Fra industri til boligområde

Transkript

1 LAA341 Sigrid Hauglin Martin Vikhagen Åfløy Dina Fonn Sætre Martodden Martodden ligger ca. 2 km vest for Hamar sentrum og er allerede i dag et spennende område, men har jevnt over dårlig arealutnyttelse. oe industri ligger spredt på store arealer og opptar plass som ville være aktuell for sentrumsnære boliger. Mjøsa er her en stor kvalitet, som med en transformasjon fra industri til boligområde kan komme mange mennesker til gode. Ved å bygge boliger med en forsvarlig tetthet på Martodden kan man også spare landbruksjord i byens ytterkant. Martodden har også andre kvaliteter som bør sikres og styrkes ved en transformasjon, dette er kulturelle innslag som museum og selskapslokaler, men også bygninger som i seg selv vil gi Martodden en historisk tilknytning. Disse bygningene kan sikres gjennom eksisterende og ny bruk. De forholdsvis korte avstandene til Hamar sentrum, skole, idrettsanlegg og rekreative grøntarealer gjør at mye av Martoddens trafikk vil kunne løses kollektivt eller ved sykkel/gange. Martodden har også mye verdifull grønnstruktur, i hovedsak langs Mjøsa. Denne bør sikres og gjøres mer tilgjengelig for hele Storhamar. Terrenget heller svakt mot sør og vest, med beliggenhet 4 20 meter høyere enn sjøen. Dette gjør at hele Martodden henvender seg mot sjøen. En utbygging i tråd med dette terrenget kan sikre flest mulig utsyn til Mjøsa. Det er i dag en vedtatt utbyggingsplan på Martodden, denne er til en viss grad også blitt realisert. oen rekkehus har kommet opp og et par boligblokker er under konstruksjon. Ifølge DB er det i dag solgt 200 nye boenheter på Martodden, av disse er det kun en barnefamilie. Med vårt fokus på en bydel for barnefamilier og unge i etableringsfasen, velger vi å lage en ny plan for Martodden. Martodden Fra industri til boligområde Hamar sentrum 1

2 Innholdsfortegnelse Problemstilling Hvordan oppnå fortetting med kvalitet på Martodden? Martodden 1. Problemstilling/ planavgrensning 2. Visjoner for bydel Martodden 3. Konsept/ grønnstruktur 4. Konsept veihierarki/ bebyggelse 5. Martodden, en bærekraftig bydel 6. Bygninger som bevares innenfor planområdet 7. Bygninger som rives 8. Prosessen frem mot masterplan 9. Utsnitt av skissearbeid 10. Transportsystem 11. Transportsystem 12. Blågrønne strukturer 13. Blågrønne strukturer 14. Blågrønne strukturer 15. æring og nærmiljøfunksjoner 16. Boligstruktur 17. Snitt av boligområde 18. Boligstruktur 19. Masterplan 20. Sammenligning av planer 21. Parter/ Planforankring/ Forvaltning/ Utbyggingsetapper 22. Referanseprosjekter/ bakgrunnsmateriale 23. Planavgrensning Vårt planområde dekker et areal på ca. 269 daa. 2

3 Visjoner for bydel Martodden Selvstendig bydel Fortetting med kvalitet En bærekraftig bydel Både i sosialt, økonomisk og miljømessig perspektiv. APOTEK! BRUKTBUTIKK Fokus på kollektiv transport og tilrettelegging for myke trafikanter. Du finner det meste du trenger i hverdagen i egen bydel, innen både handel og servicetjenester En bydel med klar identitet Et samlet fokus på miljø og bærekraftige valg Sammhold blandt innbyggerene Flere utvalg innen kulturtilbud En bymessig struktur med store felles grøntarealer. Effektive trafikkløsninger med gode forbindelser til omkringliggende områder og sentrum. Et lett leselig gatemønster Møteplasser for alle Fokus på utsyn til Mjøsa for flest mulig. Innbyggere i alle aldre og fra flere sosiale lag. Boliger som passer både gammel og ung med varierende økonomi. Bærekraftig fornyelse i eksisterende bebyggelse En bydel å identifisere seg med Kortreist mat Energieffektive hus Felles grøntarealer Stor variasjon i befolkningen God tilgang til kollektivtransport Minimalt med biltrafikk Bysykkel Spennende og gode gang/sykkelstier Felles grønnsakshager Gjennbruk av sammfunnets overflødige materialer Overvannshåndtering med rensing gjennom vegetasjon. Muligheter for felles oppvarming av bygninger, for eksempel fjernvarme. Hvordan oppnå fortetting med kvalitet på Martodden? 3

4 Grønnstuktur konsept Vi vil åpne martodden mot Mjøsa Fra grått til grønt Fra industri til bolig?! 4

5 Veihierarki konsept Bebyggelse konsept Den nye bydelen har en systematisk veioppbygning der hovedveien ligger nærmest jernbanen og trappes ned til turstien langs Mjøsa. Denne nedtrappingen i trafikkintensitet gjenspeiler boligtettheten som også trappes ned mot Mjøsa. Slik vil de rekreative områdene langs sjøen bevare sin verdi, samtidig som kollektivtilbudet og biltrafikken får en fin flyt til omkringliggende områder og sentrum. De høyeste og de arealmessig største bygningene legges opp til jernbanen og i sentrum av den nye bydelen. De resterende bygningene trappes ned i både høyde og areal mot Mjøsa og ut mot eksisterende småhusbebyggelse. En slik bebyggelse følger terrenget på Martodden og sikrer flest mulig utsyn til Mjøsa. 5

6 På vinteren forvandles Birkebeinerveien til en atraktiv og opplyst skiløype. Birkebeinerveien gir de myke trafi kkantene en spennende vei gjennom Martodden. Den leder deg gjennom de forskjellige elementer som bydelen har å by på. Martodden En sosial bydel En miljøbevist bydel En grønn bydel Variert befolkning Gode møteplasser Mange muligheter for aktivitet og idrett Utdanningsmuligheter i nærområdet Gode gang og sykkel forbindelser Fokus på bærekraftige valg i hverdagen Kortreist mat Energieffektive hus Bysykkel Umiddelbar tilgang på Mjøsa Store felles grøntarealer Dyrking av egen mat 6

7 Bygninger som bevares innenfor planområdet 1 Storhamar kornsilo Det er i dag fortsatt drift i bygningen, driften består av å foredle og oppbevare korn fra distriktene rundt Hamar. Denne driften lar seg vanskelig kombinere med våre grep på Martodden, dette gjelder spesielt på høsten da tung trafikk kjører korn til og fra siloen døgnet rundt. Daglig leder av siloen så muligheten for en fremtidig ny lokalisering av driften. Denne bygningen er et tydelig landemerke på Storhamar og i Hamar for øvrig, vi ønsker dermed å gi bygningen en ny funksjon. Med grunnlag i Hamars mangel på studentboliger vil vi at siloen skal huse nettopp dette. Med Kuba studentsilo som forbilde har vi kommet frem til at Storhamar kornsilo kan huse 500 studentboliger med tilstrekkelig størrelse Teglsteinsbygget/ tidligere stålverk Denne bygningen er i dag benyttet til næring av forskjellig slag som treningssenter, interiørhandel osv. Bygningen vil utgjøre en naturlig del av vårt «sentrum» på Martodden, derfor ønskes den bevart. Bygningen vil i fremtiden inneholde publikumsrettet næring. 3 Sagbladfabrikken 5 Skogfrøverket Bygningen er i dag et kunstgalleri med fast utstilling av ikolay Astrup Gelmuyden, samt andre temporære utstillinger. Den har også selskapslokaler med mulighet for konserter og en kafe. I vår plan opprettholdes denne driften som den er, men vi flytter også en tilsvarende bygning ned til Sagbladfabrikken. Dette var også et ønske fra galleriets eiere. Bygningen har fortsatt drift, og er ansvarlig for hele skogbrukets frøforsyning. Denne driften kan fint kombineres med nærliggende boliger da den ikke skaper støy eller annen forurensing. Skogfrøverket er en tidstypisk 50-talls bygning. 4 Arcus, tidligere vinmonopolet Anlegget er et teknisk-industrielt kulturminne som bygningsmessig og funksjonelt tilhører brennerivirksomhet i Hedmarksbygdene. Vi bevarer bygningen som i dag står tom i påvente av en ny funksjon. 6 ordviken, administrasjonsbygg Bevaringsverdig bygning 7

8 Bygninger som rives Bygninger som fjernes Disse bygningene med pågående virksomhet flyttes fra Martodden. y beliggenhet foreslås å være steder der infrastrukturen åpner for industri, med tilhørende transport. Dette kan tenkes å være i ytterkant av Hamars bygrense. Disse bygningene rives, men funksjonene får nye arealer i bydelen Disse bygningene rives 2 1 K.A. Rasmussen Bedriften har en virksomhet og beliggenhet som skaper vansker for ønsket utvikling på Martodden. 1 2 Thune produkter Bedriften har en virksomhet og beliggenhet som skaper vansker for ønsket utvikling på Martodden. 50m 8

9 Prosessen frem mot masterplan Arbeid med nytt veisystem Arbeid med grønnstruktur Bygningsplassering/byrom 9

10 Et utsnitt av skissearbeid Dette er kun et utsnitt av en hel mengde skisser og snitt som ledet vei frem mot den endelige masterplanen. Ved å kombinere modellarbeidet med skisser kunne vi fastslå bygningshøyder, byromsutforming m.m. På bakgrunn av skisser og snitt har vi også kunne anslå m2 bebygd areal og antall beboere i den nye bydelen. 10

11 Transportsystem YTT TRASPORTSYSTEM Dagens veisystem på Martodden følger i stor grad oddens utforming, slik utgjør veiene også flere barrierer når man beveger seg ned mot Mjøsa. Dagens veisystem hindre også sammenhengende grønne korridorer som leder til Mjøsa. Vei for biltrafikk Vi har i denne planen gått helt bort fra eksisterende veistruktur på Martodden. Dette for å kunne åpne bydelen mot Mjøsa, men fortsatt ha effektive forbindelser til omkringliggende områder og sentrum. Den nye veistrukturen skal også betjene både den eksisterende og den nye bebyggelsen. Planen har som g g formål å flytte deler av persontrafikken over fra bilbasert til sykkel, gange og kollektivtrafikk. Birkebeineren sykkelvei Bussholdeplasser 50m 11

12 Transportsystem Vi har i denne planen gått helt bort fra eksisterende veistruktur på Martodden. Dette for å kunne åpne bydelen mot Mjøsa, men fortsatt ha effektive forbindelser til omkringliggende områder og Hamar sentrum. Undergangen ved OL-amfi bør slik være utformet for å binde hver side av jernbanen tett sammen. Den nye veistrukturen skal også betjene både den eksisterende og den nye bebyggelsen. Planen har som formål å flytte deler av persontrafikken over fra bilbasert til sykkel, gange og kollektivtrafikk. Kollektivtilbud I dag betjenes Martodden kun av buss, slik blir det også i vår plan. år befolkningstallet øker åpner det også opp for et bedre kollektivtilbud. ye ruter, stoppesteder og avgangstider for buss skal gjøre det aktuelt å la bilen stå. Bysykkel Sykkelbyen Hamar har i dag ikke fritt tilgjengelige bysykler. Dette ønsker vi derimot å etablere på Martodden. Dette kan være et prøveprosjekt der bysykler er plassert ut på strategiske plasser langs den nye Birkebeiner sykkelvei. Vi ønsker å holde det meste av den motoriserte trafikken i den nordre delen av Martodden, trafikkintensiteten vil trappes ned mot Mjøsa. Veihierarkiet Til høyre kan du se snitt av de ulike veitypene. Ankomstvei Disse veiene bringer folk fra Samleveiene til parkering ved boligene. Ankomstveiene er shared space mellom biltrafikk og myke traffikanter. Ankomstveien har ikke egen illustrasjon. tursti Dette er en allerede eksisterende sti som ligger langs sjøen på museumsområdet, denne er opparbeidet for myke trafikanter i rekreative omgivelser. sykkel og gangvei Birkebeineren sykkelvei slynger seg gjennom Martodden fra øst til vest, denne veien er kun forbeholdt myke trafikanter. Veien bringer folk til og fra omkringliggende områder og Hamar sentrum. Samt til og fra barneskole, videregående skole, grønnstruktur og torget på Martodden. På vinteren vil denne traseen kunne kjøres opp med skiløyper. Man vil slik kunne ta på seg skiene allerede på trappa før man går gjennom Martodden og videre på eksisterende skiløyper. Samlevei. Disse veiene bringer folk fra hovedveien og ned i bebyggelsen. I området rundt sentrum på Martodden skal denne veien også ha kollektivtilbud i form av buss. Samleveiene har eget fortau. Hovedvei Denne ligger nærmest jernbanen og skal bringe folk til og fra Martodden. Bussen vil ha stopp på strategiske plasser langs denne strekningen, hovedveien har også eget sykkelfelt og fortau. Der veien går under jernbanen ved OL-amfi skal undergangen være romslig, slik kan både belysning og grøntdrag trekkes gjennom undergangen. Dette vil fjerne barriereeffekten av jernbanen på dette området. 12

13 Blågrønne strukturer Martodden fremstår i dag som et område med mye vegetasjon, men denne ligger spredt og oppstykket. Grøntdraget langs Mjøsa er avskåret fra resten av Martodden med veier, jernbane osv. Bortsett fra på museumsområdet er det meste av dagens grønnstruktur selvgrodd og uskjøttet. Y GRØSTRUKTUR Vi vil i denne planen skape større og felles grønnstrukturer som skal komme befolkningen på Martodden til gode. Disse vil også være med på å skape siktlinjer og åpne den nye bydelen ned mot rekreasjonsområdene langs Mjøsa. Den nye grønnstrukturen består i hovedsak av to akser som leder fra jernbanen ned til Mjøsa, samt en grønn akse langs jernbanen. 13

14 Blågrønne strukturer ordre grøntdrag: Dette grøntdraget ligger langs jernbanen og skal fungere som en buffersone ned til den nye bydelen. Dette området åpner også opp for tilstrekkelige arealer til overganger/underganger. Jernbanens fremtid er usikker, alternative planer åpner både for dobbeltspor og å flytte jernbanen fra Martodden. Med denne grønnstrukturen tar vi hensyn til denne usikre utviklingen. Dette grøntdraget vil også være med på å binde bydelen sammen og kan programmeres til å inneha diverse installasjoner og derfor ha et kunstnerisk og spennende preg. Vestre grøntdrag: Her ligger det allerede i dag en skog oppe ved jernbanen, vi forsøker å ta vare på denne og innlemme den i det nye grøntdraget som leder ned til Mjøsa. Dette grøntdraget ligger tett på barneskolen, samt en eksisterende fotballbane. Det vil derfor bli tilrettelagt for aktiviteter som først og fremst henvender seg til barn og unge. Det vil her gå en tursti fra barneskolen ned til stranden ved sjøen. ORDRE GRØTDRAG VESTRE GRØTRAG Østre grøntdrag: På dette området ønsker vi å gjenåpne en bekk som er lagt i rør, vannet kan slik skape spennende elementer langs turstien ned til Mjøsa. Dette grøntdraget går fra Arcusbygget ned til rekreasjonsområdene ved sjøen. EKSISTEREDE VEGITASJO Museumsområdet langs Mjøsa har gode turstier som utgjør en stor kvalitet for Martodden og Storhamar for øvrig. Disse stiene går gjennom skog og grønt og er et rekreativt innslag på Martodden. EKSISTEREDE VEGITASJO ØSTRE GRØTRAG 14

15 Blågrønne strukturer KVALITETER I DAGES GRØSTRUKTUR OVERVASHÅDTERIG Ettersom et større areal enn tidligere går med til bygninger og harde overflater vil overvannshåndteringen kunne bli en utfordring. Vi velger å gjøre overvannshåndteringen til et synlig element i bybildet, vegetasjon vil kunne rense dette forurensede vannet før det ender opp i bekker som leder til sjøen. MULIGHET FOR BEKKEÅPIG Østre grøntdrag: Det ligger i dag en bekk i rør på området stiplet med rødt. Vi ser muligheten for å gjennåpne bekken. Vannet kan slik skape spennende elementer langs turstien ned til Mjøsa. Dette grøntdraget går fra Arcusbygget ned til rekreasjonsområdene ved sjøen

16 æring og nærmiljøfunksjoner ÆRMILJØFUKSJOER Æ ÆRM M ØFU ØFU U U KSS Det er i dag lite publikumsrettet næring på Martodden, da i form av butikklokaler. Av kulturelementer har vi Jernbanemuseet og sagbladfabrikken. Offentlige bygg Kulturelle tilbud Vi ønsker å skape en selvstendig bydel der befolkningen kan finne det meste de trenger i hverdagen. Dette ønsker vi å legge til «sentrum» av den nye bydelen, og da i hovedsak på gateplan. Ønskede elementer er dagligvarebutikk, cafe, treningssenter, frisør, tannlege og legekontor, samt andre detaljhandler det vil være marked for. Detaljhandel i 1. etasje Detaljhandel Industri næring og bolig 16

17 Boligstruktur Det er i dag kun eneboliger på vårt planområde, disse teller 25 stk. og ligger i små klynger rundt om på Martodden. Y BOLIGSTRUKTUR I vår plan legges det til rette for M2 nye boliger, med en gjennomsnittsstørrelse per boenhet på 70 m2 gir dette 1875 nye boenheter. Boligene vil i all hovedsak være leiligheter, men også rekkehus og eneboliger. De store ansamlingene av leiligheter finner man i hovedsak i og rundt Martodden sentrum, her finner man også den høyeste bebyggelsen på 5-4 etasjer. Områdene rundt trappes ned med rekkehus og eneboliger. Vi ønsker variasjon i leilighetenes størrelse og standard, dette for å gjøre Martodden attraktivt for folk i alle aldersgrupper og fra forskjellige sosiale lag. skj 17

18 Snitt av boligområde B1 B2 A1 A2 A1 A2 B1 B2 18

19 Boligstruktur A1 A2 A1 4-5 etasjer Her ønsker vi byleiligheter for urbane mennesker, dette kan være pensjonister, unge i etableringsfasen eller studenter. Disse leilighetene har ikke egen hage, men ligger nærme store felles grøntarealer. 3 etasjer Her ønsker vi to etasjes rekkehus med en tredje etasje i form av leiligheter. Rekkehusene kan passe godt for barnefamilier som ønsker egen hage. Leilighetene i tredje etasje vil kunne ha egen takterasse og ligger ellers nærme felles grøntarealer. 2 etasjer Dette vil kunne være typiske rekkehus for barnefamilier. Disse kan ha egen liten hage, eller felles hage i et tun sammen med nabobyggene. Vi har også lagt til rette for noen eneboliger, disse vil kanskje passe best for barnefamilier. A2 19

20 Masterplan Martodden Vårt planområde 269 daa Boligområde med ca m2 bruksareal boenheter med en snittstørrelse på ca. 70 m2. Ca nye innbyggere på Martodden. æring/institusjonsområde med ca m2 bruksareal. 20

21 Sammenligning av planer Vedtatt plan for Martodden Vedtatt plan for Martodden omfatter et område på ca. 240 daa. Denne planen har et boligområde med m2 bruksareal, fordelt over boenheter. I Hamar som helhet lå snittet på personer per boenhet på 2,0 i Vi mener det er realistisk å benytte dette snittet her, det gir maksimalt 1400 beboere på Martodden i den vedtatte planen. Hamar har et boligbehov på nye boenheter per år, den vedtatte planen vil slik stå for Hamars behov i ca. 5 år. Vår plan for Martodden Vårt planområde måler ca. 269 daa. Denne planen har et boligområde med ca m2 bruksareal, fordelt over 1875 boenheter, dette gir en gjennomsnittlig størrelse per boenhet på ca. 70 m2. Med vårt ønske om og fokus på mange barnefamilier til Martodden mener vi det er realistisk å benytte et snitt på 2,1 personer per boenhet. Det gir ca nye beboere på Martodden. Med Hamars årlige behov på nye boenheter, vil denne planen dekke Hamars behov på nye boliger i ca. 14 år. Med denne tettheten kan vår plan også ta inn alle de 700 boenhetene som er planlagt bygd på landbruksjord oppe ved Voll/Lund. Det å fortette innenfor bygrensen er i tråd med kommunens egne retningslinjer. Tettheten oppnås ved at vi anlegger felles grøntarealer til fordel for mange private hager, slik får vi en bymessig bygningsstruktur. Vår plan gir minimum m2 mer bruksareal bolig enn gjeldende plan. Vår plan gir 1175 flere boenheter enn gjeldende plan. Dette gir rom for 2500 flere innbyggere. Dette til tross for at vår plan har større felles grøntarealer, bedre forbindelser til resten av Storhamar og Større arealer til næring og tjenestetilbud. 21

22 Parter/ Planforankring/ Forvaltning/ Utbyggingsetapper Involverte parter/ grunneiere 15 grunneiere Kommuneplan Hamar kommune Hedmark fylke Kommunedelplan Martodden Martodden eiendom Jernbaneverket Strand Unicorn AS Boligplan Idretts og friluftsplan Handelsforening Utføring Privat/kommunal utbygger Brygga invest Strandveien 131 AS Skoleutbyggingsplan Enkeltaktører handel Leieboliger Selveieboliger Gunn Andersen Uteromsplan Hjemmel Hamar AS Birkebeinerveien AS Det norske skogselskap Utbyggingsplaner Veidekke ASA Telenor eiendom holding Utbyggingsetapper frem mot 2030 K.A. Rasmussen Thune produkter AS 1. Det mest vesentlige veisystemet utarbeides. 2. Martodden sentrum med torg, handelslokaler og boliger utarbeides. 3. Barneskole bygges. 4. Kommunen utarbeider offentlige grøntdrag samtidig som industri fases ut. 5. Resterende boliger bygges i takt med etterspørsel. 22

23 Referanseprosjekter Ehem. Trabrennbahn Farmsen: Økolandsby i Hamburg, bygget i Strømsø, Drammen: Planlegging og prosjektering av en bærekraftig by og utviklingen av en bærekraftige bydel Bakgrunnsmateriale: Guttu, Jon (2011) Boligvisjoner. Forlaget Press. Oslo Bjørneboe, Jens (2000) Småhusområder, bedre bebyggelsesplaner og fortetting med kvalitet. orges byggforskningsinstitutt. Oslo Farr, Douglas (2008) Sustainable urbanism, urban design with nature. John Wiley & sons. Hoboken, ew Jersey Brøset: COWI Godt bolig- og bymiljø Schmidt, Lene og Thorèn, Anne-Karine Halvorsen (2001) Bebyggelsestyper og bokvalitet i by. orsk institutt for by- og regionforskning. Oslo Gehl, Jan (2010) Byer for mennesker. PJ Schmidt tryk. Gehl architects (2013) Hamar byromsplan. 23