Jæren vannområde. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Bedre skogsveier Torgtale Idédugnad

Transkript

1 Norsk Kommunalteknisk Forening Jæren vannområde Bedre skogsveier Torgtale Idédugnad Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 106. årgang Aktivitetsplaner og budsjettarbeid 2014 HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Ole Johan Krog Styreleder i NKF REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Vi har snart lagt et nytt år bak oss. Hele vår organisasjon er nå i full gang med å behandle Årsabonnement kr. 560, for 10 utgaver. og utvikling. aktivitetsplaner og budsjett for Dette er et svært viktig arbeid da vi nå legger premissene for hele organisasjonens aktiviteter neste år. Pengene er virkemiddelet vi skal bruke for å få omsette planene til praktisk handling. Samtidig må vi sikre en sunn økonomi i NKF hvor inntektene må stå i forhold til kostnadene og resultatet danne basis for videre vekst Vi har i år lagt bak oss en vellykket messe med et bra overskudd. I eierskapsmøtet med KS var begge parter godt fornøyd med dette og ville videreføre dette samarbeidet. I samme ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: annonser@kommunalteknikk.no møtet kom det fram at KS sliter med sin kursvirksomhet og at man må være svært kreativ for å sikre kursdeltakelse. Da er det svært gledelig å registrere at vi i år gjør det meget bra på vår kursvirksomhet med solid deltakelse og økende inntjening. Dette viser at vi er attraktive i markedet. Det å ha et solid faglig innhold, og i tillegg være litt sexy kursarrangør - som en av våre sa her om dagen - er viktig. Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf Vi har i år lagt opp en budsjettprosess i tråd med tilbakemeldingene fra våre tillitsvalget og så langt har dette fungert bra. Jeg ser fram til det avsluttende budsjettmøtet den 5. desember. I dette arbeidet har jeg også deltatt på konstruktive møter med NKF Bygg og Eiendom og NKF BTV. Det er svært viktig å ha slike dialogmøter og samtidig kunne ta imot og gi signaler om hva som er viktig framover. I strategiplanen vår har vi som mål å bli en sterkere ØMERKE ILJ T M samfunnsaktør. Hvordan få til dette gir alltid gode diskusjoner. NKF skal ikke delta i den politiske debatten, men formidle kunnskap slik at samfunnsdebatten og beslutningene tas Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x FORSIDE: Utbyggingsområdet Brattebø gård, Sandnes kommune. Foto: Elin Valand Neste utgave kommer 12. desember Annonsefrist 22. november på et riktig faktagrunnlag. Hovedstyret har også så smått startet forberedelsen til NKF-dagen og årsmøtet i En av de viktige sakene fram til årsmøte vil være hvordan vi skal jobbe med VA-området framover. Messa og tidsskriftet står sentralt i dag. Videre har Hovedstyret vedtatt å utrede et eget fagforum som kan drive det videre arbeid innen VA-området i tett samspill med VA-nettverkene og regionalavdelingene. Jeg ser fram til å få budsjettet på plass for neste år slik at vi kan videreutvikle organisa sjonen og fortsette det solide arbeidet som gjøre på alle plan i vår organisasjon. Ønsker dere alle en fin førjulstid! SK luftdrevet tørrslampumpe Kommunalteknikk nr Transport av slam med høy TS% Fokus på HMS Lave investeringskostnader Minimalt med vedlikehold Lavt energiforbruk Bruk QR-koden for mer informasjon! Plassbesparende axflow@axflow.no 3

4 Stian vil ha flere kolleger! Dette er Stian, KAM i Ahlsell. Eller storkundeansvarlig på godt norsk. Vi i Ahlsell gjør det såpass godt om dagen at Stian trenger flere kolleger. Selgere, for å være konkret. Stian begynte selv som selger for tre år siden, i en alder av 21. Vi la fort merke til at han var en flink fyr, så etter bare to år ble Stian KAM med ansvaret for noen av våre største kunder. Stian er typen som liker å ha det gøy på jobben, og det som gir han et kick er å ta rotta på konkurrentene som han selv sier. Å kjenne kunden best, være mest fleksibel og nytenkende. Alltid stille seg spørsmålet; hvordan kan vi gjøre dette enda bedre? Det er en slik holdning som gjør at Ahlsell har en omsetning på 5 milliarder. Ja, du leste riktig. Vi trenger nå flere som sammen med Stian vil bidra til å øke lønnsomheten ytterligere. Det er viktigere at du har energi og guts enn relevant bakgrunn og kompetanse den får du av Stian og de andre erfarne medarbeiderne våre. Skann QR-koden for å se våre ledige stillinger Mer informasjon finner du på ahlsell.no/ledige-stillinger

5 INNHOLD 6 Aktuelt 9 8 På lag med regnet 10 VA-verkets 150 års markering 14 Kommunalt ansvar Vannutfordringene lever 22 Bedre skogsveier 26 EPC Bransjenettverk 30 Stikkledning for vann inn i sikringsskapet 33 Jakter på vannlekkasjene Årskongress i Sverige 36 CEBC i Jerusalem 38 Etterlyser flere vegadresser Nytt fra NKF 42 Bransjenytt INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Datalogger med modem Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Vil ikke lempe på kravene til universell utforming av nye boliger Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil ifølge NRK ikke lempe på kravene til universell utforming av nye boliger. Regjeringen vil opprettholde kravet til universell utforming. Det er viktig fordi vi skal ha et samfunn og boliger som både er tilpasset funksjonshemmede og en økende andel eldre. Samtidig er det selvsagt viktig å gå gjennom alle elementer som bidrar til å presse opp kostnadene på nye boliger, sier Sanner ifølge NRK.no. Vil ta tak i byråkrati Byggenæringen har store forventninger til deg som minister og har tolket valgkamputspillene fra de borgerlige slik at for eksempel kravet til universell utforming er noe som kan lempes raskt. Har de forstått dere riktig da? spør NRK.no Sanner sier at byggenæringen har forstått ham og Høyre helt riktig når det gjelder at de vil ta tak i byråkratiet rundt boligbygging. Vi kommer til å gå gjennom planog bygningsloven, og få til forenklinger. Vi kommer til å gjennomgå prosesser som gjør at innsigelsene blir for lange, og vi ønsker en dialog med næringen om produktiviteten, slik at vi kan holde kostnadene nede, sier kommunal- og moderniseringsministeren. Ny veileder til kommuneloven 59 Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet en ny veileder til kommuneloven 59 om lovlighetskontroll med kommunale og fylkeskommunale avgjørelser. Den nye veilederen gir en helhetlig fremstilling av kommunelovens regler om lovlighetskontroll, og trekker opp retningslinjer for når det kan være aktuelt å ta saker opp til lovlighetskontroll av eget tiltak. Veilederen er oppdatert i tråd med senere års lovendringer i kommuneloven 59. Det er også foretatt enkelte presiseringer knyttet til avgjørelsesbegrepet. Retningslinjene i den nye veilederen H-2299 erstatter Rundskriv H-2123 fra Kommunal- og regionaldepartementet håper at veilederen kan være et nyttig hjelpemiddel i saker om lovlighetskontroll. Kilde: regjeringen.no Vannavtale mellom Norge og Finland undertegnet For å bedre vannkvaliteten i de grensekryssende vassdragene Tana, Neiden, Munkelva og Pasvik, har Norge og Finland inngått en avtale om felles vannforvaltning av disse vassdragene. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft og den finske statssekretæren Katariina Poskiparta undertegnet avtalen. Det er lange tradisjoner for samarbeid om vannforvaltningen i området. Avtalen vil bidra til at vannforvaltningen av de felles vassdragene vil bli bedre koordinert og at det utarbeides felles vannforvaltningsplaner. Dette vil forhåpentlig legge grunnlaget for at vannkvaliteten i de felles vassdragene blir bedre enn i dag. Avtalen mellom Norge og Finland har blitt inngått for å oppfylle forpliktelsene etter EUs vanndirektiv, som stiller krav om at grensekryssende vassdrag skal koordineres mellom landene. 6 Kommunalteknikk nr

7 VI INVITERER TIL NYTT SYMPOSIUM M A R S ÅRETS TEMA: KLIMA - VÅRT FELLES ANSVAR Kommunalteknikk nr

8 Åpen dam i Sandvedparken i Sandnes kommune. Vann er attraktivt for barn og åpne overvannsløsninger er et aktivitetsskapende element. Foto: John Sirevåg. På lag med regnet! Ny veileder for lokal overvannshåndtering for Jæren Vannområde Med stor befolkningsvekst og et endret klima forventes økt belastning på ledningsnett og vassdrag, samtidig som det er behov for å bedre dagens tilstand i mange vassdrag. Det er et mål å fremme bruken av lokale overvannsløsninger for å redusere avrenning og forurensningstilførsel fra urbane områder. Jæren vannområde har fått utarbeidet en veileder som skal være et hjelpemiddel for planlegging av lokale overvannstiltak i både ny og eksisterende bebyggelse. Elin Valand prosjektleder Jæren Vannområde Monica Nedrebø Nesse sekretær for avløpsgruppa i Jæren Vannområde I gjeldende forvaltningsplan for Figgjovassdraget er krav om lokal overvannshåndtering tatt inn som et viktig tiltak. Det vil også bli et viktig tema i kommende vannforvaltningsplan for Rogaland. Mange kommuner på Jæren har tatt inn bestemmelser om lokal overvannshåndtering i sine kommuneplaner. Likevel er det behov for mer informasjon for at gode lokale overvannsløsninger, som bidrar til redusert avrenning og forurensning til sjø og vassdrag, skal velges. Målsetningen er at veilederen skal motivere til og påskynde planleggingen av lokale overvannsløsninger i nye og eksisterende urbane områder. Målgruppen for veilederen er både kommunal forvaltning, utbyggere og rådgivere. Veilederen er utarbeidet av COWI på oppdrag fra Jæren Vannområde og er finansiert med statlige midler fra Miljødirektoratet (tidl. Klif). Utfordringer og behov for lokal overvannshåndtering Bymessig utbygging vil påvirke av- 8 Kommunalteknikk nr

9 Fakta Jæren vannområde er en del av Vannregion Rogaland. Vannområdet omfatter i hovedsak kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå og er en videreføring av Aksjon Jærvassdrag. Jæren vannområdes aktivitet finansieres gjennom et spleiselag mellom Rogaland fylkeskommune og de 8 kommunene på Jæren. Vannområdet er organisert med en politisk styringsgruppe og en administrativ arbeidsgruppe, samt temagrupper på Avløp og Frivillige tiltak i landbruket. renningen og vannets kretsløp. Større andel harde flater medfører raskere avrenning med høyere intensitet ved nedbør, redusert avrenning i tørrværsperioder og mer innhold av forurensninger i overvannet som havner i vassdraget. Utfordringen er å få til gode lokale løsninger i nye utbyggingsområder, men det er også behov for overvannstiltak i eksisterende bebyggelse, dersom mål om god tilstand i vannforekomstene skal oppnås. Ved å håndtere overvannet lokalt kan en oppnå at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. Løsningene kjennetegnes ved «åpne» løsninger i motsetning til anlegg hvor vannet transporteres i lukkede systemer. Noen karakteristiske forhold for Jæren kan påvirke utnyttelsen, funksjonen og utformingen av lokale overvannstiltak. Spesielt nevnes store variasjoner i jordbunnsforhold og grunnvannsnivå, mye nedbør, vannmettet jord, regn på frossen mark og høy vannstand i kanaler som medfører problemer med avrenning fra flate arealer. På Jæren er det imidlertid mildt klima og lang vekstsesong, som igjen kan være gunstig i forhold til bruk av lokale overvannsløsninger. Omfattende landbruksdrift og stort utbyggingspress har medført vanskeligheter med å få satt av areal til lokale overvannstiltak. Veilederen om lokal overvannsveiledning for Jæren vannområde dekker områder med og uten naturlige mu- Rensedam for overvann fra vei og parkeringsplass ved Jærhagen i Klepp kommune. Foto: Klepp kommune. Kommunalteknikk nr

10 syn til overvannshåndtering og vassdrag vil inngå i ulike temaer. Også bruk av verktøyet blågrønn faktor, som skal sikre at utbygger må kompensere for tap av grønne arealer og permeable flater, kan være nyttig. Løsninger for overvannshåndtering fra forskjellige typer områder. Veilederen beskriver ulike løsninger for lokal overvannshåndtering for tre typer områder: 1. Bebyggelse (bolig, lek, nærområder, osv) 2. Næringsområder 3. Vei og parkering Infiltrasjonssone/-basseng ved Randaberg Arena. Bassenget er tørt når det ikke regner. Foto: Randaberg kommune. ligheter for infiltrasjon av overvann i grunnen. Det er lagt vekt på at løsningene som er beskrevet skal være robuste i forhold til forventede klimaendringer som økt nedbørsintensitet og -mengde. Overvann i arealplanleggingen Veilederen legger også vekt på at overvann må være et viktig tema i arealplanleggingen. Veilederen gir en oversikt over planprosessen, samt en anbefaling om hvordan overvannshåndtering kan ivaretas igjennom hele plan- og byggesakshierarkiet. Å forankre prinsipper for overvannshåndtering i overordnet plan, som kommuneplan eller kommunedelplan, fremheves som spesielt viktig. Som et supplement til bestemmelser i kommuneplanen anbefales det å utarbeide en egen kommunedelplan med tema overvann/vassdrag og en miljøteknisk hovedplan for overvann. Ellers er det viktig å følge opp at prinsippene for overvannshåndteringen blir tatt videre gjennom bestemmelser i reguleringsplaner, tekniske planer og byggesaker. Andre virkemidler som trekkes fram i forhold til planprosessen er et miljøoppfølgingsprogram, hvor hen- Eksisterende bebyggelse er nevnt i et underkapittel, men generelt er løsninger som er aktuelle her beskrevet under de andre områdetypene. Temaer som er beskrevet for typeområde bebyggelse er grønne tak, takvann til infiltrasjon, infiltrasjonssoner i boligbebyggelse, regnbed, dammer (tørre og våte), kjørbare arealer med infiltrasjon, blå-grønne korridorer, forholdet vassdrag og overvannshåndtering, samt barns sikkerhet ved åpne vannspeil. For næringsområder hvor det ofte er store takflater og utomhusområder med tette flater, er løsninger som medfører fordrøyning og rensing anbefalt. Infiltrasjonssoner er nevnt spesielt. For vei og gater og parkering nevnes det spesielt at overvannet kan ledes til infiltrasjonsgrøfter eller infiltrasjonssoner i sidearealene. Al- Fordrøyningsbasseng i Kleppestemmen i Klepp kommune. Foto: Frank Bjørnø, Klepp kommune. 10 Kommunalteknikk nr

11 Høylandsåna gjennom utbyggingsområde ved Brattebø gård i Sandnes kommune. Bekken var tidligere en landbrukskanal, men oppgradering av elva i forbindelse med utbyggingen har bidratt til et estetisk og attraktivt utemiljø. Foto: Elin Valand. ternativ kan overvannet også ledes i lukkede systemer til sentrale basseng for fordrøyning og rensing før utslipp til vassdrag. Veilederen lister også opp en rekke funksjonskrav som bør stilles til åpne overvannsløsninger. Viktige funksjonskrav som er beskrevet er; estetikk og landskap, vannkvalitet og vannbehandling, samt drift og vedlikehold. Temablad En viktig del av veilederen er et sett med temablad for de typer løsninger som er beskrevet i veilederen. Det er 9 temablad for følgende løsninger: 1. Overvannsdam/vått basseng 2. Regnbed 3. Infiltrasjonssone/-grøft 4. Filterbasseng 5. Åpent (tørt) fordrøyningsbasseng 6. Infiltrasjonsbasseng i stedlige masser 7. Lukket tørt fordrøyningsbasseng 8. Permeable dekker 9. Grønne tak Temabladene gir ikke detaljerte tekniske beskrivelser, men inneholder prinsippskisser samt beskrivelser av funksjon, utforming, dimensjonering/arealbehov, rensegrad, levetid, drift og vedlikehold. Veilederen kan lastes ned fra vannportalen.no/rogaland/jæren, under publikasjoner. Figur fra veileder som viser bygde infiltrasjonssoner i boligområde med tette jordmasser (plan og snitt). Figur: COWI. Kommunalteknikk nr

12 Fra venste Svein Inge Sel, direktør for Bymiljø og utbygging Leidulf Skjørestad, representant for Vålandstårnets venner Helge Bjørnestad og prosjektleder for jubileet Svein Håkon Høyvik. Foto: Aslaug Koksvik Stavanger kommune Idedugnad VA-verkets 150 års markering Som en konsekvens av bybrannen på Holmen 13. mars 1860 ble det besluttet å opprette et vannverk i Stavanger. Otto Waitz tiltrådte som byens første stadsingeniør i Dette betyr at i 2016 blir det 150 år siden dette skjedde. Det ønsker Stavanger kommune å markere på en spesiell måte. Aslaug Koksvik Redaktør Mosvatnet var den første vannkilden og forsyningen inn til byen som skjedde med selvfall. Etter hvert som byen utviklet seg til høyereliggende områder, ble det nødvendig med høyere forsyningstrykk både av komfortmessige grunner, men aller mest for å øke slokkesikkerheten. I 1894 ble det ferdigstilt et vannbasseng på Vålandshøyden med to kamre hver seg med et volum på 1600 m3 og en grunnflate på knappe 260 m2. Romhøyden er ca 5,5 m. Det tidligere utsiktstårnet Våland ble bygget om til Vålandsborgen som vi i sin nåværende form kaller for Vålandstårnet. Dette hadde bl.a. funksjon som vaktmesterbolig. Vannet ble pumpet opp til bassenget fra en pumpestasjon på området til Stavanger sykehus. Stasjonene lå i «portnerbygget». Bassenget er ikke lender i drift, men «tilstanden» er rimelig bra. Stavanger kommune ønsker å markere 150 års jubilet med å omdannet bassenget og tårnet til en opplevelsesarena innen vann- og avløpsfaget. Kommunen er opptatt av å informere og VA verket i Stavanger, og ønsker å ha et særskilt fokus på barn og unge slik at en kan øke interessen for tekniske fag generelt, og for avløpsfaget spesielt. I den forbindelse ble det invitert til en idedugnad rundt prosjektet med tanke på innhold og økonomiske bidrag. Det var godt oppmøte av deltagere både fra kommune, privat næringsliv og organisasjoner. Vålandstårnet venner var også representert og har allerede gjort en stor innsats med tanke på å ruste opp Vålandstårnet. 12 Kommunalteknikk nr

13 Kompressoren somøker virkningsgraden The Heart of Your Process En ny generasjon turbokompressorer i verdensklasse Vi har lenge vært en ledende produsent av turbokompressorer for avløpsvannsbransjen. Nå kommer vår nye turbokompressor HST 20, som er den tredje generasjonen med vår luftkjølte teknologi. Med utmerket virkningsgrad på alt mellom ledningen og luften som kommer ut sparer du penger. Og ved å integrere lyddempere og annet utstyr blir installasjonen mindre, mer stillegående og kostnadseffektiv. Magnetiske lagre og intuitivt styringssystem sikrer optimal drift og gjør ABS turbokompressor HST 20 til selve definisjonen på effektivitet. Sulzer Pumps Flere løsninger i verdensklasse på Kommunalteknikk nr

14 Kommunalt ansvar ved flom? Når kommunens innbyggere rammes av flom i et vassdrag oppstår spørsmål om kommunalt ansvar. I denne artikkelen tar vi for oss kommunens ansvar som offentlig myndighet, som tiltakshaver og dels også som grunneier ved flom i vassdrag. Temaet i denne artikkelen er omfattende, og det er ikke mulig å lage noen uttømmende redegjørelse for kommunens rettigheter og plikter i tilknytning til flom. Siktemålet er derfor å gi et utgangspunkt for de konkrete vurderinger kommunen vil kunne komme til å måtte gjøre i hvert enkelt tilfelle. Advokatene Trude Holmen og Arild Nundal Advokatfirmaet Mageli ANS Økonomisk ansvar for flomskade Vannressursloven (vrl) er den loven som i hovedsak regulerer ansvaret for alle vassdrag, uavhengig av beliggenhet eller størrelse. Vassdragsbegrepet favner vidt og omfatter både rennende og stillestående vann som ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år, jf vrl 2. Vassdragsbegrepet omfatter for eksempel det man i dagligtalen omtaler som elver, bekker og tjern. Kommunen hefter for egne tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Det skal svært lite til før et tiltak i vassdrag regnes som et vassdragstiltak. Er tiltaket egnet til å endre vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet er det et vassdragstiltak etter loven, jf vrl 3a. Dersom en kommune f.eks har lagt en bekk i kulvert, vil dette være et vassdragstiltak som kommunen er ansvarlig for. Det samme gjelder dersom økt tilførsel av overflatevann som følge av etablering av nye bolig- og industrifelter medfører økt vannføring i bekker eller elver. Hvis vassdragstiltaket er utført av privatpersoner eller andre, 14 Kommunalteknikk nr

15 er disse ansvarlige tiltakshavere etter vannressursloven. Når en elv går over sine bredder eller en bekk skifter løp og det oppstår skade på eiendom som følge av dette, vil ansvaret for økonomisk tap som følge av skade langt på vei avhenge av årsaken til at elva flommer over eller bekken skifter løp og forårsaker skade. Dersom kommunen har gjort tiltak som har påvirket elvas eller bekkens naturlige løp, kan dette medføre at kommunen kommer i økonomisk ansvar. Ansvar forutsetter imidlertid at vassdragstiltaket er feil utført fra tiltakshaver sin side, eller at vassdragstiltaket er dårlig vedlikeholdt. Ansvaret er objektivt. Det betyr at det ikke er noe krav om at tiltakshaver faktisk kan klandres for feil eller dårlig vedlikehold av anlegget. Det kan for eksempel tenkes at skade som skyldes en kulvert som ved etableringen var tilstrekkelig dimensjonert, men som på grunn av utviklingen har blitt for liten ved økt vannføring under kraftig regnskyll eller vårløsning, vil være tiltakshavers ansvar dersom underdimensjoneringen er årsak til flom og dermed også skade. Etter vannressursloven hefter tiltakshaver også på objektivt grunnlag for skader fra vannledninger eller vanntunneler. Slike anlegg omfattes ikke nødvendigvis av definisjonen av vassdrag, men er likevel omfattet av ansvarsregelen i 47. Vannforsyningsledninger kan omfatte alt fra små ledninger som forsyner en husstand, til rørgater og tunneler. Bestemmelsen gjelder bare for ledninger for vanntilførsel til produksjon eller forbruk. Hvis skade skyldes et vassdragstiltak, vil tiltakshaver i tillegg til å kunne bli økonomisk ansvarlig for skadene, også kunne bli pålagt å gjøre tiltak for å rette og dermed unngå fremtidig skade. I det praktiske er det NVE som er vassdragsmyndighet etter vannresursloven og som vil kunne gi pålegg om retting og mulkt ved manglende gjennomføring. NVE vil imidlertid ikke kunne involvere seg i ethvert forhold der eiendom er blitt ødelagt av flom. I slike tilfeller vil forholdet mellom partene være regulert av rent privatrettslige regler, f.eks vil en nabo kunne gå til søksmål under henvising til nabolovgivningen eller alminnelige erstatningsrettslige regler. Økonomisk ansvar i forbindelse med ytt bistand Kommunen bistår av og til grunneiere under eller etter flom med å avverge oversvømmelser, utbedre skader og forestå tiltak i vassdrag som kommunen i utgangspunktet ikke har noe ansvar for. I slike tilfeller kan kommunalt ansvar for de utførte arbeidene oppstå fordi kommunen utfører tiltaket. Det finnes imidlertid eksempler i rettspraksis på at domstolene i slike tilfeller har lagt til grunn at utbedringer i slike tilfeller skjer i grunneiers interesse og at det derfor er grunneieren som reelt sett var tiltakshaver. Det vil imidlertid kunne oppstå vanskelige grensesnitt vedrørende kommunens ansvar i slike situasjoner. I den grad slik bistand er aktuelt, bør kommunen derfor sikre seg ved å skriftlig melde Vi leverer ventiler av høy kvalitet designet for avløpsbransjen. Et langsiktig partnerskap AVK Norge AS avk@avk.no Kommunalteknikk nr

16 fra til grunneier om at kommunen ikke påtar seg ansvar for tiltaket som tiltakshaver, og at det er grunneier selv som har ansvaret for tiltaket. Økonomisk ansvar ved naturskade Dersom det oppstår flomskader som følge av rene naturgitte årsaker, vil kommunen vanskelig kunne være økonomisk ansvarlig for skadene. Dette gjelder også der kommunen er grunneier. Økonomisk ansvar for tette vannavløp langs vei Avløpsanlegg er normalt ikke å anse som et vassdrag etter vannressursloven. Men problemstillingene som kan oppstå er såpass like problemstillingene for vassdrag at det er naturlig å nevne dette her. Forurensningsloven 24a pålegger anleggseieren objektivt ansvar for skade som avløpsanlegget påfører andre. Forutsetningen er at skaden oppstår som følge av at kapasiteten på anlegget ikke er tilstrekkelig eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Høyesterett hadde i 2012 til vurdering en sak som gjaldt hvem som hadde ansvaret for at store nedbørsmengder kombinert med tiltettede avløpsrister resulterte i at vann fra to fylkesveier rant ned i kjellerne til to boliger og forårsaket vannskader. Det følger av dommen fra Høyesterett at anleggseier kan bli erstatningsansvarlig dersom veigrøfter med ledninger osv flommer over og påfører andre skader som følge av at anlegget har for liten kapasitet eller har utilstrekkelig vedlikehold. I denne saken la Høyesterett til grunn at skadene ville ha vært unngått ved bedre vedlikehold av avløpene. Høyesterett mente at overvann skulle anses som «avløpsvann» og at avløpene måtte anses som «avløpsanlegg» i forurensningslovens forstand. Fylkeskommunen som vegeier ble dermed kjent erstatningsansvarlig. Kommunen som plan- og bygningsmyndighet Når det gjelder plan- og bygningslovens regler om å ta hensyn til flom- og skredfare ved utarbeidelse av arealplaner og utstedelse av byggetillatelser, er kommunens ansvar relativt klart. Det finnes flere avgjørelser fra domstolene hvor kommunen er blitt erstatningsansvarlig som følge av at pliktene i plan- og bygningsloven ikke er fulgt. Et annet spørsmål er imidlertid om kommunen vil kunne bli sittende med ansvar for skader ved for eksempel å gi private tillatelse til å legge bekk i rør på sin eiendom og herunder godkjenne dimensjon på rør. Kommunens ansvar for feil og forsømmelser under byggesaksbehandlingen følger de vanlige regler om erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold. Dette innebærer at kommunen kan bli erstatningsansvarlig dersom kommunens saksbehandlere er å bebreide, og dette medfører økonomisk tap for søker. Normalt skal det imidlertid mye til før kommunen blir ansvarlig for skader som oppstår som følge av tiltaket. Det er de private som selv er tiltakshavere med å etablere kulvertene, og slik sett de som står nærmest til å vurdere behovene og risikoen. Kommunen er ikke noe rådgivningsorgan, men forvalter- plan og bygningsloven. Dersom dimensjoneringen av kulvertene i tillegg blir feil pga forhold som oppstår lang tid senere (klimaendringer etc) skal det etter vår vurdering svært mye til før kommunen har noe ansvar. Kommunens ansvar som offentlig myndighet Kommunene har ansvaret for en rekke oppgaver som berører sikring mot flom og skred. Disse oppgavene er regulert i ulike lover med tilhørende forskrifter, herunder plan- og bygningsloven, vannressursloven, forurensingsloven, sivilbeskyttelsesloven og naturskadeloven. Utgangspunktet er at grunneier/ fester selv er ansvarlig for å sikre egen eiendom og kan søke NVE om økonomisk og teknisk bistand til dette. Kommunen har imidlertid en generell plikt til å vurdere om sikringstiltak er nødvendig for å hindre fremtidig skade, jf. naturskadeloven 20. En slik plikt vil være særlig fremtredende der naturskader rammer større arealer eller flere innbyggere i kommunen, men vil i utgangspunktet gjelde også der én innbygger/eiendom rammes av flom. Ansvaret etter naturloven innebærer etter det vi kan se at kommunen må undersøke/befare vassdrag som har vært rammet av flom slik at kommunen kan vurdere om tiltak er nødvendige, og ta nødvendige forholdsregler i sitt plan- og beredskapsarbeid. Det er imidlertid ikke slik at enhver skade eller enhver fare gir grunnlag for å iverksette tiltak; kommunen vil være henvist til å gjøre en konkret vurdering hvor samfunnsmessige hensyn må veies opp mot den enkeltes rettigheter og plikter, og vurdere om forholdet reguleres av andre regelsett, som eksempelvis privatretten. Plikten etter naturskadeloven gjelder dessuten kun innenfor kommunens eget kompetanseområde, og er dermed begrenset til tilfeller der det foreligger fare for naturskade. I naturskadeloven 4 er naturskade definert som skade som «direkte skyldes naturulykke.» 16 Kommunalteknikk nr

17 Dersom kommunen kommer til at sikringstiltak er nødvendige, har kommunen i utgangspunktet en plikt til å gjennomføre slike tiltak mot refusjon fra de som har fordeler av sikringstiltaket, jf naturskadeloven 24. Kommunens myndighet til å gjennomføre sikringstiltak i vassdrag begrenses imidlertid gjennom kompetansereglene i vannressursloven, der OED/ NVE i stor grad er tillagt ansvar som vassdragsmyndighet. Naturskadeloven gir neppe hjemmel til å pålegge den enkelte å gjennomføre sikringstiltak utover det som direkte følger av lovteksten. Eventuelle kommunale pålegg må følgelig hjemles i plan- og bygningslovgivningen eller i alminnelige forvaltningsrettslige regler. Dette innebærer at dersom kommunen i sine utredninger kommer til at skade skyldes et allerede utført vassdragstiltak som det kreves retting av, så er det i utgangspunktet NVE som er bemyndiget til å gi pålegg om dette eller eventuelt å kreve konsesjon etter vannressurslovens regler om dette. Dette gjelder også om tiltaket i utgangspunktet er lovlig. NVE Kommunen kan søke NVE om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å redusere risikoen for eksisterende bebyggelse som er utsatt for fare. Bistanden kan gis både som økonomiske tilskudd der kommunen selv påtar seg ansvaret for utredning, planlegging og gjennomføring, eller som bistand der NVE påtar seg dette ansvaret på vegne av kommunen. Videre kan NVE gi bistand til kartlegging og utredning av flomfare for å avgjøre om det er behov for tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse, og evt hvilke tiltak som kan være aktuelle. Dersom private ønsker å søke NVE om bistand, må dette skje gjennom kommunen. Oppgavene som er tillagt NVE er ikke fastsatt i lov, men følger med unntak av arealplanlegging av den årlige tildelingen av oppgaver og ressurser til NVE. Når kommunen søker bistand fra NVE til gjennomføring av sikringstiltak, er det kommunen selv som er tiltakshaver etter plan- og bygningsloven.. Der kommunen i sine utredninger finner at skade og fare ligger utenfor kommunens kompetanse og/ eller ansvars område, vil kommunen være henvist til å be NVE i egenskap av vassdragsmyndighet om å vurdere pålegg om retting, pålegg om ny konsesjon eller pålegg om tiltak rettet mot den enkelte grunneier. I slike tilfeller vil den enkelte selv forestå arbeidet med sikring. Vedkommende kan søke NVE om støtte og for øvrig kreve refusjon av de som nyter godt av tiltaket med hjemmel i naturskadeloven 24. Dersom NVE ikke vil gi slike pålegg, eller aktuelle pålegg ikke kan forankres rettslig, kan kommunen selv søke om å få gjennomføre tiltakene. I slike tilfeller er kommunen selv tiltakshaver og kan søke støtte og refusjon, jf ovenfor. Avlutning Som det fremgår ovenfor, vil grensene for kommunens ansvar og myndighet i praksis kunne være uklare. OED har startet et lovarbeid for å klargjøre ansvarsfordelingen for sikring mot naturskade. Det vil imidlertid ta noe tid før et slikt regelverk er på plass. BELASTNINGSLODD - vi leverer boltefrie belastingslodd fra Ø25 til Ø1000 Scan QR-koden med mobiltelefonen/nettbrett, så kommer du direkte inn til varen med info - kvalitet tvers igjennom ostraadtror.no SANDNES Østraadt Rør AS 4308 Sandnes Tlf: GJØVIK Østraadt Øst AS Gjøvik Næringssenter Tlf: SKEDSMO Østraadt Øst AS 2019 Skedsmokorset Tlf: ASKER Østraadt Øst AS 1396 Asker Tlf.: STOKKE Norsk Betong AS 3160 Stokke Tlf: SKARPNES Skarpnes Rør AS 4823 Nedenes Tlf: Kommunalteknikk nr

18 Christen Ræstad under Arendalsuka. Ibsen er død vannutfordringene lever Torgtale under Arendalsdagene 8. august 2013 før Nationaltheatrets fremvisning av «En Folkefiende» av Henrik Ibsen. Christen Ræstad Vanningeniør Året er Henrik Ibsen er 54 år gammel, bor i Italia og er inne i en av sine mest produktive perioder. I Norge er vi midt i en meget produktiv periode for utbygging av offentlig vannforsyning. Bergen var først ute med Svartediket vannverk i Så kom byene på rekke og rad i de kommende årene. Utbyggingen hadde 3 bakgrunner: Koleraen hadde herjet Europa siden 1830-årene. I Europa døde mer enn 5 millioner mennesker, i Norge omkring 6 000, de første i Drammen i 1832, de siste i Det er interessant å sammenlikne kolerautbruddene i Kristiansand og Drammen på 1800-tallet. I Kristiansand ble karantenebestemmelsene håndhevet meget strengt. Ingen skip kom inn til havn før de hadde ligget 40 dager «quaran- 18 Kommunalteknikk nr

19 Henrik Ibsen i 1879 tene» kommer fra tallet 40 isolert ved Odderøya. I Drammen var det også karantene på Saltskjær utenfor Drammensfjorden. Men handelsstanden mente at karantenen var unødvendig og presset igjennom lempninger av hensyn til skipsfarten og tømmereksporten. Resultatet ble et stort antall kolerautbrudd i Drammen, mens Kristiansand omtrent ikke ble rammet av kolera i det hele tatt. Kristiansand tok helsetruslene på alvor. Bybrannene hadde lagt mange byer i aske. Derfor var det brannkassene, de private forsikringsordningene, som i stor grad finansierte den offentlige utbyggingen av vannforsyning. Støpejernsrør, særlig fra England, gjorde det teknisk mulig å overføre vann under trykk. Utbyggingen skjedde ofte i regi av ingeniører fra forsvaret. «En Folkefiende» I den lille byen er det etablert en «Badeanstalt» som forventes å gi vekst i byen. Dr. Tomas Stockmann er tilsynslege ved badeanstalten. Han tar vannprøver og finner at vannet er fullt av «infusorier» som gjør det helsefarlig å bruke vannet. I 1882 var bakterier fortsatt et ukjent begrep, men man var godt kjent med at dårlig vann kunne gi sykdom og død. I første omgang hylles Dr. Stockmann for sine kunnskaper og for at han har oppdaget helsefaren i tide. Men så snur stemningen når folk forstår at tilsynslegen vil stenge badeanstalten. Eierne vil tape penger. Alle innbyggere må ut med penger for fornying av vannrørene og for en sikrere vannforsyning. Dr.Stockmann latterliggjøres og henges ut. Han stemples som en Folkefiende, av sin bror som er leder for badeanstalten og av redaktør Hofstad i byavisen Folkebudet. Men motstanden knekker ikke Dr. Stockmann. Han blir bare mer og mer sta i sin sak, selv om byens innbyggere vender seg mot ham. Tomas Stockmann utvider sin kritikk til ikke å bare gjelde vannkvaliteten, men til å gjelde samfunnet som helhet. Tomas Stockmann hundser den «Kompakte, tause majoritet» for deres manglende kunnskaper. Stykkets avslutningsreplikk er: «Den står sterkest som står alene!» Vi får aldri vite hvordan det går. Ble badeanstalten stengt? Ble vannforsyningen utbedret? Eller måtte det en epidemi til før folk erkjente helsefaren? Dr.John Snow Ibsen er død, men vannutfordringene lever Det hevdes at mens Ibsen skriver «En Folkefiende» i 1882 blir han inspirert av alvorlige kolerautbrudd i Tyskland og i resten av Europa. Noen år senere, i 1891 døde av kolera bare i Hamburg. Totalt døde i Norge av kolera. Mest alvorlig var det i 1853 da 5% av Christianias innbyggere var rammet av sykdommen. Sunnhetsloven i Norge kom i 1860, og i 1876 gjorde Louis Pasteur viktige oppdagelser om bakterier. Koleraen herjet og man var oppmerksom på smittefaren, men mange skyldte på miasmer, det vil si at smitten kom fra dårlig luft. Kanskje ikke så rart, når man vet hvordan kloakkstanken preget byene. To sommere måtte Parliament i London stenge fordi stanken fra Themsen var uutholdelig. 8.september 1854 fikk Dr. John Snow fjernet pumpehåndtaket i Soho i London, og beviste med det at vann og avløp 300 kommuner forvalter VA i GISLINE og KOMTEK Telefon: , info@norkart.no, Kommunalteknikk nr

20 smitten kom via drikkevannet. Ibsen levde og skrev mens slike hendelser preget Norge og Europa. Henrik Ibsen døde i Men liksom mange andre av Ibsens samfunnskritiske teaterstykker er også «En Folkefiende» fortsatt meget aktuell. Her er de 4 hovedpunktene som Norsk Vann presenterte på Arendalsdagene og deres relevans til Ibsens 131 år gamle teaterstykke: Vi må beskytte drikkevannskildene mot forurensning Ibsens «infusorier» heter i dag kolibakterier, virus og parasitter. Men selv om vi har utvidet vannbehandlingen, har vi de siste årene hatt svært alvorlige vannbårne epidemier. Omkring 5000 mennesker ble syke i Bergen i 2004 fordi kloren ikke knekket giardia-parasitter. Da ble syke av parasitten cryptosporidium i Østersund i 2010, var det den største kjente parasittepidemien i Europa. HØGSKOLEN I GJØVIK BYGGESAKSKOLEN - faglig påfyll! VÅRSEMESTERET 2014 Byggesaken, 15 sp Tilsyn, 15 sp Universell utforming 15 sp Byggesakskolen består av fire emner. Emnene Byggeskikk, estetikk og stedsutforming og Universell utforming har oppstart høsten 2014 Søknadsfrist: 1. desember 2013 Kontakt: Studenttorget tlf , e-post: studenttorget@hig.no Disse parasittene er fascinerende skapninger. Hvis en eneste parasitt, eller cyste / oocyste som den også kalles, setter seg fast i tolvfingertarmen, kan den i løpet av en til to uker dele seg til mer enn 1 milliard parasitter som skilles ut i avføringen fra ett eneste menneske. Disse parasittene er robuste som nøtter og knekkes ikke av klorering. De liker seg best ved omkring 4 graders vanntemperatur og kan overleve i flere måneder. Da vi for første gang fokuserte på parasitter i Norge i slutten av 1990-årene, viste vannprøver i mer enn hundre norske drikkevannskilder at vi fant parasitter overalt, men i veldig lave konsentrasjoner på maksimalt 3 pr 10 liter vann. Vannkilden ble fortsatt betraktet som en hygienisk sikkerhetsbarriere. Men det var før det smalt i Bergen i Etter dette har de fleste større norske vannverkene montert UV-bestråling som hindrer parasittene i å dele seg. Men selv om vi styrker vannbehandlingen, skal vi likevel ha TO barrierer, og disse skal være så uavhengige av hverandre som mulig. Hvis vannet er misfarget, og fargefjerningen svikter, da blir også UV-bestrålingen for svak. På grunn av slike hensyn er det viktig å beskytte drikkevannskildene så godt som mulig. De som tar til orde for dette, blir lett stemplet som «Folkefiender»: «Det kan da ikke være så farlig om vi bader i vannkilden. Den er jo så stor!» «Et hestesenter er viktig og landbruket tenker nytt!» «Det bor jo noen i nedbørfeltet allerede, så noen flere fra eller til kan da umulig være så farlig!» På denne måten blir dagens vannkildebeskyttere lett en parallell til dr. Stockmann. Men det gjelder å stå imot. Nå vet vi at det kan gå galt, slik det gjorde i Bergen og Østersund. I det perspektivet bør beskyttelsen av drikkevannet få høy prioritet, selv om vi må erkjenne at det alltid vil være aktiviteter som kan forurense. Vi kan ikke avfolke alle nedbørfelt! Ledningsnettet må fornyes Dr.Stockmann påpekte at badeanstalten fikk «infusorier» i vannet fordi vannrørene var utette og måtte fornyes. Det samme ser vi i dag. Korrosjon og sprekker i dårlige vannrør medfører at 30 50% vanntap dessverre ikke er uvanlig i Norge, mens gjennomsnittlig vanntap i Danmark er bare 8%. Vi har hatt mer enn nok vann og har vent oss til et stort lekkasjetap. Men utette vannrør medfører ikke bare tap av vann. Minst like viktig er det at de utette vannrørene ligger i samme grøft og tett inntil utette kloakkrør. Rett som det er, forsvinner vanntrykket, enten på grunn av ledningsbrudd eller fordi vi skrur av vanntrykket for å utføre ledningsarbeider. Da er det en betydelig fare for at kloakk kan trenge inn i drikkevannsledningene der det blir undertrykk, ofte i høytliggende punkter langt unna der man har foretatt avstengingen. 20 Kommunalteknikk nr