KANOTUR Synnervika Røros

Transkript

1 KANOTUR Synnervika Røros 1. En kort beskrivelse av turruta på firedagersturen og egenvurdering av denne Turruta på denne turen er som følger: Tirsdag: Synnervika-Nordvika Onsdag: Nordvika-Håsjøen Torsdag: Håsjøen-Rismosjøen Fredag: Rismosjøen-Røros Alt i alt så var denne turruta på ca 5 mil (i følge min gps). Med tanke på at dette var min aller første tur i en kano så var dette en meget lang rute, i hvert fall med tanke på at det var skikkelig learning by doing. Jeg har i utgangspunktet vært veldig for denne type læring, og jeg er det fremdeles, men jeg ville ha lært elevene mine hvordan de skal styre en kano i litt mindre farlig farvann før man setter utfor. Ja, alle skal kunne svømme før man setter seg i en kano og da er man sikret der, men gleden for meg forsvant veldig fort når jeg ikke visste hva jeg egentlig skulle gjøre. Det er kanskje noen elever som tar ting saktere enn andre og disse elevene må få lov til å lære det i sitt eget tempo ellers så kommer de til å ligge konstant etter i læringsprossesen. Sett bortifra det med kano var turen fantastisk. Vi i klassen kom nærmere hverandre og vi kunne ha med oss mer mat, noe som gjorde at vi koste oss mer. Været var også helt perfekt, bortsett fra da det blåste ekstremt mye. Dette er en tur jeg absolutt kommer til å ta igjen, enten sammen med min egen klasse eller sammen med familie/venner. 2. En beskrivelse med skisser over de 5 viktigiste takene på flattvann og de viktigste prinsippene for padling i elv Rett tak (drivtak) Styretak (J-tak) 1

2 Baktak (Hamletak) Fremsveip 2

3 Baksveip Sveip/baksveip Rett tak (drivtak): Driver kanoen fremover - Padleåren settes lodrett i vannet, strake armer - Bruk magemusklene og hofta aktivt, spar armene - Mest kraft i første del av taket, lite kraft bak hofta - Forsøke å padle i takt Styretak (J-tak) Bakpadlerens tak for å holde stø kurs/kompansere for ulik effekt hos padlere - Som rett tak; i tillegg skal padleåren vris utover og tegne en j i vannet - Tommelen på den øverste hånda vris ut og nedover - Begynn taket med svak vinkel - la den øke - Letere med lange tak - tid til å vri Baktak (Hamletak) Bremser/driver kanoen bakover - Padleåra settes bak hofta og føres fremover - Bruk mage, rygg og hofte - spar armene - Ved å holde åra rett ned i vannet bremses kanoen 3

4 Fremsveip Svinger, støtter og driver fremover Buen på sveipet avgjør svingeffekten Stor bue - mye sving/støtte, lite fremdrift Liten bue - mindre sving og støtte, mye fremdrift Frempadler - første halvdel gir mest svingeffekt Bakpadler - siste halvdel gir mest svingeffekt Baksveip Støtter, bremser/driver bakover, svinger Buen på sveipet avgjør svingeffekten; Stor bue - mye sving/støtte, lite fremdrift Liten bue - mindre sving og støtte, mye fremdrift Sveip/baksveip Frempadler utfører fremsveip, bakpadler utfører baksveip. Kanoen skal snu på et kronestykke 3. Redegjør for turnormer hvor trygg ferdsel blir ivaretatt ved kanopadling på vann og i vassdrag Når man skal ut på tur, uansett om det gjelder turer på vann eller til land så er det veldig viktig å dra på ferd etter evne, i et område etter evne og med en gruppe etter evne. Man er nødt til å tenke på at sikkerheten skal komme i første rekke, og man skal alltid tenke konsekvenser i alle situasjoner. Nedenfor vil jeg liste opp generelle turnormer, og generelle turnormer ved kanopadling på vann og innsjøer. Generelle turnormer: - Planlegg og gjennomfør ferd etter evne - Velg gruppe etter evne - Velg område etter evne - Prioriter alltid sikkerhet først 4

5 - Tenk konsekvens i alle situasjoner - Lytt til og overhold instrukser fra veileder - Lag tydelige avtaler og overhold disse - Ta hensyn og vis innlevelse overfor hverandre - Gi rom for alle i gruppen til å utfolde seg - Være positiv og konstruktiv i din omgang med andre - Gjennomfør sporløs ferdsel Turnormer ved kanopadling på vann og innsjøer - Alle som skal padle kano bør kunne svømme - Bevisstgjør deg vanntemperaturen før padling - Flytevesten skal alltid være på under padling - Ikke vær flere enn to personer per kano - Vær kledd etter våtdraktprinsippet under kalde forhold - Ikke legg ut på padletur med en kano alene - Hold gruppen samlet - Hold gruppen i nærheten av land - Ta hensyn til vær og vind - Hold betryggende avstand til demninger og elveos - Medbring nødvendig sikkerhetsutstyr - Pakk utstyret på en forsvalig måte i kanoen - Sørg for å ha nødvendig kompetanse for å kunne håndtere kriser og vanskelige situasjoner 4. Beskriv hva som (kan gi) gir naturopplevelser for deg under turer med kano - Stille vann, urolig vann - Fugler - Blomster i vannet - Siv (strå i vannet) - Steiner - Grunt vann, kanskje mulighet til å se forskjellig liv i vannet 5

6 - Ensomhet, selv om man har følge av mange andre - Stillhet - Blåbær, tyttebær, krekkling, spise av naturens hage - Sove i telt, gapahuk, sove under åpen himmel - Fiske - Bade i kaldt (evt varmt) vann - Været: Sol, regn, vind, kaldt, varmt, skyer, blå himmel 6

7 5. Beskriv et turopplegg/undervisningsopplegg for nybegynnere (velg selv alder ev. tidligere erfaringer for valgt gruppe) med kano i et valgt område. Ta kopi av kartet der turen er tenkt å foregå. Stikkord: Valg av turområde, progresjon, sikkerhet, teknikk, ly og leir, naturopplevelser Kanotur ved Krokbua Dette er en tur som passer både barn og voksne og er gradert som en enkel tur uten store utfordinger. Dette er en er en tur som passer veldig bra for nybegynnere. Jeg har valgt å lage et 7

8 undervisningsopplegg for en 7-klasse med ingen erfaring om kano og turliv. Selv om denne ruta er kort har jeg lagt inn mange stopp, og oppgaver som elevene skal løse underveis. Ved Krokbua ligger det et lite naust som har plass til 6 kanoer. Mesnaelva er demt opp ved Kroken, og det betyr at Krokfø, Bottilflø og Tuveiflø er sammenhengende flatt vann. Her er det veldig fint å padle for nybegynnere, men man må være oppmerksom på at kraftselskapet regulerer vannstanden og den kan variere med cm. Turbeskrivelse: Fra naustet padler vi det trange løpet nord-østover, og kommer raskt ut på åpnere farvann på Bottilflø. Der holder vi til høyre, og tar deretter til venstre gjennom en trang passasje mellom to holmer. Vi padler over Tuveitflø til Tuveitholmen, der det er mulig å gå i land. Det er små stryk på begge sider av Tuveitholmen. På fastlandet på sørsida av Tuveitholmen er det også et fint sted med bålplass. Tilbake kan vi padle samme veg, eller ta en alternativ rute ved å følge øvre elvebredd. Vær oppmerksom på enkelte «skjær», dvs store steiner. Før vi vender tilbake til Krokbua, er det fint å ta med seg en ekstra avstikker på Kanalen og Krokflø. Antall: 24 elever og 4 voksne Overnatting: Elevene sover ikke i hytta, men i telt Organisering: Elevene blir delt opp i to grupper 12 stykker i hver gruppe Dager: 4 dager Dag 1: Ankomst Dag 2: Gruppe 1 = kano - Gruppe 2 = oppgaver (etter 4 timer bytter de på) Ekornsisten (tverrfaglig Naturfag) Elgleken Når dagen er ferdig så skal elevene samles ved bålet for å spise mat, snakke om hva de har opplevd i dag etc Dag 3: Lek og morro før avreise Lengde på padlingen: 4,5 km Tidsbruk på padlingen/oppgavene: 4 timer 8

9 Kanotur: Elevene som padler blir først instruert i de forskjellige type padletakene som er vanlig, og som er mest nødvendig å kunne på denne turen. Takene er; rett tak, styretak og fremsveip I løpet av denne turen vil elevene få grunnleggende kjennskap til hvordan man styrer en kano, og dette er det som er målet for kanoturen. De elevene som mestrer padleteknikkene kan gå sammen i en kano, og øve seg på flere typer teknikker. Oppgaver De elevene som blir igjen ved campen skal gjøre forskjellige ting. De skal ha to leker, ekornsisten og elgleken som gjør at de blir mer var på hvordan dyrelivet kan være. De vil også få opplæring i hvordan man tenner bål, slå opp leir med tanke på ly for vinden etc. Samtidig så skal elevene gå rundt å se om de kan samle inn noe som de kan spise. Grunnen til dette er fordi de skal lære seg hvordan man skal opptre i naturen. Både med tanke på sin egen sikkerhet, men også med tanke på at vi er i noen andres hjem. Elevene skal lære hvordan de skal ta vare på naturen samtidig som de bruker den. Ekornsisten Beskrivelse: Når ekorn beveger seg i trærne, er de forholdsvis trygge. Men på bakken er de mer utsatte og må passe seg for fiendene sine f.eks. hønsehauken. 9

10 Ekornsisten lekes i et skogholt med trær som friplasser. Antall friplasser kan begrenses ved å markere trærne med f.eks. skjerf. Først velges en av deltagerne ut til å være hønsehauk. De andre deltagerne er ekorn. Atle blir hønsehauken og skal prøve å ta ekornene mens de beveger seg mellom trærne. Atle løper etter Hilde, og Hilde skynder seg bort til et fritre. Der står allerede Elin, men hun må vike plass når Hilde roper «Mitt tre!». Det kan bare stå et ekorn ved hvert fritre! Elin løper avgårde med Atle, hønsehauken, i hælene. Atle strekker ut armen, berører Elin og roper «Tatt!». Da er det Elin som blir hønsehauk, og ekornet, Atle, går fri fram til nærmeste tre. Aktiviteten økes når det er færre friplasser og når barna må klatre opp i treet for å være fri! Hensikt Fysisk aktivitet tilpasset ulike nivå og evt. funksjonsnedsettelser Leken kan kobles til enkel naturfag/ økologi (rovdyr/byttedyr) Progresjon Aktiviteten og vanskelighetsgraden øker når det er færre friplasser eller når barna må klatre opp i treet for å være fri. Tips Enkel å gjennomføre. Når leken er satt i gang, går den som regel greit av seg selv, og læreren kan være med å få litt fysisk aktivitet samtidig! I naturfag kan en velge ut bare en type tre som er friplass. Tilpasning Aktiviteten økes når det er færre friplasser/ trær og større område. For å begrense antall friplasser, kan man markere hvilke trær som er med i leken med for eksempel skjerf, tau eller bånd. 10

11 Dette er en variasjon av vanlig sisten som gir muligheter for de med små funksjonsnedsettelser å delta. Friplassene gjør det til en viss grad mulig å bestemme selv hvor langt og fort man skal løpe. Er det mange (over 15), kan det være flere hønsehauker og disse kan ha på en vest/ merkebånd eller lignende som overleveres når et ekorn blir tatt. Elgleken Beskrivelse Lag to linjer med meters avstand på en åpen plass. En del av gruppa, f.eks ¼ skal være elger, og stiller seg opp bak den ene linja. Resten er ressursene mat, vann og beskyttelse og stiller seg opp bak den andre linja. Gruppene snur seg deretter bort fra hverandre slik at ryggene vender mot hverandre. Så skal alle bestemme seg for hva de skal være og hva de trenger. Elgene bestemmer seg for hva de trenger (vann, mat eller beskyttelse), og ressursene bestemmer seg for hva de skal være (vann, mat eller beskyttelse). Hver og en bestemmer for seg, gruppa samarbeider ikke. Tegnene vises slik: Vann = hendene mot munnen, mat = dunk hendene på magen, beskyttelse = hendene over hodet. På signal snur alle seg og viser sitt tegn, da gjelder det for elgene å springe og hente det de trenger blant ressursene. Alle som blir hentet av en elg blir med over til elggruppa og blir elg. Det er kun plass til en elg ved hver ressurs, dvs bare en elg kan hente en person blant ressursene. Hvis en elg ikke finner den ressursen som den trengte, eller at det er fullt, dør den og går over til ressursgruppa. For hver omgang bestemmer deltagerne seg for hva de trenger (elgene) eller hva de vil være (ressursene). Hensikt Primært er dette en lek med fysisk aktivitet, men den kan også kobles til matematikk/ statistikk og til naturfag, for å få en større forståelse for hvordan bestander påvirkes av tilgang på ressurser og hvordan dette kan framstilles matematisk. 11

12 Variasjon Bytt gjerne ut elg med andre dyr hvis det passer bedre i forhold til hvor dere bor, eller hva som passer med naturfagundervisningen. Tips En voksen bør lede leken: Spørre om alle har bestemt seg for hva de trenger eller skal være, før signalet gis. Aktiviteten kan brukes som praktisk variasjon i undervisningen under: Naturfag, Mangfold i naturen (10. trinn): - gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene Matematikk, Funksjonar (10. trinn): - lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst (Leken er et utgangspunkt til å ha noe praktisk å lage en ikke lineær funksjon (kurve) om bestandsutvikling der x-aksen er tid (år) og y-aksen er antall elg). Tilpasning Er gruppene store, er det bare å lage større baner. Er det mange med, blir det såpass mye kaos blant elgene, at det ikke har så stor betydning om man løper fort, slik at den passer for de som av ulike årsaker ikke løper så fort. 12