Du er noe helt spesielt

Transkript

1 Du er noe helt spesielt la oss snakke om det! Psykoedukasjon som tilnærming for å øke selvinnsikt, selvaksept og løsningsfokus hos mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF) Mette Holme Van Nes & Anders Johansen, 2015

2 Dagens agenda: Kort bakgrunn for Glennes satsning på psykoedukativ tilnærming Introduksjon til metoden Oppbygging av programmet Jeg er noe helt spesielt Påfallende atferd trender ved utfylling av arbeidsark vil bli eksemplifisert underveis Hjernetrim! Verden i fragmenter

3 Psykoedukasjon Definisjon; Ulike edukative eller pedagogiske intervensjoner med den hensikt å gi mennesker redskaper eller ferdigheter til å kunne ta livet i sine egne hender (Vermeulen, 1985)

4 Psykoedukasjon hva er hensikten? Særlig meningsfylt for mennesker som sliter med en eller annen kronisk sykdom eller utviklingsforstyrrelse. Sykdommens eller funksjonsforstyrrelsens kroniske og altså varige karakter krever, ved siden av behandling, også tilbud som hjelper pasienten med å takle de begrensningene og vanskene som følger med. For å kunne forholde seg til vanskene, og oppleve færrest mulige hindringer, er det viktig at personen har kunnskap om egen sykdom, funksjonsforstyrrelse eller funksjonshemming, vet hvilke begrensninger den medfører, og lærer noe om hvordan han eller hun skal takle den. Har som mål at mennesker skal møte så få hindringer som mulig på grunn av sykdom eller funksjonshemming. Psykoedukasjon omfatter ikke bare å informere om selve sykdommen eller forstyrrelsen, men vil også omfatte de psykiske og sosiale følgene av den og hvordan man forholder seg til sykdommen eller funksjonshemmingen.

5 Mer om hensikt De viktigste punktene i temaet psykoedukasjon inneholder altså både de biologiske, de psykologiske og de sosiale aspektene ved funksjonshemmingen. Å få de konkrete fakta om en funksjonshemming er ikke nok. Målsettingen for psykoedukasjon er ikke bare å kjenne igjen, å kjenne til og å forstå en funksjonshemming, men også å akseptere den. Ikke en total og ubetinget aksept; det er det kanskje ingen som kan ha, det er alltid litt sinne, utilfredshet eller sorg igjen. Mer en grad av aksept som bidrar til sinnsro og spesielt til et positivt selvbilde. I psykoedukasjon vier vi selvbildet og selvforståelsen til personer med ASF ekstra oppmerksomhet. Vi streber etter å gi personen større selvinnsikt. I psykoedukasjon er målet ikke kunnskap i seg selv, men erfart kunnskap Hovedvekten ligger på læring og altså mer på kognitive evner enn på følelser.

6 Utgangspunkt for Glennes oppstart av slikt tilbud Henvist ønske om spesielt tilrettelagt, individuelt og samtaleorientert tilbud Ofte knyttet til informasjon om og tolkning av egen diagnose og hvilke utfordringer den kan skape i hverdagen Ønske om endring i utfordringer ved relasjoner (konflikter, misforståelser) med familie, hjelpere/bistandsytere.

7 Status for gjennomførte psykoedukative tilbud ved Glenne Oversikt over antall gjennomførte tilbud: Totalt 82 pasienter (siden høsten 2010 våren 2015). 3-4 henvist for vurdering til psykoedukativt tilbud. Ikke utformet tilbud grunnet utilstrekkelige forutsetninger eller konflikterende forhold. Oversikt over antall avbrutte tilbud; Totalt 13 avbrudd. Årsak til avbrudd: Begrunnelser: Pasienten er ikke motivert for tilbudet (men har blitt overtalt til det av andre), andre samtidige psykiske lidelser som ikke er forenlig med gjennomføring av tilbudet (akutte innleggelser grunnet psykose), pasienten opplever at tilbudet er for krevende/omfattende for egen opplevelse av belastningen med å leve med ASF, opplever seg misforstått/ønske om annet tilbud (ønsket utredning, ikke tiltak), pasienten har ikke ASFdiagnose og identifiserte seg ikke med innholdet i tilbudet, manglende rammevilkår i pasientens omgivelser.

8 Kjønnsfordeling: Menn: 54 Kvinner: 29 Aldersfordeling ; Spredning fra år Hovedvekt år Hyppigst 16 år Rekruttering til tilbudet; Omkring 50% rekruttert internt Innhold i tilbudet og antall samtaler pr. pasient; Variasjon fra samtaler Tid i behandling (fra start til saken er avsluttet); Variasjon fra 4 24 måneder Minutter i gjennomføring av sesjonene; Varierer fra minutter Hvilke implikasjoner kan dette gi for totalregnskapet (kostnader)? På grunnlag av den informasjonen vi har samlet er det gjort et grovt estimat. Dette antyder at det totale timeantallet i gjennomføring kan omfatte 877,5 timer eller ca 23,5 arbeidsuker og ca 8 arbeidsuker av 37,5 timer i flatt snitt på hver av de tre saksbehandlerne som har gjennomført behandlingen. Den reelle arbeidsfordelingen har imidlertid vært betydelig annerledes, slik at èn medarbeider har gjennomført mer enn halvparten av alle tilbudene. Estimatet tar ikke opp i seg alle timene til forberedelser, arbeid mellom sesjonene, arbeid med å informere/stimulere samarbeidsparter, foresatte, etterarbeid mv.

9 ( årsskiftet 2010/2011) Prosjekt; Oppfølging og kontinuitet i tjenester til barn og ungdom med Asperger syndrom.

10 Konklusjon fra klinisk utprøving Prosjektet gir derfor belegg for å tilbakevise påstandene om at samtalebehandling generelt sett er kontraindisert for barn og unge med Asperger syndrom, og at disse personene generelt sett bør skånes for å måtte forholde seg til egne vansker. Spesielle hensyn må imidlertid tas når det gjelder tilpasning av samtaleintervensjon til personer med ASF.

11 Hvilke suksesskriterier er identifisert ved Glenne? Pasientens egen motivasjon. At pasienten har negative erfaringer med vanskene de opplever forårsaket av diagnosen. At pasienten har et ønske om å være som andre. Når de erkjenner at de savner deltakelse i sosiale situasjoner/vennerelasjoner. Samarbeid med omgivelsene Fast struktur på samtalene, bruk av arbeidsark. Kontinuitet i oppsatt plan for samtalene er vesentlig. Sikre påminnelser om gjennomgåtte mestringsstrategier Pasienten har en ASF-diagnose; utredningsforløpet må være sluttført/konkludert og betingelsene rundt pasienten må ellers ligge til rette for gjennomføringen av et slikt tilbud.

12 Hva kan hindre gjennomføring eller begrense effekt? Identifisert ved Glenne Samtidige behandlingstiltak ved Glenne eller annet sted kan skape uklarheter og evt. motstridende anbefalinger og råd for pasient/pårørende (eks. foreldreveiledningsprogrammet og psykoedukasjon samtidig) Mangel på møterom (På Glenne). Mangel på ferdigheter til selvrefleksjon hos pasienten Andre alvorlige tilleggslidelser/komorbide tilstander Mangel på motivasjon hos pasienten Begrenset eller mangelfull tale (selektiv mutisme), og utfordringer med lang svarlatens er har vist seg uforenlig med gjennomføringen av et psykoedukativt tilbud. Kognitive begrensninger/evnenivå (NB! Mette har gjennomført psykoedukative tiltak med 2 pasienter som har lett psykisk utviklingshemming Dette er meg, og den store jeg-boken. Intervensjoner med personer med psykisk utviklingshemming forutsetter aktivt samarbeid med lokalt tjenesteapparat. )

13 En bok om og et program for psykoedukasjon Peter Vermeulen

14 Empowerment Selvforståelse er en viktig forutsetning for å kunne ta kontroll over eget liv. De som kjenner seg selv, sine egne styrker og begrensninger, kan lettere tale sin egen sak og foreta egne valg Når dette kombineres med konkrete øvelser i møtene og i klientens naturlige omgivelser, kan pasienten bli bedre rustet til å mestre sine sosiale utfordringer og bedre sin livskvalitet.

15 CD-rom

16 CD-rom

17 Hva er selvforståelse? For dem vil selvforståelse innebære kunnskap om seg selv og forståelse og aksept av egen diagnose. Å forklare hva det vil si å ha autisme og Asperger syndrom til mennesker som, i tråd med sin diagnose, har store problemer både når det gjelder å forstå seg selv og andre mennesker, er imidlertid en stor pedagogisk utfordring. Peter Vermeulen har tatt denne utfordringen; I am Special - Introducing Children and Young People to their Autistic Spectrum Disorder (1999). Jeg er noe helt spesielt er både en bok og et program for psykoedukasjon, spesielt utviklet for mennesker med en diagnose innen autismespekteret.

18 Jeg er noe helt spesielt anvendbar på ulike arenaer: - Veiledning i hjemmet - Spesialundervisning - Samtaleterapi - Støttesamtaler - Jobbveiledning - Kurs - Innen rammene for vanlig undervisning (unikheten, generelt om funksjonshemminger, ASF spesielt) Jeg er noe helt spesielt blir aldri ferdig, mer en prosess enn et ferdig produkt. Nye unike versjoner oppstår hele tiden, som et resultat av interaksjonen mellom veileder og personen med ASF - En fullverdig arbeidsbok (CD-rom og arbeidsark) - Første versjon av Jeg er noe helt spesielt kom i Ved hjelp av en sokratisk og myndiggjørende tilnærming, er målet å gi personer med ASF; Kunnskap om seg selv Kunnskap om sin egen autismespekterdiagnose Hvordan takle sin egen autismespekterdiagnose. - Først og fremst ment som et konkret og praktisk hjelpemiddel. - Gjennomgang av et teoretiske og vitenskapelige grunnlaget som metoden bygger på

19 Den sokrautiske metode Er et av de metodiske fundamentene til Jeg er noe helt spesielt På grunn av sin autistiske tenkemåte er mennesker med ASF noen ganger blinde for sammenhenger eller mening, som igjen gjør det vanskelig for dem å ta den riktige avgjørelsen. Ved å stille spørsmål selve kjennetegnet på den sokratiske metode- ledes de inn til riktig innsikt, slik at de selv kan ta avgjørelser autonomt og selvstendig. Sokrautisk metode: i bunn og grunn forløper en sokratisk samtale md mennesker med ASF på samme måte som med mennesker uten ASF, men man må strukturere samtalen mye mer, slik at den blir maksimalt forutsigbar og tydelig. Viktig å definere mål og deltrinn i samtalen man har allerede i begynnelsen av samtalen. Unngår en hel del unødig tankevirksomhet og usikkerhet, som igjen øker deres motivasjon og konsentrasjon. Viktig å sammenfatte alt regelmessig og oftere enn det som er vanlig (nedtegne delkonklusjoner). Føre loggbok - bruke tid. Unngå nevrotypiske projeksjoner ; finn ut hva vedkommende virkelig tenker. Mennesker med ASF resonerer ikke på samme måte som mennesker som ikke har ASF når det gjelder hva som ligger bak et spørsmål eller en informasjon. Konkret, visuelt, skjemaer og lister. Matematisk og logisk. Stiller spørsmål som gjør personen mer selvstendig, og mindre avhengig av andre. Ved å gjøre dette ofte/gjenta dette, lærer personen seg etter hvert å selv tenke på hva han eller hun skal gjøre i den aktuelle situasjonen. Ved å lære en person med ASF å stille spørsmål, øker vi ikke bare selvstendigheten, men også fleksibiliteten. Å kunne stille spørsmål til seg selv er en viktig ferdighet for self-monitoring eller selvkontroll. Særlig eldre barn og ungdommer setter liten pris på at man retter på og kontrollerer - lærer ved denne metoden å kontrollere seg selv, Dette er positivt for både selvbildet og forholdet til læreren/arbeidslederen/foreldre/partneren

20 Ulemper vs. Fordeler Ulemper: Tar tid og krever tålmodighet: leder personen frem trinn for trinn ut fra hans eller hennes tenkning, denne tenkningen er ledetråden i samtalen. Metoden krever mye erfaring og kunnskap hos veilederen ifht. ASF Kan oppfattes som ironi, få personen med ASF til å føle seg dum, eller irritere seg over påtatt uvitenhet hos veileder Fordeler: Det benyttes en analytisk, intellektualiserende stil. Spørsmålsstillingen er strukturert trinnvis og basert på logiske argumenter. Denne stilen passer godt til mennesker med ASF og deres måte å tenke på, som også er rettet mot logikk, intellekt og orden. Man kan få innsikt i tenkemåten til personen med ASF. Metoden tester hva personen med ASF forstår i den aktuelle situasjonen; eks: Ber man ta med penger til utflukt, vet man ikke om personen forbinder pengebruken til å inkludere utgifter til t-banen. Metoden lar mennesker med ASF trekke konklusjonen med egne ord og egen stil. Forebygger ekkolali, ved erfaringsbasert innsikt, økes sjansen for at han/hun virkelig forstår det det gjelder. Det man oppdager selv, det glemmer man ikke så fort som om andre oppdager ting for deg. Effekten av sokratisk introdusert beslutning sitter mye lenger enn en instruks, beskjed eller kommentar som ikke kommer fra deg selv. Metoden har også positiv effekt på selvbildet, får ros etter å ha blitt geleidet til riktig beslutning, ikke styrt dit. Sokrautisk metode - et redskap for empowerment. Jeg er noe helt spesielt: fra 9 år Den store jeg boken : fra 9 år (6 eller 7 år dersom informasjonen forenkles), evnt år med lett psykisk utviklingshemming.

21 Selvinnsikt I følge forskere har kun 10% av mennesker med ASF en nøyaktig oppfatning av hva andre tenker om dem, og omtrent halvparten har ingen ide om hvordan andre ser på dem. 15% hadde realistisk syn på sin funksjonshemming, det som synes å være vanskeligst er bevisstheten og kunnskapen om egen diagnose og om hvilke følger ASF har i konkrete dagligdagse situasjoner. Ofte flinke i det teoretiske, men mangler erfaring i det praktiske i forhold til det sosiale. Ikke nok å gi internettadresser eller litteraturreferanse; kan øke det teoretiske men nødvendigvis ikke selvbildet og selvinnsikt.

22 Selvbilde Noen allment gjeldende definisjon av selvbilde/selvvoppfatning finnes ikke: Selvbildet består av 2 deler; Beskrivende del Det beskrivende aspektet er mindre skadet ved ASF enn det vurderende (Jordan og Powell) I følge dem er det mulig å bygge opp selvbildet ut fra selvbiologiske fakta om oss selv.; fakta vi kan samle på grunnlag av våre erfaringer og hva andre forteller om oss. Mennesker med ASF har ofte evnen til å huske å gjenfortelle selvbiografiske fakta. For mennesker med ASF er det mulig å beskrive hvem de er, men hva det betyr å være denne personen som de beskriver, er mye vanskeligere. ASF; vansker med å integrere erfaringer og å sette ting i et mer utvidet perspektiv. Dette gjelder også for deres vansker med å formidle mening. Mennesker med ASF har vanskeligere med å kode personlige erfaringer i minnet, enn å huske hendelser som de har erfart med andre. Å huske personlig engasjement i allslags hendelser i sitt liv utvikles langsomt og gir dem følelsen av å være mer en tilskuer til eget liv enn på ta aktivt del i det; eller som Wendy Lawson, en kvinne med ASF uttrykte det; som å leve bak glass. Vurderende del I tillegg kommer ; problemene personer med ASF har med å vurdere hvordan andre reagerer på dem, etterlater også sine spor når det gjelder hvordan de vurderer seg selv.

23 Har mennesker med ASF et realistisk selvbilde? NEI! Selvbildet hos mennesker. med ASF er per definisjon autistisk, den som oppfatter og tenker autistisk, ser på seg selv også på en autistisk måte. De har også rett til et autistisk selvbilde. Spørsmålet er vel heller om mennesker med ASF har problemer med sitt selvbilde, sett i forhold til hvordan man overlever hverdagen og hvor tilfreds man er med seg selv. En av de 5 målsettingene med programmet er å øke selvbildet. NB! Vårt bilde av ASF har ikke bare innflytelse på det mennesket med ASF forteller om seg selv, men også på hvordan vi opptrer overfor dem. Det holder ikke at vi forteller dem at de er ok. For å øke selvtillitt, må suksess overstige forventningene (William James s.41). De som ikke når målsettingene sine, har ikke høye tanker om seg selv. 2 måter å øke en persons selvvurdering; Flere suksesserfaringer Forventninger som er tilpasset personens muligheter og begrensninger

24 Vermeulen 5 primære målsettinger Beskriver ASF Beskriver hvilke følger ASF har for egen funksjon og eget liv Operasjonaliserer vanskelige situasjoner som ASF bidrar til Identifiserer og benytter mestringsstrategier, (til takling av vanskelige situasjoner - endre atferd sannsynlighet for konstruktiv atferd) Endrer/justerer selvvurderingen

25 Vermeulen Spesielle betingelser Et ikke altfor negativt selvbilde Planlagt oppfølging av øktene (obs! Enkelte deler av arbeidsboken kan virke konfronterende avslørende/vanskelige) Samarbeid med støttepersoner i omgivelser (oppfølging av øvelser, kollaborativ informasjonsinhenting)

26 Vermeulen Generelle betingelser som bør være tilstede Arbeider konsentrert i fra en halv time til en time Leser og skriver (men mulig også, at veilederen hjelper til, eller skriver i stedet for personen) Kan beskrive sin egen kropp

27 Programmets fysiske oppbygging Er beskrevet i en manual Trinnvis oppbygning Målformuleringer (interaktivt - personlig selvbestemt)

28 Metoder Empowerment Myndiggjørende tilnærming Konkret og visuell Individuell tilpasning (mestringsopplevelser) Praktiske øvelser i møte og hjemme, selvregistrering

29 Pedagogisk utforming (tilrettelegging) Behov for å billedliggjøre tematikken, eks; hjernen er som en valnøtt eller en blomkål Selve oppbyggingen i metoden oppleves god i forhold til struktur, forutsigbarhet, og håndterbart. Ikke abstrakt, ved at tematikk visualiseres med illustrasjoner/bilder Flere pasienter opplever at det er vanskelig å skrive, så mye av oppgavene går muntlig/billedlig, og heller avkrysse eller skrive ok i kolonne nederst på arket. Flere synes det er motiverende dersom det lages grafer og lignende etter egenregistrering av atferd. Metoden god på å systematisere også hva de andre rundt mener om /hvordan de opplever pasienten i forhold til kommunikasjon, det å omgås andre og fleksibilitet i forhold til tanker og atferd.

30 Bokens oppbygging Introduksjonsdel/Teoridel Kap. 1. Selvbilde Kap. 2 Psykoedukasjon Kap.3 Den sokrautiske metode Kap.4. Å bli kjent med autismespekteret Kap.5. Å begynne med; Jeg er noe helt spesielt Praktisk veiledning Kap.6. Jeg er noe helt spesielt Kap. 7. Den store jeg-boken Kap. 8. Dette er meg!? Kap. 9. Jeg er noe helt spesielt for søsken Kap.10. Jeg er noe helt spesielt for jevnaldrende Kap. 11. Diverse arbeidsark Kap. 12. Jeg er noe helt spesielt spill Kap. 13. Jeg er noe helt spesielt for voksne Kap. 14. Verden i fragmenter

31 Jeg er UNIK! Innhold Mine personlige opplysninger Mitt utseende Mine ytre kjennetegn Jeg ser annerledes ut enn andre mennesker, men det er også likheter Utseendet mitt er noe helt spesielt Mitt indre Mine interesser og det jeg liker best Min personlighet Mine sterke sider Hva andre mener er mine sterke sider Mine svake sider Hva andre mener er mine svake sider Min personlighet: Mitt indre er noe helt spesielt!

32 Kjennetegn ved mitt utseende: Høyde: m cm Hode: cm Vekt: kg Nakke: cm Skostørrelse: Hårfarge: Øyenfarge: Favorittklær: Bryst: Midje: cm cm Spesielle kjennetegn: Hofter: cm Lår: cm

33 Jeg ser annerledes ut enn andre mennesker: Lavere enn meg Høyde Høyere enn meg MEG Lettere enn meg Vekt Tyngre enn meg MEG Mindre enn meg Skostørrelse Større enn meg MEG Lysere enn meg Hårfarge Mørkere enn meg MEG

34 Mine fingeravtrykk: Man kan si at fingeravtrykkene mine er en slags underskrift for mitt utseende. Ingen andre har de samme fingeravtrykkene som meg.

35 Mitt indre: Mennesker har ikke bare en side som vender ut og som andre kan se. De har også et indre, som andre ikke kan se. Det indre kan ligne andres menneskers indre, men det kan også være veldig forskjellig fra andre menneskers indre. Mitt indre består av mine indre kjennetegn. Indre kjennetegn er: Mine interesser og det jeg liker å ha eller å gjøre. Mine egenskaper eller min personlighet. Det er måten jeg oppfører meg på når jeg er sammen med andre mennesker, hvordan jeg bruker forskjellige ting eller hva jeg gjør i ulike situasjoner. Mine kunnskaper og ferdigheter. Det er ting jeg vet godt eller mindre godt, det jeg er flink til å gjøre og det jeg er mindre flink til å gjøre.

36 Hva liker jeg best? TV-Program/Film: Mat: Land: Bok: Musikk: Sport:

37 Egenskaper Rolig Sta Morsom JEG Ærlig Pliktoppfyllende

38 Hjelpeark Åpen Reservert Ærlig Trist Glad Utholdende Morsom Alvorlig Forfengelig Pratsom Stille Nysgjerrig Aktiv Rolig Vennlig Pessimistisk Optimistisk Hjelpsom Sorgløs Bekymret Følsom Selvsikker Usikker Mistroisk Føyelig Sta Sjenert Kjølig Varmhjertet Sosial

39 Utseendet mitt er noe helt spesielt! Personligheten min er noe helt spesielt! Jeg er noe helt spesielt!!

40 Kroppen min Kroppen min har også en utside og en innside. Jeg kan ikke se innsiden. Men der er det noen veldig viktige kroppsdeler som for eksempel hjernen. Hjernen min gjør mye. Den mottar, bearbeider og sender informasjon. Det er grunnlaget for min intelligens. For å utføre vanlige aktiviteter hver dag, trenger vi kroppen vår. Som ordspråket sier: En sunn sjel i en sunn kropp.

41 Konkret tenkning hvordan møter vi det? (navn) Jeg har... Hjerte Lunge Ryggrad (funksjon eller oppgave) for å... Visste du at det er hjerneceller i hjertet? Hjertet kan brukes til å tenke! Vi har en lunge for på andre siden sitter hjertet Der hvor stamceller bor

42 Hjernen min En spesiell del av mitt indre Hjernen min ser ut som en blomkål eller en stor, saftig valnøtt. Den er omtrent like stor som de to knyttenevene mine til sammen. Og den veier omtrent halvannet kilo.

43 Hjernen er kroppens harddisc Akkurat som en datamaskin, bearbeider hjernen informasjon. Hjernen mottar informasjon. Dette betyr at informasjon kommer inn i hjernen, for eksempel noe vi ser eller noe vi oppfatter med de andre sansene våre. Hjernen bearbeider informasjon. Det kaller vi å tenke. Hjernen sender også informasjon. For eksempel sender den signaler til musklene våre slik at vi kan bevege oss, ta tak i noe eller gå. Signalene til og fra hjernen vår sendes gjennom nervebanene våre.

44 Hva gjør hjernen?

45 Hjerne-QUIZ Rett eller galt??? 1 Nervene sender beskjeder til hjernen i en hastighet av 360 km i timen. RIKTIG FEIL 2 Jo mer du lærer jo smartere blir du og jo større blir hjernen din. Smarte mennesker har større hjerne enn ikke så smarte mennesker. RIKTIG FEIL 3 Hjernen inneholder mer enn tolv millioner celler. RIKTIG FEIL 4 Hjerneceller vokser akkurat som hår og negler. RIKTIG FEIL 5 Vi bruker bare en liten del av hjernen vår. RIKTIG FEIL

46 Tall-intelligens Å være flink med tall Intelligens Eksempler: Addere, dividere, multiplisere og subtrahere veldig raskt og uten å gjør noe feil. Huske telefonnumre. Regne med valuta (bv. Nkr. > Euro). Verbal intelligens Å være flink med språk Eksempler: Forstå andre språk. Forstå hva ord betyr. Være god til å forklare ting. Faktaintelligens Å være flink til å samle og huske fakta Eksempler: En god hukommelse for navn, datoer og fakta. Vite mye om et emne, for eksempel tog, været eller romfart.

47 Annerledeshet

48 Annerledeshet Måten en person aksepterer eller ikke aksepterer sin funksjonshemming på, er avhengig av personens syn på funksjonshemmingen og på seg selv. Mange ideer kan, særlig når det gjelder mennesker med ASF, være ganske irrasjonelle og føre til vonde følelser som angst, depresjon og usikkerhet. Den som jobber med Jeg er noe helt spesielt, må derfor være spesielt oppmerksomme på irrasjonelle tanker som barnet, ungdommen eller den voksne har om seg selv når det gjelder sykdom, funksjonshemming, autisme/asperger syndrom og egne framtidsplaner. Har du sett en person med ASF har du sett en person med ASF!

49 Mennesker som er annerledes Innhold Sykdom Funksjonsvansker Funksjonshemming - Forskjellige funksjonsvansker - Strategier og hjelpemidler - Spesialundervisning og støtte - Et tilpasset miljø - Mennesker med en funksjonsvanske har også sterke sider

50 Funksjonshemming Sykdom Kan ikke behandles. Kan behandles. Kan ikke helbredes. Blir som oftest frisk. Vanligvis har du det hele livet. De fleste sykdommer varer i en kortere eller lengre periode, en sykdom er sjelden livsvarig. Er aldri smittsomt. Kan være smittsomt. Ikke alle har en funksjonshemming. Alle blir syke en gang i mellom.

51 Funksjonsvansker Begge bena er lammet Funksjonshemming Ingen funksjonshemming

52 Usynlige funksjonsvansker Asperger syndrom er ikke synlig utenpå Ta en titt på et bilde av deg selv. Kan du se på bildet at du har Asperger? Nei! Fordel: Mennesker behandler deg på samme måte som andre. De gir deg de samme sjansene, men stiller også de samme krav som til andre. Ulempe: Andre mennesker kan ikke se hva som er vanskelig for deg og du får derfor ikke nødvendig hjelp.

53 Autisme/Asperger syndrom Innhold Autisme Viktigste spørsmål om autisme. Autisme er konsekvensen av at hjernen fungerer annerledes. Hva er mer vanskelig når du har autisme 1. Omgås andre mennesker. 2. Kommunisere med andre mennesker. 3. Være fleksibel i tanker og atferd. Alle mennesker er forskjellige og noe helt spesielt Mennesker med autisme er også forskjellige fra hverandre. Et spekter av autistiske tilstander. Autisme er hele tiden annerledes, også hos meg. Autisme er en usynlig funksjonshemming. Men ikke helt usynlig. Autisme kan ikke helbredes. Men vi kan gjøre noe med den! Mennesker med autisme har også sterke sider!

54 Autisme Det er mange mennesker som er annerledes. Det er fordi det finnes mange vansker og funksjonshemminger. En spesiell funksjonshemming er autisme. Omtrent én av 100 mennesker har autisme. Autisme skyldes at hjernen til mennesker med autisme fungerer annerledes. Mennesker med autisme tenker på en annen måte. Det gjør dem annerledes. På grunn av sin autisme opplever de begrensninger og vansker i hverdagen. Men mennesker med autisme har sterke sider også. Mennesker med autisme er ikke mindre verdt, men de er annerledes.

55 Hjernen til mennesker med autisme fungerer annerledes Mennesker med autisme - akkurat som andre mennesker er vanligvis i stand til å se, høre, lukte, føle og smake bra. Å motta informasjon er vanligvis ikke noe problem.men informasjonen som kommer til hjernen gjennom sansene blir ikke bearbeidet på sammen måte som hos andre mennesker. Nå kan dere ta opp mattebøkene Kan eller skal vi?. Eksempel: I klasserommet sier læreren: Nå kan dere ta opp mattebøkene. En elev med autisme rekker opp hånden og spør Skal vi ta opp mattebøkene? Han hører godt hva læreren sier (mottar informasjon), men han oppfatter informasjonen bokstavelig (bearbeider) og lurer på om læreren mener at elevene kan velge om de vil ta opp mattebøkene eller ikke.

56 Asperger-hjernen «Aspergerprogram» Flink til å se detaljer (vanskelig å få oversikt) Legger merke til det meste/ alt, lagrer mye informasjon Tar ofte inn alle inntrykk like sterkt, (ingen sosial utvelgelse ) Ingen «filter» mot forstyrrelser, blir fort sliten Medfødt fokus på atferd, objekter og det folk sier direkte... «Standardprogram» Flink til å få oversikt (går glipp ev mange detaljer) Legger ikke merke til alt, lagrer mindre informasjon Tar inn få inntrykk, velger ut «sosial informasjon» «Filter» mot forstyrrelser Medfødt fokus på blikk og sosiale tegn/koder og «innforstått» snakk

57 Hva er vanskelig når man har autisme? 1. Å omgås andre mennesker Jeg synes det er vanskelig å få venner. Jeg synes det er ubehagelig når andre mennesker tar på meg eller kommer for nær meg. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal reagere på andre mennesker. Jeg forstår ikke alltid hvorfor andre oppfører seg slik de gjør. Jeg foretrekker å være alene: Å gjøre ting sammen med andre er vanskelig for meg. Når det er mange mennesker rundt meg blir jeg rastløs, nervøs eller engstelig. Noen ganger irriterer jeg andre (uten at jeg mener å gjøre det). Noen ganger tar jeg kontakt med andre på en merkelig eller uvanlig måte. Ofte forstår jeg ikke så godt hvorfor eller når andre mennesker blir sinte Utfylt av pasient

58 Hva er vanskelig når man har autisme: 2. Å kommunisere med andre mennesker Selv mennesker med autisme som kan mange ord og som kan snakke flytende, synes noen ganger det er vanskelig å forstå hva andre mener. Det er ikke ordene i seg selv som er vanskelige, men meningen med det som sies. Mennesker med autisme forstår ikke alltid hva andre mennesker mener. Eksempel: Noen kan si Fint vær i dag! og egentlig mener at været er skikkelig dårlig siden det styrtregner. Måten mennesker ser ut på og måten de sier ting på (dvs. tonefallet) kan gi en helt annen mening til det de sier. Noen ganger mener folk akkurat det motsatte av det de sier, som i dette eksempelet. Jeg synes det er vanskelig å starte en samtale med andre. Noen ganger er det vanskelig å uttrykke hva jeg mener. Ofte kan jeg snakke for høyt eller for lavt. Jeg forstår ikke alltid hva andre mennesker mener. Noen ganger tar jeg det andre sier bokstavelig. Jeg blir forvirret eller irritert når det er for mye prat. Jeg er ikke særlig god til å lytte. Ofte snakker jeg lenge om samme tema eller jeg gjentar de samme spørsmålene.

59 Også folk med autisme kan lykkes Gro Dahle Bill Gates Satoshi Tajiri

60

61 Hva er vanskelig når man har Autisme kan noen ganger føre til at ting blir vanskelig Jeg vet at noen situasjoner er vanskelige for meg på grunn av min autisme, særlig når det gjelder - Å omgås andre mennesker - Å kommunisere med andre mennesker - Å være fleksibel i tanker og atferd autisme? På de neste arbeidsarkene skal jeg sette kryss ved det som kan være vanskelig for meg på disse tre områdene

62 Hva er vanskelig ved det å være fleksibel i tanker og atferd? Jeg Liker ikke plutselige forandringer Jeg holder meg til visse vaner og rutiner Jeg har en eller to spesielle interesser som jeg bruker mye tid på Jeg plages av visse lyder eller andre ting i omgivelsene Ofte vet jeg ikke hva jeg skal velge Jeg blir sint når det er noe jeg ikke får til

63 Verden i fragmenter Verden i fragmenter

64 Hva kan jeg gjøre med vanskene? Jeg vet at autismen gjør at noen ting er vanskelige for meg, særlig knyttet til det -å omgås andre mennesker -å kommunisere med andre mennesker -å være fleksibel i tanker og atferd På de neste sidene skal jeg finne ut hvordan jeg skal ta fatt i vanskelige situasjoner som skyldes min autisme

65 Det å være aktivt med å gjøre en endring

66 Det å sikre seg påminnelser, gjerne visuelt

67 Hva er utfordrende for meg på grunn av min Asperger? Sosialt Jeg synes det er vanskelig å få og beholde venner Jeg synes det er ubehagelig når andre mennesker tar på meg eller kommer for nær meg. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal reagere på andre mennesker. Jeg foretrekker noen ganger å være alene Noen ganger synes jeg det kan være vanskelig og lite morsomt å gjøre ting sammen med andre mennesker Jeg kan bli rastløs, nervøs eller engstelig når det er mange mennesker rundt meg. Kommunikasjon Å starte en samtale med andre mennesker Noen ganger er det vanskelig å uttrykke hva jeg mener eller føler Jeg blir forvirret eller irritert når det er for mye prat Ofte snakker jeg om samme tema eller jeg gjentar de samme spørsmålene Noen ganger tar jeg det andre sier bokstavelig Jeg er ikke så flink til å samarbeide med andre Jeg synes av og til at det kan være vanskelig å få oppmerksomhet når jeg vil si eller spørre om noe Det kan være vanskelig for meg å skifte samtaleemne Noen ganger vet jeg ikke hva jeg kan si eller ikke si til andre Jeg synes gruppesamtaler kan være vanskelig eller slitsomme

68 Hva er utfordrende for meg på grunn av min Asperger? Fleksibilitet Jeg liker ikke plutselige forandringer Jeg holder meg til visse vaner og rutiner Jeg har en eller to spesielle interesser som jeg bruker mye tid på Jeg synes det er vanskelig å dra til ukjente steder eller å være i ukjente situasjoner Jeg liker ikke at ting blir annerledes enn jeg tror eller vil de skal være Jeg liker å vite på forhånd hva som skal skje, hvor, når og sammen med hvem Ofte vet jeg ikke hva jeg skal velge Jeg synes det er vanskelig å komme i gang med oppgaver og vite hvordan jeg skal løse dem Jeg synes det er veldig viktig at ting er riktig og nøyaktig. Andre ting Mer svingende dagsform Mer sårbar for stress og utvikling av angst/depresjonsplager Hvordan omgivelsene tilrettelegger for meg, innvirker ofte på min fungering i større grad enn for de andre

69 Våre erfaringer Metodens oppbygging har vært styrkende for alliansebygging med pasient. (konkret, mestringsskapende) Forutsigbarhet og rød tråd for både pasient og veileder. Fått spontan tilbakemelding på økt selvinnsikt/ selvhevdelse hos pasienter Atferdsendring Fleksibel - Følge motivasjon/interesse hos pasienten Kapitlene Jeg er noe helt spesielt og Verden i fragmenter mest benyttet for dette utvalget. Avdekket basale mangler i kunnskap og begreper Redskap til overføring, opprettholdelse og videreføring i lokalt hjelpeapparat Et redskap til varig selvhjelp Èn ting å lære, og èn ting å sette seg i hodet

70 Rom for forbedring? Viktig å omrokkere/ tilpasse til hver enkelt person Mangelfull/liten grad av nyansering i svaralternativer; havner i alt eller intet -dilemmaer for pasient Obs! Setter i gang tankeprosesser viktig å sikre oppfang av dette ( nærpersoner etc.) Korttidshukommelsen Ikke dele ut alle arbeidsarkene med en gang kan få fatale konsekver! Kan være med på å fylle faglige hull, eks: èn som trodde at han hadde bare en lunge for på den andre siden var jo hjertet.. Kan være mestrings-underbyggende, - tilpassede oppgaver - mestringsfølelse i selve oppgaven, til de som fullfører prosessen som får redskap til å håndtere seg selv bedre enn tidligere / tilpasset livssituasjon = bedre livskvalitet.

71 Samhandling med kommunale tjenesteytere Tett samarbeid med pasient sine omgivelser på ulike arenaer: familie, skole, arbeid. Pasient sitt Prosjekt Overlappsarbeidet til skole i case 3; ikke vellykket. Til tross for dette ingen tilbakefall i gammelt selvskadingsmønster, ennå Overlappsarbeid til nyopprettet stilling som Psykoedukasjons-ansvarlig ved lokal kommunal instans

72 Evaluering av mål Ved hver dels målsetting, legges det til rette for å undersøke hva deltakeren har lært Eks: Demonstrerer eller beskriver hva har jeg lært i dag? Overføring av kunnskap, spesielt når det gjelder delen om Hva kan jeg gjøre med min ASF? Eks1. Pasienten selv fortelle hjemme/hj.app. Eks2:Konkrete planer

73 Effekter for selvbilde ; Beskrivelser/komparentopplysninger (foreldre, lærere, mentor, veileder eller fagpersonen som har ansvaret for personlig rådgivning av personen). Spørre personen med ASF /egenvurderinger muntlig/skriftlig, registrering av endringer/mestring

74 Glenne regionale senter for autisme Ressursgruppe Utforsking/forarbeider Prosjektskisse Hvordan måle effekten av psykoedukasjon på en ennå bedre måte? Hvordan nå ut til flest mulig?

75 Kartleggingsverktøy BAI (Beck Anxiety Interview) Skala for samtalevurdering

76 Samhandling med kommunale tjenesteytere Tett samarbeid med personens omgivelser på ulike arenaer: familie, skole, arbeid. Personens Prosjekt Overlappsarbeid mot kommuner

77 Verden er mer enn det man tolker selv Utsagn: Jente med Asperger syndrom i ungdomsskolealder

78

79 Takk for oss!