Religiøse og kulturelle kostholdshensyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Religiøse og kulturelle kostholdshensyn"

Transkript

1 Religiøse og kulturelle kostholdshensyn 5.

2 Kunnskap om matvaner i ulike land og kjennskap til religiøse og kulturelle kosthensyn er nødvendig for å kunne tilrettelegge kostholdet på en god måte for alle. Religiøse og kulturelle kostholdshensyn I 2011 hadde ca. 12 % av befolkningen i Norge utenlandsk bakgrunn. De fleste kommer fra de skandinaviske landene, Europa og USA, men Norge har også mange innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika. Kultur og kulturell identitet er ofte knyttet til mat og måltidstradisjoner. Noen legger også stor vekt på ulike religiøse påbud knyttet til mat (1). Matvaner er ulike for hvert land, men kan også variere hos folk fra samme land, blant annet på grunn av ulik etnisk tilhørighet og ulike religioner. Det er en fordel å ha bakgrunnskunnskap om ulike matkulturer og religioner, men man må huske på at slik informasjon gjelder grupper og ikke nødvendigvis den enkelte. Det beste er å spørre pasienten selv, eller pårørende, om hvilke matvarer han eller hun ønsker å Spørsmål som kan være ekstra viktige å stille pasienter med innvandrerbakgrunn(2): 1. Drikker du melk, og i så fall hvilke typer? 2. Spiser du yoghurt? 3. Spiser du ost, i så fall hvilke typer? 4. Spiser du egg? 5. Spiser du kjøtt, i så fall hvilke typer? 6. Spiser du fisk? 7. Spiser du brød eller knekkebrød, i så fall hvilke typer? spise. Dersom kommunikasjonen er vanskelig, bør det benyttes tolk. Pårørende er ofte villige til å tolke i slike situasjoner. Dersom det er ønskelig og mulig, kan man ta pasienten med på kjøkkenet eller bruke bilder av mat for å oppklare vanskelige spørsmål. Menyene og matvaretilbudet i institusjonene bør være fleksibelt, slik at det er mulig å få et godt kosthold, uansett religiøs overbevisning. De kjøkken som produserer flere retter daglig, kan for eksempel tilby tre faste valgmuligheter: en kjøttbasert rett, en fiskebasert rett og en vegetarrett. De fleste som må unngå bestemte matvarer på grunn av religiøse matregler, vil da kunne velge én av rettene. Matregler knyttet til religion Islam Islam er en religion som dominerer flere steder i verden. Det er ikke en ensartet matkultur i alle disse områdene, men noen regler for matlaging er felles. Muslimer kan kun spise mat som er halal. Dette er et arabisk ord som betyr tillatt. De dyrearter som muslimer kan spise er for eksempel sau/lam, okse/ kalv og fjærkre. Det er også krav til hvordan dyrene skal slaktes. Halalkjøtt slaktes på samme måte som kosher kjøtt, og begge deler er tilgjengelige i Norge. Slakteren må være muslim og godkjent av Islamsk Råd Norge. Haram, som betyr forbudt, karakteriserer den maten som muslimer ikke kan spise. Forbudet mot svinekjøtt håndheves strengt blant muslimer (3-5). 48

3 Halal: Flere kjøttleverandører har halalkjøtt i sitt sortiment. Det er fullt mulig å servere halalkjøtt på institusjon så lenge det kommer fra et godkjent slakteri. Norsk gelatin er basert på råvarer fra svin. Kapsler med kosttilskudd kan inneholde gelatin. Noen tilsetningsstoffer er laget på basis av svin (fett, bein osv), og enkelte muslimer unngår derfor matvarer som inneholder disse. Se for liste over tilsetningsstoffer som kan inneholde svin. Faste: De muslimske helligdagene beregnes etter månekalenderen, og forskyver seg derfor år etter år. Ramadan er den niende måneden i den islamske kalenderen, og er fastemåneden. En faster fra soloppgang til solnedgang, og skal da avstå fra handlinger som bryter med fasten i denne perioden; å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke. I Ramadan understrekes betydningen av fellesskap og solidaritet, tålmodighet og selvbeherskelse. Muslimer oppfordres til å strebe etter det gode, avstå fra all strid og ufred og konsentrere seg om åndelig fordypelse. Når Ramadan er slutt feires Eid al-fitr med god mat og gaver til barna. Reisende, barn, menstruerende kvinner, kvinner som ammer, gravide, syke, eldre og svakelige personer er unntatt fra fasten. Jødedom Mange troende jøder spiser kosher, det vil si at alt de spiser er innordnet de jødiske spiselovene. Jødisk mat skal være kosher. Reglene for kosher mat er utledet av Bibelen. Kjøtt må være fra dyr som tygger drøv og som ikke har klover. Det er tillatt å spise kjøtt fra storfe, sau/lam, hjortedyr og geiter, samt fra nesten alle fugler. Det er ikke tillatt å spise svin og blod. Fisk med skjelett og finner kan spises, men skalldyr og bløtdyr er ikke tillatt. For at kjøtt fra et tillatt dyr skal bli kosher, må det avlives på en spesiell måte av en kvalifisert schæchter (slakter) (3-5). Å tilberede koshermat krever egne ingredienser, egne kokekar, service, bestikk, med mer. Ifølge jødiske spiselover må ikke kjøtt og melk tilberedes sammen, serveres i samme rett, og heller ikke til samme måltid. Les mer: Hinduisme Sentralt i hinduismen er å forsvare liv og ikke skade levende organismer. Hinduer tror på gjenfødelse og at livet er et kretsløp, dermed blir grensen mellom dyr og mennesker uthvisket. Kyr er hellige i hinduismen, og melk anses som livgivende er det tabu å spise storfekjøtt for troende hinduer, og mange er vegetarianere (30 %). Hinduer som ikke er vegetarianere spiser sau og kylling. Melk kan inngå i matretter, men melk som drikke benyttes sjelden (3-5). Vanlig hverdagsmat er vegetarmat som bønner, grønnsaker, ris, linser og chapatti. Chapatti er et ugjæret brød av sammalt hvete og vann som minner om lomper av utseende. Fastetradisjoner kan variere fra sted til sted, og fra person til person ut fra personlige, familiære og/eller helsemessige valg. Noen faster på bestemte dager i uken, eller unngår disse dagene kjøtt eller fisk. Fasten varer ikke i lange perioder som i enkelte andre religioner. Navrati/Dusseah er en ti dager lang feiring av gudinnen Durga. Under denne feiringen kan noen hinduer begrense matinntaket til ett måltid om dagen, og enkelte spiser ikke annet enn frukt og melkebaserte matvarer i denne perioden. Buddhisme Buddhister er ofte vegetarianere, og spiser derfor ikke kjøtt. Den personlige selvkontroll er viktig, og av dette følger 49

4 et ideal om moderasjon når det gjelder mat og drikke. Buddhismen har tre stadier, der man i hvert stadium i større og større grad følger religionens leveregler. I disse stadiene inngår forpliktelser i forhold til å avstå fra rusbruk og fra å spise kjøtt. Når det gjelder matvarevalg og tilberedningsmåter er det friere enn med mange andre religioner. En leveregel på andre stadium er at ingen skal drepe for å skaffe seg mat, men man kan ta imot kjøtt som gave eller kjøtt fra dyr som er skadet i trafikkulykke og lignende. Det tredje stadiet (det høyeste), medfører en forpliktelse til å være vegetarianer (3-5). Kristendom Ingen mat er forbudt i kristendommen. I den ortodokse kirke (blant annet i Russland og i den gresk-ortodokse kirken i Hellas), overholdes strenge fasteregler, til sammen i 180 dager hvert år. I katolisismen og dens øverste myndighet (Vatikanet), etterleves faste 40 dager før påske og kjøtt spises ikke fredagene før påske. Innenfor den protestantiske kristendommen er det ikke vanlig å følge ritualer eller skikker under fastetiden før påske, men noen spiser enklere kost i den perioden. Syvendedags adventister De fleste syvendedags adventister lever vegetarisk. Noen velger å inkludere magre meieriprodukter og egg, men mange følger en vegankost (heller ikke melk, meieriprodukter og egg). Kosten inneholder mye fullkornbrød, fullkornpasta og grove kornvarer, mye frisk frukt og grønnsaker og moderat mender av belgvekster, nøtter og frø. Kaffe, te og alkohol frarådes. Matkultur Det er forskjeller i matvaner mellom ulike områder innen et land, mellom naboland og mellom kontinenter. Mange av de som arbeider innen helse- og omsorgssektoren har bakgrunn fra andre land og dermed også kunnskaper som kan være nyttig i arbeidet med pasienter med innvandrerbakgrunn. Samtidig kan ansatte med innvandrerbakgrunn ha behov for å lære om norske og samiske kostholdstradisjoner. Norge Mattradisjoner er forskjellige i ulike landsdeler, byer og bygder. I tillegg har norske mattradisjoner endret seg Kunnskap om matkultur: I de senere årene er det blitt stadig flere ikke-vestlige med innvandrerbakgrunn som jobber i helse- og omsorgstjenesten. Syke og eldre som mottar tjenester, møter derfor ofte mennesker fra andre land som skal lage og servere måltider til dem (6). Ansatte må få informasjon om mat og måltider, og hvem om har ansvar for hva. Det kan være en god hjelp for ansatte i helse- og omsorgstjenesten, at kjøkkenet som tilbereder maten gir utfyllende informasjon om hvordan måltidet skal settes sammen. Skriftlig informasjon og en tegning eller foto kan vise hvordan måltidet skal se ut når det serveres. Temaer knyttet til ernæring bør tas opp på avdelingsmøter, internundervisning, medarbeidersamtaler og veiledningsgrupper, som en del av kvalitets sikringen. Praktiske kurs om matlaging og ernæring, kan være et tiltak for å kvalitetssikre mattilbudet til pasientene. 50

5 vesentlig gjennom de siste årene, med stor påvirkning fra andre europeiske matkulturer og også impulser fra andre deler av verden. Hva som oppfattes som tradisjonelt norsk kosthold, er også varierende for ulike aldersgrupper i befolkningen. I tradisjonelt norsk kosthold er brød en dominerende basismatvare. Det kan være opp til 3-4 brødmåltider per dag. Norske brødmåltider består ofte av grovt brød med for eksempel ost, kjøttpålegg, fiskepålegg og syltetøy. Grøt kan være et alternativ til brødmåltider. Frukt brukes ofte til mellommåltider, og retter av frukt og bær er velkjente desserter. Tradisjonelt har norsk kosthold bare ett varmt måltid om dagen. I middagsmåltidet benyttes ulike retter av kjøtt og fisk sammen med poteter og grønnsaker. Pasta eller ris kan være et alternativ til poteter, men mange eldre foretrekker fortsatt poteter til middag. Middag serveres ofte med saus. Tidligere var det vanlig med kokte grønnsaker til middagen, men de siste årene har det blitt mer vanlig med friske salater. Kaker har lange tradisjoner i norsk kosthold. Kaker benyttes gjerne som et mellommåltid, eller noen ganger som dessert etter middagen. Hovedreligion: Kristendom, uten spesielle matregler Samisk kosthold Samene er et urfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det samiske området i Norge er oppdelt i sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk område. Språket og kulturen være forskjellige i disse områdene avhengig av slektstilhørighet og næringsbakgrunn, morsmål/ språk, kommunikasjonsform, tro, religion, identitet (en- eller flerkulturell) og personlige valg (7). Næringsgrunnlaget vil være avgjørende for hvilken mat som regnes som samisk mat i hver familie. Tradisjonell samisk mat tar fortsatt utgangspunkt i slakt av sau og eller rein, fisk, bær og vekster (syreblad, kvann etc). Disse produktene blir kokt, stekt, saltet, røyket og tørket. Det meste av dyret blir spist, og blod- og innvollsmat regnes av mange samer som delikatesser. Den samiske kulturen er i stadig endring, og samiske mattradisjoner har gradvis endret seg over tid (7). Hovedreligion: Kristendom, uten spesielle matregler Polen og Russland Mat i Polen og Russland er påvirket av forskjellige matkulturer. Tradisjonelt er matkulturen i disse landene kjennetegnet ved kraftig og fettrik mat. Matvanene er i endring, og det blir gradvis mer vanlig med lettere mat som salater, enn den typiske tradisjonelle kosten. Det tradisjonelle kostholdet består av store kjøttporsjoner, med mye bruk av svinekjøtt, bacon, pølser og poteter. Kjøtt og pølser serveres ofte i gryteretter, med tjukk brun saus. Supper og stuinger er også mye brukt. Rødbetsuppe er en tradisjonell rett både i Polen og Russland. Grønnsaker har vært mindre brukt, men syltede og hermetiserte grønnsaker tilhører tradisjonskosten. Kål og sopp brukes også en del. Vanlige krydder er dill, karve, merian og tørket sopp. Bakverk og brød i ulike varianter er vanlig, og fylte piroger, pannekaker og ulike kaker er populært. Hovedreligioner: Romersk-katolsk kristendom (Polen), Russisk-ortodoks kristendom (Russland) Kosovo, Serbia og Bosnia-Hercegovina Kosovo, Serbia og Bosnia-Hercegovina har en sammensatt befolkning, og mattradisjonene er preget av dette. Til frokost er det, som i Norge, vanlig med brød, egg og kjøttpålegg. Til lunsj er det vanlig med pitabrød fylt med for eksempel 51

6 52 kjøttboller, egg, ost, fetaost, spinat og yoghurt. Både kjøtt og fisk brukes til middag. De fleste spiser geitekjøtt, lam, kylling eller storfekjøtt. Som tilbehør brukes gjerne poteter, ris pasta og potetmos. Persillerot, tomater og kålrot er vanlige grønnsakaer, men det brukes også en del salat. Som dessert brukes gjerne søte kaker eller frisk frukt. Tradisjonelle desserter som f. eks semulepudding, mandelkjernepudding, kirsebærkompott, pærekompott osv. brukes også fortsatt av noen. Hovedreligioner: Islam (blant albanere, bosniere), romersk-katolsk kristendom (blant kroater, slovenere og albanere) og ortodoks kristendom (blant serbere og makedoniere) Tyrkia, Irak, Iran Tyrkia, Irak og Iran er land med forskjellige mattradisjoner. Det er også variasjoner innenfor hvert av landene. Samtidig har landene noen fellestrekk, og omtalen nedenfor gir eksempler på matvarer og retter som brukes i disse landene. Frokost består ofte av et tynt hvetebrød (pitabrød) med hummus. Hummus er kokte kikerter som er blandet med sesamfrøpostei (tahin eller tahini) og tilsatt hvitløk. Som drikke er det vanlig å bruke eplete, sort te eller tyrkisk kaffe. Kjøtt (lam, kylling) og fisk, oliven, fetaost og tomater brukes mye i kostholdet. Grønnsaker som er kokt eller sursyltet hører også med. Middagsmåltidet serveres gjerne tidlig på ettermiddagen og er ofte en vegetarisk gryterett med bønner/linser, eller en gryte med kjøtt av lam eller storfe. Ris og pitabrød er vanlig tilbehør. Hurtigmat av typen børek eller kebab er vanlig i byene, gjerne spist sammen med salat, ris eller pommes frites. Ris- og rosinfylte tomater, paprika og vinblader er populært. Desserter består oftest av frisk frukt, evt. søte nøttekaker med honning på til kaffen. Om kvelden spiser man gjerne noe lett eller rester fra middagen. (3-5;7). Hovedreligion: Islam India, Pakistan og Sri Lanka Det indiske subkontinent er stort, og kostholdet er svært variert. Omtalen nedenfor gir noen få eksempler på matvarer og retter som brukes i disse landene. Det nordindiske og pakistanske kostholdet har mange fellestrekk, spesielt i tilberedningsmåter og krydderbruk. I India regnes over halvparten av befolkningen som vegetarianere. Hvete er basisføden, sammen med ris og hirse. Chapatti og gryteretter med grønnsaker og linser er de vanligste rettene. Chapatti er et ugjæret brød av sammalt hvete og vann og minner om lomper av utseende. Paratha er en variant av chapatti der deigen er tilsatt fett. Naanbrød er et gjæret brød, som ofte er laget av fint hvetemel. Pakistansk mat er ofte sterk og fargerik. Et av de viktigste redskapene i det indiske og pakistanske kjøkkenet er kryddermorteren. I Punjabi-området (som omfatter både Pakistan og India), er tandoori-matlaging vanlig. Tandorikrydderet gnis inn i kjøttet, som videre marineres i yoghurt, før det stekes i en tandoor (leirovn) som gir maten en svært karakteristisk smak. Både kjøtt, kylling og sjømat kan tilberedes i denne ovnen. Balti er en raskt stekt gryterett som tilberedes i en wokaktig karahi (vid, buet gryte). Vanlige tilbehør er raita (grønnsak dipp med yoghurt) og chutney. Chutney er en mos laget av sterkt krydrete grønnsaker eller frukt, som f. eks. mango eller tomat. I Sør-India og på Sri Lanka er ris basismat. Dessuten spises en del sorghum (næringsrikt og glutenfritt korn). Kokt ris med en karrirett av linser eller bønner er vanlig mat. Fisk, kylling, storfekjøtt og lam brukes også. Størsteparten av Indias befolkning er hinduer. Ortodokse hinduer er vegetarianere. Selv om kuer er hellige dyr, kan melken brukes. Yoghurt og fersk-ost (panir) er derfor mye brukt i deler av India (3-5;7). Hovedreligioner: Hinduisme, buddhisme, islam, sikhisme, kristendom og jainisme.

7 Vietnam og Sydøst-Asia Thailand, Vietnam, Japan og Kina er store land, og det er store forskjeller i mattradisjoner både innenfor og mellom disse landene. Omtalen nedenfor gir noen få eksempler på matvarer og retter som brukes i disse landene. I Thailand, Vietnam, Japan og Kina er kostholdet tradisjonelt magert og fiberrikt med mye grønnsaker og lite kjøtt. I Vietnam spiser de fleste tre måltider om dagen og det legges stor vekt på å samle familien til måltidene. Frokosten består gjerne av en suppe tilsatt nudler eller ris. Lunsj og middag er hovedmåltidene, og det serveres ofte suppe, ris og ulike sideretter. Suppen er tyntflytende og mild og det gjør annet drikke til maten overflødig. Kjøtt og fisk inngår også i det daglige kostholdet, men i små mengder. Til lunsj og middag serveres det nesten alltid friske salater. Det legges vekt på det estetiske, - måltidet skal være vakkert og appetittvekkende. Alle ingredienser er skåret opp i små biter og blir servert på fat eller i boller midt på bordet. Hver enkelt person blir servert en bolle med ris. I Sydøst-Asia spiser man for det meste med pinner. Etter hovedmåltidet er det vanlig med frisk frukt. Desserter lages bare ved spesielle anledninger (3-5;7). Hovedreligioner: Buddhisme, taoisme, konfutsianisme, romersk-katolsk kristendom Somalia og Etiopia Somalia og Etiopia er de to afrikanske landene som Norge har flest innvandrere fra. Det er variasjoner i matvanene innenfor hvert av landene. Omtalen nedenfor gir noen få eksempler på matvarer og retter som brukes i disse landene. inntaket derfor ofte stort. Ris kokes ofte med buljong og krydder, og til fest toppes den med karamellisert spagetti. Spagetti er vanlig og det henger igjen fra den italienske okkupasjonen av disse landene. Dagen startes vanligvis svært tidlig med en lett frokost. Så følger et måltid med brødet anjera med lever eller kjøtt. Lunsjen er det viktigste måltidet i løpet av dagen og består tradisjonelt av en gryterett med tomat, ris eller pasta. I sør er det vanligere med mer grønnsaker, korn, bønner og frukt. Fisk og kylling blir ikke er så mye brukt. Grønnsaker betraktes som en siderett og blandes helst inn i kjøttretter. De vanligste variantene er spinat, hvitløk og grønn paprika. Blant fruktene er bananer, epler, dadler, appelsiner, pærer og druer populært. Til maten drikkes sort te med melk og sukker. De fleste somaliere følger muslimske matregler, men noen etiopiere er jøder. Mange somaliere faster minst en dag i måneden, i tillegg til muslimenes fastemåned, ramadan (3-5;7;8). Hovedreligioner: Islam, koptisk kristendom, jødedom Mer informasjon: - Folkehelse i et migrasjonsperspektiv, B Kumar et al. Fagbokforlaget Brunvand L, Brunvatne R. Helseproblemer blant innvandrerbarn i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: Folkehelseinstituttet. tema/helseundersokelse/ ( ). (islam) (islam) (jødedom) På Afrikas horn er lammekjøtt, kamelkjøtt og geitekjøtt vanlig. I tillegg brukes lever mye, men det regnes som en luksus. I Norge, hvor lever er billig, blir 53

8 Referanser 1. Neegaard G, Jacobsen KA, Reinvang R, Kvalvaag RW. Når Gud bestemmer menyen - regler om mat og drikke i verdensreligionene. Oslo: Yrkeslitteratur; Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner. Statens Ernæringsråd, editor. Universitetsforlaget; Sortland K. Ernæring: mer enn mat og drikke. 3 utg. Oslo: Fagbokforlaget; Trolle E, Uggerly S. Maden hos indvandrere og flygtninge i Danmark. Søborg: Fødevaredirektoratet; Fødevarerapport 2002: Anbefalinger for den danske institutionskost. Søborg: Fødevarestyrelsen; Aakervik G. Mat og måltider i hjemmebaserte tjenester og i eldreomsorg. Pensumtjeneste AS; Aakervik G. Dhal eller lapskaus? Matkulturer fra mange land i Norge. Oslo: Pensumtjeneste; Engebrigtsen A, Farstad GR. Somaliere i eksil i Norge. En kartlegging av erfaringer fra fem kommuner og åtte bydeler i Oslo. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring; NOVA Skriftserie 1/

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

sedermåltidet Jødedommen

sedermåltidet Jødedommen Religion og mat «Si meg hva du spiser og jeg skal si deg hva du tror på» v/ Eva Mila Lindhardt. Åpningskonferanse for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. 28 29 oktober. 2014. Høgskolen

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

MATTRADISJONER OG ENDRINGER I KOSTHOLD OG HELSE HOS ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN- HVILKE UTFORDRINGER STÅR HELSEVESENET OVERFOR?

MATTRADISJONER OG ENDRINGER I KOSTHOLD OG HELSE HOS ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN- HVILKE UTFORDRINGER STÅR HELSEVESENET OVERFOR? MATTRADISJONER OG ENDRINGER I KOSTHOLD OG HELSE HOS ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN- HVILKE UTFORDRINGER STÅR HELSEVESENET OVERFOR? KOSTRELATERTE SYKDOMMER ENDRINGER I KOSTEN VED MIGRASJONEN ETNISK MAT I

Detaljer

Anarkali. Raita er en lett krydret yoghurtsaus med, løk, tomater, paprika og hjemmelaget «linse-bønner».

Anarkali. Raita er en lett krydret yoghurtsaus med, løk, tomater, paprika og hjemmelaget «linse-bønner». Anarkali Anarkali har to betydninger, den ene er granateples blomst. Men navnet er mest kjent i Asia som navnet på den unge kvinnen Anarkali, som forelsket seg i sønnen til kongen. Dette likte ikke kongen,

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid Byåsen barnehager Retningslinjer for mat og måltid Revidert 19.06.2015 MÅLTIDER Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Vi spiser

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Meny Butts Bistro & Tandoori

Meny Butts Bistro & Tandoori Meny Butts Bistro & Tandoori Drikkevarer 300. Mineralvann 0,5 L Coca Cola Cola Light Fanta Sprite 301. Mineralvann 1,5 L Coca Cola Cola Zero Pepsi Pepsi Max Brød 1. Nan brød Gjæret deig stekt i tandoori

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Ingredienslister for beregnete produkter og retter

Ingredienslister for beregnete produkter og retter Matvaretabellen 2006: Oppskrifter Side 1 av 7 Ingredienslister for beregnete produkter og retter Egg: Retter av egg Eggerøre, stekt i fett (02.008) 220 g egg, 50 g vann, 3 g gressløk, 22 g uspesifisert

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Pizza No.1 Miss piggy 149.- Skinke og sjampinjong. No.2 Pepperoni 159.- Pepperoni, paprika og ananas.

Pizza No.1 Miss piggy 149.- Skinke og sjampinjong. No.2 Pepperoni 159.- Pepperoni, paprika og ananas. Pizza No.1 Miss piggy 149.- Skinke og sjampinjong. No.2 Pepperoni 159.- Pepperoni, paprika og ananas. No.3 Tandori kylling 159.- tandori kylling, løk, paprika No.4 Beef 159.- Biff, løk og paprika. No.5

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT ONSDAG: OKSE STROGANOFF MED SALAT OG RIS TORSDAG: LAKS I FOLIE MED GRØNNSAKER OG POTETER**

UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT ONSDAG: OKSE STROGANOFF MED SALAT OG RIS TORSDAG: LAKS I FOLIE MED GRØNNSAKER OG POTETER** UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT Fiskegrateng (torsk, makaroni, purre, egg, fløte (melk), grillmel, hvetemel, hvitost, margarin, fiskefond, krydderblanding), råkostsalat (hodekål,

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

utsøkt kraft buljong til klassisk mat

utsøkt kraft buljong til klassisk mat utsøkt kraft til klassisk mat buljong mørk buljong Fyldig kjøttbuljong med kraftig god smak Ideell til mørke sauser, supper, gryter og andre kjøttretter Toro Mørk Buljong er en ypperlig drikkebuljong TIPS:

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Meny for kick-start fasen Norge

Meny for kick-start fasen Norge Meny for kick-start fasen Norge Frokost: Dag 1 Eggerøre med sopp Liten håndfull med frø-blanding: Foreslått blanding: gresskarkjerner og solsikkefrø Skivet røkt skinke med en stor, grillet/stekt tomat

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆 Jeg er allergisk mot følgende matvarer og det er derfor viktig at maten min er uten disse ingrediensene (jeg får akutt diare, magekramper og kaster opp om jeg får i meg noe av dette): 因 为 我 对 以 下 这 些 东

Detaljer

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på?

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? Post 1 Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? A: Overgang fra kronetoll til prosenttoll B: Overgang fra prosenttoll til kronetoll C: Høyere

Detaljer

Forretter. Dagens suppe 99,- Reke Pakora 135,- Fritert kongereker Allergener: Skalldyr.

Forretter. Dagens suppe 99,- Reke Pakora 135,- Fritert kongereker Allergener: Skalldyr. MENY Forretter Dagens suppe 99,- Reke Pakora 135,- Fritert kongereker Allergener: Skalldyr. San-Daniele salat 125,- Spekeskinke med soltẁrkede tomater og frisk salat Tomat salat 99,- Feta-ost, rẁdlẁk,

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

LUNSJ 11:00 TIL 16:00 (SE OGSÅ HELE DAGEN)

LUNSJ 11:00 TIL 16:00 (SE OGSÅ HELE DAGEN) LUNSJ 11:00 TIL 16:00 (SE OGSÅ HELE DAGEN) KYLLING OG BBQ SANDWICH 148,- Grillet focaccia med syltet rødløk, frisk salat, bbq saus og rømmedressing. Inneholder: gluten, melk. RØKELAKSSMØRBRØD 148,- Røkelaks

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

GI/GB-liste. Mengde matvare i g som inneh. 50 g karbohydrat

GI/GB-liste. Mengde matvare i g som inneh. 50 g karbohydrat /GB-liste Matvare Mengde i g som All-Bran (Kellog's) 30 100 50 15 Ananas 59 462 11 6 Appelsiner 42 545 9 4 Appelsinjuice 46 481 10 5 Aprikoser 57 667 8 4 Aprikoser, hermetisk, i sukkerlake 64 316 16 10

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Andre matnyttige tips

Andre matnyttige tips Andre matnyttige tips Her får du en del andre tips når det gjelder den praktiske delen av matlagingen. Egg Hvis du tåler egg, er det godt som pålegg, enten du liker kokt egg, stekt egg, eggerøre eller

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

TØNSBERG PIZZA EIK....sannsynligvis den beste! Eikveien - Tønsberg

TØNSBERG PIZZA EIK....sannsynligvis den beste! Eikveien - Tønsberg TØNSBERG PIZZA EIK...sannsynligvis den beste! 333 33 444 Eikveien - Tønsberg AMERIKANSK PIZZA Stor Med 1. Tønsberg spesial 200,- 160,- Skinke, marinert biff, pepperoni, løk, frisk paprika og fersk champignon.

Detaljer

23 NYE SALATER. Nytt og spennende SALATSORTIMENT. fra MatBørsen

23 NYE SALATER. Nytt og spennende SALATSORTIMENT. fra MatBørsen 23 NYE SALATER Nytt og spennende SALATSORTIMENT fra MatBørsen NYTT OG SPENNENDE SALATKONSEPT MED 23 NYE SMAKER Sammen med en gruppe profesjonelle kokker har vi utviklet et nytt og forbedret salatsortiment

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

En god start på dagen Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 26,-

En god start på dagen Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 26,- Pausemeny Frokost og pausemat En god start på dagen Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 26,- Dagens smoothie Gul - mango, ananas og banan, Blå - blåbær, biola

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Meny 2009. Meny Sjømatsbord. Skalldyrbord 2 Reker, fylt krabbe, blåskjell, røykelaks, eggerøre, salater og brød

Meny 2009. Meny Sjømatsbord. Skalldyrbord 2 Reker, fylt krabbe, blåskjell, røykelaks, eggerøre, salater og brød Rekebord Reker, salat, potetsalat og brød Meny 2009 Skalldyrbord 1 Reker, fylt krabbe, blåskjell, salater og brød. Meny Sjømatsbord Skalldyrbord 2 Reker, fylt krabbe, blåskjell, røykelaks, eggerøre, salater

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 3000 måltider Foto: Johner.se Kartlegging av mat og

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Uke 34 Skolestart! Uke 35

Uke 34 Skolestart! Uke 35 MENY Uke 32 Fiskekaker (uten gluten & egg) med kokt potet, raspede rå gulrøtter og hvit saus. Alt: Fiskekaker uten melk, gluten og egg Saus uten melk og gluten (soya eller ris melk) Vegetar: Falaffel.

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kurspakker. Vi har satt opp noen standard kurspakker som vi tror kan dekker de fleste behov. Dagskurspakke

Kurspakker. Vi har satt opp noen standard kurspakker som vi tror kan dekker de fleste behov. Dagskurspakke Kurspakker & menyer Kurspakker Har du spesielle ønsker eller behov rundt arrangementet ditt så tilpasser vi gjerne dette. Del gjerne dine tanker med oss, vi strekker oss langt for at du og deltakerne skal

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

TØNSBERG PIZZA TEIE. Movie- og Pizzatime. Vi kjører alle dager! Smidsrødveien 14 Tidligere «Ainas Video»

TØNSBERG PIZZA TEIE. Movie- og Pizzatime. Vi kjører alle dager! Smidsrødveien 14 Tidligere «Ainas Video» TØNSBERG PIZZA TEIE Movie- og Pizzatime NYHETER! Vi kjører alle dager! 333 21 000 Smidsrødveien 14 Tidligere «Ainas Video» AMERIKANSK PIZZA Mega Stor Med 1. Tønsberg spesial 319,- 219,- 179,- Skinke, marinert

Detaljer

TØNSBERG PIZZA EIK....sannsynligvis den beste! Eikveien - Tønsberg

TØNSBERG PIZZA EIK....sannsynligvis den beste! Eikveien - Tønsberg TØNSBERG PIZZA EIK...sannsynligvis den beste! 333 33 444 Eikveien - Tønsberg AMERIKANSK PIZZA Mega Stor Med 1. Tønsberg spesial... 320,- 220,- 180,- Skinke, marinert biff, pepperoni, løk, frisk paprika

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

Årsplan i mat og helse 2011/2012

Årsplan i mat og helse 2011/2012 Årsplan i mat og helse 2011/2012 Tid Meny/tema Teori Mål Vurdering Arbeidsmåter Læremiddler aug Suppe med Hygiene s 176 loff BB Lappskaus med pølse Utdelt ark Bli kjent på kjøkkenet Kunne regler for oppvask

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer