Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Transkript

1 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Planforslag

2 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Forsidefoto: Ungdom i Storgata, Lillehammer. Foto: Esben Haakenstad 2

3 Planforslag 27. oktober 2015 Forord Vi har en felles ambisjon for å utvikle attraktive byer og tettsteder i Oppland. Vi skal tiltrekke oss folk som vil besøke og bosette seg i Oppland, og da skaper det mer aktivitet. Er vi bostedattraktive nok, kommer også arbeidsplassene. Oppland fylkeskommunes Regionale planstrategi for slår fast at fylkeskommunen skal utarbeide en Regional plan for senterstruktur og handel med oppstart i Dette skal skje i samarbeid med Fylkesmannen, Statens vegvesen, kommunene og næringslivet. Det planforslaget som nå foreligger, er et svar på den oppgaven. Undervegs har styringsgruppa utvidet mandatet for planen, som vektlegger attraktivitet, boligbygging, kompakte sentre i tillegg til senterstruktur og handel. Dette håper styringsgruppa skal gjøre planen enda viktigere og mer relevant for kommunene og regionale myndigheter. Behovet for en regional plan med de nevnte tema er åpenbart. Byene og tettstedene er det som vokser også i Oppland, og det er her kommunene møter de fleste utfordringene i sin planhverdag. Å ha noen overordnede retningslinjer, som er felles for hele fylket, bør være en styrke for kommunene, som ofte står i et konkurranseforhold til hverandre. Planen er utviklet i et tett samarbeid med bl.a. kommunene gjennom representanter for KS, noen utvalgte kommuner og gjennom regionale samlinger. Styringsgruppa vil takke alle som har bidratt med synspunkter og arbeidsinnsats for å få fram planen. Denne planen er ikke gitt en bestemt varighet og den vil da gjelde inntil den ev. blir avløst av en ny plan. Men handlingsprogrammet skal etter loven rulleres årlig, slik at planen skal ha relevans når samfunnsutviklingen går videre. Denne planen skal gjennom et offentlig ettersyn før en sluttbehandling i Fylkestinget på nyåret i Før sluttbehandlingen håper vi at både nye og «gamle» politikere på fylkes- og kommunenivå får anledning til å sette seg inn i planens temaer og retningslinjer, og til å påvirke planens innhold. Planen har ingen verdi dersom den ikke er godt forankret hos alle beslutningstakere når det gjelder plan- og byggesaker. Even Aleksander Hagen Leder av styringsgruppa 3

4 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Innhold 1. Innledning Bakgrunn Overordnede føringer Planens innretning, avgrensning og virkning Organisering Prosessen og framdrift Attraktivitet og bærekraft Visjon og mål Drøfting Retningslinjer for måling av attraktivitet Senterstruktur Mål Strategier Behovet for en senterstruktur Definisjoner av senternivå Framtidig senterstruktur i Oppland fylke Retningslinjer for forvaltning av senterstruktur Kompakte og levende sentra Mål Drøfting Retningslinjer for arealplaner i byer og tettsteder Varehandel Mål Utfordringer Drøfting Regional planbestemmelse Bolig og bokvalitet Mål Analyse og vurderinger Retningslinjer for bolig og bokvalitet Bærekraftig transport Mål Status og utfordringer Retningslinjer for bærekraftig transport

5 Planforslag 27. oktober Handlingsprogram Referanseliste Vedlegg Bilde 1: Mesnaelva ved Lilletorget. Foto Svein Hovern 5

6 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Oppland fylkeskommune har en fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, vedtatt av Fylkestinget i Oppgaven med å revidere denne planen er slått fast i Regional planstrategi for Oppland , hvor nærings- og stedsutvikling er ett av tre satsingsområder. Store endringer i samfunnet siden 2004 er bakgrunnen for behovet for revisjonen. Handelsnæringen er i kontinuerlig endring, og bransjeglidning, netthandel, mobilitet, teknologisk utvikling og konsum, er stikkord her. Dessuten spiller befolkningsutvikling og endrede trender i bosetting og handelsmønstre inn når behovet for offentlig styring av nærings- og stedsutvikling skal vurderes og planlegges. 1.2 Overordnede føringer I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. 12. juni 2015) har mange føringer som er høyst relevante. Vi tar her med et utvalg av forventningene under overskriften: ATTRAKTIVE OG KLIMAVENNLIGE BY- OG TETTSTEDSOMRÅDER Fylkeskommunene og kommunene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. Den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bymiljø. Kommunene tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Et forpliktende samarbeid mellom kommunen og privat næringsliv bør vektlegges. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen. Andre viktige føringer for dette planarbeidet finnes i: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 2014 Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre

7 Planforslag 27. oktober Planens innretning, avgrensning og virkning I 2014 bodde det ca personer i tettbygde strøk i Oppland, som tilsvarer 58 % av hele befolkningen på ca Dette er en lavere andel enn gjennomsnittet for hele landet, der 80 % bor i byer og tettsteder. Nær alle regionene i Oppland har likevel hatt en befolkningsvekst i tettstedene på over 12 % siden år 2000, mens folketallet i spredtbygde strøk har sunket i alle regioner. Samlet areal i tettsteder var i 2014 ca. 97 km2, som tilsvarer under 4 av samlet areal. Tettstedsarealet har økt jevnlig siden år 2000, men endret målemetode i SSB fra 2013 gjør at tettstedsarealet nå er omtrent som i år Oppland er et nokså spredtbygd fylke hvor det forvaltes store utmarksområder og landbruksområder. Hvorfor da lage en plan for byer og tettsteder? Svaret på det er at de fleste bor i byer og tettsteder også i Oppland. Vi har ikke statistikk som viser fordelingen av verdiskapingen på tettbygd og spredtbygd, men næringsstrukturen og pendlingsmønster indikerer at en overvekt av verdiskapingen foregår i tettbygd strøk. Potensialet for vekst er størst i næringer knyttet til byer og tettsteder. I et fylke der folketallet vokser sakte, og mye saktere enn i landet som helhet, vil attraktive byer og tettsteder være en vesentlig faktor for å skape vekst, holde på befolkning og tiltrekke seg nye innbyggere. Denne planen handler om hvorfor og hvordan dette må og kan gjøres. I Oppland var det i alt 61 tettsteder pr i ht. SSBs definisjon. I senterstrukturen i fylkesdelplan for lokalisering av varehandel (2004) er det 41 handelssentre. I denne planen vil fokuset være på enda færre tettsteder, da planen argumenterer for at kreftene må samles om færre og større steder som blir robuste nok til å bli attraktive. I praksis er det rundt 20 byer og tettsteder som vil være tyngdepunktene i en senterstruktur. Fem av disse kaller seg by. En nærmere avgrensning av dette forklares og begrunnes i kapittel 3. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fordrer at man vurderer hele utbyggingsmønsteret, og da særlig i tettstedene og områdene umiddelbart inntil disse. Denne planen gjelder for hele fylket, men har oppmerksomheten knyttet til tettstedene. Innenfor tettstedene (inkl. byene) er det særlig sentrumsområdene som vies oppmerksomhet. Planen tar ikke mål av seg til å fastsette hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken, da dette tilligger andre plantyper, og ville blitt svært krevende å gjennomføre. Fylkestinget har allerede (juni 2015) sluttet seg til at Fylkeskommunen skal være en aktiv part og bidra i utviklingen av kollektivknutepunkter - gjerne som pådriver og koordinator. Å trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder ligger innenfor denne planens tematikk. Dette er imidlertid en oppgave som krever enda større ressursinnsats og som må løses i et nært samarbeid med kommunene. Problemstillingen tas opp i handlingsprogrammet. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging handler i stor grad om helheten og samvirket mellom delene. I planarbeidet har det likevel vært nødvendig å analysere delene for seg i flere plantema. Planens oppbygning følger planprogrammet nokså tett i så måte. 7

8 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Temaene attraktivitet og bærekraft er sentrale og krever en utdyping for å bli forstått entydig. I kapittel 2 går planen inn på disse begrepene. Det er svært mange forhold som skaper attraktive byer og tettsteder. I planen har vi valgt ut en del faktorer som vi mener er vesentlige, og noe har vi måttet velge bort. Planen sier lite om hvordan vi skaper attraktive arbeidsplasser, skoler og barnehager, kulturtilbud, helse- og omsorgstjenester osv. Alle forstår at dette er viktige faktorer som påvirker de valgene individer gjør nå de skal bosette seg, bytte jobb, reise på besøk osv. Men skulle vi analysert og laget retningslinjer for alt dette, ville planen blitt en regional plan for alt! Bilde 2 Lillehammer skysstasjon. Foto Svein Hovern I planprogrammet heter det at planarbeidet skal samordnes med relevante planprosesser i nabofylker. I analysene og utredningene er influens fra nabofylker vurdert, men samordningen i planarbeidet har ikke funnet sted, da det ikke har vært avsatt ressurser til dette. Den regionale planen er først og fremst en veiledende plan for kommunene og andre myndigheter som har ansvar innenfor plan- og utbyggingssaker, men, som det står i de Nasjonale forventningene til regional planlegging: Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. Planen omfatter også en regional planbestemmelse som har juridisk bindende virkning for kommunene. Denne bestemmelsen omhandler lokalisering av varehandel. 1.4 Organisering Det er Oppland fylkeskommune som i ht. Plan- og bygningsloven er planmyndighet for regionale planer i Oppland. Det følger av plan- og bygningsloven at det skal sørges for en bred forankring av 8

9 Planforslag 27. oktober 2015 planen også hos andre myndigheter og organisasjoner, og i kommunene. Organiseringen av arbeidet gjenspeiler dette ønsket. Styringsgruppa for planarbeidet har bestått av disse personene: Tre representanter fra fylkesutvalget: Kjetil G. Lundemoen (Ap), leder, avløst av Even A. Hagen høsten 2014 (Ap) Lasse Lehre (H), nestleder Reidun Gravdahl (Ap) To representanter fra kommunene (ordførere): Espen Granberg Johnsen, Lillehammer kommune Bjørn Iddberg, Gjøvik kommune En representant for KS: Inger Torun Klosbøle, ordfører i Nord-Aurdal kommune En representant fra Fylkesmannen i Oppland: Runa Bø En representant fra NHO: Christl Kvam (til ), Åge Skinstad (fra ) En representant fra LO: Jan Torkehagen En representant for Ungdommens fylkesting med personlig vara: Brage Bjerke Sivesindtajet Aurora Rotnes (vara) I den administrative prosjektgruppa, som har ført planen i pennen, har Regionalenheten i fylkeskommunen hatt prosjektledelsen. Gruppa har bestått av disse personene: Wibeke Børresen Gropen, Regionalenheten, team plan og miljø (leder i oppstarten) Per Erik Fonkalsrud, Regionalenheten, team plan og miljø (leder i ferdigstillingen) Anne Marie Sveipe, Regionalenheten, team næring og samfunn Eivind Myhr, Regionalenheten, team strategisk samferdsel Kjersti Moltubakk, Statens vegvesen, region øst Aksel Hagen, Høgskolen i Lillehammer Phillip Mellison, Fylkesmannen i Oppland Guri Rudi, Fylkesmannen i Oppland Bente Moringen, planlegger, Øyer kommune Åge-André Michaelsen, planlegger, Gjøvik kommune Line Brånå, planlegger, Sel kommune 1.5 Prosessen og framdrift Det forberedende arbeidet startet høsten Aktiviteter og milepæler i prosessen: August

10 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Questbackundersøkelse mot personer i kommuner og konsulentmiljøet som bør ha forutsetninger for å mene noe om gjeldende plan og om revisjonen. Oktober 2013 Et rådslag der alle kommunene og regionale myndigheter ble invitert til en samling med gode innledere som belyste viktige problemstillinger i arbeidet. Februar 2014 Evaluering av gjeldende fylkesdelplan (notat) Juni 2014 Vedtak av planprogram i fylkesutvalget (etter høring) Høsten 2014 Orienteringsmøter i alle regionråd og fylkeskommunale råd November 2014 Leveranse av Handels- og senteranalyse og analyse av næringsutvikling, bosetting og attraktivitet (Analyse & Strategi AS, Østlandsforskning og Geodata). Februar 2015 Boligutredning (Prognosesenteret AS) April 2015 Innspillsmøter med planleggere fra kommunene, regionvis Høsten 2015 Utlegging til offentlig ettersyn Februar 2016 Sluttbehandling i Fylkestinget Oppland er både by og land. Det pågår også i Oppland en sentralisering, noe som gir mange kommuner utfordringer innen befolkningsutvikling og demografi. Stedsutvikling er et viktig moment som innehar mange faktorer som har betydning for attraktiviteten til stedet. Ved å legge til rette for handel, gode møteplasser, kultur og arkitektur av høy kvalitet, skapes gode lokalsamfunn hvor folk vil bo. Utvikling av gode boligområder med riktige boligtyper sentralt i kommunene er viktig for å styrke attraktiviteten til byer og tettsteder. Bostedenes kvaliteter er viktig dersom målsetningene om økt verdiskaping, flere innbyggere og flere arbeidsplasser skal nås. Klimaeffektiv utbygging, universell utforming og tilrettelegging for nærfriluftsliv er også viktige elementer i videreutviklingen av byer og tettsteder i Oppland. (fra Regionalt handlingsprogram 2015) 10

11 Planforslag 27. oktober Attraktivitet og bærekraft 2.1 Visjon og mål Visjonen «Mulighetenes Oppland» handler om evnen til å skape et samfunn som er attraktivt; der folk har lyst og muligheter til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids- og næringsliv. Det handler om å utvikle et samfunn som fungerer i tiden, og som kan tilby mennesker det de søker for å leve et godt liv. Attraktivitet er ikke statisk, men i stadig utvikling i tråd med trender og folks preferanser for «det gode liv». (Regional planstrategi for Oppland ) Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling er et sentralt mål i De nasjonale forventningene til regional planlegging. Dette defineres slik av departementet: «En samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Bærekraft må vurderes ut fra de sosiale, miljømessige og økonomiske sidene ved samfunnsutviklingen» 1. Bærekraft har i mange år vært et uttalt mål i fylkeskommunens planlegging, noe som reflekteres i planprogrammet for den regionale planen. På samme måte er god folkehelse, universell utforming og likestilling gjennomgående premisser for all fylkeskommunal virksomhet og som vi vil legge til grunn for samfunnsutviklingen. Målet for byer og tettsteder i Oppland er å framstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv. 2.2 Drøfting Faktisk utvikling Illustrasjon: statsministeren.net Utfordringene for de enkelte byene og tettstedene i Oppland er svært ulike. Regioner med vekst har andre utfordringer enn regioner med stagnasjon i folketallet og arbeidsplasser. Tettstedene i alle regioner unntatt Midt- Gudbrandsdal har hatt folketallsvekst de siste 13 årene. Oppland henger ikke med i den nasjonale sysselsettingsveksten. Siden år 2000 har det vært 6 prosent vekst i antall arbeidsplasser i Oppland og 16 prosent nasjonalt. På regionnivå er det forholdsvis store 1 KMD: Bærekraftige byer og sterke distrikter. Diskusjonsnotat sept

12 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland forskjeller i sysselsettingsveksten de siste 13 årene. Best utvikling har det vært i Lillehammerregion en med 11 prosent vekst. Deretter følger Hadeland med 9 prosent vekst, til tross for en nedgang i antall arbeidsplasser det siste året. Gjøvikregionen har siden 2000 hatt vekst på linje med fylket totalt, mens Valdres har hatt vekst på 3 prosent. Svakest ut kommer Midt- og Nord-Gudbrandsdal. Er urbaniseringen, som også Oppland merker, et nødvendig onde eller er det positive sider ved livet i større byer og tettsteder som vi bør framelske? Hvor går grensene for hvor tett og trangt vi skal bo i et fylke som har hatt god plass til alt? Vil en urbanisering i Oppland bare føre til at vi får halvgode byer og tettsteder, som likevel ikke kan konkurrere med enda større steder, samtidig som vi ødelegger stedenes opprinnelige kvaliteter? Dersom det skal satses på færre og mer robuste tettsteder i Oppland, vil det føre til at mange mindre steder svekkes på sikt, når folketallet står stille og befolkningen eldes. Hva betyr dette og er det så ille? Valdres Hadeland Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Gjøvikreg Lillehammerreg Utenfor tettsted Tettsted Figur 1: Befolkningsvekst i Opplandsregionene i og utenfor tettsteder (prosentvis) Kilde: Østlandsforskning Den relativt svake arbeidsplassveksten i Oppland, sammenlignet med landet totalt, skyldes dels næringsstruktur og dels konkurranseevne. I Oppland utgjør primærnæringene en relativt stor andel av arbeidsplassene og her har det både nasjonalt og i alle regioner i Oppland vært en nedadgående trend over flere tiår. Innen reiselivet i Oppland bidrar bedriftsstrukturen til svekket konkurranseevne i det kommersielle ferie-/fritidsmarkedet (fragmentert bedriftsstruktur, gamle anlegg, for smale tilbud). Videre har det vært en nedadgående trend nasjonalt de senere år innen deler av tradisjonell industri. Det at nær alle regionene og kommunene i Oppland har negative tall på både strukturkomponenten og konkurransekomponenten 2 er selvsagt alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen 2 Se ordliste bakerst 12

13 Planforslag 27. oktober 2015 er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet. Østlandsforskning har kartlagt utviklingen i bedriftsetableringer og - nedlegginger i perioden fordelt på kommuner. Regionsentrene hadde en høyere etableringsrate sammenlignet med de øvrige kommuner i regionen, med unntak av Gran, hvor både Jevnaker og Lunner hadde enda høyere etableringsrate. Varehandel er overrepresentert i forhold til et nasjonalt snitt pga. hytter og turisme. Dette gjelder kommunene Nord-Aurdal (Fagernes Leira), Gjøvik, Nord-Fron (Vinstra), Lillehammer, Sel (Otta), Nordre Land (Dokka) og Gran. Det vil si at alle regionsentrene har en sterk posisjon innen varehandel. Bosettings-, besøks- og bedriftsattraktivitet Bosettingsattraktivitet kan ifølge Vareide m.fl. (2013) forklares med fire faktorer: 1) Ameniteter (samlet tilbud av goder) 2) Bygninger og arealer 3) Omdømme 4) Identitet, lokal kultur Innenfor rammen av bolig-, areal- og transportplanlegging vil det være b) og til en viss grad a) som kan påvirkes. Viktige ameniteter i denne sammenheng er: Kort vei til natur, deriblant tur- og skimuligheter Kafé og restauranter Bibliotek Kino Diverse musikk- og kulturfestivaler - «Jeg elsker å bo i byen, hater bondelandet! Det blir for få folk, for lite kollektivtrafikk og jeg har ikke førerkort en gang. Også kulturtilbudet utenfor de store byene er forferdelig.» - «rolige og fine steder med enkel tilgang til flott natur og sunne aktiviteter» - «Muligheter for arbeid, billigere bokostnader.» Ulike sitater fra respondenter i Oslo om hvorfor Oppland ikke er / eller er aktuelt som bosted. Finnehjem Det kulturelle tilbudet i en region eller kommune kan uttrykkes ved Culture Opportunity Index (COI), som viser andelen arbeidsplasser innen produksjon av kultur, herunder serveringsvirksomhet og sport/fritidstilbud. Det er Opplands typiske turistkommuner ( ) som skårer høyest ved en rangering på kommunenivå. Ellers er det mange gudbrandsdalskommuner høyt oppe på lista, foruten bykommunen Gjøvik (Østlandsforskning 2014). 13

14 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Dette betyr at ameniteter, forstått som det kulturelle tilbudet i en region, også har direkte sammenheng med besøksattraktivitet (besøksnæringer er bl.a. kultur og aktiviteter). Vi påstår at ameniteter langt på veg handler om kompakte og levende sentra, som behandles i et eget temakapittel. Tilgjengelige bygninger og arealer for boligbygging er en forutsetning for å få nye tilflyttere. Dette behandles utførlig senere under kapitlet om bolig og bokvalitet. Bedriftsattraktivitet påvirkes av mange økonomiske faktorer som ikke har sammenheng med arealplanlegging å gjøre, selv om tomter og bygninger også her er relevant. Like viktig er tilgang til kvalifisert og stabil arbeidskraft og da er bosettingsattraktivitet av betydning. Omgivelseskvalitet Riksantikvarens NB-register skal gi en til enhver tid så utfyllende oversikt som mulig over bymiljøer i Norge av nasjonal interesse. Samlingen av byområder har p.t. ingen juridisk status, men er ment å være et verktøy til nytte for forvaltning lokalt, regionalt og nasjonalt. Registeret lister opp noen miljøer i Lillehammer og Gjøvik som nasjonalt interessante: Bilde 3: Gjøvik gård. Foto: OA/Google Inc. Gjøvik: Gjøvik Gård Gjøvik Nord Industriområde Hunnselva Jernbaneparken Storgata aksen Lillehammer: Gamlevegen Kunstnerboliger Løkkegata 14

15 Planforslag 27. oktober 2015 Sentrum Storgaten Sportsplassen Vinterbrøyta I tillegg finnes naturligvis en rekke enkeltbygninger og miljøer rundt omkring i byene og tettstedene som har et formelt vern. Postulatet i denne planen er at omsorgsfullt planlagte og bygde omgivelser, både bygninger, anlegg og landskap, har stor betydning for positive opplevelser av et sted. Dette er også forankret i lovverket, og all erfaring tilsier at de aller fleste mennesker intuitivt verdsetter omgivelseskvalitet. Dette dreier seg ikke bare om estetikk, men også om funksjon, brukbarhet for alle, soliditet i materialer og vedlikehold. Dette emnet behandles mer utførlig i kapitlet om kompakte og levende sentre. Hvilken betydning har stedenes historiske stedskvaliteter? Hva er forskjellen på ekte historisk dybde med bevarte sentrumskjerner, som vi finner i Lillehammer, Vågåmo, Vålebru, m.fl. og nykonstruerte idyller som vi finner i Fossbergom og deler av Fagernes, der det er vist en vilje til forming av stedskvalitet? Hvordan kombinere vern av det bestående med nye uttrykk? Har denne typen omgivelseskvaliteter noe å bety i konkurransen om handelskunder og besøkende? Grunnleggende strukturer I et moderne velstandssamfunn som Norge forventer alle at en del grunnleggende forhold ved våre byer og tettsteder er ivaretatt. Vi forventer at vegene er vedlikeholdt og brøytet, at strømmen virker, at all teknisk infrastruktur er på plass, at liv og eiendom er relativt trygge for kriminalitet, og at omgivelsene er sikre for naturpåkjenninger og forurensning. Likevel vet vi at naturkrefter, ulykker og hendelser kan inntreffe og snu opp ned på en velordnet tilværelse. Innenfor arealplanleggingen er mange av disse spørsmålene høyt på dagsorden. Særlig klimatilpasning, beredskap mot ras og flom, kartlegging av forurensninger, tilgjengelighet for brannog redningsressurser osv. er tema som skal vurderes i utbyggingsplaner (ROS-analyser). Vi forutsetter at sikkerhet og trygghet blir ivaretatt gjennom andre planer og det løpende planarbeidet i kommuner og i fylkeskommunen og hos andre. Undersøkelser av hva folk mener Hvordan kan vi ivareta ulike målgruppers oppfatning av hva som gjør våre byer og tettsteder attraktive? Hvilke målgrupper snakker vi om? Hvordan er deres prioriteringer? Innvandring vil være det viktigste bidraget til befolkningsvekst i Oppland i årene framover. Hva skal til for at byer og tettsteder er attraktive for arbeidsinnvandrere og flyktninger? Har dette noen stor betydning eller er dragningen mot større sentre for sterk? Kommunene har ansvar for bosetting og integrering, mens fylkeskommunen har ansvar for kompetansetiltak. Hytte- og fritidsfolket er en meget viktig del av folketallet i Oppland i ferieperioder, særlig i de typiske hyttekommunene. I Valdres er det f.eks. flere hytter og fritidsboliger enn innbyggere. Bruksfrekvensen for hytter i Gausdal lå i 2005 på 51 døgn/år, i Nord-Aurdal på 45 døgn, i Rondane på 34 (2003), slik at bidraget til verdiskaping i fylket er betydelig. Fritidsboligeiere har et forbruksmønster som ligner mye på de bosattes, og bidrar til å sikre og utvikle den lokale 15

16 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland sysselsetting og servicenivået innen bygg og anlegg, varehandel, servering, opplevelsesproduksjon mv. (fra ByReg-søknaden fase 2 for Lillehammer / Gudbrandsdalen). Andre målgrupper kan være funksjonshemmede, barn og unge, eldre, studenter, turister m.v. Ulike byer og tettsteder kan ha ulike prioriteringer avhengig av lokale fortrinn. Oppland fylkeskommunes prosjekt er en markedskanal med aktuelt stoff fra regionene i fylket med tanke på økt tilflytting. Prosjektet gjennomførte i 2014 en spørreundersøkelse blant unge mennesker i Oslo. De som ville vurdert Oppland som bosted, oppgir i stor grad naturkvaliteter, jobbmuligheter og lave boligpriser som viktige motivasjonsfaktorer. Venner og familie i området er også en viktig driver. Flere systematiske undersøkelser om de ulike gruppers ønsker og preferanser når det gjelder attraktivitet i byer og tettsteder bør være interessant for å sjekke om kommunene satser på de riktige tiltakene og hvordan utviklingen i omdømmet er. Bilde 4: Skibladner ved Gjøvik. Foto: Turistkontoret i Gjøvik, Land og Toten Hvordan måle miljømessig bærekraft? For å få oversikt over om utviklingen går i retning av mer funksjonelle og miljøvennlige by- og tettstedsstrukturer, er det nødvendig å utvikle statistikk og indikatorer for bymiljøet som kan måle dette. I programmet Framtidens byer er det utviklet noen bymiljøindikatorer som kan brukes til dette. Indikatorene er gruppert i disse hovedkategoriene: Arealutnytting 16

17 Planforslag 27. oktober 2015 Transport og samferdsel Miljøvennlig produksjon og praksis Energibruk og utslipp av klimagasser Utsortering av husholdningsavfall til materialgjenvinning og forbrenning I denne planen vil de tre første gruppene av indikatorer være relevante å se nærmere på. Fylkeskommunen har en Regional plan for klima og energi for Oppland Renovasjon faller innunder grunnleggende strukturer (se foran) og vi prioriterer ikke dette temaet her. Arealutnytting er vurdert etter disse parametre: a) Tettstedsareal pr. innbygger b) Fortetting innenfor tettstedsgrensa (andel nye bygg oppført innenfor tettsted) c) Trygg tilgang på leke- og rekreasjonsarealer (andel av befolkningen som har sikker atkomst på maks. 200 m til et område på min. 5 daa). d) Tilgang til nærturterreng (andel av befolkningen som har sikker atkomst på maks. 500 m til et naturområde på min. 200 daa). e) Leke- og rekreasjonsareal pr. innbygger innenfor tettstedet (må defineres nærmere, da kommunene har ulike kriterier). Også i Oppland vil økt sentralisering og fortetting sette arealer under press. En kvantifisering av nøkkelverdier som angitt her, vil derfor kunne bli et godt verktøy for fylkeskommunen og kommunene i planleggingen. Kriteriene og indikatorene må vurderes nærmere i en Opplandskontekst. Transport og samferdsel er vurdert etter disse parametrene: a) Miljøvennlig transportmiddelbruk (andel reiser med kollektiv, sykkel og gange) b) Kommunale gang- og sykkelveger (samlet lengde pr. innbygger) c) Biltetthet (personbiler pr. innbygger) d) Kjørelengde pr. år pr. innbygger e) Lokal luftforurensning og luftkvalitet (målt i forhold til nasjonale mål) En «tett» og funksjonell by gir muligheter for kortere avstander mellom viktige funksjoner som bolig, arbeidsplasser og ulike tjenester. Det betyr mindre transportbehov, noe som igjen fører til reduserte utslipp. Indikatorene a) til d) synes relevante for Oppland. Lokal luftforurensning måles allerede i dag i Lillehammer, som det eneste sted i Oppland i databasen luftkvalitet.info. 17

18 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Bilde 5: Bakeriet i Lom. Foto Ola Gjeilo, Visus Miljøvennlig produksjon og praksis er vurdert etter disse parametrene: a) Sentrums andel av kommunenes varehandel (omsetning i hovedsentrum, definert av SSB) b) Befolkningens tilgang til dagligvarebutikker (andel av befolkningen med mindre enn 500 m til butikken fra bosted) c) Barns nærhet til barnehage og skole (andel av barn med maks. 500 m til skole eller barnehage fra bosted) d) Miljøsertifiserte bedrifter For Oppland vil sentrums andel av varehandelen være relevant. Dette vurderes nærmere under kapittel om varehandel. Nærhet til butikk og skole/barnehage vil måtte vurderes annerledes i et fylke som Oppland enn i storbyregionene. Om dette er mulig å måle på en måte som gir nytteverdi, må vurderes nærmere, sammen med SSB. 2.3 Retningslinjer for måling av attraktivitet a) Attraktivitet må måles ved endringer i bosetting, besøk og bedrifter (basisnæringer), som forteller om våre byer og tettsteder tiltrekker seg flere mennesker og næringsvirksomhet. Fylkeskommunen bør etablere en enhetlig statistikk for byer og tettsteder som kan benyttes til å følge utviklingen. b) Attraktivitet har en subjektiv komponent, og motivene for tilflytting og fraflytting må kartlegges jevnlig slik at de bakenforliggende årsakene til utviklingen kan identifiseres. Fylkeskommunen bør stå for dette. c) Bærekraft forstås som miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. I denne planen avgrenses temaet til i hovedsak miljømessig bærekraft. Fylkeskommunen bør utvikle måleindikatorer for miljømessig status og endring som kan brukes til å følge utviklingen i byer og tettsteder. 18

19 Planforslag 27. oktober Senterstruktur 3.1 Mål Hovedmål: Oppland skal ha en senterstruktur som bidrar til å gjøre fylket mer attraktivt i vid forstand, og som er funksjonell og bærekraftig i forhold til fylkets kommune- og regionstruktur. Delmål: a) Senterstrukturen med tilhørende retningslinjer skal skape forutsigbare rammer og et felles grunnlag for avgjørelser, offentlig som private, om lokalisering og investeringer. b) Senterstrukturen og senterutvikling er et hovedvirkemiddel i planen, men ikke et mål i seg selv. Dette blir særlig viktig etter at ny kommunestruktur er avklart. c) Alle deler av fylket skal ha attraktive sentre. Det bør generelt tas sikte på å konsentrere veksten til sentrene som har størst potensial mht. bosetting og næringsutvikling. 3.2 Strategier a) Styrke samfunns- og arealplanlegging både i og utenfor sentrene for å bidra til å nå planens hovedmål og delmål b) Stimulere sterkere samordning av offentlig struktur- og lokaliseringspolitikk c) Styrket stedsutviklingsarbeid i hvert senter både faglig og politisk, og med økt medvirkning d) Flere og sterkere økonomiske virkemidler for å bidra til å nå planens hovedmål og delmål 3.3 Behovet for en senterstruktur Status Fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel fra 2004 deler byene og tettstedene i tre kategorier; regionale handelssentre, kommunale handelssentre og lokale handelssentre/bydelssentre. De regionale handelssentrene er Gran, Gjøvik, Raufoss, Fagernes, Lillehammer og Otta. I Midt- Gudbrandsdal skal det være en funksjonsfordeling mellom Ringebu og Vinstra, men begge er definert som kommunale handelssentre. Raufoss skiller seg ut ved at stedet er utpekt til å være regionalt handelssenter uten å være regionsenter i sin region. Regional plan for Hadeland, vedtatt i 2015, fastholder Gran som regionalt handelssenter. I tillegg defineres Nesbakken og Harestua som regionale tettsteder hvor konsentrert utvikling prioriteres. Definisjoner Senter: Geografisk sted med funksjoner som offentlige og private tjenester, handel m.v. som fungerer som et knutepunkt for et omland. Senter fastsettes i regional eller kommunal plan. Senternivå: Regionalt senter, områdesenter bydelssenter/ lokalsenter, nærsenter. Sentrum: Den mest sentrale delen av byen eller tettstedet. Sentrum er et konsentrert og avgrenset område med en gangbar kjerne. 19

20 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Problemstillinger Begrepet senterstruktur omfatter både det enkelte senteret i relasjon til omlandet, og relasjonene mellom de ulike senterne. Den hierarkiske senterstrukturen med ulike senternivå skal sikre en geografisk spredning av funksjoner og tilbud, legge til rette for levedyktige sentre og sikre balanse mellom de ulike senterne. En hierarkisk struktur skal bidra til redusert transportbehov, nærhet til tjenester og samlokalisering. Det er flere tettsteder som har mye større omsetning innen varehandel enn deres plass i senterhierarkiet skulle tilsi. Med bedrede kommunikasjoner blir bo- og arbeidsmarkedsregionene utvidet og senterstrukturen bør reflektere dette. Fylkeskommunen har ført en politikk for å styrke regionsentrene og har generelt prioritert disse og kommunesentre, f.eks. når det gjelder investeringer i fylkeskommunale tiltak og støtte til stedsutvikling. Planen går inn for å videreføre og forsterke denne innretningen, ved at regionale sentre og områdesentre prioriteres. Det kan ikke underslås at dette er en politikk for sentralisering innad i fylket. Dette støtter opp under trender og nasjonal politikk, og skal vi være nasjonalt konkurransedyktige, er det viktig at vi følger opp dette og tør å prioritere. Noen reiselivsdestinasjoner er viktige sentre, med stor deltidsbefolkning eller turisme uten at stedene har en formell rolle som forvaltningssentre. Dette gjelder spesielt Dombås og Beitostølen. Handel Resultatene fra analysearbeidet utført av Analyse & Strategi viser at senterstrukturen i Oppland ikke bygger fullt og helt opp under de overordnede målene for byene og tettstedene, jf. planprogrammet. Senterstrukturen omfatter mange steder, over 40. Kjøpekraften i en del handelsomland blir tilsynelatende for liten til å understøtte lønnsom, bærekraftig handel. Videre «bommer» senterstrukturen i noen områder. Det er flere eksempler der handelen har etablert seg utenfor senterstrukturen, eller handelsvolumet skiller seg vesentlig fra det man kunne forvente basert på plassering i senterstrukturen. Konsentrasjon av handel gir større attraktivitet og dermed sannsynligvis størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen, i følge en rapport fra Asplan Viak for Telemark fylkeskommune 3. Asplan Viak finner videre at dette også gir større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet, sterkere impuls til den kreative byen og større bidrag til investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser. Det kan også være et sammenfall mellom sterk konsentrasjon av varehandel, sterk regional trekkraft som handelssenter og befolkningsvekst. Heidal er f.eks. ikke en del av senterstrukturen, men har et varehandelsvolum på høyde med Dovre og Fåvang. Lokale handelssentre som Brandbu/Jaren og Leira, og de kommunale handelssentrene Dokka, Ringebu og Lena har en omsetning på nivå med enkelte regionale handelssentre. Kommunale handelssentre som Heggenes, Bismo, Bruflat, Vang og Lesja har begrenset omsetningsvolum, og er sammenlignbare med et middels stort lokalt handelssenter. 3 «Senterstruktur og handelsanalyse Grenland», 2013, Asplan Viak 20

21 Planforslag 27. oktober 2015 Bilde 6: Fra Jaren. Foto: Sissel Skjærvum Bjerkehagen Det er store forskjeller innad i Oppland i forhold til befolkningsmengde i de ulike sentrene. Enkelte kommunale sentre har færre innbyggere enn lokale sentre, og det er stor forskjell internt i de ulike kategoriene. Senterstrukturen er i stor grad tilpasset dagens kommunestruktur og regioninndeling. Dette bidrar til en del utslag i analysene når en går ned i tallene og ser på omsetningsvolum i varehandelen. Regionale og kommunale handelssentre uten tilstrekkelig størrelse fører til uønskede handelslekkasjer både ut av kommuner og regioner. Handelslekkasjer fører igjen til unødvendig transportarbeid. Dersom man ønsker tettsteder som er attraktive for mange generasjoner, stiller det større krav til en bred bransjemiks og mer spesialiserte butikker, som igjen krever handelsomland med enda større samlet kjøpekraft. Senterstrukturen bør ligge i forkant og styre hvor ny handel skal etableres, men det er viktig at lokalisering og handelsomland gir rom for lønnsom handelsvirksomhet. Handelsnæringen blir aldri sterk og bærekraftig uten en god lønnsomhet. Har man for mange handelssteder, reduseres den geografiske utstrekningen av handelsomlandet til hvert av handelssentrene, og man undergraver muligheten for lønnsomhet i varehandelsnæringen. Det finnes flere måter å styrke kjøpekraften i et omland på. Reduksjon av antall handelssteder for å gi de resterende handelsstedene et større geografisk omland, er en mulighet. Dette kan imidlertid fort føre til økt transportbehov. En annen mulighet er å legge til rette for et mer konsentrert bosettingsmønster. Kommune- og regionstruktur Senterstrukturen har i tidligere fylkesplaner vært sterkt preget av kommunegrensene. Norge og kommunene i Oppland står overfor en kommunereform, og det er derfor usikkerhet knyttet til hvordan kommunekartet i Oppland vil se ut om kun få år. Større kommuner kan bidra til at senterstrukturen i fylket blir langt enklere å definere. På nåværende tidspunkt i prosessen er det 21

22 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland problematisk å forskuttere svarene i kommunereformen. Det nye kommunekartet vil bli tegnet på bakgrunn av grundige lokaldemokratiske prosesser, og avgjørelser knyttet til senterutvikling og stedsutvikling vil bli en naturlig del av disse prosessene. I tidligere fylkesdelplan ble begrepet kommunalt handelssenter benyttet i senterstrukturen. Siden vi nå står ovenfor endringer i kommunestrukturen synes det hensiktsmessig å benytte et annet begrep. I en rekke andre regionale planer er begrepet områdesenter benyttet i stedet, og vi bruker dette begrepet her. Planen fastsetter ikke senterstrukturen på nivået under områdesenter, men overlater dette til kommunene. 3.4 Definisjoner av senternivå Fastsatt i Regional plan Regionalt senter Et senter som vanligvis betjener et større omland enn bare én kommune og med et bredt og variert handels- og tjenestetilbud. Offentlige funksjoner som dekker mer enn en kommune prioriteres lokalisert hit. Områdesenter Senter som primært dekker handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for én kommune, men som også kan ha betydning i et større område som går utover kommunegrensene. Noen er områdesentre på bakgrunn av at de er reiselivssentre. Fastsettes av kommunen i kommuneplanen Lokalsentre Lokalt senter for handel, tjenester m.v. dimensjonert for et større lokalområde i en kommune og som primært er rettet mot stedets befolkning. Må være innenfor definisjonen som tettsted i SSBs registre (min. 200 pers./normalt maks. 50 m avstand ml. hus). Bydelssenter Lokalt senter for en bydel. Nærsenter Mindre bolig- eller trafikkorientert senter med et begrenset tilbud av varer og tjenester. Ikke prioritert i planen Eksternt kjøpesenter Eksisterende kjøpesenter som ikke ligger i sentrum av by eller tettsted, og som henvender seg til et regionalt marked, ofte beliggende ved hovedvegsystemet. De eksisterende eksterne kjøpesentrene som finnes i Oppland må behandles særskilt i hvert tilfelle, gjennom ev. endring av de reguleringsplaner som finnes for disse. Generelt er det ikke ønskelig med ytterligere etableringer av slike sentre, da de er i strid med målene i planen. 22

23 Planforslag 27. oktober Framtidig senterstruktur i Oppland fylke Senterne i Oppland fylke er plassert i et hierarki på bakgrunn av disse kriteriene: a) Befolkningsstørrelse b) Handels- og servicenivå c) Nivå på publikumsrettede, offentlige tjenester d) Funksjon som knutepunkt for samferdsel Region Kommune Tettsted Lillehammer Gjøvik Hadeland Innbyggere i tettstedet ( ) Areal (km²) Varehandelsomsetning 2013 (ca.-tall mill.kr) Kategori i ny senterstruktur Lillehammer Lillehammer , R Øyer Øyer sentrum , O Gausdal Segalstad Bru 917 1, O Gjøvik Gjøvik , R Østre Toten Lena , O Vestre Toten Raufoss * , O Søndre Land Hov , O Nordre Land Dokka , O Gran Gran (Vassenden) , R Jevnaker Nesbakken ,5 340 O Lunner Harestua , O Nord- Gudbrandsdal Sel Otta , R Dovre Dombås , O Lom Fossbergom 839 1, O Vågå Vågåmo , O Midt- Gudbrandsdal Valdres Ringebu Vålebru ,8 390 O Nord-Fron Vinstra ,8 500 O Nord-Aurdal Fagernes , R Nord-Aurdal Leira 861 1, R Sør-Aurdal Bagn 687 0, O Øystre Slidre Beitostølen 362 1, O SUM , TABELL: Senterstrukturen i Oppland (data fra SSB / Wikipedia, Analyse & Strategi) * Raufoss inkl. areal i Gjøvik R = Regionalt senter O = Områdesenter 23

24 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 24

25 Planforslag 27. oktober Retningslinjer for forvaltning av senterstruktur a) Kommunene skal gjennom kommuneplanarbeidet innarbeide en senterstruktur i samsvar med regional plan. Kommunene definerer selv behovet for bydelssentre, lokalsentre og nærsentre. b) Senterstrukturen skal legges til grunn for planlegging og forvaltning i fylket. c) Regionale sentre og områdesentre prioriteres når det gjelder fylkeskommunens investeringer og støtte til stedsutvikling. Bilde 3: HiL. Foto Jørgen Skaug 25

26 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 4. Kompakte og levende sentra 4.1 Mål a) Sentrum skal ha et mangfold av og god balanse mellom handel, private og offentlige tjenester, kontorarbeidsplasser, fritids- og kulturtilbud og boliger, tilpasset senterets størrelse, kommunal funksjon/status, rollen som kommunikasjonsknutepunkt og nivå i senterstrukturen. b) Ved etablering og flytting av kontorvirksomheter med mange arbeidsplasser skal disse søkes lokalisert i sentrum eller sentrumsnært, dvs. inntil 500 m fra kollektivknutepunkt. c) Sentrum skal være tett utbygd innenfor en kjerne hvor det er gangavstand fra en ende til annen. d) Sentrumsutvikling skal ivareta verneverdige bygninger og kvartalsstrukturer og andre viktige særpreg på en måte som styrker stedets attraktivitet. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen. e) Sentrum skal ha høy arkitektonisk kvalitet og tilstrekkelig med offentlige møteplasser og parker som er universelt utformet og tilpasset ulike brukergrupper. f) Fra sentrum skal det være god forbindelse til fots eller med sykkel til større naturområder / nærturområder. 4.2 Drøfting Samling av funksjoner Figur 2: Kilde: Erling Dokk Holm Illustrasjonene over viser skjematisk hva som er skjedd med de fleste av våre byer og tettsteder. Mange funksjoner er flyttet ut av sentrum, som står igjen med noe handel (som ofte sliter), hoteller, restauranter og kulturtilbud. Funksjoner som utdanning, boliger, rekreasjon/idrett og industri er i stor grad flyttet ut. 26

27 Planforslag 27. oktober 2015 Sentrumsutstrekning Prinsippskisse for sentrumsutstrekning. Akseptabel gåavstand blir ofte regnet som 1 km og sykkelavstand som 5 km. Indre sentrumssone tilsvarer det grå feltet i midten. Regional plan for attraktive byer og tettsteder legger opp til at sentrumsutstrekning skal fastsettes i kommuneplan eller i reguleringsplan for sentrum. Kilde: Regional plan for attraktive senter i Hordaland. I praksis må sentrumsområdet avgrenses i forhold til lokale forhold som blant annet dagens situasjon og det historiske senteret, naturgitte forhold, transportknutepunkt og utviklingsbehov. Regional plan for attraktive byer og tettsteder legger opp til at sentrumsutstrekning skal fastsettes i kommuneplan eller i reguleringsplan for sentrum. Inntil kommunen har fastsatt sentrumsutstrekning bør planlegging ta utgangspunkt i at sentrum følger de regionale retningslinjene for arealbruk nedenfor (disse er beholdt uendret fra fylkesdelplanen fra 2004). Avstandene i sentrum er differensiert ut fra senterets plassering i strukturen, da toleransen for å gå er større, jo større senteret er. Den indre sentrumssonen er der varehandelen bør/skal lokaliseres (se kap. 5 om varehandel). I de kartene for indre sentrumssone som kommunene har laget i forbindelse med denne planen (se vedlegg), er det rundt halvparten av sentrene som overskrider de normene som ligger i retningslinjene. Da er utfordringen å se på om sentrene kan krympes, heller enn å justere normene. Mer konsentrert utbygging reduserer transportbehovet Det viktigste virkemiddelet for å redusere transportbehovet i byer og tettsteder er å bygge tettere og styrke sentrumsfunksjonene, slik at flest mulig kan dekke sitt daglige behov for varer og tjenester innenfor korte avstander fra der man bor. Fortetting framheves ofte som et virkemiddel i større byer, men kan ifølge Transportøkonomisk institutt også være effektivt og nyttig i mindre byer og tettsteder. Selv om kollektivtrafikken i slike områder ikke kan være konkurransedyktig i forhold til biltrafikken, kan fortetting nær sentrum bidra til kortere avstander og føre til høyere gang- og sykkelandeler. Det er særlig viktig at arealintensive arbeidsplasser, handel og service legges sentralt, slik at flest mulig kan nå disse uten bruk av bil. Slike funksjoner bør lokaliseres i sentrum og innen en radius på 300 m fra tunge kollektivknutepunkt om de skal være lite bilavhengige og transportskapende. Nye boliger bør lokaliseres i eller tett ved sentrum, helst innen en radius på 500 m fra kollektivknutepunkt 27

28 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland og maksimalt innenfor en radius på 1000 m. Anbefalingen er basert på data om hvor lange reisene er før folk kjører bil i stedet for å gå. Utbygging av småhusområder, nærings- og handelsområder utenfor eller i utkanten av eksisterende byområder, vil vanligvis være svært bilavhengige og øke transportbehovet. 4 De grønne punktene viser eksempler på lokalisering hvor fortetting vil gi redusert transportbehov og biltrafikk, mens de røde punktene illustrerer arealutvikling som ikke kan betegnes som slik fortetting. Kilde : Tiltakskatalog.no (TØI) 4.3 Retningslinjer for arealplaner i byer og tettsteder A. Virkeområde Retningslinjene gjelder for regionale sentre og områdesentre i samsvar med denne planen, men kan med fordel også benyttes for lokale sentre så langt det er naturlig. B. Retningslinjer for planprosess 1. I sentrum bør kommunen gjennomføre stedsanalyser, fortettingsanalyser, mulighetsstudier eller tilsvarende analyser som grunnlag for planlegging. Prioriteringene fra stedsanalysen må formaliseres gjennom kommune- og reguleringsplaner. 2. Kommuneplanprosessen bør brukes til å utforme plankrav og retningslinjer for estetikk og formstyring og legge prinsippene om universell utforming til grunn for utviklingen. 3. Ved etablering og flytting av kontorvirksomheter med mange arbeidsplasser skal kommunen alltid kreve en vurdering av ett eller flere lokaliseringsalternativ i sentrum. 4. Som grunnlag for planlegging av sentrum og sentrale transformasjonsområder bør kommunen sørge for en oppdatert kartlegging av fareområder og forurensning. 5. I sentrumsplanlegging bør kommunen sikre bred medvirkning med særlig vekt på deltakelse fra representanter fra næringsliv, sentrumsforeninger, barn og unge, mennesker med nedsatt funksjonsevne og beboere i sentrum. 4 Trafikkreduserende fortetting, Aud Tennøy, TØI

29 Planforslag 27. oktober 2015 Bilde 4: Dølajazz. Foto Jørgen Skaug C. Retningslinjer for arealbruk 1. Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster Kommunen skal bruke kommuneplanprosessen til å skape langsiktig avklaring av utbyggingsmønster og tilstrebe klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFområder), herunder tegne inn langsiktige markagrenser mellom by og tettsteder og nære naturområder der dette er relevant. Tettstedets form og utbyggingsmønster skal tilpasses landskapet. Jordvernstrategien står fast, men jordvernet må vurderes opp mot storsamfunnets behov der omdisponering kan føre til mer kompakte byer og tettsteder og langsiktig vern av sammenhengende og gode jordbruksarealer. Kommunen må øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende byggeområder før nye områder tas i bruk til utbygging. Kommunen må legge rammer som opprettholder og videreutvikler en stedstilpasset blå/grønnstruktur som forbinder sentrum med natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder og som inviterer til bruk. 2. Indre sentrumssone Prinsipper for avgrensning av sentrum og kartfesting av en indre sentrumssone skal gjøres i kommuneplanens arealdel eller i områdereguleringsplan for sentrum. Indre sentrumssone skal dimensjoneres og tilpasses senteret, senterets rolle og funksjon i samsvar med denne planen. Dette avklares i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan og deres utfyllende bestemmelser. Områder lenger unna enn ca. 500 m fra kollektivknutepunkt og/eller torg, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Det må tas hensyn til naturlige avgrensninger og forhold som har betydning for den langsiktige utviklingen av sentrum. 29

30 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland For regionale sentre og områdesentre er det utarbeidet illustrerende kart som viser indre sentrumssoner. Disse er inntatt i vedlegg. Noen av sonene er politisk vedtatt i kommunen, andre er framkommet gjennom administrative prosesser i forbindelse med regional plan. Disse sonene er veiledende, dersom de ikke allerede er vedtatt i kommunal plan. For lokalsentre, bydelssentre og nærsentre og ev. andre sentre må kommunen støtte seg til gjeldende plangrunnlag for avgrensning av sentrum / områder hvor forretning er tillatt. Dersom kommunen ikke har fastsatt sentrumsutstrekning, bør planlegging ta utgangspunkt i at den indre sentrumssone har følgende retningsgivende utstrekning fra ytterkant til ytterkant: Gjøvik og Lillehammer: inntil 1000 m Øvrige regionale sentre og områdesentre: m Lokalsentre: inntil 600 m Bydelssentre: m D. Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming 1. Kommunen må vise vilje og evne til satsing på stedsutvikling gjennom politiske vedtak, tverrfaglig/-etatlig tilnærming, prosjektorganisering og ressursbruk; - både menneskelige ressurser, tid og penger til planlegging og gjennomføring. 2. Sentrumsfunksjonene skal konsentreres og bidra til funksjonsblanding i sentrum med handel, tjenesteyting, bevertning, kultur, møteplasser og en høy andel boliger. 3. Sentrum skal ha tett utbygging med en utnyttingsgrad på helst % BRA i nye prosjekter, avhengig av senterets størrelse og plass i strukturen (betyr at golvarealet er 1,5-2 ganger netto tomteareal, dvs. 1,5 2 etasjer over hele tomta). Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates. 4. Bygninger i sentrum skal ha åpne, publikumsrettede aktiviteter i første etasje mot definerte handlegater og sentrale byrom. Store arbeidsplasser bør ikke ha ekskluderende kantiner, men benytte stedets tilbud eller åpne kantinene for allmennheten. 5. Kommunen skal ta vare på og gi bestemmelser om vedlikehold og bevaring av kulturminner og kulturmiljøer som har vært viktige for opprinnelsen og formingen av stedet eller er verneverdige av andre grunner. 6. Sentrum skal sikres tilstrekkelig med offentlige byrom med god kvalitet og universell utforming, og som innbyr til opphold og aktivitet ute, for alle aldersgrupper. Kommunen bør også arbeide for at kjøpesentre, skysstasjoner og andre publikumsorienterte bygg og anlegg er åpne og ikkediskriminerende. 7. Det skal legges rammer for vann og vassdrag og for lokal overvannshåndtering i sentrum som forebygger skader, utnytter vassdrag og overvann som ressurs og som styrker det biologiske mangfoldet i by- og tettstedsmiljøet. 8. Kommunen skal gi bestemmelser og retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, skilt, reklame og andre innretninger med hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i respekt for dimensjoner, material- og fargebruk på stedet. 9. Kommunen bør stimulere til bruk av kunst i stedsutviklingen, både i offentlige rom og i nybygg. 30

31 Planforslag 27. oktober Varehandel 5.1 Mål a) Sentrum i byer og tettsteder skal være attraktive for varehandel med handelsvirksomhet dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. b) Lokalisering av varehandel skal bidra til ønsket sentrumsutvikling slik den er definert i denne planen. Sentrums andel av kommunens varehandel skal økes. c) Innenfor hver region bør det bygges opp et handelstilbud som minimaliserer befolkningens reisebehov for å handle. d) Planen skal gi forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter når det gjelder lokalisering og dimensjonering av handel og tjenestetilbud. 5.2 Utfordringer Som en del av den regionale planen skal retningslinjer for lokalisering av varehandel revideres i samsvar med de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesenter. Som grunnlag for de reviderte retningslinjene skal man i planarbeidet særlig vurdere (fra planprogrammet): Definisjoner og begreper som gir entydighet og forutsigbarhet Lokalisering av varehandel og kjøpesentre og arealbegrensninger for disse ut fra fastsatt senterhierarki Forutsetninger for at kjøpesentre i sentrum bidrar til å styrke sentrum En utvikling der flere store forretninger lokaliseres i samme område, men uten at de oppfattes som et kjøpesenter (big box-konsept) Utfordringene med bransjeglidning som gjør at plasskrevende varehandel også blir detaljvarehandel Hvordan reiselivsnæringen og fritidsboligmarkedet påvirker handelsnæringen Hvordan utviklingen i netthandel vil påvirke varehandelen og et sentrums muligheter Rammene for bruk av handelsanalyser som grunnlag for å fravike retningslinjene 5.3 Drøfting Handel er en viktig næring Den samlede omsetningen i Opplands varehandelsbedrifter er 16,5 mrd.kr (2013). Nær 75 % av omsetningen foregår innenfor grensene til en by eller et tettsted. De eksterne kjøpesentrene og bydelssentrene står for 13 % av omsetningen, mens BigBox-områdene står for ca. 8 %. Nettbutikker i Oppland omsetter for omlag 85 mill. kr, om lag 0,1 % av totalomsetningen i fylket, mens 31

32 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Opplendingene netthandler varer for omlag 1,3 mrd. kr pr år. Netthandel fører altså til en stor netto handelslekkasje ut av fylket. Oppland skiller seg ut ved å ha en overdimensjonert dagligvarehandel, ofte i tettsteder nær store hytteområder. Oppland fylke har samlet sett en liten overdekning av varehandel i forhold til befolkningens etterspørsel. Det er særlig innen dagligvarehandel at det er overdekning, og hyttemarkedet og turismen er viktige årsaker til dette. Fylket har en underdekning av fagvarer, som typisk handles i byer og tettsteder. 5 2,0 1,5 1,0 0,5 - VG1 VG2 VG3 Samlet Varehandel (inkl. reparasjon av motorvogner) er den nest største næringen i fylket når det gjelder sysselsetting. Av fylkets ca sysselsatte, arbeidet i 2013 vel personer eller ca. 13 % i varehandelen. Bare helse- og sosialtjenester har flere sysselsatte. Figur. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe Kilde Analyse & Strategi Inndeling i varegrupper brukt i handelsanalysen (Analyse & Strategi AS) VG1 - Dagligvarer o Dagligvarehandel, drivstoff o Handles hyppig, lav enhetsverdi på varen, korte innkjøpsreiser VG2 - Detaljhandel / faghandel o Klær, sko, ur, briller, sportsartikler, helsekost etc. o Handles mindre hyppig, høyere verdi på varen, villig til å reise, kan bære varen VG3 - Store varer o Hvitevarer, brunevarer, byggevare, møbler etc. o Handles sjeldnere, ofte høy verdi på varen, villig til å reise langt, må fraktes i bil Handelsbalanse - dekningsgrad 6 Tabellen viser dekningsgraden på regionnivå for å vurdere det samlede handelstilbudet i hver region. Dersom dekningsgraden er 1 betyr det at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel. Er den mindre enn 1 er det handelslekkasje og er den mer enn 1 er tilbudet (omsetningen) større enn den lokale etterspørselen. Lillehammerregionen har en sterk overdekning. Nord-Gudbrandsdal og Midt-Gudbrandsdal har sterk overdekning av VG1. Dette henger sannsynligvis tett sammen med hytteturisme. Samtidig har disse 5 Analyse & Strategi: Handelsanalyse for Oppland Dette avsnittet bygger direkte på Handelsanalysen 32

33 Planforslag 27. oktober 2015 to nordligste regionene en kraftig underdekning av VG2. Det kan se ut som om Lillehammer i kraft av sin størrelse og bymiljø, tiltrekker seg VG2-handel fra de to nordlige regionene. Når det gjelder VG3 så har Nord-Gudbrandsdal underdekning på dette også, mens både Lillehammerregionen og Midt- Gudbrandsdal har overdekning. Igjen er det naturlig å tenke hytte(ut)bygging. Gjøvikregionen har en underdekning. Gjøvikregionen er en region som favner fem kommuner, og i de ytre delene av regionen er det nok mange som til tider velger å handle i Lillehammer, Hamar eller Hønefoss. Hadelandsregionen er en region med relativt stor og voksende befolkning. Det utvikles mye handel blant annet rundt Brandbu/Jaren og Gran, men samlet sett er det altså en underdekning i denne regionen (Brandbu/Jaren har 3. størst omsetning av alle byer/tettsteder i Oppland!). Hønefoss, Gjøvik og Oslo, representerer attraktive handelssteder i nærheten av regionen og kan således være en forklaring på handelslekkasjen. Valdres har mange av de samme trekkene som Midt-Gudbrandsdal. Det er en kraftig overdekning av VG1, og også noe overdekning av VG3. Dekningsgraden for VG2 ligger så vidt under 1. Det ligger store hytteområder i regionen, og det er naturlig å tro at disse bidrar til markedsgrunnlaget for VG1 og VG3. Denne oversikten viser at dekningsgradene varierer veldig for noen varegrupper og mellom regionene. Behovet for et økt handelstilbud framover vil bero på befolkningsøkning, økt kjøpekraft og ev. forsøk på å øke dekningsgraden. For å opprettholde dagens dekningsgrad fram til 2025, må tilbudet (omsetningen) økes med ca. 4,8 mrd. kr i fylket, dvs. nesten 30 % økning, forutsatt en økning i kjøpekraften på 1,6 % årlig. Handelsaktørene vil sannsynligvis fremme prosjekter som skal dekke opp for lekkasjene i tillegg. Erfaringsmessig er det grunn til å tro at det vil bli press på lokaliseringer og konsepter som kan være utfordrende for målet om å styrke sentrum i byer og tettsteder. Bilde 9: Lilleputthammer. Foto Jørgen Skaug Handel i sentrum Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget en rapport om detaljvarehandelen i 20 bykommuner Hensikten var å se på 7 TØI: Detaljvarehandel i 20 bykommuner. Analyse av utviklingen i bysentrum og kommunen totalt

34 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utviklingen etter at kjøpesenterstoppen ble opphevet i 2004 og om målene i de rikspolitiske bestemmelsene om kjøpesentre blir innfridd. Lillehammer og Gjøvik er vurdert i rapporten. Lillehammer sentrums andel av detaljvareomsetningen gikk ned fra 2004 til 2012, og var det siste året på ca. 33 % og den har falt i alle tre varegrupper. I Gjøvik derimot, har sentrum styrket sin posisjon i perioden Sentrums andel av omsetningen har økt til nærmere 50 % i I sentrum av Gjøvik har detaljhandelsveksten vært større utenfor byens kjøpesenter enn i kjøpesentrene. Årsaken til at det er en forskjellig utvikling i de to byene er ikke analysert, men TØI har trukket noen generelle konklusjoner: Sentrum taper andeler av handelen i kommunene innenfor alle typer handel. Det er med andre ord i ferd med å skje endringer i handelens lokalisering, og det synes klart at sentrum i kommunene ikke er på det seirende laget (med Gjøvik som et unntak). Miljøverndepartementets rapport «Handel i og utenfor bysentrum» fra 2013 konkluderer med det samme. TØI trekker i første rekke fram fire forhold som mulige forklaringer til hvorfor sentrum taper terreng innenfor handel: a) Den generelle utviklingen innenfor detaljvarehandelens ulike deler er at de delene som tradisjonelt har vært lokalisert til sentrum (først og fremst klær og sko) har svakere utvikling enn andre deler av handelen, noe som blant annet skyldes prisnedgang i hele undersøkelsesperioden. b) Det har lenge vært en tendens til at plasskrevende handel (møbel, planter/hageartikler) omlokaliseres fra sentrum til områder utenfor. Det bidrar til svakere omsetning av handelsvarer i sentrum. c) I enkelte kommuner er utbygging/utvidelse av kjøpesentre viktigste forklaring. Men utviklingen av andre handelsformater er over tid blitt mer utfordrende for sentrumshandelen enn kjøpesenterutviklingen. Handel utenom kjøpesentrene, dvs. omsetningsvekst i plasskrevende handel og nye handelsformater, som for eksempel samlokalisering av storbutikker i handelsparker eller åpning av mer frittliggende stormarkeder, har hatt vesentlig betydning og satt sentrumshandelen under press. d) Tilveksten i befolkningen i en kommune kommer for den største delen i områder utenfor sentrum. Tyngdepunktet for befolkningen flyttes slik stadig bort fra sentrum. Boliglokaliseringene fører med seg etablering av handelsbedrifter i de lokale områdene, noe som demper tilveksten av handelsomsetning i sentrum1. Også lokaliseringen av tilveksten i arbeidsplasser har gjort at sentrums andel av arbeidsplassene er redusert fra 2008 til En sterkt etablert varehandel vil trekke folk og arbeidsplasser til byen/tettstedet og vil bidra til å skape en attraktiv by- og tettstedskjerne. En attraktiv sentrumskjerne vil igjen tiltrekke seg folk, som igjen styrker varehandelen. Dette blir en god sirkel som skaper en attraktiv by eller tettsted. Varehandel og knutepunktfunksjon har som regel vært årsaken til at et tettsted har oppstått, og handel må også i framtiden være en sentral del av sentrum. Lokalisering av handel i sentre som er knutepunkt for kollektivtrafikk vil fremme et bærekraftig reisemønster og styrke tilgjengeligheten til handelstilbudet for hele befolkningen. 34

35 Planforslag 27. oktober 2015 De utfordringer som tendensene beskrevet foran representerer, setter sentrum under press, både i byene og i tettstedene. Det er verdt å merke seg at årsakene til utviklingen bunner i beslutninger om arealplanlegging, som kommunene selv sitter med nøkkelen til. Ikke bare er lokalisering av handelsetableringer viktig, men også lokaliseringen av boligbyggingen. Nye handlemåter GD kunne den fortelle at i Lillehammer er det to store aktører som leverer mat med ferdige menyer på døra til 700 kunder i Lillehammer-regionen. I tillegg har en nærbutikk som Joker Vingar utkjøring av varer til ca. 150 faste kunder hver 14.dag. Sjåføren tilbyr da også andre tjenester som minibank, panteautomat mm. Disse tjenestene hjelper folk i ulike livsfaser, fra den travle småbarnsfamilien til de mindre mobile eldre. Dette bidrar til mindre transportarbeid. Tjenestene dekker ikke hele fylket nå, men det er trolig bare et tidsspørsmål før etterspørselen gjør det regningssvarende å utvide det geografiske nedslagsfeltet for aktørene. Nye konsepter og bransjeglidning I de senere årene har det vokst fram nye handelsformater, såkalte BigBox-konsepter /storbutikker i handelsparker o.l. Dette er butikker som typisk ligger i relativt store og frittstående bygg, gjerne med god tilgjengelighet med bil. De BigBox-områdene som inngår i omsetningstallene lenger fram ligger primært i Gjøvik (Damstedet, Hunndalen, Ås skog, Kallerud, Kirkeby, Rambekk) og Lillehammer (Sannheim-Storhove). Mange av disse butikkene har vareutvalg som delvis hører til VG2 og delvis til VG3. Siden planverket i kommunene som regel åpner for at storvarehandel kan legges utenfor sentrum, er tendensen at disse butikkene lokaliseres i sentrums periferi og/eller nær hovedvegsystemet. Det er etablert få eller ingen nye eksterne kjøpesentre de senere åra (noe som er en nasjonal tendens), slik at presset på kommunene nå kommer fra de nye handelsformatene. I fylkesdelplanen fra 2004 er det gjort unntak for plass- eller transportkrevende varegrupper når det gjelder lokalisering i sentrum. Disse varegruppene er definert slik: Motorkjøretøyer Landbruksmaskiner Trelast og andre byggevarer Varer fra planteskoler/hagesentre Møbler Hvitevarer Brunevarer Det er ingen diskusjon rundt de første fire varegruppene her. Når det gjelder møbler og hvite/brunevarer har det vært ulike måter å håndtere disse på. I Stoltenbergregjeringens forslag til nye statlige planbestemmelser for lokalisering av kjøpesentre og handel fra 2013, var disse varegruppene ikke unntatt fra kravet om lokalisering i sentrum. Dette forslaget er imidlertid ikke vedtatt. 35

36 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland I Gjøvik og Lillehammer regnes møbler og brune/hvitevarer som plass- og transportkrevende i kommuneplanene. Praksisen er ulik i ulike fylker, og noen skiller ikke mellom varegrupper i det hele tatt. I denne planen endres definisjonen fra 2004-planen, ved at møbler, hvite- og brunevarer ikke regnes som storvarehandel. Begrunnelsen for dette er flere: Disse bransjene fører både store og små varer og for kundene vil det ofte være like gunstig å handle dette i sentrum som utenfor. Sentrum vil helt klart styrkes. Mange av disse varene må kjøres til bruker med bil, men det er ikke opplagt at kunden skal gjøre det selv. Løsninger kan være å bruke lagerlokaler utenfor sentrum hvor enten kunden eller forhandler kjører ut varene fra. For de mange som etterhvert ikke kan eller ikke ønsker å ha bil, vil slike løsninger være gode. Definisjon av kjøpesenter (fra rikspolitiske retningslinjer for kjøpesentre 2008): Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. Det bør være et mål at storvarehandel lokaliseres så sentralt som mulig. Samtidig bør hensynet til trafikk og støy i sentrum veie tungt. Lokalisering inntil hovedvegsystemet ved sentrum og i ytre del av indre sentrumssone kan i enkelte tilfelle være gunstig. Kjøpesenter og nye handelskonsepter lokalisering og utforming Undersøkelser 8 tyder på at påstanden om at kjøpesentre er en trussel mot sentrumshandelen kan utfordres, og at kjøpesentre som er lokalisert i, eller tett ved bysentrum, kan virke positivt på bysentrumshandel. I tillegg kan kjøpesentre som er lokalisert utenfor sentrum bidra til å tiltrekke kunder også til bysentrum hvis forbindelsen er god, og sentrumet attraktivt nok. Det bør derfor skilles mellom kjøpesenter lokalisert i og utenfor sentrum. Hovedregelen bør likevel fortsatt være at nye kjøpesentre skal lokaliseres i sentrum. Bilde 10: Foto Yngve Ask/Innovasjon Norge 8 Se rapporter om handel i vedlegg 36

37 Planforslag 27. oktober 2015 I Oppland finnes flere eksempler på kjøpesentre som er lokalisert i eller tett inntil sentrum. Dette er i hovedsak positivt for sentrum, men det stiller visse krav til detaljutforming for at hele sentrum skal få glede av den kundemassen som kjøpesenteret tiltrekker seg. Kjøpesenter som skal bidra til å styrke by-, tettsteds-, og bydelssentre, må sette bylivet i sentrum og samspille med omgivelsene. Det er viktig at kjøpesenter i sentrum er imøtekommende og åpne ved for eksempel å ha aktive fasader med store vinduer og butikker med innganger som vender ut mot gaten. Det er særlig når parkering til kjøpesenteret ligger i samme bygning som butikkene og hvor kjøpesenteret i liten grad henvender seg mot gatene rundt, at byen rundt kan få problemer. Det må derfor være krav til planene som motvirker slike forhold. En mulighet som bør vurderes, er at deler av parkeringsdekningen skal skje i offentlige fellesanlegg som hele sentrum bruker. Såkalte BigBoxes er ofte utformet i bare én etasje og tar derfor opp mye plass. Men konseptet trenger ikke ligge isolert utenfor sentrum byggene kan utformes i flere etasjer med åpne fasader i første etasje og integreres i en bystruktur. Dette gjelder også noen typer storvarehandel. Sentrum må fornye seg For å skape et attraktivt og konkurransedyktig handelssentrum kan det i mange tilfeller være nødvendig at sentrum også tenker mer som et kjøpesenter. Det finnes mange eksempler hvor butikker og andre interessenter har samarbeidet om bl.a. butikkmiks, utforming, parkering, åpningstider, og felles arrangement som har vært svært vellykkede, og hvor man i stor grad oppnår de samme fordelene som et kjøpesenter gjør. BID er et verktøy for å vitalisere sentrum gjennom forpliktende samarbeid mellom gårdeiere, næringsdrivende og kommunen (Business Improvement District). I Gjøvik har «Byen vår Gjøvik» begynt med et slikt arbeid, men en full utnyttelse av BIDkonseptet krever lovendringer. Bruk av handelsanalyser I fylkesdelplanen fra 2004 er det åpnet for større kjøpesentre enn retningslinjene tilsier, «hvis det kan dokumenteres at etableringens størrelse er tilpasset handelsomlandet og forventet befolkningsvekst i dette. Ved vurdering av handelsomlandet kan det tas hensyn til fritidsbebyggelse og gjennomgangstrafikk, når dette utgjør en vesentlig faktor». Erfaringen med bruken av denne retningslinjen er at den ikke fullt ut tilfredsstiller behovet for å belyse alle konsekvenser for sentrum med en etablering. Dette kan skyldes at handelsanalysen utarbeides av tiltakshaver, som har en egeninteresse av at konklusjonen blir positiv. Det bør fortsatt være en «ventil» i retningslinjene som åpner for vurdering av tiltak som ikke samsvarer med Regional plan. For det første bør en overordnet handelsanalyse utarbeides av kommunen som et underlag for kommuneplanen. Der det blir stilt krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 14 kan en handelsanalyse inngå i denne. Tiltakshavere kan utarbeide en slik handelsanalyse, basert på en mal som fylkeskommunen utarbeider. En slik mal skal spesifisere krav til innhold i slike analyser slik at kommunen får alle nødvendige konsekvenser belyst. 37

38 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Det bør være differensierte krav til en overordnet handelsanalyse og en handelsanalyse for et konkret tiltak. Bilde 11: Storgata i Lillehammer. Foto Jørgen Skaug Figur 3:Sentertrappa. En illustrasjon av arealgrensene i Regional planbestemmelse (se neste side). 38

39 Planforslag 27. oktober Regional planbestemmelse Med hjemmel i 8-5 i plan- og bygningsloven gjelder disse bestemmelsene i 10 år fra vedtaksdato eller inntil godkjent arealplan som ivaretar de hensyn som bestemmelsene fastsetter i punkt 1 under, trer i kraft. 1. Formål Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til samfunnsøkonomisk effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg. Bestemmelsen skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Etablering på dyrket mark bør unngås. 2. Regler for lokalisering av kjøpesentre og handel a) Nye handelsvirksomheter som ikke ligger i et senter definert i denne planen eller i kommuneplanen (lokalsenter, bydelssenter, nærsenter) kan ikke være større enn 1500 m2 BRA. Denne grensen gjelder også utenfor den indre sentrumssonen i de definerte sentra. b) Følgende arealgrenser gjelder for etablering av nye handelsvirksomheter eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor indre sentrumssone for de ulike senterkategorier. Grensene gjelder for samlet bruksareal etter utvidelse av eksisterende handelsvirksomheter. Regionalt senter: ingen begrensning Områdesenter: 6000 m2 BRA Lokalsenter: 3000 m2 BRA Bydelssenter: 3000 m2 BRA Nærsenter: 1500 m2 BRA c) Regionsentre og områdesentre er definert i denne planens tabell over framtidig senterstruktur i Oppland fylke. Lokalsentre, bydelssentre og nærsentre, samt indre sentrumssone for alle sentra, avgrenses i de til en hver tid gjeldende kommunale planer etter prinsipper fastlagt i denne planen. d) Med handelsvirksomhet menes all form for virksomhet som bedriver salg av varer til private sluttbrukere. e) Forbudet gjelder ikke handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget når det gjelder omsetning er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, utsalg fra hagesentre og planteskoler, dersom disse lokaliseres i tilknytning til en by eller et tettsted på en slik måte at den kan nås fra hovedvegsystemet med minst mulig forstyrrelse av miljøet i byen eller tettstedet. 39

40 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 3. Behandling av søknad om samtykke a) Fylkeskommunen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen i punkt 2. Det kreves at det utarbeides en handelsanalyse for å vurdere samtykke. Dersom handelsanalysen viser at tiltaket er forenlig med de formål som framgår av punkt 1. og målene i Regional plan for attraktive byer og tettsteder, kan samtykke gis. b) Før søknad om å fravike bestemmelsene blir innsendt, skal tiltakshaver avklare med kommunen om det er ønskelig å fravike bestemmelsene, og i tilfelle, hvilke vilkår kommunen setter til en handelsanalyse. Tiltakshavere kan utarbeide en slik handelsanalyse, basert på en mal som fylkeskommunen utarbeider. Handelsanalysen skal inneholde disse vurderingspunktene: Handelsbalansen i kommunen/omlandet og behovet for økt handelsareal basert på sannsynlig folketalls- og kjøpekraftutvikling og dokumentert handelslekkasje i regionen. Definering av tiltakets handelsomland, inkludert effekten av gjennomgangstrafikk, hytteturisme og midlertidig bosatte Virkningen av tiltaket for det eksisterende sentrum som kan bli berørt c) Søknader om samtykke skal sendes kommunen. Kommunen skal vurdere søknaden med bakgrunn i formålsparagrafen til bestemmelsen og sammen med sin uttalelse oversende saken til fylkeskommunen for avgjørelse. Fylkesmannen og Statens vegvesen skal uttale seg i saken. Fylkeskommunens vedtak kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 4. Virkninger av planbestemmelsen Den regionale planbestemmelsen har bindende virkning for kommunenes planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Hvis arealplaner godkjennes etter plan- og bygningsloven i strid med disse bestemmelsene, kan det være grunnlag for innsigelse. 40

41 Planforslag 27. oktober Bolig og bokvalitet 6.1 Mål Hovedmål Kommunene tilrettelegger for et attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser. Delmål a) Å få bygd flere boliger innenfor den indre sentrumssonen og innenfor gangavstand til sentrum for å styrke tilbudene der og bidra til et mer levende sentrum, og for å redusere transportbehovet og bidra til en mindre bilbasert hverdag. b) Å få realisert flest mulig tilgjengelige leiligheter og annen konsentrert boligbebyggelse i sentrum og sentrumsnært som svarer på den demografiske utviklingen, og som skaper en nødvendig dynamikk i boligmarkedet. 6.2 Analyse og vurderinger Demografiske endringer Det har skjedd en sentralisering der en stor andel bosetter seg i byer og tettsteder i Oppland. Alderssammensetningen er ganske lik i befolkningen i kommunene i fylket. Befolkningsframskrivingen generelt tilsier at i de kommende årene vil særlig andelen eldre i befolkningen øke. Tallet på personer som lever alene har dessuten økt betydelig de senere årene. Befolkningssammensetningen endres over tid, og det samme vil boligbehovet gjøre. Boligmarkedet i fylket skal møte framtidens boligbehov og må tilpasses de behov, preferanser og markedsforhold som gjelder. Den demografiske utviklingen og endrede familiestrukturen fører til behov for flere og mer varierte boenheter. Tendensen er at folk ønsker å bo relativt sentralt, at flere ønsker mindre husvære og lettstelte husvære nær tjenestetilbud. Det ser ut som det er en økende trend til at gruppen 60+ velger å flytte til en mer sentralt beliggende leilighet med nærhet til byens ulike tilbud, jf. NIBR rapport 2014:1: Boligpreferanser i distriktene. At antall enehusholdninger stiger, gjør at forholdene må legges til rette for å møte det behovet dette medfører. Utviklingen går altså i retning av mindre husholdninger som vil medføre mer tilrettelegging og bygging av småhus og leiligheter. Morgendagens behov Byggebehovet framover vil i stor grad avhenge av befolkningssammensetningen og hvilke boliger de ønsker. Østlandsforskning har i 2013 og 2014 gjennomført en folkehelse- og levekårs-undersøkelse i Oppland. Undersøkelsen bekrefter et økende ønske om leiligheter som boform, slik også boligutredningen gjennomført av Prognosesenteret AS viser, jf Boligutredning v/prognosesenteret februar Med økning i antallet eldre vil det, som en konsekvens av dette, bli økt etterspørsel etter boliger med god tilgjengelighet og med ulike former for servicetilbud, omsorgstjenester og bofellesskapsløsninger. 41

42 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Levekårsundersøkelsen gir en indikator i forhold til boligplanleggingen, ved at det gir et bilde av dagens situasjon og ønsker for framtidig bolig: 74 prosent har enebolig i dag, 56 prosent ønsker enebolig. 7 prosent har leilighet i dag, 22 prosent ønsker leilighet. De som ønsker leilighet, er gjerne 50 år eller eldre, og det er enslige personer som oftere ønsker leilighet enn par (med og uten barn). 2 prosent har i dag bolig med servicetilbud, 16 prosent ønsker dette. 24 prosent rapporterer å ha bolig beliggende sentrumsnær til lokalt tjenestetilbud og sosiale møteplasser, mens 41 prosent ønsker dette. Folkehelse og levekårsundersøkelse i Oppland, 2014 Boligmarkedet i dag er mest preget av selveierboliger. Grupper som ungdom, unge voksene i føretableringsfasen, arbeidsinnvandrere og tilflyttere vil ha behov for leieboliger, leie-til-eie-boliger og rimelige boliger/leiligheter. Et godt tilbud kan medvirke til at tilflytting er mulig og interessant. Boligtilbudet vil i så måte kunne være et virkemiddel for å tiltrekke seg nye innbyggere. Resultatene fra analysearbeidet gjennomført av Prognosesenteret viser at det vil være behov for å bygge ca. 730 boliger per år i Oppland fram mot I fylket er det et betydelig avvik mellom dagens boligmasse og den boligmassen som best ivaretar behovet i Oppland er i dag preget av høy andel eneboliger i forhold til befolkningen. Det betyr et stort behov for bygging av nye leiligheter framover. Ved å tilrettelegge for bygging av leiligheter, vil man bidra til å dekke boligbehovet til et økende antall eldre og mindre husholdninger. En betydelig leilighetsutbygging vil således bidra til å frigjøre eksisterende eneboliger og småhus, tilpasset barnefamilienes boligbehov. Bygging av leiligheter vil følgelig dekke et direkte boligbehov i 2030, samtidig som leilighetsbyggingen også vil være et meget viktig virkemiddel for å skape en dynamikk og sirkulasjon i andre deler av boligmarkedet. Prognosesenteret anbefaler et fokus på fortetting i sentrumsområdene/ knutepunktene i Oppland som det beste alternativet for å tilpasse boligmarkedet i fylket i retning av høyere tilbud av leiligheter. Denne konklusjonen er bygget på så vel demografiske som markedsmessige vurderinger. Bokvalitet Bokvalitet kan sies å være samspillet mellom boligen, bomiljøet og brukeren. Det er mange faktorer som sammen skaper god bokvalitet, og hva som regnes for god bokvalitet endres over tid. God bokvalitet vil avhenge av den enkeltes ønsker og behov og hvilken livsfase boligbrukeren er i. I følge NIBR-rapport 2014:1 er kvalitetene og egenskapene ved stedet minst like viktig som kvaliteter ved selve boligen eller boligtypen. Bomiljø og nabolaget betyr mye når en skal velge bosted, og det er vesentlig at boligprosjekt legger vekt på gode bomiljø for alle aldersgrupper. Det er i så måte viktig at 42

43 Planforslag 27. oktober 2015 Bilde 12: Nye studentboliger i Lillehammer. Foto Jørgen Skaug det tilrettelegges for boligprosjekter med høy kvalitet og gode byrom med fellesareal. En utfordring vil være å fortette på en god måte og samtidig bevare bokvaliteter og eksisterende bomiljø. Med flere boliger i sentrum og sentrumsnært kan det bli krevende å sikre tilfredsstillende støyforhold for alle. Trafikken i sentrum skal søkes redusert gjennom bl.a. denne planen, men det vil sannsynligvis fortsatt være mye trafikk inn mot sentrum og i hovedvegsystemet rundt sentrum. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) med veileder fra 2012 bør alltid legges til grunn for planer og tiltak. Kommunene kan, av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, praktisere områdevise avvik fra støyretningslinjen i sentrumsområder og kollektivknutepunkter. Dette er likevel mest aktuelt for større byer og tettsteder. I dag er lokalisering av boligområder styrt gjennom arealplaner, men det er i mindre grad styrt hva som skal bygges. Det er viktig at kommunene er styrende i forhold til hvilken attraktivitet bomiljøene skal ha. Framtidig boligbehov Boligbehovet i Oppland er beregnet til 730 boliger per år frem mot Hvordan boligbehovet fordeler seg på boligtyper: 21% av nye boliger bør bygges som eneboliger, 5% som småhus og hele 74% som leiligheter. I denne sammenhengen bør man ha med seg at det i utgangspunktet er en betydelig overdekning av eneboliger i Oppland, og at man tallmessig har mer enn nok eneboliger i fylket frem mot Tallene er hentet ut fra analyse av boligmarkedet i Oppland, gjennomført av Prognosesenteret AS februar

44 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Styrke byer og tettsteder Gode boliger og boligområder er vesentlig for regionens attraktivitet og det er viktig med omforent bevissthet på tvers av kommunens planer og strategier. Oppland har kvaliteter blant annet i naturog kulturmiljøet og trygge oppvekstmiljøer, som gir et godt utgangspunkt for å videreutvikle fylket som et attraktivt bosted. Høy tetthet er arealeffektivt og bidrar til mindre transportbehov, dersom boligområder ligger i sentrum eller nær kollektivtrafikk. Mindre transport vil føre til bedre bokvalitet ved at hverdagen blir enklere. Boliger i sentrum vil gi økt liv og aktivitet i sentrum både på dagtid og kveldstid og et bedre økonomisk grunnlag for handel og tjenestetilbudet i sentrum. Utbyggingsmønstre og transportsystem skal utvikles med sikte på å fremme kompakt utbygging av byer og tettsteder. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for høy arealutnyttelse og byggehøyder utover det som er typisk. Som en følge av høyere arealutnyttelse og fortetting i sentrum vil transportbehovet reduseres. Det er viktig å ta i bruk fortetting og transformasjon i byggesoner og sentrumsnære områder med gåavstand, før nye utbyggingsområder tas i bruk. Kommunens rolle Kommunene har fram til nå hatt varierende fokus på boligspørsmålet. I hovedsak har kommunens rolle vært i form av å ivareta boligsosiale forpliktelser og som forvalter av plan- og bygningsloven. Med bakgrunn i en mer nyansert etterspørsel fra befolkningsgrupper med ulike behov og med større grad av livstidspreferanser, så vil det være en klar fordel at kommunen tar mer ansvar når det gjelder boligbygging og medvirker til en boligutvikling med nødvendig differensiering av type, pris og lokalisering av bolig som dekker innbyggernes behov. Dette vil også bidra til å oppfylle øvrige samfunnsmessige mål, slik de bl.a. er formulert i denne planen. Det er viktig at kommunens rolle som premissgiver og aktiv tilrettelegger for boligutviklingen styrkes, og at det legges til rette for et samspill mellom private aktører, kommunene og andre offentlige etater. Virkemidler som kommunene bør vurdere 9 : En aktiv tomtepolitikk der kommunen erverver tomtegrunn og selger til utbyggere med klausuler om f.eks. salgspriser på boligene og kjøpegrupper. Kommunen kan selv stå som byggherre for ikke-kommersielle utleieboliger for ungdom eller til andre grupper som det er ønskelig å bosette. Kommunen kan bygge boliger for førstegangskjøpere med gunstige lånebetingelser og med klausul om tilbakebetaling av denne støtten ved videresalg. Stille krav til boligstørrelser i reguleringsplaner med boligprosjekter. Å legge til rette for at leiligheter også kan ha en utleiedel. 9 Rapport nr. 2/2014 fra Manifest analyse 44

45 Planforslag 27. oktober Retningslinjer for bolig og bokvalitet a) Boligutviklingen må følge befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger og lokalisering av nye boliger. Det må bygges en vesentlig større andel leiligheter sammenlignet med den historiske boligbyggingen i Oppland. Et variert boligtilbud må også inneholde et større tilbud av utleieboliger enn i dag. b) Områder avsatt til boligformål i gjeldende arealplaner og hvor utbygging ikke samsvarer med nasjonale forventninger om redusert transportbehov, må vurderes på nytt ved revisjon av kommuneplanene. Det må først legges til rette for boligutvikling med gåavstand til sentrum, før man tar i bruk perifere områder, for å utvikle mer kompakte byer og tettsteder. c) Alle nye boliger bør ha trygg atkomst og tilgang til leke- og rekreasjonsarealer på minst 5 daa innen en gangavstand på 200 m og til nærturterreng på minst 200 daa innen en gangavstand på 500 m. Dette bør avklares i kommuneplan eller områderegulering (jfr. bymiljøindikatorer på side 16). d) Reguleringsplaner i sentrumssonene bør muliggjøre høyere utnyttelse og byggehøyder enn det som har vært vanlig, og legge til rette for omforming og transformasjon. Kommunen bør vurdere å legge inn krav til at antall etasjer skal variere i nye prosjekter for å gi bedre sol- og lysforhold på eksisterende og nytt uteareal. e) Boliger i sentrumssonen skal tilfredsstille minimumskrav til minste uteoppholdsareal (MUA). Tallfestede retningslinjer for dette bør utarbeides. Der det er knapt med uteareal, bør kommunen prioritere behovet for areal til lek og opphold på bekostning av areal til parkering på bakkeplan. Bestemmelser om minste uteoppholdsareal benyttes til å sikre god kvalitet på utearealene. God utforming av arealene bør sikres gjennom en godt gjennomarbeidet detaljplan. f) Retningslinje T-1442 med veileder fra 2012 (Om støy i arealplanleggingen) må legges til grunn ved planlegging av boliger i sentrum og i sentrumsnære områder. g) Kommunene må innta en proaktiv rolle i boligutviklingen for å sikre at boligbyggingen møter framtidige behov. Kommuneplanene skal fastsette behov for nye boliger mht. typer, størrelser, eierform og lokalisering basert på oppdaterte analyser. Kommunene bør vurdere hvilken rolle de kan innta, i samarbeid med utbyggere, for å realisere boligmålene i kommuneplanen. 45

46 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 7. Bærekraftig transport 7.1 Mål Hovedmål Byer og tettsteder i Oppland skal utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og legge til rette for miljøvennlig transport. Delmål a) By- og tettstedsentre skal være godt tilrettelagt for gående og syklende b) Kollektivtransport med knutepunkter skal utvikles som et attraktivt tilbud i prioriterte byområder og mellom by- og tettstedsentre c) Infrastruktur og kollektivtransportsystemet i byer og tettsteder skal i størst mulig grad være universelt utformet d) Det skal være enkelt å reise til sentrum samtidig som sentrum er skjermet for unødig biltrafikk e) Sentrumsområder skal ha god framkommelighet for nødvendig varetransport f) Korttidsparkering for kunder til sentrum skal prioriteres i sentrum. Langtidsparkering / arbeidsplassparkering legges noe unna sentrum. 7.2 Status og utfordringer Innledning Bekvemme og effektive transportløsninger er en viktig forutsetning for at byer og tettsteder skal oppleves som attraktive. Å stå i lange køer med bil eller føle seg utrygg når en går eller sykler virker negativt inn på trivselen. Mange setter pris på muligheten til å kunne gå eller sykle fra hjemmet til jobb, skole og andre daglige gjøremål, og utviklingen av byer og tettsteder bør legge til rette for dette. Oppland er preget av store avstander og mange små tettsteder. Denne strukturen påvirker transportbehovet og gjør at bilen er dominerende framkomstmiddel. Reisemiddelfordeling Oppland fylke Tall i prosent Bil Kollektivt Sykkel Til fots Annet Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (2014) viser at 74 % av persontransporten i Oppland foregår med bil, mens 5 % skjer med kollektivtransport, 3 % på sykkel og 16 % til fots. Det er store forskjeller mellom byene i Oppland. Mens Lillehammer har en andel til fots, på sykkel og kollektivt på hhv. 23 %, 4 % og 8 %, er tilsvarende for Gjøvik 20 %, 2 % og 5 %. (RVU 2014) Rv 4 ble lagt utenom Raufoss sentrum i I dag er trafikken i fv 110 Storgata (tidligere rv 4) på samme nivå som før omleggingen, med over kjøretøy i døgnet. Dette skaper problemer med støy, dårlig framkommelighet og et lite trivelig sentrumsmiljø med et til tider kaotisk trafikkbilde. 46

47 Planforslag 27. oktober 2015 Bilen har mange fordeler, da den er fleksibel og tidseffektiv, og muliggjør transport der det ikke er økonomisk forsvarlig å tilby et godt kollektivtilbud. Samtidig har biltransport negative virkninger i form av klimagassutslipp, støy, støv, trafikkskader og trengsel på vegene i sentrum. Dette er bakgrunnen for målet om å redusere transportbehovet, og få flere til å bytte ut bilreisene med kollektive reiser, gange og sykling. Flere steder i Oppland er hovedvegen lagt utenom sentrum av byer og tettsteder for å øke framkommeligheten på hovedvegen og redusere lokale miljøulemper, og flere tettsteder står for tur i løpet av planperioden. Dette gir nye muligheter for stedsutvikling ved at tidligere gjennomfartsårer kan omformes til trivelige gater med redusert biltrafikk og bedre forhold for gående og syklister. Selv om gjennomgangstrafikken forsvinner fra sentrum, kan lokal trafikk fortsatt utgjøre et problem dersom man ikke gjennomfører tiltak. Enkelte trender i samfunnet peker mot økt transportarbeid. Forstørring av regioner med felles bo- og arbeidsmarked er en politisk villet utvikling som vil gi et økt transportbehov. Dette underbygges med bygging av mer effektive transportårer mellom tettstedene innenfor hver region. Veksten i kjøpekraft stimulerer til flere fritidsreiser og reduserer betydningen av reisekostnadene i det daglige. I denne planen må vi fokusere på hva vi kan gjøre for å redusere og motvirke de negative konsekvensene av trendene. Redusert biltrafikk gir mindre miljøulemper En hovedutfordring for å skape attraktive byer og tettsteder er å sikre god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, samtidig som sentrum skjermes mot gjennomgangstrafikk og annen unødig biltrafikk. Det har vært en sterk vekst i biltrafikken de siste tiårene, og i enkelte sentrumsområder i Oppland finner vi trafikkmengder på opptil kjøretøy i døgnet. Dette gir store utfordringer med støyproblem og lokal luftforurensning, og dårlig framkommelighet på vegnettet for kollektivtransport og nødvendig varetransport. Mye biltrafikk i sentrumsgater gjør det også lite attraktivt å gå, sykle eller oppholde seg der. Det er et nasjonalt mål at veksten i persontrafikken i de største byene skal tas av gående, syklende og kollektivtrafikk. Målet er satt både for å redusere nasjonale klimagassutslipp, men også ut fra erkjennelsen av at fortsatt vekst i biltrafikken vil ha negative konsekvenser for bymiljøet. Aktiv parkeringspolitikk Parkering legger beslag på mye areal i sentrum av byer og tettsteder. Store grå flater og kjøring med bil fra butikk til butikk i hovedgata er ikke uvanlig i mange tettsteder i Oppland. Et sentrum som domineres av kjørende og parkerte biler er generelt et lite attraktivt sted å oppholde seg, og gir dårlig framkommelighet for nødvendig varetransport. I tillegg beslaglegger parkeringsplassene areal som alternativt kunne vært benyttet til å styrke sentrum med handel, boliger og gode møteplasser. En bilbasert sentrumshandel er ikke nødvendigvis gunstig for næringslivet heller. En teori går ut på at de som kjører bil mellom butikkene blir lei etter maks to stopp og kjører hjem. Den som beveger seg til fots eller med sykkel i sentrum er mer tilbøyelig til å gjøre flere stopp, og avrunder kanskje handleturen med et kafébesøk. 47

48 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Figuren viser viktige innsatsområder for å redusere klimagassutslipp fra vegsektoren, og hvordan disse bygger på hverandre. Mer konsentrert arealbruk i byer og tettsteder er grunnleggende for å oppnå korte reiseavstander og endret reisemiddelfordeling. Bedre tilrettelegging for miljøvennlig transport er et annet viktig innsatsområde og bør kombineres med restriksjoner for å begrense biltrafikken for å få best effekt. I tillegg kommer reduserte utslipp gjennom endret kjøretøy- og drivstoffteknologi. Redusert bilbruk i byer og tettsteder vil ikke bare redusere klimagassutslipp, men også støy og luftforurensning. Kilde: Statens vegvesen Reisevaneundersøkelsen 2014 viser at om lag 70 % bruker bil til jobb på arbeidsplasser der arbeidsgiveren tilbyr gratis parkering. Uten dette frynsegodet synker andelen bilreiser til rundt 40 %. Stat, fylkeskommune og kommuner må gå foran som et godt eksempel og begrense gratis parkering i tilknytning til sine arbeidsplasser i regionale sentra. I framtidas byer og tettsteder i Oppland bør styring av parkeringstilbudet brukes som virkemiddel for å skape attraktive sentrumsområder. Behovet for god biltilgjengelighet må balanseres opp mot behovet for et godt sentrumsmiljø og tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. Er det for mange og billige parkeringsplasser i sentrum, kan mange som bor relativt sentralt fristes til å velge bilen også på korte reiser som like gjerne kunne vært gjennomført til fots eller med sykkel. Parkering bør i størst mulig grad samles på utvalgte parkeringsplasser som gir et ryddig trafikkbilde og begrenser biltrafikken i sentrale sentrumsområder. Et hovedprinsipp er at korttidsparkering for kunder til sentrum skal ligge på parkeringsplasser og gategrunn i sentrumskjernen, mens langtidsparkering og parkering for ansatte plasseres i utkanten av sentrumskjernen, men fortsatt med god tilgjengelighet til sentrum. Parkeringsavgift og tidsbegrenset parkering er virkemidler som sammen eller hver for seg kan benyttes for å styre hvordan det tilgjengelige parkeringsarealet benyttes. Disse virkemidlene bør vurderes også i mindre tettsteder hvor bilen dominerer sentrum i dag. Bedre tilrettelegging for syklende og gående Tilrettelegging for gående og syklende er et godt miljøvalg og styrker folkehelsa. Utbygging av sammenhengende gang- og sykkelvegnett i byer og tettsteder er en grunnleggende forutsetning for å få flere til å gå og sykle. Et gåvennlig sentrum skal være trygt å bevege seg i med et nettverk av gangveger, snarveger, plasser og brede fortau. I sentrumsområder, med mange fotgjengere og syklister, skal det være separate anlegg for å unngå konflikt og gi bedre framkommelighet. I noen smale gater kan det være nødvendig å kompromisse. 48

49 Planforslag 27. oktober 2015 Figuren til høyre viser en prinsippskisse for parkeringssoner og avgiftsnivå i byområde. Sentrumskjernen har høyest takst og et tilbud tiltenkt handlende og besøkende, mens ytre sone har lavere avgiftsnivå. Langtidsparkering kan tilrettelegges på parkeringsplasser eller i p-hus i utkanten av sentrum. Boligsoneparkering kan innføres for å hindre fremmedparkering i boligområder, f.eks. nær større arbeidsplasser som sykehus og høyskole. Kilde: Parkeringsstrategi for Gjøvik sentrum (2013) Potensialet for økt gåing og sykling er størst på de korte reisene. I tettbygde strøk blir akseptabel gåavstand gjerne regnet som 1 km og sykkelavstand som 5 km. El-sykler har imidlertid økt rekkevidden for sykling og gjort terrenget mindre relevant som barriere for syklende. For å være et attraktivt alternativ til bruk av bil, er det viktig at sykkelanlegg gir god framkommelighet og sikkerhet for syklistene, og at de har en god og enhetlig standard. Det er også viktig å sikre god og trygg sykkelparkering knyttet til arbeidsplasser, handel og andre målpunkter. Tilgjengeligheten for mennesker med nedsatt funksjonsevne er dårlig mange steder, og særlig om vinteren skaper brøytekanter, is og snø vanskeligheter både for orientering og framkommelighet. Valg av gode løsninger som er enkle å drifte vinterstid og som sikrer tilgjengeligheten er helt nødvendig for mange, og veldig praktisk for alle. Nasjonal sykkelstrategi har satt som mål at sykkeltrafikken skal fordobles til åtte prosent av alle personreiser. Dette vil kreve en målrettet satsing, spesielt i byer og tettsteder der potensialet for sykling er størst. Statens vegvesen samarbeider med kommunene om utarbeiding av planer for et hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder med over 5000 innbyggere. I Oppland har Gjøvik og Lillehammer utarbeidet slike planer, mens Raufoss er i gang med sin plan. Siden 2010 har Lillehammer og Gjøvik hatt status som sykkelbyer, og det har vært satset mer enn tidligere på tilrettelegging for økt sykkelbruk. Fra 2010 til 2014 økte transportarbeidet utført med sykkel med 27 % i Lillehammer og med 30 % i Gjøvik (Sykkelbyundersøkelsen 2014, SINTEF). Selv om Gjøvik hadde en veldig lav sykkelandel som utgangspunkt, viser utviklingen i begge byene at bedre tilrettelegging for sykkel har effekt. 49