I mål med BA2015 BA2015. Seks mål på tre år. fakta

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I mål med BA2015 BA2015. Seks mål på tre år. fakta"

Transkript

1 I mål med BA2015 MÅLRETTET. Kommunikasjonssjef i BA2015, Vigdis Lamberg, tror Bygge-Norge går mot en mer lønnsom fremtid etter I løpet av tre år har BA2015- samarbeidet jobbet med å løfte en hel næring. Nå krysses målstreken for forbedringsinitiativet. Sindre Sverdrup Strand BA2015 Siden opprettelsen i 2012 har forbedringsinitiativet BA2015 jobbet målrettet for å gjøre den norske bygge- og anleggsnæringen til en mer effektiv og lønnsom næring. Nå blir det opp til bransjen selv å holde tempoet oppe, men selv om BA2015-målene er nådd, vil ikke forbedringsarbeidet stoppe. Effektiviseringsarbeidet som BA2015 har stått for, overføres til det NTNU-baserte samarbeidssenteret Prosjekt Norge. Samtidig har BA2015-arbeidet resultert i en rekke gode samarbeidskonstellasjoner, verktøy og institusjoner som vil videreføre jobben med å ytterligere forbedre byggebransjens lønnsomhet. Bedre sammen Mye er gjort siden man først tok oppgaven fatt. I 2012 startet vi med to bokstaver, fire tall og seks hårete mål, sier kommunikasjonssjef i BA2015, Vigdis Lamberg, til Byggeindustrien. Lamberg forteller at BA2015- partnerne måtte ta sin egen medisin da de skulle legge strategien for tre år med forbedringsarbeid. Man fokuserer mye på samspill for å få bedre prosjekter. Det måtte vi også gjøre, sier hun. BA2015-partnerne har siden starten på prosjektet arrangert rundt 20 frokostmøter, årlige konferanser, og opparbeidet en felles åpen kunnskapsdatabase til fri anvendelse innad i samarbeidet. Det er også nedlagt mye arbeid i å utvikle sju praktiske veiledere som trinn for trinn beskriver hvordan viktige faser i BAE-prosjekter kan angripes på en rasjonell måte. Samspillet har fungert veldig bra. Vi har fått spredd informasjon, og vi har lyktes med å inspirere mange fagpersoner og ledere. BA2015 fungerer også som et bevis på at man kan ha et godt samarbeid mellom akademia, forskning, byggherrer, rådgivere, entreprenører og konsulenter. Her har også konkurrenter dratt sammen. Det er plass til oss alle i denne bransjen, sier Lamberg. Etter 2015 I tillegg til Prosjekt Norge som «center of excellence», vil en rekke frukter av BA2015-arbeidet være å merke i den norske byggenæringen i årene som følger. Byggenæringens Prosjektskole, som ble opprettet som en av de store milepelene i prosjektet, kommer til å fortsette med NTNU og Metier, både gjennom akademiske grader og internasjonale sertifikater. Sentralt i prosjektskolen står internettbasert opplæring, noe som gjør opplæringsmulighetene lett tilgjengelige fra alle deler av landet. NTNU er også utviklet med bedre relasjoner til bygge- og anleggsnæringen, og metoder for praktisk prosjektstyring er løftet opp i undervisningen. I tråd med målene for BA2015 er det også etablert en samarbeidsavtale med amerikanske Construction Industry Institute (CII), som utvikler og implementerer beste praksis for bygg og anlegg globalt. Her har man gjort internasjonal lærdom og internasjonale verktøy tilgjengelig for norske aktører fakta Seks mål på tre år gjennom oversettelser og tilpasninger, både med en norsk presentasjon av CIIs liste over beste praksis, samt gjennom det norsktilpassede verktøyet Lamberg tror også arbeidet som er gjort de siste tre årene har bidratt til en holdningsendring når det kommer til verdien av god prosjektledelse. Vi opplever at prosjektledelse som fag verdsettes mer, og at man også anerkjenner lederes rolle som prosjekteiere. Riktig prosjektkompetanse gir riktig styring, sier Lamberg. 1. Dokumentere og implementere internasjonal beste praksis i den norske BAE-næringen 2. Etablere Byggenæringens Prosjektskole 3. Å opprette et norsk «center of excellence» ved NTNU basert på erfaringene fra Construction Industry Institute 4. Etablere en database for konkret prestasjonsmåling og benchmarking 5. Utvikle NTNU som den beste utdanningsinstitusjonen innen prosjekt, prosjektering- og produksjonsledelse i Europa 6. Gjennomføre demonstrasjonsprosjekter 96 BYGGEINDUSTRIEN NR

2 Dette er BA2015 BA2015 BA2015 er en nasjonal satsning for BAE-næringen. Her har toneangivende aktører gått sammen med SINTEF, NTNU og Metier for å forbedre effektiviteten og bærekraften innen bygg- og anleggsnæringen. FORBEDRINGSPROGRAM Målet har vært at BA2015 skal være en katalysator for å gjøre næringen og partnerne enda bedre. Dette skal gjennomføres ved å innhente, videreutvikle og implementere prosesser, systemer og kunnskap som målbart forbedrer effektiviteten i virksomheten og i prosjektene. Gjennom å innføre internasjonal beste praksis tilpasset norske forhold, skal den norske BAE-næringen fremstå som ledende i verden. BA2015 skal være handlingsorientert, der innføring av kunnskap og prosesser man vet gir resultater skal være første prioritet heter det i intensjonen. Formål: BA2015 er et program innenfor bygg - og anleggsnæringen som innhenter, videreutvikler og implementerer prosesser, systemer og kunnskap som målbart forbedrer effektiviteten innen bygg- og anleggsprosjekter. Visjon Visjonen til BA2015 er å skape en norsk BAE-næring i verdensklasse. Effektmål BA2015 skal bidra til: - Målbart forbedre produktiviteten og leveringsevnen innen bygg og anlegg - Kostnadseffektiviteten forbedres - Øke produktiviteten under utbygging - Redusere antall skader og uønskede hendelser - Redusere antall byggefeil Partnere: Jernbaneverket Statsbygg Metier Rambøll Statnett Helse Sør-Øst Skanska SINTEF NTNU COWI Vianova Atkins Faveo Prosjektledelse OEC Gruppen Proactima Illustrasjonsbilde: Sindre Sverdrup Strand Adm. dir. Harald V. Nikolaisen med SHA-teamet i Statsbygg. Statsbygg vil utvikle bygge- og eiendomsnæringen. forvaltningsbedrift som går foran med forenkling og digitalisering. Statsbygg jobber for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), mot svart arbeid og mot sosial dumping. Vår kompetanse på verdibevarende vedlikehold skal påvirke næringens standard og praksis. Foto: Jeton Kacaniku BYGGEINDUSTRIEN NR

3 Vi er inne i et paradigmeskifte ba2015 BA2015 er en nasjonal satsning for BAE-næringen. Ulike aktører har gått sammen med SINTEF, NTNU og Metier for å forbedre effektiviteten og bærekraftigheten innen bygg- og anleggsnæringen. Byggenæringen er nå midt inne i et paradigeskifte, og det vil bli enda større forskjeller på de som ser mulighetene til å bli best og de som ikke gjør det, sier adm. dir. Halvard Kilde i Metier AS og programleder for BA2015. Arve Brekkhus EFFEKTIVISERING Prosjektlederrollen i bygge - næringen landets tøffeste utfordring Han mener næringen kan og må bli langt mer effektiv enn den er i dag. Tendensen, både i Norge og utlandet, er at effektiviteten har hatt en dårlig utvikling i bygg og anlegg i forhold til andre næringer og gapet vokser. Det må vi gjøre noe med effektiviteten må opp. Undersøkelser viser at næringen har potensial til å bli 20 prosent mer kostnadseffektiv, og da vil både aktørene, og ikke minst hele samfunnet, kunne spare betydelige summer på dette. Med de enorme offentlige oppgavene som skal løses innen både bygg og infrastruktur snakker vi her om tiltak som vil kunne gi store positive ringvirkninger. Det ligger i den nærmeste tiden prosjekter for 600 milliarder kroner foran oss, og hvordan vi håndterer disse prosjektene vil få stor økonomisk innvirkning på hele samfunnet, påpeker Kilde. Planlegging og ledelse Det å forbedre produktiviteten i BAE næringen vil innebære ulike grep fra overordnede planprosesser og ned til det utøvede leddet. Kilde peker på at et helt sentralt område for å nå et slikt effektiviseringsmål ligger i planlegging og ikke minst god prosjektledelse. Selve kjernen i det å forbedre prosjekter ligger i ledelse. Man må ha gode tidligfaseprosesser og prosjektledere som kan ta gode metoder og avgjørende kunnskap ut i hele organisasjonen. Da er det selvsagt viktig at lederen har den riktige bakgrunnen og ikke minst evne til å følge opp de riktige tingene og vi må bli enda flinkere til å prioritere, sier Kilde. Han mener at prosjektlederrollen i byggenæringen er blant de tøffeste utfordringene innen arbeidslivet i Norge. Derfor må vi i større grad legge opp til at prosjektlederrollen blir en egen karrierevei og ikke kun en rolle som bli tildelt de beste fra andre deler av organisasjonen. Ledelse er et eget fag, påpeker han. Kilde mener det også er viktig, spesielt i perioder med sterk vekst, at virksomhetene har så gode styringssystemer og QA-prosesser at de kan kjøre et bra prosjekt selv om man ikke har den aller beste prosjektlederen tilgjengelig. Da må rutinene være på plass, og man må sørge for å ha gode ordninger for kompetanseoverføring fra seniorene til de nye som er på vei frem, sier Kilde. Etter- og videreutdanningskurs. NTNU Byggenæringens Prosjektskole: Prosjekteierstyring 7,5 studiepoeng - Oppstart 15.mars 2016 For mer informasjon, kontakt: kt NTNU på telefon: eller epost: 98 BYGGEINDUSTRIEN NR

4 Megaprosjekter En trend i tiden er at de store prosjektene blir enda større og at vi fremover vil se såkalte megaprosjekter. Ved megaprosjekter er det andre forhold som beste praksispiller inn enn ved mer ordinære prosjekter. I Norge er det ikke mange som har ledererfaring med de helt store prosjektene. Her har byggenæringen nå en kjempemulighet til å trekke erfaringer fra olje- og gassnæringen. Nå kan vi ta med de beste fra olje og gass over til landbaserte prosjekt i bygg og anlegg. Norge har en kjempekompetanse innen dette området og det må vi for all del utnytte, mener han. Se til utlandet Kilde mener at det også er viktig å se til utlandet, blant annet for å finne frem til beste praksis-prosjekter. Metier har sin opprinnelse fra utlandet, og vi ser at det er mange andre virksomheter i andre land som er flinke. Det er derfor viktig å se ut for å hente inspirasjon. Vi har blant annet gjennom BA2015 jobbet med å finne beste praksis og jobbet tett med Construction Institute i USA, og det er etablert en del demonstrasjonsprosjekter som er blitt en viktig del av BA2015-programmet, sier han. Mye forberedende arbeider Kilde har vært meget sentral i arbeidet med å bygge opp BA2015. Det var Kilde og Metier som initierte satsingen for å bygge opp en bedre og mer effektiv byggenæring gjennom dette programmet, og de fikk med seg ulike partnere i satsingen. Vi jobbet mye med forberedelsene, vi ønsket å få på plass de riktige folkene og ikke minst å ha med representanter fra hele verdikjeden, og det fikk vi. I tillegg har vi hatt med nisjeaktører fra ulike kompetansesentra, påpeker Kilde. BA2015 er nå inne i sin sluttfase hvor leveransene ut i næringen er prioritert. Dette vil kulminere med BA2015-konferansen i januar der mange av programmets produkter vil bli nærmere presentert. Her vil man også markere overgangen av programmet til en fast tilværelse hos Prosjekt Norge og Norsk senter for prosjektrettet virksomhet. Da vi satte i gang BA2015 satte vi oss noen helt klare og definerte mål; vi skulle dokumentere og implementere internasjonal beste praksis, etablere Byggenæringens Prosjektskole, opprette et norsk Center of excellence ved NTNU LEDERE. V må i større grad legge opp til at prosjektlederrollen blir en egen karrierevei og ikke kun en rolle som bli tildelt de beste fra andre deler av organisasjonen. Ledelse er et eget fag, sier adm. dir. Halvard Kilde i Metier AS og programleder for BA2015. Foto: Metier basert på erfaringene fra Construction Industry Institute, etablere en database for konkret prestasjonsmåling og benchmarking, utvikle NTNU som den beste utdanningsinstitusjonen innen prosjekt-, prosjektering- og produksjonsledelse i Europa samt å gjennomføre demonstrasjonsprosjekter. Dette har vi klart å få på plass gjennom disse tre årene, utdyper Kilde. Metier og samarbeidspartnere har hatt i gang et stort apparat for å bygge opp og drifte de ulike delprosjektene og det er mange som har jobbet mye med dette programmet, både innenfor og utenfor Metier. De ulike aktørene har stilt veldig bra opp, og vi er stolte over hva vi har fått til. Dette har ikke kun vært et skrivebordprosjekt, men vi har satt i gang reelle prosesser, legger Kilde til. Leverandør av fagsystemer for hele verdikjeden NOVAPOINT DCM QUADRI DCM Design, Construct, Maintain BYGGEINDUSTRIEN NR

5 Tar av for pilotsykehus På det nye sykehuset i Vestfold skal man skape et forbildeprosjekt for hele Norden, og bygge et nytt, moderne sykehusbygg med 50 prosent kortere byggetid for 10 prosent lavere pris. Sindre Sverdrup Strand SYKEHUS Leder i Metier Trondheim og tidligere Helsebygg-sjef Johan Arnt Vatnan tiltrådde i mars som prosjektdirektør for Tønsbergprosjektet og bygging av nytt sykehus i Vestfold med BA2015 som rettesnor. Sykehuset skal bygges for 10 prosent lavere kostnader enn sammenlignbare prosjekter, og for å nå dette målet skal en rekke tekniske og organisatoriske verktøy tas i bruk i sykehusutbyggingen. Dette blir et pilotprosjekt, ikke bare for norske sykehusbygg, men for hele vår del av verden, sier Vatnan overfor Byggeindustrien. Målsetningen er å bygge et sykehus med en kvadratmeterpris på under kroner, ekskludert utstyr. Kostnadsrammen er på 2,5 milliarder kroner. Nå er man i gang med planstadiet, og prosjektdirektøren forteller at man legger opp til bruk av flere nye gjennomføringsmodeller i forprosjektet. I Tønsbergprosjektet opererer man hovedsakelig med tre stikkord for det ambisiøse effektiviseringsarbeidet. Gevinstene skal hentes ut gjennom industriell produksjon, Lean og integrert planlegging og samhandling, opplyser Vatnan. Industriell produksjon I flere internasjonale byggeprosjekter har man begynt å gjøre store sprang i effektivitet og kostnadsbesparelser ved hjelp av moduler. Tidligere i år fullførte kinesiske Broad Group byggingen av en 57 etasjer høy skyskraper på under 20 dager ved å montere ferdigbygde bygningsmoduler. Videre bygges Kirkenes sykehus med moduler fra Tyskland. På det nye sykehuset i Vestfold skal også man se nærmere på mulighetene som ligger i moduler, seksjoner og elementer fra fabrikkproduksjon. Vi har blant annet hentet mye TAR AV. Det nye sykehuset i Vestfold vil være et forbildeprosjekt i effektiv bygging. Illustrasjon: Nordic Office of architecture inspirasjon fra England, og har vært i dialog med den britiske interesseorganisasjonen for industriell bygningsproduksjon, Buildoffsite, sier Vatnan. Sammen med arkitekt Nordic Office of architecture har prosjektorganisasjonen samarbeidet blant annet med et britisk arkitekt- og rådgiverfirma for å hente erfaringer. Vi ser at det er mye å hente på kvalitet og gjennomføringstid. På grunn av kronesvekkelsen mister vi for tiden valutaeffekten ved modulinnkjøp, men sammen med metodikk og de andre verktøyene, er det mye å hente, sier Vatnan. Går ferdigbefaring i BIM før bygging Lean og samhandling Ved hjelp av Lean og integrert samhandling, skal Tønsbergprosjektet bli et moderne forbildeprosjekt i planleggings- og byggearbeid. Hele prosjektet skal gjennomarbeides i BIM før byggestart, og prosjektorganisasjonen skal samarbeide om utvikling og prosjektering i samhandlingsrommet «Big Room» i prosjektkontoret. Samme metodikk er blant annet benyttet i romfartsindustrien. Det er allerede gjort en god jobb med å legge rammene for hvordan vi skal gjennomføre prosjektet fra konseptfasen. Nå integrerer vi fremdriftsplanlegging og kostnadsstyring i selve BIMmodellen, og entreprenør, prosjekterende og byggherre skal jobbe tett og integrert i modellen. Om rundt ett år skal første bygg være ferdig BIM et, og vi skal gå ferdigbefaring med VR-briller i en sykehusmodell komplett med forventet fremdrift og kostnader, forteller han. Tønsbergprosjektet er nå i prosessen med å kontrahere entreprenører og rådgivere, og Vatnan sier overfor Byggeindustrien at en fast kontraktstrategi skal vedtas rundt juletider. Byggestart er planlagt tidlig 2017, og hele utbyggingen skal være gjennomført i Tønsbergprosjektet PILOT. Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan forteller at Tønsbergprosjektet vil bli et pilotprosjekt både i og utenfor Norge. Foto: Metier - Sykehusbygg på rundt kvadratmeter - Omfatter bygg for psykiatri og somatikk, inkludert nytt akuttsenter - Somatikkbygget blir rundt kvadratmeter, med 176 senger i enerom - Psykriatribygget blir rundt kvadratmeter 100 BYGGEINDUSTRIEN NR

6 Tar BA2015 inn i fremtiden Prosjekt Norge skal etter 2015 holde farten oppe i effektiviseringsarbeidet som har vært BA2015s mål. Gode prosjekter skal gi en raskere, billigere og bedre byggenæring. Sindre Sverdrup Strand VIDEREFØRING Når BA2015-satsingen nå sluttføres etter tre års arbeid i den norske bygge- og anleggsnæringen, er det i stor grad opp til kompetansesenteret Prosjekt Norge at arbeidet videreføres og -utvikles. Prosjekt Norge er basert på det tidligere Norsk senter for prosjektledelse (NSP), og er lokalisert ved NTNU som et samarbeid mellom flere fakulteter. Sammen med NT- NU utgjør også BI, Sintef, UiA og NMBU den akademiske siden av Prosjekt Norge, og flere sentrale aktører innen bygg og anlegg er med som representanter for næringslivet. Center of excellence BA2015 har, som en del av sitt arbeid med å effektivisere byggenæringen, tatt initiativ til å etablere hva de har kalt et «center of excellence» med utgangspunkt i NSP. Når kompetansesenteret formelt overtar BA2015s ansvar og oppgaver i januar 2016, har Prosjekt Norge litt over 25 partnere, fra de store byggherreorganisasjonene, entreprenører, rådgivingsselskap, og bransjeorganisasjoner. Senteret er i utgangspunktet et forskningsbasert samarbeid mellom forskningsmiljøer, etater og bedrifter slik at prosjektledelsen i bygg og anlegg kan bli bedre, forklarer senterleder Bjørn Andersen ved NTNU. Andersen forteller at partnerne i Prosjekt Norge vil kunne bidra til forskningen og dra nytte av et stort og spesialisert kompetansemiljø gjennom deltakelse i møter, konferanser, temadager og forskningsprosjekter. Praktisk forskning Han tror dette kan vise seg å bli et stort løft i en bransje som ofte beskrives som en sinke på forskning og innovasjon. BA2015-programmet og Prosjekt Norge er et forsøk på å endre dette, og jeg tror også vi til en viss grad lykkes med det. Vi ser en viss kulturendring i de store bedriftene, og man har blitt flinkere til å se til andre aktører i inn- og utland som er flinkere enn en selv, forteller Andersen. Mens BA2015 har vært avgrenset i tid, vil Prosjekt Norge videreføre arbeidet med benchmarking og beste praksis som har ligget i bunnen av BA2015-samarbeidet. Vi legger arbeidet inn i en permanent driftsmodell, og lar det gå så lenge det har livets rett. Vi vil jobbe for bedre prosjekter og mindre overskridelser i bygg og anlegg. Her skal vi ikke gå rundt i hvite frakker og skrive avhandlinger. Dette er praksisnær forskning, og vi skal finne frem til nye prosesser og nye verktøy for å gjøre prosjekter raskere, billigere og bedre. Håper flere følger Andersen sier overfor Byggeindustrien at han gjerne skulle ha hatt flere bedrifter med på laget, men at han håper de store aktørene vil vise vei for resten av bransjen i første omgang. Byggebransjen består i stor grad av mange små aktører, men vi håper at de store bedriftene som er med i Prosjekt Norge, vil spre kunnskapen nedover til sine underentreprenører og leverandører også. Jeg mener en bedrift må være temmelig sneversynt for ikke å se at det vil lønne seg å følge med på utviklingen. Permanent kompetansesenter etter BA2015 FORSKNINGSPROSJEKTER OG PROSJEKTFORSKNING. Senterleder for Prosjekt Norge, Bjørn Andersen, tror senteret kan løfte norsk bygg og anlegg, og håper flere bedrifter blir med på løftet. Foto: NTNU Prosjekt Norge - Prosjekt Norge ble opprettet ved inngangen av 2014, men baserer seg på Norsk senter for prosjektledelse (NSP), som har eksistert siden Senterets selvuttalte hovedmål er å utvikle og spre ny kunnskap innenfor prosjektrettet aktivitet gjennom forskning, samarbeid og kunnskapsdeling mellom næringsliv, forvaltning og akademiske institusjoner. - Prosjekt Norge skal stå for forskning og utvikling, forprosjekter og etter- og videreutdanning. RÅDGIVENDE INGENIØRER ELEKTROTEKNIKK Drammen Hønefoss Lysaker Trondheim Gol BYGGEINDUSTRIEN NR

7 Nye perspektiver under BA2015-konferansen BA2015-konferansen 26. januar i år markerer avslutningen av det treårige forbedringsinitiativet BA2015. Her tar man et steg tilbake, og ser inn på norsk bygg og anlegg fra nye, spennende vinkler. Sindre Sverdrup Strand BA2015 Når det store forbedringsinitiativet BA2015 avsluttes ved utgangen av året, inviteres en rekke spennende foredragsholdere fra både i og utenfor bransjen. 13 foredrag med både toneangivende aktører i bygge- og anleggsbransjen og kompetansepersoner med skråblikk utenfra avsluttes med en stor paneldebatt om «Hva nå?» med Jon Sandnes, Halvard Kilde, Liv Kari Skudal Hansteen, Bjørn Andersen og Egil Skavang. Den erfarne ordstyreren Erik Wold holder kontrollen på talerlisten gjennom konferansen. Tuan Ngo: Hvordan redusere byggekostnader med 50 prosent Universitetsdoktor Tuan Ngo er blant innlederne på konferansen. Han er avdelingsleder for Advanced Protective Technologies for Engineering Structures (APTES) ved universitetet i Melbourne, et av de ledende kompetansesentrene for infrastrukturmodellering og -beskyttelse i Australia og Stillehavs- Asia. Gjennom universitetets senter for avansert bygging og prefabri - kerte hus (ARC-CAMPH), jobber også Ngo blant annet for å utvikle teknologi som muliggjør en 90 prosent raskere byggetid, en hal - vering av byggekostnadene, 100 prosent gjenbruk og 80 prosent resirkuleringsgrad. Senteret fokuserer på hvordan prefabrikerte bygninger kan løfte den australske byggesektoren, og har i løpet av de siste fire årene mottatt rundt 25 millioner kroner fra myndighetene, samt over 35 millioner fra bransjen for å fortsette arbeidet. Ngo vil i sitt foredrag ta for seg erfaringer fra arbeidet i Australia, og invitere til å se på lignende muligheter i Norge. Karl Hanseth: Hvordan nå prosjektmål på sekundet Karl Hanseth har siden 2013 vært teknisk direktør på en av landets mest kjente praktbygninger, Den Norske Opera og Ballett. Før han tok jobben som sjef over 230 ansatte fordelt på 25 fagområder på operaen, var Hanseth teknisk sjef ved Riksteateret, men egentlig har han bakgrunn som flymekaniker. Jeg jobbet mye i prosjekter før jeg begynte å jobbe med kultur. Jeg tenkte prosjektkompetansen fra luftfarten var noe jeg kunne dele med kulturbransjen, men opplevde at jeg kom til en bransje med veldig god prosjektstyring. Hanseth tror også prosjektledere i bygge- og anleggsbransjen kan ta lærdom fra uventede hold. Jeg fikk i alle fall løftet meg selv i møte med kulturbransjen. Teater er jo en utgammel kunstform som nå kombineres med moderne teknologi og moderne bygg. Her er det mange paralleller til byggebransjen, hvor man har en teknologisk utvikling som går raskere enn man klarer å utvikle organisasjonene, sier Hanseth. Tema for foredraget under BA2015-konferansen er ledelse. Teknisk direktør ved Den Norske Opera og Ballett, Karl Hanseth. Foto: Erik Berg Arne Jørstad Riise: Bli en vinnerskalle du også Arne Jørstad Riise er en selvstendig praktiserende psykolog og tidligere frilansjournalist. I 2013 gav han ut boken «Norske vinnerskaller» sammen med fagansvarlig for idrettspsykologi ved Olympiatoppen, Anne Marte Pensgaard og tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl. Psykolog og forfatter Arne Jørstad Riise. Foto: Hans Kristian Riise Her ser han på hva som gir noen av landets største idrettsutøvere den mentale styrken til å klatre til topps på seierspallen. Riise vil fortelle om hvordan disse utøverne har bygget mentale ferdigheter som selvtillit, motivasjon, stressmestring, spenningsregulering og konsentrasjon i sine karrierer, og hvordan de har ledet an i sterke prestasjonskulturer. Hva kan våre beste toppidrettsutøvere lære oss om motivasjon, utvikling, høy måloppnåelse og sterk prestasjonskultur, og hvilke erfaringer fra toppidretten kan ha stor overføringsverdi til vårt arbeid? spør Riise. Simen Vier Simensen: Produktivitetskrise! Hva gjør vi? Simen Vier Simensen har sittet som direktør for et av verdens mest prestisjetunge konsulentselskap, McKinsey & Co, og har sittet i Produktivitetskommisjonen, som regje - ringen oppnevnte i februar Tidligere McKinsey-sjef og medlem av Produktivitetskommisjonen Simen Vier Simensen. Foto: Thomas Bjørnflaten / SCANPIX Kommisjonen påpekte i sin første rapport at produktivitetsutviklingen i den norske byggebran - sjen har vært svak de siste årene, selv om det også uttrykkes at lønnsomheten generelt har vært god. Kommisjonen har blant annet anbefalt å revurdere kost og nytte av strenge byggesaksreguleringer. Under BA2015-konferansen vil Simensen presentere noen av Produktivitetskommisjonens funn, og belyse noe av det som kreves av lederskap for å raskt oppnå faktiske endringer i en bedrifts produktivitet. foredragsholderne Dr. Tuan Ngo Siri Hatlen Arne Jørstad Riise Hans Christian Pretorius Ståle Rød Sverre Kjenne Simen Vier Simensen Alexis de Pommerol Ingrid Røynesdal Karl Hanseth Eli Grimsby Gunnar Løvås Morten Aagaard 102 BYGGEINDUSTRIEN NR

8 Gjør som over andre i byggenæringen Motta vårt nyhetsbrev hver morgen Gå inn på og registrer deg. Tjenesten er gratis. (avmeldingslink på utsendelsene) MED BYGGEINDUSTRIEN OG BYGG.NO ER DU ALLTID OPPDATERT!

9 Vil nå målene gjennom måling MÅLRETTET MÅLING. Prosjektleder for 10-10, Alexander Smidt Olsen, håper bransjen vil benytte anledningen til å forbedre seg gjennom det nye benchmarkingsverktøyet. I bruker man det siste innen benchmarking-verktøy for å lære av de beste og løfte seg selv opp på samme nivå. Sindre Sverdrup Strand BA er et nytt måleverktøy fra USA, som BA2015 og Prosjekt Norge har oversatt og tilpasset den norske bygg- og anleggsbransjen. Prosjektleder for 10-10, Alexander Smidt Olsen, tror og håper en mer komplett innsikt i prosjektarbeidet vil løfte hele bransjen. Man kan ikke måle seg bedre, men håpet vårt er at resultatene her vil føre til forbedring. Ved å bruke får man oversikt over hvor man er god, hvor man har potensial for å bli bedre, og hvor mye bedre man bør kunne bli, sier Olsen til Byggeindustrien. Ikke nok å være best prosjektlederen mistenker at mange kun vurderer prosjektsuksess basert på om de klarer marginkrav og budsjetter. I bygg- og anleggsbransjen kjemper man jo om å vinne kontrakter, og i gjennomføringen er det lett å kun fokusere på om man når budsjett eller marginkrav. Men hvis man vil bli bedre, må man også fokusere på hvor godt prosjektprosessene fungerer, og da er det en god idé å måle disse. Ingen setter rekorder på skøyter uten å ta rundetider, påpeker Olsen er utviklet av amerikanske Tar rundetiden på forbildeprosjektene Construction Industry Institute (CII). CII gjør forskning på dataene som samles inn, og har rapportert klare sammenhenger mellom hvordan prosjektprosessene fungerer og hvordan man presterer på de mer tradisjonelle resultatmålene. Gode prosesser gir gode resultater, har amerikanerne kommet frem til. BNL med på laget I Norge har prosjektet ikke pågått lenge nok til at man har bygd opp en stor nok database, og dermed kan man ikke vise til klare resultater her til lands. Like etter sommeren i år begynte dog både BNL og en rekke andre aktører å ta i bruk den norske versjonen av verktøyet, og det har gitt flere prosjekter i databasen. I skrivende stund er 16 prosjekter ferdig behandlet, og over 30 er i prosess, opplyser Olsen. Innkjøringsperioden har gitt interessante resultater, selv om det er for tidlig å konkludere med noe. Dette er lovende, sier han. Under BA2015-konferansen i slutten av januar 2016 vil man kunne si mer om resultater og erfaringer fra den norske byggebransjen. Noe vil vi absolutt presentere der, røper Olsen. 10 for går ut på å systematisk måle prestasjoner på 10 ulike innsatsfaktorer i prosjektet, som blant annet planlegging, organisering og ledelse. I tillegg måles opp til 10 ulike resultatmål, som blant annet kostnadseffektivtet, planeffektivitet og sikkerhetsresultater. Dette måles på en absolutt skala, men i tillegg sammenlignes prosjektet med andre tilsvarende prosjekter i databasen. Målingen utføres gjennom å innhente informasjon fra prosjektleder og resten av prosjektledelsesteamet gjennom et spørreskjema. 104 BYGGEINDUSTRIEN NR

10 BA2015 ruller ut praktiske veiledere Prosjektperioden for effektiviseringsprogrammet BA2015 nærmer seg slutten. Frem mot avslutningen som markeres med konferansen 26. januar 2016, rulles det ut sju nyutviklede, praktiske veiledere som alle kan få gratis tilgang til. LEAN En av leveransene fra BA2015 vil være en veileder knyttet til Lean. Denne baserer seg på erfaringer innhentet fra tre prosjekter i Statsbygg. Lean er en filosofi med tilhørende systematikk, metoder og verktøy. Formålet med Lean er å fjerne sløsing for å sikre en mest mulig verdiskapende gjennomføring. De senere årene har Lean for alvor gjort sitt inntog i bygg- og anleggsnæringen. Stadig flere virksomheter og prosjekter ser mot Lean for å forbedre sine prestasjoner og flere rapporter om gode resultater. Statsbygg har stilt til rådighet tre prosjekter som skal implementere og teste ut Lean-prinsipper i prosjekterings- og byggefasen. De tre prosjektene har vært demonstrasjonsprosjekter i BA2015, og samtidig en arena for læring internt i Statsbygg. BA2015 har stilt med følgeforsker fra Faveo for å dokumentere ny praksis og hvilken effekt dette gir. Følgeforskeren har underveis i følgeforskningen også bidratt til læring mellom prosjektene og internt i Statsbygg. Følgeforskningens fokus tok utgangspunkt i de tre hovedprinsipper i Lean prosjektgjennomføring, nemlig det å tilrettelegge for flyt i prosessene, eliminere eller hindre sløsing av ressurser og skape verdi for kunden og øvrige interessenter. For å dokumentere god praksis i disse tre aspektene, er betraktningene om filosofi/strategi, de metoder og de verktøy som ligger tilgjengelig i teori om Lean benyttet som teoretisk underlag. Dette utgangspunktet vil danne bakteppe for følgeforskningen, for å kunne dokumentere og kommunisere funn lettfattelig. Veilederen vil kunne gi leseren et innblikk i hvordan en byggherre har implementert metoder og verktøy i sine prosjekter, samt lese om de erfaringene som er gjort. Dette kan danne en bedre forståelse for de utfordringene og gevinstene man kan vente seg dersom man ønsker å benytte Lean i egen virksomhet. BESTE PRAKSIS FOR IMPLEMENTERING OG GJENNOMFØRING AV BREEAM BREEAM benyttes i dag i mange ulike byggeprosjekter men det er ingen regler for hvordan BREEAM skal implementeres. Selv om det blir undervist i generelt anbefalte tiltak i prosjekter gjennom BREEAM-NOR kurs, er det stort sett lagt opp til at prosjektene selv finner ut hvordan man best mulig implementerer og gjennomfører BREEAM i sine prosjekter, spesielt for mer detaljerte prosesser. I og med at BREEAM er relativt nytt i Norge, har dette resultert i mye prøving og feiling i bransjen, og dette er fortsatt pågående. Der hvor det feiles er det gjerne på grunn av for sen implementering, manglende forankring og/eller manglende kompetanse hos både rådgivende og utførende. For å hindre dette er det derfor hensiktsmessig å ha veiledning som viser til beste praksis for implementering og gjennomføring av BREEAM i prosjekt. Det er dette som er målet med BA2015s BREEAM-veileder. Eneste utgivelse i dag gjeldende BREEAM prosess er Integrating BRE- EAM Throughout the Design Process: A guide to Achieving Higher BRE- EAM and Code for Sustainable Homes Rating, en veileder utarbeidet av BRE Trust. Som eneste utgivelse på BREEAM prosess, og på grunn av stor variasjon på implementering av BREEAM i prosjekter, er det derfor naturlig at denne utgivelsen har funksjon som beste-praksis-referanse. Denne veilederen har bl.a. et godt fokus på tidlig implementering, tverrfaglig prosjektering og tett oppfølging. Det kan for øvrig være utfordrende å benytte denne utgivelsen til det fulle i norske prosjektprosesser da denne veilederen er bygget opp for britisk gjennomføringsmåte og RIBA prosjektfaser. Det er da heldig at det gjennom Bygg21 er satt ned en arbeidsgruppe fra NTNU som utvikler tilsvarende faseinndeling for prosjekter basert på RIBA. Resultatet skal lanseres rundt juletider i år, men veileder fra BA2015 vil benytte innspill fra arbeidsgruppen. Videre sees det på som nødvendig å ha en noe forenklet veileder sammenliknet med referansen, dette til tross for at referansen er relativt kortfattet i utgangspunktet. Dette er for å komme på et terskelnivå som kan treffe flest mulig brukere innenfor bransjen. BYGGEINDUSTRIEN NR

11 SYSTEMATISK FERDIGSTILLELSE Et mer strukturert prosjektforløp, der man helt fra starten og gjennom hele prosessen har fokus på sluttfase og idriftsettelse, kan gi store fordeler. Den nye BA2015- veilederen om Systematisk Ferdigstillelse skal bidra til dette. I de fleste tilfeller hvor prosjekter har en vanskelig idriftsettelse skyldes det at man startet for sent med å planlegge sluttfasen. Man gjør feil tidlig i prosjektet som ikke oppdages tidlig nok, og disse får påvirkning senere. Det er dette veilederen skal bidra til å unngå, sier Tor Hoel i ÅF Advansia, som sammen med Per Roger Johansen i Atkins Norge har skrevet veilederen. Systematisk Ferdigstillelse handler om å sikre at sluttproduktet er det kunden faktisk har bedt om, ved hjelp av prosesser som går gjennom hele prosjektets levetid. Metodikken bryter med tradisjonell tankegang rundt prosjektering, og henter inspirasjon fra arbeidsmetoder man finner i IKT-prosjekter, som Agile og Lean. Målet er at entreprenører skal gjøre ting riktig første gang, og dermed bli mer effektive. Hele prosjektforløpet legger opp til en strukturert avslutning, der de prosjekterende gjør ting enklere for entreprenøren. Gjør man det riktig første gang, vil entreprenøren tjene penger, det blir mindre stress i sluttfasen av prosjektene, og vi tror også prisen byggherren PLANLEGGING. I de fleste tilfeller hvor prosjekter har en vanskelig idriftsettelse skyldes det at man startet for sent med å planlegge sluttfasen, sier Tor Hoel i ÅF Advansia (t.v.) og Per Roger Johansen i Atkins Norge. betaler vil gå ned. I tillegg får byggherrene en bygningsmasse som faktisk er testet og fungerer, noe som gir lavere driftskostnader, sier Per Roger Johansen. Veilederen er generisk for alle type prosjekter i byggebransjen. I første rekke er den myntet på prosjektledere og byggherrer, men vil også ha stor verdi for rådgivere og entreprenører. Og forfatterne har lagt vekt på at den skal være et praktisk arbeidsredskap. Før hvert prosjekt starter skal man lage en plan for Systematisk Ferdigstillelse, og det følger en mal for denne planen med veilederen. Da blir det lettere å ta tak i dette på et praktisk nivå og ikke bare teoretisk, understreker Johansen. De to forfatterne har jobbet med disse temaene i en årrekke, og både ÅF Advansia og Atkins Norge er miljøer som har bygget opp kompetanse og tatt i bruk metodene i sin prosjektgjennomføring. Vi ønsker å ta større bransjeansvar. Bransjen som helhet har ikke fått dette helt til ennå, og vi vil bidra til økt bevissthet og heve kompetansenivå på området. Hverdagen i et prosjekt er preget av korte tidsfrister og en voldsom arbeidsmengde, men vi får fort problemer om vi ikke tar oss tid til å heve blikket og holde fokus på sluttresultat og drift. Jeg tror dette vil bli godt mottatt det er stor etterspørsel i markedet etter denne type kompetanse, avslutter Tor Hoel. SAMTIDIG PROSJEKTERING («CONCURRENT ENGINEERING») Samtidig Prosjektering gir vesentlig redusert prosjekteringstid uten at det går ut over kvaliteten i prosjekteringsarbeidet. Samtidig Prosjektering kjennetegnes ved at relevante deltakere samles i arbeidssesjoner og jobber tverrfaglig sammen om en eller flere oppgaver i prosjektet sammen med oppdragsgiver og beslutningstaker. Disse arbeidsøktene foregår i egne tilrettelagte rom med mange visningsflater. BIM-modellen er sentral i arbeidet. Deltagerne utfører praktisk prosjekteringsarbeide med sine egne verktøy i arbeidssesjonen. Beslutninger blir fattet i disse arbeidsøktene. Arbeidssesjoner ledes av trente fasilitatorer og teammedlemmene er så langt det er mulig dedikerte til ett prosjekt om gangen. Samlingene kan gjennomføres så ofte som en til to ganger i uken med 3-5 timers varighet. En av fasilitatorens oppgaver er å utarbeide detaljerte planer for arbeidssesjonene slik at det er mulig for den enkelte fagdisiplin å gjøre grundige forberedelser før hver planlagte sesjon. Hver sesjon inneholder konkrete målsettinger. Hvis ikke deltakerne møter opp eller har forberedt seg, blir sesjonen avlyst. Et av de viktigste suksesskriteriene er at beslutningstaker er til stede i sesjoner. For å få den store effektivitetsøkningene må beslutningene fattes i arbeidssesjonene med alle relevante fagfolk, interessenthavere og beslutningstakere tilstede. BESTE PRAKSIS Bygg- og anleggsnæringen er en bransje med stor aktivitet og hvor det vil bygges og investeres mye i fremtiden. For å sikre at de riktige prosjektene prioriteres, med de ressursene man har til rådighet, står tidligfasen sentralt. Selv om selve gjennomføringen har vært vellykket, har mange prosjekter vist seg å være mislykket fordi selve konseptet var uhensiktsmessig eller feil. I ettertid snakkes det om at man undervurderte arbeidet i tidligfase. BA2015 ønsker å bidra til at man gjør riktige valg fra begynnelsen, og har utarbeidet en veileder for tidligfasen av byggeprosessen. Veilederen definerer denne fasen som alle aktiviteter fra ideen om et byggeprosjekt oppstår til investeringsbeslutning er tatt. I tidligfasen defineres premissene som er styrende for prosjektet i videre faser. Behov og mål formuleres, og alternative løsningskonsepter utredes og vurderes. Alle prosjekter bør gå gjennom en slik fase før det fattes vedtak om eventuelt å fortsette med videre detaljering. Veilederen tilbyr en helhetlig og stegvis gjennomgang av viktige faser og beslutningspunkter, samt hensiktsmessige verktøy for tidligfasen. Den skal bidra til at det utvikles gode løsningsalternativer og tas riktige beslutninger. Hensikten er å velge riktig byggeprosjekt. Målgruppen for veilederen er byggherrer og oppdragsgivere av byggeprosjekter. 106 BYGGEINDUSTRIEN NR

12 HMS-VEILEDER Bygg- og anleggsnæringen står overfor store samfunnsviktige prosjekter. Utbygging av kritisk infrastruktur samt offentlige og private bygg er avgjørende for modernisering og effektivisering av samfunnet. I alle byggeprosjekt bør det være et selvsagt mål at helse, miljø og sikkerhet ivaretas på best mulig måte gjennom praktiske og kostnadseffektive tiltak. Det finnes mye godt veiledningsmateriell og det finnes mange gode maler og verktøy for HMS-arbeid i bygge- og anleggssektoren. Dette materiellet er i stor grad rettet mot gjennomføringsfasen. Det er i arbeidet med denne veilederen derfor valgt å se på praktiske virkemidler for forbedring av HMS-prestasjoner med vekt på aktiviteter som kan gjennomføres i en tidligfase. Som bakgrunn for ønsket om å bidra med en veileder som tilfører noe nytt, mener man at det er riktig å ta tak i to vesentlige utfordringer i bransjen: Hva er beste praksis for hvordan HMS-arbeidet kan initieres og styres i tidligfase av prosjekter slik at dette gir en tydelig effekt på HMS-prestasjoner for gjennomføringsfasen? Hva er beste praksis for hvordan aktørene i bransjen kan forbedre HMSkulturen i prosjekter? Det er valgt et utgangspunkt i Bygg 21s fasenorm og knytte forslag til HMSaktiviteter og virkemidler opp mot de ulike prosjektfasene. Dette betyr at det for hver fase er valgt å omtale typiske HMS-aktiviteter som med fordel kan gjennomføres i denne fasen. Man har valgt å gå detaljert inn på de områdene som bransjen selv har uttalt at de har behov for mer fokus på, områder man av erfaring mener bør løftes mer i bransjen og områder man ikke finner omtalt en rekke andre steder. De aktiviteter som ikke er omtalt i detalj er forsøkt belyst i form av henvisninger til andre kilder hvor man kan finne mer praktiske tilnærminger til tematikken. Dette kan være andre veiledere, sjekklister, verktøy eller andre hjelpemidler som kan være nyttig i arbeid med den aktuelle aktiviteten. Målgruppen for veilederen vil være byggherrens prosjekteiere, prosjektledere og HMS-personell, samtidig som mange av aktivitetene som omtales i veilederen vil leve med prosjektet gjennom alle faser og dermed være relevant for så vel ledere og HMS-personell hos de prosjekterende som hos utførende entreprenører. Håpet er at veilederen vil bidra til å gi en oversikt over nyttige grep for bedring av HMS-prestasjoner i bygge- og anleggsprosjekter og at den vil oppleves som praktisk rettet og som et nyttig supplement til annet veiledningsmateriell som er utviklet i bransjen over tid. OPS En viktig leveransene fra BA 2015 blir en veileder for gjennomføringsmodellen Offentlig Privat Samarbeid, kjent som OPS. OPS er en gjennomføringsmodell som overlater ansvar og risiko for prosjektering, bygging, finansiering, drift og vedlikehold til en privat aktør basert på en bestilling fra det offentlige. Betaling skjer gjennom avtalte vederlag over en lengre kontraktsperiode, som regel minst 25 år, forutsatt at bestilte ytelser er tilgjengelig for brukerne. Hensikten med veilederen er å gi potensielle bestillere innen stat og kommune en balansert innføring i modellens styrker og svakheter, samt veiledning i bruk av OPS som gjennomføringsmodell. Veilederen beskriver blant annet hva et OPS prosjekt er, hvilke roller som inngår, krav til bestillers kompetanse, markedsvurderinger, hvordan balanserte kontrakter bør utformes, samt en rekke andre forhold. Det er få, om noen gjennomføringsmodeller, som skaper så mye debatt som OPS, spesielt på politisk nivå. De fleste partiene har en mening om OPS siden den legger til rette for at private aktører ivaretar driftsoppgaver som stat og kommune normalt har hatt ansvaret for. Den offentlige debatten om OPS er ofte unyansert sier Espen Robertsen, konserndirektør i Skanska og initiativtaker til veilederen. Den reduseres til en diskusjon om hvem som kan låne penger billigst, og tar ikke med seg verdielementet som følge av at modellens insentiver bidrar til å optimalisere løsninger i et livsløpsperspektiv. En omfattende studie gjort av McKinsey for National Audit Office i UK* viser at OPS-prosjekter oftere leverer innenfor planlagt tid og budsjett, samt til lavere kost enn det konvensjonelle prosjekter gjør. De gir mer verdi for pengene. Dette er klare konklusjoner, som også bekreftes av andre studier og våre egne erfaringer. Vellykkede OPS prosjekter betinger likevel at både bestiller og leverandør har kompetanse på denne gjennomføringsmodellen, samt at OPS passer for det aktuelle prosjektet. Når alle viktige forutsetninger er på plass er det den modellen som gir bestiller mest verdi for investeringen, sier Robertsen. Utarbeidelsen av veilederen er i sluttfasen og vil publiseres av BA 2015 på nyåret. «Det handler om å GJØRE» er årets konferansetema. Innovative og kunnskapsrike foredragsholdere fra inn- og utland vil dele sin kunnskap og erfaring. Beste praksis, metoder og verktøy som det treårige forbedringsprogrammet BA2015 har jobbet fram blir publisert og delt med bransjefolk som ønsker enda bedre resultater. Årets konferansetema gjenspeiler det vi i BA2015-teamet har erfart: Gode tanker tenkes, teorier predikes, modeller etableres, verktøy implementeres. Men det er ikke nok! DET HANDLER OM Å GJØRE! Som leder i virksomhet der prosjekt er en arbeidsform vet du at de gode krefters spill er avgjørende for å lykkes. Som leder må du styre «spillet», hver eneste dag. Små skritt blir til store steg. På konferansen kan også du høste fruktene av 3 års intens jakt på de smarteste metodene og de beste praksisene. Sikre deg plass, meld deg på i dag! - Gå inn på: ba2015.no/ba2015konferansen Konferansen varer fra til Deretter kan du velge mellom spennende bedriftsbesøk før felles middag kl Konferansen bringer deg erfaring fra alle talerne du finner i programmet i en miks av intervjuer, foredrag og debatter. DETTE VIL DU IKKE GÅ GLIPP AV! ORDSTYRER ERIK WOLD vil lede debatter og intervjue de beste fra inn- og utland. «Never a dull moment»! BYGGEINDUSTRIEN NR

13 Derfor har de vært med i BA2015 Vi stilte partnere i BA2015 tre spørsmål rundt sitt engasjement i BA Hvorfor engasjerte du deg i BA2015? 2. - Hva mener du er det viktigste BA2015 har fått til? 3. - Hva er største hinder for en mer lønnsom BAE-næring i Norge? Dette er svarene vi fikk: Ståle Rød, Skanska 1) Skanska ønsket å delta ut fra behovet for å utvikle en samlet kompetanse på prosjektgjennomføring i norsk bygge- og anleggsnæring. Gjerne inspirert av «best practice» fra det internasjonale markedet. 2) Fokuset vi har hatt på å få belyst hele byggeprosessen fra idé til FDV i et helhetsperspektiv. Dessuten er jeg glad for at vi har fått en OPS-veileder, som nå tilgjengeliggjøres for hele det norske markedet. 3) For mye fragmentering og manglende evne og vilje til helhetstenkning i verdikjeden. Elisabeth Vardheim, Statnett 1) Statnett har en stor portefølje investeringsprosjekter under planlegging og gjennomføring. Gjennom BA2015 ville vi delta i arbeidet med definering og erfaringsutveksling av beste praksis innen prosjektvirksomhet og gjøre dette tilgjengelig for bransjen, og tilrettelegge for læringsarenaer. Bred deltakelse med tverrfaglig kompetanse fra byggherrer, rådgivere og entreprenører samt NTNU og Sintef ga tro på god erfaringsdeling og mulighet for læring og implementering. 2) BA2015 har samlet sentrale aktører i BAE-bransjen som med sin tverrfaglige erfaring og kompetanse har bidratt til å definere beste praksis innen flere viktige tema innen prosjektvirksomhet. Disse baserer seg også på internasjonal kunnskap særlig gjennom CII. Det er gjennomført en del utvalgte demonstrasjonsprosjekter hos partnerne i BA2015, og erfaring fra disse deles. BA2015 har produsert en serie med "beste praksis" innen ulike tema som nå er tilgjengelig for bransjen. Videre er det i BA2015-regi arrangert mange nyttige arenaer for deling av kunnskap og erfaringer bla gjennom temamøter, store konferanser og opplæringstilbud bl.a. hos NTNU. Det er nå lagt et godt grunnlag for å ta kunnskapen fra BA2015 i aktiv bruk hos de ulike aktørene i hele prosjektets verdikjede. Jan Alexander Langlo, SINTEF 1) Den viktigste motivasjonen for mitt engasjement i BA2015 er et ønske om å bidra til at norsk BAEnæring vil øke sin konkurransekraft og gjøre næringen i stand til å møte fremtidens utfordringer. Dette er en kompleks og sammensatt utfordring, og BA2015 har bidratt til å sette søkelyset på flere av disse fasettene. I tillegg er det veldig motiverende at så mange store aktører har gått sammen i BA2015 for å løse denne utfordringen. 2) Jeg mener at BA2015 har bidratt på mange områder, men dersom det kun er ett tema som skal fremheves, så mener jeg det må være at partnerne i BA 2015 har oppdaget hvor viktig det er å bruke prestasjonsmåling som et verktøy for å måle effekten av de forbedringstiltakene de setter ut i livet. Samarbeidet med CII har vist at målrettet forbedringsarbeid, basert på forskning og utvikling, og fulgt opp av prestasjonsmåling gjør at forbedringsarbeidet jobber ut i fra "å vite" i stedet for "å tro". Videre mener jeg at BA2015 har lagt kimen til et lengre og mer spennende samarbeid for fremtiden. 3) Denne utfordringen er sammensatt og kompleks, og det er ikke lett å peke på hva som er de største hindringene eller de viktigste løsningene. Norsk næringsliv har over en lang tidsperiode bygget seg opp visse særtrekk, bl.a.: - Små forskjeller med hensyn til status, prestisje og lønnsnivå, uformell ledelse og tradisjon for involvering og medvirkning. - Høy grad av gjensidig tillit mellom medarbeidere, ledere og kunder, noe som bidrar til fleksibilitet og gir rom for innovasjon. - Velregulerte regimer for å håndtere uenighet, veldig lavt streikenivå og tung tradisjon for konstruktiv forhandling mellom partene i arbeidslivet - Det norske lønnsnivået er veldig høyt og arbeidskraften er derfor veldig kostbar - Høyt teknologinivå, bl.a. på grunn av det høye lønnsnivået - Høy kompetanse hos medarbeiderne. Disse særtrekkene viser også hvor norske bedrifter da også har sine konkurransefortrinn, nettopp ved å utnytte disse særtrekkene. 108 BYGGEINDUSTRIEN NR

14 Bjørn Andersen, NTNU 1) NTNU har lang historie for forbedringsorientert arbeid med BA-næringen, men litt spredt, dette var et program som la opp til en samlet innsats mot et utvalg av viktige aktører i bransjen. Det er en viktig del av NTNU sitt samfunnsoppdrag å dele forskningsbasert kunnskap. 2) Tendens til en kulturendring mot mer forbedringsorientert, en styrket tro på bransjens evner og noen konkrete verktøy, som benchmarking. 3) Mangel på samarbeid i verdikjedene, mangel på nytenkning. Halvard Kilde, Metier 1) Hovedårsaken til at Metier tok initiativ til BA2015 var et brennende ønske om å jobbe sammen med næringen selv rundt et meget viktig mål for samfunnet å øke produktiviteten og verdiskapingen i Norges viktigste næring. 2) Ser vi på de konkrete prosjektene i programmet så er det absolutt viktigste resultatet at programmet har fått frem en rekke gode verktøy, metoder og ny kunnskap basert på absolutt beste praksis. Ser man litt større på det, så har den viktigste effekten vært å få økt bevissthet og fokus på viktigheten og nytten av å forbedre landets snart største næring. Det at mange av de største og absolutt ledende aktørene i næringen ble med og valgte å satse har bidratt til at stadig flere organisasjoner setter forbedringsarbeid i system. Det viktige nå blir derfor at den positive bølgen av forbedringsarbeid som må er i gang fortsetter med høyere tempo og med større bredde. Det vil virkelig bidra til at den norske BAE næringen blir den absolutt ledende i internasjonal målestokk. 3) - Fragmentert næring kombinert med kontrakter uten incentiver som trekker alle i samme retning. Et typisk BA prosjekt har svært mange involverte parter som alle skal reguleres med kontrakter. - For mange aktører mangler rammeverk for planlegging styring og kontroll av prosjekter. - Prosjekteringsprosessen i prosjektene har ofte et stort forbedringspotensial og konsekvensene av feil og dårlige prosesser blir ofte stor. - Næringen har et lavt omfang av systematisk kompetanseheving selv om tilgangen på kvalifiserte ressurser i markedet ofte er for liten i forhold til etterspørselen. I tillegg mangler ny-uteksaminerte masterstudenter innen bygg- og anleggsfag ofte grunnleggende kunnskap innen fagområdet prosjektledelse og prosjektgjennomføring. Jan Erik Hoel, VIANOVA 1) Fordi dette var et forbedringsprosjekt som var målrettet og praktisk og hvor vi fikk påvirket innholdet med de forbedringsaspektene vi er spesielt opptatt av, nemlig 3D-/BIM prosjektering innenfor samferdsel kombinert med smidig prosjekteringsmetodikk. 2) Det viktigste BA2015 har oppnådd, er nok at programmet har fått satt fokus på utfordringer innenfor BA-næringen og samtidig kommet med konstruktive løsninger på utfordringene bl.a. gjennom «Best practise» beskrivelsene, pilotprosjekt og kursopplegget. 3) Manglende fokus på de viktigste utfordringene og de lavthengende løsningene hos de store offentlige byggherrene. Dette er i ferd med å endre seg med bl.a. etableringen av Nye Veier AS, omorganisering av Jernbaneverket og innføring av samspillkontrakter hos Statens vegvesen. Ole-Petter Thunes, Rambøll 1) Alle som er en del av byggenæringen må ha som mål å bidra til at vi kan planlegge og gjennomføre de store prosjektene, som skal bidra til lavere ressursforbruk, på en god og effektiv måte for samfunnet. Dette fordrer alternative gjennomføringsmodeller og forutsetningen for å lykkes med disse er bedre samarbeid på tvers mellom aktørene i næringen kundene, planleggere, leverandører og entreprenører. Vi synes BA2015 har vært et viktig initiativ for å nå dette målet. 2) En samlet fokus på enkelte viktige demonstrasjonsprosjekter og en ny måte å gjøre benchmarking av prosjekter. God og mer offensiv markedsføring av BA-næringen. 3) Manglende kompetanse på gode og gjennomtenkte gjennomføringsmodeller som hensyntar den enkelte prosjekts risiko og muligheter, samt kundens kompetanse og suksesskriterier. Vi tror vi med fordel kan «tørre» å bruke et større mangfold i valg av gjennomføringsmodeller. Siste nytt finner du på bygg.no BYGGEINDUSTRIEN NR

15 Synnøve Sandberg, Statsbygg 1) For å unytte muligheten til å utvikle Statsbygg og BAE-næringen i et felles program innenfor områder som begge vil ha praktisk nytte av. Styrke kunnskapsbasert utvikling av BAE-næringen. 2) Demonstrasjonsprosjektene. Akkurat nå er følgeprosjektene og evalueringen vi har av LEAN-pilotene viktig. Kontakten og starten på utnyttelse av CII-kompetanse og benchmarking. 3) Forhold som vanskeliggjør utnyttelse av hele verdikjedens kompetanse i tidligfase utvikling av byggeprosjekter. Knut Hegge, OEC 1) BA2015 virket som en ryddig og handlekraftig organisasjon som ønsket å forbedre byggebransjen med praktiske og nyttige tiltak. Dette skulle gjøres ved at alle deltakerne skulle by på egen kompe - tanse til felles beste. 2) Nettopp utvikling av praktiske veiledere samt tilgjengeliggjøring av nyttige erfaringer og veiledere fra andre land og miljøer. 3) Litt lav evne til fornying og ta innover seg erfaring fra andre bransjer og miljøer. Kirsti Engebretsen Larssen, COWI 1) For oss har det vært viktig at alle aktørene i næringen står samlet om å identifisere og utvikle nye løsninger for samfunnets utfordringer. De neste 30 årene skal det bygges mer enn noen gang i Norge. Vi opplever stor global konkurranse, samtidig som at teknologiutviklingen bidrar til at vi kan planlegge smartere løsninger raskere til lavere kostnader. Dette er COWI en del av, og vi ønsker å ta et bransjeansvar i å drive denne utviklingen videre. 2) Jeg vil trekke frem koblingen mellom akademia og næringen som noe av det mest verdifulle i BA2015. Gjennom forskning og beste praksis fra CII og NTNU, kan næringen benytte velprøvde metoder og verktøy som øker effektiviteten. Samtidig er det svært viktig at forskningsmiljøene knytter seg enda tettere opp mot hvilke praktiske utfordringer næringen faktisk jobber med å løse. Samspillet skal gi kundene våre løsninger som både er innovative og samtidig realiserbare. 3) Rask adapsjon av ny teknologi, som BIM, er med på å skape varige verdier for mennesker, kunder og samfunnet. Teknologiutviklingen skaper et stort mulighetsrom for smartere måter å samhandle mellom fag og ulike faser i byggeprosjekter. I dag har vi teknologien som skal til for å planlegge velfungerende og bærekraftige byggeprosjekter. Derfor handler det om å stå sammen om de samme målene. Peer Christian Anderssen, Proactima 1) Kostnadseffektiv HMS-styring i prosjekter. 2) Samlet BA-næringen rundt felles mål og metoder. 3) Manglende standardisering. Karen Wilhelmina Riddervold, Faveo 1) Effektivisering av byggeprosessen er et brennaktuelt tema. Som kompetansebedrift er Faveo opptatt av å bidra aktivt i gode bransjeinitiativ med mål om å etablere praktiske måter for å løse kjente utfordringer på i bransjen. 2) Satt fokus på effektivitet i alle ledd, etablert eksempler på beste praksis, gjennomført noen av de beste bransjekonferansene i BAE næringen. 3) Manglende evne til å verdsette sammensatt kompetanse i sterke team. Manglende kompetanse på kontraktsiden som forhindrer samspill og fokus mot felles-mål. Per-Arne Fredriksen, Jernbaneverket 1) Jeg engasjerte meg i BA2015 da jeg ser behovet for å sikre at prosjekter gjennomføres i henhold til «beste praksis» og ikke minst mer effektiv gjennomføring. 2) Det viktigste som BA2015 har fått til er å spre kunnskap mellom de ulike aktørene i BAE-næringen gjennom presentasjoner på frokostmøter og partnermøter og hjemmesiden. 3) I Norge er kostnadsnivået høyt. Dette setter krav til å gjennomføre både prosjektering og bygging slik at andel kvalitetsavvik og senere endringsbehov blir lavest mulig. Det er derfor viktig å velge den mest effektive gjennomføringsstrategi. I denne sammenheng må både kvalitets- og prisparametere legges til grunn ved anskaffelsene. 110 BYGGEINDUSTRIEN NR

16 Alle leter vi etter løsninger...og ser etter muligheter Noen ganger stikker vi hodet i sanden...men det går ikke over Du vil så gjerne gjøre alt selv...kanskje burde du spurt om råd Byggenæringens Mediesenter er et kommunikasjonsbyrå som kjenner byggenæringen - på godt og vondt. Vi utfører en rekke tjenester fra rådgivning og pressetjenester til å bistå i planlegging og gjennomføring av prosjekter, kurs og konferanser. Ta kontakt med Ragnar Sandin - så finner vi kanskje en mulighet en løsning et godt råd. Telefon /

BA 2015 - En norsk BAE næring i verdensklasse

BA 2015 - En norsk BAE næring i verdensklasse BA 2015 - En norsk BAE næring i verdensklasse B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E MISJON: «Hensikten med BAE 2015 er å målbart forbedre leveringsevnen innen bygg og anlegg»

Detaljer

BA 2015 Oscar - 28.11

BA 2015 Oscar - 28.11 BA 2015 Oscar - 28.11 Alexander Smidt Olsen alexander.smidt.olsen@metier.no MISJON: «Hensikten med BA 2015 er å målbart forbedre leveringsevnen innen bygg og anlegg» BA 2015 er et program innenfor bygg

Detaljer

FORORD. Takk for oss! Bjørn Andersen, NTNU og Halvard Kilde, Metier

FORORD. Takk for oss! Bjørn Andersen, NTNU og Halvard Kilde, Metier SLUTTRAPPORT BA2015 FORORD Det er med stolthet vi nå ser tilbake på arbeidet som er lagt ned siden vi startet opp BA2015 i 2012. Gjennom disse årene har vi sett at stadig flere partnere har kommet til

Detaljer

Nummer 1 i prosjektledelse

Nummer 1 i prosjektledelse Nummer 1 i prosjektledelse Vår ambisjon er 1 å være nummer Skanskas prosjektmodell Vår prosjektmodell sikrer at du som kunde har forutsigbarhet for både gjennomføring og sluttleveranse. 3 Ditt prosjekt

Detaljer

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Prosjekt Norge Prosjekt Norge ble opprettet ved inngangen til 2014, som en videreføring av NSP som var en videreføring

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Kompetansespredning i offentlig sektor: Leankompetanse i NAV Drammen Raufoss, 12. mai 2016

Kompetansespredning i offentlig sektor: Leankompetanse i NAV Drammen Raufoss, 12. mai 2016 Et samarbeidsprosjekt mellom NAV Drammen & Vestre Toten og Bærum kommune Kompetansespredning i offentlig sektor: Leankompetanse i NAV Drammen Raufoss, 12. mai 2016 Kari Bjørnerud Børthus Karianne Fjeldstad

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet!

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! 16. oktober 2014 Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! Innledning til SINTEF Seminar "Hvordan få fart på byggenæringen?" ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

En veileder om Lean Kai Haakon Kristensen

En veileder om Lean Kai Haakon Kristensen En veileder om Lean Kai Haakon Kristensen B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Veilederens formål Leseren: - Den som ønsker en rask innføring i hva Lean er, hvordan Lean er

Detaljer

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse 2016-01-26 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Innholdsfortegnelse Introduksjon Bakgrunn Prosjektmodell Faser og

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP. NSP Temadag 2.Mai 2013

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP. NSP Temadag 2.Mai 2013 PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP NSP Temadag 2.Mai 2013 1 Alexander Smidt Olsen Senior Manager - Metier alexander.smidt.olsen@metier.no BAKGRUNN

Detaljer

MORTEN AAGAARD PARTNER, METIER LEGAL SAMSPILLKONTRAKTER - GIR BILLIGERE OG BEDRE BYGG

MORTEN AAGAARD PARTNER, METIER LEGAL SAMSPILLKONTRAKTER - GIR BILLIGERE OG BEDRE BYGG MORTEN AAGAARD PARTNER, METIER LEGAL SAMSPILLKONTRAKTER - GIR BILLIGERE OG BEDRE BYGG Samspillkontrakter gir billigere og bedre bygg Metierkonferansen 1. juni 2016 www.metierlegal.no Samspill temaer Hva

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"

Prosjektforslag Produktivitetsmåling i byggenæringen Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen" Forfattere: Jan Alexander Langlo, Ole Jørgen Karud, Bjørn Andersen, Siri M. Bakken, Rannveig Landet Hensikten med dokumentet Dette dokumentet beskriver

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre

Detaljer

Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg

Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg Lean fra A til Å Problemet i Norsk Byggenæring Noen grunner til å velge Lean i prosjekt Noen forutsetninger

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

TRINE NYGÅRD DAGLIG LEDER, METIER PROJECT RESOURCES GEIR BERGERSEN DAGLIG LEDER, METIER IKT

TRINE NYGÅRD DAGLIG LEDER, METIER PROJECT RESOURCES GEIR BERGERSEN DAGLIG LEDER, METIER IKT TRINE NYGÅRD DAGLIG LEDER, METIER PROJECT RESOURCES GEIR BERGERSEN DAGLIG LEDER, METIER IKT HVORDAN STÅR DET TIL MED PROSJEKTMODENHETEN I NORGE, OG HVA ER VEIEN VIDERE? Metierundersøkelsen 2016 - Hvordan

Detaljer

1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse?

1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse? Stemmer leveransen med bestillingen? Stemmer leveransen med bestillingen? Hva sier bestillingen om overtakelse? Hva blir levert? Tiltak til forbedring. 1.1 Presentasjon Bjørn Finn Farstadvoll Ansatt i

Detaljer

BA 2015 HVA FORVENTER STATSBYGG AV SINE LEVERANDØRER? Øivind Christoffersen, adm direktør Hilde Nordskogen, direktør Byggherreavdelingen

BA 2015 HVA FORVENTER STATSBYGG AV SINE LEVERANDØRER? Øivind Christoffersen, adm direktør Hilde Nordskogen, direktør Byggherreavdelingen BA 2015 HVA FORVENTER STATSBYGG AV SINE LEVERANDØRER? Øivind Christoffersen, adm direktør Hilde Nordskogen, direktør Byggherreavdelingen HVA VI SKAL SNAKKE OM: Statsbygg Utvikling av prosjektfaget Hva

Detaljer

SYSTEMATISK FERDIGSTILLELSE VEILEDER SOLSTRANDKONFERANSEN V e i l e d e r S y s t e m a t i s k F e r d i g s t i l l e l s e

SYSTEMATISK FERDIGSTILLELSE VEILEDER SOLSTRANDKONFERANSEN V e i l e d e r S y s t e m a t i s k F e r d i g s t i l l e l s e SYSTEMATISK FERDIGSTILLELSE VEILEDER SOLSTRANDKONFERANSEN 10.02.2016 Tor I. Hoel Per Roger Johansen ÅF Advansia AS Atkins Norge AS V e i l e d e r S y s t e m a t i s k F e r d i g s t i l l e l s e ÅF

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS Oras AS Etablert i 1904 Norges ledende VVS selskap Hovedkontor

Detaljer

Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør

Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør Gjennomføringsmodellen Lyngdalsmodellen er en brukerfokusert, samspillsorientert OPS-modell for byggeprosjekter med konkurransepreget dialog

Detaljer

Kan «lean» forbedre norsk næringslivs konkurransekraft?

Kan «lean» forbedre norsk næringslivs konkurransekraft? LEAN PRODUCTION forbannelse eller velsignelse, for hvem? Oslo, 14. november 2013 Ottar Henriksen, prosjektdirektør SINTEF RAUFOSS Manufacturing/ styreleder Lean Forum Norge Kan «lean» forbedre norsk næringslivs

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

BA 2015 presenter: Beste praksis fra verdens ledende construction miljø

BA 2015 presenter: Beste praksis fra verdens ledende construction miljø BA 2015 presenter: Beste praksis fra verdens ledende construction miljø alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Om BA2015 MISJON: BA 2015 er et

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5 DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er

Detaljer

Videre arbeid - utviklingsprosjekt veg og bane (?)

Videre arbeid - utviklingsprosjekt veg og bane (?) Videre arbeid - utviklingsprosjekt veg og bane (?) Policygruppe bransjekontakt 31. Januar 2014 Bjørn Erik Selnes Visjon og mandat policygruppe Utgangspunktet for gruppas arbeid er å skape forutsetninger

Detaljer

Smidig prosjektering og systematisk ferdigstillelse - fra teori til praksis -

Smidig prosjektering og systematisk ferdigstillelse - fra teori til praksis - Smidig prosjektering og systematisk ferdigstillelse - fra teori til praksis - 14.10.2014 Sven Wertebach og Per Roger Johansen Side 1 Innhold Introduksjon Metodikker i perspektiv Hva er en prosess? Systematisk

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU Ketil Bråthen, Fafo Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU Industripartnere Forskningspartnere BIM har tiltrukket seg mye interesse fra både industrien

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør Veien til riktig utførte t bygg en ledelsesutfordring l d? Kvalitetsarbeidet i Kruse Smith måling av avvik Kampen mot sløsing, Lean Construction Hvordan lære raskere fra RUB til ERFA Trond Stupstad Veien

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Status prioriterte tiltak policygruppe, andre initiativ

Status prioriterte tiltak policygruppe, andre initiativ Status prioriterte tiltak policygruppe, andre initiativ Bjørn Erik Selnes 23. Oktober 2012 Etikk og holdninger Policygruppe for bransjekontakt Kontraktstyper og samarbeidsformer Forutsigbarhet og kapasitet

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp?

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Ingrid Dahl Hovland 07.01.2014 Bakgrunn Økt kompetanse > kritisk faktor for heve næringa og møte utfordringene Bygg21 > samarbeidsplattform for forsking

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF)

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) 1 Historisk bakgrunn KS regimet Høsten 1997 Regjeringen igangsatte

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Statsbyggs erfaringer i bruk av BIM

Statsbyggs erfaringer i bruk av BIM Statsbyggs erfaringer i bruk av BIM Av Mads Lohne Byggherreavdelingen, Statsbygg mads.lohne@statsbygg.no En presentasjon av Statsbygg Agenda Statsbyggs rolle og vår målsetning for BIM-satsningen Erfaringer

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Fremtidens måte å bygge på

Fremtidens måte å bygge på Fremtidens måte å bygge på Et sykehusprosjekt med ambisiøse mål Tønsbergprosjektet Prosjektleder Ellen Kongshaug 23/10 2014 «Jeg har lyst til å gratulere Vestfolds innbyggere, Sykehuset i Vestfold, og

Detaljer

HVORDAN LYKKES MED FORBEDRINGSTILTAK?

HVORDAN LYKKES MED FORBEDRINGSTILTAK? En prosjekthverdag i endring. Det krever kontinuerlig forbedring. HVORDAN LYKKES MED FORBEDRINGSTILTAK? Med ambisjoner om økt konkurransekraft og kontinuerlig forbedring Årets prosjektkonferanse Prosjekt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Prosjektarbeid og oppgaveskriving

Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjekt Definisjon og historisk utvikling Prosjekt typer Arbeidsmetodikk Oppgave skriving Tema: Forskjellen mellom åpne og lukkede prosjekter. Hvordan teorien behandle

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Great Place to Work Institute! Fokus på hva de beste gjør bedre! Samler de

Detaljer

Lean i Norge. Monica Rolfsen IØT, NTNU

Lean i Norge. Monica Rolfsen IØT, NTNU Lean i Norge Monica Rolfsen IØT, NTNU Den norske modellen Stor grad av likhet i lønn og status Omfattende velferdsstat Industrielle relasjoner/parter i arbeidslivet og forholdet mellom disse Human-centered

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

ERFARINGSDATABASEN. Sidsel Skappel

ERFARINGSDATABASEN. Sidsel Skappel ERFARINGSDATABASEN Sidsel Skappel 1 Operaen. Arkitekt: Snøhetta. STATSBYGG SOM BYGGHERRE Planlegger Kvalitetssikrer Budsjetterer Styrer 160 byggeprosjekter i gang over hele landet årlig PRESENTASJON AV

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Innovasjon i byggebransjen. - Ikke bare nok en rapport

Innovasjon i byggebransjen. - Ikke bare nok en rapport Innovasjon i byggebransjen - Ikke bare nok en rapport Hvem er vi? Eksperter i Team - Landsby Smart Bygging Gruppemedlemmene: - Tor: Sivilingeniørstudent innen energi og miljø - Silje: Sivilingeniørstudent

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Ikke et hvilket som helst byggeprosjekt. - halvering av byggetiden

Ikke et hvilket som helst byggeprosjekt. - halvering av byggetiden Ikke et hvilket som helst byggeprosjekt - halvering av byggetiden v /prosjektleder Bjørn Varegg Prosjektkonferansen BA 2015 «Det handler om KONTINUERLIG FORBEDRING» Oslo 27/1-2015 Tønsbergprosjektet 2013-2020

Detaljer

Ny veileder: Samtidig Prosjektering

Ny veileder: Samtidig Prosjektering Ny veileder: Samtidig Prosjektering Torbjørn Tveiten, ViaNova Plan og Trafikk Jan Erik Hoel, Vianova Systems BA2015 konferansen 2016, 26/1-16 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A

Detaljer

Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis

Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis Geir Syrtveit, ViaNova Plan og Trafikk September 2011 Foredrag NVTF 2011 AGENDA 1. Hvorfor 3D-modell/ samordningsmodell 2. Generelt/Historikk

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama

BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama Av Yngvar Bekkevold 2016-01-27 OKK Entreprenør 1 OKK ble grunnlagt i Drammen 2. juli 1945 av Ole K Karlsen.

Detaljer

Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det?

Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det? Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det? Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det? Prosjektleder Gunnar Stumo Frokostseminar 24.02.2015

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING

DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING BEHOV FOR ET DIGITALT LØFT Digitalisering er en av dagens globale megatrender, som omformer samfunn og næringer.

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre Møteplass Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre 1. mars 2012. Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 1 2 Rapport... 1 2.1 Planlegging... 1 2.2 Formål og program... 2 2.3 Gjennomføring...

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer