Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat"

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Klima Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat Matkrisa Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon

2 leder: Til Utviklingsfondets støttespillere Før vi i Utviklingsfondet er klare for å ta juleferie, gjenstår et av de viktigste møtene på mange år. Kjernen i klimatoppmøtet i København om et par uker dreier seg om er hvordan vi kan skape en verden slik vi ønsker samtidig som vi lever innenfor rammene naturen gir oss. Mange er pessimister og har gitt opp kampen mot klimaendringer og mener at de negative effektene ikke er til å unngå. Andre har tro på at vi vil klare å forandre våre vaner og forbruksmønstre og dermed kunne tilpasse oss naturens betingelser. Vi i Utviklingsfondet har en usvikelig tro på at det nytter å arbeide for en bedre verden, og at vi alle må bidra til å redusere klimautslipp. Vi ser en rekke positive tegn: USA og Kina er nå i dialog om en omfattende og juridisk bindende avtale. For et år siden var dette vanskelig å forestille seg. Kontrastene fra toppmøte i København til landsbygda i Afrika er stor. Likevel er det en sammenheng: For to uker siden var jeg i Malawi for å bli bedre kjent med Utviklingsfondets partnere og arbeid. Jeg var overrasket over hvor mange tiltak som allerede er satt i gang for å tilpasse landbruket til større klimaendringer. Spesielt imponert ble jeg over en gruppe fattige kvinner som har startet sin egen bedrift. Bedriftsideen er å produsere og selge enkle keramikk-ovner som bruker mye mindre energi, men med samme effekt som et åpent bål. Vi støtter dette prosjektet og mange andre lignende initiativ for å hjelpe til med en av de aller største globale utfordringene: Hvordan kan fattige land få en velstandsutvikling samtidig som hensynet til miljøet ivaretas? Under klimatoppmøtet i København vil Utviklingsfondet jobbe knallhardt, sammen med våre partnere, for at det settes av tilstrekkelige midler til klimatilpasningstiltak i Sør. Vi trenger alle sammen å støtte opp under vårt krav om at rike land skylder fattige land penger fordi vi har forurenset enormt mye mer en fattige land historisk. Jeg benytter også denne anledningen til å takke alle som sammen med oss i Utviklingsfondet bidrar til å rette søkelyset på viktige saker og som gjør det økonomisk mulig for oss å gjennomføre prosjektene våre. Vi krysser fingrene for gode resultater i København, og beholder troen på at det blir en God jul og godt nyttår! hilsen 2 Knut Harald Ulland, daglig leder God Jul! Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Sigurd Jorde og Siv Helén Strømland. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: internett: Tusen takk for all støtten vi har fått i løpet av dette året. Vi ønsker deg en hyggelig juletid og et veldig godt nytt år.

3 Smånytt Nytt om Utviklingsfondet: Norsk-pakistanere til gards med Utviklingsfondet Utviklingsfondet hadde besøk av Sungi Development Foundation fra Pakistan, en samarbeidspartner i Pilot Pakistan-prosjektet. I den forbindelse arrangerte vi en to dagers felttur til Østerdalen sammen med norsk-pakistanske samarbeidsorganisasjoner. Tre gårder ble besøkt samt Elverum Skogbruksmuseum. Det var en helt ny og fantastisk opplevelse for meg å besøke bønder og folk som bor langt unna byen i et utviklet land. Måten de jobber på er helt utrolig. Jeg er imponert innsatsen og pågangsmotet bøndene har ovenfor jobben sin, sier Abdul Saboor fra Shah Hamadan Foundation i sin oppsummering av turen. Begeistret var også Ghazala Naseem fra konsultasjonsrådet. Dette var en helt ny opplevelse for meg. Å bo på gården til Anbjørg Svenkerud var noe av det beste jeg har gjort. Det som gjorde mest inntrykk er hvordan hun som kvinne tar hånd om slik en stor gård. Hun er en sterk dame! Dette inspirer til vårt videre arbeid i Pakistan og i Norge, forteller Ghazala. Årets julegaver på 1-2-3! Kjøp symbolske meningsfulle julegaver, det vil si gavebevis, til venner, familie og andre du bryr deg om i vår nettbutikk, no/butikk eller ring for å bestille gavebevis på de forskjellige symbolske gavene. Årets «julepakke» er fylt med pepperkakehjerter prydet med våre verdier Solidaritet, Mangfold, Rettferdighet og Deltagelse, for å illustrere at nettopp julen er en tid for ettertanke, omsorg og tradisjoner. Prisen for de symbolske hjertevarme pepperkakene er kr 175,- Ved å gi bort en symbolsk gave, viser du at verdiene ikke bare er tomme ord du viser aktiv handling og støtter et medmenneske som ikke får dekket sine grunnleggende behov uten litt hjelp. I september brettet noen av oss i Utviklingsfondet opp ermene, laget pepperkakedeig og skar ut hjerter. Så fant vi en egnet eske, litt julepapir og sløyfebånd. Resultatet ble årets julepakke med hjertegode pepperkaker som du ser på bildet. Vi håper du deler våre verdier og viser det ved å kjøpe julegavene hos oss. Vi har mange andre spennende symbolske julegaver i vår nettbutikk. Her er noen eksempler: Vannkanner, eventyrskoger, kyllingflokker og kornsekker. Ny landdirektør på Etiopiakontoret Tidligere toppsjef i Color Line, Jon Erik Nygård, er ansatt som ny landdirektør ved Utviklingsfondets kontor i Addis Abeba, Etiopia. Siden han gikk av som fergesjef i 1998 har han blant annet jobbet for Flyktninghjelpen som landdirektør i Indonesia, rådgiver i DR Kongo og Colombia og områdekoordinator i Somaliland. For Jon Erik er det et helt bevisst valg å bruke sin lange erfaring fra næringslivet til arbeid på det humanitære feltet og utviklingsarbeid. Vi er sikre på at Jon Erik vil gjøre en flott jobb i Utviklingsfondet, og ønsker ham lykke til. Vi benytter også anledningen til å takke tidligere landdirektør i Etiopia, Jørn Stave, for strålende innsats, og ønsker ham også lykke til videre med ny jobb i Norad. Nye medarbeidere Utviklingsfondet har opprettet to nye medarbeiderstillinger, og stillingene har etter åpen søkerprosess gått til Elisa Gasperini og Kari Gardsjord Lio. I tillegg er Teshome Mulesa, Kristin Ulsrud og Tuva Bugge ansatt i midlertidige stillinger. Flere av de ansatte medarbeiderne har jobbet for Utviklingsfondet som praktikanter. Det var 148 søkere til stillingene. Seadrill på tur i Malawi I oktober reiste Utviklingsfondet på tur med tre ansatte i Seadrill som gjennom treningsprogrammet Seadrill-kondis hadde vunnet en ukes tur til Malawi. Målet med turen var å få et innblikk i hvordan folk lever på landsbygda, og hvilke utfordringer de møter i hverdagen, og ikke minst besøke vannbrønner, boret med støtte fra Seadrill. For mange av de som bor på landsbygda er tilgan til rent drikkevann en utfordring. Alle de tolv brønnene som ble boret med støtte fra Seadrill fungerer i dag godt med egne landsbykomiteer som har ansvaret for bruk og vedlikehold. Det å få tilgang til rent vann har gjort hverdagen lettere for mange, og de tre fra Seadrill møtte takknemlige mennesker i landsbyene vi besøkte. Det ble en uke med mange nye inntrykk og opplevelser. Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Full konsentrasjon om klima i K Klimaforskere leverer rapporter med stadig mer dystre framtidsspådommer. Over en milliard av jordas befolkning sulter. Klimatoppmøtet i København fortjener all den oppmerksomheten det kan få. Av: Sigurd Jorde La deg ikke lure. Selv om statsledere og media senker forventningene til hvorvidt det blir en bindende klimaavtale i København, er alvoret reelt og oppmerksomheten fortjent. Kjernen i debatten om klima er valget om en bærekraftig framtid satt opp mot en utvikling som setter vår menneskelige sivilisasjon i fare, sier Knut Harald Ulland. Det høres dramatisk ut, men vi står overfor grunnleggende valg om hva slags samfunn vi ønsker for framtidige generasjoner. Klimatoppmøtet COP15 i København har som mål å få ferdig en omfattende og juridisk bindende global avtale for reduksjon av klimagassutslipp, finansiering av tilpasningstiltak og utslippsreduksjoner i fattige land og bevaring av skog og andre viktige naturressurser. Selv om en fullstendig avtale kanskje ikke blir undertegnet i København, kan og må toppmøtet få til en bindende prosess for ferdigstillelse av ny avtale i løpet av et fastsatt tidsrom. Dagens Kyoto-avtale har sluttpunkt i 2012, så denne må erstattes av en mer omfattende avtale så raskt som mulig etter at Kyoto avtalens slutter. Vår viktigste utfordring er å peke på sammenhengen mellom klimaendringer og matproduksjon, sier Knut Harald Ulland. En milliard sulter; endringer i vær vil true matproduksjonen. Hvis folk ser hvordan krisene henger sammen, kan vi også finne bærekraftige løsninger. Tilpasse seg endringer Utviklingsfondet har de siste tre årene jobbet aktivt med klimatilpasning gjennom prosjekter, politisk påvirkning og informasjonsarbeid, noe leserne av U-Nytt vil være kjent med. På 1990-tallet da klimadebatten for alvor begynte, var miljøbevegelsen forsiktig med å snakke om klimatilpasning. Miljøorganisasjonene ba om reduserte utslipp av klimagasser, men var redd diskusjoner om klimatilpasning ville gi motstanderne et argument om at man kunne tilpasse seg og slippe utslippskutt. Utslippene har nå blitt så store at klimaendringene allerede er en realitet. En rekke land 4 «Før kunne regnet slå feil to år på rad. Nå kan vi ha dårlig regn i åtte år på rad. Sist vi hadde bra regn var i 1998.» Mwikali Kiteme, Kenya Etiopia: I landsbyen Ahferom i nordlige Etiopia har elveløpet gravd en dyp ravine som gjør det vanskelig å få nok vann til åkrene. Her er opplevd at regnfallet har blitt kortvarig men kraftig. er allerede tvunget til å gjennomføre tiltak for å tilpasse seg endringer som allerede har skjedd eller vil skje i nær framtid, sier Gitte Motzfeldt. Gitte Motzfeldt har de siste tre årene i tillegg til arbeidet med å fremme forskning på klimatilpasning, jobbet politisk med å sikre finansiering for tilpasningstiltak i de pågående klimaforhandlingene. Liten støtte så langt Flere titalls av de Minst utviklede landene (MUL) har levert konkrete planer for hvilke tilpasningstiltak de trenger omgående støtte til å gjennomføre. Men få av planene har fått finansiell støtte. Afrika-gruppen har varslet en langt tøffere linje under forhandlingene, og hvis det ikke legges nye friske penger og gode strategier på bordet kan spørsmålet om klimatilpasning stanse toppmøtet i København, spår Gitte Motzfeldt. Utviklingsfondet har de siste tre årene arbeidet med å synliggjøre hva klimatilpasning er, sammenhengen mellom klimatilpasning og fattigdomsreduksjon og arbeidet politisk for å sikre økt økonomisk støtte til tilpasning. Utviklingsfondet er kanskje den organisasjonen i Norge som har kommet lengst når det gjelder arbeidet med klimatilpasning, men får nå god følge av andre organisasjoner. I tillegg arbeider våre programpartnere i Afrika, Asia og Latin-Amerika med egne klimatilpasningstiltak og politisk påvirkning for å øke beredskapen mot negative konsekvenser av klimaendringene. To nye rapporter ble lansert i ukene før København, og et eget seminar i Malawi har sett på hvordan klimatilpasning kan gjennomføres i praksis (se egne saker). I København vil Utviklingsfondet jobbe både mot forhandlerne for å få en best mulig avtale, og opp mot publikum i Norge gjennom nettsider og arbeid mot media. Utviklingsfondet vil jobbe for:

5 øbenhavn Kontakt med grasrota Chiza Nyirongo er på fredskorpsutveksling fra Malawi, og jobber med klima hos Utviklingsfondet i Oslo. I november arrangerte Utviklingsfondet et seminar i Malawi sammen med lokale samarbeidsorganisasjoner for å diskutere klimatilpasning med representanter for lokalsamfunn i landet. Vi trenger å få høre fra lokalsamfunnene hva de opplever i forhold til klimaendringer og hva de selv gjør, sier Nyirongo. Den lokalkunnskapen som folk sitter med er veldig viktig for oss i organisasjonene. Nyirongo mener at organisasjoner ofte er for lite flinke til å høre hva som virkelig trengs på grasrota når man planlegger prosjektaktiviteter. Folk beskriver endringer i værmønstre, men er vel så opptatte av avskoging og befolkningspress på naturressursene. Skogen kappes ned for å sikre inntekter og ved, men er nødvendig for å holde på vann og fuktighet, sier Nyirongo. Gapet mellom folk på bakken og de som planlegger prosjektene må stoppes, oppsummerer Nyirongo, som selv jobber i organisasjonen Rural Foundation for Afforestation i Malawi. det bygd en rørledning av hule trestokker over ravinen for å føre vann jordet til venstre. Tigray i nordlige Etiopia har de siste årene En felles visjon: Det overordnede målet i den felles visjonen må være å skape en tillitt globalt der Utviklingsland er trygge på at den vestlige verden vil redusere klimagassutslippene og bidra til massiv oppskalering av finansiering av klimatilpasning, kapasitetsbygning og teknologioverføring. Kutt i utslipp av klimagasser: Norges utslipp må ned med 40 % fra 1990-nivå innen 2020 og med 85% innen Tallene er i tråd med FNs klimapanels anbefalinger. Kuttene må tas på hjemmebane, i tillegg til at Norge bidrar til at fattige land kutter sine utslipp. Finansiering av klimatilpasning: Den nye avtalen må massiv oppskalere finansiering til klimatilpasning med årlige bevilgninger på rundt 100 milliarder dollar. På kort sikt, fra 2013 til 2017 eller inntil København avtalen trer i kraft, bør det bevilges minimum 50 milliarder dollar årlig. Strategier for klimatilpasning: Københavnavtalen må etablere en klar strategi for utvidet samarbeid, handling og forpliktelse på klimatilpasning fra alle land. De industrialiserte landene har et særlig, historisk ansvar for å støtte klimatilpasning på grunn av sine historiske utslipp av klimagasser. Miljø- og utviklingsprosjekter på landsbygda i Sør er Utviklingsfondets kjernearbeid. Vi nødt til å gjøre en innsats i forhold til klimaendringer. Endringer i nedbør, tørkeperioder og temperaturer vil bety mest for jordbrukssamfunnet i sør. Klimatoppmøtet må både stanse klimaendringene og lage rammeverk for hvordan vi skal leve med endringene som kommer. Men kanskje aller viktigst er å få til et system der menneskene på landsbygda selv kan være med å utvikle tiltak som er viktige for dem. De vet hvor skoen trykker og må få mulighet til å styrke sine levekår slik at de er bedre rustet for å tilpasse seg større klimaendringer i årene fremover. Stemmer fra frontlinjene Afrika pekes ut som et av områdene som vil bli hardest rammet av klimaendringene. Men hvordan afrikanske land vil bli påvirket, og hva man kan gjøre med endringene er det lite informasjon om. I rapporten «Climate Frontline African Communities Adapting to Survive» har Utviklingsfondet sammen med fire andre organisasjoner samlet inn historier fra landsbygda i åtte afrikanske land. Alle de 13 lokalsamfunnene i rapporten beskriver endringer i værmønstre de selv opplever som unormale. Andre rapporter bekrefter også at Afrika allerede opplever klimaendringer. Ettersom den globale gjennomsnittstemperaturen foreløpig bare har økt med 0,7 grader fra førindustriell tid, lover dette dårlig hvis gjennomsnittstemperaturen øker til 2, 3 eller 4 grader. I Climate Frontline beskriver våre «vitner» hvordan de selv håndterer nye værutfordringer gjennom lokale prosjekter. Eksemplene er mange og gode, utfordringen er å lære hvilke av prosjektene som er bærekraftige på sikt og kan gjennomføres i stor skala. Rapporten finnes på Utviklingsfondets nettsider: «I tillegg til tørke og høye temperaturer har vi fått problemer med hagl. Det er en ny trend.» Beriha Goitom, Etiopia 5

6 Mattoppmøte: Sivilsamfunnets forum ble arrangert i den alternative økonomiske bydelen, Citta dell altra economia, et av de første områdene i Europa viet en økonomisk praksis som fremmer produksjonsprosesser med lav miljøbelastning, garanterer en rettferdig fordeling av verdi, og som ikke forfølger profitt og vekst for enhver pris. Når du leser dette kan FAOs mattoppmøte i Roma i november allerede være glemt, overskygget av det like viktige toppmøtet i København. De som ikke glemmer den klare forbindelsen mellom mat og klima, Roma og København, er de som lever med sult og som merker følgene av klimaendringene. En bærekraftig løsning på verdens matkrise som ikke er basert på olje eller genmodifisert mat (GMO) var hovedmålet for sivilsamfunnets parallelle forum til mattoppmøtet i Roma i midten av november. 642 delegater fra 93 land, samt enda flere observatører, brukte det parallelle forumet til å gi FAO-toppmøtet gode og konstruktive innspill. Løsningen må ligge i selve landbruket Utslipp, direkte og indirekte, knyttet til industrielt landbruk, avskoging og storskalaproduksjon som er tuftet på energi fra fossilt brensel, står for rundt 34 prosent av verdens totale utslipp av drivhusgasser. Omlegging av landbruket fra energiintenst industrielt landbruk til mer bærekraftig småskalaproduksjon står sentralt som løsningsalternativ både på matkrisa og klimakrisa. Årsaken er at omlegging til lokal småskalaproduksjon uten overdreven bruk av kunstgjødsel sikrer biologisk mangfold som igjen er et viktig klimatilpasningstiltak. Denne formen for landbruk fører også til mindre utslipp. Retten til en stemme Småskala landbruk fokuserer på mat til folket i stedet for profitt til bedrifter. Det er både bra for helsa og kjøler planeten, ifølge sivilsamfunnet. 6 Matkrisa og klimakrisa kan løses Av: Siv Helén Strømland i Roma En av de største feilene som har blitt begått har vært marginaliseringen av kvinner og menn som er involvert i småskala produksjon, fiskerfolk, landsbykvinner, -menn og -ungdom, pastoralister og urfolk, sa Olivier de Schutter, FNs spesialrapportør på retten til mat, om det relativt mislykkede arbeidet med å bekjempe sulten de siste 25 årene. Han åpnet sivilsamfunnsforumet med å gå direkte inn på en av de mest aktuelle diskusjonene på selve toppmøtet, nemlig reform av komiteen for verdens matsikkerhet. Å sikre deltakelse fra sivilsamfunnet i denne er helt nødvendig for å unngå at stater alene kontrollerer viktige beslutninger om verdens matframtid gjennom FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), forklarte de Schutter. Jordbruk og klima; løsninger og feilsteg Kloden i krystallkula Hvis vi ikke kollektivt tar grep og sørger for store utslippskutt, samtidig som vi sørger for midler til klimatilpasning for å sikre matproduksjonen, vil klimakrisen og matkrisen bare øke i omfang. Derfor er det så viktig at landbruksmodeller, både de vi vil satse på, og de vi vil ha mindre av, kommer på agendaen på klimatoppmøtet i København. Framtids store utfordring er hvordan produsere mye nok mat effektivt nok til å fø en økende befolkning svaret er uansett neppe et som innebærer ytterligere ødeleggelse av miljøet. «Agriculture and Climate Change: Real problems, false solutions» er tittelen på en ny rapport hvor Utviklingsfondet er medutgiver og har skrevet ett av kapitlene. Mange av de utallige forslagene til hvordan klimaendringene skal stanses tar utgangspunktet i landbruk, ettersom planter er unike i sin evne til å binde karbon. Men ikke alle forslag om hvordan landbruket kan løse både mat- og klimakrisa er like gode som de høres ut slår rapporten fast. Karbonlagring i jord, såkalt biochar, blir diskutert i rapporten. Det samme gjør tiltak for økt matproduksjon som husdyrhold og genmodifiserte matplanter (GMO). Utviklingsfondets eget kapittel, skrevet av Rosalba Ortiz, tar for seg en av de mer konstruktive løsningene; biologisk mangfold og småskala jordbruk.

7 Værmelding mot klimaendringer En enkel værstasjon og et radioprogram reduserer usikkerheten for klimautsatte bønder i Honduras. Av: Christoffer Ringnes Klyve i Honduras Før var det bare å så når det første regnet kom. Det var begynnelsen på regntiden, og plantene trivdes. Nå er det mye vanskeligere. Noen ganger kommer det en intens tørkeperiode etter det første regnet, slik at gjørme størkner rundt de små maisplantene og de ikke klarer å vokse opp. Andre ganger regner det så mye at frøene råtner i jorda, forteller Erasmo Sanchez. I fjor plantet jeg for tidlig. Da mistet jeg mye av avlingen. For å unngå det plantet jeg senere i år, men det viste seg å være for seint, slik at maisplantene ikke rakk å vokse seg store nok. Så også i år fikk jeg redusert avling. Medlemmene i «Acción Crucita Oriente» har så lyst til å fortelle om arbeidet sitt at de i blant snakker i munnen på hverandre. Erasmo Sánchez og koordinator Julio Pineda er de mest ivrige etter å forklare hvordan gruppa fungerer. Acción Crucita Oriente, i landsbyen La Crucita er en av mange såkalte lokale landbrukskomiteer som er etablert i området, med hjelp av Utviklingsfondets samarbeidspartner Fipah. Gruppene etableres for å gi bøndene flere redskaper for å møte klimaendringene. Analysene er noe enklere enn det som publiseres fra FNs vitenskapelige klimapanel. Diskusjonene i gruppa et godt stykke fra klimaforhandlingene i København. Men gruppa har fått med seg det viktigste, mest ved å observere det som skjer rundt dem: Temperaturene blir høyere, regnet mer uforutsigbart og forholdene generelt vanskeligere for småskala jordbrukere, men Erasmo, Julio og de andre bøndene er klare til å gå løs på utfordringene. Mennesket farligst Noe av dette er vår egen skyld. Vi hugger trær uten å plante nye. Det bor mange dyr i skogen i fjellene rundt oss, også jaguar og puma. Men mennesket er det farligste dyret, for vi fjerner skogen. Vi har også stor nytte av å høre på radioen, der Luisa forteller oss hva slags vær vi Enkel maskin: José Gómez viser stolt fram en værstasjonen. Moren til José sender værdata til Honduras meteorologiske institutt, som igjen gir bedre værvarsling til bøndene i området. kan vente oss. Dette hjelper oss å vite når vi bør plante for å unngå problemene. Daglige værrapporter og ukentlige radioprogrammer er en viktig del av Fipahs klimaprosjekt. I en annen fjellside i dette bratte landskapet, i landsbyen Ojo de Agua, viser Luisa, eller Maria Luisa Gómez som hun heter, stolt fram værstasjonen. Like ivrig er sønnen hennes, José. Han er tolv år, og er allerede en liten meteorolog. Luisa og José har fått opplæring fra Honduras meteorologiske institutt, og har lært hvordan måle temperatur, luftfuktighet og nedbør. Alt måles og noteres tre ganger om dagen, og resultatene kringkastes på radioen slik at Acción Crucita Oriente og de andre gruppene i området kan planlegge bedre. Eksperimenterer Tilbake i La Crucita blir vi vist rundt på åkerlappen de bruker til å eksperimentere. Vi eksperimenterer med ulike sorter bønner og mais, for å finne ut hva som fungerer best akkurat her hos oss. Vi trenger sorter som kan tolerere både lite vann og mer usikre regnforhold. Vi driver også samplanting av bønner og mais, for å spre risikoen. Vi planter frukttrær, både for å hindre erosjon i de bratte skråningene, og for å få mer variasjon i kosten. Og så har vi planer om å anlegge en grønnsakshage. Vi har lært hvordan lage både økologisk gjødsel og sprøytemidler. Det er både sunnere, og billigere for oss når vi slipper å kjøpe kunstgjødsel. Risikohåndetering kunnskap til å takle endringer Prosjektet drives av FIPAH i samarbeid med ADROH, myndigheter og det meteorologiske instituttet i Honduras. Sammen med bønder skal de utvikle værinformasjon som er bedre tilpasset bøndenes behov. Bøndene skal i tillegg jobbe med klimatilpasning, som å bruke bedre frø, planlegge mer ut fra værvarslet, og sørge for mangfold i åkeren. Utvikling med en smak av honning Det første lasset med honning importert til Norge fra Etiopia kom til Bekkelagskaia i august i år. Importen er et resultat av et spennende samarbeid mellom Utviklingsfondet, Norad, Honningcentralen og bønder i Etiopia. Utviklingsminister Erik Solheim åpnet den honningfylte containeren på kaia og var selv en av de første til å smake på de gyldne godsakene. Statråden var strålende fornøyd med både smaken og initiativet: Handel på like vilkår, sammen med politisk endring, er et godt bidrag til utvikling. Import av honning fra Etiopia vil nemlig bidra til mer enn pålegg på norske brødskiver. De fleste fattige i Etiopia er bønder eller landløse. Honningproduksjon kan tjene som en god biinntekt for bønder, eller som hovedinntekt for landløse, for studenter og kvinner. Økt etterspørsel og salg av honning i Norge vil gi direkte økt velferd blant mange birøktere i Etiopia. Landet er Afrikas største honningprodusent, og nr. 10 på verdensbasis. Imidlertid er produksjonen langt under potensialet, blant annet på grunn av tradisjonelle metoder, lite utstyr, dårlig tilgang på kreditt. Utviklingsfondet skal nå samarbeide med Honningcentralen om kompetanseheving i bisektoren i Etiopia. Målet er økt produksjon, noe som kan skape varig næringsutvikling og bidra til fattigdomsreduksjon i prosjektområdene. Velbekomme! Etiopisk honning er hentet fra høylandsområdet Kaffa i Etiopia, som ligger på ca 1800 moh. Området består av tropisk regnskog, og blomstene honningen er hentet fra, gir en frisk og fruktig smak, med noe innslag av krydder. 7

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Siste innspurt årets viktigste kampanje! Nå kan vi røpe at årets julekampanje er sendt fra Malawi. Det er årets aller viktigste kampanje, og resultatet vil vise om vi klarer å få inn de inntektene vi trenger til prosjektene. Derfor ba vi Lene Bakker, som er fredskorpser i Malawi for tiden, om å skrive et julebrev for å engasjere flest mulig til å bidra i årets siste innspurt. Hun har delt noen av sine inntrykk og opplevelser med oss. Spesielt har møtet med Brighton K. Gondwe gjort stort inntrykk på Lene, og gjennom det hun har skrevet, får vi også ta del i hans historie. Kanskje har du allerede fått julekampanjen? Ellers håper vi den snart når fram til deg. Det er litt vanskelig å beregne hvor lang tid posten tar fra Malawi. I flere uker løp Lene rundt for å finne et lokalt trykkeri som kunne skaffe papir og konvolutter i store nok mengder, i tilegg til å ha kapasitet til å trykke opp alle brevene. Bare det å få tak i frimerker, var en stor jobb. For at alt skulle bli pakket og klart i tide, har både partnerorganisasjon, Lenes naboer og venner trådt til. De syntes det var spennende å høre om en slik kampanje. Det at personer i Norge bryr seg om hvordan folk har det i Malawi og vil hjelpe dem, betyr veldig mye for alle som hørte om kampanjen. Og de var stolte over å kunne hjelpe til, slik at kampanjen ble ferdig. Nå venter de i spenning på resultatet. Vi håper julekampanjen vil inspirere deg og alle andre støttespillere til å bli med på årets siste innspurt. Det du kan lese om i julebrevet, viser deg at hver eneste krone er viktig. Felles innsats nytter, og vi håper du vil bidra så godt du kan. PS. I tillegg til at du får et spennende brev, sparer vi både trykkeri og portokostnader, samtidig som vi støtter det lokale næringslivet, når brevet blir produsert og sendt fra et av prosjektlandene. Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale?

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? u-nytt nr. 4 2008 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøtet i Poznan Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? Malawis maissuksess Turisme som utviklingsvei Kunstgjødsel

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter

Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter u-nytt nr. 4 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter Gode såfrø gir sikker matproduksjon For oss i Utviklingsfondet er begrepet «matsikkerhet»

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt u-nytt nr. 4 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Imponert og engasjert Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt Medaljens bakside Brasils jordbruksmirakel har en problematisk bakside

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Utviklingsfondets årsmelding 2009

Utviklingsfondets årsmelding 2009 Utviklingsfondets årsmelding 2009 SIDE 1 Forsiden: Møllekooperativ: Fasika Berhe leder et kvinnekooperativ i Werileke, i Tigray, nord i Etiopia. Kvinnegruppa mottok 15.000 kroner i støtte fra Utviklingsfondet

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen.

Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen. u-nytt nr. 3 2009 Et magasin fra Utviklingsfondet Fremdeles matkrise? Krisen er borte i mediene, men i India er det på langt nær nok mat til alle. Somaliland Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet

Detaljer

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp? u-nytt nr. 2 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Politisk dragkamp i Nepal Politisk lammelse i hovedstaden, men landsbygda lever Utfordrende valg i Etiopia Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling

Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling U u-nytt nr. 1 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimaendringer i Sør: en trussel mot miljø og utvikling Villere og varmere vær Forskerne er enige om at vi opplever reelle endringer i klima og at de

Detaljer

SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid

SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid Kjære medarbeidere: Bergen Desember 2012 gå i orden må Svalene ha givers personnummer. Nå på slutten av skoleåret i Peru avlegger Laila Frøyset et nytt besøk

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02. Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.2015 2 3 IPT en blomst med flere røtter Tradisjon gårder har

Detaljer

World Wide Views on Global Warming

World Wide Views on Global Warming World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultatene fra Norge Rapport 3 2009 World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultater fra Norge ISBN 978-82-92447-38-3 Utgitt: Oslo, september

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Høyt diplomatisk spill i Etiopia. Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika

Høyt diplomatisk spill i Etiopia. Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika u-nytt nr. 3 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika Situasjonen for ungdom i Guatemala, Nicaragua og Honduras på dagsorden med Opera sjon Dagsverk 2007. Høyt diplomatisk

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Turisme som utviklingsvei. Stigende matpriser. Ti forslag til hvordan man skal unngå internasjonal matkrise på lang sikt.

Turisme som utviklingsvei. Stigende matpriser. Ti forslag til hvordan man skal unngå internasjonal matkrise på lang sikt. u-nytt nr. 2 2008 Et magasin fra Utviklingsfondet Stigende matpriser Ti forslag til hvordan man skal unngå internasjonal matkrise på lang sikt. Turisme som utviklingsvei Unge, kvinnelige turistguider bærer

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige.

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. HOUSE OF MERCY Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. Bilder og rapport fra juleaksjonen som var i desember 2013. Fra aksjon barnevotter Takk til Gosh Respons. Flere barn har fått

Detaljer

Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012:

Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012: Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012: Matutvalget: Hovedkampanjen: Bistand uten bismak Målsetning: Øke andelen av norsk bistand som går til landbruk med 15%, samt en økt satsning på

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer