GENERELL ERNÆRING... 4 Måltider...6 Energibehov...10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GENERELL ERNÆRING... 4 Måltider...6 Energibehov...10"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse GENERELL ERNÆRING Måltider Energibehov NÆRINGSSTOFFENES FUNKSJON KOST VED PARKINSONISME ERNÆRINGSUTFORDRINGER Motoriske symptomer Forstoppelse Munntørrhet Nedsatt lukt og smak Spise- og svelgevansker Underernæring Overvekt Proteinomfordelt kost Ernæringsutfordringer, mulige årsaker og tiltak OPPSKRIFTER Havregrynsgrøt med kardemomme Fruktgrøt Molinogrøt Eplegrøt Havregrynsgrøt med eple Havregrynsuppe Grønn potetsuppe Linsesuppe med tomat Stekt kylling Fisk i saus Laks Kokt torsk og annen fisk Fruktsuppe Smoothies og milkshake Blå Salto, Nypeshake, Banana Air-time...78 KILDER

2 generell ERNÆRING Mennesker er avhengig av tilstrekkelig og god tilførsel av mat til vekst, utvikling, vedlikehold og evne til å utføre arbeid. Maten vi spiser overføres til energi som kroppen kan utnytte til ulike prosesser, for eksempel muskelaktivitet og kjemiske reaksjoner i cellene. Energibehovet varierer fra person til person, og avhenger av kjønn, alder, kroppsstørrelse og aktivitetsnivå. Kroppen trenger en viss mengde energi per dag selv om man er i ro, dette kalles hvilestoffskifte. Hvilestoffskiftet utgjør omtrent 2/3 av kroppens totale energiomsetning. I hviletilstand benyttes energi til å holde grunnleggende kroppsfunksjoner i gang, som indre organer og opprettholdelse av kroppstemperatur. All aktivitet vil gi økt energibehov utover det som trengs i hviletilstand. Dette kan være bevisst fysisk aktivitet som trening, men også ubevisste muskelspenninger og spontan aktivitet. Ved blant annet feber, infeksjoner eller sårheling vil også energibehovet øke. Dersom man ikke tilfører kroppen nok energi, bruker kroppen av eget vev for å dekke behovet. Kroppen vil da bruke av fettlagrene, men også av proteiner i muskler og annet vev. Da går man ned i vekt. 4 GENERELL ernæring 5

3 MÅLTIDER I løpet av en dag bør du spise fire hovedmåltider, frokost, lunsj, middag og kveldsmåltid. Det bør ikke gå mer enn fire timer mellom hvert hovedmåltid. Det er også lurt å spise to til tre mellommåltider i løpet av dagen. frokost Frokost er dagens første måltid og svært viktig for å sette kroppen og forbrenningen i gang. Grovbrød med variert pålegg, grøt og kornblandinger med yoghurt eller kulturmelk er matvarer som anbefales til frokost. Fiskepålegg som makrell i tomat, sursild, sardiner og kaviar bør spises ofte. Skummet melk eller lettmelk anbefales som drikke, og juice eller frisk frukt er også flott som tilbehør. lunsj Det er vanlig å bruke brødmat også til lunsj. Andre gode alternativer til brødskiver kan være salat, kabaret, omelett, pastaretter eller pateer. Du kan gjerne spise grovbrød eller rundstykker som tilbehør til dette. Både melk og juice er anbefalt å drikke til lunsj. 6 GENERELL ernæring 7

4 MIddag Ved tilberedning av middag, for eksempel ved steking, anbefales det å bruke myk margarin eller oljer med høyt innhold av en- og flerumettet fett. Fisk og fiskemat anbefales til middag minst tre ganger per uke. Du kan bruke alle sorter kjøtt, men det er anbefalt å spise mest av fjærfe og svinekjøtt. I farseprodukter anbefales det at fettinnholdet er under 15 %, som i karbonadedeig eller svinekjøttdeig. Ulike varianter av poteter, ris, pasta eller brød er fint som tilbehør. Alle slags grønnsaker både i rå og kokt form anbefales som tilbehør til middag daglig. MelloMMåltIder Det anbefales å spise mellommåltider mellom hovedmåltidene. Da slipper du å bli så sulten til hvert måltid, forbrenningen holdes i gang og konsentrasjonen holdes oppe. Oppdelt frukt eller grønnsaker er gode og sunne mellommåltider. Smoothies er en fin variant for å få i seg både frukt og grønt. Du kan også spise brød, kornblandinger, yoghurt eller milkshake til mellommåltidene. Pass på å drikke mellom måltidene. kveldsmat Det er lurt å spise et lett måltid to til tre timer før du legger deg. Brødmat, lunsj- eller middagsrester kan gjerne spises som kveldsmat. 8 GENERELL ernæring 9

5 ENERGIBEHOV Mat består av ulike næringsstoffer som er livsviktige for oss. Næringsstoffene kan deles inn i 6 hovedgrupper: karbohydrater, proteiner, fett, mineralstoffer, vitaminer og vann. karbohydrater Helsedirektoratets generelle anbefalinger sier at % av energien vi spiser per dag skal være fra karbohydrater. Karbohydratene i kosten bør i størst grad bestå av stivelsesrike karbohydrater, som grove kornprodukter, frukt, grønnsaker, poteter, ris og fullkornspasta. Slike matvarer er rike på fiber, vitaminer og mineraler. Disse kalles også de langsomme karbohydratene og gir energi som varer lenge. Fiber er bra for fordøyelsen, og er med på å holde et jevnt blodsukkernivå. Sukker er også et karbohydrat, men inneholder ingen viktige næringsstoffer, kun energi. Sukkerholdig mat inneholder raske karbohydrater. De gir energi med en gang, men den varer ikke lenge. Tilsatt sukker bør ikke bidra med mer enn 10 % av energiinntaket, slik at det ikke fortrenger andre næringsrike og viktige matvarer. fett % av energiinntaket i løpet av dagen bør bestå av fett. Det finnes tre ulike typer fett, mettet-, enumettet- og flerumettet fett. Mettet fett finnes det mye av i fete meieriprodukter, kjøtt fra blant annet okse og sau, og i kaker og kjeks. De fleste fettholdige matvarer inneholder mye enumettet fett. Svinekjøtt, olivenolje og rapsolje er matvarer som er spesielt rike på enumettet fett. Flerumettet fett finnes i blant annet fet fisk, som sild, makrell og laks, plantemargarin, oljer og nøtter. Fett er et viktig næringsstoff, og man behøver ikke være redd for å ha fett i kosten. Det er imidlertid viktig å tenke på hvilken type fett man bruker. Du bør spise mest av det enumettede fettet og begrense inntaket av mettet fett. Det er viktig å få i seg flerumettet fett, men heller ikke denne typen fett skal 10 GENERELL ernæring 11

6 man ha for mye av i forhold til de andre typene. For å sikre inntak av flerumettet fett bør du bruke myk plantemargarin på brødskivene, myk plantemargarin eller oljer til tilberedning av mat og sikre deg inntak av fet fisk både som pålegg og til middag. Det er anbefalt å bruke fisk eller fiskeprodukter til middag tre dager i uken. ProteIn Protein bør utgjøre omtrent % av energien i løpet av en dag. Gode proteinkilder er kjøtt, meieriprodukter, fisk, egg, kornvarer og belgfrukter, som erter, bønner og linser. vitaminer og MIneraler De fleste klarer å dekke behovet for vitaminer og mineraler gjennom et sunt og variert kosthold. Gode tips er å bruke mye frukt og grønnsaker, og det er anbefalt med fem om dagen. Det vil si to frukter og tre grønnsaker. Bruk også grove kornprodukter, varier kjøttypene og spis fisk og fiskeprodukter både til middag og som pålegg. Det beste er å få dekket behovet for vitaminer og mineraler gjennom kosten. Dersom dette er vanskelig, for eksempel ved veldig lavt matinntak, kan man supplere kosten med vitamin- og mineraltilskudd og ta tran. Nedenfor er det nevnt noen vitaminer og mineraler som kan være ekstra vanskelig å få tilstrekkelig inntak av. Jern er et mineral som kan være vanskelig å få nok av gjennom kosten. Grove kornprodukter, rødt kjøtt, blodpudding og leverpostei er gode jernkilder. Vitamin C bidrar til at jern lettere tas opp i kroppen. Derfor er det lurt for eksempel å drikke et halvt glass appelsinjuice til brødmåltidene og spise frukt og grønnsaker. Det kan også være vanskelig å få tilstrekkelig av mineralet kalsium. Melk og melkeprodukter er en svært god kilde til kalsium, og 8 dl melk eller yoghurt inneholder hele den daglige anbefalingen. Det samme gjør 90 gram hvitost, om lag 9 skiver skåret med ostehøvel. Sterkt grønne bladgrønnsaker, som brokkoli og spinat, er også rike på kalsium. Vitamin D bidrar til at kalsium blir tatt opp og benyttet i kroppen. Vitamin D er også viktig for andre funksjoner, og eldre mennesker har ofte mangel av D-vitamin. Det er få matvarer som inneholder D-vitamin. Tran, fet fisk og rogn er de eneste kildene. Det finnes melk, ost og margarin som er beriket med vitamin D. Man kan også tilføre kroppen vitamin D ved å eksponere seg for sollys. For å sikre seg et godt D-vitamininntak er det anbefalt at man tar en teskje tran hver dag gjennom vinterhalvåret. vann Vi kan overleve i flere uker uten mat, men uten vann kan vi bare leve noen få døgn. Et voksent menneske behøver omtrent to til tre liter væske hver dag, men dette varierer med aktivitetsnivå. Maten vi spiser tilfører kroppen mye væske, men det er anbefalt å drikke minst 1,5 liter daglig. 12 GENERELL ernæring 13

7 NÆRINGSSTOFFENES FUNKSJON og gode kilder til næringsstoffene næringsstoffer funksjon kilder Protein P ProteIn Gir energi Er byggemateriale Kjøtt og fisk, korn og brød, melk og ost, egg Umettet fett u umettet fett Gir energi Nødvendige fettsyrer Oljer, fet fisk og hvitt kjøtt Mettet fett Gir energi Smør, helmelk, ost og rødt kjøtt M Mettet fett Karbohydrat Gir energi Brød, mel, poteter, frukt, grønnsaker, sukker og karbohydrat sukrede matvarer Kostfiber Viktig for fordøyelsen Grønnsaker, poteter, brød og kostfiber kornvarer 14 næringsstoffenes funksjon 15

8 næringsstoffer funksjon kilder næringsstoffer funksjon kilder Vitamin A avitamin Viktig for øyets funksjon. Nødvendig for vekst og utvikling Gulrot og andre grønnsaker, margarin og smør, lever og leverpostei Vitamin K kvitamin Viktig for blodets evne til å koagulere Grønnsaker Vitamin B-gruppen bvitamin Inngår i enzymer som er nødvendige for nedbryting av karbohydrat, fett og protein, inngår i prosesser som lager dopamin, serotonin og acetylcholin Grønne grønnsaker, brød og kornvarer, melk, ost, kjøtt, fisk og egg Folat Kalsium folat kalsium Viktig for utviklingen av røde blodceller Viktig for skjelett, tenner, muskler og nervesystem Grønne grønnsaker, sitrusfrukter, brød og kornvarer Alle melkeprodukter, grønne grønnsaker og nøtter Vitamin C Vitamin D CvItaMIn dvitamin Viktig for celler og vev og for opptak av jern Nødvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium Frukt, bær, grønnsaker og poteter Sollys, tran, fet fisk, fiskelever, margarin og smør Vitamin E Viktig for celler og vev Grønnsaker, kornvarer og olje Jern Vann jern Er en del av de røde blodlegemene som fører oksygen til cellene Viktig for fordøyelsen og transport av næringsstoffer i kroppen Brød og korn, kjøtt, innmat og poteter Drikkevarer. De fleste matvarer inneholder også mye vann 16 evitamin næringsstoffenes funksjon I oppskriftsdelen viser symboler hvilke matretter som har høyt innhold av de ulike næringsstoffene. 17

9 kost VED PARKINSONISME (PARKINSONS SYKDOM OG PARKINSONLIGNENDE SYKDOMMER) Parkinsons sykdom (PS) er en kronisk nevrodegenerativ sykdom. Det vil si at den gir gradvis tap av nerveceller i hjernen. Hjernecellene som dør inneholder og produserer signalstoffet dopamin, som er viktig ved signaloverføring mellom nervecellene i hjernen. Dette går utover kommunikasjonen mellom hjernen og musklene og gir bevegelsesforstyrrelser. PS kjennetegnes av symptomer som muskelstivhet (rigiditet), langsomme bevegelser (bradykinesi) og skjelvinger (tremor). Sykdommen rammer både menn og kvinner, og de fleste får diagnosen fra 55- årsalderen og oppover. Det brukes ulike medikamenter for å redusere symptomene, avhengig av hvor uttalte symptomene er og hvor langt sykdommen har kommet. Både sykdommen og bivirkninger av medisiner kan bidra til ernæringsproblemer. Personer som har parkinson kan ha økt energibehov på grunn av muskelspenninger, skjelvinger og ufrivillige bevegelser. I tillegg kan de motoriske symptomene føre til problemer med mat- og drikkeinntaket ved at spising tar lang tid, svelgefunksjonen reduseres og at fordøyelsessystemet påvirkes. Medikamentene som benyttes for å redusere symptomene kan gi bivirkninger som munntørrhet, nedsatt matlyst, kvalme, nedsatt smak- og luktesans og forstoppelse. Disse faktorene kan bidra til redusert mat- og drikkeinntak. Mennesker som har parkinson er derfor en gruppe som lett kan få for lite energi og næringsstoffer og ha særlig risiko for underernæring. Side oppsummerer vanlige problemer, årsaker og mulige tiltak. 18 KOST VED ParkInsonIsMe 19

10 20 ernæringsutfordringer MOTORISKE SYMPTOMER Skjelvinger, langsomme bevegelser og muskelstivhet kan forstyrre de fleste av håndens funksjoner og gjøre det vanskelig å holde bestikk og kopp eller glass, kutte opp mat og føre mat til munnen. Bestikk med godt, tykt skaft og tyngde kan gjøre det enklere å spise. Tykkelsen gjør bestikket lettere å holde, og tyngden reduserer skjelvinger. Kniver bør i tillegg ha skarpe takker som gjør skjæring enklere. Hjelpemiddelsentralen har en rekke hjelpemidler. En ergoterapeut kan hjelpe til med å finne de hjelpemidlene som passer for dine utfordringer. For de som opplever vansker med spising bør konsistensen på maten verken være for fast eller for tyntflytende. Det bør serveres mat som krever lite bearbeiding på tallerkenen og som lett kan holde seg på skje eller gaffel mens det føres til munnen. Kopper ernæringsutfordringer og glass bør fylles halvfulle for å unngå at drikken skvulper over. En kan også servere drikke med tykkere konsistens, som smoothies eller milkshake, eller tilsette fortykningsmiddel i drikken. Glass og kopper med en viss tyngde gjør det lettere å drikke. Kopper bør ha gode håndtak hvor det er plass til flere fingre, slik at grepet rundt koppen blir fast og stabilt. Stress forverrer ofte motoriske plager. Derfor er det viktig med en rolig og tilrettelagt atmosfære rundt måltidene. En god, tilrettelagt sittestilling, ikke for langt fra bordet, vil også kunne hjelpe. Om en skal spise ute, kan en kontakte spisestedet på forhånd og be om at de bidrar med tilretteleggingen. En del som har sykdommen har funnet ut at det kan være fint å ha en liten liste med tilretteleggingstiltak som kan gis til venner og familie. dette kan du gjøre selv lag mat som krever lite bearbeiding på tallerkenen og som lett holder seg på skje eller gaffel mens den føres til munnen kjøp tungt bestikk med bedre gripeskaft tilpass matens konsistens kjøp kniver med flere skarpe takker glass og kopper fylles kun halvveis opp kopper og glass som er gode å holde i, gjerne håndtak på begge sider tallerken med kant antiskliunderlag til tallerkenen kontakt restauranter om tilretteleggingsbehov skriv en liste du kan gi til venner og familie sørg for å ha en god og oppreist sittestilling med stolen tett inntil bordet en ergoterapeut kan hjelpe deg med å finne de rette hjelpemidlene 21

11 forstoppelse Tarmene elter og knar maten i en bølgende bevegelse ned mot endetarmen. Underveis bryter enzymer maten ned til enkle næringsstoffer som suges opp og transporteres via blodbanen til kroppen, mens avfallsstoffene blir til avføring. Denne elteprossesen styres av nervetråder som kommuniserer med musklene i tarmsystemet. Ved parkinson svekkes denne kommunikasjonen på grunn av mangel på dopamin, noe som alene kan føre til forstoppelse. Når tarmbevegelsene reduseres, vil det suges opp mer væske fra tarminnholdet enn vanlig, og konsistensen på tarminnholdet blir seigt, hardt og uformelig. Innholdet vil oppholde seg lenge i tarmen, og det kan dannes gasser som gir mageknip. Bivirkninger av medisiner mot parkinsonsymptomer, kostholdsfaktorer, redusert bevegelsesevne og lite væskeinntak forverrer problemet. Hvis parkinson i seg selv er årsaken til forstoppelse, er det ikke alltid at de vanligste avføringsmedikamentene virker som forventet. Derfor er det viktig å forebygge forstoppelse så godt det lar seg gjøre. Rikelig væskeinntak, 2,5 liter daglig, er ett av de viktigste tiltakene. I tillegg er det viktig å få i seg nok fiber, enten i kosten eller tilført gjennom kostpreparater som kjøpes på apoteket eller i helsekost - forretninger. Fiber sveller i tarmene, og gjør innholdet enklere å elte ned til endetarmen. Det er også viktig med god væsketilførsel ved høyt fiberinntak. I motsatt tilfelle virker fiberinntaket forstoppende. Daglig inntak av svisker og linfrø har god effekt for mange. Legg sviskene og linfrøene i et glass med vann, og la dem svelle over natten, slik at du kan innta dem om morgenen. Fysisk aktivitet har også positiv effekt på tarmbevegelsen. Dersom de forebyggende tiltakene ikke er tilstrekkelig, må det tilføres avførende midler. På apoteket kan du kjøpe romoppfyllende midler. Dette er stoffer som trekker til seg væske, slik at tarminnholdet utvides og stimulerer tarmveggen og bevegelsene i den. Du kan også kjøpe avføringsmidler som inneholder stoffer som irriterer tarmen og slimhinnene og dermed øker aktiviteten. Hvis tarmene og magen er full, oppstår kvalmefornemmelse og magesmerter. Da er det viktig å iverk - sette tiltak umiddelbart, slik at bevegelsene i tarmene ikke stopper opp. Stopper tarmbevegelsen helt opp, vil tarminnholdet lage en propp som kan gi varig skade på tarmveggene. Denne tilstanden er svært smertefull og det er vanlig å kaste opp. Dersom du opplever dette, skal du kontakte lege umiddelbart. dette kan du gjøre selv rikelig med væske, minimum 2,5 liter daglig fiberrik kost eller fibertilskudd aktivitet Midler som smører tarmene svisker og linfrø 22 ernæringsutfordringer 23

12 Munntørrhet Munntørrhet er som regel en bivirkning av medikamenter. Det kan hjelpe å svelge pillene sammen med litt juice eller spise et lett måltid samtidig. Slik kan bivirkningen dempes noe, samtidig som medikamenteffekten påvirkes minimalt. Mangel på spytt gjør det vanskelig å tygge og svelge. Sukkerfrie pastiller, vann med sitron eller andre sitrusfrukter, eller å suge på fryste bær stimulerer til spyttsekresjon. Hvis munntørrheten er svært plagsom, er det en fordel å spise myke, saftige matvarer som kan moses med rikelig mengde saus. Både oppmalt fisk og kjøtt kan benyttes. Det er viktig å sørge for nok drikke til måltidet. Nedsatt eller endret spyttsekresjon fører til at beskyt - telsesmekanismene i munnhulen ikke fungerer som de skal. Dette gir økt risiko for hull i tennene og beten - nelser i munnhulen. Hos de som har mye bakterier i munnhulen er det økt risiko for å få mat ned i lungene (aspirasjon) og luftveisinfeksjoner. Det er derfor viktig å ha god tannhygiene. En kan skylle med saltvann (kok opp 1 ts salt i 1 l vann), pusse tennene ofte og bruke tannskyll med fluor. Sukkerfri tyggegummi eller sukkerfrie pastiller etter måltider kan også være til hjelp. I tillegg er det bra å bruke minst mulig sukker. Dersom en har problemer med munntørrhet, er det lurt å unngå alkohol og sigaretter, fordi disse inneholder stoffer som irriterer munnslimhinnen. Rikelig og regelmessig inntak av væske mellom måltider kan bidra til redusert tørrhetsfølelse og økt velvære. Det samme kan pastiller som øker produksjonen av spytt og gel eller spray som fukter munnslimhinnen. Disse kan kjøpes reseptfritt på apoteket. dette kan du gjøre selv drikk juice eller spis noe lett ved medikamentinntak sukkerfrie pastiller, sitrusfrukter, suge på fryste bær eller bitre druer drikk vann med noe syrlig som for eksempel sitron bruk rikelig med saus på maten drikk nok under måltidet Matvarer som kan moses, for eksempel fisk og oppmalt kjøtt skyll munnen med saltvann (kok opp 1ts salt i 1l vann), puss tennene ofte og bruk tannskyll med fluor apotekvarer som øker spyttproduksjonen tørstedrikker med kullsyre, alkohol og sigaretter irriterer munnslimhinnen. 24 ernæringsutfordringer 25

13 nedsatt lukt og smak Fordøyelsesprosessen igangsettes lenge før vi tygger maten. Lukt og syn av mat stimulerer sultfølelsen, tarmaktivitene, produksjon av spytt og nedbrytende enzymer. Ved parkinson blir ofte smaks- og luktesansen tidlig redusert. Noen opplever dette flere år før sykdommen oppstår. I tillegg vet en at antall og kvalitet på smaks- og lukteceller reduseres som en naturlig del av aldringsprosessen. En rekke medisiner, for eksempel levodopapreparater, har også som bivirkning at de gir nedsatt lukt- og smakssans. Ved parkinson kan også smaksopplevelsen av maten endre seg. Mat man tidligere har satt stor pris på kan begynne å smake vondt. Ved en slik forvrengt eller forsterket smaksopplevelse kan det hjelpe å spise kald eller romtemperert mat og å unngå mye krydder. Matvarer som fremkaller aversjon eller som gjør spisingen vanskeligere bør unngås. Dersom en får aversjon mot en matvare, bør en forsøke med andre matvarer innenfor samme matvaregruppe eller samme matvare fra andre produsenter. dette kan du gjøre selv stimuler de sansene som ikke er svekket krydder, i form av hvitløk og forskjellige urter, kan øke smaksopplevelsen erstatt matvarer som har endret smak spis varm mat som fremhever matens aroma ved forvrengt smak eller forsterket smak kan det hjelpe å spise kald eller romtemperert mat og å unngå mye krydder unngå matvarer som fremkaller aversjon eller som gjør spisingen vanskeligere Dersom det kun er smakssansen som er nedsatt, bør luktesansen stimuleres så mye som mulig, og omvendt. Ved tap av begge bør en stimulere synssansen. En kan lage små næringstette porsjoner og bruke farger slik at maten ser innbydende ut. Krydder, i form av hvitløk og forskjellige urter, kan øke smaksopplevelsen. Varm mat fremhever matens aroma. Ved nedsatt smak bør varm mat serveres så ofte som mulig. 26 ernæringsutfordringer 27

14 spise- og svelgevansker Spise- og svelgevansker (dysfagi) et relativt vanlig problem ved Parkinsons sykdom. Det finnes en rekke studier som beskriver omfanget av dette symptomet. 45 % til 75 % av personer med parkinson har dysfagi. Dysfagi er mest fremtredende i de senere stadiene av sykdommen. Kroniske problemer med dysfagi kan være en kritisk faktor for forekomsten av alvorligere komplikasjoner ved PS. Et generelt ubehag i forbindelse med spising kan føre til lavt matinntak, vekttap og dehydrering. I verste fall kan dysfagi føre til underernæring og aspirasjon. Aspirasjon er en betegnelse på at mat og væske kommer ned i luftrøret. Dette kan skje hos folk med alvorlige svelgeproblemer, og kan gi lungebetennelse. Det er flere årsaker til dysfagi. Sykdommen gjør at muskulaturen i munnen og svelget svekkes og den normale svelgeresponsen blir forsinket. Redusert koordinasjon og svekkelse i leppe-, tunge- og kjevebevegelser, gir nedsatt tygge- og eltekraft og reduserer kontroll over mat og drikke i munnen. Redusert svelgeaktivitet resulterer også i samling av spytt i munnen og kan føre til sikling. Forsinket svelgerespons kan føre til at drikke kommer for tidlig ned i svelget og havner i luftveiene i stedet for i spiserøret. Svekket svelgemuskulatur resulterer i at mat blir liggende i svelget. Vanlige tegn på dysfagi er hoste på grunn av mat eller drikke som setter seg i vrangstrupen og irritasjon i halsen etter måltidet. Dårlig ånde, som følge av at matrester samler seg i munnen, gjentatte luftveisinfeksjoner og grøtete stemme kan også være tegn på dysfagi. Sikling kan i noen tilfeller være et symptom på dysfagi. Svelgevansker utvikler seg ulikt, og det er vanskelig å gi generelle råd til mennesker som har dysfagi. Rådene må derfor tilpasses individuelt. Et råd alle som har vansker med å svelge bør følge er å spise på medikamenttopp, det vil si når medikamentene har mest effekt. Tygge-, elte- og svelgeprosessene skjer automatisk hos friske mennesker. Ved parkinson forsvinner denne automatikken, og den som har sykdommen må være bevisst på disse prosessene. Dersom dysfagien er et uttalt problem, er det viktig med ro rundt måltidet, fordi det kan være vanskelig for en med parkinson å forholde seg til flere tankearbeider samtidig, for eksempel både spising og snakking. Mangel på dopamin reduserer konsentrasjonen og tankevirksomheten og forverrer tygge- og svelgefunksjonen. Det kan være lurt å få undersøkt grad og type av svelgeproblem. Dysfagi utredes av en logoped eller andre fagkyndige personer. For å få i seg tilstrekklig næring er det svært viktig å bruke kompenserende teknikker, som justering av sitte- og hodestilling, tilrettelegging av mat- og drikkekonsistens og justering av mengde mat og drikke per munnfull. Ved å sette seg godt opp i stolen, med ryggen rett og med støtte i korsryggen, utnyttes 28 ernæringsutfordringer 29

15 lungekapasiteten og mellomgulvet optimalt. Det vil gjøre det lettere å puste og hoste opp igjen det man setter i vrangen. Hodet bøyes lett fremover, slik at haken vender inn mot halsgropen. Lett fremoverbøyd hodestilling gjør det enklere å svelge og faren for at maten havner i luftrøret reduseres. Konsistensen på maten må tilpasses svelgeproblemet, avhengig av om det er tygge-, tunge- eller svelgefunksjonen som skaper utfordringen. En skiller gjerne mellom tre ulike konsistenser; geleringkost eller tyktflytende kost, findelt kost og tyntflytende kost. Geleringskost eller tyktflytende kost er mat som skal være bløt, men samtidig fast, uten noen form for biter. Findelt kost er mat som er godt kokt og som lett kan moses med gaffel. Tyntflytende kost kan ofte være problematisk for personer med PS, fordi den lett kan havne i luftrøret. Dersom tyntflytende kost ofte setter seg i vrangen, bør den fortykkes. For å oppnå ønsket konsistens kan en benytte bindemidler som maismel, potetmel og gelatin. Fortykningsmidler finnes også i ferdige varianter og kan kjøpes på apoteket. Enkelte forandringer, som å redusere mengde mat og drikke per munnfull og skylle maten godt ned med væske, kan gjøre svelgingen lettere. Sauser og smør gjør at maten sklir lettere ned samtidig som de binder tyktflytende og finfordelt mat sammen. I de tilfellene der mat og drikke ofte går i vrangen og det er vanskelig å få det opp igjen selv, er det ofte ikke forsvarlig å innta føde gjennom munnen. Det sees ofte i tillegg en vesentlig vektnedgang og vansker med å få i seg tilstrekkelig med væske og medisiner. I slike tilfeller må næring, væske og tabletter gis gjennom en kunstig ernæringsport på magen, PEG. Utredning for PEG-innleggelse igangsettes av din nevrolog eller parkinsonsykepleier. tegn På svelgevansker grøtete stemme svelger ofte vrangt Maten henger igjen i halsen Matrester samles i munnen dette kan du gjøre selv oppsøk hjelp slik at omfanget og årsaken blir kartlagt ha god sittestilling når du spiser bøy hodet lett mot halsgropen idet maten svelges spis på medikamenttopp dårlig ånde hoste etter inntak av mat og væske hyppige luftveisinfeksjoner vektnedgang tilpass matens konsistens bruk rikelig mengde saus bruk fortykningsmiddel i tyntflytende væsker settes ting ofte i vrangen, kan det være nødvendig å tilføre næring via en kunstig ernærinsportal 30 ernæringsutfordringer 31

16 underernæring tegn På underernæring 32 Ved naturlig aldring eller sykdom påvirkes sultsenteret i hjernen. Lysten på mat er redusert og følelsen av metthet kommer raskere enn før. Mange som har parkinson beskriver også en følelse av at magen oppleves som full før de begynner å spise, ofte kombinert med en kvalmefornemmelse. Årsaken til dette er forstyrrelser i bevegelsesmønsteret i mage- og tarmkanalen. Både nedsatt sultfølelse, raskere metthetsfølelse og kvalme er faktorer som kan føre til at en spiser for lite ved hvert måltid. Da er det viktig å kompensere med å spise hyppige små måltider med høy næringstetthet. I en komplisert fase av parkinson er det økt fare for underernæring. Musklene i kroppen er ofte spente og jobber selv når kroppen er i ro og øker kroppens næringsbehov. Også ved overbevegelighet (dyskinesier) forbruker kroppen mer energi. Ofte oppstår det manglende balanse mellom næringsinntak og forbruk. I tillegg påvirker en rekke faktorer evnen til å ta til seg næring. Når en benytter mat med spesialtilpasset konsistens, ernæringsutfordringer plages av munntørrhet, har nedsatt lukt og smak eller har fysiske vansker med matinntak, er det en utfordring å sørge for tilstrekkelig energiinnhold i maten. Derfor kan det være nødvendig å energiberike maten. Hos personer som er undervektige bør andelen fett- og sukkerholdige matvarer økes. Fett er det næringsstoffet som gir mest energi på minst volum. For eksempel er helmelk, smør, fløte, rømme, crème fraiche, oljer og fete og søte påleggstyper gode alternativer til beriking av mat og drikke. Dersom du har proteinmangel, bør proteinrike matvarer, som for eksempel egg og proteinpulver, tilsettes. Det finnes en rekke ernæringstilskudd, i form av ernæringsdrikker, puddinger og pulver med høyt innhold av næringsstoffer, som er reseptfrie og kan kjøpes på apoteket. Velg produkt avhengig av dine egne preferanser og dine behov. Det er lurt å rådføre seg med apoteket før du velger produkt. Ernæringsdrikker og puddinger er dyre produkter dersom de skal brukes over tid. Pulver er et billigere alternativ. huden blir tørr, slapp og kan klø (stående hudfolder) vektnedgang over en lengre periode. kan være vanskelig å oppdage om det skjer gradvis. Manglende energi og nedstemthet dette kan du gjøre selv berikning av maten: øke andelen fett- og sukkerholdige matvarer spis lite og ofte kvalme på grunn av lavt energiinntak smerter i kroppen på grunn av mangel på næringsstoffer sykdomssymptomene blir tydeligere og medisinene virker ikke like godt ta medisinen med litt mat eller juice (kan gi nedsatt virkning av medisinen) tilrettelegging, hjelpemidler 33

17 EKSEMPLER PÅ HVORDAN MATEN KAN BERIKES: smør på potet/i potetmosen, kokte grønnsaker, brødmat, pasta, i grøt. olje i dressing, grøt, saus, ekstra i matlagingen. fløte i saus, stuinger, grøt, suppe, kakao, omeletten, pannekake- og vaffelrøren, til dessert. rømme eller crème fraiche i saus, dressing, grøt. eggeplomme i sauser, potetstappe, grøt. ost på grateng, pizza, ostesmørbrød, pasta, grønnsaker, i hvit saus. På apoteket får du kjøpt ulike næringsprodukter som du kan bruke som berikning eller i tillegg til maten. Enkelte av produktene kan erstatte maten helt for en periode. Berikningsprodukter (røres ut i melk eller tilsettes drikker, supper, sauser, yoghurt, grøt): Energipulver Fantomalt Maxijul Resource Energipulver Melkebasert berikningspulver Nutrison Powder Afi-Nutrin Cal shake Resource Meritene Scandishake Dersom du har behov for næringsprodukter fra apoteket, kan legen søke NAV om å dekke merutgifter til disse. 100 KCAL EKSTRA FÅR DU FRA: 1 ss smør, olje eller majones 2 ss kremfløte, rømme eller crème fraiche Ca. 2 eggeplommer 4 til 5 ss revet ost (27 % fett) 4 ss energipulver 4 ss nutrison Powder 34 ernæringsutfordringer 35

18 overvekt Mennesker med Parkinsons sykdom er sjeldent overvektige, men det forekommer enkelte tilfeller. Noen enkeltfaktorer innenfor behandling og endret aktivitetsnivå disponer for overvekt. Medikamenter brukt mot parkinsonsymptomer har vektøkning og manglende impulskontroll som bivirkning. Den manglende impulskontrollen gir seg utslag i et ukritisk inntak av mat. Selv om dette er svært sjeldne bivirkninger, er de plag - somme for dem som opplever det. Ofte vil disse oppleve en vektoppgang på mer enn 10 kg over en kortere periode. Disse bivirkningene kan også sees ved behandling med dyp hjernestimulator. Ved en overbevegelig tilstand over tid eller en periode preget av mye skjelvinger bruker kroppen mye energi. I slike perioder av sykdommen kan den syke spise omtrent hva han vil og likevel oppleve en stabil vekt eller vektnedgang. Dersom behandlingen optimaliseres, vil energiforbruket gå ned og mange opplever å gå noe opp i vekt. For de fleste er denne vektøkningen positiv, fordi de i utgangspunktet er undervektige. Noen vil oppleve en uønsket vektøkning. En ernæringsfysiolog kan veilede deg i omlegging av kostholdet. BODY MASS INDEX (BMI) Hvis en person er normalvektig eller tynn og på kort tid går ned mer enn 10 % av kroppsvekten, er det grunn til å følge ekstra med på vekten. Ikke alle veier seg regelmessig, og gradvis vektendring kan være vanskelig å oppdage. Det er en enkel formel som kan gi en pekepinn på om en person er normalvektig, under- eller overvektig, BMI (body mass indeks). bmi = Eksempel: Vekt (kg) Meter 2 (m) 21.5 = 68 (kg) (m) 36 ernæringsutfordringer Den generelle anbefalingen er at BMI bør være hos personer som er 65 år og eldre. For personer som er yngre enn 65 år bør BMI være

19 ProteInoMfordelt kost ved ParkInsons sykdom De mest effektive og vanligste medikamentene som brukes ved parkinson inneholder Levodopa, som omdannes til dopamin i hjernen. Levodopa er bygd opp av aminosyrer. Aminosyrer er også byggesteinene i proteiner. Alle aminosyrene transporteres til hjernen i blodet via de samme transportmolekylene, og det kan oppstå konkurranse mellom aminosyrene, hvor levodopa blir den tapende part. Enkelte merker derfor en forverring av symptomene etter å ha spist et proteinrikt måltid. Studier har vist at pasienter som har ujevn virkning av medisinene kan ha nytte av proteinomfordelt kost. Dette betyr ikke at proteininntaket skal reduseres, men omfordeles i løpet av dagen. En mann i alderen år som veier 80 kg bør ha et daglig proteininntak på 65 g. Anbefalt inntak av proteiner er 0,8 g per kg kroppsvekt (WHO). I proteinomfordelt kost skal mannen som veier 80 kg innta maksimalt 10g protein til frokost og lunsj. Resten, 55 g, skal inntas til middag og kvelds måltid. 38 ernæringsutfordringer 39

20 BESKRIVELSE AV KOSTEN frokost og lunsj Med MaksIMalt 10 g ProteIner Unngå matvarer som egg, melk, kjøtt, fisk og brød. Spis istedenfor proteinfattig brød, med pålegg som syltetøy, honning eller andre sukkerholdige påleggssorter. Lunsjen kan bestå av en blandet salat med oljedressing og proteinfattig brød til. Varm mat både smaker og metter mer, så et godt alternativ kan være stekte poteter med grønnsaker, eller en varm grønnsaksstuing servert med proteinfatting brød og smør. Frukt anbefales som mellommåltid før middag. Drikke til frokost og i løpet av dagen er vann, juice, kaffe eller te med sukker. MIddag og kveldsmåltid Middags- og kveldsmåltidet skal til sammen bestå av 55 g protein, og det er viktig å velge proteiner av god kvalitet. Gode kilder til proteiner er egg, melk, kjøtt, fisk, brød og grønnsaker. Middagen skal bestå av minst 150 g rent kjøtt eller fisk. Tilbehør er poteter, ris eller pasta med grønnsaker og gjerne saus til. Kveldsmaten kan bestå av vanlig grovt brød med for eksempel ost, kjøttpålegg, kokt egg med ansjos eller laks og eggerøre. Varme smørbrød som ostesmørbrød med skinke eller karbonadesmørbrød med speilegg eller en omelett med salat og brød er gode alternativer. Drikke til kveldsmåltidet kan være melk eller kakao. UTFORDRINGER For å unngå redusert muskelmasse og vekttap må energiinntaket være tilfredsstillende. Det er viktig å være klar over at energibehovet er forskjellig avhengig av alder, kjønn og aktivitetsnivå. Energibehovet synker med alderen, men ikke behovet for næringsstoffer. Det anbefales derfor å ta tilskudd av kalk, jern og vitamin D eller en multivitamintablett. Ved nedsatt matlyst og vekttap er det aktuelt med beriking av maten. Det er også viktig å variere kosten, slik at den ikke blir for ensformig og kjedelig. Det er anbefalt å spise flere små måltider i løpet av dagen istedenfor tre store. Blodstatus bør sjekkes jevnlig. Et balansert og næringsrikt kosthold må planlegges og følges opp sammen med en person med ernærings - bakgrunn. 40 ernæringsutfordringer Norsk Parkinson forbund 41

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Når matlysten er liten og behovet stort

Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter»

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Prosjekt «Trå lekkert god praksis i ernæringstrappens fire første trinn» 2014 Innhold Småretter... 3 Karbonadesmørbrød... 3 Smørbrød med

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Før mors kjøttkaker nå dine

Før mors kjøttkaker nå dine Før mors kjøttkaker nå dine 8 raske middager Nye tider like gode kjøttkaker Ingenting er som mors kjøttkaker men nå er det på tide å ta over og det tar bare et par minutter. Legg Gilde Karbonader, Gilde

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner. Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Egne notater: Flere oppskrifter

Egne notater: Flere oppskrifter Flytende kost Referansegruppen i ernæring innen onkologi, REO Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet 2. utgave desember 2006 Flere oppskrifter Flere oppskrifter på næringsdrikker

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur 2 dl Nutridrink Protein aprikos 1 dl kremfløte 1 ss konsentrert skalldyrkraft 2 ss tomatpuré 1 ts sambal oelek 2 ts konsentrert sitronsaft på flaske eller fra fersk

Detaljer

Tips ved liten appetitt råd til pasienten

Tips ved liten appetitt råd til pasienten Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com! E G R O N V A K A EN SM lv Norge som Spesialiteter fra du kan lage se HVAM LIER SØR VESTBY HOLMESTRAND RYGGE ØST/VEST

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

utsøkt kraft buljong til klassisk mat

utsøkt kraft buljong til klassisk mat utsøkt kraft til klassisk mat buljong mørk buljong Fyldig kjøttbuljong med kraftig god smak Ideell til mørke sauser, supper, gryter og andre kjøttretter Toro Mørk Buljong er en ypperlig drikkebuljong TIPS:

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt INGREDIENT LIST 800 g torskefilet, uten skinn og bein 1 dl salt, grovt 400 g farfalle pasta Saus 1 stk fennikel, frisk 1 stk løk 1 stk sjalottløk

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Grønnsakssuppe Onsdag

Grønnsakssuppe Onsdag Grønnsakssuppe Onsdag Denne enkle, men veldig gode suppen lager du på 1 2 3. En hverdagsoppskrift både barn og voksne setter pris på. Vanskelig? Enkel Tid 20 min TIPS: Suppen er like god uten pølser, dersom

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 løk. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle grønnsakene og sil kraften.

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Grønn wok med cashewnøtter Onsdag

Grønn wok med cashewnøtter Onsdag Grønn wok med cashewnøtter Onsdag Ingredienser: 2 4 personer 1 liten/mellomstor brokkoli 100 g aspargesbønner 100 g renset grønnkål 50 g grovhakkede cashewnøtter 1 rød chili, renset for frø og finstrimlet

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER. Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter

MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER. Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter FRANSK KYLLINGGRYTE 4 skiver bacon, grovhakket 2 kyllingpølser 1 ss olivenolje 35 g hvetemel saltflak og nykvernet sort pepper til å

Detaljer

Kyllingfilet med råkost Onsdag

Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost er både sunt og svært raskt å tilberede. Middagen er ferdig servert på et kvarter INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss flytende margarin til steking

Detaljer

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter.

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter. Flytende kost Flytende kost er mat som er flytende eller smelter i munnhulen. Flytende kost blir ofte brukt ved forsnevringer eller trange partier i spiserøret, tyggeproblemer, sårhet i munnhule og svelg,

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 2 ss margarin, flytende 1 ts salt 0,5 ts pepper Mangosalat 1 stk mango 0,5 stk chili,

Detaljer