Norsk oljevernforening for operatørselskap - NOFO. Fjernmåling av akutt oljeforurensning på sjøoverflaten. - Evaluering av teknologi med tilrådninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk oljevernforening for operatørselskap - NOFO. Fjernmåling av akutt oljeforurensning på sjøoverflaten. - Evaluering av teknologi med tilrådninger"

Transkript

1 Norsk oljevernforening for operatørselskap - NOFO Fjernmåling av akutt oljeforurensning på sjøoverflaten - Evaluering av teknologi med tilrådninger 19. januar 2009

2 Side: 2 av 44 RAPPORT SAMMENDRAG NOFO besluttet at 2008 skulle være et konsolideringsår for fjernmåling. Etter mange års verdifull operativ erfaring med frittstående sensorer, var tiden inne for å evaluere eksisterende teknologi, nye produkter under utvikling og å legge føringer for fremtidens fjernmålingssystem. En ekspertgruppe for fjernmåling ble etablert. NOFOs fjernmåling skal innfri to behov: Regelmessig overvåking av hele sokkelen for å oppdage akutt oljeforurensning fra innretninger, og overvåking under en oljevernaksjon for å sikre optimal disponering av ressurser. Prosjektet har som formål å utarbeide funksjonskrav til NOFOs fremtidige fjernmåling - herunder identifisere type sensorer og bærere av sensorer (plattformer) som NOFO bør satse på i et 5-10 års perspektiv. Prosjektet har kommet frem til følgende fire hovedtilrådninger: 1. NOFO bør satse på satellitt, fly og skip som sine primære plattformer for fjernmålingssensorer. Avhengigheten av helikopter bør reduseres. Aerostat bør vurderes opp mot bruk av stasjonær IR på skip. 2. I samordning med myndighetene bør NOFO argumentere for en kombinasjon av SLAR og Synthetic Aperture radar i den nye flytjenesten når denne lyses ut. Sistnevnte kan kartlegge både olje, lenser og skip uavhengig av lys, sikt og vær (med unntak av helt flat sjø der olje ikke vises). Dette vil gi vesentlig økt nytte av flyet. 3. Det bør utvikles et sann-tids system på broen til OR fartøy som kombinerer skipsbasert radar, IR og sjøkart 4. Det bør utvikles et nær sann-tids system for kartbasert situasjonsplott i NOFOs operasjonssentral der fjernmålingsdata, meteorologiske data, prognoser fra modellverktøy og forvitringsdata inngår. Det dynamiske plottet bør være tilgjengelig for alle involverte i aksjonen (web-basert grensesnitt). Tilrådningene vil bli fulgt opp i Oljevern NOFOs teknologiutviklingsprogram. NOFOs ekspertgruppe for fjernmåling 2008: - Hans V, Jensen, NOFO (prosjektleder) - Jørn Harald S. Andersen, Norconsult (koordinator) - Camilla Brekke, FFI - Øystein Nordstrønen, StatoilHydro ASA - Jens Hjelmstad, Jens Hjelmstad AS - Ketil Karstad, Apto Maritime AS - Kjetil Aasebø, Kystverket Jon Rødal, Torger Reve og Karl Henrik Bryne (NOFO) deltok innenfor utvalgte tema. Fjernmåling av akutt oljeforurensning på sjøoverflaten - Evaluering av teknologi med tilrådninger

3 Side: 3 av 44 Innhold 1 BAKGRUNN Introduksjon Hovedmål Delmål FJERNMÅLINGSSENSORER Generelt om mikrobølgesensorer Aktive mikrobølgesensorer Tilrådninger til NOFO - satellittbasert SAR Tilrådninger til NOFO - flybasert SAR Tilrådninger til NOFO - flybasert SLAR Tilrådninger til NOFO - navigasjonsradar på skip (1. generasjon OSD) Tilrådninger til NOFO - stasjonær radar på innretninger Passive mikrobølgesensorer Tilrådninger til NOFO - flybasert MWR Infrarøde sensorer Ikke nedkjølte sensorer Nedkjølte sensorer Tilrådninger til NOFO - infrarøde sensorer Andre sensorer Tilrådninger om andre sensorer Plattformer for sensorer Tilrådninger om plattformer Integrerte system Tilrådninger om integrerte system REFERANSER...34 VEDLEGG 1. Synthetic Aperture Radar (SAR), virkemåte og eksempler 2. Observasjon av olje med infrarøde sensorer, fakta

4 Side: 4 av 44 Bakgrunn NOFO besluttet at 2008 skulle være et konsolideringsår for fjernmåling. Etter mange års verdifull operativ erfaring og utvikling av frittstående sensorer, var tiden inne for å evaluere eksisterende teknologi, nye produkter under utvikling og å legge føringer for fremtidens fjernmålingssystem. Det ble derfor nedsatt en ekspertgruppe bestående av personell med operativ erfaring med fjernmåling, spisskompetanse innen radar, infrarøde- og ultraviolette sensorer samt generell kompetanse innen fyiskk. Gruppens mandat og mål var å utarbeide funksjonskrav til NOFOs fremtidige fjernmåling - herunder identifisere type sensorer og bærere av sensorer (plattformer) som NOFO bør satse på i et 5-10 års perspektiv Arbeidet ble organisert gjennom 9 heldagsmøter i Stavanger, Sandvika og Tromsø. Vi inviterte også enkelte eksterne utviklingsmiljø til å holde foredrag - disse var KSAT, Norut og Triad. NOFO vil følge opp gruppens funn og tilrådninger gjennom kurs, øvelser, daglig drift og kunngjøringer i Oljevern 2010, NOFOs teknologiutviklingsprogram. Terminologi Rapporten inneholder en del forkortelser som leseren bør kjenne til: AIS AP ASAR ASI CSA DLR ESA FFI GMES IFR IR ISR MDA MoD MWR SAR SLAR UAV UTC UV VFR WS Automatisk Identification System Alternating Polarisation Advanced Synthetic Aperture Radar Italian Space Agency Canadian Space Agency Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt European Space Agency Forsvarets forskningsinstitutt Global Monitoring for Environment and Security Instrument Flight Rules Infrarødt Intelligence, Surveillance and reconnaissance MacDonald Dettwiler and Associates Italian Ministry of Defense MicroWave Radiometer Synthetic Aperture Radar Side-Looking Airborne Radar Unmanned Aerial Vehicle Universal Time Coordinated (tidligere GMT) Ultraviolett Visual Flight Rules Wide Swath Denne rapporten inneholder 3 kategorier tekster: - Ordinær tekst rettet mot beslutningstakere på strategisk nivå - Kursiv, mørke rød tekst rettet mot beslutningstakere på teknisk nivå - VEDLEGG som inneholder teknisk-vitenskaplig detaljinformasjon

5 Side: 5 av 44 1 Bakgrunn 1.1 Introduksjon NOFO besluttet at 2008 skulle være et konsolideringsår for fjernmåling. Etter mange års verdifull operativ erfaring og utvikling av frittstående sensorer, var tiden inne for å evaluere eksisterende teknologi, nye produkter under utvikling og å legge føringer for fremtidens fjernmålingssystem. Et integrert fjernmålingssystem må kunne oppdage, posisjons- og arealbestemme oljeforurensningen (deteksjon) samt klassifisere den (bekjempbarhet, mengde, type olje mv.). I tillegg er det naturlig å benytte prognoseverktøy (værvarsel, oljens forflytting og oljebudsjett dvs. nedblanding, fordamping mv). NOFOs fjernmåling må innfri to behov: Regelmessig overvåking av hele sokkelen for å oppdage akutt oljeforurensning fra innretninger, og overvåking under en oljevernaksjon for å sikre optimal disponering av ressurser. Prosjektet har som formål å utarbeide funksjonskrav til NOFOs fremtidige fjernmåling - herunder identifisere type sensorer og bærere av sensorer (plattformer) som NOFO bør satse på i et 5-10 års perspektiv. Følgende føringer ble utarbeidet for utredning av fremtidens fjernmålingssystem: NOFOs fjernmålingssystemer skal sikre kost/nytte-effektiv deteksjon og klassifikasjon av olje på sjø under alle lys- og siktforhold. Systemet skal både kunne ivareta løpende overvåking av hele sokkelen, og overvåking under aksjoner. Fjernmålingssystemet skal i sann tid, eller nær sann tid, gi nødvendig informasjon slik at mekanisk og kjemisk oljevernmateriell kan styres og posisjoneres optimalt i forhold til oljeforurensningen. Fjernmålingssystemet skal ha definert grensesnitt mot modelleringsverktøy (meteorologi, oljespredning/drift) slik at både nå-situasjon og situasjon frem i tid kan vises løpende. Fjernmålingssystemet skal inneha en funksjonalitet som gjør at informasjonen via web skal kunne benyttes på skip, i NOFOs operasjonssentral på land og hos andre aktører. 1.2 Hovedmål Prosjektet skal etablere funksjonskrav til NOFOs fremtidige fjernmålingssystem - herunder identifisere type sensorer og bærere av sensorer (plattformer) som NOFO bør satse på - i et 5-10 års perspektiv. 1.3 Delmål Prosjektets hovedmål kan innfris ved at følgende delmål oppnås: 1. Hver kategori fjernmålingssensorer evalueres med hensyn på muligheter og begrensninger for deteksjon og klassifikasjon av olje. Denne produktuavhengige utredningen tar utgangspunkt i fysikkens lover, teknologi og fremtidig utvikling. 2. Det gjennomføres en evaluering av plattformer for sensorer: Satellitt, fly, helikopter, aerostat, droner og skip. Valg av plattform styrer observasjonsavstand og vinkler, samt fjernmålingssystemets geografiske bruksområde. Plattformene påvirker også sensorsystemenes maksimale vekt, energiforbruk og driftskostnader. De plattformer som velges må muliggjøre overføring av sensordata til det integrerte systemet i sann til eller nær sann tid. 3. Utvikling av krav til integrert system for håndtering av sensordata. På basis av (1) og (2) utarbeides funksjonskrav til det integrerte systemet og de fjernmålingsproduktene som skal levere data til disse systemene.

6 Side: 6 av 44 2 Fjernmålingssensorer 2.1 Generelt om mikrobølgesensorer Vi skiller her mellom aktive 1 og passive 2 mikrobølgesensorer 3. Innen kategorien aktive vil Synthetic Aperture Radar (SAR), Side-Looking Airborne Radar (SLAR) og navigasjonsradar bli drøftet, mens innen kategorien passive mikrobølgesensorer omhandles MicroWave Radiometer (MWR). Grunnlaget for bruk av all radarteknologi for oljedeteksjon har vært at radarekkoet fra sjøoverflaten blir dempet når det ligger en oljefilm på sjøoverflaten. Dette gir en kontrast som sammen med teksturmessig/ romlig vurdering under gitte forhold gir en god deteksjonsevne for mulige oljefilmer. Viktige forhold som må optimaliseres for å sikre god oljedeteksjon: Radarekkoet fra selve sjøoverflaten skal være sterkt eller ha gjenkjennelig signatur, og være godt synlig over intern støy Radarekkoet fra oljefilmen må være svekket i forhold til sjøen for øvrig, eller ha signatur som gjør at det gjenkjennes i forhold til radarekkoet fra sjøoverflater uten olje. Radarbildet må ha god tekstuell/romlig informasjon for å understøtte deteksjonen og tolkningen Tilleggsinformasjon fra radarekkoet vil være kritisk for oljefilmdeteksjon utenfor optimalt værvindu, dette inkluderer polarisasjonsinformasjon og dopplerinformasjon Etterprosesseringen og formidling av dataene må innrettes og implementeres. Generelt kan vi si om dagens systemer: Frekvensbåndene er ikke nødvendigvis valgt ut ifra oljedeteksjonsbehov, men andre bruksområder. Polarisasjonsegenskapene til antennene er typisk valgt for å gi lav sjøsignatur slik at harde mål (skip, land) blir synlig. Dette er motstridende i forhold til ønsket oljedeteksjon Systemene bruker antenner som er optimalisert for objektdeteksjon med lav kostnad. Større antenner og antenner med elektronisk styring kan gi bedre egenskaper Radarløsningen bruker ikke koherent deteksjon for bevegelsesanalyse. Bruk av dopplerdomenet vil kunne gi utvidet værvindu for god oljedeteksjon Radarsystemene bruker, med unntak av satellittsystemer, ikke syntetisk aperture prosessering. Syntetisk prosessering, spesielt fra fly, vi gi bedret avbilding av olje og oljevernressurser på sjø. Dette betyr at valget av sensorer og parametersett bør vurderes nøye ved kjøp, spesielt om det er nye metoder som må testes ut, enten ved modifikasjon eller bruk av ny type sensor. Nedstrøms etterprosessering må også videreutvikles og tilpasses brukernes behov.. Tabellen på neste side viser en oversikt over parametre som kan måles med de ulike mikrobølgesensorene som er omtslt i denne rapporten, og en vurdering av kvalitet på de målte parametrene med hensyn på olje Aktive fjernmålingssensorer har en egen energikilde. Sensoren sender ut energi mot målet. Energien som reflekteres fra målet detekteres. Passive fjernmålingssensorer måler energi som er naturlig tilgjengelig/avgitt fra målet. Mikrobølger har bølgelengder mellom 1 mm til 1,3 m.

7 Side: 7 av 44 Måleparametere Satellittbasert SAR Flybasert SAR Mikrobølgesensorer Flybasert SLAR Skipsbasert NAVradar Flybasert MWR Areal [m 2 ] Bra Svært god Bra Middels Svært god Posisjon [lat, lon] Bra Svært god Bra Middels Svært god Dempning [db] Svært god Svært god Bra Middels Dårlig Oljetykkelse [mm] Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig God Parametre målt med ulike mikrobølgesensorer med tilhørende vurdering av ytelse. 2.2 Aktive mikrobølgesensorer SAR - Synthetic Aperture Radar SAR kan kùn benyttes fra plattformer i bevegelse for å avbilde relativt lite mobile objekter. I denne rapporten omtales satellittbasert og flybasert SAR. Teknisk virkemåte er beskrevet i vedlegg 1. Satellitt-basert I SAR-bilder skiller områder med olje seg ut ved å fremstå som mørkere enn omliggende sjø. Olje kan avbildes av SAR fordi mineralsk olje demper de korte bølgene på havoverflata (gravity-capillary waves). Viktige egenskaper i forhold til oljedeteksjon er radarens bølgelengde og polarisasjon. SAR sender ut elektromagnetiske pulser i mikrobølgespekteret. X-bånd har bølgelengder fra 3-5 cm, mens C- bånd har bølgelengder fra 5-7 cm, L-bånd fra cm og P-bånd fra cm. Bølgelengden til radaren har betydning for hvor mye forstyrrelser det blir på signalet fra atmosfæren. Kortere bølgelengder (f.eks. X-bånd) kan påvirkes av atmosfæriske effekter. Ettersom dempingen av resonerende Bragg-bølger (se vedlegg 1) er mer effektiv ved kortere bølgelengder, egner X- og C-bånd seg likevel bedre for oljedeteksjon enn L- og P-bånd [6]. Med hensyn på satellittbasert oljeovervåking, har vi mest erfaring med C-bånd. Båndet har så lang vært regnet som best egnet til overvåking av olje. ERS-1/-2, RADARSAT-1 og ENVISAT ASAR er eksempler på C- bånd SAR. Med den nye TerraSAR-X satellitten vil vi også få mer erfaring med X-bånd SAR. TerraSAR-X er en tysk satellitt (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR)/Astrium). Den ble sendt opp sommeren se illustrasjoner neste side. Polarisasjon Vertikal-Vertikal (VV) polarisasjon gir best kontrast (best signal-til-støy forhold) når olje flyter på havoverflata. ERS-2, RADARSAT-2 og ENVISAT ASAR tilbyr denne polarisasjonskombinasjonen, mens det leveres kùn produkter i HH-polarisasjon fra RADARSAT-1. Valg av VV og HH polarisasjon er langt mindre kritisk for satellittbasert radar enn for radarer i fly og på skip. Dette skyldes den "bratte" observasjonsvinkelen fra satellittene. VV polarisasjon gir best ytelse for oljedeteksjon. HH kan også benyttes, men er ikke optimal selv om operativ erfaring er tilfredsstillende. Kryss-pol kombinasjoner forekommer fra mer komplekse refleksjons-mekanismer, og er ikke egnet til oljedeteksjon, noe som ble operasjonelt bekreftet ved Troll-C forsøkene i desember 2008.

8 Side: 8 av 44 TerraSAR-X Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR) TerraSAR-X opptaksmoder er vist i figuren over, lite areal gir høy oppløsning, stort areal gir lav oppløsning.

9 Side: 9 av 44 Følgende eksempel gir en god illustrasjon på betydningen av polarisasjon. Den 19. november 2007 mottok Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) to bilder over samme sted utenfor vestkysten av Norge. Det ene SAR opptaket er gjort med RADARSAT-1 ScanSAR HH moden (kopolarisasjon), mens den andre scenen er fra ENVISAT ASAR AP VV/VH mode (kryss-polarisasjon). RADARSAT-1 bildet ble tatt 17:02 UTC, mens ENVISAT ASAR AP bildet ble tatt 21:15 UTC. Dersom vi sammenlikner bildet nedenfor med de på neste side, kan vi se hvordan oljeflaket har endret form og forflyttet seg i løpet av de 4 timene som har gått mellom satellittpasseringene. Ved å sammenlikne de to bildene på neste side ser vi tydelig at VH er en lite egnet polarisasjonskombinasjon for å avbilde oljeforurensning på havoverflata. Med denne polarisasjonen vil ikke oljen være synlig, mens menneskelagde objekter som skip og oljerigger ofte er godt synlige. Ved å kombinere både kryss-polarisasjon og ko-polarisasjon kan evi derfor danne oss et godt bilde av både oseanografiske fenomener (olje) og harde mål. På hvilket tidspunkt utslippet inntraff og kilde til utslippet ble ikke avklart i dette tilfellet. Ved tidspunktet det første bildet ble tatt (nedenfor), hadde sannsynligvis forurensingskilden allerede beveget seg ut av scenen. Ved å analysere AIS datalogger vet vi at det var mye skipstrafikk i området timene før det første SAR opptaket ble gjort. Mulig oljeutslipp utenfor vestkysten av Norge. Opptaket er gjort 19. november RADARSAT-1 SCANSAR HH, 17:02 UTC. ESA/KSAT/FFI

10 Side: 10 av 44 Mulig olje utenfor vestkysten av Norge. Opptaket er gjort 19. november 2008, ENVISAT AP VV, 21:15 UTC. ENVISAT bildet er lagt over RADARSAT-bildet som er såvidt synlig øverst. ESA/KSAT/FFI Samme scene som over, men her gjengis VH kanalen. Opptaket er gjort 19. november 2007, ENVISAT AP VH. 21:15 UTC. RADARSAT bildet ligger underst, såvidt synlig i overkant. ESA/KSAT/FFI På tross av de satellittbaserte SAR-systemenes unike egenskaper med hensyn på oljedeteksjon av store areal, foreligger det i dag følgende begrensninger:

11 Side: 11 av 44 Oppløsning: Wide Swath (WS) scener fra satellittbasert-sar gir oss en unik mulighet til å overvåke store havområder kostnadseffektivt, men på bekostning av høy oppløsning. Med den såkalte ScanSAR teknikken kan det genereres scener opp til 500 km x 500 km (Radarsat-2) med en romlig oppløsning på 100 m. Ved overvåking av mindre areal i begrensede områder med f.eks. en pågående oljevernaksjon, kan HiRes moder med 25 x 25 km areal og 8 meter oppløsning fra Radarsat 2 tas i bruk. Look-alikes: Look-alikes er fenomener som kan skape falske oljedeteksjoner i et SAR bilde. Naturlige filmer (substanser fra plankton og fisk), tynn is, områder med lav vind, regnceller, sandbanker, strømskjær og interne bølger er eksempler på fenomen som vi vet kan skape mørke strukturer i et SAR bilde. Satellittbildene kan bare avdekke mulige oljeutslipp. Satellitter utnyttes derfor best i kombinasjon med verifikasjon fra fly, helikopter eller skip. Sistnevnte kan kan bekrefte at det er olje og vurdere tykkelse, bekjempbarhet mv. Naturlige filmer som oppstår ved algeoppblomstring i sommerhalvåret kan være en utfordring i perioder av året, men dette er liten problemstilling på norsk sokkel. Det samme gjelder mørke flekker forårsaket av tynn, nydannet is som ofte forekommer i nærheten av iskanten i Arktis og i Østersjøen. Værvinduet: En annen begrensning for satellittbasert SAR er værvinduet. Deteksjon av olje er mulig fra 3 m/s opp til omtrent m/s, noe avhengig av oljetype, oljemengde og tykkelse på utslippet. SAR kan imidlertid observere olje gjennom skydekke, og avbildning kan foregå like bra om natten som om dagen. Eksempler på "Look-alikes" i SAR-bilder Dekningsgrad: Hvor ofte en havområde kan sjekkes med satellittbasert SAR styres av antall radarsatellitter, deres baner og type radarsensorer. For tiden er (teoretisk maksimalt) antall passeringer over områder i Barentshavet ca. 2 pr døgn, mens det for Nordsjøen er ca. 1,5. Dekningsgraden forventes å øke vesentlig i årene som kommer som følge av flere satellitter, satellitter som flyr i formasjon og radarsensorer som vris mot ulike deler av sjøoverflaten.

12 Side: 12 av 44 NOFOs tjeneste Radarsatellitter har frem til nå hatt en helt marginal operativ rolle under en oljevernaksjon. Dette skyldes lav oppløsning kombinert med lav dekningsgrad for et gitt område. Under en aksjon har radarsatellitter være et taktisk verktøy for å sjekke ut store områder og erklære disse "frie for olje", eventuelt oppdage at noe olje har kommet på avveie. Om noen år kan konstellasjoner av radarsatellitter åpne for nye muligheter, med flere passeringer av samme område i løpet av få timer. Et viktig strategisk valg er om NOFO ønsker å delta - eller påvirke - fremtidens operative muligheter gjennom å stille krav til tjenesten, eventuelt delta eller bidra til F&U. Når det gjelder Aktivitetsforskriftens 50 om å avdekke akutt forurensning fra innretninger på norsk sokkel, herunder fra undervannsinstallasjoner og rørledninger langt fra bemannede innretninger, er radarsatellitter i dag eneste reelle alternativ for å oppnå det som i veiledningsteksten til paragrafen heter "innretningen skal overvåkes regelmessig". Dagens radarsatellitter kan dekke innretninger fra 1,5 (i sør) til 2 (i nord) ganger pr. døgn. Dette innfrir trolig SFTs forventninger om "regelmessighet". Satellittovervåkingen består hovedsaklig av å sjekke ut om et område er fritt for bølgedempning, dvs, høyst sannsynlig fritt for olje. Å forvisse seg om at olje ikke finnes på havet, representerer også en nytteverdi - om enn mer taktisk. Tjenesten kan og bør derfor ikke måles på antall deteksjoner eller varsel, men på faktisk arealdekning og regelmessighet i sjekk av innretninger. For året 2007 hadde NOFOs tjeneste en dekningsfrekvens som vist nedenfor. Tjenesten og fremstilling av dekning som vist her kan bli tillagt vekt når myndighetene vurderer om operatørene på sokkelen oppfyller intensjonen i 50 i Aktivitetsforskriften. Illustrasjonen nedenfor viser at norsk sokkel i 2007 radarovervåket ca. hver 2-3 dag i sør, og 1-2 i nord. I 2007 var det kontraktfestet 78 bilder fra Radarsat, mens det ble levert hele 411, For ENVISAT var det kontraktfestet 453 bilder, men levert 427. Overskuddsleveransen skyldes synergi med andre brukere av tjenesten. Overvåkingens radardekning tilsvarer om lag 2600 flytimer (kjøpsverdi over kr. 50 mill )

13 Side: 13 av 44 Utviklingspotensialet i et 5-10 års perspektiv: I de senere år har vi sett en økning i antall satellitter med SAR-sensorer som er skutt opp, godkjent eller planlagt. Dette viser at i et 5-10 års perspektiv vil sannsynligvis tilgangen på satellittbasert SAR-data styrkes. Med stadig flere satellitter i bane, samt høyoppløslige opptaksmoder, vurderes satellittbasert SAR å ha et stort utviklingspotensial for effektiv tidlig-deteksjon av oljeutslipp, men også som supplement under aksjoner. Dette bør utnyttes av NOFO Tilrådninger til NOFO - satellittbasert SAR 1. Dersom NOFO ønsker å rendyrke sin operativ rolle dvs. å mobilisere på basis forurensning som er oppdaget av operatørene eller andre, vil satellittjenesten fortsatt bare være et nyttig supplement. 2. Tjenesten er derimot meget interessant ut fra et taktisk og strategisk perspektiv - dvs. alle metoder tas i bruk for å sikre tidlig-deteksjon av oljeforurensning, som supplement under aksjoner, som støtte til norsk næringsliv i Nord-Norge (KSAT) og deres arbeid med å bli verdensledende innen denne sektoren mv. 3. Dersom NOFO på vegne av operatørene skal ivareta kravene i 50, vil en satellittjeneste trolig være den eneste som oppfyller myndighetenes krav til "regelmessig overvåking" av hele sokkelen, herunder rørledninger og undervannsinstallasjoner. Alternativene er enten for kostbare (flere tusen flytimer), eller har for liten rekkevidde (stasjonære radarer på innretninger, max 15 km ved 70 m antennehøyde - sist verifisert gjennom Troll-C testen 5 desember 2008). 4. Dersom tjenesten opphører, bør dette vurderes i samråd med operatørene i forhold om Aktivitetsforskriftens 50 da kan oppfylles. Det må forventes at myndighetene ved nedleggelse av tjenesten på nytt vil presse operatørene i forhold til 50. SFT hadde en egen kampanje på dette i 2004, og som roet seg etter at NOFO iverksatte satellittjenesten. 5. NOFO bør vurdere mer aktiv bruk av høyoppløslig radarsatellittdata når rapporterte oljeutslipp skal følges over tid, eller i de tilfeller der høyoppløslige scener i tilstrekkelig grad omfatter innretninger. På denne måten kan man flytte fokus fra store arealer (der en betydelig areal er "uinteressante" ) over på høyere kvalitet og en mer målrettet arealdekning. I NOFO-sammenheng vil ofte området som ønskes overvåket være avgrenset og godt definert. 6. Ved Kongsberg Satellite Services (KSAT) i Tromsø har det siden 1994 eksistert en operasjonell tjeneste for satellittovervåking av olje. NOFO bør i sin dialog med KSAT ta initiativ til å ta i bruk moder for høyoppløslig overvåking av mindre områder innenfor NOFOs interesseområde. 7. De neste 5-10 årene vil vi se en økning i antall fjernmålingssatellitter med SAR-sensor i bane rundt jorda. Dette vil øke tilgjengeligheten på satellittbilder samt gi en forbedret dekningsgrad av et gitt geografisk område. SAR-satellitter vurderes derfor å ha et stort utviklingspotensial de neste 5-10 årene, noe som bør utnyttes. NOFO bør derfor videreføre og videreutvikle dagens radarsatellittovervåking av norsk sokkel så lenge de ivaretar selskapenes behov for tidlig-deteksjon. Flybasert SAR Teknisk virkemåte: Flybasert SAR baserer seg på bruk av moderne radarteknologi i en kompakt innpakning. Det foreligger et bredt utvalg av operasjonelle modi. Dette betyr at en flybasert SAR kan programmeres til å virke som en SLAR i tradisjonell forstand, en høyoppløselig SAR som likner en satellitt-sar, eller den kan programmeres til å virke i et stort antall andre moder som kan skreddersys brukerens behov. Eksempler på dette er moder som stripmap, spotmoder, wide area search moder eller spesielle måldeteksjon og avbildningsmoder.

14 Side: 14 av 44 Virkemåten for denne radartypen er som følger: En kompakt sender-enhet sender preprogrammerte digitale bølgeformer med høy duty cycle, hvilket innebærer at utsendt spisseffekt er lav og opptatt effekt også er begrenset. Signalet er også koherent, hvilket er grunnlaget for at denne radartypen kan generere meget høy oppløsning med små dimensjoner på apparatur og antenne. Et tredje vesentlig aspekt er at båndbredden i signalformen er meget høy, slik at veldig små detaljer kan avbildes (helt ned i dm- området, f.eks. lenser). I motsetning til en konvensjonell radar (SLAR eller navigasjonsradar) genereres ikke data for hver utsendt puls, men en tidssekvens av pulser settes sammen til å generere et mer detaljert bilde. Denne sammenstillingen gjøres i en digital prosessor, en meget spesialisert enhet frem til nå. I dag realiseres denne type løsninger på enkle PC baserte systemer. Denne prosesseringen er også meget raskt, slik at bildet/data foreligger umiddelbart etter at de er samlet inn. En viktig fundamental egenskap ved flybasert SAR er at detaljoppløsningen i prinsippet er helt uavhengig av avstanden. Dette betyr at skarpe bilder kan oppnås på veldig store avstander med samme kvalitet som de som hentes inn på korte avstander. Integration time for airborne SAR imaging 10,00 Data integration time - sec 1,00 0,10 1m 2m 5m 10m 20m 50m 100m 0, Observation range - km Figur 1 Integrasjonstid (Observasjonstid) for å oppnå en ønsket detaljoppløsning (parameter-skala til høyre) som en funksjon av avstand. (X-bånd radar ved ca 80m/s flyfart). Den korte måletiden gjør at en innen visse begrensinger ift avstand og oppløsning kan oppnå kontinuerlige video type bildedata.

15 Side: 15 av 44 Denne egenskapen oppnås ved å samle inn data over et tidsintervall som øker proporsjonalt med avstanden til observasjonsområdet. Lengden av dette tidsintervallet er indikert i figuren på foregående side. Kartlegging på lang avstand med god oppløsning (for eksempel 5 m oppløsning på 25 km avstand) krever lang observasjonstid (1,3 sekunder), mens midlere oppløsning på kortere hold (20 m på 10 km) krever kun kort observasjonstid (0,13sekunder). Radar-operatørene vil normalt ikke merke disse oppdateringstidene da radaren gjerne kjører flere av disse modene i parallell. En ytterligere egenskap ved SAR er at prosesseringen bruker koherente data, dvs. at bevegelsesinformasjonen for bølgene er tilgjengelig i dataene. Dette muliggjør en utvidelse av værvinduet for oljedeteksjon utover et ikke-koherent system av type SLAR eller navigasjonsradar. Typisk monteres en SAR på siden av et fly eller helikopter. Dersom begges sider skal betjenes, benyttes en enkel pod under flyet. Denne typen utstyr er godt egnet for av/på montering og flytting mellom ulike fly/flytyper dersom monteringsbraketter etableres. De 3 nye svenske overvåkingsflyene fastmontert SAR. Egnethet mhp fjernmåling av olje på sjø: Flybasert SAR er en interesant mulighet for fjernmåling av olje på sjø. Potensialet ligger først og fremst i følgende forhold: - SAR radaren kan gi radarbilder av samme type som med satellitt, men også med høyere oppløsning. - En SAR vil kunne observere olje, skip og lenser i sjøen uavhengig av lys og sikt. - SAR kan også fungere som en SLAR radar med stor arealdekning. - SAR kan programmeres med moder som optimaliserer områdedekningen. - En SAR vil kunne programmeres til å avbilde i tilnærmet alle retninger i forhold til flyet. - En SAR kan også med gitte begrensninger gi bilder med tidshistorie (lik en "video-film") En SAR kan enkelt flyttes mellom installasjoner. Status i dag: En flybasert SAR er et verktøy som allerede er tilgjengelig (ref. Kustbevakningens 3 nye fly), og vurderes som en interessant ressurs der både olje, skip og lenser kan fjernmåles. Pr i dag finnes det kompakte systemer som brukes hovedsakelig i følgende sammenhenger: - Militær overvåkning av sjø og bakke. - Search and Rescue, fra helikopter og fly. - Forskningsmessig bruk, også for verifisering av SAR-satellittdata. Eksempel av en kompaktversjon og normalversjon av SAR-radar for fly/helikopter fra samme leverandør. Til venstre PicoSAR, til høyre SeaSpray 7500, begge fra SELEX SAS, Edinburgh. Begge antennene er fasestyrte, dvs elektronisk styrte. Mekanisk dreining brukes kùn for å utvide søkeområdet utover 90 grader

16 Side: 16 av 44 Som et eksempel på dagens system viser figuren nedenfor en kompaktversjon som veier kun 10 kg, og med en antenne på 33 x 23 cm. Til høyre på foregående side vises en større SAR med egenvekt 80 kg. Disse systemene representerer to alternativer som begge gir samme type data med samme detaljeringsgrad, forskjellen ligger kùn i maksimal rekkevidde. Den minste SARen har, som en illustrasjon, følgende egenskaper: - Maksimal oppløsning: 30 x 30 cm på alle avstander - Maksimal rekkevidde: 20 km - Dekningsområde i vinkel: Med fast montasje: 90 grader Med dreibar plattform: 360 grader - Operasjonelle moder o Spot SAR for kontinuerlig høyoppløselig dekning av lokalt område o StripSAR som gir SLAR type avbildning, men med høyere oppløsning o GMTI mode som avbilder bevegelige objekter o Wide Area Image and Search moder o Isfjell-detesksjon/oljedeteksjon o To-akse elektronisk scanning Figuren viser blokkskjema for SARsystemet med radar skanner (antenne-enhet), kompakt radarprosessor og display konsoll. Alle enhetene er små og kan enkelt flyttes/monteres på i fly og helikopter.

17 Side: 17 av 44 Bildene nedenfor viser typisk installasjoner i henholdsvis helikopter og propellfly. Da enhetene er små, kan de i mange tilfeller monteres i eksisterende åpninger i flyet, eller bak eksisterende glassfiberdom eller paneler. PicoSAR installasjon i et AS350 helikopter (venstre) og i et lett propellfly (høyre) Eksempel på avbilding med 1 meter oppløsning av 1 km x 1 km scene med flybasert SAR

18 Side: 18 av 44 Utviklingspotensialet i et 5-10 års perspektiv: Fly- og helikopterbasert SAR er en moden teknologi, der hovedelementene er tilgjengelig i form av produkter fra flere leverandører. Det sterkt økende markedet bidrar til videreutvikling både når det gjelder fysiske forhold (vekt, strømforbruk) og ytelse (rekkevidde, oppløsning): Mer utprøvning av algoritmer og prosessering gjør at manuell og automatisk identifikasjon av objekter vil være tilgjengelig (automatisk fartøysgjenkjenning, automatisk oljedeteksjon, optimaliserte søk av store områder) Ny produkter med enda mindre vekt og dimensjon vil bli tilgjengelig (1 kg vekt), som kan tillate plassering i små ubemannede farkoster (UAV). Tilgjengelig oppløsning vil økes fra 30 cm på kommersielle produkter til 10 cm innenfor et 5-årsperspektiv, og 5 cm i et 10 års perspektiv. Innenfor et 10 års perspektiv vil systemene operere med flere samtidige polarisasjoner for bedre objektklassifisering. Rekkeviddev vil bli ytterligere økt gjennom høyere radareffekt og bedret kvalitet på refereansenavigeringen. Nye produkter spesiallaget for ulike farkoster vil etter hvert komme, med antenner integrert i skrog. Alt i alt vurderer vi situasjon slik at dagens produkter er modne. Både størrelse/vektmessig, prismessig og ytelsesmessig er de attraktive for mange anvendelser. Den videre utviklingen for systemene vil være gradvis, mens utvikling av algoritmer og funksjoner også vil kunne bidra til en betydelig bedre ytelse Tilrådninger til NOFO - flybasert SAR Kombinasjonen av tilgang på gode systemer og multifunksjonaliteten til SAR, gjør at flybasert SAR bør vurderes ved etablering av en ny flytjeneste i Norge (Etter tapet av LN-SFT). 1. De teoretiske aspektene for bruk av flybasert SAR for oljedeteksjon bør utredes (modelleres), og begrensningene og mulighetene må avdekkes. Spesielt bør begrensingene i koherent integrasjonstid utredes sammen med implikasjonene for maksimal oppløsning og rekkevidde. Disse aspektene bør også verifiseres gjennom laboratorie/feltforsøk med laboratorieutrustning. 2. Den operative kapasiteten til SAR mhp. oljedeteksjon bør verifiseres ved kontrollert bruk av en flybasert SAR mot faktisk oljeutslipp, med fokus på å etablere kontrastfunksjonen og operativt værvindu.her kan det svenske overvåkingsflyet med sin ELTA ELM/M 2022(V)3 m/isar & SAR bidra til ny kunnskap under olje-på-vann øvelser. 3. I en ny, norsk flytjeneste bør SAR vurderes som et supplement til SLAR. 4. Et konsept for bruk av flyttbar SAR løsning monterbart på et utvalg av innleide fly bør utredes dersom den fremtidige dedikerte flytjenesten ikke omfatter en SAR. 5. Bruk av miniatyriserte SAR løsninger bør vurderes for bruk i UAV, når slike plattformer får dokumenterbar, akseptabel pålitelighet. 6. Spesifikk koherent prosessering for oljedeteksjon bør utredes og utproves

19 Side: 19 av 44 Flybasert SLAR Teknisk virkemåte: Et overvåkingsfly kan operere fra stor høyde og med stor fart. En flybasert SLAR er en kost-effektiv sensor for denne operasjonsmodusen ved at den utnytter flyets egenbevegelse til å etablere en arealavbildning, og ved at den baserer seg på bruk av enkel og billig elektronikk. Som for SAR er det oljens demping av sjøens naturlige krusninger (sea clutter) som detekteres. En SLAR er oppbygd på en liknende måte som en navigasjonsradar for skip, men fremfor å bruke en roterende antenne benyttes en statisk antenne som utnytter flyets egenbevegelse til å generere bilder. Bruk av spesielle prinsipper i antennen gjør at vi kan overvåke både høyre og venstre side for flyet samtidig. Dermed blir det generert en bildestripe fra flyets posisjon og bakover. SLARen, slik den er blitt anvendt til nå, har faste antenner uten elektronisk strålestyring. En slik SLAR vil ikke kunne gi radaravbildning foran flyet, noe som er en operativ ulempe. For et begrenset området under flyet, innenfor en sektor tilsvarende 2 ganger flyhøyden, vil ikke radaren generere data (blindsone). Dette skyldes sterke speilende refleksjoner som forstyrrer mottakeren. En SLAR sender vekselvis ut en radarpuls på høyre og venstre side av flyet. Denne radarpulsen kan justeres i lengde ut fra hvor detaljert avbildning som skal gjøres. Det reflekterte ekkoet mottas i en forsterker som kompenserer for tilleggsdempningen fra de fjerne ekkoene, slik at en helt ut til en maksimal rekkevidde oppnår likeverdig signalstyrke. Deretter registreres dataene i en følsom mottager der de kombineres med data fra en nøyaktig navigasjonsenhet for å gi et georeferert bilde. Maksimal rekkevidde av objekter på-, eller veldig nær, havoverflaten er gitt av flyets flyhøyde ( radarhorisonten). Refleksjonsegenskapene til objektene (fartøy, olje) og eventuell regndempning vil også ha betydning. Radarhorisonten ligger typisk 30% lengre unna enn den optiske horisonten, da radarbølgene i en viss grad følger jordkrumningen pga tetthets og temperaturvariasjonen av luftmassene over sjøoverflaten. Flyhøyde Maksimal teoretisk rekkevidde, radarhorisont Maksimal praktisk rekkevidde for olje under gunstige forhold Arealdekningsevne, olje/skip km 20 km km 40 km km 2 /h opp til km 2 /h km 50 km For store objekter med utstrekning i vertikalplanet (båter, plattformer), er den praktiske rekkevidden nær opp til radarhorisonten. For små objekter, som små fartøyer, vil rekkevidden være mye mindre og dessuten styrt av værforhold. En SLAR-deteksjon av olje forutsetter en viss vind slik at krusninger dempes slik at radarekkoet fra overflaten der oljen befinner seg svekkes. Værvinduet for operativ bruk av SLAR er derfor som følger: - Overflatevind 3-15 m/s - Nedbør, regn < 4 mm/h i måleområdet, < 20 mm/h utenfor måleområdet Lysforholdene (dagn/natt) påvirker ikke en SLAR.

20 Side: 20 av 44 SLAR virkemåte og geometri ( Kilde Eksempel på SLAR. Flyets bevegelser presentert i GIS (Kilde: Rymdbolaget)

21 Side: 21 av 44 Egnethet med hensyn på fjernmåling av olje på sjøoverflaten: Side Looking Airborne Radar (SLAR) har flere tiår vært en kost-effektiv teknikk for generell havovervåkning, og har en god evne til å detektere bølgedemping på sjø. Denne teknologien er egnet for montering på mindre overvåkingsfly, men krever èn eller to relativ store antenner montert under buken av flyet. Status i dag Denne radartypen har vært i bruk i over 60 år, og var opprinnelig basert på registrering på film og manuell prosessering. SLAR systemene har blitt gradvis forbedret ved at moderne databehandling og kartsystemer er integrert i løsningen. Imidlertid selges fortsatt hovedsensorer som er nesten identisk med de tidligere systemene, i hovedsak fordi markedet ikke har etterspurt og spesifisert forbedringer. En mye brukt SLAR er et produkt laget av Ericsson Microwave. Denne opererer i frekvensbåndet 9 GHz og har en total vekt på 70 kg, hvilket muliggjør tilpasning på også lette flytyper. TERMA leverer en tilsvarende sensor. Dagens status for SLAR brukt til oljedeteksjon er: Bruk av en fly med SLAR gir stor arealdekningsevne per flytime, det vil si god kost-nytte. Den har vist seg egnet til å oppdage olje, og til en viss grad bidra til å rettlede oljevernressurser. En kritisk funksjonalitet er sikker identifikasjon av olje vs. andre signaturer (alger, stillebelter mv) som også gir svarte flekker på sjøen. Nåværende systemer har god diskriminasjonsevne under gode forhold (3-15 m/s vind), stort sett tilsvarende som for en SAR. En SLAR kan ikke estimere oljetykkelse direkte, men jo grovere sjø jo mer sannsynlig er det at betydelig oljemengde er tilstede. Også her er egenskapene ganske lik en SAR. Utviklingspotensialet i et 5-10 års perspektiv Med dagens grunnteknologi vil følgende forbedringer være tilgjengelige innenfor et 5 års perspektiv, dersom kundene stiller nye tekniske krav til SLAR-systemene: Bruk av multipolarisasjonsløsninger for sikrere identifisering av mål/oljeutslipp. Forbedringer i antenneløsningen vil enkelt kunne gi simultan måling av flere polarisasjoner for positiv klassifisering samt utvidelse av værvinduet (nedbør). Bruk av digital mottager og COR (Coherent On Receive) teknikk. Disse teknologiene vil tillate prosessering av hver oppløsningscelle mhp bevegelsesmønster. Dette gir utvidelse av værvinduet, og kan åpne for teknikker med potensial for tykkelsesestimering av olje på sjø. Bruk av BST (beam sharpening) sammen med COR for økning av oppløsningen. Denne teknologien vil tillate vesentlig øket asimutoppløsning også på store avstander. Dette gir bedre deteksjonsegenskaper og bedre plotting av konturene for et oljeutslipp Innenfor et 10 års perspektiv vil vi kunne forvente mer dedikerte systemer. De viktigste endringene: Bruk av fasestyrte antenner som tillater at antennestrålen scannes i asimuth. Dette vil muliggjøre observasjoner foran flyet. Dermed kan flyet justere flyruten avhengig av hva som observeres. Ulike former for lookback for verifisering av oppdagede spill, og kontinuerlig oppdatering av data fra et lokalt område. Fullstendig koherente ikke-bevegelige sendersystemer med større oppløsning og større middeleffekt som gir økt rekkevidde, diskriminasjonsevne og sterkt redusert regnclutterfølsomhet Fullpolarimetrisk antenner som gir forbedret målklassifiseringsevne. Utvidet bruk av algoritmebasert deteksjon og klassifikasjon for helautomatisk operatørstøtte. Ytterligere vektreduksjon og modulære løsninger som kan tilpasses ulike plattformer.

22 Side: 22 av 44 Det er viktig å merke at teknlogien i stor grad er tilgjengelig i dag, men da på større systemer rettet mot militærmarkedet. Trenden er imidlertid at disse teknologiene også kommer til nytte for mindre sivile systemer, og slike avanserte løsninger er allerede tilgjengelige for enkelte markeder. Det er også viktig å bemerke at skillet mellom SAR og SLAR systemer i framtiden vil bli utvisket, slik at disse systemene i stor grad vil ha samme innmat, men muligens ulik innpakning/montasje tilpasset ulike brukere Tilrådninger til NOFO - flybasert SLAR Ekspertgruppen har kommet frem til følgende tilrådninger: 1. Et spesifisert kravsett for flybasert SLAR bør utvikles. Disse bør stimulere eksisterende leverandører til å gjøre tilpasninger som vil styrke oljeovervåkingsevnen. Dette bør gjøres gjennom en modellering og etterfølgende utvikling av tekniske krav. NOFO bør være en pådriver overfor Kystverket/Kystvakten i forhold til en ny flytjeneste. Innledende tekniske innspill er allerede gitt til Kystverket. Eninnkjøpt SLAR kan videreutvikles gjennom inherent diskriminasjonsevne i radarsystemet (målenøyaktighet i signalnivå, polarisasjonssignatur, frekvensresponsmåling, dopplersignatur, romlig oppløsning) mv. 2. I samordning med myndighetene bør NOFO argumentere for en kombinasjon av SLAR og SAR for den nye flytjenesten når denne lyses ut. En SAR forventes å kunne kartlegge olje, lenser og skip uavhengig av lys, sikt og vær (med unntak av helt flat sjø der olje ikke vises). Dette gir for NOFO vesentlig økt nytte av fly. 3. Dersom UAV tas i bruk, bør bruk av SLAR utredes for allværs observasjon av akutte oljeutslipp. Denne bør utvikles trinnvis, og målet må være å oppnå en billigst mulig løsning som har tilstrekkelige egenskaper. Sensorsystemets kostnad må stå i forhold til UAVens pålitelighet. Navigasjonsradar på skip Teknisk virkemåte: En navigasjonsradar er en aktiv, ikke koherent sensor som sender og mottar signaler fra en roterende antenne. Radaren er optimalisert for harde mål (skip og land), ikke signaturer fra sjøoverflaten. Derfor har disse radarene HH polarisasjon. De fleste større skip har både en X-bånd og S-bånd navigasjonsradar, der pulslengden kan justeres (short, medium, long). Kort pulslengde er egnet for nærområder, mens lengre pulslengde gir økt rekkevidde på bekostning av dårligere signalkvalitet. Sirkulærpolarisasjon (CP) gir økt ytelse i nedbør. Egnethet mhp fjernmåling av olje på sjø: Ved å samle og lagre en rekke datasett (flere titalls rotasjoner med radarantennen) fra navigasjonsradaren, og etterbehandle disse i en datamaskin, kan demping av sjøsignaturer hentes frem. På denne måten blir også en ordinær ikke-optimal navigasjonsradar egnet for oljedeteksjon i fartøyets nærområde. Fordi denne sensoren alltid er tilstede i operasjon (i motsetning til fly/satellitt/helikopter), er den svært anvendelig for oljevernberedskapen. For innleide fartøy har NOFO hatt fokus på utnyttelse av eksisterende radarsensor ombord. Kompleksiteten av radarekstraktorene fra ulike leverandører er ulik, og fokus bør rettes mot utvelgelsen av systemer som gir robuste deteksjoner også for olje. Nye IMO regler vil frambringe nye produkter som kan få bedre måldeteksjonsevne.

23 Side: 23 av 44 Status i dag: Deteksjon av olje ut til 6500 meter fra et skip med antennehøyde 16 meter over havflaten er påvist gjennom NOFOs øvelser. For en modifisert stasjonær radar med VV polarsasjon og antennehøyde 60 meter over havet, vier modellering og forsøk på Troll C i 2008 at maksimal rekkevidde kan være km. Ytelsen styres av navigasjonsradarens kvalitet og vindhastighet/sjøtilstand. Utviklingspotensialet i et 5-10 års perspektiv: Mange fartøy har både X og S bånd radar. Mulige ekstraktorløsninger med samtidig bruk av to frekvensbånd vil kunne gi forbedret oljedeteksjonsevne. Radarekstraktorene vil enkelt også kunne implementere tracking av transpondersignaler. Disse transponderne kan monters på fartøy, bøyer, lenser mv. Bruk av radar over 50 GHz (millimeter-radar) kan muligens gi gradering av bølgedemping og således skille mellom bekjempbar og ikke bekjempbar olje på sjø. Slike systemer kan bestå av svært kompakt og lett elektronikk i kombinasjon med små antenner (portabel/bærbart) Tilrådninger til NOFO - navigasjonsradar på skip (1. generasjon OSD) Følgende tilrådninger er gitt for bruk av eksisterende navigasjonsradarer på skip. Dagens løsning bør videreføres, de operative erfaringene med MIROS OSD er gode. De 1. generasjons systemer som er kjøpt inn bør være gjenstand for systematisk kursing, teknisk oppfølging og drift. De bør plasseres om bord på de skip som mest sannsynlig blir involvert i en oljevernaksjon. Det har de senere år utviklet seg et marked for OSD systemer, og NOFO bør følge dette markedet nøye og utnytte dette når dagens MIROS OSD enheter skal fornyes. Selv om konkurrentene i dag ikke har en fullverdig automatisk deteksjon av olje, bør det vurderes om alle NOFO OSD systemer i fremtiden må ha denne funksjonaliteten - f.eks. på SKL fartøy av typen KV Harstad. Fordi markedet nå fungerer, bør NOFO ikke involvere seg økonomisk i videreutvikling av 1. generasjon OSD systemer. Nye krav kan fremmes gjennom tilbudsinnhenting og kjøp. Naturlige krav ved kjøp er medium puls håndtering i sann tid og S-bånd radar funksjonalitet. Potensialet for neste generasjons radar på skip - millimeter-radar - bør utredes og prøves ut på olje-på-vann øvelser. Stasjonær radar på innretninger Teknisk virkemåte: Disse radarene, som f.eks. Bridgemaster E på Troll-C eller danske OSIS (lav-effekt radar nærmest dome) bygger på samme grunnprinsippene som en navigasjonsradar, men har en mer påkostet teknologi og forbedrede antenner. I tillegg benytter de VV og/eller CP polarisasjon. Dette er de mest optimale for kartlegging av sjøsignaturer, og forsøk viser at det trolig er CP & medium puls modus som representerer den beste, generelle oljedeteksjonsmodus for stasjonære system på plattformer. Egnethet mhp fjernmåling av olje på sjø: Overvåkingsradar med VV og CP modus er godt egnet for fjernmåling av olje på sjø. Ved observasjon i avstand 6-15 km fra innretninger kreves vind over 8-10 m/s og at oljeutslippet har et areal som overstiger 1 km i lengde og 200 i bredde. Mindre oljesignaturer kan detekteres, men det skaper lett usikkerhet ved tolking. For deteksjon over 10 km krever sterkere vind og oljefilmen må dekke et stort areal.

24 Side: 24 av 44 Dersom samme radar på en innretning både skal benyttes til skipsdeteksjon og oljedeteksjon, gir dette følgende utfordringer: Optimal skipsdeteksjon krever horisontalpolarisasjon, mens optimal oljedeteksjon krever vertikalpolarisasjon. Dette betyr at eksisterende antenner med horisontal polarisasjon ikke er egnet til oljedeteksjon. Dette tilsier at overgang til dobbelpolariserte løsninger må tilstrebes. For begge anvendelsene er det ønskelig med antenner med smal asimut lobe for detaljert scanning. Eksisterende antenner er relativt små og kan med fordel oppgraderes. Optimal deteksjon av både båter og olje på lang avstand krever gode signal/støy-forhold. Dette oppnås best med bruk av høy antennevinning (parabolantenner, stacked waveguide). Denne type antenner bør derfor vurderes. For å oppnå lang rekkevidde plasseres antennene høyt. Dette begrenser deteksjonsevne i nærområdet både pga sterkt sjøclutter. En mulig todelt høy/lav installasjon bør vurderes for nye anlegg For fartøydeteksjon og tracking av slike vil integrasjon mot eksterne informasjonsbaser være påkrevet. Status i dag - videreutvikling: Stasjonær radar ble testet ut på Troll C 5. desember sammen med tre ulike OSD systemer. Tre utslipp på til sammen 13 m 3 emulsjon ble benyttet. Testen var vellykket og StatoilHydro vil publisere materiale om dette 1. mars På Bolærne i Oslofjorden pågår det en test med navigasjonsradar og MIROS OSD. Dette er et forskningsprosjekt som vil fremlegge resultater i Tilrådninger til NOFO - stasjonær radar på innretninger Stasjonære radarer forventes å gi oljedeteksjon ut til ca.10 km fra innretninger når vindhastigheten er 8-10 m/s eller mer*. Ved vindhastighet 5-8 m/s tyder forsøk på at rekkevidden er om lag 6 km. Dersom rekkevidden er akseptabel og konseptet velges, kan følgende tilrådninger fremmes: 1. For oljedeteksjon vil det kreves bruk av VV polarisasjon, eller CP for bedre deteksjonsevne i nedbør. Medium puls er trolig mest egnet. 2. For fartøysdeteksjon bør polarisasjonen HH anvendes, maksimal rekkevidde og oppløsning fordrer high gain/lav asimut lobe antenne. 3. For bedring av deteksjonsevne og mulighet til å etablere presis målfølging, bør systemene inkludere høy rotasjonshastighet alternativt bruk av fasestyrte antenner. 4. For samtidig implementering av høy gain antenne og god deteksjonsevne, bør systemet ha vertikalstabilisert antennebeam, alternativt fasestyrt antenne-elevasjonsstyring. 5. Transponderløsninger bør inkluderes i radarsystemene for stedfesting av lenser og oljeflak (bøyer). 6. Økt ytelse vil kunne implementeres med et multifunksjonelt radarsystem, alternativt bør implementering med to separate radarhoder vurderes. 7. Systemet kan også suppleres med komplementære elektro-optiske systemer med stor rekkevidde. Vurdering av stasjonær radar er en spinn-off av arbeidet til NOFOs ekspertgruppe. Slike installasjoner faller inn under vurderings- og bruksområdet for de enkelte operatørselskap. * Vi må skille mellom stabil og dokumenterbar maksimal rekkevidde, og kortvarig maksimal rekkevidde som ikke kan gjentas systematisk, men som skyldes atomsfæriske forhold, kortvarige svært gunstige sjøtilstander mv.

25 Side: 25 av Passive mikrobølgesensorer Flybasert MWR Teknisk virkemåte: Et radiometer er en innretning som detekterer og måler styrke på elektromagnetisk stråling i området GHz. Dette er en passiv sensor (den sender ikke ut energi), og kan benyttes for måling av fenomener på havoverflaten og forhold i atmosfæren (fuktighet, temperatur mv - innen meteorologi og oceanografi). Egnethet for fjernmåling av olje på sjø: Mikrobølgeradiometer har vist seg som et nyttige instrument for å estimere oljetykkelse. Operativ brukererfaringen tilsier at hovedanvendelsen bør skje som del av et flersensor-system tilpasset nærovervåkning rundt plattformer og i dedikerte fly. Status i dag: MWR har vært benyttet operativt i flere ti-år. I dag er det bare det tyske overvåkingsflyet som har MWR. De bruker tre ulike frekvensbånd. Operasjonelt har systemet følgende begrensninger: Generelt svake signaler som er følsomme for nedbør/yr/dis Signalet er syklisk, dvs. at for èn målt verdi er det flere mulige oljetykkelser. For å begrense dette problemet benyttes flere frekvensbånd. I tillegg til det tyske overvåkingsflyet, benytter det danske OSIS også MWR innenfor visse avstander fra sensoren. Utviklingspotensialet i et 5-10 års perspektiv: Systemet vurderes som mest aktuelt ved stasjonær overvåking, operativ erfaring i fly tilsier at sensoren ikke vil bli valgt i konkurranse med andre alternativ (f.eks. IR). Utviklingspotensialet vurderes som begrenset Tilrådninger til NOFO - flybasert MWR Følgende tilrådninger gis om MWR: 1. For stasjonære systemer vil moderne dataprosessering kunne medføre at MWR kan være en komplementær sensor til aktiv radar, og således gi en mer pålitelig deteksjon av olje på sjø. 2. NOFO bør på vegne av operatørselskapene følge utviklingen av MWR-produkter som f.eks. OSIS og vurdere disse opp mot øvrige sensorløsninger. MWR i det tyske flyet (til venstre). OSIS kombiner MWR med Radar i sitt deteksjonssystem.

26 Side: 26 av Infrarøde sensorer Teknisk virkemåte: Alle legemer med temperatur over det absolutte nullpunktet utstråler elektromagnetisk stråling over et vidt spektrum, hvor utstrålt effekt bestemmes av legemets temperatur og dets overflatekarakteristikk. Det er dette det refereres til når vi omtaler fenomenet varmestråling. Mesteparten av varmestrålingen er i den infrarøde delen av spekteret. For eksempel så har halogen lyspærer en overflatetemperatur på ca C, der ca. 4 % av utstrålt effekt er i den synlige delen av spekteret mens resten er i det infrarøde. To legemer med lik temperatur vil ikke nødvendigvis avgi varmestråling med samme effekt. Dette på grunn av forskjeller i overflatekarakteristikken. En sølvmynt har for eksempel en mye lavere utstrålt effekt enn en trekloss med samme temperatur. Når man vurderer varmestråling fra ulike legemer, brukes en referanse som vi betegner et svart legeme. Et svart legeme ved temperatur T har en varmestråling som er lik den teoretiske beskrivelsen av en perfekt varmestråler. Alle legemer ved temperatur T vil avgi varmestråling med en effekt som er mindre eller tilnærmet lik et svart legeme over et gitt bølgelengde intervall. Et legemes emisivitet defineres slik: e = W/Ws, der W er legemets utstrålings effekt og Ws er utstrålt effekt fra et svart legeme med samme temperatur. Emisivitet av ulike materialer: Sand 0.9 Nikkel: pusset 0.05 oksidert 0.37 Vann 0.98 Snø 0.85 Hud 0.98 Olje 0.96 Varmeutstråling oppstår bare noen få mikrometer innen overflaten av et legeme. Derfor er emisivitet en funksjon av overflate-egenskapene til et stoff. Derfor er det mulig å modifisere et legemes emisivitet ved å behandle dets overflate. For eksempel har en svartmalt sølvmynt mye høyere emisivitet enn en ubehandlet en. Det er utført målinger av hvordan et legemes emisivitet endres ved påføring av et annet materiale med ulike tykkelser. Et forsøk av spesiell interesse i denne sammenheng er måling av hvordan emisiviteten til nikkel påvirkes som følge av et lag med smøreolje av ulike tykkelser. Emisivitet som funksjon av tykkelse på oljelaget: Tykkelse [m] Emisivitet E E E E Emisivitet av en overflate med et belegg er en funksjon av beleggets tykkelse. Årsaken til dette er at emisivitet av et råstoff over et gitt spekter er synonymt med absorpsjon i samme spekteret, forutsatt at legemet er i termisk likevekt. Når et legeme er i termisk likevekt, så er utstrålt effekt lik absorbert effekt. Hvis sjiktet er tynt nok til at deler av varmetrålingen ikke blir absorbert før den går gjennom, så vil det påvirke emisiviteten. Ulike råstoffer absorberer ulikt ved forskjellige bølgelengder. Derfor vil emisiviteten ikke være den samme når den måles for ulike bølgelengder.

27 Side: 27 av 44 Absorpsjon = Emisiviteten, og Absorpsjon = 1 - Reflektans Reflektans av vann fra 2 til 14 mikrometer Reflektans av olje fra 2 til 14 mikrometer Dette virker slik at olje på vann fremstår som sort (kaldere) enn vann (grått) hvis oljelaget er tilstrekkelig tykt, selv om den målte temperaturen på olje og vann er lik. I felt er det ofte observert at den aller tykkeste delen av et oljeflak fremstår som hvitt (varm) i et avansert, nedkjølt IR kamera. Dette skyldes at vann leder varme bedre enn olje, og at olje har en lavere spesifikk varmekapasitet enn vann (se vedlegg for en mer detaljert beskrivelse). Det er altså mulig å observere oljens relative tykkelse med infrarøde sensorer. Den absolutte tykkelsen er det ikke mulig å si noe om, men bare det å vite hvor den tykkeste delen befinner seg, sammen med en indikasjon på utspredelse av medium tykk (bekjempbar) olje, er veldig nyttig under en oljevernaksjon. En IR-sensor er et element med tilhørende elektronikk som har en målbar egenskap som varierer med innfallende strålingseffekt. IR-sensorene kan produseres med ulike prosesser hvor valg av detekktormaterialer bestemmer hvilke bølgelengder sensoren kan se. Vi deler inn sensorerene som kan detektere infrarød stråling i to kategorier: Termiske sensorer Kvante-sensorer Det er to viktige parametre som benyttes ved evaluering av IR-sensorer: NETD F/# Noise Equivalent Temperature Difference F number, en betegnelse for et tall som beskriver den lys-samlende egenskapen til et optisk system. Et F/1 system er mer lyssterk enn et F/2 system. Følsomheten til en infrarød sensor oppgis med NETD. Dette tallet betegner den minste temperaturforskjellen en sensor kan måle med signal til støy forhold lik én. Jo mindre dette tallet er, jo bedre er sensoren. Når vi vurderer en infrarød sensor må det tas hensyn til hvilket F/# som NETD er oppgitt for. Mange produsenter kan være misvisende å oppgi NETD for F/1, men forklarer ikke overfor brukeren at dette tallet ikke er riktig hvis linsem som leveres har et annet F/#..

28 Side: 28 av 44 Siden NETD er proporsjonal med F/# i andre potens vil en sensor som er oppgitt med NETD = 85 mk for F/1 med andre ord ha en faktisk NETD = 340 mk hvis man velger en linse med F/2. Årsaken til at vi kanskje vil ha et optisk system med høyere F/# er behovet for en smalere synsvinkel ("tele-linse") uten å øke diameteren på systemet, noe som ellers er dyrt og ofte upraktisk. Fra fotokamera kjenner vi til lovord om megapiksler og bedre bildekvalitet. Det er klart at bilder tatt med en megapiksel sensor er visuelt imponerende, men det er viktig å huske at fysikkens lover dikterer at NETD blir større (dårligere) når vi velger flere piksler dersom vi ikke samtidig reduserer F/#. Atmosfæren inneholder mange elementer som absorberer stråling ved ulike bølgelengder. Sammen legger de grunnlaget for et kompleks transmisjonsspekter med bestemte vinduer hvor stråling ikke absorberes like mye som ellers. I denne sammenheng er det naturlig å inndele termisk stråling i ulike bånd som betegnes SWIR, MWIR og LWIR. SWIR står for Short Wave InfraRed radiation og dekker spekteret fra 700 til 2500 nanometer. MWIR står for Medium Wave InfraRed radiation og dekker spekteret fra 3 til 5 mikrometer. LWIR står for Long Wave InfraRed radiation og dekker spekteret fra 8 til 14 mikrometer. Transmisjonsspekter av atmosfæren Dette medfører at infrarøde sensorer er optimalisert for en av de tre transmisjonsvinduene, men for fjernmåling av olje er bare MW- eller LWIR vinduene av interesse. Det er nyttig å merke seg at forskjellen i emisivitet mellom olje og vann er størst i LWIR vinduet. Dette er årsaken til at sensorene i dette spekteret hittil har vært benyttet mest for fjernmåling av olje, og derfor leser ofte at LWIR er best for fjernmåling av olje. Dette var korrekt før veldige gode sensorer med lav NETD ble tilgjengelig i MWIR spekteret. En bør også merke seg at atmosfæren absorberer mer i LWIR spekteret, derfor kan en se lenger med en MWIR sensor forutsatt at det ikke er regn eller tåke der begge dempes tilnærmet likt. Været påvirker infrarøde sensorer mer enn radar. Tåke og regn absorberer og sprer varmestråling. Dette er veldig avhengig av dråperadiusen. I regn er vanndråpene så store at spredning av strålingen er den samme for MW- og LWIR. Vann absorberer tilnærmet like mye i MW- or LWIR. Dette er et emne som forklares i mer detalj i vedlegget. Refleksjoner fra bakgrunnstråling kan også være et problem for IR deteksjon av olje. Den lavere emisiviteten av olje i forhold til vann innebærer også at olje reflekterer mer innfallende stråling enn det vannet gjør. Det betyr at hvis innfallende bakgrunnstråling reflekteres inn i sensoren så kan kontrasten mellom olje og vann forsvinne. I dag kan nok dette observeres operativt, men dette vil ikke være et problem med fremtidens sensor teknologi (se kap.2.4.2).

29 Side: 29 av Ikke nedkjølte sensorer I denne sensorkategorien finner vi de termiske sensorene. Teknisk virkemåte: Termiske sensorer absorberer infrarød stråling. Effekt av innfallende stråling medfører en endring i motstand (eller spenning) over detektorelementet. Følsomheten er uavhengig av innfallende bølgelengde, men er generelt relativt lav. Siden de ikke trenger nedkjøling, er de klar for bruk med en gang de er skrudd på. Egnethet med hensyn på fjernmåling av olje på sjø: På grunn av den lave følsomheten av sensoren er det svært viktig å velge optikk med lavt F/# En typisk mikrobolometer-sensor med F/1 objektiv har NETD = 85 mk. Forskjellen i emisiviteten i 8 12 mikrometer spekteret tilsvarer en temperaturforskjell på 2.1 K. Med NETD = 85 mk har man et signal til støyforhold på 25 i god sikt, noe som er akseptabelt for fjernmåling olje på sjø. Det er mulig å se medium tykk olje som IR-svart, mens man har lite mulighet til å observere nyanser av tykkelse. Hvis temperaturforskjellen mellom medium og tykk olje er tilstrekkelig, bør det i spesielt gunstige situasjoner være mulig å observere IR-hvitt for emulsjon. Status i dag: Termiske sensorer har vært i bruk lengst, og produksjonsvolumet har økt vesentlig de senere år. Selskapet FLIR har gjort mye for å realisere dette ved å investere store summer i masseproduksjon av detektorer og de tilhørende kontrollkretsene. Bilfabrikken BMW har for eksempel signert en stor avtale med FLIR om IR kamera i biler (for å se mennesker og dyr langs en mørklagt vei). Utviklingspotensialet i et 5-10 års perspektiv: Ytelsesmessig så er det vanskelig å forbedre termiske sensorer. De vil be billigere, men det forventes ikke at deres egnethet for fjernmåling av olje på sjø vil forbedres vesentlig de neste 5 10 årene Nedkjølte sensorer Teknisk virkemåte: I kvantesensorer absorberes infrarød stråling ved at et elektron-hull par dannes, og en bias-spenning over detektorelementet trekker disse ut. Deretter måles strømmen med en ekstern krets. Følsomheten er avhenging av innfallende bølgelengde, og har et globalt maksimum ved en gitt bølgelengde som bestemmes av materialene detektoren lages av. Følsomheten er mye høyere enn for termiske sensorer, og har i senere tid nærmet seg det som er teoretisk mulig å oppnå. En kjølemotor holder temperaturen av detektorelementet på ca 70 K ( Celsius). Sensoren kan konfigureres til å måle MW- eller LWIR stråling, men ikke begge samtidig. Kjølemotoren har en begrenset livstid (typisk 8500 timer), så driftkostnader av denne sensortypen er høyere enn for ukjølte sensorer.

30 Side: 30 av 44 Egnethet - fjernmåling av olje på sjø: En typisk aktivt kjølt sensor med F/1 objektiv har NETD = 1.6 mk. Forskjellen i emisiviteten i 3 5 mikrometer spekteret tilsvarer en temperaturforskjell på 1.0 K. Med NETD = 1.6 mk har man et signal til støyforhold på 625 i god sikt, noe som er veldig bra for fjernmåling av olje på sjø, og vesentlig bedre enn ukjølte sensorer. Vanligvis utnytter man den gode følsomheten av denne sensortypen til å ha zoomlinser som har et større F/#. En typisk kjølt sensor med zoomlinse og F/4 har NETD = 25 mk. Dette tilsier et signal til støyforhold på 40, noe som fortsatt er bra for fjernmåling av olje på sjø i tillegg til at man kan se mye lenger med de ulike zoomenivåene. Status i dag: Det finnes to typer kvantesensorer på markedet i dag. En er basert på ordinære p-n overgang dioder med båndgapet matchet til de bølgelengdene man ønsker å måle. Disse sensorene er ikke ulik de som brukes i vanlige kameraer bortsett fra at de trenger nedkjøling for å redusere støynivået til et akseptabelt nivå. Den andre typen er en mindre moden teknologi som betegnes QWIP quantum well infrared photodetektor. QWIP sensorer er mer komplekse strukturer som dannes av lag med ulike halvledere som danner brønner hvor elektroner er bundet med bestemte tillate energinivåer, som igjen bestemmer hvilket spekter de opererer innenfor. Det er stor overvekt av ordinære p-n basert sensorer på markedet nå, men dette kan endre seg på kort til medium sikt. Ordinære p-n basert sensorer er en moden teknologi hvor det er ikke blir store forbedringer i følsomhet ettersom at de allerede er i nærheten av hva som er teoretisk mulig å oppnå. Forbedringer i disse sensorene kommer til å være i form av økt volumproduksjon med økt kvalitet og lavere pris. Utviklingspotensialet i et 5-10 års perspektiv: Den største utviklingen forventes for QWIP baserte sensorer. Disse produseres med kjent teknologi som allerede er i bruk i stor skala til produksjon av faststoff laser-elementer (finnes i CD og DVD spillere). Dette vil gjøre at QWIP sensorer vil bli vesentlig billigere enn dagens sensorer når de produseres i store antall. En annen fordel med QWIP sensorer er at vi får mye bedre kontroll over dens respons, og det er mulig og lage QWIPs på en slik måte at de kan operere i både MW- og LWIR spektrene bare ved å endre spenningen over detektoren. Dette gjør den enda bedre egnet til fjernmåling av olje på sjø. En såkalt dual band sensor er allerede tilgjengelig, riktig nok med lav oppløsning, fra tyske Thermosensorik. Refleksjoner av bakgrunnstråling ble nevnt som et problem for oljedeteksjon. Avhengig av innfallende strålingseffekt mister kontrast mellom olje og vann i enten MW- eller LWIR spekteret, men ikke begge samtidig. Har man en dual band sensor kan vi bytte mellom de to spektrene og således ivareta kontrasten mellom olje og vann helt uavhengig av bakgrunnsrefleksjoner Tilrådninger til NOFO - infrarøde sensorer Tilrådninger til NOFO om infrarøde sensorer: 1. IR-sensoren vil forbli den dominerende sensoren for kartlegging av bekjempbar olje på sjø. 2. Ikke nedkjølt, håndhold IR utstyr bør ha lav F-verdi for optikken. Systemene bør fortsatt være et supplement om bord på oljevernfartøy, og de har god kost-nytte pga. lav pris. 3. Om nedkjølt IR er kost-nyttemessig forsvarlig på skip, med de lave observasjonsvinkler dette medfører, bør undersøkes nærmere. Også dual-band QWIP teknologi bør vurderes nærmere.

31 Side: 31 av Andre sensorer UV scanner eller bruk av ordinære lys-kilder benyttes, eller har vært brukt, for kartlegging av olje på sjø. Scanner i fly benyttes for å kartlegge utslippets areal, men skiller ikke mellom ikke-bekjempbare (tynne) oljefilmer og bekjempbar (tykk) olje. Sensoren virker bare i dagslys. For NOFO vurderes sensoren som lite aktuell. UV lyskilder og ulike lavlys-kamera kan også detektere olje i mørke, men kan ikke skille mellom ulike oljetykkelser. Systemene har begrensninger og IR vurderes som langt mer egnet. LFS - Laser Fluoresensor består av en aktiv UV-laser som fra fly kan benyttes mot olje på sjø. Laseren får oljen til å lyse opp, og dette lyset tas imot og analyseres. Systemet, som er i operativ bruk for olje kùn i Tyskland og Canada, kan måle oljetykkelse opp til 0,2 mm og skille mellom ulike oljetyper. LFS er svært kostbart og ikke aktuelt før prisnivået blir vesentlig redusert. Likevel må det tyske flyet betraktes som en verdifull ressurs f.eks. ved olje-i-is situasjoner, siden LFS bør kunne detektere olje på faste overflater. Analyse av det visuelle spekteret (appearance) fra olje på sjø er gjenstand for forskning både hos Chalmers i Sverige og SINTEF. Hensikten er å kunne erstatte noe av den subjektive appearence vurderingen som nå påhviler profesjonelle systemoperatører om bord i fly eller helikopter. NOFO bør følge denne forskningen, og har allerede bidratt til arbeidet ved at Chalmers universitet har deltatt på olje-på-vann øvelser Tilrådninger om andre sensorer Tilrådninger: 1. NOFO bør følge med på forskning og marked innen LFS og andre sensortyper med sikte på å stimulere markedet, f.eks. gjennom deltagelse på øvelser. 2.6 Plattformer for sensorer Fjernmålingssensorer kan plasseres på ulike plattformer. Plattformene påvirker hvilket geografisk område fjernmålingen kan dekke, observasjonsavstand, energiforbruk,vinkler, operativ tilgjengelighet og kostnader. Aerostat En aerostat er en fortøyd lettere-enn-luft farkost, normalt fylt med helium. NOFO har hatt to slike system bardunert til skip med flyhøyde 200 meter. Begge disse er gått tapt ved uhell. De hadde nedkjølt IR og video om bord. Mens et helikopter bare kan være over skadestedet i perioder, kan en aerostat benyttes kontinuerlig. Høyden gir god fjernmåling av eget oljevernsystem og, dersom distansen ikke er for stor, også oppsamlingssystemer lokalisert foran og bak aerostat-fartøyet. De operative erfaringene er meget gode, men logistikken er relativt krevende. Systemene krever jevnlig vedlikehold for å unngå uhell og tap av farkost. Ved bortfall av det nasjonale overvåkingsflyet, ble gjenanskaffelse av aerostat aktualisert. Siden statens reservefly (LN-HTD) nå har fått installert en SLAR, er situasjonen ikke lenger like prekær. NOFO bør derfor ta seg tid til å evaluere aerostat opp mot sensorsystem på taket av skipsbro, f.eks. gyrostabilisert nedkjølt IR og video. For å evaluere disse to systemene, kan det være aktuelt å kjøpe inn et enkelt aerostat-system (hyllevare) til bruk under øvelser, og til bruk ved spesielle behov f.eks. leteboringer.

32 Side: 32 av 44 Ubemannet farkost (UAV/UAS) Ubemannede luftfarkoster finnes i mange variasjoner - fra små helikoptre til store fly med interkontinental rekkevidde. Det største markedet er militære formål, men f.eks. mindre helikopterfarkoster med kamerasystem benyttes av brannvesen i Tyskland. Vi kjenner ikke til at ubemannede luftfarkoster/system (UAV/ UAS) har vært benyttet operativt under en oljevernaksjon. I Norge har NORUT i Tromsø benyttet et 150 kg ubemannet fly til forskningsflyvning i Arktis (Ny Ålesund) med godt resultat. Innsamlede data lagres fortløpende i et GIS-system. Et slik system vurderes som godt egnet for vertikalfotografering av strender i kystområder og bør prøves ut. Selskapet SiMiCon vil i 2009 iverksette en utredning om bruk av UAV. Her er Kystverket en av kundene, og det vil bli vurdert å benytte UAV til å sjekke identitet til skip som ikke har AIS når de passerer Vardø VTS. NORUT vil også inngå i dette prosjektet. Utfordringen med UAV er at sannsynligheten for at farkosten går tapt er betydelig, typisk 50% i dårlig vær og 5-10% i godt flyvær. Skal man investere i en mer pålitelig UAV når vi raskt kostnaden til en bemannet plattform. Derfor vurderes bruksområde relativt smalt, men to områder utpeker seg: Systematisk vertikalfotografering av et kystområde (øyer, fjordsystem) for å identifisere oljepåslag. Sensoren (fotokamera) er billig, tap kan aksepteres. Flyvning ut fra skip i åpent hav under krevende værforhold (sikt) der helikopter og fly ikke kan operere. F.eks. bruk av IR sensor fra meget lav høyde i et systematisk søk. Førstnevnte er mest aktuelt, og kan gjerne være et sovende prosjekt som igangsettes når det blir aktuelt. NOFO bør vurdere å samarbeide med Kystverket om dette. Skip Erfaring med oljedeteksjonsradar på skip er godsikrer kontinuerlig fjernmålingen i et begrenset område. Skipsbasert fjernmåling er derfor enkel, robust og pålitelig. Fly Å kombinere sensorer med en godt trenet systemoperatør i fly representerer fundamentet i det nasjonale fjernmålingstjenesten. NOFOs samarbeid med Kystverket om flytjenesten bør videreføres. Kombinasjonen av sensorer med visuell vurdering sikrer pålitelig rettledning/veiledning av oljevernressursene, men avhenger av flyvær og kompetanse. Fly kan ikke være kontinuerlig tilgjengelig, men gir periodisk detaljert oppdatering av situasjonen. Et fly men trenet mannskap vil også kunne vurdere omfanget av et utslipp og således bidra til korrekt dimensjonert respons. NOFO bør innta en aktiv rolle overfor Kystverket om tjenestens tekniske ytelser og kompetanse ( minimum antall kvalifiserte systemoperatører), operasjonell disponering og valg av sensorer til det flyet som skal erstatte det tapte LN-SFT. Det er ikke gitt at dagens tjeneste videreføres med samme flyoperatør. Helikopter Helikopter utgjør den optimale plattformen for fjernmåling, men har klare begrensninger i forhold til operativ tilgjengelighet (stramt marked) og vær/sikt. Dedikerte helikoptre for fjernmåling er svært kostbart, men kan kombineres med søk- og redningsfunksjonen. I praksis har det vist seg vanskelig å planlegge med helikopter fordi det er mange forhold som kan forhindre at det kan mobiliseres. Som føre-var strategi anbefales det at NOFO ser på helikopterbasert fjernmåling (IR, visuelt) som et nyttig supplement. Skipsbaserte sensorer forventes på sikt å være godt nok, slik at helikopter i større grad kan fremstå som en mindre kritisk ressurs enn i dag.

33 Side: 33 av 44 Satellitt Ingen andre plattformer kan måle seg med arealdekningen til satellitt. For en overvåking av hele sokkelen inkl. rørledninger, er radarsatellitter i dag eneste troverdige løsning. Antall egnede satellitter er økende, og deres polarbaner (nord-sør bevegelse) gjør norsk sokkel ekstra egnet for denne sensorplattformen. Norge er verdensledende i denne type tjenester, og leverer nær-sanntids tjenester til en rekke land (EU/EMSA) Tilrådninger om plattformer Tilrådninger om plattformer: 1. NOFO bør basere seg på satellitt, fly og skip som sine primære plattformer for fjernmålingssensorer. Skipsbasert aerostat bør vurderes opp mot et IR system plassert om bord på skipet. 2. Redusert avhengighet av helikopter bør tilstrebes. 3. I samordning med myndighetene bør NOFO argumentere for en kombinasjon av SLAR og SAR i den nye flytjenesten når denne lyses ut. En SAR forventes å kunne kartlegge både olje, lenser og skip uavhengig av lys, sikt og vær (med unntak av helt flat sjø der olje ikke vises). Dette gir for NOFO vesentlig økt nytte av fly. 2.7 Integrerte system Antall tilgjengelige fjernmålingssensorer er stort og økende. Det foreligger et stort behov for å integrere informasjon både på broen til OR fartøy (sensor-overlay), og på land (situasjonsplott). Dette er to ulike problemstillinger som krever to type løsninger: Sann-tids nær-sone fjernmålingsinformasjon på bro, og nærsann tids situasjonsplott på land der det i tillegg til fjernmålingsdata også benyttes prognoseverktøy og fakta om ressurser i aksjon og hvor disse til enhver tid befinner seg. Det første trinnet for et integrert system på bro er å kombinere radar med IR i et kartbasert system. Disse to sensorene utfyller hverandre og vil kunne gi kontinuerlig situasjonsoversikt for skipsfører. Neste trinn vil være at skipet også kan se det overordnede situasjonsplottet. Dette bør sammenstilles av personell i NOFOs operasjonssentral på land. Dette krever rask og sikker kommunikasjon i alle ledd. På land finnes det i dag flere ulike GIS systemer som kan lage situasjonsoversikter, f.eks. SARA (CMR) på Hovedredningssentralene, Kystinfo hos Kystverket og Actlog (DnV). Utfordringen er å utvikle et GIS verktøy med en innebygget operasjonell strategi - dvs. skreddersydd de fasene en oljevernaksjon består av. Hva trengs av informasjon i henholdsvis varsling, mobilisering, bekjempning nær kilden, bekjempning i drivbane, i kyst-sone og under strandrensing? Det er denne indre logikken, ikke GIS verktøyet i seg selv, som må stå sentralt når fremtidens overordnede situasjonsplott på land skal utvikles. Integrerte system på skip og land vil være et sentralt tema i NOFOs teknologiutviklingsprogram Tilrådninger om integrerte system Tilrådninger: 1. Det bør utvikles et sann-tids system på broen til OR fartøy som kombinerer skipsbasert radar, IR og sjøkart. 2. Det bør utvikles et nær sann-tids system for kartbasert situasjonsplott i NOFOs operasjonssentral der fjernmålingsdata, meteorologiske data, prognoser fra modellverktøy og forvitringsdata inngår. Det dynamiske plottet bør være tilgjengelig for alle involverte i aksjonen gjennom et web-basert grensesnitt.

34 Side: 34 av 44 3 Referanser [1] Arnesen and Olsen, 2004, Vurdering av ENVISAT ASAR for skipsdeteksjon, FFI/Rapport- 2004/02121 [2] Brekke, C., 2008, Automatic Screening of Synthetic Aperture Radar Imagery for Detection of Oil Pollution in the Marine Environment, PhD thesis, University of Oslo [3] Gambardella, A., Nunziata, F. and Migliaccio, M., 2007, Oil spill observation by means of copolar phase difference, POLinSAR 2007, European Space Agency. [4] Migliaccio, M. and Tranfaglia, M., 2005, A study on the Use of SAR Polarimetric Data to Observe Oil Spills, Ocean-Europe, [5] Migliaccio, M., Gambardella, A. and Tranfaglia, M., 2007, SAR Polarimetry to Observe Oil Spills, IEEE Transactions on Geoscience and Remote Sensing, 45 (2), [6] Jackson and Apel (eds.), 2004, Synthetic Aperture Radar Marine User s Manual, U.S. Department of Commerce, National Oceanic and Atmospheric Administration, National Environmental Satellite, Data, and Information Service Office of Research and Applications [7] Solberg et al., 2004, D2-report on benchmarking oil spill recognition approaches and best practice, Tech. rep., Oceanides project, European Commission, Archive No A- Doc, Contract No: EVK2-CT [8] Attema, E., 2005, Mission Requirements Document for the European Radar Observatory Sentinel-1, Requirement Specification, European Space Agency, ES-RS-ESA-SY-0007, issue 1, revision 4. [9] Hudson, R., 1969, Infrared System Engineering, Wiley, SBN

35 Side: 35 av 44 VEDLEGG 1 Synthetic Aperture Radar (SAR), - virkemåte og eksempler Teknisk virkemåte: De fleste avbildende radarer produserer 2D bilder. De to dimensjonene kalles range og azimuth. Se Figur 1. Azimuth er retningen langs radarplattformens bevegelsesretning, mens range er retningen normalt på azimuth. Innfallsvinkelen er vinkelen mellom slant range retningen og retningen normalt på overflaten som radaren belyser. Sporbredden er avstanden mellom nærmeste og fjerneste ground range innenfor radarstrålen. Figur 1 Avbildingsgeometrien for SAR. Illustrasjonen er hentet fra: En satellitt-basert SAR sender typisk ut signaler mot høyre side i forhold til fartsretningen til satellitten. Radaroppløsning: Den romlige oppløsningen er et mål på hvor små detaljer en radar kan skille fra hverandre som to ulike objekter. Vi skille mellom range og azimuth oppløsning. SAR og SLAR skiller mellom mål i range dimensjonen på samme måte, men det er SARens evne til å produsere relativt fin oppløsning i azimuth (i dimensjonen parallell med fartsretningen) som skiller SAR fra andre radarer. Oppløsningen i range-retning er definert som minimum avstand mellom to objekter (med samme posisjon i azimuth, men med ulik range) som kan betraktes som separate av systemet. Range bestemmes ved presist å måle tiden fra transmisjon av en puls til mottak av ekkoet fra målet. Finere range-oppløsning kan oppnås ved

36 Side: 36 av 44 å bruke kortere pulslengde. Dette kan imidlertid bare gjøres innenfor visse designbegrensninger. Derfor hviler i stedet range-oppløsningen på valget av pulskoding og hvordan returen fra hver puls prosesseres. Beamvidden definerer oppløsningen i azimuth. Ettersom beamvidden øker (som en vifte) med økt avstand fra radaren, vil den romlige oppløsningen minske. I tillegg til range definerer antennelengden beamvidden. For å oppnå god oppløsning i azimuth kreves det en fysisk lang antenne i along-track dimensjonen for å fokusere den sendte og mottatte energien til en skarp beam. Nøkkelprinsippet med satellittbasert SAR er å bruke plattformens bevegelse framover for å syntetisere (gi ytelse tilsvarende) en lang antenne. Når SAR antennen flytter seg framover, vil en serie pulser bli sendt og mottatt slik at hvert mål bestråles flere ganger. Data samles så inn mens satellitten beveger seg og dataene prosesseres som om de kom fra en fysisk lang antenne. Dette betyr at etterhvert som sensoren beveger seg langs banen, lagres ekkoene koherent (radar signalet lagres som en funksjon av tid) og kombineres i prosessoren for å syntetisere en mye lenger antenne (apertur) enn den fysiske. Avstanden satellitten flyr mens den lagrer de reflekterte pulsene fra målet, kalles den syntetiske aperturen. Mål i far-range blir bestrålt i lenger tid enn mål i near-range. Den økte beamvidden, i kombinasjon med den økte tiden målet er i beamen etter hvert som ground-range øker, balanserer hverandre. Oppløsningen forblir konstant ut over i sporet. En smal syntetisk beam resulterer i en relativt lang syntetisk apertur. Dette gir bedre oppløsning enn hva som er mulig med en mindre fysisk antenne. Polarisasjon: Med polarisasjon menes orienteringen til signalets elektriske felt. De fleste SAR systemer er designet for å sende horisontalt (H) eller vertikalt polariserte signaler (V). Antenna mottar også enten H eller V. Noen SAR systemer kan motta flere polarisasjoner samtidig. Vi kan ha fire kombinasjoner. Ko-pol: HH og VV, og kryss-pol: HV og VH. VV gir høyere tilbakespredning fra havoverflata enn HH pga den høye dielektriske konstanten til sjøen. Støygulvet: Støygulvet definerer det laveste detekterbare signalet i radarsystemet. Enhver radar genererer termisk støy som oppfattes i mottakeren. Hvis havoverflaten er så blank at det reflekterte signalet ikke overstiger støygulvet, vil selve havoverflaten ikke kunne observeres av radaren og bildet blir helt svart. I SAR-bilder skiller områder med olje seg ut ved å fremstå som mørkere enn omliggende sjø. Olje kan avbildes i SAR fordi mineralsk olje demper de korte bølgene på havoverflata (kalt gravity-capillary waves). SAR opererer med innfallsvinkler mellom grader. Innenfor dette intervallet kan radarens tilbakespredning beskrives ved hjelp av Bragg-teori [6]. Innen Bragg-teori antar man at den dominerende mekanismen for tilbakespredning er resonnans mellom den utsendte pulsen (med tilhørende bølgelengde), og bølger på havoverflata med tilhørende proporsjonale bølgelengder (i størrelsesorden cm-dm). En betingelse for å detektere olje på havoverflaten er at vinden er sterk nok til å generere slike Bragg-bølger der havoverflata ikke er dekket av olje, og at signalstyrken fra det olje-frie havet er over støygulvet til radaren. Uten vind vil sjøen virke som et speil på utsendt puls, og deteksjon er umulig (all utstrålt energi reflekteres vekk fra satellitten). Satellittbasert SAR Satellittbasert SAR er i dag en mye brukt teknikk for å detektere (oppdage, posisjons- og arealbestemme) akutt oljeforurensning på havoverflata. Flere kommersielle SAR-satellitter er tilgjengelig på markedet. En god del erfaring fra både forskning og operasjonell bruk av blant annet ERS-1 & 2 (Europeisk), RADARSAT-1 & 2 (Canadisk) og ENVISAT (Europeisk) for oljedeteksjon er opparbeidet. ERS-1 er imidlertid ikke operasjonell lenger. Med RADARSAT-1 & 2 og ENVISAT Advanced Synthetic Aperture Radar (ASAR) ble bilder med stor sporbredde (opp til 500 km for RADARSAT-2) tilgjengelig ved at den såkalte ScanSAR teknikken ble tatt i bruk.

37 Side: 37 av 44 ENVISAT ble skutt opp i SAR systemet er C-bånd (i likhet med ERS-1/-2 og RADARSAT-1). Med ENVISAT ASAR har vi tilgang på bilder med alternerende polarisasjon (AP). Dette innebærer bilder med flere enn èn kanal (VV og HH, VV og VH eller HH og HV) og høyere oppløsning sammenliknet med Wide Swath (WS) moden, men på bekostning av mindre arealdekning. Den 5. desember 2008 ble utlike SAR modi hos Radarsat-2 testet ut mot olje (StatoilHydro Troll-C test). ENVISAT ASAR opptaksmoder. Et eksempel på en ny plattform med stort potensiale for både olje og skipsdeteksjon er RADARSAT-2. Dette er en Canadisk satellitt (utviklet av Canadian Space Agency (CSA) og MacDonald Dettwiler and Associates (MDA)) som ble skutt opp rett før jul i RADARSAT-2 er en oppfølger til RADARSAT-1. SAR antenna her er C-band i likhet med RADARSAT-1. SAR antenna til RADARSAT-2 har også mulighet for å se mot både høyre og venstre i forhold til satellittens bane. Alle avbildingsmoder er tilgjengelige fra begge sider. Dette vil bidra til å øke dekningsgraden ytterligere. Deteksjonsevnen til RADARSAT-1 med hensyn på skipstrafikk har vært påvirket av vindforhold og sjøtilstand. RADARSAT-2 vil kunne operere i nye moder som vil være betydelig mindre avhengig av værforholdene. Bilder fra RADARSAT-2 ble tilgjengelig fra KSAT fra og med sommeren Flere av SAR-systemene som nå blir skutt opp har også muligheter for full-polarimetri (også kalt quadpolarimetri). Både RADARSAT-2 og TerraSAR-X er eksempler på dette. Dette vil si at både fase og amplitudeinformasjon for hver piksel, og den relative faseinformasjonen mellom båndene, er tilgjengelig. Hvorvidt dette kan benyttes til forbedret deteksjon og klassifikasjon av olje, er et spørsmål forskerne forsøker å finne svaret på.

38 Side: 38 av 44 RADARSAT-2 SAR moder. Det har blitt publisert resultater som tyder på at disse produktene kan bidra til forbedret skille mellom olje og sjø, samt olje og naturlige filmer [3,4,5]. Satellittbasert SAR kan derfor i fremtiden vise seg å være et enda mer effektiv verktøy for oljedeteksjon Beam Mode Nominal Reso -lution (m) Scene Size (km x km) Scene Area (km²) Polarization Options Single Pol Dual Pol Quad Pol HH VV HV VH HH+HV VV+VH Ultra-Fine 3 20 x x x x x Multi- 8 Look Fine 50 x 50 2,500 x x x x Fine 8 50 x 50 2,500 x x x x x x Standard x ,000 x x x x x x Wide x ,500 x x x x x x ScanSAR 50 Narrow 300 x ,000 x x x x x x ScanSAR 100 Wide 500 x ,000 x x x x x x Extended 25 High 75 x 75 5,625 x Fine 8 Quad-Pol 25 x x Standard 25 Quad-Pol 25 x x Oversikt over RADARSAT-2 polarisasjonskombinasjoner. Tabellen er lastet ned fra følgende Webside: 16. mai HH +VV +HV +VH

39 Side: 39 av 44 COSMO-SkyMed COSMO-SkyMed er et italiensk satellittkonsept finansiert av Italian Space Agency (ASI) og Italian Ministry of Defense (MoD). Den har som mål å etablere en italiensk kapasitet for Intelligence, Surveillance and Reconnaissance (ISR) i det italienske forsvaret, sikkerhetsrelatert overvåking for sivile myndigheter samt miljøovervåking og topografisk kartlegging Z EC I COSMO-SkyMed X-band SAR Spacecraft Constellation orbital plane Equatorial Plane Su n Y EC I X EC I Line of nodes Apses line COSMO-SkyMed. Konstellasjon av fire SAR-satellitter i bane rundt jorda.

Fjernmåling av akutt oljeforurensning - i dag og i fremtiden

Fjernmåling av akutt oljeforurensning - i dag og i fremtiden Fjernmåling av akutt oljeforurensning - i dag og i fremtiden NOFO Molde - 1. september 2011 Jørn Harald S. Andersen siv.ing NOFO jha@nofo.no Dagens program Pause Pause Introduksjon, mål, begreper Fjernmålingsparagrafen

Detaljer

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS Oil Spill Detection status 2011 Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS OSD anvendelser OSD-R (recovery) Radarbasert hjelpemiddel for bruk under oljeoppsamlings-operasjoner

Detaljer

VEDLEGG 1: SENSORER FOR FJERNMÅLING AV OVERFLATEOLJE

VEDLEGG 1: SENSORER FOR FJERNMÅLING AV OVERFLATEOLJE Visuelle observasjoner deteksjon og omfangsvurdering Ad hoc visuell spotting fra plattformer/ båter/ helikoptre Systematisk visuell observasjon fra fly/helikoptre Manuell observasjon ift planlagt rutiner

Detaljer

OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT

OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT Olje På Vann 2013 ble gjennomført i Frigg området 10. 14. juni Alle forsøkene ble gjennomført uten skader på personell og utstyr. OPV 2013 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Detaljer

Prosedyre for fjernmåling under aksjoner

Prosedyre for fjernmåling under aksjoner for fjernmåling under aksjoner Innholdsfortegnelse 1. Hensikt og omfang... 2 2. Generelt... 2 3. Arbeidsprosess... 3 4. Vedlegg... 6 Vedlegg A NOFOs fjernmålingssystem... 7 Vedlegg B Standard Operasjonsprosedyre

Detaljer

Oversikt. Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl. Bakgrunn - oljesøl. Eksempler på radarbilder

Oversikt. Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl. Bakgrunn - oljesøl. Eksempler på radarbilder Oversikt Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl Anne H. Schistad Solberg Insitutt for informatikk, Universitetet i Oslo E-mail: anne@ifi.uio.no Radaravbildning Eksempler på radarbilder

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer

Detaljer

Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011

Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011 Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011 Ove Njøten Overingeniør Kystverket Beredskapsavdelingen Helsfyr 2.februar 2011 Området overvåkningen skal dekke. Norsk Økonomisk sone. Svalbard (Fiskerivernsonen) Europa

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking Dagens tema Geomatikk Fjernmåling andre bolken Ørlite repetisjon Opptaksmetoder og -teknikker (Kamera) Scannere virkemåte, egenskaper, tolkningsprinsipper Satellittsystemer Tolking av fjernmålingsdata

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication FoU utfordringer og muligheter innen satellittbasert miljøteknologi i Nordområdene av Jan Petter

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap OPV 2013

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap OPV 2013 OPV 2013 Olje På Vann 2013 ble gjennomført i Frigg området 10. 14. juni. Alle forsøkene ble gjennomført uten tilløp til eller skader på personell, unødig belastning på miljøet eller alvorlig skader på

Detaljer

FFI RAPPORT SKIPSDETEKSJON I SAR DATA FRA SIVILE RADARSATELLITTER FOR SATHAV. ARNESEN Tonje Nanette, OLSEN Richard B FFI/RAPPORT-2005/00380

FFI RAPPORT SKIPSDETEKSJON I SAR DATA FRA SIVILE RADARSATELLITTER FOR SATHAV. ARNESEN Tonje Nanette, OLSEN Richard B FFI/RAPPORT-2005/00380 FFI RAPPORT SKIPSDETEKSJON I SAR DATA FRA SIVILE RADARSATELLITTER FOR SATHAV ARNESEN Tonje Nanette, OLSEN Richard B FFI/RAPPORT-2005/00380 SKIPSDETEKSJON I SAR DATA FRA SIVILE RADARSATELLITTER FOR SATHAV

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INTRODUKSJON LiDAR LiDAR: Light Detection And Ranging Hva er laserdata? INTRODUKSJON

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1 WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG December 17, 2003 1 Kongsberg Satellite Services Bruk av radarsatellitter til havmiljøovervåkning

Detaljer

Introduksjon Bakgrunn

Introduksjon Bakgrunn 1 Introduksjon Den foreliggende oppfinnelsen beskriver en metode for å presentere visuell informasjon relatert til et objekt eller struktur. Mer spesifikt er oppfinnelsen beskrevet ved en metode for å

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Introduksjon til avansert detekteringsteknologi

Introduksjon til avansert detekteringsteknologi Introduksjon til avansert detekteringsteknologi Vi er stolte over å presentere et bredt spekter av avansert deteksjon. I dette kapittelet vil du finne alt du trenger for å detektere innbrudd og sikre dine

Detaljer

Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda

Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda ÅKNES RAPPORT 01 2011 ÅKNES/TAFJORD BEREDSKAP IKS, ØDEGÅRDSVEGEN 176, N-6200 STRANDA ORG.NR.: NO 893 276 882 MVA

Detaljer

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Norsk olje&gass Seminar 1 HMS utfordringer i Nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no +47 97

Detaljer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Når ulykker truer miljøet februar 2012 Torleiv Stien Grimsrud torleiv.stien.grimsrud@dnv.com Agenda Bakgrunn Hvorfor lekkasjedeteksjon Undervannsteknologier

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier?

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Kan metoder og teknologi fra generell overvåking brukes i oppdrettsnæringen? Tom Kavli SINTEF 1 Kameraer ser ut til å være

Detaljer

REMOTE SENSING hvordan kan fjernanalyse bidra til å løse utfordringer i nordområdene?

REMOTE SENSING hvordan kan fjernanalyse bidra til å løse utfordringer i nordområdene? REMOTE SENSING hvordan kan fjernanalyse bidra til å løse utfordringer i nordområdene? Torbjørn Eltoft Professor UiT- Norges Arktiske Universitet Leder for CIRFA cirfa.uit.no Centre for Integrated Remote

Detaljer

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO STANDARD 2009 VEDLEGG C Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Utgitt oktober 2010 Rev. 01, mai 2011 Innhold Forord 1 INNLEDNING

Detaljer

Teknologiske utfordringer i nord

Teknologiske utfordringer i nord Teknologiske utfordringer i nord Novemberkonferansen 2014 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Innledning Barentshavet gradvis tilnærming Goliat Barentshavet utfordringer 2

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

Radarmåling ved Avaldsnes

Radarmåling ved Avaldsnes Radarmåling ved Avaldsnes Pål-Aanund Sandnes og Egil Eide 3d-Radar AS Dato: 3. september 004 Oppdragsgiver: Avaldsnesprosjektet, v/marit Synnøve Vea. Innledning Denne rapporten inneholder data fra georadarmålinger

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje og gass 2 08.04.2014 - PRESENTATION TITLE. INSERT FROM

Detaljer

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Arctic Safety Summit, Tromsø, 30.10.2015 Erik Bjørnbom, Environment Manager Eni Norge www.eninorge.com Innhold Goliat feltutbygging Goliat

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

STEALTH. Hjørnereflektor. Radartverrsnitt for større marinefartøy. Radartverrsnitt for 18 cm 9 hjørnereflektor. 2 max 2

STEALTH. Hjørnereflektor. Radartverrsnitt for større marinefartøy. Radartverrsnitt for 18 cm 9 hjørnereflektor. 2 max 2 STEALTH Et typisk jagerfly (F16) kan ha radartverrsnitt i området 2-10 m 2 avhengig av retningen. Skal flyet være rimelig usynlig på radar, bør tverrsnittet ned i samme området som fugler har, 0.001-0.1

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Tradisjonelt. Constaview TM. ARPA mål eller ekko Constaveiw oppdaterer bildet 60 ganger i sekundet (16mS)

Tradisjonelt. Constaview TM. ARPA mål eller ekko Constaveiw oppdaterer bildet 60 ganger i sekundet (16mS) Black Box Radar Oppfyller alle IMO krav for installasjon på skip inntil 10 000GT en ny radarserie fra JRC som kombinerer det beste av ytelse, pris og funksjoner Constaview og TEF en helt ny metode å presentere

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Georadar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser

Georadar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser Georadar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser Andreas Haugbotn, 3Dkoordinator i Vianova Plan og Trafikk Dagens agenda; Hva er georadar? Bruksområder Prosjekterende sin hverdag Eksempler

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Nedlasting av værbilder fra NOAA-satellittene

Nedlasting av værbilder fra NOAA-satellittene Nedlasting av værbilder fra NOAA-satellittene MÅL/HENSIKT VARIGHET STED UTSTYRSLISTE SIKKERHETSKRAV FORKUNNSKAPER LITTERATUR PROGRAMVARE SKREVET AV Lære om grunnleggende amatørradioutstyr og hvordan dette

Detaljer

FOSS CWDM - Profesjonelle løsninger for administrasjon. av bølgelengder

FOSS CWDM - Profesjonelle løsninger for administrasjon. av bølgelengder FOSS CWDM - Profesjonelle løsninger for administrasjon av bølgelengder Innledning FOSS AS Color PRO Coarse Wavelength Division Multiplexing (CWDM) Mux/Demux-moduler er pålitelige og billige løsninger for

Detaljer

Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt

Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt Ptil/Klif-seminar - Når ulykker truer miljøet, 17. februar 2011 Erik Bjørnbom Environmental Team Leader DM no. 955060 www.goliatinfo.no

Detaljer

Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet

Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet Leica Viva TS11 Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet 6 oktober 2010 Leica Geosystems har gleden av å presentere sin nye manuelle totalstasjon, Leica Viva TS11. Denne moderne

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

FFI RAPPORT VURDERING AV ENVISAT ASAR FOR SKIPSDETEKSJON. ARNESEN Tonje Nanette, OLSEN Richard B FFI/RAPPORT-2004/02121

FFI RAPPORT VURDERING AV ENVISAT ASAR FOR SKIPSDETEKSJON. ARNESEN Tonje Nanette, OLSEN Richard B FFI/RAPPORT-2004/02121 FFI RAPPORT VURDERING AV ENVISAT ASAR FOR SKIPSDETEKSJON ARNESEN Tonje Nanette, OLSEN Richard B FFI/RAPPORT-2004/02121 VURDERING AV ENVISAT ASAR FOR SKIPSDETEKSJON ARNESEN Tonje Nanette, OLSEN Richard

Detaljer

Mer enn flåteadministrasjon

Mer enn flåteadministrasjon Mer enn flåteadministrasjon www.toyota-forklifts.no Hvordan kan jeg øke sikkerheten i truckflåten? Hvordan reduserer jeg skadekostnadene? Hva er den optimale størrelsen på truckflåten? Hvem kan jeg diskutere

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Teknologiske forklaringer LEGRIA HF R48, LEGRIA HF R46, LEGRIA HF R406 og LEGRIA HF G25

Teknologiske forklaringer LEGRIA HF R48, LEGRIA HF R46, LEGRIA HF R406 og LEGRIA HF G25 Teknologiske forklaringer LEGRIA HF R48, LEGRIA HF R46, LEGRIA HF R406 og LEGRIA HF G25 Live Streaming (LEGRIA HF R48 og LEGRIA HF46) Den nye LEGRIA HF R-serien gir deg mulighet til å streame opptak direkte

Detaljer

ED 100 ED 250. Modulbasert slagdørsautomatikk

ED 100 ED 250. Modulbasert slagdørsautomatikk ED 100 ED 250 Modulbasert slagdørsautomatikk ED 100 og ED 250 innhold ED 100 og ED 250 konfigurasjoner for ulike bruksområder til dører 4 5 Det modulbaserte systemet 6 7 For lett tilgjengelighet i inngangspartier

Detaljer

B3 Georadar Praktisk anvendelser

B3 Georadar Praktisk anvendelser B3 Georadar Praktisk anvendelser Andreas Haugbotn, 3Dkoordinator i Vianova Plan og Trafikk Dagens agenda; Hva er georadar? Bruksområder Prosjekterende sin hverdag Eksempler fra prosjekter Infrastruktur

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

MIC-serie 500 Robust, utendørs pan-tilt-zoom-kamera

MIC-serie 500 Robust, utendørs pan-tilt-zoom-kamera MIC-serie 500 Robust, utendørs pan-tilt-zoom-kamera 2 MIC-serie 500 Setter standarden innen overvåking ff Attraktiv, kompakt utforming for diskret integrering i urbane miljøer ff Robust, vandalsikker konstruksjon

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4 HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Mator AS & IFE har i samarbeid utviklet målemetoder for diagnostisering av separasjonsanlegg med bruk av radioaktive sporstoffer (tracer).

Mator AS & IFE har i samarbeid utviklet målemetoder for diagnostisering av separasjonsanlegg med bruk av radioaktive sporstoffer (tracer). Kvantifisering av væskemedrivning med bruk av radioaktiv tracer Stavanger 30. september 1. oktober 2009 Kristian Kjæstad, Mator AS Kvantifisering av væskemedrivning Mator AS & IFE har i samarbeid utviklet

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace) FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t m a i 2 0 0 3 3 Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Vedlegg til søknad om konsesjon for behandling av

Vedlegg til søknad om konsesjon for behandling av Vedlegg til søknad om konsesjon for behandling av personopplysninger i henhold til personopplysningsloven (pol.) Paragraf 33 og personopplysningsforskriften (pof.) Sak: Video-overvåking Askøybrua Behandlingsansvarlig:

Detaljer

Felles situasjonbilde

Felles situasjonbilde Felles situasjonbilde Silje Berger - Kystverket Kristin Klem Huseby - NOFO Felles situasjonsbilde - COP Samarbeid mellom Kystverket og NOFO om kartbasert beredskapsløsning : Kystinfo beredskap NOFO COP

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

Forsvarets Flysamlingen Gardermoen.

Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Kjell Arnt Nystøl Åge Flatner Lars Kr Iversen Nannestad videregående skole. Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Nannestad videregående skole en av de nyere skoler i

Detaljer

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske.

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Lagsammensetning Laget er satt sammen av engasjerte ingeniørstudenter

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Prosjektrapport Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn og mål...3 3. Resultater av testene utført i Norge og Færøyene...5

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101407 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101407 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 1407 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. G06T 3/00 (06.01) G06T 3/40 (06.01) G06T 3/60 (06.01) G09G /14 (06.01) G09G /397 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1407 (86) Int.inng.dag og søknadsnr

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Invaluable information in an instant

Invaluable information in an instant Invaluable information in an instant ZXY Sport Tracking introduserer et revolusjonerende søke- og analyseverktøy for fotballklubber, media, universitet/høyskoler, spillere, agenter o.l. Et radiobasert

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Bevegelse og tilstedeværelse sensor DRM 01

Bevegelse og tilstedeværelse sensor DRM 01 Bevegelse og tilstedeværelse sensor DRM 01 Formål Bevegelse sensoren slår på lyset ved bevegelse og sørger for at lyset står på ved tilstedeværelse. Slår av lyset når siste bevegelse er detektert + tiden

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder DB Schenker Direct Freight Erik Fox Essen, Oktober 2014 Oversikt 1 Generelt 2 Det nye svoveldirektivet og endringer 2 Generelt

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

6.1. Automatiske buntesystemer. Autotool System 3080. Monteringsverktøy. Buntebånd, intet svinn, for dia. opp til 80mm

6.1. Automatiske buntesystemer. Autotool System 3080. Monteringsverktøy. Buntebånd, intet svinn, for dia. opp til 80mm Autotool System 3080 Buntebånd, intet svinn, for dia. opp til 80mm På grunn av industriens stadig stigende kvalitetskrav, stiger kravene til produksjonsstandardene. Full automatikk og nøyaktig bunting

Detaljer

Vi introduserer AutoDome Easy Perfekt for mellomstore bruksområder

Vi introduserer AutoDome Easy Perfekt for mellomstore bruksområder Vi introduserer AutoDome Easy Perfekt for mellomstore bruksområder PTZ-kameraet er utformet for å passe perfekt Når en fast minidome ikke er nok, men et tradisjonelt PTZ-kamera gir mer sikkerhet enn du

Detaljer

ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.

ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. overgår tradisjonelle metoder Detaljert skogkartlegging basert på ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. TerraNor Boks 44, 2713 Roa Tlf: +47 6132 2830 Fax: +47 6132 2829 Automatisk skogkartlegging

Detaljer

AEGIS-belysning fra Bosch Belysning for trygghet og sikkerhet

AEGIS-belysning fra Bosch Belysning for trygghet og sikkerhet AEGIS-belysning fra Bosch Belysning for trygghet og sikkerhet 2 AEGIS-belysning AEGIS-belysning Belysning for trygghet og sikkerhet patentanmeldt Constant Light-teknologi som kompenserer for svekket lampeytelse

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Avdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6

Avdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6 Avdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

Resultater pr. februar 2011 for utvalgte prosjekter

Resultater pr. februar 2011 for utvalgte prosjekter NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern2010 Resultater pr. februar 2011 for utvalgte prosjekter Jørn Harald S. Andersen siv.ing Rådgiver for NOFO jsa@norconsult.no Oslo KSAT/ESA (ENVISAT

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer