Arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Presentasjon AFA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Presentasjon AFA 11.11.2008"

Transkript

1

2 Arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten rhelsetjenesten Presentasjon AFA Morten Lindbæk og Knut Eirik Eliassen, ASP,

3 Bakgrunn 1999: Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens 90 % av all antibiotika i Norge forskrives i primærhelsetjenesten rhelsetjenesten 60 % til luftveisinfeksjoner de fleste selvlimiterende Det ble nedsatt en gruppe for å lage en veileder for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten rhelsetjenesten en veileder for antibiotikabruk påp sykehus

4 Mål Retningslinjene skal bidra til å opprettholde, og påp sikt minske det lave antibiotikaforbruket i Norge. Et annet mål m l er å opprettholde og styrke bruken av smalspektret antibiotika.

5 Mål 1999: Det vil være v ønskelig å redusere forbruket med 30 % fra dagens 16 ddd per 1000 innbyggere per døgn d til 10 ddd,, noe som tilsvarer dagens nivå i Holland. 2008: Fra 1999 til 2006 økte forbruket fra 16 ddd til 19 ddd,, en økning påp 20 %. I tillegg ser man en vridning fra smal- til bredspektret penicillin og fra penicillin til makrolider

6 Viktige tendenser i antibiotikabruk Totalforbruk opp fra 16.6 DDD til 19,0 (14%) Økning ekskl Hiprex 14,7-16,3 16,3 (11%) Pc utvidetspektrum (amoxi) opp 1,96 Penicillin V ned fra 5,01 4,63 (8%) ) opp 1,96-2,74 (40%) Kloxa/dikloxa opp fra 0,32-0,66 0,66 (100%) Tetracykliner opp fra 3,19 3,24 (2%) Makrolider opp fra 1,59-2,24 (40%)

7 Sammenheng mellom antibiotikabruk og andel resistente pneumokokker i Europeiske land (Goossens et al, Lancet 2005; 365: )

8 Prevalens av erytromycinresistens hos pneumokokker i blodkulturer i Norge NORM 2006

9 Utgivelse På vegne av regjeringen ber Helsedirektoratet ASP om å revidere antibiotikaveilederen februar Helsedirektoratet og ASP står r sammen som utgivere. De nye retningslinjene får f r status som Nasjonale faglige retningslinjer

10 EØS Et annet viktig argument er at det stadig kommer nye antibakterielle midler påp markedet På grunn av EØS-avtalen E har Norge ikke lenger mulighet for å hindre markedsføring ring av disse preparatene Behovsparagrafen. Statens legemiddelverk (SLV) har derfor vedtatt at det i Felleskatalogteksten til disse preparatene under indikasjon skal stå Det bør b r tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler For at denne setningen skal fåf et reelt innhold har SLV tatt kontakt med ASP for hjelp til utarbeidelse av slike retningslinjer

11 Utenlandsmedisinere I tillegg ser man en økende tilstrømning av utenlandske leger og norske leger utdannet i utlandet Disse kan ha en annen antibiotikakultur, eller grunnleggende oppfatning av riktig antibiotikabruk.

12 Plan for arbeidet Det er opprettet par av en akademisk allmennpraktiker og en organspesialist på samme måte m som ved utarbeidelsen av forrige veileder Det er tatt utgangspunkt i Norsk Elektronisk Legehåndboks (NEL) medarbeidere påp de ulike feltene I tillegg supplert med kjente akademiske medarbeidere fra landets universiteter

13 Medarbeidere Redaksjonen har bestått av: Morten Lindbæk, (redaktør) Knut Eirik Eliassen og Siri Jensen (sekretærer), alle fra ASP, samt arbeidsgruppemedlemmene Dag Berild, Per Hjortdahl og Arne Fetveit. Arbeidsgruppen har bestått av: Akselsen, Per Espen, spesialist i infeksjonssykdommer, geriatri og indremedisin, overlege, forsknings- og utviklingsavdelingen, Helse Bergen HF. Berild, Dag, spesialist i infeksjonssykdommer, overlege, Aker universitetssykehus. Bratland, Svein Zander, spesialist i allmennmedisin, bydelslege Sandviken legesenter, Bergen, seniorrådgiver i Statens helsetilsyn. Bærheim, Anders, professor i allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, seksjon for allmennmedisin, UiB. Dannevig, Lise, spesialist i øyesykdommer, overlege, Sørlandet sykehus HF Kristiansand. Eliassen, Knut Eirik, stipendiat ASP, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO, allmennlege Skoleveien legesenter. Fagan, Mark, spesialist i allmennmedisin, Tromøy legesenter. Fetveit, Arne, spesialist i allmennmedisin, Kjelsås legesenter. 1. amanuensis, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO. Grude, Nils, spesialist i mikrobiologi, overlege, Telelab. Hjortdahl, Per, spesialist i samfunnsmedisin, professor i allmennmedisin, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO. Holtedahl Knut A, professor, spesialist i allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiT. Høiby, Ernst Arne, spesialist i mikrobiologi, avdelingsdirektør, avdeling for bakteriologi og immunologi, Norsk folkehelseinstitutt. Høye, Sigurd, stipendiat, ASP, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO, allmennlege Lillestrøm legesenter. Juvkam, Kari Hilde, spesialist i allmennmedisin, Skolegaten legesenter, Grimstad. Kværner, Kari, spesialist i øre/nese/hals, professor, Innov. Direktør, UiO, Medinova. Lindbæk, Morten, spesialist i allmennmedisin, Stokke legekontor, professor, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisinske fag, UiO, leder av ASP. Løge, Ingard, spesialist i allmennmedisin, Edda legesenter, universitetslektor, Institutt for samfunnsmedisinskefag, NTNU. Moi, Harald, spesialist i hud og veneriske sykdommer, avdelingsoverlege Olafiaklinikken, professor. Melbye, Hasse, spesialist i allmennmedisin, professor, forskningsleder, Institutt for samfunnsmedisin, UiT. Nordeng, Hedvig, farmasøyt, 1. amanuensis, Farmasøytisk institutt, UiO. Reinertsen, Even, spesialist i infeksjonsmedisin, overlege Sykehuset innlandet Gjøvik. Romøren, Maria, stipendiat, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO, allmennlege Majorstuhuset legekontor. Ruths, Sabine, spesialist i allmennmedisin, Os legesenter, 1. amanuensis, institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB. Rørtveit, Sverre, spesialist i allmennmedisin, Bekkjarvik legekontor, kommunelege 2 i Austevoll. Simonsen, Gunnar Skov, spesialist mikrobiologi, avdelingsleder, avdelingsoverlege, førsteamanuensis, NORM Universitetssykehuset Nord-Norge HF, UiT, FHI. Sundfjord, Arnfinn, spesialist i mikrobiologi, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, professor UiT. Tolaas, Erlend, spesialist i hus og veneriske sykdommer, overlege, Hudavd, Haukeland universitetssykehus. Tønseth, Kim Alexander, spesialist i plastiskkirurgi, avdelingssjef/overlege, Plastikkirurgisk avd, Rikshospitalet. Vandvik, Per Olav stipendiat, kst. overlege, dr.med, Medisinsk avd. Sykehuset innlandet HF, forsker, Kunnskapssenteret. Walstad, Rolf, professor i lungesykdommer, St Olavs hospital, DMF/NTNU.

14 Prosess De enkelte forfatterpar i arbeidsgruppen har hatt ansvaret for litteratursøket innen sitt kapittel og utarbeidelsen av de enkelte kapitlene. Arbeidsgruppen har i plenum fungert som referansegruppe for hverandre. Det har i prosessen vært v arrangert tre plenumssamlinger over en og to dager hvor arbeidsgruppen har diskutert evidensgrunnlaget for anbefalingene og kontroversielle spørsm rsmål.

15 Evidensgradering Evidensgradering er en viktig nyvinning i de nye retningslinjene Forrige veileder manglet evidensgradering Det er jevnt over høyt h evidensnivå i forhold til behandling kontra ikke behandling med antibiotika for de ulike tilstandene På noen områder finnes lite forskning

16 Evidensgradering Kunnskap som bygger på systematiske oversikter og metaanalyser av randomiserte, kontrollerte studier. Kunnskap som bygger på minst én randomisert, kontrollert studie. Kunnskap som bygger på minst én godt utformet kontrollert studie uten randomisering. Kunnskap som bygger på minst én annen type godt utformet kvasieksperimentell studie. Kunnskap som bygger på godt utformede, ikke-eksperimentelle beskrivende studier, som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og kasusstudier. Kunnskap som bygger på rapporter eller oppfatninger fra ekspertkomiteer, og/eller klinisk ekspertise hos respekterte autoriteter. Nivå 1 a Nivå 1 b Nivå 2 a Nivå 2 b Nivå 3 Nivå 4

17 Evidensgradering Trenger støtte i kunnskap som bygger på systematiske oversikter og metaanalyser av randomiserte, kontrollerte studier eller minst én randomisert, kontrollert studie av overveiende god kvalitet og konsistens. [Kunnskapsgrunnlag nivå 1a og 1b] Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen randomiserte kliniske studier i forhold til den spesifikke anbefalingen. [Kunnskapsgrunnlag nivå 2a og 2b] Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen randomiserte kliniske studier i forhold til den spesifikke anbefalingen. [Kunnskapsgrunnlag nivå 3] Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte anvendbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. [Kunnskapsgrunnlag nivå 4] A B C D

18 Høring Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens legemiddelverk Statens helsetilsyn NORM Den norske legeforening med relevante underforeninger

19 Implementering Skriftlig veileder, både b i hefteformat i A5-format, slik det ble gjort med den forrige veilederen, men også som en kortversjon med de viktigste diagnosene/preparatene,i A4-format Distribusjon til alle landets allmennpraktikere, samt helsestasjoner og sykehjem Deles ut til alle medisinstudenter i relevante terminer, samt til utenlandsmedisinere når n r de mottar norsk autorisasjon Retningslinjene integreres i undervisning i grunn-, etter- og videreutdanning samt i Nasjonale Fag

20 Implementering Elektronisk versjon som vil bli tilgjengelig på internett. Via ASP, Helsebiblioteket, og helsedirektoratet. Senere: Elektronisk versjon som kan integreres i forskrivningsdelen i de ulike journalprogrammene påp legekontorene. Senere: Samkjøring med prosjektet E- resept og forskrivningsstøtten tten i dette prosjektet, f.eks. i form av pop-ups på skjermen

21 Implementering Innholdet i retningslinjene harmoniseres med anbefalingene i NEL Andre veiledere (for eksempel pediatri), håndbøker mv oppfordres til å følge retningslinjene

22 Media I forbindelse med lanseringen av den nye veilederen utarbeides det fagartikler til relevante tidskrifter som Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, Utposten, Dagens Medisin med flere for å få fram nye temaer som tas opp i veilederen og fokusere påp kontroversielle spørsm rsmål. Annen mediaeksponering for å gjøre både b leger og pasienter oppmerksomme påp de nye retningslinjene, vil også være aktuelt.

23 Publisert: kl. 00:00 Leger skal bli forsiktigere med å gi antibiotika

24 Antibiotika medisin Foto: Terje Bendiksby/SCANPIX Slår alarm om antibiotikabruk HVER FJERDE NORDMANN TAR EN ANTIBIOTIKA-KUR I ÅRET, VISER NYE TALL. DET ER ALT FOR MANGE, MENER EKSPERTENE. DET ER SÆRLIG HOS BARN OG ELDRE AT OVERBEHANDLINGEN SKJER. - UTVIKLINGEN ER BEKYMRINGSFULL MENER, MORTEN LINDBÆK PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN OG LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN.

25 Oppdatering Det utarbeides en plan for jevnlig oppdatering av retningslinjene hvert annet år De enkelte arbeidsgruppene vil fåf ansvar for oppdatering og kontinuiteten innenfor de ulike temaene ASP vil fungere som ansvarlig instans for oppdateringen Alle medarbeiderne har sagt seg villig til å delta i ny revisjon om 2 år!

26 Hva er nytt? Generelle kapitler Antibiotikaresistens MRSA Mikrobiologisk diagnostikk Sykehjemsmedisin Gravide og ammede Vent-og og-se resept Interaksjoner

27 Hva er nytt? Oversikt Luftveier Hudinfeksjoner Uretritt Kronisk prostatitt Øyeninfeksjoner Bakteriell vaginose Asymptomatisk bakteriuri Dosering av penicillin

28 Otitt: Luftveier Allment påvirkede p barn, barn < 1 år, ørebarn perforasjon > 3 døgn. d Penicillin. Sinusitt: Generalisert infeksjon og nedsatt AT. Infeksjon > 10 dager. Steroidnesespray? Penicillin.

29 Tonsilitt: Luftveier Kun streptokokker. Centor kriterier. Lav dose, 10 dagers behandling. Penicillin. NLI: Ikke antibiotika til bronkitt. Beta 2 -agonist? Røykeslutt. R Skjerpe diagnostikk for pneumoni. Bruke CRP og SR, evt rtg thorax. Penicillin. KOLS-eksaserbasjon eksaserbasjon: Antonisenkriterier. Amoxicillin evt. doxycyclin. Atypiske NLI: Avvente prøvesvar? PCR? Erytromycin.

30 Hudinfeksjoner Impetigo: Fusidin og penicillin ut. Antiseptika og dikloksacillin inn. Erysipelas: Opprettholder penicillin, men anbefaler x 4. Akne: Differensiere behandlingen. Tetracyklin maksimalt 3 mnd. Lav terskel for viderehenvisning.

31 Seksuelt overførbar rbar uretritt hos menn Etiologi Chlamydia trachomatis % Mycoplasma genitalium % Ureaplasma urealyticum % Neisseria gonorrhoeae < 1 % Neisseria meningitides < 1 % Haemophilus species < 1 % Herpes genitalis 2-33 % Trichomonas vaginalis uretritt er sjelden i Norge

32 Seksuelt overførbar rbar uretritt hos menn Norsk standardbehandling med engangsdose azitromycin har vist seg å kunne indusere resistens i en del tilfeller av uretritt forårsaket rsaket av Mycoplasma genitalium. Ved uretritt av ukjent etiologi anbefales derfor doksycycklin som førstevalg. f ANTIBIOTIKABEHANDLING: Doksycyklin 100 mg x 2 i 7 døgn d B eller Azitromycin 1 g som engangsdose B

33 Kronisk prostatitt Det er tradisjon for langvarig behandling, men ikke kunnskapsgrunnlag for å anbefale lengre behandlingstid enn 14 dager. Det er ikke evidens for at antibiotikabehandling av kronisk prostatitt har effekt.

34 Kronisk prostatitt Kronisk prostatitt karakteriseres av smerter, og betegnes riktigere som kronisk bekkensmertesyndrom. For denne tilstanden er effekten av behandling med alfablokkere bedre dokumentert.

35 Øyeninfeksjoner Skjerpe diagnostikk. Rødt øye er ikke alltid konjunktivitt. Dakryocystitt? Blefaritt?? Akutt tilstand? Konjunktivitt: Oftest viral. Adenovirus smitter for eksempel i 14 dager uansett om antibiotika benyttes. Vurdere vent og se-resept resept! Nyfødte; alltid prøvetaking. Rask diagnose av gonokokk- eller klamydiainfeksjon.

36 Konjunktivitter og barnehage Sakset fra Folkehelseinstituttet, fhi.no: Barn med konjunktivitt skal ikke utelukkes fra å gå i barnehagen. Da det kan være v klinisk vanskelig å skille mellom viral og bakteriell konjunktivitt hos barn, vil mange barn bli behandlet med antibakterielle øyedråper ved klinisk konjunktivitt. Det er barnets lege som skal avgjøre om behandling med øyedråper skal igangsettes. Dersom legen finner at det er en viral konjunktivitt som ikke trenger behandling, kan barnet gåg som vanlig i barnehage. Dersom legen finner at det er indikasjon for behandling med antibakterielle øyedråper, kan barnet gåg i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan ikke forlange at alle barn med konjunktivitt skal behandles med øyedråper/salve før f r de kan få f gå i barnehagen.

37 Bakteriell vaginose "Amselkriterier": ph>4,5 (måles ved å ha litt utflod på en ph papirremse. Papiret bør dekke området ph 3-6) samt 2 av følgende 3 positive funn: Typisk utflod Positiv snifftest (fiskelukt når utfloden tilsettes 10 % kalilut, KOH) Clue celler

38 I graviditet Bakteriell vaginose - Bakteriell vaginose dobler risiko for senabort og for tidlig fødsel. f - Flere randomiserte behandlingsstudier med behandling innsatt i uke har ikke minsket disse komplikasjonene, og behandling gitt etter 20 uke har vært v assosiert med økt risiko for tidlig fødsel. f

39 Bakteriell vaginose - Hvis diagnostikk og behandling gjøres, bør b r det derfor skje tidlig i svangerskapet eller helst før f konsepsjon. - Nyere randomiserte studier der klindamycin intravaginalt eller per os er gitt til gravide med bakteriell vaginose før r 15 uke har vært v signifikant assosiert med forlenget gestasjonstid og minsket senabort sammenlignet med placebo.

40 Asymptomatisk bakteriuri Hos gravide er asymptomatisk bakteriuri en risikofaktor for pyelonefritt med lav fødselsvekt og preterm fødsel f til følge. f Asymptomatisk bakteriuri foreligger ved funn av 10 5 urinveispatogene bakterier/ml med samme mikrobe og resistensmønster nster i to påfølgende p urinprøver.

41 Asymptomatisk bakteriuri Alle gravide bør b r screenes ved første f svangerskapskontroll. Ved oppvekst som beskrevet over tas ny prøve innen en uke. Om den nye prøven viser tilsvarende oppvekst, behandles kvinnen etter resistensmønsteret. nsteret. På grunn av residivtendens bør b r urinen heretter screenes hver 4. uke i svangerskapet og eventuell behandling gjentas. Behandlingstiden er sju døgn. d

42 Dosering av penicillin Den antibakterielle effekten av antibiotika kategoriseres som tidsavhengig eller konsentrasjonsavhengig. Inndelingen har avgjørende betydning for hvordan ulike antibiotika bør b r doseres for å oppnå terapeutisk suksess og forebygge resistensutvikling. Alminnelig penicillin, penicillin V eller fenoxymetylpenicillin utøver et tidsavhengig drap, i motsetning til for eksempel fluorokinoloner (ciprofloxacin) som utøver konsentrasjonsavhengig bakteriedrap. Penicillin har ubetydelig post-antibiotisk effekt (PAE), dvs. ettervirkning av penicillinet når n r konsentrasjonen har sunket under terapeutisk nivå,, MIC, (minimum inhibitory concentration).

43 Dosering av penicillin Bakteriedrapet er følgelig f avhengig av hvor lenge konsentrasjonen av penicillin er over MIC påp infeksjonsstedet. Konsentrasjonen av penicillin påp infeksjonsstedet måm være høyere h enn MIC i minst % av døgnet d for at behandlingen skal bli effektiv. Hvis konsentrasjonen av penicillin er under MIC i mer enn 50 % av døgnet, d øker risikoen for terapisvikt. Følgelig måm midler som penicillin med kort halveringstid (< 60 min for penicillin) og ubetydelig PAE doseres flere ganger i døgnet d for å gi forventet terapeutisk effekt. Det oppnås s lite ved å doble dosen. Dette fører f bare til at tiden for antibiotikakonsentrasjonen over MIC øker med en halveringstid.

44 Dosering av penicillin Norsk tradisjon med klassisk dosering er dermed foreldet. Best er , alternativt I de nye retningslinjene anbefales x 4 for pneumoni, erysipelas (og GAS-tonsilitt tonsilitt). Men man kan trygt bruke x 4 for alle diagnoser. Utfordring er compliance

45 Takk for oppmerksomheten!

Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Smittevernkonferanse Hamar 23. oktober 2014 Bredo Knudtzen, seniorrådgiver Avdeling for allmennhelsetjenester 27.10.2014 1 Hvorfor fokus på antibiotikaresistens?

Detaljer

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget 8.9.14

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget 8.9.14 Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Fastlege Stokke legesenter Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Detaljer

MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER

MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt Norske retningslinjer for antibiotikabruk Indikatorer for antibiotikabruk i Norge Prøvetakning i allmennpraksis Spesialisthelsetjenestens påvirkning MORTEN LINDBÆK,

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014 Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014 Sex, vold, drap og sport UTE TIL LUNCH, 1988, Mandag kl 09, Håkon S., 27 år Sykehistorie 1, Håkon 25-årig ellers frisk mann

Detaljer

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP)

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Nytt senter og nasjonalt nettverk for riktig antibiotikabrk og overvåkning av resistens-tvikling i PHT Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Morten Lindbæk, professor, leder ASP Seksjon for allmennmedisin,

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 6 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014

ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo Kjenn dine fiender Urinveisinfeksjoner Asymptomatisk

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Antibiotikabruk ved akutt ørebetennelse - eller bare vent og se? Morten Lindbæk, professor Avdeling for allmennmedisin, fastlege Stokke legesenter Leder for ASP Skal

Detaljer

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten Bjørnar Nyen Kommunelege, Porsgrunn Delvis basert på materiale fra Professor Morten Lindbæk Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) Fagdag smittevern,

Detaljer

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk

Detaljer

Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN

Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN Ulike typer antibiotika Virker på ulike typer bakterier Ulik farmakokinitikk (for eksempel omdannelse og utskillelse) Smalspektret

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin

Detaljer

Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE

Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE Antibiotikasenteret for primærmedisin Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Informasjonsarbeide

Detaljer

PK/PD hva må en kunne?

PK/PD hva må en kunne? PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 5 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring

Detaljer

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi AVDELING FOR KLINISK FARMAKOLOGI St. Olavs Hospital HF Visjon «Avdelingen skal bidra til å bedre bruk av legemidler redusere bruk av og øke kunnskap

Detaljer

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT

Detaljer

Forord til 3. utgave

Forord til 3. utgave Forord til 3. utgave INNHOLD LOVER OG FORORDNINGER 1.1 Lov om helsepersonell 1.2 Smittevernloven 1.3 Smitteoppsporing SENSITIVITET, SPESIFISITET, POSITIV OG NEGATIV PREDIKTIV VERDI KLINISKETIPS 3.1 Seksualanamnese

Detaljer

Om antibiotika I allmennpraksis. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Om antibiotika I allmennpraksis. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Om antibiotika I allmennpraksis Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Disposisjson Resistensproblemet Generelle prinsipper

Detaljer

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling

Detaljer

Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten2330 4

Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten2330 4 Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten2330 4 Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Den første antibiotikaveilederen for allmennpraksis ble i 2000 distribuert til alle landets allmennleger

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013 FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Antibiotikaforeskrivning hos norske allmennpraktikere: en kvalitativ studie

Antibiotikaforeskrivning hos norske allmennpraktikere: en kvalitativ studie Antibiotikaforeskrivning hos norske allmennpraktikere: en kvalitativ studie 5.årsoppgave i Stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø. Jon Viljar Norvik, stud. med., MK - 04 Nils

Detaljer

Tema Antibiotika og resistens

Tema Antibiotika og resistens I Norge har vi hatt en restriktiv holdning til antibiotikabruk, og resistensforekomsten her i landet er lav sammenliknet med forekomsten i de fleste andre land. Allikevel er behandlingsresistente infeksjoner

Detaljer

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.

Detaljer

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no

Detaljer

Antibiotikabruk på sjukeheim

Antibiotikabruk på sjukeheim Antibiotikabruk på sjukeheim Fylkeslegens nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 9.9.2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland

Detaljer

Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Edvard Munch History Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for ASP Arbeidet med implementering av

Detaljer

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn

Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER Disposisjon Bakgrunnen

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge fra strategi til handlingsplan Bioingenjørkongressen 2016 Jørgen V Bjørnholt, Overlege 1 ste amanuensis Avdeling for mikrobiologi OUS, Universitetet

Detaljer

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge fra strategi til handlingsplan Bioingenjørkongressen 2016 Jørgen V Bjørnholt, Overlege 1 ste amanuensis Avdeling for mikrobiologi OUS, Universitetet

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women A randomized controlled trial Morten Lindbæk, professor, prosjektleder Ingvild Vik, Oslo legevakt Antibiotikasentret

Detaljer

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011

Detaljer

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen Sigurd Høye Sigurd Høye Postdok, Universitetet i Oslo og allmennlege Disposisjon Har vi et

Detaljer

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Presentasjon av kollegabasert terapiveiledning (KTV-projektet) Svein Gjelstad, forsker Morten Lindbæk, Jørund Straand Allmennmedisinsk

Detaljer

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Gynekologi hos fastlegen

Gynekologi hos fastlegen Gynekologi hos fastlegen Heidi C. Villmones, fastlege Ying Chen, avdelingsoverlege patologi Nils Grude, avdeligsoverlege medisinsk mikrobiologi Marte Jettestad, lege i spesialisering gynekologi Oppfølging

Detaljer

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept Sigurd Høye Ph.d.-stipendiat Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Disposisjon Om ASP Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Gonoré. Noen kasus. Harald Moi Olafiaklinikken. Venus. Olafiaklinikken, Universitetet i Oslo

Gonoré. Noen kasus. Harald Moi Olafiaklinikken. Venus. Olafiaklinikken, Universitetet i Oslo Gonoré Noen kasus Harald Moi Olafiaklinikken Venus Gonoré Kasus 1, 39-årig MSM 9/12 2009: 2 dager uretritt og utflod Pos gc mikro smear uretra Prøver for: PCR Mg urin og anus PCR Ct urin og anus PCR Gc

Detaljer

Om antibiotika i allmennpraksis

Om antibiotika i allmennpraksis Om antibiotika i allmennpraksis Roar Dyrkorn Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Disposisjson Resistensproblemet Generelle prinsipper for antibiotikabehandling Virkningsmekanismer

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Formål, dato, sted: Fjerde møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. november, kl. 10.00 16.00,

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Mandag 13.06.2016 11.00-17.30 Faget Allmennmedisin MANDAG 13 JUNI 2016 11.00-11.15 Velkommen. 11.15-12.00 Hjelp jeg har blitt fastlege Rapport fra 35 år

Detaljer

Hvordan oppfattes risiko ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet?

Hvordan oppfattes risiko ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet? Hvordan oppfattes risiko ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet? Hedvig Nordeng, 1. amanuensis, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Studier fra utlandet viser: Gravide

Detaljer

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1 Per behandling av urinveisinfeksjoner med amoksicillin eller mecillinam: Farmakokinetikk og -dynamikk og konsekvenser for tolkning av resistensbestemmelse Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn

Detaljer

If you can`t count it, it doesn`t count

If you can`t count it, it doesn`t count If you can`t count it, it doesn`t count Hvordan vi registrerer, kvalitetssikrer og bruker prevalensdata ved Sørlandet sykehus Grethe Ørnevik, Hygienesykepleier Siri Johanne Boye, Smittevernoverlege Nasjonal

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. 1. LEGEMIDLETS NAVN Fucidin impregnert kompress 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Fucidin salve 1,5 g/100 cm 2 tilsvarende natriumfusidat 30 mg/100 cm 2. For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Nasjonale faglige. retningslinjer IS-2030. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Nasjonale faglige. retningslinjer IS-2030. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Nasjonale faglige retningslinjer IS-2030 Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Heftets tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Handlingsplan for kronisk nyresykdom

Handlingsplan for kronisk nyresykdom Oppdrag fra HOD til Helsedirektoratet: Utarbeide en handlingsplan for kronisk, med vekt på forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten. Planen skal også innbefatte utredning av levende giver

Detaljer

Ansvarlig for parallellsesjonen:

Ansvarlig for parallellsesjonen: Program for parallellsesjon 1 NORDOMRÅDESATSINGEN STORE AUD. MH-BYGGET Ansvarlig for parallellsesjonen: Anne C. Silviken, psykolog/ stipendiat, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter psykisk helsevern, Helse-Finnmark

Detaljer

Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen. Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI

Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen. Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen med 30 %? Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI Antibiotika - myten om Kassandra. MALARIA, TUBERCULOSIS, HIV/AIDS

Detaljer

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013 Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer fra en allmennleges ståsted Guidelines Nasjonale faglige

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat

Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat Nasjonalt folkehelseinstitutt IT og ehelse avdelingen Clostridium difficile Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat INTRODUKSJON... 2 1.1 OM DOKUMENTET... 2 1.2 AVGRENSNINGER...

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte Til: Kopi: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte Dato: 8.oktober, 2007 Saksnr: 25/ 07 Fra: Fagansvarlig: Berit Mørland Notat Sign: Ansvarlig: John-Arne Røttingen Sign: Orientering

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten IS-xxxx Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2. utgave (2012) 1 Heftets tittel: Tittel Utgitt: måned/år, eks. xx/xxxx Bestillingsnummer: IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet,

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Tiaminbehandling. Geir Bråthen Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving (3.utgave, 23.05.2011) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving (3.utgave, 23.05.2011) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving (3.utgave, 23.05.2011) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015 REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015 Til stede: Forfall: Sak 01 / 15 Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Anita Kanestrøm (SØF), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Smitteverndag 13.10.2014 Per Espen Akselsen P.E.Akselsen 2014 All bruk av antibiotika setter spor Stor bruk setter store spor Den enkelte pasient

Detaljer