Sanitet. idrettsskader og hyperventilering. Fagblad. Førstehjelp. Tema:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sanitet. idrettsskader og hyperventilering. Fagblad. Førstehjelp. Tema:"

Transkript

1 Fagblad Sanitet Norsk Folkehjelp Sanitet sitt fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Nr Les også: Når alarmen går! - Personlig beredskap Førstehjelp på fest Ungdom gir muligheter Tema: Førstehjelp idrettsskader og hyperventilering Norsk Folkehjelp Sanitet

2 Fagblad Sanitet Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 2 ISSN Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: Bidragsytere dette nummer: Anne Mette Johnsen, Cecilie Borgen, Dag Erik Lutnæs, Morten Føyen og Espen Brekke. Bilder: Norsk Folkehjelp, Cecilie Borgen, Norsk Folkehjelp Korgen, Telemeny, Kristine Notvik og Kenneth Hus. Forsidebildet: Cecilie Borgen hjelper fotballspilleren Truls Uppheim med en vond ankel. Foto: Erlend Aarsæther/Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. Leder Verv en venn! Sommeren står for tur og for mange sanitetsgrupper er dette en periode med økt aktivitet. På en rekke idrettsarrangement og festivaler har Norsk Folkehjelp Sanitet ansvar for førstehjelpsberedskapen. Førstehjelpsfaget er i stadig utvikling og det er viktig at vi alle følger med på hva som er korrekt behandling. Nyheter innen medisinen kan ha innvirkning på hvordan førstehjelpsfaget får nye prinsipper og behandlingsmåter. Å holde seg oppdatert byr gjerne på litt ekstra faglig påfyll som skal fordøyes, noe som er spennende. Den siste tiden har det vært en stor debatt omkring ungdommen i Norsk Folkehjelp i fremtiden. Norsk Folkehjelp har bestilt og mottatt en rapport med vurderingen om fremtidig organisering av ungdomsarbeidet. Denne rapporten vil danne grunnlag for noe av det vi som medlemmer skal diskutere på ulike nivå i organisasjonen frem til landsmøtet neste år. Landsmøte vil være viktig i forhold til å bestemme hvordan dette arbeidet skal organiseres, men med et helt år til landsmøtet har det vært behov for å iverksette noen tiltak allerede. Sanitetsseksjonen ved hovedkontoret har derfor etablert en ny stilling som skal jobbe i forhold til de sanitetsinteresserte ungdommene. De unge i saniteten må få mulighet til å jobbe med faget ut ifra sitt ståsted. Også sentralt sanitetsutvalg skal i tiden fremover ha med seg unge rådgivere, slik at vi i vårt arbeid kan legge til rette for og støtte oppunder ungdomsaktivitet i forhold til sanitetsarbeidet. Ungdommen er framtidens førstehjelps- og redningsmannskaper og vi er alle tjent med et tett samarbeid. Norsk Folkehjelp har startet en rekrutteringskampanje og mange har allerede gjort en god jobb. Økt aktivitet både i forhold til førstehjelpstjenester og redningsoppdrag krever at vi er nødt til å rekruttere flere. Det er mange oppgaver som skal løses og det er rom for alle. Samtidig er det slik at forventningene og kravene til de tjenestene vi skal levere stadig øker, så det er nødvendig med seleksjonskrav, noe som betyr at ikke alle kan eller skal gjøre alt. En helt ny tenkning er at man kan melde seg inn for å støtte organisasjonens arbeid. Nytt rekrutteringsmateriell legger i større grad til rette også for denne type medlemskap. Noen grupper har allerede hatt stort hell med å rekruttere på dette grunnlaget, og flere spennende prosjekter er i støpeskjeen. Samtidig er det ikke tvil om at det aller viktigste for Norsk Folkehjelp Sanitet er de aktive mannskapene. Gjennom å fortelle venner, bekjente og kolleger om de fine opplevelsene og den lærdommen du har fått i organisasjonen, kan du bidra til å være med på å styrke organisasjonen med enda flere dyktige og engasjerte frivillige. Lykke til med rekrutteringen! Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet 2 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

3 Innhold [4] Rekruttering Nytt vervemateriell på plass [6] [12] [16] [18] [20] [22] [26] [28] Idrettsskader Les deg opp til sommerens sanitetstjenester Hyperventilering Alvorlig eller ufarlig? Russetreff på Lillehammer Førstehjelpsberedskap for 7000 russ Personlig beredskap Vi har snakket med tre erfarne mannskaper om deres tanker til personlig beredskap Telemeny varslingssystem Effektiv og rask varsling når alarmen går Beredskapssekk Har du sekken klar når telefonen ringer? Redning på sjøen FORF øvelse i Rogaland Sanitetsungdom Morgendagens redningsmannskaper [18] [22] [6] [28] [26] [4] Redaksjonelt Utgivelsen av Fagblad Sanitet har kommet godt i gang. Vi føler vi har fått etablert et blad som treffer godt i forhold til målgruppen, og vi har fått en rekke gode tilbakemeldinger. I dette nummeret har vi valgt å legge et særlig fokus på førstehjelp. To fagartikler og en reportasje fra tjeneste håper vi kan være med på å styrke fag, og stimulere til deltagelse. Samtidig opplever vi kontinuerlig at det er utfordringer knyttet til det å fremdeles være i en oppstartfase. Vår plan er å følge utgivelsene til Appell, og deres fire årlige utgivelser. Imidlertid ser vi at vi fremdeles har noe ulike behov, og da Appell trengte å få ut et nummer i forbindelse med 1. mai kampanjen, var det hverken mulig eller ønskelig for oss å komme med en utgivelse så raskt etter forrige utgave. Denne utgaven av Fagblad Sanitet ble derfor ikke sendt ut sammen med Appell. På grunn av høye portokostnader ved egen distribusjon ble derfor løsningen å sende ut bladet til lokallagene, samt å distribuere via de store tjenestene og kursene i sommer. Løsningen er ikke optimal, men vi håper at alle som ønsker å lese bladet allikevel har fått tak i det, og at innholdet faller i smak. Kom gjerne med tilbakemeldinger til oss, slik at vi i fremtiden kan bli enda bedre. Ønsker å rette en stor takk til alle bidragsytere, og benytter også anledningen til å ønske alle en god sommer! Mvh Erlend Aarsæther Redaktør Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 3

4 Rekruttering er aktiv handling << Camilla Oldernes fra Norsk Folkehjelp Korgen er aktivt ute å rekrutterer. - Utfordre egne medlemmer til å verve familier og venner - Invitere til førstehjelpskurs - Kjør igang tiltak for å bli mer synlige lokalt - Planlegg for kontinuerlig aktivitet - Iverksett samarbeid med skole, turlag og andre aktuelle grupper Alle snakker om at rekruttering er viktig. Få tar grep for å komme seg i gang. - Det er på tide å gå direkte over til handling, i steden for nok ett styremøte kan man reise ut for å få inn nye medlemmer, forteller sanitetssjef Jon Halvorsen. Tekst: Erlend Aarsæther Foto: Norsk Folkehjelp Korgen Vi må ha nye aktive mannskaper for å opprettholde beredskap og kvalitet på tjenesten. Vi trenger både medlemmer som aktivt tar del i tjenesten vår og alle de som slutter opp om det vi gjør i lokalsamfunnet. Støtt din lokale fjellredningstjeneste! Mange vil nok slutte opp om sin lokale beredskap. Gjennom at vi går ut i nærmiljøet og forteller hvem vi er så vil mange støtte oss. Dette er en støtte man trenger lokalt for å sikre posisjonen i lokalsamfunnet, gjennomslag i kommunestyret og samarbeid med lokalt nærligsliv. For Norsk Folkehjelp er et høyt medlemstall viktig i kontakten med nasjonale myndigheter. Vi trenger aktive mannskaper Mange grupper melder behov for å få inn nye aktive mannskaper. Vi foreslår at dere gjør det på følgende måte: Vi vokser med en om gangen Huske at vi vokser best når vi er gode til å ta i mot hvert enkelt mannskap som kommer. Ikke planlegg for å ta inn ett stort antall medlemmer i et jafs. Legg planer for å ta i mot ett og ett mannskap. Mottak av nye mannskaper Det er kritisk at vi kan ta i mot nye mannskaper på en god måte. Vi foreslår at man lager en enkel og robust rutine for dette. - Utpek en som er ansvarlig for nye mannskaper - Vedkommende har i oppdrag å invitere inn det nye medlemmet til en prat over en kaffekopp. Målet er å kartlegge motivasjon, kompetanse og å fortelle om vår tjeneste. - Vær en fadder det første halve året til man er i gang med kurs og aktivitet på egenhånd. I tiden fremover vil dere se mye til rekrutteringsprosjektet i Norsk Folkehjelp. Målet er at vi skal vokse med ti prosent årlig i årene fremover. Vi snakker her om nettotall. Det betyr at vi må rekruttere 2500 nye medlemmer hvert år, i årene fremover. Lykke til med arbeidet! 4 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

5 Rekruttering Lensmannen ble med! NF Årdal kjørte aktivt ut i påsken. De tok tak og fikk vervet inn over 30 nye medlemmer. Både gjennom økt familiemedlemskap og verving har de fått til denne veksten. Et spesielt artig innslag var at lokalt politi ble medlem etter å ha deltatt under skredaksjonen Årdal hadde i begynnelsen av påsken. Nytt vervemateriell! 61 medlemmer på en uke NF Korgen grep utfordringen med påskerekruttering. Påsketjenesten ble brukt til aktiv rekruttering. 61 medlemmer ble resultatet. NF Korgen har en sterk posisjon i fjellredningstjenesten i sitt område. De gjør mye nyttig arbeid for hytteeiere i nærheten. Og mange av disse har valgt å slutte opp om sin lokale fjellredningstjeneste gjennom å bli medlemmer. Strand og Forsand med eget postkort Norsk Folkehjelp Strand og Forsand har laget eget lokalt vervekort som er sendt ut til hele lokalbefolkningen. - Dersom dette gir gode resultater vil vi gjerne teste dette ut også andre steder, sier sanitetssjef Jon Halvorsen. Nytt og mer spenstig materiell er tilgjengelig. Den gamle verveblokken er byttet ut med nye og moderne postkort. Vi har laget en serie med tre kort som reflekterer våre hovedinnsatsområder i Norsk Folkehjelp. I tillegg er det laget et vervekort som passer til alle aktiviteter. Vi har lagt vekt på et enkelt budskap som retter seg mot aktivitet og bilder som viser vår operative innsats. Trenger du vervemateriell så ta kontakt med oss på hovedkontoret eller din regionsekretær. Fremover vil vi også jobbe med å utarbeide egnet brosjyremateriell som kan brukes når lokallagene skal rekruttere til aktivitet i forhold til redningstjeneste og førstehjelp. Påsken 2010 Mange snøskredulykker Norsk Folkehjelp Sanitet var totalt involvert i 36 aksjoner i løpet av årets påske. Det var få leteaksjoner, men hele 28 pasientoppdrag. Aller travlest var påsken for Norsk Folkehjelp Tydal som rykket ut på til sammen elleve oppdrag i løpet av uka. Skredgruppene i Norsk Folkehjelp ble også alarmert om til sammen fire snøskred. Mest alvorlig var den tragiske ulykken i Tromsø der to personer omkom. Også skredgruppene i Årdal og Nesset rykket ut på skredaksjoner. Det er en imponerende innsats som legges ned av de frivillige mannskapene i Norsk Folkehjelp Sanitet. Jeg vil takke dem for innsatsen og for at de hele året rundt, men kanskje særlig i påsken, stiller opp og bidrar til trygghet i lokalsamfunnene, sier Anne Mette Johnsen, leder for Norsk Folkehjelp Sanitet. Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 5

6 Behan Idretts Rask og korrekt behandli både for det akutte forløp habilitering. På de neste s du skal gjøre. Tekst: Erlend Aarsæther Foto: Cecilie H. 6 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

7 dling av skader ng av idrettsskader er viktig et, men også for videre reidene får du tipsene til hva Borgen/Norsk Folkehjelp Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 7

8 Kompresjonsbehandling ved bruk av elastisk bandasje er sannsynligvis det aller viktigste tiltaket for å redusere muskelblødninger I forbindelse med førstehjelpstjenester er idrettskader blant de vanligste skadetypene vi som førstehjelpere kommer i befatning med. Det er derfor viktig at vi er godt kjent med hvordan vi skal behandle disse skadene. En idrettsskade kan defineres som en skade oppstått på grunn av fysisk aktivitet. Det er derfor ikke bare i forbindelse med idrett dette kan skje, men også ved arbeid, mosjon, friluftsliv, lek eller trening. Slike skader kan deles inn i akutte skader og belastningsskader. Da denne artikkelen er skrevet i forhold til førstehjelpstjenester, vil vi fokusere på de akutte skadene. Overtråkk er den mest vanlige akutte idrettsskaden, og er spesielt vanlig i ballidretter. I Norge er det årlig ca ankelovertråkk. Akutte skader Akutte skader er definert som skader som har oppstått plutselig. Disse skadene er mest vanlige i idretter med høy hastighet og fallrisiko som alpin skisport, eller lagidretter med mye kontakt mellom utøverne som ishockey, fotball eller håndball. Skadene kan igjen deles inn i bløtdelsskader og skjelettskader. De fleste akutte skader fører til umiddelbar blødning. Ved muskelskader er det for eksempel vist at hematom (blødning) i muskelen er etablert allerede etter 30 sekunder. Målsetningen med den akutte behandlingen er derfor å redusere blødning og lindre smerter. Dette vil igjen gi bedre betingelser for videre behandling og 8 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 tilheling. Bløtdelsskader PRICE-prinsippet For å begrense blødning etter akutte skader behandler man etter det såkalte PRICE-prinsippet. Dette er et engelsk akronym som står for Protection, Rest, Ice, Compression og Elevation. Vi vil i det videre gå grundigere i gjennom de forskjellige delene. For å oppnå et best mulig resultat er det avgjørende at effektiv PRICE behandling blir iverksatt så raskt som mulig etter at skaden oppstår. Selv om det i utgangspunktet er ønskelig å alltid vite så nøyaktig som mulig hvilken type skade som foreligger, er det enda viktigere å ikke tape tid før behandling iverksettes. Det anbefales derfor å starte behandling så raskt som mulig, for deretter å gjøre en mer detaljert undersøkelse senere. Etter en akutt bløtdelsskade vil det kunne pågå blødning de første 48 timene, og behandling etter PRICEprinsippet skal derfor fortsette i to døgn etter at skaden oppstod. Beskyttelse (Protection) og hvile (Rest) Beskyttelse og hvile iverksettes for å unngå ytterligere skade samt redusere blodtilførsel til det skadde området. Hvile er alene ikke nok til å stanse blødninger, men fortsatt aktivitet vil føre til at blødningen øker i omfang. Det er derfor viktig at man umiddelbart avbryter aktiviteten. Kuldebehandling (Ice) Hovedeffekten av kuldebehandling er først og fremst smertelindring. Nedkjøling gir god smertelindrende effekt, men har mindre betydning for å redusere blødning. Nedkjøling vil gjøre at skadde blodårer trekker seg sammen, og dermed reduseres blødningen til en viss grad. Imidlertid tar det noe tid før nedkjølingen fører til redusert blodgjennomstrømning i vevet. Dette er derfor ikke tilstrekkelig for å stanse blødning i de første minuttene etter at skaden har oppstått. Isposer bør ikke legges direkte på bar hud, da dette kan føre til frostskader. Pakk heller isposen inn i et vått håndkle eller lignende før den legges på skadestedet. Kompresjonsbehandling (Compression) Kompresjonsbehandling ved bruk av elastisk bandasje er sannsynligvis det aller viktigste tiltaket for å redusere muskelblødninger. Kompresjonsbandasjen bør derfor legges på så raskt som mulig. Bandasjen skal surres stramt de første 15 minuttene, før den kan slakkes noe opp slik at blodgjennomstrømningen forbi skadestedet kan normaliseres. Elevasjon (Elevation) Å heve det skadde området anbefales også for å redusere blødning. Imidlertid er det viktig at det skadde området heves godt over hjertenivå (30-50 cm), noe som kan være utfordrende ved skader som ikke sitter langt ut på armer og ben. Elevasjon av skadestedet kan bidra til å redusere blødning, men god kompresjonsbehandling er langt viktigere. >>

9 Behandling av akutt skade Her er noen av de viktigste prinsippene i behandlingen av akutte bløtdelsskader: 1. Vurder alltid først om pasienten har alvorlige skader som påvirker vitale funksjoner. Undersøk etter A-B-C prinspippet. 2. Ta av sko og sokker dersom skaden er i en ankel. Bandasjen kan ikke legges utenpå dette, og det vil etter hvert bli vanskeligere å ta av skoen, dersom hevelse oppstår. Dersom skaden er lokalisert til andre steder, bruk ikke unødvendig tid på å ta av klærne hvis det er vanskelig. Surr da heller bandasjen utenpå klærne for å spare tid. 3. Kontroller raskt om det er sårskade før du komprimerer. Dersom det er fremmedlegemer i såret, forsøk å grovrens dette raskt før du legger kompresjon. Eventuelt kan du skylde raskt og gjennomføre et nøyere sårstell senere. 4. En elastisk bandasje surres først rundt skadestedet for å oppnå kompresjonseffekt. 5. Legg på is. Pass på at isen ikke kommer i direkte kontakt med hud, da dette kan føre til frostskade. 6. Hvis mulig, hev skadestedet over hjertehøyde. 7. Etter ca 15 minutter kan bandasjen surres opp og legges på nytt med mindre kompresjon. For stram bandasje kan over tid føre til nedsatt sirkulasjon i vevet og fare for vevsskade. Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 9

10 Brudd Dersom du ved rask undersøkelse av skaden finner akseforandring, forkortning av ben eller åpent brudd skal du iverksette behandling etter følgende prinsipper: Stabiliser/spjelk bruddet Bygg opp rundt fremmedlegemer/ benpiper Dekk til eventuelle sår, slik at de er rene Be deretter om bistand, og sørg for at pasienten blir transportert til lege. Mens du venter må du passe på at pasienten ikke blir nedkjølt. Hodeskader Ved hodeskade skal man ikke behandle etter PRICEprinsippet. Vurder om du skal stabilisere hodet med nakkekrage eller lignende, og vurder alvorlighetsgrad. Vurder også bevissthetsgrad: Våken Reagerer på tiltale Reagerer på smerte Bevisstløs Dersom pasienten er eller har vært bevisstløs skal du konferere med lege. Dette gjelder også dersom pasienten har kraftig hodepine, synsforstyrrelser og kvalme. Ankelskade Skader i anklene vil ofte være i form av et overtråkk. Imidlertid kan det også være snakk om brudd. Iverksett behandling etter PRICE-prinsippet, med mindre det foreligger synlige bruddtegn slik som akseknekk, forkortet ben eller åpne brudd. Beskytt Ro Kjøl ned Kompresjonsbehandling Hev Ved bruddtegn, behandling som for andre brudd. 10 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

11 Bruddskader Skader på knokler kan oppstå ved mange forskjellige belastninger. Dette kan føre til brudd, klemming eller vridning. De fleste brudd gjør vondt, og smerten øker ved belastning. Ofte vil symptomene ved brudd bare være smerte, hevelse og varme. I noen tilfeller endrer den skadde kroppsdelen form (feilstilling eller forkortning), og ved åpne brudd er det hull på huden over bruddstedet og beinpiper kan være synlige. Dersom en stor knokkel er skadet, kan det føre til stor indre blødning og synlig hevelse. Bevegelse gjør vondt og er med på å øke blødningen. Bruddstedet skal derfor holdes mest mulig i ro. Sikre og usikre tegn på brudd Vi skiller mellom sikre og usikre tegn på brudd. Sikre tegn på brudd: Åpent brudd Feilstilling Forkortet kroppsdel Unaturlig bevegelighet Usikre tegn på brudd: Smerter Hevelse Nedsatt bevegelighet Åpne og lukkede brudd Videre skilles det mellom åpne og lukkede frakturer (brudd). Symptomer på lukket brudd er: Feilstillinger, arm/bein er vinklet, vridd, forkortet Knirke-/gnisselyder ved bevegelse Nedsatt funksjon Indre blødninger Store hevelser, store smerter Tiltak ved lukket brudd: Undersøk pasienten for å avdekke eventuelt andre alvorlige skader Stabiliser bruddet Sørg for at pasienten transporteres til lege Symptomer på åpent brudd er: Det er kutt/sår i huden - over bruddstedet Det kan stikke beinsplinter opp Feilstillinger, arm/bein er vinklet, vridd, forkortet Store smerter Blødninger og hevelser Nedsatt funksjon Tiltak ved åpent brudd Dekk til og stans blødningen Hold såret rent, dekk til med sterile kompresser Stabiliser bruddet Sørg for at pasienten transporteres til lege Kneskade Kneet er et komplisert ledd og kan rammes av mange ulike typer skader. Det kan være svært vanskelig som førstehjelper å skille disse fra hverandre. Skader kan for eksempel være: Meniskskader Korsbåndskader Sidebåndsskader Kneskål ute av ledd Bruddskaper Iverksett behandling etter PRICE-prinsippet, med unntak av skader der du finner sikre bruddtegn eller kneskål ute av ledd. Bandasjen surres fra midt på leggen til godt over kneet. Iverksett kjøling og hev skadestedet. Dersom du har finner sikre tegn på brudd eller at kneskålen er ute av ledd, skal vedkommende til lege. Det kan være vanskelig å vurdere alvorligheten av kneskader, og vi bør derfor ha lav terskel for å sende pasienten til lege. Lårskader Som oftest vil dette være snakk om såkalte lårhøner eller lyskestrekk. Også her gjelder behandling etter PRICE-prinsippet. Få praktisk trening! For å bli god til å behandle og vurdere idrettsskader er det nødvendig med mengdetrening. Meld deg på en av sommerens store tjenester, og få prøvd ut kunnskapene i praksis! Kilde: Barh, R. og Mæhlum S. (2002). Idrettsskader En illustrert guide til diagnostikk og behandling av skader i forbindelse med fysisk aktivitet. Norsk idrettsmedisinsk forening. Fagblad Sanitet Nr. 2/

12 Hyperventilasjon - alvorlig eller ufarlig? Tekst: Dag Erik Lutnæs og Erlend Aarsæther Foto: Norsk Folkehjelp Situasjoner der pasienten hyperventilerer kan ofte oppleves som dramatiske. Årsaken kan ofte være psykisk betinget, men det er svært viktig at vi kan skille dette fra mer alvorlige tilstander og deretter iverksette korrekt behandling. Begrepet hyperventilasjon betyr at pasienten puster for fort. Normal pustefrekvens hos en voksen er i hvile mellom 10 og 20 pust i minuttet. Hos pasienter som hyperventilerer vil pustefrekvensen være vesentlig økt. Pustearbeidet Pustearbeidet styres av en rekke ulike faktorer. Både oksygennivå, karbondioksidnivå og ph-verdi i blodet er med på å bestemme pustefrekvens. For friske mennesker er CO2-nivået av størst betydning. En relativt liten endring av dette vil føre til store endringer i pustemønsteret. 12 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 Mulige årsaker På grunn av de ulike reguleringsmekanismene for pusten kan det være mange årsaker som gir hyperventilasjon. Sykdommer og skader som fører til opphopning av karbondioksid, reduksjon av oksygen eller reduksjon av ph kan føre til hyperventilasjon. Noen av de vanligste er: Hjerteinfarkt Lungeemboli Lungebetennelse En rekke forgiftninger Brystskade (thoraxskade) Hodeskade Hjerneblødning Hypo-/hyperglykemi Astma Hypovolemi/blødningssjokk Dette er potensielt livstruende tilstander som må utelukkes, før vi kan konkludere med at pasienten har en psykisk betinget hyperventilasjon. En anerkjent undersøkelsesstruktur er den såkalte A-B-C-D-E metoden. Denne gir en systematisk undersøkelse, basert på hvilke problemer det haster mest med å få behandlet. A Airways/Luftveier Undersøk så raskt som mulig om

13 problemet kan skyldes tilstopning eller forsnevring i luftveiene. Dersom pasienten har delvis obstruerte luftveier kan dette føre til underskudd på oksygen, og dermed økt pustefrekvens. Se etter fremmedlegemer og lytt etter ulyder. Dersom luftveien delvis er blokkerte (obstruerte) som følge av fremmedlegemer, allergiske reaksjoner eller astmatilstander, tilkall umiddelbart medisinsk hjelp samtidig som du sikrer frie luftveier og leirer pasienten slik at det blir lettes mulig å puste. Bilde: Undersøk så raskt som mulig om problemet kan skyldes tilstopning eller forsnevring i luftveiene. B Breathing/Pustearbeid Vurder pasientens pustearbeid med hensyn til frekvens, dybde og om det er ulyder ved ventilasjon. Vurder også om pasienten er blålig på lepper eller under neglene, dette er et alvorlig tegn på at pasienten ikke får i seg tilstrekkelig med luft. Normalt skal vi puste omkring ganger i minuttet ved hvile, vi skal puste godt ned i lungene og det skal ikke være hørbare ulyder. Avvikende funn skal forstås om symptom på alvorlig sykdom eller skade til det motsatte er bevist. Forsøk å avdekke hva som har skjedd, for eksempel om pasienten er utsatt for brystskader eller hodeskader, eller om pasienten har inntatt rusmidler. Spør også om pasienten har kjente sykdommer slik som astma, diabetes eller hjertesykdom. Dersom du ikke kan utelukke slik sykdom eller skade skal du umiddelbart tilkalle medisinsk bistand. Mens du venter på hjelp må du bistå pasienten med å finne best mulig leie, slik at pustearbeidet går så greit som mulig. C Circulation/Sirkulasjon Vurder pasientens sirkulasjon. Dette gjør du gjennom å kjenne etter puls, og vurdere huden. Pulsen til et voksent menneske vil i hvile normalt være mellom 60 og 90 slag i minuttet. Huden skal være varm og tørr. Ved alvorlig sykdom/skade som virker inn på sirkulasjonen vil du kunne Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 >> 13

14 finne rask puls (over 120) og huden vil etter hvert kunne bli kald, klam og blek. Barn har imidlertid noe høyere hvilepuls, og man vil også kunne bli kald i huden perifert på grunn av at årene trekker seg sammen dersom man hyperventilerer. Mange av de pasientene vi kommer i kontakt med har nylig vært i hard fysisk aktivitet. Disse parametrene vil derfor være påvirket, uten at det foreligger sykdom eller skade. Stress og angst kan også føre til slike symptomer. Vurder derfor nøye hva funnene kan skyldes. Dersom du mistenker at avvikende funn på dette området har sammenheng med sykdom eller skade, be umiddelbart om medisinsk bistand. D Disability/Bevissthet Vurder pasientens bevissthetsnivå. En grei inndeling er: Våken Bevisstløs og reagerer på tiltale Bevisstløs og reagerer på smerte Bevisstløs og reagerer ikke på smerte Hvis du har mer erfaring kan du også vurdere pasientens bevissthetsnivå med bruk av Glascow Coma Scale (GCS). Dersom pasienten har redusert bevissthet, vurder om dette kan skyldes sykdom (diabetes, hjerneblødning), skader (hodeskade/ sirkulasjonssvikt/oksygenmangel) eller inntak av rusmiddel. Redusert bevissthet er et alvorlig tegn. Be derfor om medisinsk bistand dersom du gjør avvikende funn her. E Exam/Undersøkelse Gjennomfør en systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle andre skader. Smerter og stress i forhold til andre skader kan også bidra til hyperventilasjon. Sykehistorie I tillegg til undersøkelsen beskrevet over er det viktig at man kartlegger pasientens sykehistorie. Pasienten vil svært ofte kunne gi viktig informasjon selv. Snakk derfor alltid med pasienten, så sant dette er mulig. Dersom pasienten har nedsatt bevissthet må du forsøke å hente inn disse opplysningene fra pårørende eller andre som kjenner pasienten. Vurdering av sykehistorien bør ta utgangspunkt i følgende punkter: Tidligere sykdommer og helseproblemer Spør om pasienten har kjente sykdommer, eller om vedkommende har opplevd lignende tilfeller tidligere. Aktuelle sykdomstilstander er særlig, astma, diabetes, hjertesykdom, blodpropper, eller lungebetennelse. Aktuelt Kartlegg hva som har ført til at pasienten nå har kommet til dere. Spør om når symptomene oppstod, hva slags symptomer som forekom da, og utviklingen av symptomer over tid. Intensitet av symptomene, deres kvalitet så vel som lokalisasjon vektlegges, men også pasientens forståelse av sine symptomer. Medikamenter og rusmidler Spør om pasienten bruker faste medisiner, og om når vedkommende sist har tatt disse. Spør også om vedkommende har inntatt rusmidler av noe slag. Psykisk betinget hyperventilasjon Mange av de pasientene vi møter på førstehjelpstjenester er unge friske mennesker, med lav sannsynlighet for underliggende alvorlig sykdom. 14 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

15 Hos disse vil årsaken til deres økte pustefrekvens ofte være psykisk betinget. Slik hyperventilasjon er ikke en livstruende tilstand og kan ofte behandles ferdig av førstehjelperen. Typiske symptomer på slik hyperventilering er: Rask pustefrekvens med dype åndedrag Prikking i fingre og tær Subjektiv opplevelse av å ikke få nok luft Psykisk stress Svimmelhet/Nedsatt bevissthet Dersom pustefrekvensen øker og pasienten samtidig puster like dypt ned i lungene som normalt, vil dette føre til at mengden karbondioksid (CO2) i blodet faller. Dette fører til kraftig sammentrekning av alle blodkar, noe som igjen gir symptomer slik som prikking i fingre og tær og kan gi svimmelhet/nedsatt bevissthet grunnet blodmangel til hjernen. Når pasienten opplever opphauset stemning eller svimmelhet kan vedkommende bli mer engstelig. Dette kan igjen bidra til ytterligere hyperventilering og dermed forverre situasjon. Det blir en ond sirkel som er avgjørende å stanse. Fire eksempler fra Norway Cup 1. Jentespiller som hyperventilerer ved 7 er banene. Ved ankomst av førstehjelpspatrulje er det 2 jenter fra samme lag som hyperventilerer. De har tapt kampen og er ute av Cupen. Mye støy/bråk rundt pasientene og vanskelig å få roet ned situasjonen. De tas gående med bort fra resten av laget og informeres sammen med lagleder om årsaksforklaring til sine symptomer. Samtidig må de hele tiden bli bedt om å puste rolig. Etter ca 20 minutter kan de dra videre med resten av laget. Kartlegging av sykehistorie vil ofte kunne gi en god pekepinn på hva som ligger bak. Mange av disse pasientene har opplevd lignende anfall tidligere, og vil kunne svare bekreftende på at de kjenner igjen disse symptomene fra tidligere episoder. Korrekt behandling Det kan være svært krevende å behandle tilfeller av psykisk betinget hyperventilasjon. Dersom vi ikke klarer å få pasienten til å roe ned pusten, kan vedkommende besvime (synkopere). Pasienten vil da begynne å puste normalt, men kan gå tilbake til hyperventilasjon når vedkommende våkner igjen. For å behandle psykisk betinget hyperventilasjon anbefales følgende tiltak: Ro ned situasjonen Skjerm pasienten fra inntrykk/ stressor/sosial situasjon Pust sammen med pasienten (få pasienten til å puste i samme frekvens som deg, få pasienten til å puste helt ut) Forklar hva symptomene skyldes, og at de vil gi seg når man igjen klarer å puste normalt 2. Gutt 16 på Furuset, sparket i skrittet. Hyperventilerer og klarer ikke stoppe. Ligger på bakken, mye styr rundt ham. Førstehjelperen tar seg godt tid, avtaler med lagleder at resten av laget kan vente et annet sted/ved bussen. På spørsmål sier gutten at smertene i skrittet har avtatt men han klarer ikke slutte å puste fort. Etter å ha blitt forklart årsaksmekanismen til hans symptomer (prikninger i fingrene, lett svimmelhet) overtales han til å reise seg og gå noen runder. Situasjonen bedres og han drar videre sammen med laget. Puste i pose et alternativ? Mange steder i litteraturen er det beskrevet at å puste i en pose er god behandling ved hyperventilasjon. Teorien bak dette er at man da øker CO2 mengden i innåndingsluften, og dermed i blodet. Dette skal bidra til å normalisere situasjonen. Imidlertid vil denne metoden også føre til at mengden oksygen i innåndingsluften reduseres, noe som kan føre til at pasienten blir hypoksisk (får for lite oksygen). Det vil være meget alvorlig særlig dersom symptomene skyldes skade eller sykdom der pasienten i utgangspunktet hyperventilerer på grunn av for lite oksygen. Vi skal derfor ikke bruke denne metoden i behandlingen av pasienter som hyperventilerer. 3. Gutt 11 sparket i magen på Furuset. Hyperventilerer grunnet smerter. Hyperventileringen eskalerer og blir etter hvert guttens hovedproblem. Han er redd, har helt kalde, stive og krokete fingre med prikkende følelse. Mor til stede som er bekymret/redd og oppfører seg bryskt mot førstehjelperne på posten. Situasjonen kan ikke avklares på post og pasienten bringes til feltsykehuset. 4. Jente 13, keeper, fått ball i magen ved post 3. Melding fra 3 bravo om bevisstløs pasient. Ambulanse rykker ut til stedet. Bevisstløs pasient, reagerer ikke på smerte, puster dypt og rolig, mye støy rundt pasienten. Kjørt til feltsykehus hvor man møter akuttambulanse. Hun kvikner etter hvert litt til men er fortsatt sløv/trøtt. Jenta blir tatt til legevakt og permittert derfra. Hyperventilering som årsaksforklaring. Fagblad Sanitet Nr. 2/

16 Russetreff på Lillehammer: Førstehjelp på fest Tekst: Erlend Aarsæther og Cecilie H. Borgen Foto: Cecilie H. Borgen/Norsk Folkehjelp Når syv tusen russ samles på Lillehammer er det Norsk Folkehjelp som har ansvaret for førstehjelpberedskapen. En spennende tjeneste med mulighet for verdifull erfaring, sier legestudent Kristine Utheim Gangdal. 16 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 Kristine studerer medisin på andre året i Bergen og er medlem i Norsk Folkehjelp Haukeland. Her får vi muligheten til å praktisere pasientkontakt og vi får god trening i å utøve førstehjelp, forteller hun. Syv tusen russ gjør at beredskapen må være på topp. Blandingen av høy feststemning, bratt flaskeføring og så mange mennesker bidrar til at pasientene til tider strømmer inn. Når været i tillegg ikke er av det beste, er det ingen tvil om at det fort kan bli en travel helg for Norsk Folkehjelp sine mannskaper på vakt. - Totalt 260 skader ble registrerte i løpet av helgen, kan Tina Lyslo fra Norsk Folkehjelp Lillehammer fortelle. Hovedandelen er kutt- og slag- skader som kan behandles på post, men ni stykker måtte sendes videre til sykehus. I tillegg til skadene som ble behandlet hadde vi 47 personer inne til avrusning, forteller Tina. To leger er i tillegg til førstehjelperne med på tjenesten. Audun Trelsgård er turnuslege med lang fartstid fra Norsk Folkehjelp. Han har mye erfaring fra førstehjelpsberedskap på ulike arrangementer. I tillegg stilte en annen lege som var tilgjengelige ved behov. Legene kan også bidra med råd og tips dersom førstehjelperne er i tvil. Det er alltid betryggende å ha noen med enda høyere kompetanse som man kan konsultere ved behov, sier Kristine.

17 Legestudenter fra Haukeland på post. 2. Bjarne Brøndbo fra DDE gir alt på scenen. 3. Mannskaper på post er klare for oppdrag. 4. En uheldig russ har kuttet seg i fingeren og lappes sammen av Ivar Windju fra Norsk Folkehjelp Moelv og Omegn. pasienterfaringen vi får er det som gjør det spennende å være på slike tjenester Kristine Utheim Gangdal Legestudent Tre førstehjelpsposter er plassert rundt på området. De er utrustet for å håndtere småskader som sår, forstuede fingre og lettere brannskader. På postene er det også organisert egne avrusningsstasjoner, der de som har fått litt i overkant med godt drikke blir tatt vare på. Førstehjelpsmannskaper overvåker pasientene, kontrollerer frie luftveier og forebygger nedkjøling. Vi må være oppmerksomme på at det kan være andre ting enn høy promille som er årsaken til at noen har redusert bevissthet, forklarer Kristine. Våre poster skal være et trygt sted å være, og det setter krav til oss som førstehjelpere, sier hun. Den pasienterfaringen vi får er det som gjør det spennende å være på slike tjenester, avslutter hun. Norsk Folkehjelp Lillehammer har ansvaret for førstehjelpsberedskapen. Men med en så stor tjenesten er det behov for hjelp. Mannskaper fra en rekke sanitetsgrupper bidrar til at tjenesten kan gjennomføres på en god måte. - Til sammen var 44 mannskaper med, og vi ønsker å gi en stor takk til alle som bidro til en god gjennomføring av årets tjeneste, avslutter Tina Lyslo. På post: Jonas Vikran Hagen (17 år) fra Norsk Folkehjelp Moelv Hvorfor er du med? Dette er en lærerik og morsom erfaring. Hvilken bakgrunn har du? Jeg er godkjent sanitetsmannskap. I tillegg er jeg snart ferdig på VG2 Ambulansearbeider og begynner som lærling i ambulansen til høsten. Hva har du vært med på her? Jeg har blant annet hjulpet russ som har fått slag mot nakken og fulgt full russ til avrusning. Jeg synes det har vært en spennende tjeneste, og stiller gjerne opp igjen. Fagblad Sanitet Nr. 2/

18 Personlig beredskap Når alarmen går opplever mange at pulsen stiger noen hakk. Det er nå vi skal sette all vår trening og erfaring ut i praksis, kanskje i livreddende innsats. Men hvor klar er du egentlig til å rykke ut? Vi har snakket med noen om hvordan de har forberedt seg til alarmen går. Tekst: Erlend Aarsæther og Morten Føyen Foto: Norsk Folkehjelp 18 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 Skredlederen Stian Edvardsen, NF Tromsø Når noen blir tatt av skred, står det om minutter. Norsk Folkehjelp Tromsø er med sin skredberedskap derfor avhengig av at mannskapene kan rykke ut på svært kort tid. Stian Edvardsen er leder for skredgruppa i Tromsø og har mange tanker om det å sikre en god personlig beredskap. For meg handler god beredskap om å forberede seg på en slik måte at man reduserer tiden fra alarmen går til man er fremme på skadestedet så mye som mulig. Uansett hvor man er eller drar så har man en plan for hvordan man raskest mulig kan rykke ut på en aksjon. En god måte er å alltid ha ustyret pakket og klart i bilen. Tiden man bruker på å gjøre seg klar har mer å si for hvor raskt man kan være på et skadested enn selve kjøretiden. Den kan man i veldig liten grad påvirke. Må man hjem å lete etter klær og utstyr i boden før man kan rykke ut bruker man lang tid og kommer sent frem. Jeg tenker at det er viktig å kunne komme raskt ut og å få bidra i aksjoner i en innledende fase. Å få være med i gode aksjoner og bruke kunnskapen man har tilegnet seg gjennom kurs, opplæring, øvelser og aksjoner er veldig motiverende. Desto tidligere man kommer ut på en aksjon, jo større blir sjansen for at man kan berge liv eller finne den som er skadet eller savnet. Men det skal sies at det har liten hensikt å komme raskt ut på aksjon viss man ikke er forberedt eller utstyrt for å bidra, derfor er det viktig at man har det utstyret man trenger tilgjengelig når det trengs.

19 som operativ leder ved mange av aksjonene. Her forteller Ronny om hva han tenker om personlig beredskap. [1] [2] [1] Redningsmannskap Roy Hansen på skredøvelse. [2] Skredleder Stian Edvardsen. [3] Operativ leder og regional beredskapsansvarlig Ronny Frantzen. I bilen har jeg en bag og en ryggsekk. I bagen har jeg ullundertøy og strømper, skallbekledning, fleecejakke, sender/mottaker utstyr, samband og markeringsvest i tillegg til lue, hals og noen tynne hansker. I sekken som jeg tar med på fjellet har jeg alt jeg trenger for å klare meg alene i et døgn. Jeg har med noe lett mat og drikke, undertøysskift, ekstra lue og votter, en lett førstehjelpspose, vindsekk og naturligvis kart, kompass og noe lett lysutstyr. Alt mannskap hos oss som deltar i aksjoner vinterstid skal også ha med seg spade og søkestang og naturligvis ha på seg sender/ mottaker utstyr. Skredlederne våre har også med seg litt ekstra utstyr til innsats i snøskred. [3] I tillegg til å være bevisst på hva og hvordan vi pakker og forbereder oss trener vi to ganger i måneden gjennom vinteren på tema knyttet til redningsaksjoner vinterstid, på den måten blir alle kjent med planverk og sin rolle ved aksjoner. Også det bidrar til at vi er effektive når vi får en varsling. Den operativ lederen Ronny Frantzen, NF Horten Norsk Folkehjelp Region Sør-Øst har hatt en solid oppgang i antallet aksjoner den siste tiden. Fra 10 aksjoner i løpet av 2009, til 14 aksjoner så langt i Ronny Frantzen er beredskapsansvarlig i regionen, og bekler rollen Jeg tror det er viktig at vi aldri glemmer årsaken til at vi blir varslet av politiet; det er et menneske som er i nød. Uansett hvor mye det blåser eller regner er situasjonen vanskeligere for den som er der ute enn den er for meg som redningsmannskap. Derfor tenker jeg at god personlig beredskap handler mye om holdninger. Både i forhold til den beredskapen vi har valgt å være en del av, men selvfølgelig også i forhold til at jeg har utstyret klart så jeg kan reise så raskt som mulig. Selv har jeg alltid beredskapssekk, markeringsvest og samband liggende i bilen. Da kan jeg alltid reise i løpet av noen få minutter. I tillegg sørger jeg for å holde meg oppdatert innenfor fagfeltet, og synes det er nyttig å diskutere fag med andre innen redningstjenesten. I rollen som operativ leder synes jeg det er viktig å kjenne mannskapene mine godt. Det gjelder både fra mitt eget lokallag, men også fra de nærliggende lagene. Da vet jeg hva mannskapene står for, og de vet hva de kan forvente av meg. Jeg mener god kommunikasjon er en forutsetning for å lykkes med ledelse, og derfor tror jeg også det er lurt å bli kjent med de andre organisasjonene og etatene som vi skal samarbeide med. Jeg tenker ofte på viktigheten av at vi stiller opp uansett når på døgnet alarmen går, eller hvem det er som er savnet. Når vi har valgt å være med i redningstjenesten setter det en rekke krav til oss, og jeg mener det er viktig at vi er bevisst på ansvaret det innebærer. Til syvende og sist er det vel også det som motiverer oss; å være en del av en operativ og kompetent ressurs, som stiller opp for å redde liv. >> Fagblad Sanitet Nr. 2/

20 Redningsmannskapet Roy Hansen, NF Lørenskog Norsk Folkehjelp Lørenskog har det siste halve året jobbet med å etablere en førsteinnsatsgruppe. Det innebærer blant annet at man har gjennomført regelmessige treninger, og satser på utdanning. Roy Hansen har vært med på en rekke aksjoner som redningsmannskap, og skal til sommeren være med på lederkurs operativ ledelse under de sentrale sanitetskursene. Her kan du lese hvordan han forbereder seg til aksjon. Jeg mener det er utrolig viktig å ha godt nok utstyr, og å kunne bruke utstyret sitt. Jeg tenker gjerne at de klærne jeg har lagt i beredskapssekken skal sørge for å holde meg varm og tørr så lenge aksjonen varer. I tillegg pakker jeg alltid litt ekstra klær, mat og drikke og lysutstyr. På den måten er jeg i stand til å være med selv om aksjonen skulle dra ut i tid, eller om mørket skulle komme. Utstyret mitt, sammen med treningen og forberedelsene jeg har gjort er med på å sikre evnen til å være i operativ innsats over tid. Det kan ikke være sånn at vi må avslutte innsatsen etter noen få timer fordi utstyret ikke holder mål, eller at vi ikke orker mer. Derfor er det så viktig at vi på øvelser og trening kan få testet ut både utstyr og våre ferdigheter. Da kan vi eventuelt gjøre justeringer før alarmen går og det er alvor. I tillegg til det utstyret jeg personlig har bruk for så har jeg også alltid med litt førstehjelpsutstyr. Det er jo sånn at i enden av alle leteaksjoner kan det være en pasient. Disse pasientene må vi kunne hjelpe på en fornuftig måte, så litt utstyr og en del førstehjelpstrening er også viktig. 20 Fagblad Sanitet Nr. 2/2010 Rask og enkel varsling ved leteaksjoner, skred og andre alvorlige hendelser SMS Rask og effektiv varsling - Med Telemeny voice broadcast Kanskje har du opplevd det selv. Du sitter på medlemsmøte og Løser enkelt utfordringene med rask informasjon til alle tilknyttet tjenesten plutselig begynner alle telefonene å ringe samtidig. Noen er savnet og alarmen har gått. Mannskapene varsles, og i løpet av noen få minutter har ledelsen oversikt og de første redningsmannskapene er på vei. Tekst: Erlend Aarsæther Grafikk: Telemeny For bare noen få år siden var en så effektiv varsling nærmest utenkelig. Man måtte ringe manuelt til alle som var på alarmplan, det kunne ta lang tid, og verdifulle minutter ble brukt opp. Norsk Folkehjelp har derfor i flere år hatt en avtale med firmaet Telemeny om leveranse av varslingsløsninger via telefon. Deres varslingssystem gir minimale kostnader for lagene, og gjør at alle på alarmplanen kan varsles på noen få minutter. Enkelt og bra - Vi opplever at systemet er svært enkelt i bruk, og at det er veldig effektivt, forteller Ronny Frantzen fra Norsk Folkehjelp Horten. - Når alarmen går er det viktig at vi kan være på plass så tidlig som mulig. Tidligere brukte vi lang tid på å ringe alle som var på alarmplanen. Nå er dette løst med en telefon, og vi får tilbakemelding direkte på sms om hvor mange som kommer, fortsetter han. Kontaktinformasjon til mannskaper og gruppeinndeling administreres enkelt på en webside. For å sende ut en alarm trenger man bare en vanlig mobiltelefon. Meldingen leses inn som på mobilsvar, alle på alarmlisten ringes automatisk opp og får meldingen opplest. Mannskapene må velge et svar, og dersom mannskapet ikke responderer på varslingen vil systemet automatisk ringe opp en gang til. Rask oversikt Så snart varslingen er gjennomført sendes en sms med oversikt over hvor mange som kommer. I tillegg sendes det en detaljert oversikt over hvem som stiller og når, per faks eller e-post. Dette sikrer at man i løpet av kort tid har god oversikt over hvilke mannskaper som er på vei. - For oss har dette ført til at responstiden reduseres en hel del, forteller Frantzen. I godt beredskapsarbeid er det mange faktorer som man kontinuerlig kan jobbe med å forbedre, men det er ingen tvil om at dette systemet er et langt skritt i riktig retning når det gjelder å redusere responstiden vår, avslutter han. For mer informasjon ta kontakt med Telemeny på eller telefon Spørsmål kan også rettes til hovedadministrasjonen til Norsk Folkehjelp på e-postadresse:

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Hans Petter Stokke Landslagslege Norges Skiforbund Akutte bløtdelsskader Traumatiske skader Belastningsskader Eksempler på akutte traumatiske skader: noen

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Sanitet. Fagblad. En epoke er over. Forandringer i

Sanitet. Fagblad. En epoke er over. Forandringer i Fagblad Sanitet Nr 1-2011 Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Les også: Effektiv skredøvelse i nesset En epoke er over - slutt på førstelinje

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker:

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker: PAKKING AV SEKK Pakking av ryggsekk. Uansett om det er første gangen du pakker sekken din eller du har gjort det hundre ganger før, er det noen teknikker for pakking av sekk som vil å gjøre turen mye bedre

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Vaktrapport etter sanitetstjeneste. for 4H Nordisk Leir Melsomvik 2013. Ronny Frantzen Operativ Leder Norsk Folkehjelp Horten

Vaktrapport etter sanitetstjeneste. for 4H Nordisk Leir Melsomvik 2013. Ronny Frantzen Operativ Leder Norsk Folkehjelp Horten Vaktrapport etter sanitetstjeneste for 4H Nordisk Leir Melsomvik 2013 Ronny Frantzen Operativ Leder Norsk Folkehjelp Horten Bemanning: - I henhold til kontrakt skulle Norsk Folkehjelp stille med 4 mannskaper

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

Strikket Dusker/snorer hengende fra øreklaffene (samler snø eller puttes i munnen).

Strikket Dusker/snorer hengende fra øreklaffene (samler snø eller puttes i munnen). Bekledning- og utstyrstips for barnehagen I kaldt og/eller vått vær er klærne alfa og omega for å kunne trives. Ingen normale turklær vil holde et helt passivt barn (eller voksen) varm, så det å holde

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Kroppsøving Idrettsaktivitet og dans utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Friluftsliv utføre enkel

Detaljer

Kjekt å vite om aksjon

Kjekt å vite om aksjon Kjekt å vite om aksjon Hvem kan delta på aksjoner? - For å delta på aksjoner må du være fylt 18 år og fått godkjent mannskapsprøve. Du må også være medlem i Norges speiderforbund/kfum-kfuk, betalt kontingent

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Handlingsplan 2012 2015

Handlingsplan 2012 2015 Handlingsplan 2012 2015 Satsningsområdene for perioden 2012-2015: Redningstjeneste Førstehjelp - Friluftsliv Redningstjeneste Mål Faglig oppdatering av redningsmannskapene i laget vårt Tiltak Oppmuntre

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

VEILEDER PÅKLEDNING KLÆR OG UTSTYR

VEILEDER PÅKLEDNING KLÆR OG UTSTYR VEILEDER PÅKLEDNING KLÆR OG UTSTYR 1 Innhold: Innledning..3 Generelt om påkledning og klær..3 Undertøy 3 Mellombekledning. 3 Ytterbekledning..4 Vinterdressen..4 Regntøy.4 Votter.4 Skotøy og sokker 4 Utstyr

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Sikkerhet på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund. Norges speiderforbund:

Sikkerhet på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund. Norges speiderforbund: Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > Sjekkliste og tiltakskort for speidere på tur > Sjekkliste for patruljehaik Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Sjekkliste og tiltakskort for speidere på

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Oppfølging av ulykker

Oppfølging av ulykker Oppfølging av ulykker Mål Sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til Norges klatreforbunds virksomhet.

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

VEILEDER. Klær og utstyr

VEILEDER. Klær og utstyr VEILEDER Klær og utstyr Frampå 2013 2016 Barnehagen har en helsefremmende og forebyggende funksjon, og er en viktig arena for pedagogisk folkehelsearbeid. Den fysiske helsen er en del av dette og våre

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Sanitet. Fagblad SPESIALUTGAVE FOR FAGKONFERANSE SANITET. Årlige mål for alle lokale grupper Ta med kunnskap og motivasjon hjem, og gjør noe med det

Sanitet. Fagblad SPESIALUTGAVE FOR FAGKONFERANSE SANITET. Årlige mål for alle lokale grupper Ta med kunnskap og motivasjon hjem, og gjør noe med det Fagblad Sanitet Spesialutgave Fagkonferanse Sanitet 2012 Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste SPESIALUTGAVE FOR FAGKONFERANSE SANITET 2012 Ny

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

BEKLEDNING For A og B HUNDEFØRERE PÅ TRENING, ØVELSER OG AKSJONER

BEKLEDNING For A og B HUNDEFØRERE PÅ TRENING, ØVELSER OG AKSJONER BEKLEDNING For A og B HUNDEFØRERE PÅ TRENING, ØVELSER OG AKSJONER Obligatorisk bekledning ved aksjoner: 1. Gul synlighetsvest (T-skjortemodell), jakke eller overall 2. Sort NRO hundeførervest (innhold,

Detaljer

Aksjonsantrekk. Norsk Folkehjelp Redningstjeneste

Aksjonsantrekk. Norsk Folkehjelp Redningstjeneste Aksjonsantrekk Norsk Folkehjelp Redningstjeneste Om aksjonsantrekk for Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp har allerede en uniform som er godt egnet til bruk på førstehjelpsvakter. Vi har imidlertid fått

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe.

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. Alltid beredt Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. 1.Vise at du kan trafikkreglene som gjelder for fotgjengere og sykkelister og vise at du vet hvordan man bør oppføre seg i akebakke og skibakke.

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

HMS Helse, miljø og sikkerhet

HMS Helse, miljø og sikkerhet HMS Helse, miljø og sikkerhet WWF Ren Kyst kurs Tromsø oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi 1 HMS forelesning HMS under oljevernaksjoner Giftigheten til olje Symptomer

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Diabetikere og fotsår

Diabetikere og fotsår DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 3 www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp -3 Førstehjelp ved akutt sykdom Kunnskapsmål Akutte pustevansker Kunne gjøre rede for hovedsymptomer ved

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gull for deg! Gull for foreningslivet i Norden

Gull for deg! Gull for foreningslivet i Norden Gull for deg! Gull for foreningslivet i Norden Produktkatalog 2008-2009 Gull for foreningslivet! 1000 foreninger i Norge, Sverige og Finland har tjent 100 millioner kroner på salg av Ullmax! Gull for deg!

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Klær og utstyr i barnehagen

Klær og utstyr i barnehagen Klær og utstyr i barnehagen Vellebarnehagene Klær og utstyr i barnehagen For at barnet skal ha en god dag i barnehagen er det viktig at det er riktig kledd. Vi anbefaler at barnet har to hele skift i kurven

Detaljer

Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd

Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd Og div «Man trenger ikke være rakettforsker for å ha det fint på vintertur. Man må bare gjøre alle de små, enkle tingene på riktig måte!» Sitat Lars-Ove Dette skal

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN NORSK FOLKEHJELP SANITET ANDØY ALARMTELEFON 90789411

BEREDSKAPSPLAN NORSK FOLKEHJELP SANITET ANDØY ALARMTELEFON 90789411 BEREDSKAPSPLAN NORSK FOLKEHJELP SANITET ANDØY ALARMTELEFON 90789411 Leder Norsk Folkehjelp Andøy Kenneth Pettersen 47922442 OPPDATERT 16. Februar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 VARSLING 2 1.1 ALARM-MOTTAK

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten Hverdag: 15 08 Helg og høytid: hele døgnet Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner 23 08 Disse kommuner har lokal legevakt fram til kl

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

FIRMAPROFILERING FØRSTEHJELPSUTSTYR

FIRMAPROFILERING FØRSTEHJELPSUTSTYR FIRMAPROFILERING FØRSTEHJELPSUTSTYR 2012 OPPTATT AV SIKKERHET Her finner du gaven du kan gi til dine samarbeidspartnere eller ansatte FIRMAPROFILERING TENK FØRSTEHJELP FIRMAPROFILERING høyde: 170 mm din

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 ---

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 --- TILTAKSKORT Innholdsfortegnelse - Brann - Bruk av RIB (PIV) - Drukning / person i vannet (PIV) - Dødsfall - Forsvunnet person - Mistanke om overgrep - Trafikkulykke - Ved samtale til nødtelefon - Nyttige

Detaljer

5.1 Oppfølging av ulykker

5.1 Oppfølging av ulykker 5.1 Oppfølging av ulykker Målet med denne prosedyren er å sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til OSI

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer