Asfalt. som fag s. 26. Tema Teko: Gjennom ild og vann. Få vil bli helsefagarbeider. Danser blir møbelsnekker. s. 4. s. 18. s. 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Asfalt. som fag s. 26. Tema Teko: Gjennom ild og vann. Få vil bli helsefagarbeider. Danser blir møbelsnekker. s. 4. s. 18. s. 20"

Transkript

1 NR. 3 - oktober årgang 52 Fagblad om yrkesopplæring YRKE Utgitt av Utdanningsforbundet Asfalt som fag s. 26 Tema Teko: Gjennom ild og vann s. 4 Få vil bli helsefagarbeider s. 18 Danser blir møbelsnekker s. 20

2 Forsidebildet viser Lars Kristian Einangen på asfaltverket hos Kolo Foto Petter Opperud Innhold Leder: En planlagt katastrofe 3 Gjennom ild og vann (Besøk på Helly Hansen) 4 Janus i festrus 8 Dette er Oleana 10 Høye krav til design og teknologi 12 Ny modell for dansk yrkesopplæring 14 Dannelse i møte med homoer 16 Manualer i stedet for Shakespeare? 17 Valdres: Få vil bli helsefagarbeider 18 Møbelsnekker i Østfold 20 Rekruttering av yrkesfaglærarar 22 Nytt SRY 23 Nye faglige råd 24 Karrieresenteret i Drammen 25 Fagbrev som asfaltør 26 Godt lærlinginntak på Hydro Karmøy 28 Styrker maritim utdanning 29 Hvordan ble TIP til? 30 Industrin 32 Godskriving av tidligere opplæring og praksis 33 Stoltenberg: Frafallet må stoppes! 34 Risløkka kompetansesenter 35 Jeg elsker hvalen, særlig som biff! 36 Ingen bleike viner 38 Kursannonser 39

3 YRKE - oktober Redaktørens Spalte En planlagt katastrofe Denne høsten tas det opp 172 studenter til yrkesfaglærerutdanninga her i landet. Tallet er synkende. Dette er nesten det samme som å si at det ikke utdannes yrkesfaglærere i Norge. Det er heller ingen som vet sikkert hvor mange yrkesfaglærere det er her i landet, for tittelen yrkesfaglærer finnes egentlig ikke og man kan derfor ikke telle dem. Siden man ikke vet hvor mange de er, vet man ikke hvor gamle de er og det framtidige behovet er ukjent. YRKE har besøkt svært mange videregående r. Det er vår bestemte oppfatning at denne lærergruppen ikke er yngre enn gjennomsnittet av lærere. Rekrutteringen til lærerstillingene innen yrkesfagene foregår i all hovedsak ved at ne lyser ut ledige stillinger, og så håper man at kvalifiserte søkere skal fatte interesse. Kvalifisert vil oftest si at man har fagutdanninga, men ikke pedagogikken, som man så må ta i løpet av 3 år. Innen elektrofagene er det nå svært vanskelig å finne søkere til ledige stillinger. I Oslo har enkelte r begynt å gå til nabolandene våre for å lete etter søkere. Noen r må ty til å ansette konsulenter for å forestå undervisningen. I løpet av ca 7-8 år vil de fleste av dagens yrkesfaglærere etter alt å dømme ha gått av med pensjon. Etter YRKEs undersøkelser vil dette utgjøre minst 5000 lærere, sannsynligvis nærmere 7000, av totalt ca yrkesfaglærere. (Dette tallet framkommer ved å telle antallet medlemmer i Utdanningsforbundet som våre tillitsvalgte mener er yrkesfaglærere). I løpet av de samme årene vil våre høyere læresteder ha utdannet ca 1200 yrkesfaglærere om dagens trend holder seg. Norge er totalt avhengig av at det utdannes fagarbeidere her i landet. Næringslivet er klare på dette punktet. Fagarbeidere læres best opp av fagfolk. Om 7-8 år vil norsk ikke lenger kunne klare denne oppgaven. Myndighetene viser ingen tegn til å ville gjøre noe med forholdet. Det må være grunn til å spørre om dette er en planlagt politikk for å få yrkesopplæringa ut av n. I de fleste land går man den motsatte veien, man planlegger for å lage undervisningsopplegg i offentlig verk for å sikre at fagarbeidere ikke bare kan selve faget, men også får kunnskaper innen språk, matematikk og samfunnsfag. Mengden av disse fagene er omstridt, men Norge er enestående i verden i å planlegge å avskaffe slik opplæring. Det vil være en planlagt katastrofe. Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: Abonnement: Marianne Aagedal Telefon: Telefax: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN Nål fra strikkemaskin på Janus

4 Anne Irene Andersen ved symaskina på Helly Hansen Pro Gjennom

5 YRKE - oktober Tema: TEKO ild og vann... Helly Hansen var lenge en fabrikk i Moss som tok deg tørr gjennom regnet. Slik er det ikke lenger. Det finnes fortsatt en Helly Hansen fabrikk i Moss, men de produserer redningsdrakter som tar deg uskadd gjennom både ild og vann. I tillegg til redningsdrakter blir det også produsert båtkalesjer og landbruks- og industriprodukter. Tekst og foto Petter Opperud Anne Irene Andersen er lærling i industrisømfaget på Helly Hansen Pro AS, som er en av divisjonene i Helly Hansen konsernet. Hun tok sømlinja på Glemmen videregående i Fredrikstad, deretter ett år med kostymesøm på folkehøy og har aldri vært i tvil om at det er tekstilfaget som er hennes fag. - Jeg satt og sydde gaver til familien på symaskin allerede som 7-åring, ler hun. Men denne interessen har ført til at hun allerede nå, et halvt år før hun får fagbrevet, har bestemt seg til å gå videre i sin utdannelse ved Tekosenteret i Danmark. Dette gir en 3-årig høyere utdanning innen søm, konfeksjon og tekstil. Øystein Nomerstad er produksjonsleder for redningsdraktproduksjonen på fabrikken og har vært faglig leder for opplæringen fram til nå. Han sier fabrikken er lei seg for å miste en så dyktig medarbeider, men håper å få henne tilbake om noen år, stappfull av nyttige kunnskaper på et høyt nivå. Kan alle maskinene Den store, lyse produksjonshallen er forbausende lite preget av støy, enda det sitter nærmere 70 damer her ved hver sin maskin i de forskjellige produksjonsenhetene. Ja, for her er det damer som gjelder. De aller fleste åpenbart norske, men Nomerstad sier at andel innvandrere er økende. Det beriker miljøet på mange måter Fra høyre: Øystein Nomerstad, Anne Irene Andersen og Bjørn Windhoel Hver eneste drakt blåses opp og pensles med såpevann for å teste at den er vanntett

6 6 YRKE - oktober 2008 og bringer fram enkelte uvante synsvinkler av og til. 6 av de voksne damene har nå meldt seg som lærlinger for å ta fagbrev. Disse kan selve tekstilfaget og maskinene godt, men må jobbe med å tilegne seg de nødvendige kunnskapene innen alle allmennfagene. Anne Irene behersker nå alle maskinene etter å ha blitt ført fra arbeidsoppgave til arbeidsoppgave i ett år. Hun sier hun trives veldig godt i miljøet på Helly Hansen Pro AS, men lønnsnivået er lavt. Redningsdraktproduksjon Lønnsnivået er lavt, men likevel høyere enn i østligere land. Denne draktproduksjonen kan overleve i Norge hvis den til enhver tid er like kostnadseffektiv som produksjon i lavkostland, og produserer høykvalitets redningsdrakter som er kjent som verdens beste. Det er også ønskelig at man slipper å skille produksjon fra forskning og utvikling, samt andre bedriftsfunksjoner. Man produserer opp mot redningsdrakter i året, dvs pr dag i denne hallen. Draktene er vanntette og flammehemmende og dessuten så godt isolert at du skal kunne ligge i 2 graders vann i timevis. Normalt vil et menneske dø av nedkjøling etter ca 10 minutter i slike temperaturer. Draktene inneholder også en mengde utstyr som tilfredsstiller de krav oljeindustrien og kundene krever. Draktene er sydd, tapet og sveiset, og hver eneste drakt blir individuelt testet for vanntetthet. Kundene kjøper redningsdraktene, mens de fleste større oljeselskapene leier dem av Helly Hansen Pro AS. Draktene er da jevnlig tilbake for ettersyn og service. De har lang levetid, avhengig av bruk. Premiering av gode ideer Fagkunnskapen på produksjon av denne type drakter finnes også i denne hallen. Derfor er det naturlig at det også dukker opp ideer her, til hvordan produktene kan lages enda bedre eller billigere. Dette er bedriften svært klar over og forslagskassa har en prominent plass og blir brukt. En gang eller to i året kan det hende at det leveres forslag som bedriften vil benytte. Da vanker det en godtgjørelse på allmøte. Dette er også med på å skape et godt arbeidsmiljø, noe man for øvrig er svært bevisst på å ivareta også på andre måter. Opplæringen Anne Irene har hatt en eksklusiv plass og føler at hun er blitt godt tatt vare på som eneste lærling etter det ordinære 2+2 systemet. Bjørn Windhoel fra Opplæringskontoret for TEKO-industrien på Østlandet har hatt tett oppfølging hele tida. Anne Irene startet med 1 måned der hun gjorde forskjellige småting og ble kjent i bedriften. Så fulgte det 3 måneder der hun fikk innblikk i hele verdikjedeprosessen for draktproduksjon, og satt på maskin etter maskin for å lære produksjonsprosessen fra A til Å. Bedriften har en egen instruktør for søm og en for sveis. Kvalitetstesting pågår hele tiden, for hver eneste drakt kan bety liv eller død for et menneske. Underveis har Anne Irene fylt ut opplæringsbok og krysset av for læringsmålene. Bjørn har vært innom jevnlig og selvsagt har Øystein Nomerstad vært der hele tida. Windhoel var selv engasjert av Helly Hansen som konsulent på 70-tallet. Han har svennebrev i herreskredderfaget og kjenner tekoindustrien fra bunnen av, men kan trist konstatere at det nå bare er et fåtall bedrifter igjen i hans geografiske område. Før hun forlater Helly Hansen og Norge, skal Anne Irene delta i NM i yrkesfag i Stavanger sent på høsten. Vi tipper at vi har en klar vinner dersom oppgaven blir å sy en vanntett og flammehemmende redningsdrakt! Drakter, red Draktene fra Helly Hansen Pro deles i to kategorier; ettlags drakter utført i neoprenlaminat og tre lags drakter utført med vanntett yttermateriale, flyteskum og et isolerende materiale innerst. Materialene til draktene sjekkes mot høyeste spesifiserte krav til stoffets rivestyrke, beleggsleste, brannegenskaper etc. Tester gjøres i eget laboratorium og i samarbeid med Sintef og Thelma AS. Alle drakter produseres under kontinuerlig tilsyn ved at kontroll utføres etter hver arbeidsoperasjon. Testing av draktens vanntetthet omfatter

7 Tema: TEKO Øystein Nomerstad og Anne Irene Andersen i den store produksjonshallen på Helly Hansen Pro ningsvester- og gjødselskammer både materiale og alle sammenføyninger (sømmer/sveiser). Drakten blåses opp med luft til overtrykk på 0,02 bar og dekkes med spesialvæske som avslører eventuell lekkasje. Sluttkontrollen av ferdig montert drakt skjer både visuelt og manuelt, etter en omfattende sjekkliste. (ISO 9001). Alle drakter har full sporbarhet gjennom produksjonsnummer, produksjonssted og dato. Det er et stort ansvar å produsere livsforsikringer. En redningsdrakt kan være forskjellen mellom liv og død. Helly Hansen Pro er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2000 og Skipsutstyrsdirektivet (MED). Samtlige Helly Hansen drakter er egenutviklet og mer enn drakter er hittil levert til forsvaret, fiskefartøyer, offshore, helikoptertransport og arbeid til sjøs. Offshore Helly Hansen leverer drakter og redningsvester til alle behov offshore. Redningsmannsdrakt Pilotdrakt Miljøvader ChemSuit Krigsredningsdrakt Innsatsdrakt Produktene er utviklet i tett samarbeid med brukerne og møter alle spesifikasjoner fra myndigheter, sertifiseringsorganer og kunder. Alle produkter er sertifisert til relevante standarder. Draktene har vist sine egenskaper gjennom kontrollerte tester ved full storm i åpent hav under arktiske vinterforhold. Helly Hansen Pro leverer drakter til helikoptertransport, til oppbevaring om bord og kombinerte drakter som kan brukes som personlig utstyr i hele perioden offshore. Landbruk Noe overraskende for mange er det kanskje at Helly Hansen lager landbruksprodukter som f eks gjødselkummer. Kummene brukes til lagring og kompostering av bløtgjødsel. Kummene består av en beholder av duk og en ståldel. Ståldelen består av glatte plater som skrus sammen og plasseres på en jevn, vannrett flate av sand eller fin grus. Dukbeholderen blir laget av belagt tekstil som er sveiset sammen tilpasset ståldelen.

8 8 YRKE - oktober 2008 Janus er i festrus... Blomsterbuketter, champagneflasker, gratulasjonshilsener og i overkant blide mennesker preget den gamle fabrikkbygningen på Arna utenfor Bergen i slutten av august. Janus hadde vunnet NHOs nyskapningspris. Denne prisen henger svært høyt, og at en teko-bedrift skulle få den, kom uventet. Tekst og foto Petter Opperud Janus er blant eldre mennesker i Norge først og fremst kjent for sine ullstillongs. Og fabrikken har holdt seg innen sin nisje, selv om produktene i dag omfatter longs, sokker, truser og forskjellige typer trøyer. Materialene er først og fremst ull, silke og noe bomull og acryl. I dag er Janus Pro, en serie undertøy som er flammehemmende og som selges til industri og næringer der de ansatte kan være utsatt for gnister eller åpen ild i noen sammenheng, et av de viktigste produktene. Janus lager stoffene sine fra bunnen av. De kjøper garn i all hovedsak fra Sør-Afrika og Sør-Amerika, etter at Australia ble forlatt etter en dyremishandlingsavsløring av stort format. Garnet blir strikket til stoff av forskjellige typer på en mengde forskjellige strikkemaskiner. Så blir stoffene vasket, farget, tilklippet og sydd på forskjellige avdelinger i den store fabrikkbygningen. Og fagarbeidere er på plass i alle faser. Fire fag Det er fire fag involvert i prosessen. Ansatte med fagbrev i trikotasjefaget Fra systua på Janus står for selve strikkingen, som ikke har mye til felles med det arbeidet som utføres av bestemor hjemme i gyngestolen. Enkelt sagt er det store maskiner med flere tusen nåler i en stor ring som strikker en endeløs strømpe med diameter på en meter eller mer eller mindre. Rundt maskinen er det stativer med trådsneller og et viktig poeng er å binde enden på en trådsnelle til starten på en annen før tråden plutselig tar slutt. Skjer det, oppstår en feil i stoffet og maskinen stanser. Fargingen er en svært viktig del av produksjonen og er et eget fag. Et meget sjeldent fag er gradør. Gradering består i å beregne de forskjellige størrelsene på plagg ut fra designerens tegninger. På Janus har man en av de få i Norge i dag som har dette fagbrevet og opplæring og prøve foregikk i bedriften. Gradøren er også involvert i tilskjæringen, som er en hel avdeling på Janus. Tilskjæring er en svært viktig prosess for bedriftens lønnsomhet, for det er her man skal få mest mulig plagg ut av stoffet. Planlegging er et nøkkelord, slik at de som tegner ut hvordan den datastyrte skjæremaskinen skal kutte stoffet, vet hvilke produkter bedriften vil lage av akkurat denne kvaliteten i tida framover. Kan man få presset inn to sokker på en stofflengde som ellers blir til longs eller trøyer, så er inntjeningen økt med prisen på de to sokkene. Minst mulig svinn er målet. (Svinnet blir for øvrig sendt til en fabrikk i England der de river tøyet opp igjen, spinner nye tråder og strikker nytt stoff!) Bunker med plaggbiter i forskjellige størrelser og farger går så til systua der ansatte med fagbrev i industrisømfaget ferdigstiller produktene. 2,5 millioner plagg i året kommer ut fra fabrikken. Verdien av fagbrev Både produksjonsleder Trygve Kordt og viseadministrerende direktør Janne Vangen Solheim understreker at det er svært viktig for Janus å ha en stor andel fagarbeidere blant de 104 ansatte. - Tekoindustrien i Norge er svært sårbar nå, sier Kordt. - Fagkompetansen finnes stort sett bare hos de som i dag jobber i de eksisterende fabrikkene. Hadde vi lagt ned en avdeling her og sagt opp de som jobbet der, så ville vi aldri kunnet gjenåpne den avdelingen. Det ville vært umulig å finne folk som kunne kjøre maskinene og forstå prosessen. Da er vi rett og slett helt nødt til å ta ansvar for rekruttering og fagkompetanse. Fagutdanning gir en helhetsforståelse som du ikke kan få hvis du kun sitter ved en maskin og produserer. Derfor må vi sørge for at vi har folk med fagbrev i alle ledd av produksjonen. Men Kordt er lite fornøyd med Kunnskapsløftet. - Det de unge lærer på n i dag er så brede

9 YRKE - oktober Tema: TEKO Aldri for seint med nyskaping Ved hele tiden å tenke nytt og sette nye ideer ut i livet, har Janusfabrikken redefinert både seg selv og norsk tekstilindustri. Farging av tøy er et eget fag. De forskjellige tekstilene tar til seg farge forskjellig, så det krever kunnskaper for at alle delene av et plagg skal få nøyaktig samme farge kunnskaper at de er verdiløse her på fabrikken. Vi må starte opplæringen helt fra bunnen av. Det er for så vidt fint at ungdommen får høy omstillingskompetanse, men vi lever av å produsere, ikke av folk som lett kan ta en annen jobb. Selv har han ingeniørutdanning, men har også tatt fagbrev i trikotasjefaget for å få en faglig dybdeforståelse. Janne Vangen Solheim (som selv er førlærer i bånn!) understreker at det også er viktig å kunne markedsføre bedriften som en høykvalitetsbedrift. Da blir andelen ansatte med fagbrev svært viktig. Tanja Thunestvedt og Tone Jacobsen er voksne lærlinger på Janus Lærlingene Akkurat nå er det lærlinger i trikotasjefaget på Janus og vi får møte Tanja Thunestvedt og Tone Jacobsen. De havnet i tekstilyrket ved tilfeldigheter, men begge er sikre på at de er her om 10 år, dersom Janus er her. Begge har tatt fatt på fagutdanningen i voksen alder etter mange år i yrkeslivet og/eller hjemme med barn. - For meg var det en personlig kjempeopplevelse å klare å ta teoridelen av fagbrevet etter å ha vært hjemme med barn i 12 år, sier Tanja. Hun hadde jobbet på Janus tidligere, og fikk jobb på dagen da hun henvendte seg på nytt etter hjemmeperioden. Det å gripe fatt i muligheten til å ta fagbrevet ble en personlig utfordring. Tone hadde også jobbet her tidligere, men sluttet for å prøve seg med egen familiebedrift innen samme bransje. Det gikk dårlig, og nå trives hun godt med å være tilbake på Janus. - Det er jo egentlig gøy å jobbe her. Jeg har nå jobba her siden 2006 og ikke kvidd meg for å gå på jobben en eneste dag. Det er flott miljø her, sier hun. Teoridelen av fagprøven er nettopp avlagt. Den gikk ut på å kle opp mannskapet på en fiskerbåt fra innerst til ytterst og begrunne valg av plagg, tekstiler, fibre osv. Nå er det praksisdelen som skal gjennomføres før endelig fagprøve i Begge mener fagbrevet er viktig for å forstå mer av helheten i produksjonen. Neste punkt på læreprogrammet for de to er omstilling av maskinene. De læres opp av de eldre på avdelingen og uttrykker stor bekymring for kompetansetapet som kommer når en av de ansatte nå går av med pensjon etter 41 år på bedriften. Årets nyskapingsprisvinner er Janusfabrikken AS, en av Europas ledende produsenter av undertøy. Det er særlig kløfrie ullklær til barn og voksne Janus er kjent for. For noen vil det kanskje være overraskende at en norsk tekstilbedrift har vunnet Nyskapingsprisen, da store deler av tekstilindustrien forsvant ut av landet på 70- og 80-tallet. Men det går an å snu på resonnementet: Janus satsing på forskning, design og nyskaping er selve grunnen til at de er der de er i dag. Det viser at det aldri er for seint med nyskaping. I dag er selskapet i betydelig vekst og øker sine markedsandeler både i Norge og på eksportmarkedet. Og for å snu enda litt mer på det; det er faktisk slik at Janus nå planlegger å eksportere til Kina. Men å selge norskproduserte klær til Kina er likevel ikke som å selge sand i Sahara. Årsaken er enkel: Janus har både fornyet tradisjonell norsk design og utviklet nye materialer og strikkemetoder. De tilbyr derfor produkter som er unike på verdensbasis, noe som de også har klart å formidle ved konsekvent og langvarig merkevarebygging. Kilde: NHO-web Adm dir Vebjørn Vangen og produksjonssjef Trygve Kordt med plaketten og statuetten som fulgte med Nyskapingsprisen

10 10 YRKE - oktober 2008 Fra systua på Oleana Oleana er rødt og hvitt og gult og grønt og blått. Oleana er blomster og blader og ranker og border. Oleana er gullbånd og sølvknapper og tradisjon og nyskaping. Oleana er kreativitet og innsats, industri og håndverk. Men lærlinger har de ikke lenger. Tekst og foto Petter Opperud Den vanligste beskrivelsen av Oleana er et moderne norsk industrieventyr. Bedriften ble startet i 1992 av Hildegunn Møster, Signe Århus og ektemannen Kolbjørn Valestrand. De tre hadde da lang erfaring fra trikotasje, veving, husflid. Signe Århus var svært interessert i tradisjonelle mønstre og teknikker, er utdannet tekstilingeniør og har vært lærer på Statens Kunst- og Håndverks. Hun er daglig leder av firmaet og tar seg av markedsføring sammen med Valestrand. Det mest typiske av alle Oleanaplagg er korte, strikkede ulljakker for damer. De første tre årene var plaggene i tradisjonelle norske mønstre som de tre stifterne fant på museer og samlinger. Disse plaggene var så fine at Oleana umiddelbart fikk et navn blant motebevisste norske kvinner som hadde råd til å betale for en strikkejakke. Solveig Hisdal og ny design Senhøstes 1992 ble designeren Solveig Hisdal knyttet til Oleana. Etter den tid har alle firmaets nyheter vært designet av henne. Designen er lett gjenkjennelig, men likevel endrer den seg fra år til år. Produksjonen omfatter nå både jakker, vester, luer, votter, skjerf og pledd. Pleddene er det eneste som ikke lages i 4 etg i den store fabrikkbygningen i Arna utenfor Bergen (Oleana leier en etasje hos Janus) Når du kommer til Oleana, kommer du rett inn i det store, industripregede produksjonslokalet som i hovedsak er en systue. Her er ingen resepsjon, ingen mottakelse. Et skilt viser til fabrikkutsalget innover til venstre. Innerst til høyre står alle strikkemaskinene. Og innerst til venstre holder Solveig Hisdahl til i et eget rom fylt av bøker og blader og bilder og stoffbiter og plagg. Hildegunn Møster Men noen må ha ansvaret for produksjonen også. Den er den firmaet lever av. Og dette er Hildegunn Møsters ansvar. Som en av de tre gründerne har hun vært med i ledelsen siden starten og har ingen planer om å gi seg foreløpig. Jeg var landets første kvinnelige industristrikker, sier hun. Da jobbet hun på Dale. Målet vårt da vi startet Oleana var å lage de fineste strikkejakkene i verden, sier hun. - Det klarte vi og Dette det har vi gjort siden, tilføyer hun smilende. Kvalitet og kreativitet har hele tiden vært i fokus og det er den eneste måten man kan overleve på som tekobedrift i Norge i dag. Navnet har de lånt fra Ole Bulls storslåtte, men dessverre mislykkede forsøk på å bygge opp et norsk idealsamfunn i USA. De har fått tillatelse fra familien til å bruke navnet. Vi måtte starte med noe som ikke var så komplisert, forteller hun. Den første modellen var identisk med en jakke de så på et museum. I begynnelsen gjorde de 3 alt selv. Så ansatte de 2 og så 1 til og siden har de blitt flere. I dag er det over 70 ansatte. Ull har vært materialet hele veien. I dag bruker de merinoull og alpakkaull samt noe silke. Det første året gikk de underskudd, andre året gikk det jevnt, siden har det vært overskudd, til dels store. Overskuddet deles med de ansatte. Ved påsketider hvert år deles årets bonus ut. Det har vært opp mot

11 YRKE - oktober Tema: TEKO Kari Helle og Torbjørg Grøttveit er to fagarbeidere som liker seg på Oleana er Oleana kr pr person. Alle ansatte har tarifflønn, men ingen er fagorganisert. Vi har aldri nektet noen å fagorganisere seg, sier Møster, men det er ingen interesse for det. Mange av de ansatte har fagbrev, men det er også noen uten. Fagarbeiderne har ofte noe større ansvar. Fram til Kunnskapsløftet hadde Oleana lærlinger både i trikotasjefaget og industrisømfaget. Nå stilles det for store krav til at bedriften skal stå for teoriopplæring, det har vi ikke ressurser til, sier Møster. Produksjonssjef Hildegunn Møster med et typisk Oleana-produkt Det foregår en del kompetanseutveksling mellom de 4 store tekobedriftene i området: Oleana, Janus, Dale of Norway (strikkejakker), og Dale (arbeidstøy). Møster synes alltid det er leit når en ressursperson går til en av de andre, men så går det av og til den andre veien også. Sånt er naturlig. 2 ansatte Kari Helle har fagbrevet i trikotasjefaget etter å ha vært lærling på Dale. Hun havnet i yrket ved en tilfeldighet og var lærling i det første kullet innen dette faget i Norge. Vi var vel en slags prøvekaniner, ler hun. Men hun har likt arbeidet og har blitt i faget siden. Arbeidsmiljøet på Oleana mener hun er flott. Torbjørg Grøttveit havnet derimot ikke her ved noen tilfeldighet. Hun har fagbrev som herreskredder, men har videreutdannet seg innen designteknologi ved Teko-senetert i Danmark og skal nå kvalitetssikre innkjøpene på Oleana. Hun mener jobben blir mye mer interessant når du har utdanning. Fagbrevet gir langt større helhetsforståelse. Priser Oleana har fått en lang rekke priser og utmerkelser i løpet av sin relativt korte levetid. Prisen for god design fikk de i 93, 97, 99, 01 og 02. De tre gründerne fikk prisen som årets entreprenør i De har vunnet priser for sin seniorpolitikk, sin markedsføring, årets askeladd og årets forretningskvinne (Signe Århus).

12 12 YRKE - oktober 2008 Høye krav til design og teknologi Bransjesjef Kari Rømcke Kjente tekobedrifter Interiør- og tekniske tekstiler: Innvik Sellgren, Guldbrandsdalen Uldvarefabrikk, Devold AMT, Daletec, Mosjøen Veveri, Tele Textiles Klær/undertøy: Ricco Vero, Frislid Konfeksjon, Janusfabrikken, Dale of Norway, Devold of Norway, Safa, Aalesund Oljeklede, Skogstad Sport, Aclima, Brynje, Skjortefabrikken Selje, AS Konfeksjonsindustri, La Mote, Snickers Garn og ulltepper: Gjestal Spinneri, Rauma Ullvarefabrikk, Hillesvåg Ullvarefabrikk, Røros-Tweed Fiskeredskap: MøreNot, Refa Frøystad Group, Nofi Sport: Swix Sport, Madshus, Helsport, Helly Hansen Sko: Alfa Skofabrik, Klaveness og Sun-Chris Andre: Maskot Høie (Sengetøy, dyner), Mittet (filter etc), Helly Hansen Spesialprodukter (redningsdrakter), Dry Products (madrasser som beholder tørr overflate), Mandals AS (brannslanger). Det finnes en rekke vellykkede tekobedrifter i Norge. Felles for disse bedriftene er at de lager produkter med høy kvalitet og god design og at de har funnet nisjer hvor kundene kan betale for slike produkter. I tillegg har disse bedriftene høy kompetanse i alle ledd av produksjonen og driver kontinuerlig forbedringsarbeid innen alt fra produksjon til logistikk og salg. Dessuten må man ikke nøle med å skifte ut tradisjonsrike produkter som ikke selger og i stedet utvikle nye produkter for nye markeder. Om du tidligere produserte fiskegarn, kan det hende at det er beskyttelsesdrakter for mineryddere som er framtida for bedriften. Tekst og foto Petter Opperud TEKO (TEkstil-KOnfeksjon) er en av de 23 bransjene innen NHOs største landsforening Norsk Industri. Kari Rømcke har tittel av bransjesjef, noe som inkluderer oppgaven med å være kontaktperson når nysgjerrige journalister ringer. Hun forteller at TEKO er i seg selv sammensatt av flere forskjellige bransjer: Tekstil, Konfeksjon, Sports- og redningsutstyr, Fiskeredskaper, Fottøy. Konfeksjonsindustri er industri som syr klær. Det finnes knapt nok i Norge lenger, til det er lønnskostnadene er for høye. TEKO har 114 medlemsbedrifter med 3415 ansatte i Norge. Mange av bedriftene har betydelig aktivitet i utlandet. Totalt har Statistisk Sentralbyrå registrert 1329 virksomheter i Norge som har oppgitt at de jobber med tekstil eller konfeksjon. Svært mange av disse er små håndverksbedrifter. Så dette er absolutt ikke et dødt næringsfelt. Omsetning i norske tekobedrifter i 2007 var 6,8 mrd. I 1960 var det 2470 bedrifter med til sammen ansatte som produserte tekstil, sko og sydde klær. Den gangen var det strenge restriksjoner på hva som kunne importeres. Etter hvert som Norge fikk en mer og mer åpen økonomi har importen av billige varer fra lavkostland gjort at bedriftene har måttet omstille seg eller legge ned. Men det etableres også nye bedrifter. Oleana er et godt eksempel på en vellykket etablering og på hvor viktig god design er. - Det er stort behov for fagarbeidere i teko-industrien, fordi det er viktig å ha ansatte som har en helhetskunnskap om materialer, design, produksjonsteknikker, farging osv, sier Rømcke. - Ansatte med stor helhetskunnskap kan også være viktige i innovasjon og utviklingsarbeid. Teko bedriftene som er medlem hos oss er teknologibedrifter og foruten fagkunnskap om tekstiler, søm og andre sammenføyningsteknikker må bedriftene ha kompetanse innen automatisering, IT med mer. Teko bransjeforening jobber både med fag og med rammevilkår for bedriftene. Arbeidet med fag kan f eks bestå i at de arrangerer kurs, konferanser eller direkte opplæring, ofte gjennom Industrin. Bransjen har også godt samarbeid med Tekosenteret i Danmark, som med 1100 elever lager kurs innen alle områder på feltet. Når det gjelder rammevilkårene, er Rømcke særlig opptatt av at det må bli slutt på formuebeskatning av bedriftenes produksjonsutyr. Automatisering og nye maskiner må alle bedrifter ha for å kunne produsere og vokse i Norge og det er viktig at skattesystemet utformes slik at dette blir mulig.

13 YRKE - oktober Tema: TEKO Fagoperatør i industritekstilfaget trikotasje Daglig arbeid En fagoperatør i industritekstilfaget trikotasje skal ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne forberede og gjennomføre de ulike prosessene innenfor fagområdet trikotasje, etter definerte kvalitetsspesifikasjoner. Dette innebærer at fagoperatøren skal kunne vurdere råmaterialene og beherske hele prosessen fra forberedelse, oppsetting av garn og maskin, klargjøring og kontroll av mønster og styring, til ferdig strikket produkt. Fagoperatøren skal kunne kommunisere og samarbeide med andre fagfolk, innen eget team, skift, avdeling eller med andre avdelinger. Operatøren må kunne ta ansvar og selvstendig kunne vurdere og sette i verk nødvendige korrigerende og forebyggende tiltak ved avvik. Det legges vekt på at operatøren har evne til å anvende sine kunnskaper innen bindingslære, strikke- og trikotasjeteknikk, og til å sette seg inn i regler for kvalitetsstyring, helse, miljø og sikkerhet som gjelder på fagområdet. Fagoperatøren skal også kunne sette seg inn i nye råmaterialer, prosesser og teknologi som bedriften tar i bruk. Operatøren må være observant og påpasselig under prosessene. Jacobs kirke i Oslo pakkes inn i presenning fra TEKO-industrien Teko Bransjeforening Teko Bransjeforening er norske tekstil,- konfeksjons-, skoog sportsutstyrsprodusenters talerør og rådgiver i næringspolitiske saker. Vi tar oss av bedriftenes fellesinteresser og tilbyr et faglig miljø blant kolleger. Et viktig satsingsområde for bransjeforeningen er å bistå i bransjens kompetanseheving samt bidra til økt satsing på FoU og innovasjon i tekobedriftene. Bransjeforeningen representerer bl.a. følgende delbransjer: garn og vevnader klær trikotasje sportsutstyr interiør- og hjemtekstiler sko og reiseeffekter fiskeredskaper og tauverk tekniske tekstiler Foreningen ledes av et styre på fem valgte bedriftsrepresentanter og har et sekretariat i Norsk Industri. Teko Bransjeforening er medlem av den europeiske tekstilforening Euratex og andre faglige internasjonale organisasjoner. Krav til kunnskap og ferdigheter En fagoperatør i industritekstilfaget trikotasje skal kunne forberede og tilrettelegge produksjonen gjennomføre produksjonsprosessene på sitt fagområde kunne vurdere og kontrollere råmaterialer og produserte varer ha kunnskaper om elementær design, mønster, mønstringsog bindingsteknikker og ulike strikketeknologier, og kunne beskrive egenskaper ved ferdige produkter kunne vedlikeholde og justere maskiner og optimalisere prosessen, og kunne anvende nødvendig datautstyr og programvare kunne kvalitetsstyre produksjonen, sette i verk nødvendige tiltak ved avvik og vurdere korrigerende og forebyggende tiltak ha kunnskaper om relevante varespesifikasjoner i tilgrensende produksjonsprosesser i verdikjeden ha kunnskaper om og kunne anvende de overordnede styringssystemene som gjelder kvalitet, helse, sikkerhet og miljø, på sitt område. Fagets utvikling og plass i samfunnet Tekoindustrien er preget av sterk internasjonal konkurranse, og billig import har medført at deler av industrien er blitt ulønnsom i Norge. Dette har medført at dagens konkurransedyktige bedrifter er sterkt spesialisert, der design, teknologi og råmaterialer spiller en betydelig rolle. Dette betyr store utfordringer for dem som skal betjene maskiner og prosesser. Faget er ett av flere industritekstilfag. Faget skal dekke behov for driftskompetanse i små og mellomstore tekobedrifter. En fagoperatør innen trikotasje er en viktig ressursperson, som må ha kunnskaper om avanserte prosesser og om teknologi og råvarer som skal utnyttes optimalt til framstilling av tekstiler med spesielle tekniske egenskaper eller spesielt utseende.

14 14 YRKE - oktober 2008 Kompetanseplattform Industrisømfaget Daglig arbeid En fagoperatør i industrisømfaget skal kunne ha tilstrekkelig kompetanse til å forberede og gjennomføre industriprosessene for framstilling av varer. Dette innebærer at fagoperatøren skal kunne vurdere råmaterialer og beherske hele prosessen fra forberedelse til ferdig produkt. Operatøren skal selvstendig kunne vurdere og sette i verk nødvendige tiltak ved avvik. For å kunne gjennomføre dette må fagoperatøren ha kunnskaper om råmaterialenes egenskaper og hvordan de kan bearbeides på alle trinn i sømprosessen. Kunnskap om råmaterialene, teknologien, om å velge de beste sømtekniske løsningene og om kvalitetsstyring og HMS er viktige elementer i dette. En fagoperatør i industrisømfaget skal kunne forberede og tilrettelegge produksjon kunne gjennomføre produksjonen kunne kvalitetsstyre produksjonen kunne kontrollere produserte varer kunne holde ved like, justere og optimalisere maskiner ha kjennskap til tilgrensende produksjonsprosesser i verdikjeden kunne beskrive prosesser og produserte varer ha kjennskap til overordnede styringssystemer innen kvalitet, helse, sikkerhet og miljø på sitt område. Kari Hoff Okstad fra Norsk Industri og Birgitte Winge fra Dansk Industri er enige om at den nye danske modellen for yrkesopplæring har mange positive trekk Kompetanseplattform Trikotasjefaget Daglig arbeid En fagoperatør i industritekstilfaget trikotasje skal ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne forberede og gjennomføre de ulike prosessene innenfor fagområdet trikotasje, etter definerte kvalitetsspesifikasjoner. Dette innebærer at fagoperatøren skal kunne vurdere råmaterialene og beherske hele prosessen fra forberedelse, oppsetting av garn og maskin, klargjøring og kontroll av mønster og styring, til ferdig strikket produkt. Fagoperatøren skal kunne kommunisere og samarbeide med andre fagfolk, innen eget team, skift, avdeling eller med andre avdelinger. Operatøren må kunne ta ansvar og selvstendig kunne vurdere og sette i verk nødvendige korrigerende og forebyggende tiltak ved avvik. Det legges vekt på at operatøren har evne til å anvende sine kunnskaper innen bindingslære, strikke- og trikotasjeteknikk, og til å sette seg inn i regler for kvalitetsstyring, helse, miljø og sikkerhet som gjelder på fagområdet. Fagoperatøren skal også kunne sette seg inn i nye råmaterialer, prosesser og teknologi som bedriften tar i bruk. Operatøren må være observant og påpasselig under prosessene Krav til kunnskap og ferdigheter En fagoperatør i industritekstilfaget trikotasje skal kunne forberede og tilrettelegge produksjonen gjennomføre produksjonsprosessene på sitt fagområde kunne vurdere og kontrollere råmaterialer og produserte varer ha kunnskaper om elementær design, mønster, mønstrings- og bindingsteknikker og ulike strikketeknologier, og kunne beskrive egenskaper ved ferdige produkter kunne vedlikeholde og justere maskiner og optimalisere prosessen, og kunne anvende nødvendig datautstyr og programvare kunne kvalitetsstyre produksjonen, sette i verk nødvendige tiltak ved avvik og vurdere korrigerende og forebyggende tiltak ha kunnskaper om relevante varespesifikasjoner i tilgrensende produksjonsprosesser i verdikjeden ha kunnskaper om og kunne anvende de overordnede styringssystemene som gjelder kvalitet, helse, sikkerhet og miljø, på sitt område. En elev fra Teknisk Erhverv Center Ballerup

15 YRKE - oktober Yrkesopplæring i Danmark Ekstrem fleksibilitet Etter en reform i fjor, framstår nå dansk fag- og yrkesopplæring i en modell med nærmest ekstrem fleksibilitet. Eleven starter etter 9 klasse og systemet er bygget på moduler og stadig veksling mellom og bedrift. Tekst og foto Petter Opperud Opplæringen er delt inn i 12 forløp, som tilsvarer våre utdanningsprogrammer. Inndelingen er ikke helt ulik vår. Hele opplæringen, som vanligvis tar 3-4 år, bygger på en opplæringskontrakt mellom den enkelte elev og en bedrift. I 2007 ble det inngått slike avtaler, noe som tilsvarer 40% av elevkullet. Eleven velger selv om han vil starte i bedrift eller på. Med jevne mellomrom veksler så eleven mellom praksisperioder i bedrift og korte perioder i. Totalt er eleven i gjennomsnitt ca 60 uker i n. Hele systemet bygger på et nasjonalt datasystem som heter www. elevplan.dk. Her har hver elev sitt eget sted der alle data fra opplæringen legges inn. Gjennomførte moduler, karakterer, kommentarer fra mester og lærere, fravær osv. Sidene skal holdes oppdatert til enhver tid. Dette er elevens plikt. Hvis eleven ikke gjennomfører/klarer en modul, tar han kun denne modulen om igjen, ikke et helt år. Man kan også bruke lengre eller kortere tid på moduler enn gjennomsnittstida. Et hovedpoeng med reformen var å få frafall ned til 5%. Nå er det ca 20. Da legges det inn godt rom for pauser i opplæringen og omvalg. Modulsystemet sørger for at man ofte kan få deler av en opplæring kreditert selv om du starter på en ny. Selve svenneprøven tar de 10 siste ukene. Det ses ikke på som noen katastrofe om eleven blir borte fra opplæringen en periode, mange trenger en pause i gang, kanskje for å jobbe litt, prøve ut yrkeslivet. Det er ingen bestemt grense for hvor mange år man kan være i opplæring. Elevene får lønn under hele opplæringen, ca pr mnd, stigende med hvor langt man er kommet. Lønna kommer fra den bedriften man har opplæringskontrakt med, også i periodene. Skolene får pr gjennomsnittselev/år basert på ca 40 uker. Dvs at det lønner seg for ne å undervise best mulig slik at elevoppholdene blir korte. Mye materiell er gratis, men rene lærebøker må elevene kjøpe. Skolene må søke på nytt om rett til å undervise i de fagene de tilbyr hvert 2. år. Styringen av fag- og yrkesopplæringen likner på systemet i Norge med svært stor innvirkning fra partene i arbeidslivet gjennom såkalte opplæringsutvalg på alle nivåer og et råd på toppen svært likt SRY. Alt for individualisert? Dansk Teknisk Lærerforbund organiserer lærerne som underviser i yrkesfagene. Forbundet mener reformen går alt for langt i retning av å individualisere og modulisere opplæringen. De peker på at ns ansvar for sosialisering av elevene blir svært vanskelig når klassefellesskapet blir helt borte. DTL peker også på at ns muligheter til å sette inn ekstra pedagogiske ressurser i f eks spesialundervisning blir kraftig redusert når elevene bare er innom n i kortere perioder, og i stadig skiftende grupper. Bedre lærlingetall enn noengang - Omlag 9800 ungdommer har allerede fått formidlet lærlingplass fra 1. august. Dette er bedre resultat enn på mange år. At så mange unge har fått lærlingeplass er svært viktig, både for kvaliteten på yrkesopplæringen og for å hindre frafall i videregående. Dette tyder på at fylkene samarbeider bedre med aktørene i næringslivet og offentlig sektor om lærlingplasser, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. (Tallene finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider). Kunnskapsministeren besøkte nylig Scanias avdeling i Oslo og snakket med blant annet lærling Kjetil Sætra som snart skal ta fagbrev i bilmekaniker, tunge kjøretøy. Scania har 445 mekanikere og 74 lærlinger. Bedriften har som målsetting å øke arbeidsstokken med 10 prosent førsteårslærlinger årlig. - Jeg fikk inntrykk av at denne bedriften gjorde en god jobb, og at de tar rekrutteringen og opplæringen av lærlingene på alvor, sier Solhjell. Forsøket med praksisbrev utvides Høsten 2007 startet Oslo, Rogaland og Vestfold forsøk med et praksisbasert toårig løp som etter fullført opplæring skal gi sluttvurdering i form av praksisbrev. Ordningen blir nå utvidet til å gjelde flere fag og flere fylker. Praksisbrevordningen innebærer at elever med svake forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring med dagens krav, får mulighet til å skaffe seg formalisert kompetanse på et lavere nivå. Utgangspunkt for ordningen er det betydelige frafallet i videregående opplæring og spesielt den lave gjennomføringen på yrkesfaglige retninger. Kunnskapsdepartementet vil i slutten av august invitere alle fylkene til en spredningskonferanse om erfaringer med ordningen fra pilotfylkene, Rogaland, Vestfold og Oslo. Det tas forbehold om endringer i forsøkslæreplanene etter behandling i Utdanningsdirektoratets faglige råd for de ulike utdanningsprogrammene. Forsøkslæreplanene er midlertidige og utarbeidet lokalt i pilotfylkene. De er ikke godkjent som fastsatte læreplaner av Utdanningsdirektoratet. Når prosjektet er gjennomført og ordningen med praksisbrev eventuelt blir tatt inn i tilbudsstrukturen, vil endelige læreplaner bli utarbeidet.

16 16 YRKE - oktober 2008 Hvor dannet er du i møte med homoer? av inger lise blyverket Høflig som alltid, svarer du kanskje og lurer på om jeg faktisk tror at folk flest slenger ukvemsord etter homoseksuelle. Jeg iler til og forsikrer at jeg vet at langt de fleste (men ikke riktig alle) oppfører seg ordentlig. Men denne spaltes tema ønsker jo nettopp å synliggjøre at dannelse er noe langt mer enn pene manerer. Det å utvikle dannelse handler for meg først og fremst om prosesser i hver enkelt av oss. Det handler om å kunne kople kunnskaper, ferdigheter og holdninger i møte med en flerfoldig virkelighet også den som ikke utelukkende er heteroseksuell. Og både heteroer og til dels homoer forholder seg ubevisst til normen den heteroseksuelle så lenge noe annet ikke uttrykkes eksplisitt. Og dannelse i møtet med en verden som ikke bare er hetero, er dermed avhengig av flere elementer enn bare de rette holdninger. I klartekst: Selv om vi synes det er helt greit med seksuelt mangfold og er positiv til likestilling mellom homoer og heteroer, kan vi likevel ende opp med å oppføre oss slik at homoseksuelle føler seg ekskludert, usynliggjort, diskriminert og til og med trakassert. Det betyr at flere trenger mer kunnskap om hvordan dette skjer, og flere trenger å oppøve sine ferdigheter i møte med dem som ikke lever heteroseksuelt. Men er dette virkelig et så stort problem, spør du kanskje nå. Hm da tror jeg du er på vei rett inn i den skumle Per Kristian Fossfella! Selv om vi i Norge har hatt en åpen homofil finansminister, og straks kan gifte oss på lik linje (nja, nesten på lik linje kirkebryllup er vi visst forskånet fra ennå en tid) med andre folk, så betyr ikke nødvendigvis det at det er like greit for alle å være homo i Norge. Om dannelse... Inger Lise Blyverket Jeg har mangeårig erfaring som lærer i n og som tillitsvalgt for førlærere, lærere og ledere. Jeg har etablert og vært koordinator for Faglig nettverk for lesbiske og homofile i arbeidslivet i tillegg til at jeg har levd et liv som homoseksuell både i n og i arbeidslivet for øvrig. Jeg vet at det fremdeles er et problem for mange å kunne være seg selv, både på jobb og i. Dessuten har vi homoer lært oss at det er smart å være forberedt: De aller fleste av oss opplever en eller flere ganger å bli utsatt for diskriminerende holdninger og atferd den kunnskapen gjør at mange homoseksuelle bruker tid og krefter på å tenke gjennom hva slags opplevelser vi kan risikere og velger strategier som gjør at vi kan unngå slike erfaringer. Lærere i n mener som oftest at de inkluderer og tar vare på alle elevgrupper, samtidig som mange unge lesbiske og homofile melder at de sjelden eller aldri har følt at deres identitet og virkelighet har blitt en del av hverdagen. Og det er alvorlig. Et klokt hode har en gang uttalt: Når noen med autoritet beskriver verden og du ikke finnes i den, oppstår øyeblikk av ulikevekt, som om du så inn i et speil og så ingen ting. Jeg kan underskrive på at dette faktisk er en god beskrivelse Ledere og medarbeidere som lever heteroseksuelt opplever seg dessuten som mindre fordomsfulle og mer inkluderende enn deres homoseksuelle kolleger opplever dem. Det er ikke noe rart i det. Mange av oss setter likhetstegn mellom de rette holdninger og den rette atferden. Det stemmer imidlertid ikke alltid, og den erkjennelsen må bli en del av vår dannelsesprosess. Barne- og likestillingsdepartementet har nylig lansert en treårig handlingsplan for å bedre livskvaliteten for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Planen anerkjenner at det er behov for tiltak både innenfor utdanning og arbeidsliv, i tillegg til mer kunnskap blant annet gjennom forskning om hvordan homofile møtes på arbeidsplassen. Vi kan alle bli mer dannet i møte med homoer blant annet gjennom å øke vår kunnskap Du finner handlingsplanen på BLDs sider. God lesning!

17 Direktør Carla Botten-Verboven ledet paneldebatten med AUF-leder Martin Henriksen, personaldirektør ved Borregaard, Helge Bjørneby og Jan Eilertsen fra Kunnskapsdepartementet Norsk Industri vil ha de teoristerke elevene inn på yrkesfag. Men de bør ikke kaste bort tida på allmennfagene. - Gi elevene manualer på engelsk i stedet for Shakespeare, sa Carla Botten-Verboven da hun innledet til debatt i Industriens hus 10. september. Manualer i stedet for Shakespeare? Tekst og foto Petter Opperud Botten-Verboven, som er direktør for Norsk Industris Kompetanseavdeling kunne videre fortelle at Norsk Industris medlemsbedrifter på landsbasis mangler 250 lærlinger. Det store frafallet på yrkesfagene er en viktig årsak. Særlig mange faller fra nettopp i overgangen mellom og læreplass. Grunnen til dette kan være at de trøtte, som kanskje ville blomstret opp på en arbeidsplass, nettopp ikke får lærekontrakt på grunn av for mye rot og fravær i årene. Hun pekte likevel på lyspunkter som Norsk Hydro, som i år har fått alle de lærlingene de trenger. Næringslivets behov må telle mer Borregaard er et av Norges største industrikonsern. De trenger svært mange lærlinger hvert år, men det er kun i 1998 at de har fått det tilstrekkelige antall. Personaldirektør Helge Bjørneby kunne fortelle at Borregaard i år kunne tatt inn 150 flere enn de fikk. Bjørneby mente at man ved opptak til videregående lot elevenes valg og fylkeskommunens økonomi telle for mye. Næringslivets behov for fagfolk må telle mer. Rådgiverne må legge mer vekt på å gi elevene informasjon om hvor der vil finnes jobber ennå holde fram det totale utvalget av utdanninger. Bjørneby sa seg også enig med Botten-Verboven at næringslivet trengte de teoristerke og pekte på at Borregaard var en høykompetansebedrift. De har dobbelt så mange ansatte med doktorgrad som høyn i Østfold. Tidlig innsats - De viktigste tiltakene mot frafalllet i videregående må komme i barnen, sa AUFs leder Martin Henriksen. Han viste til Finland, der spesialundervisning settes inn umiddelbart når problemer oppdages, mens vi i Norge bruker metoden med å vente og se om problemet forsvinner av seg selv. 1 av 5 går ut av grunnn uten å kunne lese og skrive, da er det ikke rart at du forsvinner ut av n så fort du får sjansen, mente Henriksen. Han ville også ha mer praksisrettet undervisning. Ikke mindre teori, men mer yrkesrettet. Han oppfordret alle til å ta lokale initiativer for å få til dette. Se litt lengre framover Jan Eilertsen fra Kunnskapsdepartementet kunne opplyse at alle læreplaner i videregående opplæring nå er oppdatert etter Kunnskapsløftet. Men han påpekte at de første fagarbeiderne som får hele sin utdanning etter innføringen av Kunnskapsløftet ikke kommer før om 11 år. Eilertsen påpekte også at selv om frafallet er for stort, så har aldri noen gang så stor andel av ungdomskullet gått så langt i sin utdanning som nå. Han mente at man burde ha rom for at for noen ungdommer er det naturlig med et omvalg en pause i utdanningen for å prøve seg i arbeidslivet. Ca 5000 eller 1/3 av alle lærlinger er voksne som kommer tilbake til opplæring etter en pause. Det som var en ulykke var hvis noen går T-veien (ut av n og inn på trygd) men hvor mange disse utgjør vet man ikke. Vi vet heller ikke hvilke tiltak mot frafall som virker.

18 18 YRKE - oktober 2008 Det er jo ikke så gøy å fortelle vennene dine at du jobber på gamlehjemmet. Og så er lønna lav i tillegg. Slik forklarte elever på Valdres videregående hvorfor de ikke så på Helsefagarbeider som et naturlig yrkesvalg. Videreutdanningsplanene var allerede klare. Få vil bli helsefagarbeider Tekst og foto Petter Opperud Jeanette Haugen skal bli lærer på barnetrinnet og går nå på vg2 Barne og Ungdomsarbeider (BUA) mens Merete Moe vil bli sykepleier og går på vg2 Helsefagarbeider. De bor ca 3 mil unna og pendler til n hver dag. Begge de to er klar over at standardveien til målene deres hadde vært å gå på Studieforberedende, men begge er svært opptatt av mennesker og vil ha kunnskaper om dette på et dypere nivå før de tar påbygningsåret som gir dem full studiekompetanse. Jeanette vil i tillegg ta førlærerutdanning før hun går på lærerutdanning for småtrinnet. Opptatt av mennesker -Jeg har alltid vært opptatt av mennesker, sier Jeanette. Jeg elsker å jobbe med unger og har sittet mye barnevakt. Men jeg synes det kan bli litt for mye bråk i en barnehage, derfor bestemte jeg meg for småtrinnet. Den beslutningen tok jeg allerede på ungdomsn. Jeanette har jobba på småtrinnet under utplasseringsperioder. Hun synes det er morsomt å være rollemodell. Jeg føler meg ganske trygg på at jeg oppfører meg bra, sier hun. Men hun mener også at hun lærer av ungene. Det liker hun, og det er noe av årsaken til at hun velger småtrinnet i stedet for barnhagen, fordi ungene på n kommuniserer bedre. videreutdanningsplanene klare. De synes det er svært naturlig at ungdom ikke drømmer om et yrke som både har lav status og lav lønn. At samfunnet har et desperat behov for mange tusen helsefagarbeidere er de klar over, men de ser ikke helt at det er deres ansvar. Imidlertid er søkingen til Sosial og Helsefag oppadgående på n. Det går nesten dobbelt så mange på Vg1 i år som i fjor, så antallet som vil bli helsefagarbeidere kan også ha økt. Avdelingssjefene Torstein Jæger Dalen, Eyvind Myhre og Kari Rustad kan fortelle at det mangler en del på samfunnets satsing på øking av antallet helsefagarbeidere. Det tilbys bare læreplasser i fylket, mens det kom 130 elever ut av vg2 helsefagarbeider. Til gjengjeld var det bare 40 elever som søkte på disse læreplassene. Avdelingssjefene mener dette kan ha sammenheng med at det er omtrent umulig å få fast jobb i full stilling i fylket når du er ferdig med læretida. Institusjonene vil helst ha mange folk i en lav stillingsprosent for å kunne fylle opp skiftene mest mulig fleksibelt. Så er det riktignok forholdsvis store muligheter for å få vikariater utover dette, men folk flest vil jo ha en fast og forutsigbar jobb og inntekt. Og så er det selvsagt sånn at lønna totalt sett er lav. Sykepleier Merete vil bli sykepleier. Hun lurte en stund på å utdanne seg til ambulansepersonell, og forteller at hun er litt arvelig belastet når det gjelder blålys, siden pappaen er brannmann. Hun endte opp med sykepleier, siden dette yrket både gir flere muligheter videre og etter hvert har fått en brukbar lønn. Merete føler seg trygg i situasjoner preget av katastrofer eller ulykker. Svært få Merete og Jeanette mener det er svært få i deres kull som vil bli helsefagarbeider. De fleste har Valdres videregående ligger vakkert til i åssiden over Leira sentrum

19 YRKE - oktober Skolen, lærerne og elevene Dersom landets rektorer hadde konkurrert om å lede n med vakrest beliggenhet, hadde Kjell Rudberg sannsynligvis vært sikret en pallplassering. Fra venstre: Lillann Strand, Laila Hilmen, Merete Moe, Jeanette Haugen Solveig Hamre. Bak avd leder Eyvind Myhre Hun har allerede tilegnet seg førstehjelpskunnskaper fra flere kilder og vet hva som skal gjøres og hvordan hun skal opptre. Hun liker følelsen av å kunne hjelpe andre mennesker, men har ikke spesielt lyst til å jobbe med unger, de bråker for mye. Begge jentene trives på n, er trygge i situasjonen og fornøyde med lærerne, de synes de lærer mye som de vet de får bruk for. Lærerne Lillann Strand, Laila Hilmen Hovi og Solveig Hamre er med på møtet med elevene. De underviser på henholdsvis Barne- og ungdomsarbeider og Helsefagarbeider. Hamre som språklærer, de to andre i programfagene. De tre lærerne er krystallklare på at de to utdanningsretningene fører til yrker som er svært viktige og svært givende for den enkelte. Strand har jobba både i barnehage og små tidligere. Jeg synes 6-åringer er spennende å arbeide med, det er en alder der mye skjer, overgang fra barnehage til bl. a. Ellers liker jeg godt å ha undervisning både på vg1 og vg2, fordi det er spennende å følge elevene og se utviklingen som skjer. Hun mener undervisning i helsefagene må være konkret og bruker derfor mye praktiske eksempler. Hovi har utdanning som sykepleier og er fortsatt sykepleier i hjertet. Men hun har ikke desto mindre tenkt å fullkvalifisere seg som lærer og er i gang med PPU. Hun har også hovedansvaret for Treningskontaktprosjektet og er veldig opptatt av at ungdom må trene både hodet og kroppen. Hamre underviser blant annet i kommunikasjon og alle 6 rundt bordet nikker ivrig og fastslår at god kommunikasjon er absolutt nødvendig i helsearbeid. Og selv om noen naturlig er bedre kommunikatorer enn andre, så mener Hamre at dette også i stor grad kan læres. Det er dessuten veldig viktig at elevene og lærlingene trenes opp til å skille mellom de forskjellige aldersgruppene. Man snakker forskjellig til folk i forskjellige aldre, og selv om demente eldre på mange måter kan sammenliknes med småbarn, er det likevel et hav av forskjell i livserfaring som man ikke må overse. - Du må snakke tydelig til begge grupper, men du snakker ikke til en 80-åring på samme måte som du snakker til en baby! Valdres Videregående ligger høyt oppe i lia over Leira sentrum, med milevid utsikt både oppover og nedover det brede dalføret. Skog og fjell, vann og dyrka mark rammer inn dagen. Og n eier også både skogsområder og egen hytte. Her har hardt fysisk slit gjennom utallige generasjoner lagt grunnlaget for et levende lokalsamfunn med n som utdanningsknutepunkt for alle de 6 Valdreskommunene. Skole ut over barne har det vært i Aurdal siden middeln startet i Ca 10 % av de ca 570 elevene bor på hybel på Leira fordi det blir for langt å reise mellom og hjem hver dag. Hvert år kommer det nå ca 230 elever ut av 10. klasse i de 6 kommunene og nesten alle begynner på videregående, så elevtallet vil øke i årene som kommer. Skolen har studieretninger for studiespesialisering, formgivingsfag, idrettsfag, bygg- og anleggsteknikk, restaurant- og matfag, elektrofag, helse- og sosialfag, service og samferdsel samt teknikk og industriell produksjon. Hver studieretning har flere linjer og flere årstrinn. Manglende fysisk aktivitet I Valdres som i resten av samfunnet får befolkningen stadig mindre mosjon. For n har dette gitt seg utslag i at mange elever dropper kroppsøvingstimene, og fortrenger at dette vil føre til at de ikke får vitnemål. Skolens ledelse og lærerne vi snakket med, mente dette var et problem med sammensatte årsaker, mens de elevene vi snakket med hadde en noe enklere analyse. De mente det dreide seg om sløvhet. Uansett er nå n involvert i et prosjekt ledet av tidligere skiløper Ine Wigernæs. Det dreier seg om at utvalgte personer tar ansvar for å trekke utvalgte andre med i enkle måter å bevege kroppen på. Disse såkalte treningskontaktene får litt kursing på forhånd, fordi man kan risikere å støte på noen vanskeligheter. Selvfølgelig kan n tilpasse kroppsøvingstimene slik at alle elevene kan delta, men når de med problemer ikke møter opp, mister man denne muligheten. Nå planlegger n å starte treningskontaktordningen som elevbedrift.

20 20 YRKE - oktober 2008 Optroniker -et verneverdig fag Det finnes en del fag som går under samlebegrepet små og verneverdige fag. Kriteriet for å komme på lista er at det er mindre enn 15 lærlinger i faget over en 3-års periode. For tiden er det følgende fag på lista: Blyglassmester, bunadstilvirker, buntmaker, bøkker, børsemaker, duodjar, forgyller, gipsmaker, gjørtler, glasshåndverker, gravør, herreskredder, håndbokbinder, håndvever, kostymesyer, kurvmaker, maskør- og parykkmaker, modellbygger, modist, nautisk instrumentmaker, optroniker, orgelbygger, salmaker, seilmaker, skomaker, smed, storurmaker, strikkhåndverker, sølvsmed, tredreier og treskjærer. De fleste av disse fagene er vel kjente, men det er kanskje ikke alle som umiddelbart vet hva en optroniker gjør. Vi slo opp på og fant følgende: Optronikeren lager, tilpasser og reparerer optiske og geodetiske (geodesi vitenskap om jordens størrelse og form) instrumenter, for eksempel instrumenter til landmåling. Ulike typer kikkerter og mikroskop hører til fagområdet. Forsvaret, bygg- og anleggsbransjen, helsevesenet, politiet, sikkerhetsbransjen og forskningsmiljø er naturlige arbeidsplasser for optronikere. Moderne teknologi har overtatt det meste av produksjonen av optisk-geodetiske instrumenter. Arbeidsoppgavene innen faget handler om å feilsøke, kalibrere (kalibrering betyr å fastlegge skalaen på et måleinstrument), justere, montere og utføre service på ulike typer instrumenter. Du må ha gode kunnskaper i optikk og elektronikk, og må kunne bruke IKT. Optronikerfaget stiller krav til teoretiske kunnskaper om øyets oppbygning, prismer og prismesystemer og hvordan lys forplanter seg i ulike medier. Faget handler også om elektromagnetiske bølger, fiberoptikk og ulike optiske medier. Formsans er viktig for en optroniker, og du må være nøyaktig og tålmodig i arbeidet. Du skal bl.a. arbeide med tegning, design, konstruksjon og dokumentasjon. Stikkord Optronikerfaget Materialer: stål metall tre kunststoff linser Verktøy: skjema diagram optroniske måleinstrumenter maskiner håndverktøy Teknikker: demontere rense justere overflatebehandle elektronikk mekanikk sammenføyningsteknikker kalibrere Lenker Utdanningsprogram og kompetanseplattform (se instrumentmaker) Danser blir møbel Tekst og foto Petter Opperud Laura M Coupe var danser da hun bestemte seg for å skifte yrke og bli møbelsnekker. Hun har ingen i samme yrke i familien, men alle er hendige. På utstillingen i anledning åpen, er det svært mange stoler av forskjellig utseende. Laura forteller at alle fikk utlevert samme materialer og samme grunntegning. Så skulle man finne sin egen vri på stolen. Og Lauras ble japansk. At det ligger både talent, håndverkstrening og stilteoretiske kunnskaper bak er uomtvistelig. Det understrekes ytterligere av nattbordet ved siden av med intarsia i samme japanske stil. Jeg liker veldig godt å jobbe med intarsia og de tradisjonelle teknikkene som tapping og sinking utført med håndverktøy, forteller Laura, som også kan fortelle at hun har fått læreplass fra neste høst. Læretida blir 3 år, fordi Møbelsnekkern bare Laura M. Coupe var danser, men bestemt ett år på Østfold Møbelsnekkerskol tilsvarer Vg1. Man kan gå her i 2 år og få fradrag i læretida, men da må man betale penger i stedet for å tjene penger. Det er fint å gå på denne n, fordi alle her har videregående fra før, slik at vi kan gå rett på praksis og teori i selve programfaget. Lauras drøm er å kunne åpne eget verksted, men i første omgang gjelder det å få en relevant jobb etter læretida. På snekkersalen Rektor Svein A. Tjernsbekk Forteller at Østfold Møbelsnekker er den eneste private n innen faget i Norge og at den skiftet navn fra Husflid med Reform 94. Han har bakgrunn fra formingslærern på Blaker og som selvstendig billedkunstner og galleribestyrer. Han har selv gått på Østfold Møbelsnekker

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Vurderer du en fremtid i medie bransjen?

Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i mediebransjen? Hvis svaret er ja, kan lærlingordningen være noe for deg! På nettstedet medielarling.no finner du all den informasjon du

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Varierte utdanningsprogram

Varierte utdanningsprogram Varierte utdanningsprogram Malakoff videregående skole Skolen ligger i Moss og tilbyr undervisning i fem utdanningsprogram: Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE

YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE Vi arbeider med: Lærlingeordningen i ca. 18 ulike fag Intervju og inntak av lærlinger Lager og administrerer læreløp, fagansvarlige, instruktører m.m Er tilgjengelig

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

motivert ungdom søker motiverte bedrifter

motivert ungdom søker motiverte bedrifter motivert ungdom søker motiverte bedrifter Det er behov for flere lærlingeplasser ert ungdom r motiverte bedrifter Der skole møter yrkesliv om ipraxis Ipraxis (tidligere Opplæringskontoret for Industribedrifter

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?»

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» ved Jorunn Dahlback Fagskoleutdanning på Vea, Tyskland, Finland etc. Mesterbrev Studiespesialisering/ Studier ved Høgskole

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer