Ordinær eksamen, MEDSEM8R, grunnstudiet i medisin våren 2014

Transkript

1 Ordinær eksamen, MEDSEM8R, grunnstudiet i medisin våren 2014 Fredag 13. juni 2014, kl Oppgavesettet består av 7 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X Oppgave 1 Det har vært en fin dag på kontoret, men i det du ser at neste pasient er Svein Pedersen (43), merker du en slags matthet og oppgitthet. Pedersen har kommet ofte i perioder, så har han vært lenge borte. Når han kommer, har det gjerne sammenheng med en tvist med en eller annen. Det kan være en nabo, en slektning eller en arbeidskollega. Han er da opprørt, føler seg urettferdig behandlet og må ha noe å roe seg ned på. Utløsende årsak til disse tvistene kan være bagateller. Pedersen har åpenbart vansker med å tilgi fornærmelser, urett eller forbigåelser. Du merker at du blir på vakt med tanke på Pedersen fordi du av erfaring vet at også på legekontoret har han tendens til å feiltolke andres nøytrale eller vennlige handlinger som noe fiendtlig eller hånlig. Slik er det også med kona. Pedersen har det som et tilbakevendende tema om kona er utro eller ei. 1) Hva er de generelle diagnostiske kriteriene for en personlighetsforstyrrelse? 2) Hvilken personlighetsforstyrrelse passer best med teksten ovenfor? Begrunn svaret ditt kort. 3) Hva er motoverføring, og hva i teksten vil du karakterisere som motoverføring? 4) Hvilken personlighetsforstyrrelse er forbundet med schizofreni? 5) Nevn 5 viktige kjennetegn på dyssosial personlighetsforstyrrelse. 6) Nevn 5 viktige kjennetegn på emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse.

2 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 16 7) Beskriv kort hva som kjennetegner personlighetsforstyrrelser i henholdsvis cluster A, B og C. Oppgave 2 Du jobber som fastlege. En 19 år gammel mann oppsøker deg på kontoret sammen med moren sin. Moren uttrykker bekymring for sønnen som hun opplever har endret seg det siste halvåret. Han har isolert seg/trukket seg tilbake fra venner og det er ofte vanskelig å forstå meningen i det han sier. Mor forteller videre at han ofte mister tråden i samtalen, kan stoppe opp midt i en setning og at det kan ta lang tid før han svarer. Han skal også ha nevnt at han blir forfulgt. Moren synes han er mer ustelt enn tidligere. a) Hva er de 3 mest sannsynlige differensialdignosene? Hva er viktig å kartlegge for bedre å kunne vurdere pasientens tilstand? b) Hva menes med begrepet formelle tankeforstyrrelser? Ved hvilke tilstander er dette typisk? Er det opplysninger i teksen som kan gi mistanke om formelle tankeforstyrrelser? Etter nærmere kartlegging vurderer du at pasienten har behov for rask behandling. Du informerer pasienten om dette og tilbyr ham innleggelse i psykiatrisk avdeling. Han svarer da etterhvert at han bare vil hjem. c) Drøft handlingsalternativer for deg som fastlege i denne situasjonen. d) Paragraf 3-3 i psykisk helsevernloven beskriver vilkårene for etablering av tvungen psykisk helsevern. Redegjør for innholdet i denne lovparagrafen. Du vurderer at pasienten vil profitere på medikamentell behandling. Når du tilbyr ham det svarer han at han ikke trenger medisiner. e) Kan du som fastlege fatte vedtak etter psykisk helsevernloven om tvangsmedisinering av en pasient? Oppgave 3 Rachel (11 år) er henvist til BUP for symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Til fastlegen hadde mormor og Rachel fortalt at Rachel var blitt svært skremt av en hendelse noen uker tidligere. På grunn av et ras, hadde en stor stein truffet huset hun bodde i og knust ruten på soverommet hennes midt på natten. Mormor mener hendelsen har vekket til live opplevelser fra

3 UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 16 et traume som skjedde 10 år tidligere. Rachel er nå plaget av søvn og konsentrasjonsvansker. Hun er også blitt svært skvetten. Mormor forteller at Rachel 19 mnd var vitne til at faren drepte moren hennes. Foreldrene var da separert og faren hadde kommet inn i leiligheten gjennom et vindu. Moren forsøkte å rømme med Rachel i armene, men ble innhentet og skutt. Barnet falt i gulvet dekket av blod. Moren døde av skadene, men barnet var fysisk uskadd. Faren flyktet og tok like etter sitt eget liv. Mormor overtok da omsorgen for Rachel. Gjennom oppveksten har Rachel vist tegn til forsinket utvikling. Hun var sen til å lære å spise selv, brukte bleie til hun var 5 år og var henvist logoped pga sen språkutvikling. Mormor syntes hun hadde sterke og merkelige reaksjoner på enkelte vanlige lyder (smell fra dører eller biler), på sterke rødfarger og lukter. I de første årene et traume kunne hun holde seg for ørene og rope «ikke skyt» når hun hørte smell. I Rachels oppvekst har foreldrene aldri vært noe tema. Rachel spør ikke etter dem, og mormor har fjernet alle minner om datteren sin. Symptomene avtok over tid og Rachel fungerte godt på skolen og hjemme de siste par årene inntil det aktuelle skjedde. 1) Beskriv symptombildet hos et barn med PTSD. 2) Hvilke PTSD-symptomer hadde mormor lagt merke til i årene etter drapet? 3) Kan det være en sammenheng mellom traumet Rachel opplevde som 1-åring og hennes forsinkede utvikling? Forklar kort. Oppgave 4 Per Lien (62 år) kommer til ditt legekontor, i følge med sin nabo. Du kjenner ikke Per fra tidligere. Naboen forteller at hun fant Per utenfor leiligheten hans hvor han «fomlet» med å åpne døren. Han skalv så kraftig på hendene at han ikke klarte å låse opp. I tillegg tiltalte han henne flere ganger med feil navn og snakket om at han bare skulle inn på kontoret sitt for å hente noe. På legekontoret er Per høflig og unnskyldende, og beklager at han er til bry for legen på en travel dag. Det fremkommer i samtalen at da Per ble «funnet» utenfor døren var han også svettende og hadde lett dilaterte pupiller. På direkte spørsmål gjør Per rede for hvilken dag det er, og sier han ikke har noen plager bortsett fra lett hodepine. Han skjelver på hendene og opplyser at han knapt har sovet siste døgnet. Som en første utredning tar du blodprøve; HB, CRP, blodsukker og måler EKG og blodtrykk. Du spør Per om alkoholvaner og han opplyser at det «blir noen drinker fra tid til annen». 1) Hvilken tilstand innenfor rusmedisinen kan forklare Pers symptomer og adferd? 2) Hva kan et AUDIT spørreskjema brukes til og hva er vanlig grenseverdi for å definere en «case» for henholdsvis menn og kvinner? 3) Hva slags behandlingstiltak vurderer du er riktig for Per? Begrunn din vurdering.

4 UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 16 Oppgave 5 1. Oda Sofie på 3 år skjeler innover med venstre øye og har gjort det omtrent siden fødselen. A. Hvilken type skjeling har hun? B. Hun har fått briller og øyelegen sier at det er viktig at hun bruker dem. Hvorfor er det viktig at hun bruker brillene? Er det mest sannsynlig at hun er nærsynt eller langsynt? C. Hun har også fått behandling med lapp foran høyre øye. Hva er hensikten med behandlingen med okklusjon? D. Hva er videre behandlingsalternativer dersom briller og lapp ikke hjelper? 2. Christian Fredrik (den yngre) på 17 år er uheldig og får en golfball rett i høyre øye. Det var som bare pokker! utbrøt han da synet forsvant og smertene kom. Som lege finner du visus od håndbevegelse ad oculum og blod nedad i forkammeret. A. Hva kalles en slik forkammerblødning? B. Hva er spesielt viktig å undersøke? Hvilke råd gir du pasienten? C. Hvorfor er det viktig å følge ham opp over tid? 3. Harry (92 år) fikk raskt synstap på høyre øyet. Han forteller om typiske symptomer på temporalisarteritt og blodprøve viser en senkningsreaksjon på 135. A. Hva er typiske symptomer og funn ved temporalisarteritt? B. Hvordan vil du behandle ham? C. For å bekrefte diagnosen taes en biopsi. Hva kan den vise? 4. A. Hva er hypopyon og ved hvilke tilstander kan man se dette? B. Hva er metamorfopsi og hvordan kan dette undersøkes? C. Hva er astigmatisme og hvordan korrigeres dette? D. Hva er afaki?

5 UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av A. Kurt (42 år) er uheldig under elgjakta og venstre øye går tapt. Restene av venstre øye blir operert bort. Høyre øye er friskt og visus er od ukorrigert 0,7, korrigert -1 1,0. Etter å ha kommet over sjokket spør Kurt om han har lov til å kjøre bil. Hva sier du? B. Linda (74 år) har AMD og katarakt og er ellers frisk. Visus er korrigert od 0,6 (med +1 D) og os 0,2 (med +1,5 D) og med begge øyne 0,6 (med korreksjon som angitt). Tilfredsstiller hun synskravene til førerkort for vanlig bil (klasse B)? 6. A. Hvilke hovedklasser trykksenkende øyedråper finnes og hvordan virker de? B. Hva er pseudoeksfoliasjon og hvilke problemer kan det gi? C. Hva er typisk synsskade ved glaukom? D. Hva er CD-ratio og hvordan ser papillen ut hos en frisk person og hos en person med langt kommet glaukom? 7. Hadia (76 år) har utviklet en vanskelig regulerbar diabetes mellitus type II. Siste 2 årene har synet sviktet. A. Hvilke to hovedtyper/grader av diabetes retinopati finnes og hva skiller dem? B. Langt kommet diabetes retinopati kan gi en netthinneavløsning. Hva er mekanismen ved netthinneavløsningen som sees ved diabetesretinopati og hva skiller denne fra den mer vanlige typen (rhegmatogen type)? 8. Maria (82 år) ankommer etter at svigerdatteren som er sykepleier har oppdaget at hun er nærmest blind på venstre øye. Maria selv er dement og kan ikke gi opplysninger om når dette skjedde. Du måler visus til od ukorrigert 0,8 og os håndbevegelser. Det oppnås ikke bedring av visus ved forsøk på korreksjon eller med stenopeisk hull. Øyet er ikke rødt. Du legger merke til at rød refleks er tilstede od og utslukket os. Mens du venter på at pupillene skal dilateres funderer du over mulige diagnoser A. Hva er mulige diagnoser? B. Hvordan skiller du de ulike diagnosene ved klinisk undersøkelse? Finnes det aktuelle supplerende undersøkelser?

6 UNIVERSITETET I OSLO Side 6 av A. Hvilke to øyesykdommer gir hyppigst irisrubeose (neovaskulariseringer på iris)? B. Hvilken alvorlig tilstand kan ubehandlet irisrubeose føre til? 10. Petra på 70 år har de 2 siste årene hatt en sakte voksende knuteaktig forandring på mediale øyelokkskant, denne knuten har en sentral innbukning og skorpedannelse. Undersøkelse med lupe viser fine teleangiektasier på knuten. A. Hva er sannsynlig diagnose? B. Hvilke behandlingsmetoder finnes for denne tilstanden? 11. Erna på 58 år fikk spontant en blødning på det hvite på øyet. Hun har ikke smerter og ikke synstap. Du ser at laterale halvdel av bulbus er mørkerød. A. Hva kalles dette? B. Prognose? 12. A. Hva er entropium og hvilke plager og følgetilstander kan det gi? B. Hva er chalazion og hvordan behandles det? 13. Din bestefar på 84 år har vært til øyelegen og fått beskjed om at han har litt forkalkning på skarpsynet. Han leser avisa hver dag og plages egentlig ikke med dårlig syn. Du forstår at det dreier seg om tørr AMD. A. Han har blitt urolig og spør deg om utsiktene (prognosen)? B. Hva er forskjellen i oftalmologiske funn ved tørr AMD og våt (eksudativ) AMD? C. Hvordan behandles AMD? 14. Din kusine har fått påvist retinitis pigmentosa og ønsker noen råd. A. Nevn 2 vanlige symptomer ved retinitis pigmentosa. B. Nevn minst 4 hjelpemidler for svaksynte.

7 UNIVERSITETET I OSLO Side 7 av Marta er kontaktlinsebruker. I løpet av russetiden på 3 uker har hun ikke tatt ut endagslinsene i det hele tatt. Hun kommer 18. mai og forteller at siste uka har venstre øye er blitt rødt og smertefullt. Du finner sterkt nedsatt visus og et større hvitt området i cornea som tar opp fluorescein. A. Hva er sannsynlig diagnose? Og hvordan vil du behandle dette? B. Hva er det risiko for dersom tilstanden ikke behandles?, Oslo, 12. juni 2014 Signatur leder av eksamenskommisjon

8 UNIVERSITETET I OSLO Side 8 av 16 Sensorveiledning ordinær eksamen, vår 2014 Oppgave 1 1) Tydelig disharmoniske holdninger og atferd som vanligvis omfatter flere funksjonsområder så som følelser, oppmerksomhet, impulskontroll, måter å oppfatte og tenke på og måter å forholde seg til andre på Det avvikende atferdsmønsteret er vedvarende og langvarig og begrenses ikke til episoder med psykisk lidelse Det avvikende atferdsmønsteret er omfattende og klart maladaptivt i forhold til et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner Manifestasjoner nevnt ovenfor debuterer alltid i løpet av barne- eller ungdomstid og fortsetter inn i voksen alder Forstyrrelsen fører til betydelig personlig lidelse, men det kan ofte først bli tydelig sent i forløpet Forstyrrelsen er vanligvis, men ikke alltid, forbundet med betydelige problemer i forhold til yrkesmessige og sosiale funksjoner 2) Paranoid personlighetsforstyrrelse (PF) 3) Alle tanker, følelser og atferd som pasienten vekker hos legen. Disse kan være beviste eller ubeviste for legen. Her inngår forutinntatte forestillinger som legen kan ha med seg fra møte med tidligere pasienter eller andre. I teksten: «matthet», «oppgitthet» og «blir litt på vakt». 4) Schizotyp PF 5) Kjennetegn på dyssosial personlighetsforstyrrelse: Likegyldighet for sosiale forpliktelser. Uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Stor diskrepans mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Lav frustrasjonstoleranse. Lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger. Tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet. 6) Kjennetegn på emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse: Intense og ustabile interpersonlige relasjoner Desperate anstrengelser for å unngå å bli forlatt Identitetsproblemer Selvdestruktiv impulsivitet Selvskading og/eller selvmordsforsøk Følelsesmessig ustabilitet Kronisk følelse av tomhet Intenst og vanskelig regulerbart sinne

9 UNIVERSITETET I OSLO Side 9 av 16 Paranoide tanker og/eller dissosiativ tendens under stress 7) Cluster A: Underlige og eksentriske, cluster B: dramatiske og utagerende, cluster C: engstelige og hemmede. Oppgave 2 a) De viktigste differensialdiagnosene er: - psykoseutvikling, mest sannsynlig som ledd i schizofreniutvikling - alvorlig depresjon med psykotiske symptomer - rusrelatert tilstand - Viktige elementer å kartlegge er - bakgrunnsinformasjon: kort om oppvekstforhold, aktuelt forhold til familien, skolegang, sosialt nettverk, sivilstatus, evt barn. Tidligere psykisk sykdom, psykisk sykdom i familien. - rusanamnese. - Nærmere kartlegging av aktuelle symptomer med særlig fokus på kartlegging av pågående depressive og psykotiske symptomer. NB! Kartlegging av selvmordstanker og/eller planer samt voldskartlegging(tidligere/aktuelle volds-/trusselepisoder, aktuelt ønske om å skade andre). b) Formelle tankeforstyrrelser er en betegnelse på forstyrrelser i måten å tenke på/tankenes form. Gir typisk uklar kommunikasjon. Til forskjell gir forstyrrelser i tankenes innhold opphav til vrangforestillinger (innholdsmessig tankeforstyrrelse). Formelle tankeforstyrrelser ses typisk ved psykotiske tilstander. I det beskrevne pasientkasus kan mors informasjon om at det er vanskelig å forstå meningen i det han sier samt at "han ofte mister tråden i samtale, kan stoppe opp midt i en setning, det kan ta lang tid før han svarer" gi mistanke om formelle tankeforstyrrelser. c) Handlingsalternativer; - Akuttinnleggelse, mest sannsynlig på tvang da pasienten ikke ønsker frivillig innleggelse - Henvisning til oppfølging ved DPS, evt avtale rask vurdering ved DPS over telefon. Oppfølging fastlege i påvente av DPS. Vurdere samtidig oppstart medikasjon. Kan være et godt alternativ til innleggelse dersom pas samarbeider og det vurderes forsvarlig å følge opp pas poliklinisk. - Videre oppfølging hos fastlege, evt med oppstart medisiner. Lite aktuelt ut fra det beskrevne kasus.

10 UNIVERSITETET I OSLO Side 10 av 16 Studentene bør nevne muligheten for at frivillig poliklinisk oppfølging kan være et alternativ til innleggelse for å unngå bruk av tvang. d) Her forventes det at studenten kan beskrive hovedinnholdet i 3-3 i psykisk helsevernloven. Det vises til lovteksten for innholdet i denne. e) Nei. Tvangsmedisinering med legemidler kan kun skje etter vedtak fra spesialist i psykiatri. Oppgave 3 1) Symptombildet for et barn med PTSD: PTSD oppstår etter opplevd traumatiske hendelser. Kriteriet for en traumatisk hendelse er beskrevet i det som ofte kalles stressorkriteriet: Stressorkriteriet (alvorlig og truende hendelse; hendelser som inkluderer faktisk livsfare, fare for fysisk skade eller overtredelse av fysisk integritet (eks seksuelle overgrep) og subjektive reaksjoner under/umiddelbart etter hendelsen (redsel, opplevelse av hjelpesløshet, skrekk og fysiologiske reaksjoner). Det viktigste er at studenten har forstått at det skal være en faktisk hendelse som har vært opplevd som truende og skapt emosjonelle/fysiologiske reaksjoner. Det er fint om de viser det med eksempler. Dersom barnet utvikler PTSD etter en traumatisk hendelse, vil barnet i ulik grad har symptomer fra følgende 3 symptomgrupper. Studentene på kunne oppgi symptomgruppe og noen eksempler på symptomer i hver gruppe. 1. Gjenopplevelse Tanker og bilder Plagsomme drømmer Hendelsen skjer igjen Intense følelser når noe minner Fysiske reaksjoner når noe minner 2. Unngåelse: Tanke på, ha følelser om eller snakke Aktiviteter, steder eller mennesker Huske viktige aspekt ved hendelsen

11 UNIVERSITETET I OSLO Side 11 av 16 Mindre interesse for aktiviteter som var viktige før Fremmedgjort Innskrenket følelsesliv Forkortet fremtid 3. Økt fysisk respons: Søvnvansker Irritabilitet/sinneutbrudd Konsentrasjonsvansker Økt årvåkenhet/er mer «på vakt» Økt skvettenhet 2) Mormoren hadde lagt merke til symptomer på gjenopplevelse; påminnere som utløste sterke reaksjoner (vanlige lyder (smell fra dører eller biler), på sterke rødfarger og lukter). Det er naturlig å tenke at dette kommer fra sanseopplevelser under traumet; skudd, mengder av rødt blod over seg, lukt av blod. Små barn uten språk husker ofte sanseopplevelser, og disse kan følge dem i mange år. I de første årene kunne hun holde for ørene og rope «ikke skyt» når hun hørte smell, et tegn på at hun husker i alle fall deler av traumet. Det er ikke uvanlig at barns traumer tidlig i livet blir oversett fordi hendelsene ikke kan gjenfortelles av barnet (dersom preverbalt stadium i utviklingen). Det er derfor viktig å bli minnet om at hukommelse også inkluderer sanseinntrykk og at barn kan bli svært skremt av egne reaksjoner på slike påminnere. 3) Psykisk lidelse som årsak til forsinket utvikling: PTSD, sorg og depressive symptomer kan ha plaget henne i lang tid etter hendelsen. For barn i utvikling vil alvorlige psykiske reaksjoner etter å ha mistet begge foreldrene på en brutal og uforståelig måte kunne prege barnets kognitive, sosiale, emosjonelle og fysiske utvikling. Manglende oppfølging av hendelsen: Oppgaven gir hint om at barnet ikke har fått vite om/forklart hvorfor foreldrene er døde. Å ikke forstå sin egen livshistorie oppleves forvirrende og skremmende for barn. Antagelig er mye forsøkt holdt skjult og barnet er dermed fratatt muligheten til å forstå hvorfor hun ble forlatt. Hennes egne reaksjoner på minnene forblir uforståelige og dette kan forverre PTSD reaksjoner og andre psykiske reaksjoner.

12 UNIVERSITETET I OSLO Side 12 av 16 Oppgave 4 1) Det er nærliggende å tenke på alkoholisk delir som en mulig forklaring på symptomene. Dette må undersøkes gjennom en grundig rusmiddelanamnese og om personen har hatt en periode med eksponering for alkohol, for så å ha bråstoppet inntaket. Symptomene; lett forvirring, svetting, skjelving, dilaterte pupiller, hodepine og insomnia «passer alle» inn i beskrivelsen av en moderat til alvorlig alkoholisk delir. Viktig å utelukke andre somatiske tilstander; hjerteinfarkt, hypoglykemi, akutt infeksjon etc er tilstander som vil kunne ha mange sammenfallende symptomer med alkoholisk delir. 2) AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test) er et 10 spørsmåls screeningsverktøy som brukes til å kartlegge om en person har et skadelig forbruk av alkohol (totalscore 0-40). Spørsmålene omhandler bruksmønster som volum og frekvens, men også konsekvenser av alkoholkonsumet. Screeningen brukes ofte i primærhelsetjenesten, og kan gi indikasjon på om det er behov for mer grundig utredning for alkoholrelatert lidelse. AUDIT kan brukes flere ganger over tid og måle endring i forbruk og konsekvenser av alkoholforbruk. AUDIT er ikke et diagnostisk verktøy for alkohol-lidelser. Alkoholisk delir må bekreftes i første omgang gjennom en grundig anamnese, og observasjon av tegn og symptomer. Vanlige grenseverdier for AUDIT mht skadelig alkoholforbruk for voksne er; 8 eller mer for menn, og 7 eller mer for kvinner. 3) En person med «truende alkoholisk delir» skal legges inn til observasjon og behandling i sykehus. Ubehandlet er dette en tilstand med høy dødelighet. Et delir oppstår gjerne timer etter opphør av alkoholinntak, men kan også komme helt opp til en uke etter seponering. Forløpet kan være variabelt, og det kan komme forverring i tilstanden i løpet av kort tid. Behandlingen i sykehus vil ha som hovedmål å forebygge kramper, opprette elektrolyttbalanse, og å initiere søvn hos pasienten. Det benyttes gjerne et benzodiazepin i behandlingen, både som krampeprofylakse og for å oppnå søvn. Benzodiazepinbehandlingen skal seponeres så raskt som mulig før en slik delir behandling er fullført. Etter at faren for utvikling av akutt alkoholisk delir er over, vil det være naturlig å følge opp Per med mål om å redusere hans skadelige alkoholforbruk. Slik behandling gjennomføres enten poliklinisk eller inneliggende. Forslag til symptomstyrt behandling i sykehus ved alkoholisk delirium; Gi 5 mg diazepam intravenøst Gjenta dosen etter 5 10 minutter hvis første dose ikke er tilstrekkelig Gi 10 mg som 3. og 4. dose med 5 10 minutters mellomrom Hvis effekten fortsatt ikke er tilstrekkelig, gi 20 mg hvert 10. min inntil ønsket sedasjon Oppretthold ønsket sedasjonsnivå med 5 20 mg hver time

13 UNIVERSITETET I OSLO Side 13 av 16 Referanse: Helland, A. et al. Medikamentell behandling av alkoholabstinens. Tidskrift for norske legeforening, Oppgave 5 Sensorveiledning ØYE 1. A. Manifest venstresidig esotropi B. For å unngå akkomodasjon som gir innoverskjeling pga konvergens. Hun er høyst sannsynlig hypermetrop. C. Unngå amblyopi ved å stimulere synet på det dårlige øyet. D. Skjeleoperasjon eller injeksjon av Botox i øyemuskler 2. A. Hyphema B. Utelukke perforasjon. Trykk. Netthinneavløsning (med ultralyd). Linseluksasjon: Pasienten skal ta det absolutt med ro for å unngå ny blødning. C. Oppdage sekundært glaukom. Oppdage rifter i retina. Traumatisk katarakt. 3. A. Symptomer: Hodepine, tyggeclaudicatio, ømhet i hodebunn, muskelsmerter, slapphet, stivhet og feber. Funn: Ømhet i tinning, fortykkede arterier i tinning uten puls. Evt øyesymptomer. B. Høy dose cortison C. Kjempecellearteritt med tykk vegg og mer eller mindre okkludert lumen i arterie

14 UNIVERSITETET I OSLO Side 14 av A. Hypopyon er ansamling av betennelsesceller som er synlig som et gulhvitt bunnfall nederst i forkammeret. Kan sees ved iridocyclitt / uveitt, og også ved keratitt og endophthalmitt. B. Metamorfopsi er en synsforstyrrelse der rette strukturer oppleves som fordreide eller bøyde. Sees ved lidelser i macula, mest typisk ved AMD. Testes enkelt ved bruk av Amslers chart. C. Astigmatisme er en brytningsfeil, også kalt skjev hornhinne. Korrigeres med brilleglass med sylinderstyrke (eller en spesiell torisk kontaktlinse) D. Afaki er fravær av linsen i øyet (enten etter skade, medfødt eller kirurgi) 5. A. Halvt års karantene, deretter kan han kjøre bil. B. Ja, visus med korreksjon er med begge øyne minst 0,5. 6. A. Betablokker: nedsetter kammervannsproduksjon. Prostaglandinanaloger: øker uveoskleral outflow. Karbonanhydrasehemmere: reduserer produksjon. Alfa-agonister: redusere produksjon og øker drenering. Miotika / pilokarpin: åpner kammervinkel, øker drenering. B. Pseudoeksfoliasjon er et belegg eller avleiring (egentlig amyloid) som sees på linseoverflaten. Genetisk årsak. Flasser av og legger seg i kammervinkelen. Gir økt risiko for åpenvinklet glaukom og ofte et mer aggressivt glaukom med høye trykk. C. Bueformede utfall (skotomer, Bjerrumskotomner) oppad og nedad i synsfeltet. (nasale step og parasentrale utfall kan også sees, men tidlig tap av sentralsyn er IKKE typisk). D. CD-ratio betegner forholdet mellom cup og disc. En frisk person har lav CD-ratio (typisk 0,2-0,4), men en person med alvorlig glaukom har en blek og uthult synsnerve med høy CD-ratio. 7. A. Simplex = non-proliferativ diabetes retinopati og proliferativ retinopati. B. Traksjon pga arrdannelse /fibrose. Netthinnen dras løs. I motsetning til rhegmatogen løsning som starter med en hull eller rift som gir væske mulighet til å samles under netthinnen.

15 UNIVERSITETET I OSLO Side 15 av A. Tett katarakt. Corpusblødning. Stor netthinneavløsning. B. Katarakt: ser uklar linse. Corpusblødning: ser blod / intet innsyn. Netthinneavløsning: ser avløst netthinne. Ultralyd er en aktuell supplerende undersøkelse. 9. A. Sentralveneokklusjon og diabetes retinopati. B. Neovaskulært glaukom (=hemoragisk) 10. A. Basalcellecarcinom B. Eksisjon. Strålebehandling 11. A. Subconjunctival blødning B. God, absorberes vanligvis i løpet av 1-2 uker. Påvirker ikke synet. 12. A. Øyelokkskanten er vridd innover. Kan gi tåreflod, trichiasis (øyevipper vender innover), rødt øye, corneaerosjon, ulcus B. Innkapslet knute i øyelokket fylt med fett og inflammasjonsmateriale (meibomsk cyste). Forårsaket av tilstopping av utførselsganger fra kjertler. Kan forsvinne spontant. Gi antibiotika dr/salve dersom rødt og betent. Må ofte eksideres. (Steroidinjeksjon og systemiske antibiotika nevnes noen steder) 13. A. Tørr AMD er vanlig og har god prognose med lett tap av skarpsyn. Men kan bli våt.

16 UNIVERSITETET I OSLO Side 16 av 16 B. Tørr AMD: Druser, hyperpigmentering, atrofi. Våt AMD: Ødem, eksudater og evt blødninger i tillegg. C. Injeksjon av anti-vegf-medikamenter. 14. A. Tunnelsyn og nedsatt mørkesyn B. Lupebriller, førerhund, hvit stokk, forstørrelsesglass, lydbøker f eks. 15. A. Bakteriell keratitt. Med bred antibiotika (ikke bare Kloramfenikol). B. Redusert syn pga uklar cornea. Perforasjon, endoftalmitt, tap av øyet.