Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Klima Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat Matkrisa Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon

2 leder: Til Utviklingsfondets støttespillere Før vi i Utviklingsfondet er klare for å ta juleferie, gjenstår et av de viktigste møtene på mange år. Kjernen i klimatoppmøtet i København om et par uker dreier seg om er hvordan vi kan skape en verden slik vi ønsker samtidig som vi lever innenfor rammene naturen gir oss. Mange er pessimister og har gitt opp kampen mot klimaendringer og mener at de negative effektene ikke er til å unngå. Andre har tro på at vi vil klare å forandre våre vaner og forbruksmønstre og dermed kunne tilpasse oss naturens betingelser. Vi i Utviklingsfondet har en usvikelig tro på at det nytter å arbeide for en bedre verden, og at vi alle må bidra til å redusere klimautslipp. Vi ser en rekke positive tegn: USA og Kina er nå i dialog om en omfattende og juridisk bindende avtale. For et år siden var dette vanskelig å forestille seg. Kontrastene fra toppmøte i København til landsbygda i Afrika er stor. Likevel er det en sammenheng: For to uker siden var jeg i Malawi for å bli bedre kjent med Utviklingsfondets partnere og arbeid. Jeg var overrasket over hvor mange tiltak som allerede er satt i gang for å tilpasse landbruket til større klimaendringer. Spesielt imponert ble jeg over en gruppe fattige kvinner som har startet sin egen bedrift. Bedriftsideen er å produsere og selge enkle keramikk-ovner som bruker mye mindre energi, men med samme effekt som et åpent bål. Vi støtter dette prosjektet og mange andre lignende initiativ for å hjelpe til med en av de aller største globale utfordringene: Hvordan kan fattige land få en velstandsutvikling samtidig som hensynet til miljøet ivaretas? Under klimatoppmøtet i København vil Utviklingsfondet jobbe knallhardt, sammen med våre partnere, for at det settes av tilstrekkelige midler til klimatilpasningstiltak i Sør. Vi trenger alle sammen å støtte opp under vårt krav om at rike land skylder fattige land penger fordi vi har forurenset enormt mye mer en fattige land historisk. Jeg benytter også denne anledningen til å takke alle som sammen med oss i Utviklingsfondet bidrar til å rette søkelyset på viktige saker og som gjør det økonomisk mulig for oss å gjennomføre prosjektene våre. Vi krysser fingrene for gode resultater i København, og beholder troen på at det blir en God jul og godt nyttår! hilsen 2 Knut Harald Ulland, daglig leder God Jul! Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Sigurd Jorde og Siv Helén Strømland. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: post@utviklingsfondet.no, internett: Tusen takk for all støtten vi har fått i løpet av dette året. Vi ønsker deg en hyggelig juletid og et veldig godt nytt år.

3 Smånytt Nytt om Utviklingsfondet: Norsk-pakistanere til gards med Utviklingsfondet Utviklingsfondet hadde besøk av Sungi Development Foundation fra Pakistan, en samarbeidspartner i Pilot Pakistan-prosjektet. I den forbindelse arrangerte vi en to dagers felttur til Østerdalen sammen med norsk-pakistanske samarbeidsorganisasjoner. Tre gårder ble besøkt samt Elverum Skogbruksmuseum. Det var en helt ny og fantastisk opplevelse for meg å besøke bønder og folk som bor langt unna byen i et utviklet land. Måten de jobber på er helt utrolig. Jeg er imponert innsatsen og pågangsmotet bøndene har ovenfor jobben sin, sier Abdul Saboor fra Shah Hamadan Foundation i sin oppsummering av turen. Begeistret var også Ghazala Naseem fra konsultasjonsrådet. Dette var en helt ny opplevelse for meg. Å bo på gården til Anbjørg Svenkerud var noe av det beste jeg har gjort. Det som gjorde mest inntrykk er hvordan hun som kvinne tar hånd om slik en stor gård. Hun er en sterk dame! Dette inspirer til vårt videre arbeid i Pakistan og i Norge, forteller Ghazala. Årets julegaver på 1-2-3! Kjøp symbolske meningsfulle julegaver, det vil si gavebevis, til venner, familie og andre du bryr deg om i vår nettbutikk, no/butikk eller ring for å bestille gavebevis på de forskjellige symbolske gavene. Årets «julepakke» er fylt med pepperkakehjerter prydet med våre verdier Solidaritet, Mangfold, Rettferdighet og Deltagelse, for å illustrere at nettopp julen er en tid for ettertanke, omsorg og tradisjoner. Prisen for de symbolske hjertevarme pepperkakene er kr 175,- Ved å gi bort en symbolsk gave, viser du at verdiene ikke bare er tomme ord du viser aktiv handling og støtter et medmenneske som ikke får dekket sine grunnleggende behov uten litt hjelp. I september brettet noen av oss i Utviklingsfondet opp ermene, laget pepperkakedeig og skar ut hjerter. Så fant vi en egnet eske, litt julepapir og sløyfebånd. Resultatet ble årets julepakke med hjertegode pepperkaker som du ser på bildet. Vi håper du deler våre verdier og viser det ved å kjøpe julegavene hos oss. Vi har mange andre spennende symbolske julegaver i vår nettbutikk. Her er noen eksempler: Vannkanner, eventyrskoger, kyllingflokker og kornsekker. Ny landdirektør på Etiopiakontoret Tidligere toppsjef i Color Line, Jon Erik Nygård, er ansatt som ny landdirektør ved Utviklingsfondets kontor i Addis Abeba, Etiopia. Siden han gikk av som fergesjef i 1998 har han blant annet jobbet for Flyktninghjelpen som landdirektør i Indonesia, rådgiver i DR Kongo og Colombia og områdekoordinator i Somaliland. For Jon Erik er det et helt bevisst valg å bruke sin lange erfaring fra næringslivet til arbeid på det humanitære feltet og utviklingsarbeid. Vi er sikre på at Jon Erik vil gjøre en flott jobb i Utviklingsfondet, og ønsker ham lykke til. Vi benytter også anledningen til å takke tidligere landdirektør i Etiopia, Jørn Stave, for strålende innsats, og ønsker ham også lykke til videre med ny jobb i Norad. Nye medarbeidere Utviklingsfondet har opprettet to nye medarbeiderstillinger, og stillingene har etter åpen søkerprosess gått til Elisa Gasperini og Kari Gardsjord Lio. I tillegg er Teshome Mulesa, Kristin Ulsrud og Tuva Bugge ansatt i midlertidige stillinger. Flere av de ansatte medarbeiderne har jobbet for Utviklingsfondet som praktikanter. Det var 148 søkere til stillingene. Seadrill på tur i Malawi I oktober reiste Utviklingsfondet på tur med tre ansatte i Seadrill som gjennom treningsprogrammet Seadrill-kondis hadde vunnet en ukes tur til Malawi. Målet med turen var å få et innblikk i hvordan folk lever på landsbygda, og hvilke utfordringer de møter i hverdagen, og ikke minst besøke vannbrønner, boret med støtte fra Seadrill. For mange av de som bor på landsbygda er tilgan til rent drikkevann en utfordring. Alle de tolv brønnene som ble boret med støtte fra Seadrill fungerer i dag godt med egne landsbykomiteer som har ansvaret for bruk og vedlikehold. Det å få tilgang til rent vann har gjort hverdagen lettere for mange, og de tre fra Seadrill møtte takknemlige mennesker i landsbyene vi besøkte. Det ble en uke med mange nye inntrykk og opplevelser. Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Full konsentrasjon om klima i K Klimaforskere leverer rapporter med stadig mer dystre framtidsspådommer. Over en milliard av jordas befolkning sulter. Klimatoppmøtet i København fortjener all den oppmerksomheten det kan få. Av: Sigurd Jorde La deg ikke lure. Selv om statsledere og media senker forventningene til hvorvidt det blir en bindende klimaavtale i København, er alvoret reelt og oppmerksomheten fortjent. Kjernen i debatten om klima er valget om en bærekraftig framtid satt opp mot en utvikling som setter vår menneskelige sivilisasjon i fare, sier Knut Harald Ulland. Det høres dramatisk ut, men vi står overfor grunnleggende valg om hva slags samfunn vi ønsker for framtidige generasjoner. Klimatoppmøtet COP15 i København har som mål å få ferdig en omfattende og juridisk bindende global avtale for reduksjon av klimagassutslipp, finansiering av tilpasningstiltak og utslippsreduksjoner i fattige land og bevaring av skog og andre viktige naturressurser. Selv om en fullstendig avtale kanskje ikke blir undertegnet i København, kan og må toppmøtet få til en bindende prosess for ferdigstillelse av ny avtale i løpet av et fastsatt tidsrom. Dagens Kyoto-avtale har sluttpunkt i 2012, så denne må erstattes av en mer omfattende avtale så raskt som mulig etter at Kyoto avtalens slutter. Vår viktigste utfordring er å peke på sammenhengen mellom klimaendringer og matproduksjon, sier Knut Harald Ulland. En milliard sulter; endringer i vær vil true matproduksjonen. Hvis folk ser hvordan krisene henger sammen, kan vi også finne bærekraftige løsninger. Tilpasse seg endringer Utviklingsfondet har de siste tre årene jobbet aktivt med klimatilpasning gjennom prosjekter, politisk påvirkning og informasjonsarbeid, noe leserne av U-Nytt vil være kjent med. På 1990-tallet da klimadebatten for alvor begynte, var miljøbevegelsen forsiktig med å snakke om klimatilpasning. Miljøorganisasjonene ba om reduserte utslipp av klimagasser, men var redd diskusjoner om klimatilpasning ville gi motstanderne et argument om at man kunne tilpasse seg og slippe utslippskutt. Utslippene har nå blitt så store at klimaendringene allerede er en realitet. En rekke land 4 «Før kunne regnet slå feil to år på rad. Nå kan vi ha dårlig regn i åtte år på rad. Sist vi hadde bra regn var i 1998.» Mwikali Kiteme, Kenya Etiopia: I landsbyen Ahferom i nordlige Etiopia har elveløpet gravd en dyp ravine som gjør det vanskelig å få nok vann til åkrene. Her er opplevd at regnfallet har blitt kortvarig men kraftig. er allerede tvunget til å gjennomføre tiltak for å tilpasse seg endringer som allerede har skjedd eller vil skje i nær framtid, sier Gitte Motzfeldt. Gitte Motzfeldt har de siste tre årene i tillegg til arbeidet med å fremme forskning på klimatilpasning, jobbet politisk med å sikre finansiering for tilpasningstiltak i de pågående klimaforhandlingene. Liten støtte så langt Flere titalls av de Minst utviklede landene (MUL) har levert konkrete planer for hvilke tilpasningstiltak de trenger omgående støtte til å gjennomføre. Men få av planene har fått finansiell støtte. Afrika-gruppen har varslet en langt tøffere linje under forhandlingene, og hvis det ikke legges nye friske penger og gode strategier på bordet kan spørsmålet om klimatilpasning stanse toppmøtet i København, spår Gitte Motzfeldt. Utviklingsfondet har de siste tre årene arbeidet med å synliggjøre hva klimatilpasning er, sammenhengen mellom klimatilpasning og fattigdomsreduksjon og arbeidet politisk for å sikre økt økonomisk støtte til tilpasning. Utviklingsfondet er kanskje den organisasjonen i Norge som har kommet lengst når det gjelder arbeidet med klimatilpasning, men får nå god følge av andre organisasjoner. I tillegg arbeider våre programpartnere i Afrika, Asia og Latin-Amerika med egne klimatilpasningstiltak og politisk påvirkning for å øke beredskapen mot negative konsekvenser av klimaendringene. To nye rapporter ble lansert i ukene før København, og et eget seminar i Malawi har sett på hvordan klimatilpasning kan gjennomføres i praksis (se egne saker). I København vil Utviklingsfondet jobbe både mot forhandlerne for å få en best mulig avtale, og opp mot publikum i Norge gjennom nettsider og arbeid mot media. Utviklingsfondet vil jobbe for:

5 øbenhavn Kontakt med grasrota Chiza Nyirongo er på fredskorpsutveksling fra Malawi, og jobber med klima hos Utviklingsfondet i Oslo. I november arrangerte Utviklingsfondet et seminar i Malawi sammen med lokale samarbeidsorganisasjoner for å diskutere klimatilpasning med representanter for lokalsamfunn i landet. Vi trenger å få høre fra lokalsamfunnene hva de opplever i forhold til klimaendringer og hva de selv gjør, sier Nyirongo. Den lokalkunnskapen som folk sitter med er veldig viktig for oss i organisasjonene. Nyirongo mener at organisasjoner ofte er for lite flinke til å høre hva som virkelig trengs på grasrota når man planlegger prosjektaktiviteter. Folk beskriver endringer i værmønstre, men er vel så opptatte av avskoging og befolkningspress på naturressursene. Skogen kappes ned for å sikre inntekter og ved, men er nødvendig for å holde på vann og fuktighet, sier Nyirongo. Gapet mellom folk på bakken og de som planlegger prosjektene må stoppes, oppsummerer Nyirongo, som selv jobber i organisasjonen Rural Foundation for Afforestation i Malawi. det bygd en rørledning av hule trestokker over ravinen for å føre vann jordet til venstre. Tigray i nordlige Etiopia har de siste årene En felles visjon: Det overordnede målet i den felles visjonen må være å skape en tillitt globalt der Utviklingsland er trygge på at den vestlige verden vil redusere klimagassutslippene og bidra til massiv oppskalering av finansiering av klimatilpasning, kapasitetsbygning og teknologioverføring. Kutt i utslipp av klimagasser: Norges utslipp må ned med 40 % fra 1990-nivå innen 2020 og med 85% innen Tallene er i tråd med FNs klimapanels anbefalinger. Kuttene må tas på hjemmebane, i tillegg til at Norge bidrar til at fattige land kutter sine utslipp. Finansiering av klimatilpasning: Den nye avtalen må massiv oppskalere finansiering til klimatilpasning med årlige bevilgninger på rundt 100 milliarder dollar. På kort sikt, fra 2013 til 2017 eller inntil København avtalen trer i kraft, bør det bevilges minimum 50 milliarder dollar årlig. Strategier for klimatilpasning: Københavnavtalen må etablere en klar strategi for utvidet samarbeid, handling og forpliktelse på klimatilpasning fra alle land. De industrialiserte landene har et særlig, historisk ansvar for å støtte klimatilpasning på grunn av sine historiske utslipp av klimagasser. Miljø- og utviklingsprosjekter på landsbygda i Sør er Utviklingsfondets kjernearbeid. Vi nødt til å gjøre en innsats i forhold til klimaendringer. Endringer i nedbør, tørkeperioder og temperaturer vil bety mest for jordbrukssamfunnet i sør. Klimatoppmøtet må både stanse klimaendringene og lage rammeverk for hvordan vi skal leve med endringene som kommer. Men kanskje aller viktigst er å få til et system der menneskene på landsbygda selv kan være med å utvikle tiltak som er viktige for dem. De vet hvor skoen trykker og må få mulighet til å styrke sine levekår slik at de er bedre rustet for å tilpasse seg større klimaendringer i årene fremover. Stemmer fra frontlinjene Afrika pekes ut som et av områdene som vil bli hardest rammet av klimaendringene. Men hvordan afrikanske land vil bli påvirket, og hva man kan gjøre med endringene er det lite informasjon om. I rapporten «Climate Frontline African Communities Adapting to Survive» har Utviklingsfondet sammen med fire andre organisasjoner samlet inn historier fra landsbygda i åtte afrikanske land. Alle de 13 lokalsamfunnene i rapporten beskriver endringer i værmønstre de selv opplever som unormale. Andre rapporter bekrefter også at Afrika allerede opplever klimaendringer. Ettersom den globale gjennomsnittstemperaturen foreløpig bare har økt med 0,7 grader fra førindustriell tid, lover dette dårlig hvis gjennomsnittstemperaturen øker til 2, 3 eller 4 grader. I Climate Frontline beskriver våre «vitner» hvordan de selv håndterer nye værutfordringer gjennom lokale prosjekter. Eksemplene er mange og gode, utfordringen er å lære hvilke av prosjektene som er bærekraftige på sikt og kan gjennomføres i stor skala. Rapporten finnes på Utviklingsfondets nettsider: «I tillegg til tørke og høye temperaturer har vi fått problemer med hagl. Det er en ny trend.» Beriha Goitom, Etiopia 5

6 Mattoppmøte: Sivilsamfunnets forum ble arrangert i den alternative økonomiske bydelen, Citta dell altra economia, et av de første områdene i Europa viet en økonomisk praksis som fremmer produksjonsprosesser med lav miljøbelastning, garanterer en rettferdig fordeling av verdi, og som ikke forfølger profitt og vekst for enhver pris. Når du leser dette kan FAOs mattoppmøte i Roma i november allerede være glemt, overskygget av det like viktige toppmøtet i København. De som ikke glemmer den klare forbindelsen mellom mat og klima, Roma og København, er de som lever med sult og som merker følgene av klimaendringene. En bærekraftig løsning på verdens matkrise som ikke er basert på olje eller genmodifisert mat (GMO) var hovedmålet for sivilsamfunnets parallelle forum til mattoppmøtet i Roma i midten av november. 642 delegater fra 93 land, samt enda flere observatører, brukte det parallelle forumet til å gi FAO-toppmøtet gode og konstruktive innspill. Løsningen må ligge i selve landbruket Utslipp, direkte og indirekte, knyttet til industrielt landbruk, avskoging og storskalaproduksjon som er tuftet på energi fra fossilt brensel, står for rundt 34 prosent av verdens totale utslipp av drivhusgasser. Omlegging av landbruket fra energiintenst industrielt landbruk til mer bærekraftig småskalaproduksjon står sentralt som løsningsalternativ både på matkrisa og klimakrisa. Årsaken er at omlegging til lokal småskalaproduksjon uten overdreven bruk av kunstgjødsel sikrer biologisk mangfold som igjen er et viktig klimatilpasningstiltak. Denne formen for landbruk fører også til mindre utslipp. Retten til en stemme Småskala landbruk fokuserer på mat til folket i stedet for profitt til bedrifter. Det er både bra for helsa og kjøler planeten, ifølge sivilsamfunnet. 6 Matkrisa og klimakrisa kan løses Av: Siv Helén Strømland i Roma En av de største feilene som har blitt begått har vært marginaliseringen av kvinner og menn som er involvert i småskala produksjon, fiskerfolk, landsbykvinner, -menn og -ungdom, pastoralister og urfolk, sa Olivier de Schutter, FNs spesialrapportør på retten til mat, om det relativt mislykkede arbeidet med å bekjempe sulten de siste 25 årene. Han åpnet sivilsamfunnsforumet med å gå direkte inn på en av de mest aktuelle diskusjonene på selve toppmøtet, nemlig reform av komiteen for verdens matsikkerhet. Å sikre deltakelse fra sivilsamfunnet i denne er helt nødvendig for å unngå at stater alene kontrollerer viktige beslutninger om verdens matframtid gjennom FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), forklarte de Schutter. Jordbruk og klima; løsninger og feilsteg Kloden i krystallkula Hvis vi ikke kollektivt tar grep og sørger for store utslippskutt, samtidig som vi sørger for midler til klimatilpasning for å sikre matproduksjonen, vil klimakrisen og matkrisen bare øke i omfang. Derfor er det så viktig at landbruksmodeller, både de vi vil satse på, og de vi vil ha mindre av, kommer på agendaen på klimatoppmøtet i København. Framtids store utfordring er hvordan produsere mye nok mat effektivt nok til å fø en økende befolkning svaret er uansett neppe et som innebærer ytterligere ødeleggelse av miljøet. «Agriculture and Climate Change: Real problems, false solutions» er tittelen på en ny rapport hvor Utviklingsfondet er medutgiver og har skrevet ett av kapitlene. Mange av de utallige forslagene til hvordan klimaendringene skal stanses tar utgangspunktet i landbruk, ettersom planter er unike i sin evne til å binde karbon. Men ikke alle forslag om hvordan landbruket kan løse både mat- og klimakrisa er like gode som de høres ut slår rapporten fast. Karbonlagring i jord, såkalt biochar, blir diskutert i rapporten. Det samme gjør tiltak for økt matproduksjon som husdyrhold og genmodifiserte matplanter (GMO). Utviklingsfondets eget kapittel, skrevet av Rosalba Ortiz, tar for seg en av de mer konstruktive løsningene; biologisk mangfold og småskala jordbruk.

7 Værmelding mot klimaendringer En enkel værstasjon og et radioprogram reduserer usikkerheten for klimautsatte bønder i Honduras. Av: Christoffer Ringnes Klyve i Honduras Før var det bare å så når det første regnet kom. Det var begynnelsen på regntiden, og plantene trivdes. Nå er det mye vanskeligere. Noen ganger kommer det en intens tørkeperiode etter det første regnet, slik at gjørme størkner rundt de små maisplantene og de ikke klarer å vokse opp. Andre ganger regner det så mye at frøene råtner i jorda, forteller Erasmo Sanchez. I fjor plantet jeg for tidlig. Da mistet jeg mye av avlingen. For å unngå det plantet jeg senere i år, men det viste seg å være for seint, slik at maisplantene ikke rakk å vokse seg store nok. Så også i år fikk jeg redusert avling. Medlemmene i «Acción Crucita Oriente» har så lyst til å fortelle om arbeidet sitt at de i blant snakker i munnen på hverandre. Erasmo Sánchez og koordinator Julio Pineda er de mest ivrige etter å forklare hvordan gruppa fungerer. Acción Crucita Oriente, i landsbyen La Crucita er en av mange såkalte lokale landbrukskomiteer som er etablert i området, med hjelp av Utviklingsfondets samarbeidspartner Fipah. Gruppene etableres for å gi bøndene flere redskaper for å møte klimaendringene. Analysene er noe enklere enn det som publiseres fra FNs vitenskapelige klimapanel. Diskusjonene i gruppa et godt stykke fra klimaforhandlingene i København. Men gruppa har fått med seg det viktigste, mest ved å observere det som skjer rundt dem: Temperaturene blir høyere, regnet mer uforutsigbart og forholdene generelt vanskeligere for småskala jordbrukere, men Erasmo, Julio og de andre bøndene er klare til å gå løs på utfordringene. Mennesket farligst Noe av dette er vår egen skyld. Vi hugger trær uten å plante nye. Det bor mange dyr i skogen i fjellene rundt oss, også jaguar og puma. Men mennesket er det farligste dyret, for vi fjerner skogen. Vi har også stor nytte av å høre på radioen, der Luisa forteller oss hva slags vær vi Enkel maskin: José Gómez viser stolt fram en værstasjonen. Moren til José sender værdata til Honduras meteorologiske institutt, som igjen gir bedre værvarsling til bøndene i området. kan vente oss. Dette hjelper oss å vite når vi bør plante for å unngå problemene. Daglige værrapporter og ukentlige radioprogrammer er en viktig del av Fipahs klimaprosjekt. I en annen fjellside i dette bratte landskapet, i landsbyen Ojo de Agua, viser Luisa, eller Maria Luisa Gómez som hun heter, stolt fram værstasjonen. Like ivrig er sønnen hennes, José. Han er tolv år, og er allerede en liten meteorolog. Luisa og José har fått opplæring fra Honduras meteorologiske institutt, og har lært hvordan måle temperatur, luftfuktighet og nedbør. Alt måles og noteres tre ganger om dagen, og resultatene kringkastes på radioen slik at Acción Crucita Oriente og de andre gruppene i området kan planlegge bedre. Eksperimenterer Tilbake i La Crucita blir vi vist rundt på åkerlappen de bruker til å eksperimentere. Vi eksperimenterer med ulike sorter bønner og mais, for å finne ut hva som fungerer best akkurat her hos oss. Vi trenger sorter som kan tolerere både lite vann og mer usikre regnforhold. Vi driver også samplanting av bønner og mais, for å spre risikoen. Vi planter frukttrær, både for å hindre erosjon i de bratte skråningene, og for å få mer variasjon i kosten. Og så har vi planer om å anlegge en grønnsakshage. Vi har lært hvordan lage både økologisk gjødsel og sprøytemidler. Det er både sunnere, og billigere for oss når vi slipper å kjøpe kunstgjødsel. Risikohåndetering kunnskap til å takle endringer Prosjektet drives av FIPAH i samarbeid med ADROH, myndigheter og det meteorologiske instituttet i Honduras. Sammen med bønder skal de utvikle værinformasjon som er bedre tilpasset bøndenes behov. Bøndene skal i tillegg jobbe med klimatilpasning, som å bruke bedre frø, planlegge mer ut fra værvarslet, og sørge for mangfold i åkeren. Utvikling med en smak av honning Det første lasset med honning importert til Norge fra Etiopia kom til Bekkelagskaia i august i år. Importen er et resultat av et spennende samarbeid mellom Utviklingsfondet, Norad, Honningcentralen og bønder i Etiopia. Utviklingsminister Erik Solheim åpnet den honningfylte containeren på kaia og var selv en av de første til å smake på de gyldne godsakene. Statråden var strålende fornøyd med både smaken og initiativet: Handel på like vilkår, sammen med politisk endring, er et godt bidrag til utvikling. Import av honning fra Etiopia vil nemlig bidra til mer enn pålegg på norske brødskiver. De fleste fattige i Etiopia er bønder eller landløse. Honningproduksjon kan tjene som en god biinntekt for bønder, eller som hovedinntekt for landløse, for studenter og kvinner. Økt etterspørsel og salg av honning i Norge vil gi direkte økt velferd blant mange birøktere i Etiopia. Landet er Afrikas største honningprodusent, og nr. 10 på verdensbasis. Imidlertid er produksjonen langt under potensialet, blant annet på grunn av tradisjonelle metoder, lite utstyr, dårlig tilgang på kreditt. Utviklingsfondet skal nå samarbeide med Honningcentralen om kompetanseheving i bisektoren i Etiopia. Målet er økt produksjon, noe som kan skape varig næringsutvikling og bidra til fattigdomsreduksjon i prosjektområdene. Velbekomme! Etiopisk honning er hentet fra høylandsområdet Kaffa i Etiopia, som ligger på ca 1800 moh. Området består av tropisk regnskog, og blomstene honningen er hentet fra, gir en frisk og fruktig smak, med noe innslag av krydder. 7

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Siste innspurt årets viktigste kampanje! Nå kan vi røpe at årets julekampanje er sendt fra Malawi. Det er årets aller viktigste kampanje, og resultatet vil vise om vi klarer å få inn de inntektene vi trenger til prosjektene. Derfor ba vi Lene Bakker, som er fredskorpser i Malawi for tiden, om å skrive et julebrev for å engasjere flest mulig til å bidra i årets siste innspurt. Hun har delt noen av sine inntrykk og opplevelser med oss. Spesielt har møtet med Brighton K. Gondwe gjort stort inntrykk på Lene, og gjennom det hun har skrevet, får vi også ta del i hans historie. Kanskje har du allerede fått julekampanjen? Ellers håper vi den snart når fram til deg. Det er litt vanskelig å beregne hvor lang tid posten tar fra Malawi. I flere uker løp Lene rundt for å finne et lokalt trykkeri som kunne skaffe papir og konvolutter i store nok mengder, i tilegg til å ha kapasitet til å trykke opp alle brevene. Bare det å få tak i frimerker, var en stor jobb. For at alt skulle bli pakket og klart i tide, har både partnerorganisasjon, Lenes naboer og venner trådt til. De syntes det var spennende å høre om en slik kampanje. Det at personer i Norge bryr seg om hvordan folk har det i Malawi og vil hjelpe dem, betyr veldig mye for alle som hørte om kampanjen. Og de var stolte over å kunne hjelpe til, slik at kampanjen ble ferdig. Nå venter de i spenning på resultatet. Vi håper julekampanjen vil inspirere deg og alle andre støttespillere til å bli med på årets siste innspurt. Det du kan lese om i julebrevet, viser deg at hver eneste krone er viktig. Felles innsats nytter, og vi håper du vil bidra så godt du kan. PS. I tillegg til at du får et spennende brev, sparer vi både trykkeri og portokostnader, samtidig som vi støtter det lokale næringslivet, når brevet blir produsert og sendt fra et av prosjektlandene. Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.