LEKTORBLADET. Studentliv: Cand.du.huske Konsolidering av lektorutdanningen. Sosial mobilitet. Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEKTORBLADET. Studentliv: Cand.du.huske Konsolidering av lektorutdanningen. Sosial mobilitet. Tidsskrift for fag, kultur og utdanning"

Transkript

1 Tidsskrift for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET Studentliv: Cand.du.huske Konsolidering av lektorutdanningen Sosial mobilitet w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 5/ årgang 1

2 LEDER FOTO: TOM EGIL JENSEN Marit Kleppe Egge, redaktør No guts, no glory Intet er verre enn å famle og nøle og ikke vite hva en vil. Bestem deg for å forfølge ett mål. Sett hele din vilje inn i arbeidet, og du skal se at det går, skrev Roald Amundsen. Å velge riktig vei blant studier og utdanningsløp er ett av de viktigste valgene vi tar. Aldri har det vært mer å velge mellom, sier vi ofte. Heldigvis har det heller aldri vært bedre muligheter til å orientere seg. En googler og chatter seg fram til hva studiene innebærer, hva som finnes av sosialt liv på studiestedet og hvordan andre studenter har hatt nytte av utdannelsen. I dette mylderet av muligheter velger fortsatt mange en utdannelse som ligger tett opp til foreldrenes. Du kan lese mer om utdanningsmobilitet i dette nummeret av Lektorbladet. Det er ikke alle som er så målrettet som Amundsen. Dessuten kan universitet og høyskoler være store univers som en lett kan føle seg liten i. Mål er godt og grusomt står det på en av inspirasjonstavlene på Roald Amundsen videregående skole i Oppegård. Ja, en må være rustet mot uvær underveis. Da hjelper det å lytte til erfarne fagfolk, og sørge for at en ikke legger ut på langferd uten tilstrekkelig grunnlag. Og det bør ikke være skam å snu underveis hvis en oppdager at kompassnålen peker i feil retning. Det er definitivt mye verre å grave seg ned. Etter et humoristisk tilbakeblikk på studentlivet (side 10) konkluderer Knut A. G. Hauge med følgende: Studietiden er en dannelsesreise. Jeg kom ut av det som et annet menneske. Jeg ønsker alle studentmedlemmer i Norsk Lektorlag et riktig godt studieår. Språkrøre Ullsgensere og rødvinglass To språklige groviser, den overskriften. En genser av ull er en ullgenser. Hvis den derimot er av bomull da er den en bomullsgenser. Og hvis et vinglass er beregnet på rødvin, blir det et rødvinsglass. Altså: hvis det er et sammensatt ord som knyttes til et tredje ord, kommer binde-s-en inn. Ofte, men ikke alltid, for hva med saklista for møtene våre? Eller en sak som blir reist for riksretten? Den bør kalles en riksrettsak (altså en sak som bringes inn for riksretten), ikke riksrettssak (som kanskje kunne bety en riksgyldig rettssak, en som gjelder hele landet). Men det har hendt at stortingskomiteer har vurdert riksrettsrettstiltale. Da skal en i hvert fall ta et fast grep rundt pennen! En oppgave som forlanger et kort svar, er en kortsvaroppgave, det motsatte er en langsvaroppgave. En sjefredaktør, som er sjef for redaktørene, har ingen s inne i tittelen sin; det har derimot sjefssekretæren hennes (eller hans) igjen i en slags motsetning til en sjefsekretær, som er sjef for sekretærene. Finurlig. Men noen ganger kan det være greit å sløyfe s-en rett og slett for å unngå feillesning og misforståelse, som i leketøykjede, en butikk-kjede som selger leketøy for barn. Leketøyskjede kunne fort oppfattes som et annet slags leketøy enn det som selges i slike butikker, altså nærmest en grovis, det også. Solaf 2

3 INNHOLD 6 Hva vil vi med ny rammeplan? TEMA: Nasjonal lektorkonferanse...6 Hva vil vi med ny rammeplan? Cand.du.huske...10 Utdanning og sosial mobilitet Cand.du.huske AKTUELT: Musikkstudentar frå utlandet Ikke bare et navneskifte...18 Læreplanarbeidet...20 Forening for kjemilærere Reis med instrumentet...23 Det svenske friskolesleppet er 20 år Privatskoler i Norge Mange fornøyde lesere Læreplanarbeidet FASTE SPALTER: Språkrøre... 2 Politisk leder har ordet... 4 Boksidene...28 Debatt...30 Fra generalsekretæren...34 Organisasjonsnytt...36 Juridisk talt...38 Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 5/ årgang ISSN: X Akersgata Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 8. oktober Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Mia Berg Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Design/layout: Mac&Mocca (macmocca.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Materiellfrist for LB 6/12 er 10. november 3

4 POLITISK LEDER HAR ORDET FOTO: TOM EGIL JENSEN Debatten etter PISA 2000 markerer et skolepolitisk vendepunkt og en gradvis overgang fra en ideologibasert til en kunnskapsbasert skolepolitikk. Kunnskapsløftet handler ikke bare om at elevene skal lære mer, men også om at beslutningstakere på alle nivåer i skolesystemet skal få forskningsbasert kunnskap om skolen. Sluttrapporten fra følgeforskningen til Kunnskapsløftet legges fram i høst. Ifølge Aftenposten har forskerne blant annet funnet ut at det trengs klarere mål for elevenes faglige utvikling, det får få konsekvenser dersom en skole eller en rektor ikke lykkes med målene som er satt, og tiltak som settes inn for å løse problemer, slik som frafall i videregående skole, blir ofte overflatiske og for lite omfattende. Mange som kjenner norsk skole, vil nikke gjenkjennende. Det er betryggende at forskningsrapportene kommer med konklusjoner som stemmer med våre erfaringer. Den nye innstillingen til kunnskap og utdanningsforskning har også gitt et nytt syn på lærerrollen og fører til endringer i lærerutdanningene. Idealet er ikke lenger en ideologibasert lærerutdanning, men en utdanning basert på forskning, både i skolefag, didaktikk og pedagogikk. Konsolidering av lektorutdanningen Alle fagene som inngår i utdanningen, skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Lektorutdanningen må med andre ord hovedsakelig være en universitetsutdanning. Tekst Gro Elisabeth Paulsen Vendepunktet har gitt en tverrpolitisk enighet om at gode lærere er det viktigste elementet i en god skole. Alle vyer om at elevene bør lære uten undervisning er borte. Alle tanker om at skolen kun trenger voksne med generell pedagogisk kompetanse, er havnet på den pedagogiske skraphaugen. Rapporten Lærerkompetanse og elevers læring i førskole og skole fra Dansk Clearinghouse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet 1 har hatt stor politisk betydning. Rapporten peker på tre viktige sider ved den gode lærer: 1) Han utøver respekt, toleranse, empati og interesse for elevene. 2) Han etablerer regler for klassens arbeid, retter klassens oppmerksomhet mot sentrale deler av pensum, gir hurtige og korrigerende tilbakemeldinger og gjentar essensielle prinsipper. 3) Forutsetningen er at lærer har et høyt faglig nivå og solid faglig viten som gir læreren tiltro til egne evner, og gir effektivitet innenfor faget og mestring av forskjellige undervisningsmetoder, materialer og tilnærminger. I tillegg vil den gode lærer i større grad være kognitivt utfordrende, oppfordre elevene til metatenkning og ha en kognitiv tilnærming i en undervisning som stimulerer elevene til abstrakt tenkning. Danske Clearinghose beskriver altså en lærertype som både er akademisk skolert og varmhjertet. I den norske skoledebatten har man ofte snakket som om dette er Dansk Clearinghouse beskriver altså en lærertype som både er akademisk skolert og varmhjertet. en umulig kombinasjon. Det har i flere tiår vært en ideologisk premiss at de universitetsutdannede lektorene og adjunktene var kalde, utilnærmelige og manglet forståelse for hvordan det er å være ung, usikker og med små kunnskaper. Underteksten har vært en nedvurdering av universitetene som egnet sted for lærerutdanning. Nedsettende omtale av akademiske og fagorienterte lærere har inntil nylig vært så vanlig at mange lektorer ikke har våget å kalle seg lektor, verken overfor kolleger eller elever. På enkelte skoler må man fortsatt være skaplektor. Det var derfor en milepæl da Kunnskapsdepartementet i høst sendte ut 4

5 POLITISK LEDER HAR ORDET Norsk Lektorlag har ennå ikke formulert sin høringsuttalelse, men vi vil nok peke på at tettpakkingen av Fag I og en mastergradsoppgave på kun 30 studiepoeng kan gi svekket kvalitet dersom innholdet i disse studiepoengene ikke blir meget krevende. på høring ny Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Der foreslås følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8 13 Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8 13 Profesjonsfag: 60 studiepoeng Særlig viktig er departementets forslag om at alle fagene som inngår i utdanningen, skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Examen philosophicum, eller tilsvarende, skal inngå som en del av studiepoengene fordelt på fag I sammen med en profesjonsrelevant masteroppgave av minimum 30 studiepoeng. Norsk Lektorlag har ennå ikke formulert sin høringsuttalelse, men vi vil nok peke på at tettpakkingen av Fag I og en mastergradsoppgave på kun 30 studiepoeng kan gi svekket kvalitet dersom innholdet i disse studiepoengene ikke blir meget krevende. Det samme gjelder selvfølgelig PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning) som departementet foreslår at skal bestå av følgende komponenter: 30 studiepoeng pedagogikk, 30 studiepoeng fagdidaktikk og minst 60 dager praksis som inngår som en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk. Det bør bli mulig å stille strenge krav når kvaliteten på studentene i PPU for trinn 8 13 sikres. Dette gjøres når departementet foreslår at søker må ha en mastergrad som inneholder to relevante fag som gir kompetanse til å undervise på trinnet, at ett av fagene må være på masternivå, og at det kreves gjennomsnittskarakteren C eller bedre i disse fagene. Helt siden innføringen av Kvalitetsreformen og det nye gradssystemet i 2003 har Norsk Lektorlag vært bekymret for en stadig mer utvannet lektorutdanning. Høstens høringsforslag viser politisk vilje til å hindre ytterligere utvanning, men det innebærer neppe noen kvalitetsheving sammenlignet med den lektorutdanningen som flertallet av dagens lektorer har fullført. Det tidligere to-årige hovedfaget, som bygde på ett av mellomfagene i den gamle cand.mag.graden, ga plass til meget grundig fordypning. Dagens tre-årige bachelorgrad erstattet den gamle cand.mag. graden som lenge besto av to mellomfag (tilsvarende 90 studiepoeng) og ett grunnfag (tilsvarende 60 studiepoeng) i tillegg til ex.phil. og andre forberedende prøver. De universitetsutdannede adjunktene fra 1970-, -80- og -90-tallet har med andre ord en utdanning som ligger svært nær opp til dagens integrerte lektorutdanning. Endringen i gradssystemet kom dessverre i en periode da det ennå var umulig å få politisk gjennomslag for at folk med langvarige og krevende universitetsutdannelser trengtes for å opprettholde en god skole. Da det nye gradssystemet var på trappene for 10 år siden, ønsket Norsk Lektorlag at lektorutdanningen fortsatt skulle bestå av en ren mastergrad i undervisningsfag, og at PPU skulle komme på toppen. Vi foreslo også at PPU skulle gjennomføres som et lønnet år i undervisningspraksis, etter mønster av legenes turnus-år. Det ville gjort lektoryrket mer attraktivt om PPUåret ikke førte til studielån og tapt arbeidsfortjeneste. Departementets forslag til nye rammeplaner, både for lektorutdanningene, for 3-årig faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag og for yrkesfaglærerutdanningene finnes på Kunnskapsdepartementets nettside 2. Utdanning etter de nye rammeplanene skal etter planen iverksettes med virkning fra og med studiestart høsten Norsk Lektorlag håper at hensynet Norsk Lektorlag håper at hensynet til faglig kvalitet vil veie tyngst i høringsprosessen. Det vil bety aksept for at en faglig spesialisering og arbeidsfordeling mellom de ulike lærerutdanningsinstitusjonene er nødvendig og ønskelig. til faglig kvalitet vil veie tyngst i høringsprosessen. Det vil bety aksept for at en faglig spesialisering og arbeidsfordeling mellom de ulike lærerutdanningsinstitusjonene er nødvendig og ønskelig. 1 Lærerkompetanse og elevers læring i førskole og skole. Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet i Oslo fra Dansk Clearinghouse i samarbeid med Danmarks Pædagogiske Universitetsskole (Kbh. 2008) 2 hoeringer/hoeringsdok/2012/horing--forskriftom-rammeplaner-for-lar.html?id=

6 LEKTORUTDANNINGEN Nasjonal lektorkonferanse Hva slags kompetanse og kunnskap bør en utdannet lektor ha? Dette spørsmålet ble belyst under den nasjonale lektorkonferansen som i år ble arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) i september. Tekst og foto Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag Nye rammeplaner for lektorutdanningene er ute på høring. Bakteppet er evalueringer og forskningsrapporter som påpeker svakheter ved de nåværende lektorutdanningene, og endringene som er gjennomført i overgangen fra allmennlærer- til grunnskolelærerutdanningene. Lektorutdanningene vil i framtida oppleve en sterkere politisk styring inn i felles former, og årets lektorkonferanse handlet mye om hvordan framtidas lektorutdanninger bør utformes for å møte samfunnets forventninger. Christina Pedersen (til venstre), lektor ved Lambertseter videregående skole, og Ingunn Loftheim Dahle, lektor ved Lillestrøm videregående skole, bidro med sine perspektiver på lektorutdanningen. Store forventninger til lektoren Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, deltok i et bredt sammensatt panel som ble utfordret på å besvare hva en (ut)dannet lektor er. Paulsen la i sitt innlegg vekt på at en lektor må ha god faglig kompetanse, kunne utøve myndig klasseledelse, og vise empati og interesse for at hver enkelt elev skal lære. Hun advarte mot en utvannet lektorutdanning hvor en putter for mange elementer inn i det femårige studieløpet. Paulsen påpekte også betydningen av å rekruttere gode studenter til utdanningene. Inga Bostad, prorektor ved UiO, la i sitt innlegg vekt på lektorenes akademiske dannelse, hvor kunnskap settes i sammenheng. Faglig trygghet tillater flere linser og perspektiver. Lektorene kan gi elevene et klasserom hvor det er høyt under taket, og hvor motsetninger gis spillerom. Klasserommet kan være et undersøkende fellesskap, der læreren ikke skal kunne vite alle svarene, men hvor elevene må kunne tenke selvstendig, skille relevant fra irrelevant og øves opp i logisk tenkning, sa Bostad. Forskningserfaringen som lektorstudentene tilegner seg i løpet av studietida ble framholdt som en vesentlig suksessfaktor av flere av innlederne. Mange advarte også mot å utvikle integrerte lektorutdanninger som en light -versjon av en mastergrad, og understreket at det er viktig å beholde den faglige tyngden i graden. I spenningsfeltet mellom vitenskaps- og skolefag Sammenhengen mellom akademisk teori og skolehverdagens praksis er ett av flere spenningspunkter i lektorutdanningene. Opprettelsen av universitetsskoler er et grep universitet har tatt for å bedre samarbeidet med praksisfeltet. Jessheim videregående skole er en av de 13 universitetsskolene i Oslo og Akershus som UiO samarbeider tett med. I sitt innlegg svarte rektor John Arve Eide på hvilke forventninger han som arbeidsgiver har til nyutdannede lektorer. Vi trenger lektorer som kan dykke ned i fag, men samtidig se elevens læring i bredden. De må kunne få elevene til å utvikle gode læringsprosesser. Lektorene må kunne skaffe seg oversikt over komplekse systemer og strukturer, og kunne samarbeide godt med kollegaene. Det vi ikke 6

7 LEKTORUTDANNINGEN trenger, er utrygge, usikre lektorer som saksbehandler sin undervisning. Det tror jeg er en oppskrift på frafall av elever og forfall i skolen, sa Eide. En vellykket integrering? Et sentralt spørsmål på konferansen var hvor integrert den integrerte lektorutdanningen egentlig er. Hvor godt lykkes lektorutdanningene i å integrere fag og formidling, teori og praksis? Det ble stilt spørsmål om ikke integrerings- og tolkejobben i realiteten ofte overlates til den enkelte student. De nyutdannede lektorene Ingunn Loftheim Dahle og Christina Pedersen bidro med sine perspektiver på hvor godt egnet de opplevde at egen utdanning var i møtet med skolehverdagen. De mener at emnegruppene i studiet befinner seg for langt fra undervisningsfagene, slik disse undervises i dagens norske skole. Vitenskapsfag og undervisningsfag er, og skal være, to forskjellige ting, men emnefaget bør kunne dekke basisen i undervisningsfaget. Vi ønsker at teorien gjøres mer skolerelevant, og savnet mer skoleforberedende casejobbing underveis i studiet, sier Pedersen og Dahle Faglig, men ikke godt nok praktisk, forberedt Praksis-sjokket er et utbredt begrep som brukes til å beskrive nyutdannedes møte med skolehverdagen. For Pedersen og Dahle innebar det at de syntes de manglet kunnskap om hvordan de best kunne forholde seg til konkrete og praktiske utfordringer. Vi opplevde at de praktiske utfordringene lett kunne virke overveldende det første året. Ferske lektorer får ofte kontaktlæreransvar, uten å vite godt nok hvordan de skal fylle den rollen. Hvordan skulle vi skrive halvårsrapporter, individuelle opplæringsplaner, hvordan bli kjent med bruken av ulikt teknisk utstyr, og hvordan manøvrere i et trangt klasserom med 32 elever hvor det er fysisk umulig å gå bakerst i klasserommet og følge opp elevene der? Studiet forberedte oss ikke godt nok på slike problemstillinger, forteller Pedersen og Dahle. Møtet med skolehverdagen beskriver de nyutdannede lektorene som krevende, men morsomt. Det faglige engasjementet i møtet med elevene er en vesentlig motivasjonsfaktor når arbeidshverdagen er hektisk og presset på tid. Ønsker veiledning Pedersen og Dahle tror det er mulig å sikre en mykere overgang mellom studielivet og arbeidslivet i skolen. De foreslår at skolene tilrettelegger bedre for nytilsatte, slik at en for eksempel tar hensyn til fagkombinasjonene og bygger opp undervisningserfaring i ett eller få fag ad gangen. De ønsker også at skoleledere vurderer om kun mer erfarne lærere skal tillegges kontaktlæreransvaret. De ser for seg en modell hvor nytilsatte får redusert undervisningstid de første årene, hvor en tilsettes i en 100 prosent stilling med 80 prosent undervisning, og resten av tiden brukes til veiledning. Dette vil lønne seg i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og arbeidsgiver og arbeidstaker unngår sykemeldinger og i verste fall at nyutdannede lektorer bytter yrke. Vi vet at Kunnskapsdepartementet er svært opptatt av reservestyrken av lærere og hvordan de kan få lærerutdannede til å komme tilbake til skolen. Start med å tilrettelegge for ferske lek-torer slik at vi kan få den oversikten og det overskuddet vi trenger, oppfordrer Pedersen. Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til forskrifter om nye rammeplaner for: faglærerutdanningene yrkesfaglærerutdanningen praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8 13 lektorutdanning for trinn 8 13 Nye rammeplaner ute på høring Forslagene til nye rammeplaner er utviklet av tre ulike rammeplanutvalg, som også har utarbeidet nasjonale retningslinjer. Et mål har vært å sikre samsvar mellom rammeplanene og det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. På denne måten blir det tydelig hvilke krav lærerutdanningene skal oppfylle og hvilken kompetanse kandidatene tar med seg inn i skolen. Det tas sikte på å gjøre de nye rammeplanene gjeldende fra høsten Høringsfristen er satt til 30. november. Norsk Lektorlags høringsuttalelse vil bli omtalt i en senere utgivelse av Lektorbladet. 7

8 LEKTORUTDANNINGEN Hva vil vi med ny rammeplan? Tekst Inga Bostad, prorektor ved Universitetet i Oslo og styreleder i ProTed (Centre for Professional Learning in Teacher Education) UiO er landets største lærerutdanningsinstitusjon og har stor autonomi når det gjelder faglig utvikling. Vi har også akademisk frihet, noe som innebærer at den vitenskapen vi forvalter og fornyer, springer ut av frihet til å velge forskningsfelt, metoder og formidlingsmåter. Vi har tradisjonelt utdannet lærere til videregående skole gjennom embetsstudier i en rekke fag, påplusset praktisk-pedagogisk utdanning. Dette vil vi fortsette med i fremtiden. Det er ikke alle som vet at de vil bli lærere når de begynner å studere, og skolen trenger disse vel så mye i fremtiden, særlig innen realfag. Samtidig er det lett å se at den femårige lektorutdanningen som vi startet med i 2003, har mange styrker som den praktisk-pedagogiske utdanningen ikke har. Her kan vi integrere didaktikken og profesjonskunnskapen med den faglige dybden på en utmerket måte. Vi ønsker å bevare begge disse utdanningsløpene. Det er flere måter å være en god lærer på. Ny rammeplan Nå er en ny rammeplan på trappene. Ifølge høringsutkastet skal det legges til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn 8 13 som er integrert, profesjonsrettet, forsknings- og erfaringsbasert og av høy faglig kvalitet, og som imøtekommer samfunnets og skolens behov. Det er tenkt både godt og klokt i utkastet til rammeplan. Rammeplanen blir viktig fordi den vil bidra til å tydeliggjøre hva som forventes av de aller beste lektorutdanningene. Ifølge den nye rammeplanen skal det blant annet bli mer praksis i studiet og mer oppmerksomhet skal rettes mot klasseledelse. Samtidig er rammeplanen uvant i den akademiske tradisjonen. Detaljert styring utfordrer universitetets autonomi. Det blir en ny situasjon Inga Bostad, prorektor ved UiO for oss som universitet å legge opp utdanningen etter en rammeplan. Tidligere har universitetet stått fritt til å utforme utdanningen selv. Oppgaver må stå i forhold til ressurser Den nye rammeplanen ber altså om en lektorutdanning for trinn 8 13 som er integrert, profesjonsrettet, forsknings- og erfaringsbasert og av høy faglig kvalitet, og som imøtekommer samfunnets og skolens behov. Da er det viktig at dette ikke blir vidløftige målsettinger som ikke følges opp i praksis. Vi kan ikke vedta en rammeplan som ikke følges opp og setter institusjonene i stand til å nå disse målsettingene. Planen må være bærekraftig på sikt. Lektorprogrammet ved UiO er et definert satsningsområde og et prestisjeprosjekt for oss. Mange av våre ansatte innenfor denne utdanningen legger ned en enorm innsats med de ressursene de 8

9 LEKTORUTDANNINGEN har. Fagmiljøene forteller oss at vi allerede langt på vei er underfinansiert, og i den nye rammeplanen legges det blant annet opp til en betydelig økt andel praksis i studiet, noe vi vet vil bli svært ressurskrevende. Med nye oppgaver må det følge nye penger. Satser på universitetsskoler Universitetet i Oslo ønsker å tenke nytt og ligge i forkant. Det har skjedd mye spennende og innovativt innenfor vår lærerutdanning bare det siste året. Gjennom opprettelsen av Universitetsskoler har vi etablert tettere samarbeid med 13 videregående skoler i Oslo og Akershus. Formålet med universitetsskolesatsingen er å styrke både Lektorprogrammet ved UiO og skolene gjennom bedre integrering av praksis og de ulike elementene i utdanningen, så vel som kompetansen og det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolene. Da vi lyste ut muligheten for å knytte seg til oss som universitetsskole, merket vi en stor pågang. Mange skoler ønsket denne tilknytningen og vi måtte velge mellom flere svært gode skoler. Alle fikk ikke være med i denne omgang, men vi håper å kunne utvide ordningen. For vi tror at et tettere samarbeid vil føre til en kvalitetsheving. Prosjektet vil gi ringvirkninger også til skoler som ikke kom gjennom nåløyet denne gangen. Universitetsskolene er også et viktig element i Norges første senter for fremragende utdanning, som ble tildelt UiO og Universitetet i Tromsø for perioden Det nye senteret, Centre for Professional Learning in Teacher Education (ProTed), skal utvikle en forskningsbasert og helhetlig lærerutdanning, det vil si en dyp integrasjon av forskning, utdanning og praksis. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO er vertsinstitutt for senteret. Spenningsfeltet lektorene befinner seg i Vi er opptatt av at fagstudiene får oppmerksomhet. Et av de grunnleggende kjennetegnene ved dagens integrerte lektorutdanning er høy faglig kompetanse hos de ferdige kandidatene ikke minst at de har vært en del av et levende og oppdatert forskningsmiljø. I et samfunn med et stadig økende omløp av kunnskap i endring, har skolen behov for lærere med en beredskap til å møte ny kunnskap, noe som innebærer at de selv må ha ferdigheter til å delta i utviklingen av ny kunnskap. Det er behov for lærere med faglig styrke og trygghet i møte med det moderne klasserommet og med en sammensatt elevgruppe. I vår dialog med skolene er nettopp den solide fagligheten trukket fram som en viktig kvalitet ved lektorutdanningen. Jeg er overbevist om at kunnskap og intellektuelt engasjement begynner med spørsmål. Mye av det som pugges og innlæres i klasserommet i dag blir glemt, og mye får elevene sjelden eller aldri bruk for. Deprimerende? Kanskje. Men fakta kan også ses på som midler og ikke som mål til å tenke kritisk, til å bruke fantasien og være nysgjerrig og utforskende. Dagens lektorer står i mange spenningsfelt: De skal imøtekomme samfunnets behov for ny kunnskap, og formidle vitenskapens usikkerhet, de skal utjevne sosiale forskjeller og satse på talentene. Alle elever skal få tilpasset opplæring. En sentral utfordring er hvordan studiene våre skal ta innover seg det komplekse spenningsfeltet lektorene står i. Vi vet også at 30 prosent av fagspesifikke initiativ fra elevene er beskrivelser og ikke forklaringer, generaliseringer eller argumentasjon. Vi trenger derfor lektorer som kan legge til rette for faglige samtaler mellom elever og mellom lærer og elever og krysse broer mellom praksis og teori. Dette er krevende, og vår lektorutdanning skal forberede kandidatene til best mulig å håndtere dette spenningsfeltet. Norsk Lektorlag vil ha en juniorressurs NORSK LEKTORLAG vil ha en ordning der nyansatte lektorer i skolen får hundre prosent lønn for å undervise 80 prosent av normalt årstimetall. Ordningen skal gjelde for det første arbeidsåret for ansatte som kommer rett fra utdannelsen. De fleste nyutdannede lektorer starter arbeidet i skolen med idealisme og stor arbeidsglede. Så møter mange en hverdag med en arbeidsbelastning som kan virke helt uoverkommelig, og flere velger å slutte etter kort tid i skolen. Det tar tid å lære jobben skikkelig, og vi ønsker en ordning som gir de nyutdannede en mykere start på yrkeskarrieren, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. 9

10 STUDENTLIV Cand.du.huske Inn som nysgjerrig, ut som et annet menneske. Men hva gjorde jeg i mellomtiden? Tekst Knut A. G. Hauge Den gang da jeg var liten. Da var det snø, da. Det vaaaaaar så mye snø. Ikke regnet det heller. Og dersom jeg husker at det regnet, så var det fordi det regnet så mye at vi måtte øse andre etasje. Nei, været var mye bedre da jeg vokste opp. Det er jeg helt sikker på. Og det på tross av at jeg vokste opp på en del av Vestlandet der det er høst hele året, bortsett fra et par uker tidlig på høsten. Spasiba, ja Studenttiden er en fin tid, særlig den gang da jeg studerte. Det vaaaaar så bra. Jeg husker særlig starten av forelesningene. Dette var på den tiden da auditoriene der jeg studerte nettopp var utstyrt med automatiske systemer for blending, lys og den høyteknologiske innretningen overhead. Det var mange knapper, og det må tydeligvis ha vært mange dårlig merkede 10

11 STUDENTLIV knapper. For forelesningene startet ofte med iherdig knappetrykking der fremme. Noe som førte til at persiennene bak gikk ned, lyset gikk på, lyset gikk av, den høyre persiennen bak gikk opp, lyset gikk på, persiennene bak gikk opp, bortsett fra den høyre som gikk ned, og lerretet som egentlig skulle vise overhead ble i stedet badet i spotlight. Hvorpå foreleseren sukket tungt, holdt opp et gjennomsiktig plastark mot det fullsatte auditoriet og sa som dere kan se på denne foilen. Alt mens den høyre persiennen bak brummende prøvde å bestemme seg for om den hadde lyst til å være oppe eller nede. For min del satt jeg og lurte på om den iherdige knappingen der fremme ved et uhell kunne føre til at en intetanende familie kom til å få et pizzabud fra Peppes på døra, eller i det minste at det ringte i en rød telefon i Kreml. I kjelleren Jeg husker at jeg studerte sammen med en gjeng hyggelige mennesker. Jeg husker fester i instituttkjelleren. I hvert fall at det var fester i instituttkjelleren, og at jeg vet at jeg var der. Jeg husker fulle kantiner. Søte jenter. Pulverkaffe i melkeglass, som rommet mer varmtvann enn en kopp og derfor var billigere. Jeg husker at det var bokhyller på lesesalene. Jeg har noen svette minner om eksamen på gjennomslagspapir med 17 kopier, og tissetanter som spiste knekkebrød innpakket i spesialbestilt ekstra bråkete matpapir. Det er slik studenttiden skal være. I hvert fall sett i ettertid. Det jeg imidlertid ikke husker så mye av, er at jeg leste. Eller, jeg husker jo selvfølgelig det om jeg tenker etter. Men det er ikke det første jeg kommer på. Ikke det andre eller tredje heller. Jeg vet at jeg leste, masse, og kunnskapene mine er det ingen som får tatt fra meg. I dag er det å ha disse kunnskapene jobben min. Noe helt annet Kanskje er det de som har studert biologi som husker at de har lest. Eller de som har hovedfag i middelalderhistorie og etterpå har skrevet bygdebok om mellomkrigstiden. Slike som jeg, da jeg gikk på videregående skole, ble litt forundret over. Folk som virkelig brenner for sitt fag. Det rare er at det også skjedde meg, og det var kanskje noe av det viktigste ved hele studieløpet mitt. Jeg oppdaget mitt fag, og jeg fant mine egne ting å brenne for. Mine egne ting å fordype meg i. Og brått ble alt mye mer interessant. Studietiden er en dannelsesreise. Jeg kom ut av det som et annet menneske. I dag er det nok mine elever som forundres over meg. Jeg for min del forundres over hvorfor jeg enda ikke får julekort fra Lånekassen, på tross av alle år jeg har vært og kommer til å være storkunde. Brum Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg for noen år siden så mine egne småbarn bakse rundt i ti centimeter nysnø i den lille svenske byen der jeg nå bor. Det vaaaaaar så mye snø, og brøytekantene vaaaar så høye. Det var da jeg innså at den byen på 2000-tallet kom til å bli husket for sine vanvittige snøvintre. I hvert fall av ungene mine. Og jeg lærte litt om mine egne minner. Det var kanskje ikke alt som var nøyaktig som jeg husker det. Men sist jeg gikk forbi studiestedet mitt, hadde den bakre høyre persiennen enda ikke bestemt seg. Det er jeg helt sikker på. Knut A. G. Hauge KNUT A. G. HAUGE er cand.polit. med hovedfag i sosiologi og har bakgrunn som journalist og humorforfatter. Tegneserien Mille, som han lager, gikk seks år i bladet Pondus og går nå i bladet Rutetid. Hauge er til daglig lektor i media ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger, og er fungerende hovedtillitsvalgt for Norsk Lektorlag i Hedmark. 11

12 GJESTESKRIBENT Trass i at det samla utdanningsnivået og tilgangen til dei høgaste utdanningane har auka sterkt sidan 1950-talet, har den relative ulikskapen halde seg sta bil, og for enkelte kohortar også auka svakt, skriv Johs. Hjellbrekke og Olav Korsnes. Utdanning og sosial mobilitet Tekst Johs. Hjellbrekke og Olav Korsnes, professorar ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen Problemstillingar omkring sosial mobilitet handlar om korleis sosiale skilje av ulike slag vert haldne ved lag eller endra, internt i ein generasjon og frå éin generasjon til den neste, og korleis enkeltindivid erfarer og stiller seg til desse skilja. Når vi t.d. spør om dagens samfunn er prega av større sosial mobilitet enn det samfunnet foreldra våre voks opp i, så spør vi samstundes om dei gamle sosiale skiljelinene har vorte endra, og om kva som fremjar eller hemmar mobilitet. Har til dømes endringane av utdanningssystemet og den store auken i talet på elevar i vidaregåande skule og på studentar ved universiteta og høgskulane verka til sosial utjamning, eller finn vi at gamle skiljeliner framleis vert førte vidare? I denne kronikken skal vi ta føre oss dette i form av ein kort analyse av utdanningsmobilitet blant alle personar fødde Lik rett til utdanning Slagordet Lik rett til utdanning vart mynta i ei tid då høgare utdanning var eit gode for dei få. I dei første etterkrigsåra var det berre 3 av 100 personar over 16 år som hadde fullført ei slik utdanning. I dag, drygt 60 år seinare, gjeld det for meir enn 1 av 4. Men inneber denne auken også ei sosial utjamning og meir lik rett til utdanning, eller er det framleis slik at utdanningssystemet dels reproduserer og dels forsterkar eksisterande former for sosial ulikskap? Tabell 1 (side 13) viser samanhengen mellom far og barns utdanningsnivå. Resultata fortel ei eintydig historie: Sjølv om utdanningsnivået i Noreg samla sett har auka kraftig, har kortdistansemobilitet like fullt vore meir utbreidd enn langdistansemobilitet. Utflyten frå botn til topp og vice versa er marginal. Medan 2,7 prosent eller 1 av 40 har gått heile vegen frå botnen til toppen av utdanningshierarkiet frå ein familiegenerasjon til den neste, har 1,8 prosent gått andre vegen. Mobilitet nedover i hierarkiet har også vore mindre utbreidd enn mobilitet 12

13 oppover. Og reproduksjonen i toppen av utdanningshierarkiet er svært tydeleg. Dersom far har fullført ei høgare utdanning, vil barna i minst 3 av 4 tilfelle sjølv gjennomføre ei av dei høgaste utdanningane på universitets- og høgskulenivå. Går ein først ut av opphavskategorien, går ein oftast eitt steg opp eller eitt steg ned. Flyttar ein seg over lengre distansar, er det gjerne dei aller kortaste universitets- og høgskuleutdanningane ein passerer på vegen før mobiliteten stansar opp. Relativ utdanningsmobilitet Resultata i tabell 1 kan likevel vere misleiande. For slik ein del av mobiliteten ut av bondeyrket vil vere tvungen, dels fordi alle bondens barn ikkje kan overta gardsbruket og dels fordi talet på gardsbruk å ta over har gått jamnt nedover, vil dei mange reformane, både på lågare og høgare nivå i utdanningssystemet, gjere at også delar av utdanningsmobiliteten vert strukturell eller tvungen. For å analysere den statistiske samanhengen mellom foreldre og barn sitt utdanningsnivå, må ein derfor også sjå på mønstra i den relative utdanningsmobiliteten, ved at ein korrigerer for utdanningsinflasjonen frå ein generasjon til den neste. Tabell 1: Utflytprosentar (N= ). Alle fødde GJESTESKRIBENT I tabell 2 (side 14) er dette gjort, og tolkinga av verdiane i tabellen er etter måten enkel. Samanhengen vi finn mellom fedre og barn i kohortane er definert som eit referansepunkt ein kan måle endring opp mot, og vert derfor gjevne verdien 1.0. Endring vert målt ut frå kor mange prosent sterkare eller svakare samanhengen er mellom fars og barns utdanningsnivå i dei etterfølgjande kohortane. Er samanhengen vorten sterkare, vert verdien høgare enn 1.0, td. 1,027. Då har samfunnet vorte meir lukka, fordi den relative mobiliteten (den sosiale fluiditeten) er svekka med 2,7 prosent i høve 4 Tabellen viser samanhengen mellom far og barns utdanningsnivå. 13

14 GJESTESKRIBENT Tabell 2: Relativ utdanningsmobilitet, UNIDIFF-parameter, Far og barn, 5 kohortar: Samanhengen mel lom fedre og barn i kohortane er definert som eit referansepunkt ein kan måle endring opp mot, og vert derfor gjevne verdien 1.0. Endring vert målt ut frå kor mange prosent sterkare eller sva kare samanhengen er mellom fars og barns utdanningsnivå i dei etterfølgjande ko hortane. Er samanhengen vorten sterkare, vert verdien høgare enn 1.0. til det den var i kulla fødde i åra Har samanhengen derimot vorte svekka, vert talet lågare enn 1.0, td. 0,944. Då har samfunnet vorte åpnare, fordi den relative mobiliteten eller sirkulasjonen har auka med 5,6 prosent. I motsetnad til det ein kanskje kunne tru, viser tabell 2 at vi faktisk må heilt fram til kohortane for å finne høgare utdanningsfluiditet i Noreg enn i kohortane. Og sett under eitt er biletet for fødselskulla framfor alt kjenneteikna av stabilitet. Men samstundes er mønstra ulike for søner og døtrer. Medan mobiliteten er svakt aukande mellom fedrar og døtrer, er tendensen lenge den motsette mellom fedrar og søner. For dei femten årskulla av søner fødde i tidsrommet vart den relative utdanningsmobiliteten tvert imot svekt med 4 6 prosent i ein periode då utdanningsnivået gjekk opp, og stadig fleire fann vegen inn i høgare utdanning. Trass i at det samla utdanningsnivået og tilgangen til dei høgaste utdanningane har auka sterkt gjennom heile den perioden vi analyserer, har den relative ulikskapen altså halde seg stabil, og for enkelte kohortar også auka svakt. Kjønn og mobilitet Men arvar ein mor eller far, og i like sterk grad? I tabell 3 (under), som viser forskjellane mellom søner og døtrer i høve til intergenerasjonell utdanningsmobilitet frå mor til barn, ser vi nærare på dette. Referansen vi måler kontinuitet og endring opp imot er den samla tabellen for mobiliteten mellom far og barn. For døtrene finn vi at uansett fødselskohort så er samanhengen mellom mor og dotter meir enn 10 prosent sterkare enn samanhengen mellom mor og son. Trass store endringar i kvinners utdanningsnivå, Tabell 3: Relativ, intergenerasjonell utdanningsmobilitet, Mødre x døtre, Mødre x søner, UNIDIFF-parameter. 14

15 GJESTESKRIBENT og sjølv om kvinnelege studentar i dag er i fleirtal ved universitet og høgskular, har døtrene relativt sett oftare følgt i mødrene enn i fedrane sine utdanningsfotspor. Frå ein slik synsvinkel kan ein med ein viss rett hevde at dersom norske etterkrigskvinner har hatt sine mødrer som rollemodellar for sine utdanningsval, har dei også levd i eit mobilitetsregime med meir rigide mobilitetsstrukturar enn sine brør. Og bak kateteret finn vi Endeleg er utdanningssystemet ikkje berre ein mobilitetskanal ein vert slusa gjennom. Det kan også vere sluttpunktet for sosial mobilitet. Historisk hadde læraryrket stor tiltrekkingskraft på bondesøner og -døtrer. I 1950 hadde 39 prosent av folkeskulelærarane ein bondebakgrunn, og minst 50 prosent kom frå landsbygda. Berre 17 prosent hadde ein far som var akademikar, forretningsmann eller funksjonær, og 12 prosent ein far som var arbeidar (Aubert m.fl. 1956). Rekrutteringa til lektorkategorien var annleis. 1/3 hadde anten lærar- eller bondebakgrunn, medan 37 prosent hadde fedrar som var akademikar, forretningsmann eller funksjonær. Og der foreldreyrke som til vanleg vert plasserte i middelklassekategorien var i fleirtal blant lektorane, var bønder og arbeidarar i fleirtal blant folkeskulelærarane. Data om etterkrigskohortane tyder på at dette mønsteret har endra seg parallelt med endringane i klasse- og yrkesstrukturar. Men framleis er innflyten til dei ulike undervisnings- og forskaryrka klart sosialt stratifisert. I tabell 4 er tredelinga mellom forskarar, lektorar og adjunktar og barnehagelærarar tydeleg. Innflyten frå både Øvre og Nedre serviceklasse til undervisnings- og forskaryrka er gjennomgåande høg, men sannsynet for at læraren eller forelesaren har ein serviceklassebakgrunn vert høgare dess høgare opp i undervisningssystemet ein kjem som elev eller student. Aller høgast er den for universitetsstillingane. Motsett vert sannsynet for at vedkomande har ein arbeidarklassebakgrunn tilsvarande redusert, men med unntak for barnehagelærarane, der denne bakgrunnen er svakt overrepresentert. Innflyten frå bonde- og rutinefunksjonærkategoriane viser mindre variasjon i prosent. Dersom lærarar, lektorar og universitetstilsette formidlar dei klassespesifikke verdisystema dei sjølve voks opp med, slik ein av teoriane om skulen sitt skjulte pensum tilseier, er det derfor meir sannsynleg at elevane har møtt ulike verdisystem på ulike nivå i utdanningssystemet, enn at dei har møtt eit eins verdisystem på alle nivå. Referansar: Aubert, Vilhelm og G. Haldorsen og P.O. Tiller (1956). Lærernes holdning til yrkesrollen og oppdragelsesspørsmål. Norsk pedagogisk tidsskrift, 40 (3), Hjellbrekke, Johs. og Korsnes, Olav (2012): Sosial mobilitet. Oslo. Det norske samlaget. Tabell 4: Tilsette universitets-/høgskulelærarar, lektorar, lærarar og barnehagelærarar i 2008, etter fars klasseposisjon Innflytprosentar. N= (Registerdata) 15

16 AKTUELT Kvar fjerde musikkstudent kjem frå utlandet Om lag 25 prosent av studentane ved Norges Musikkhøgskole dette skuleåret er utanlandske. Musikkmiljøet er internasjonalt, og konkurransen om studieplassar er ei brutal, men nødvendig, realitetsorientering for dei som snart skal konkurrere med heile verda om jobbar, seier studie- og FoU-sjef ved Norges Musikkhøgskole, Kjetil Solvik. Tekst Marit Kleppe Egge Stadig fleire utanlandske studentar vil studere i Noreg. Tilstandsrapporten Høyere utdanning 2012, som er laga av Kunnskapsdepartementet, viser at det i 2011 var nesten studentar utan norsk statsborgarskap ved høgskular og universitet her i landet. Kunsthøgskular som Norges Musikkhøgskole er blant dei utdanningsinstitusjonane som trekkjer til seg flest utanlandske studentar. Vi har studentar frå mange delar av verda, men dei aller fleste kjem frå Europa. Mange meiner at utlendingar vel å studere i Noreg fordi utdanninga ved universitet og høgskular er gratis, men eg trur dette berre er ein del av forklaringa. Det er fleire andre land i Europa, med framifrå musikkutdanningsinstitusjonar, som heller ikkje har skulepengar, fortel Solvik. Lærarane avgjer Solvik meiner at det først og fremst er lærarane og eit stadig breiare internasjonalt 16

17 AKTUELT kontaktnett som gjer at fleire vil til Norges Musikkhøgskole når dei skal studere musikk. Ei viktig årsak er at vi har fleire lærarar som er kjende og høgt verdsette musikarar og pedagogar, og mange unge ønskjer å studere med dei. Samtidig får vi ofte positive tilbakemeldingar om at vi, i meir utstrekt grad enn i mange andre land, har eit samarbeid lærarane imellom som elevane nyt godt av. Meisterlærartradisjonen har sterke røter i musikkopplæringa, og dette inneber ei veldig nær kopling mellom student og lærar. Vi har gjort denne koplinga litt lausare, og legg opp til meir samarbeid og større openheit, seier Solvik. Han trur òg at samarbeid med internasjonale musikkinstitusjonar og aukande grad av utveksling av lærarar og studentar har hatt mykje å seie for omdømmet til skulen. Tøff konkurranse Norges Musikkhøgskole har 600 studieplassar for heiltidsstudentar, og om lag 180 av desse tek masterutdanning. At interessa frå utanlandske studentar har auka jamt og trutt dei siste åra, inneber at det er blitt vanskelegare for norske studentar å komme inn på skulen og å komme vidare frå bachelor- til masterstudiet. Solvik meiner unge norske musikarar her får ein smak av den verkelege verda som er tøff, men nødvendig. Dei vil i alle høve møte desse utanlandske musikarane på arbeidsmarknaden. Det er sunt og viktig å ha eit internasjonalt miljø her ved skulen, og eg synest ikkje vi har for mange utanlandske studentar i dag. Men det går sjølvsagt ei smertegrense ein stad, seier Solvik. Betre utvikling av talent Norges Musikkhøgskole meiner at det finst fleire musikktalent her til lands som ikkje blir tekne godt nok vare på i dei viktige barne- og ungdomsåra. Difor blir dei heller ikkje gode nok til å kunne vinne konkurransen om attraktive studieplassar ved høgskular og universitet. Norsk skule er ikkje akkurat best i verda til å la barn og ungdom få utvikle dei musikalske talenta sine, seier Solvik. Difor har høgskulen teke initiativ til eit talentutviklingsprogram som skal fange opp særlege talent i dei kommunale kulturskulane og i vidaregåande skule. Vi meiner at mange kulturskular målar med for brei pensel. Dei tenkjer at så mange som mogeleg skal få så mykje som mogeleg å velje mellom. Vi oppmodar kulturskulane til å gi eit meir spesialisert tilbod, og ikkje berre tenkje breidd, seier Solvik. Ønskjer å endre læreplanane Norges Musikkhøgskole har òg vore i kontakt med lærarar i vidaregåande skule og med kulturpolitikarar om mogelege endringar i læreplanen for studieførebuande program med musikk. Her har elevane 35 timar med undervisning kvar veke fem timar meir enn vanlege elevar. Ein slik timeplan tek ikkje omsyn til at dette er elevar som må øve svært mykje for å bli gode nok til vidare musikkstudium. Mange unge musikarar vel difor studiespesialiserande i staden for musikk for å få mindre tid bunden opp til undervisning. I fjor hadde vi ein konferanse om denne problemstillinga, og i haust har vi teke opp att saka med politikarar og med departementet. Skal norsk ungdom bli gode nok til å konkurrere internasjonalt om studieplassar og jobbar som musikarar, må vi leggje til rette for det i skulen, meiner Solvik. Fakta frå rapporten Høyere utdanning 2012 : Søkinga til høgare utdanning held fram med å auke. I snitt var det 2,1 primærsøkjarar til kvar studieplass i Tendensen frå dei siste åra, med høg søking til lærestadene i dei største byane og svak søking særleg til institusjonane i Nord-Noreg held fram. Personar med innvandrarbakgrunn utgjer ein stadig større del av studentane, nærare 11 prosent i Dei fleste kjem frå ikkje-vestlege land. Naturvitskaplege og tekniske fag er framleis dei mest populære faga blant innvandrarstudentane. Det har aldri blitt teke fleire doktorgradar i Noreg enn i personar disputerte dette året. Det er dobbelt så mange som for ti år sidan, og 145 fleire enn i Talet på publiseringspoeng voks med nærare 10 prosent frå 2010 til Dei gamle universiteta NTNU, UiO og UiT stod for den største veksten. Sjølv om publiseringspoeng per vitskapleg stilling har auka sidan 2005, har ikkje det ført med seg lågare studiepoengproduksjon per vitskapleg stilling. 17

18 AKTUELT Ikke bare et navneskifte Når Oppegård videregående skole nå skal hete Roald Amundsen videregående skole, innebærer det mye mer enn et kosmetisk navnebytte. Skolens visjon Alltid mot nye mål handler om nordområdene spesielt, og om interesse for å forske og utforske generelt. Tekst og foto Marit Kleppe Egge Dere har skjønt det! Når dere går fra et lokalt stedlig navn i en kommune langt sør i Norge, til et navn og en visjon knyttet til nordområdene, sier det noe om et ansvar for hele verden, sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre da han besøkte Roald Amundsen videregående skole 28. august. I møtet med de 600 elevene ved skolen presiserte utenriksministeren at oppmerksomheten omkring nordområdene ikke bare er noe som hører Nord-Norge til og at alle nordmenn bør vite mer om muligheter og utfordringer knyttet til det store området mellom polarsirkelen og Nordpolen. Nordområdene er en del av Norge og norsk identitet som alle bør bry seg om. Jeg håper at dere gjennom tiden på videregående får god innsikt til hva nordområdene handler om og hvordan ressursene der og forvaltningen av dem gir store muligheter for Norge. Nord er ikke lenger en utkant, men et nytt sentrum. Dere vil stå midt i den fortellingen, og jeg håper mange av dere vil være med på å styre denne utviklingen videre, sa statsråden til elevene ved Roald Amundsen videregående skole. Lokal helt Roald Amundsen er født i Borge i Østfold, men bodde i Svartskog i Oppegård fra 1908 til han forsvant i Det var imidlertid ikke polfareren i seg selv som var utgangspunktet for navnebytte og en innholdsmessig kursendring ved det som til i høst het Oppegård videregående skole. Akershus fylkeskommune ønsker at alle videregående skoler skal framstå som Nordområdene er viktig for Norge, og like relevant om du kommer fra Oppegård eller fra Kirkenes, sa Jonas Gahr Støre da han gratulerte Roald Amundsen videregående skole med sitt nye satsingsområde. temaskoler. Siden denne skolen hovedsakelig har klasser i studiespesialiserende program, var det vanskelig å knytte temaet til et spesielt fag. Derfor måtte vi tenke i en ny retning, forteller skolens rektor, Elsie Marit Urdal Sand. Hun fikk ideen under en studietur til Moskva, der temaet for et av foredragene i Norges ambassade var Norges rolle når det gjelder nordområdene. Jeg presenterte tanken for de andre i ledelsen her ved skolen, og de tente på ideen om å la nordområdene og forske og utforske være vårt tema. Da ble det naturlig å trekke inn Roald Amundsens tilhørighet til Oppegård, og vi foreslo et navneskifte. Heldigvis var både Amundsens slektninger, kommunen og fylkeskommunen svært positive, forteller Urdal Sand. Nye programfag Helt konkret innebærer skolens satsing på nordområdene at det settes i gang to nye programfag denne høsten: teknologi og forskningslære og russisk. Da lærerne ved Roald Amundsen videregående skole møtte til planleggingsdager i høst, fikk alle i oppgave å lage en forpliktende plan for hvordan temaene nordområdene og forske og utforske skal tas inn i de respektive fagene. I planen skal det også legges opp til samarbeid med minst én annen kollega om disse temaene. Tverrfaglighet er nemlig også en sentral del av det pedagogiske arbeidet ved skolen. 18

19 AKTUELT Det er viktig å presisere at dette skal inkluderes i ikke komme i tillegg til undervisningen i fagene. Jeg synes det har kommet fram mange gode forslag som viser at temaene lett kan inkluderes i alle skolefagene, sier Urdal Sand. Vil involvere nærmiljøet Ledelsen ved Roald Amundsen videregående skole vil gjerne at nærmiljøet skal få merke skolens nye pedagogiske profil. Derfor har de planer om åpne seminarer, med kjente foredragsholdere som innledere. Skolen har også et godt samarbeid med Kolbotn Idrettslag, der Amundsen var æresmedlem. Vi har dessuten nær kontakt med Norsk Polarinstitutt og med Fram-museet. Det har blant annet resultert i at skolen har hatt en gruppe inuitter fra Gjøahavn i Canada på besøk. Dessuten er vi invitert til universitetet i Petrozavodsk i russiske Karelen, der mange studenter går for å lære norsk. Hit håper vi å sende noen av våre egne elever. Dessuten kan kanskje noen av norskfilologene her ved skolen besøke universitet som gjesteforelesere. Amundsen var opptatt av andre kulturer, og derfor vil også vi legge vekt på internasjonalisering. Vi kan lære mye av å se på hvordan våre store naboer i øst og i vest arbeider med undervisning, forteller assisterende rektor ved Roald Amundsen videregående skole, Svein Magne Sirnes, som har hovedansvaret for at skolen nå også kan tilby ivrige elever AP-tester (AP står for Advanced Placement), som er et sett av internasjonale tester utviklet i Princeton i USA. Gjennom AP får elevene et bevis for faglig dyktighet som har en internasjonal status. Skolen har ikke fått noen ekstra midler til å gjennomføre omleggingen til Roald Amundsen videregående skole. Det har vært viktig for oss at tiden og pengene vi har brukt på dette, ikke skulle gå ut over undervisning eller ressurser til vikarer, og det har det heller ikke gjort. Å lykkes med noe handler ikke om flaks, men om god planlegging og hardt arbeid. Elevene ved skolen er blitt bedt om å komme med stikkord som beskriver skolens visjon. Her viser rektor Elsie Marit Urdal Sand en av flere inspirasjonstavler. Sofie Haugstad og Sebastian Frost Bø, som sitter i elevrådet ved skolen, fikk en interessant lunsj med statsråden. Det er en viktig leveregel som vi prøver å innprente elevene våre også, og som skal komme enda tydeligere fram nå som vi har vedtatt visjonen Alltid mot nye mål, forteller rektor. Begeistret minister Tusenvis av oppdagelser, oppfinnelser og oppdagelser startet med et mål står det i skolens elevbrosjyre, med en tydelig henvisning til Amundsens mange ekspedisjoner. Også statsråden minnet om dette da han ønsket elever og lærere lykke til med satsingen mot sine nye poler. Støre trakk fram flere dimensjoner for å forklare hvorfor han betrakter nordområdene som mer interessant enn noen gang. Klimaendringene i dette området er dramatiske. Havisen er tynnere enn noen gang og den smelter fort. Samtidig blir vi mer og mer klar over de store ressursene som finnes her. Torsken i Barentshavet er den mest verdifulle enkeltbestanden i verden. I de store havdypene finnes det organismer som kan brukes i medisiner, og når det gjelder mineralnæringen på land, vet vi at det finnes store uutforskede ressurser. I 2010 seilte det en båt med jernmalm fra Kirkenes til Kina, og det var første gang et stort kommersielt lasteskip seilte Nord-Øst-passasjen. Vi kommer til å se økt skipsfart og økt økonomisk aktivitet i dette området, og interessen utenfra er kraftig økende, understreket Støre. Og begeistringen for skolens nordområdesatsing ble ikke mindre da statsråden fikk kloke spørsmål fra elever i salen, for deretter å møte elevrådsledere og skolens representanter til lunsj. Dere må holde kontakten med Utenriksdepartementet. Vi vil mer enn gjerne bidra til å utvikle denne satsingen her ved skolen, lovet den daværende utenriksministeren. 19

20 AKTUELT Læreplanarbeidet Forslag til revidert læreplan for norsk er sendt på høring. Odd Gaare, avdelingsleder i norsk og samfunnsfagene ved Kongsbakken skole, og medlem i Norsk Lektorlag, har sittet i Utdanningsdirektoratets læreplangruppe. Her redegjør han for prosessen og hva han mener er de viktigste endringsforslagene. Tekst Odd Gaare Et omfattende mandat Arbeidet i læreplangruppen startet i oktober Medlemmene i gruppen har lang erfaring og stor bredde i både den formelle og den praktiske kompetansen. Vi har samarbeidet bra, og jeg tror nok at vi har utfylt hverandre slik direktoratet må ha forutsatt gjennom sin utvelgelse. Jeg er stolt over det vi har fått til under forbilledlig ledelse av Christian Bjørn Bjerke på de gjeldende premissene, og det uten å gå fra konseptene eller løs på hverandre. Mandatet var omfattende til en reviderende gjennomgang å være: Vi skulle bruke et nyutarbeidet rammeverk for grunnleggende ferdigheter til å gå igjennom disse ferdighetenes tilstedeværelse og progresjon i norskplanen. Vi skulle også gå igjennom innledningstekstene til planen, utarbeide kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn og gjøre endringer i kompetansemålene ut fra et sett vilkår: Progresjon og systematikk, kompleksitet og ambisjonsnivå (sammenliknet med andre land), legge til rette for yrkesretting på Vg1 og levere forslag til en mulig differensiering mellom hovedmålet og sidemålet i skriveopplæringen. Så har vi også bidratt i arbeidet med å tilpasse norsk-planene for samiske elever og for elever som er døve og tunghørte. Det har vært en utrolig krevende oppgave å skulle gjøre alt dette innenfor rammene av en revisjon. Det hadde kanskje vært enklere å oppfylle de mange forventningene ved å lage en ny plan, men jeg mener vi har bestått oppgaven ved hjelp av god veiledning og dialog med flinke fagfolk i direktoratet og i ressurs- og referansegruppene. Vil stryke noen hårete mål Vi har foreslått at kompetansemålene fordeles på tre hovedområder: Muntlig kommunikasjon, Skriftlig kommunikasjon og Språk, kultur og litteratur. Av de større endringsforslagene våre er fjerningen av hovedområdet Sammensatte tekster. Herfra er mål flyttet til det vi foreslår å kalle Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon, men vi har også foreslått å stryke mål, som disse to fra Vg2, som er noe faglig og progresjonsmessig upresise uttrykk for kunnskapskrav: Eleven skal kunne bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier På Vg2 finner vi i dagens plan også to kompetansemål som er noe i overkant ambisiøse på dette nivået: Eleven skal kunne gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene Det siste målet synes for øvrig å kunne holde et dusin forskerteam med arbeid i noen tiår fremover, ettersom det vel kan omfatte all litteratur og alle kunstuttrykk i hele verden i den produksjonsmessig mest 20

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13 Fra: Berg, Halvard [mailto:halvard.berg@austagderfk.no] Sendt: 30. november 2012 12:56 Til: Postmottak KD Kopi: Kristiansen, Stein; Askestad, Toril Emne: Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Journalpost.: 12/33369 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 136/12 Fylkestinget 03.12.2012 Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Sammendrag Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Deres ref: 13/4160 Vår ref: 207.01/AF Dato: 01.04.2016 Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra departementet 21.12.2015 om høring for utkast til forskrifter

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Samordna opptak 2017: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad.

Samordna opptak 2017: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad. Samordna opptak 217: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad. Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 4/217 Samordna opptak har publisert søknadstala for studieåret

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse

Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse 14.02.12 Mandat for YFL og PPU-y Målet er å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag

Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag Universitetene i Oslo og Tromsø, 27. april 2012. Til rammeplanutvalget for lærerutdanninger 8 13 Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.02.2011 SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Ny forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Tilråding:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene

Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene Arbeidsgruppe nedsatt av NRLU: Geir S. Salvesen () Eli Kristin Aadland (Høgskolen på Vestlandet) Jorunn Spord Borgen (Norges idrettshøgskole)

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 4.MAI 2015 Inndeling - Bakgrunn - Del 1: Didaktikk - Del 2: Pedagogikk - Del 3: Praksis - Del 4: Studiet generelt - oppsummering

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

10.10.2012 PROTOKOLL. Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 3. oktober 2012, kl. 12.15-14.00, undervisningsrom 217, Sydnesplassen 12/13.

10.10.2012 PROTOKOLL. Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 3. oktober 2012, kl. 12.15-14.00, undervisningsrom 217, Sydnesplassen 12/13. UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 10.10.2012 Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 3. oktober 2012, kl. 12.15-14.00, undervisningsrom

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN Eksamensoppgave høsten 2012 Ny/utsatt eksamen Bokmål Eksamensdato : 14. desember 2012 Utdanning : GLU 1-7 Emne

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og

Detaljer

Høringssvar Utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn.

Høringssvar Utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn. Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 150 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Noen synspunkter til høring av forskriftene for rammeplaner for lektorutdanning og PPU 8 13

Noen synspunkter til høring av forskriftene for rammeplaner for lektorutdanning og PPU 8 13 Noen synspunkter til høring av forskriftene for rammeplaner for lektorutdanning og PPU 8 13 Innledning Lærerutdanningene for grunnskolen (trinn 1 10) har nylig blitt endret. Nå står lærerutdanningene for

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer