Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat"

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Klima Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat Matkrisa Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon

2 leder: Til Utviklingsfondets støttespillere Før vi i Utviklingsfondet er klare for å ta juleferie, gjenstår et av de viktigste møtene på mange år. Kjernen i klimatoppmøtet i København om et par uker dreier seg om er hvordan vi kan skape en verden slik vi ønsker samtidig som vi lever innenfor rammene naturen gir oss. Mange er pessimister og har gitt opp kampen mot klimaendringer og mener at de negative effektene ikke er til å unngå. Andre har tro på at vi vil klare å forandre våre vaner og forbruksmønstre og dermed kunne tilpasse oss naturens betingelser. Vi i Utviklingsfondet har en usvikelig tro på at det nytter å arbeide for en bedre verden, og at vi alle må bidra til å redusere klimautslipp. Vi ser en rekke positive tegn: USA og Kina er nå i dialog om en omfattende og juridisk bindende avtale. For et år siden var dette vanskelig å forestille seg. Kontrastene fra toppmøte i København til landsbygda i Afrika er stor. Likevel er det en sammenheng: For to uker siden var jeg i Malawi for å bli bedre kjent med Utviklingsfondets partnere og arbeid. Jeg var overrasket over hvor mange tiltak som allerede er satt i gang for å tilpasse landbruket til større klimaendringer. Spesielt imponert ble jeg over en gruppe fattige kvinner som har startet sin egen bedrift. Bedriftsideen er å produsere og selge enkle keramikk-ovner som bruker mye mindre energi, men med samme effekt som et åpent bål. Vi støtter dette prosjektet og mange andre lignende initiativ for å hjelpe til med en av de aller største globale utfordringene: Hvordan kan fattige land få en velstandsutvikling samtidig som hensynet til miljøet ivaretas? Under klimatoppmøtet i København vil Utviklingsfondet jobbe knallhardt, sammen med våre partnere, for at det settes av tilstrekkelige midler til klimatilpasningstiltak i Sør. Vi trenger alle sammen å støtte opp under vårt krav om at rike land skylder fattige land penger fordi vi har forurenset enormt mye mer en fattige land historisk. Jeg benytter også denne anledningen til å takke alle som sammen med oss i Utviklingsfondet bidrar til å rette søkelyset på viktige saker og som gjør det økonomisk mulig for oss å gjennomføre prosjektene våre. Vi krysser fingrene for gode resultater i København, og beholder troen på at det blir en God jul og godt nyttår! hilsen 2 Knut Harald Ulland, daglig leder God Jul! Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Sigurd Jorde og Siv Helén Strømland. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: internett: Tusen takk for all støtten vi har fått i løpet av dette året. Vi ønsker deg en hyggelig juletid og et veldig godt nytt år.

3 Smånytt Nytt om Utviklingsfondet: Norsk-pakistanere til gards med Utviklingsfondet Utviklingsfondet hadde besøk av Sungi Development Foundation fra Pakistan, en samarbeidspartner i Pilot Pakistan-prosjektet. I den forbindelse arrangerte vi en to dagers felttur til Østerdalen sammen med norsk-pakistanske samarbeidsorganisasjoner. Tre gårder ble besøkt samt Elverum Skogbruksmuseum. Det var en helt ny og fantastisk opplevelse for meg å besøke bønder og folk som bor langt unna byen i et utviklet land. Måten de jobber på er helt utrolig. Jeg er imponert innsatsen og pågangsmotet bøndene har ovenfor jobben sin, sier Abdul Saboor fra Shah Hamadan Foundation i sin oppsummering av turen. Begeistret var også Ghazala Naseem fra konsultasjonsrådet. Dette var en helt ny opplevelse for meg. Å bo på gården til Anbjørg Svenkerud var noe av det beste jeg har gjort. Det som gjorde mest inntrykk er hvordan hun som kvinne tar hånd om slik en stor gård. Hun er en sterk dame! Dette inspirer til vårt videre arbeid i Pakistan og i Norge, forteller Ghazala. Årets julegaver på 1-2-3! Kjøp symbolske meningsfulle julegaver, det vil si gavebevis, til venner, familie og andre du bryr deg om i vår nettbutikk, no/butikk eller ring for å bestille gavebevis på de forskjellige symbolske gavene. Årets «julepakke» er fylt med pepperkakehjerter prydet med våre verdier Solidaritet, Mangfold, Rettferdighet og Deltagelse, for å illustrere at nettopp julen er en tid for ettertanke, omsorg og tradisjoner. Prisen for de symbolske hjertevarme pepperkakene er kr 175,- Ved å gi bort en symbolsk gave, viser du at verdiene ikke bare er tomme ord du viser aktiv handling og støtter et medmenneske som ikke får dekket sine grunnleggende behov uten litt hjelp. I september brettet noen av oss i Utviklingsfondet opp ermene, laget pepperkakedeig og skar ut hjerter. Så fant vi en egnet eske, litt julepapir og sløyfebånd. Resultatet ble årets julepakke med hjertegode pepperkaker som du ser på bildet. Vi håper du deler våre verdier og viser det ved å kjøpe julegavene hos oss. Vi har mange andre spennende symbolske julegaver i vår nettbutikk. Her er noen eksempler: Vannkanner, eventyrskoger, kyllingflokker og kornsekker. Ny landdirektør på Etiopiakontoret Tidligere toppsjef i Color Line, Jon Erik Nygård, er ansatt som ny landdirektør ved Utviklingsfondets kontor i Addis Abeba, Etiopia. Siden han gikk av som fergesjef i 1998 har han blant annet jobbet for Flyktninghjelpen som landdirektør i Indonesia, rådgiver i DR Kongo og Colombia og områdekoordinator i Somaliland. For Jon Erik er det et helt bevisst valg å bruke sin lange erfaring fra næringslivet til arbeid på det humanitære feltet og utviklingsarbeid. Vi er sikre på at Jon Erik vil gjøre en flott jobb i Utviklingsfondet, og ønsker ham lykke til. Vi benytter også anledningen til å takke tidligere landdirektør i Etiopia, Jørn Stave, for strålende innsats, og ønsker ham også lykke til videre med ny jobb i Norad. Nye medarbeidere Utviklingsfondet har opprettet to nye medarbeiderstillinger, og stillingene har etter åpen søkerprosess gått til Elisa Gasperini og Kari Gardsjord Lio. I tillegg er Teshome Mulesa, Kristin Ulsrud og Tuva Bugge ansatt i midlertidige stillinger. Flere av de ansatte medarbeiderne har jobbet for Utviklingsfondet som praktikanter. Det var 148 søkere til stillingene. Seadrill på tur i Malawi I oktober reiste Utviklingsfondet på tur med tre ansatte i Seadrill som gjennom treningsprogrammet Seadrill-kondis hadde vunnet en ukes tur til Malawi. Målet med turen var å få et innblikk i hvordan folk lever på landsbygda, og hvilke utfordringer de møter i hverdagen, og ikke minst besøke vannbrønner, boret med støtte fra Seadrill. For mange av de som bor på landsbygda er tilgan til rent drikkevann en utfordring. Alle de tolv brønnene som ble boret med støtte fra Seadrill fungerer i dag godt med egne landsbykomiteer som har ansvaret for bruk og vedlikehold. Det å få tilgang til rent vann har gjort hverdagen lettere for mange, og de tre fra Seadrill møtte takknemlige mennesker i landsbyene vi besøkte. Det ble en uke med mange nye inntrykk og opplevelser. Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Full konsentrasjon om klima i K Klimaforskere leverer rapporter med stadig mer dystre framtidsspådommer. Over en milliard av jordas befolkning sulter. Klimatoppmøtet i København fortjener all den oppmerksomheten det kan få. Av: Sigurd Jorde La deg ikke lure. Selv om statsledere og media senker forventningene til hvorvidt det blir en bindende klimaavtale i København, er alvoret reelt og oppmerksomheten fortjent. Kjernen i debatten om klima er valget om en bærekraftig framtid satt opp mot en utvikling som setter vår menneskelige sivilisasjon i fare, sier Knut Harald Ulland. Det høres dramatisk ut, men vi står overfor grunnleggende valg om hva slags samfunn vi ønsker for framtidige generasjoner. Klimatoppmøtet COP15 i København har som mål å få ferdig en omfattende og juridisk bindende global avtale for reduksjon av klimagassutslipp, finansiering av tilpasningstiltak og utslippsreduksjoner i fattige land og bevaring av skog og andre viktige naturressurser. Selv om en fullstendig avtale kanskje ikke blir undertegnet i København, kan og må toppmøtet få til en bindende prosess for ferdigstillelse av ny avtale i løpet av et fastsatt tidsrom. Dagens Kyoto-avtale har sluttpunkt i 2012, så denne må erstattes av en mer omfattende avtale så raskt som mulig etter at Kyoto avtalens slutter. Vår viktigste utfordring er å peke på sammenhengen mellom klimaendringer og matproduksjon, sier Knut Harald Ulland. En milliard sulter; endringer i vær vil true matproduksjonen. Hvis folk ser hvordan krisene henger sammen, kan vi også finne bærekraftige løsninger. Tilpasse seg endringer Utviklingsfondet har de siste tre årene jobbet aktivt med klimatilpasning gjennom prosjekter, politisk påvirkning og informasjonsarbeid, noe leserne av U-Nytt vil være kjent med. På 1990-tallet da klimadebatten for alvor begynte, var miljøbevegelsen forsiktig med å snakke om klimatilpasning. Miljøorganisasjonene ba om reduserte utslipp av klimagasser, men var redd diskusjoner om klimatilpasning ville gi motstanderne et argument om at man kunne tilpasse seg og slippe utslippskutt. Utslippene har nå blitt så store at klimaendringene allerede er en realitet. En rekke land 4 «Før kunne regnet slå feil to år på rad. Nå kan vi ha dårlig regn i åtte år på rad. Sist vi hadde bra regn var i 1998.» Mwikali Kiteme, Kenya Etiopia: I landsbyen Ahferom i nordlige Etiopia har elveløpet gravd en dyp ravine som gjør det vanskelig å få nok vann til åkrene. Her er opplevd at regnfallet har blitt kortvarig men kraftig. er allerede tvunget til å gjennomføre tiltak for å tilpasse seg endringer som allerede har skjedd eller vil skje i nær framtid, sier Gitte Motzfeldt. Gitte Motzfeldt har de siste tre årene i tillegg til arbeidet med å fremme forskning på klimatilpasning, jobbet politisk med å sikre finansiering for tilpasningstiltak i de pågående klimaforhandlingene. Liten støtte så langt Flere titalls av de Minst utviklede landene (MUL) har levert konkrete planer for hvilke tilpasningstiltak de trenger omgående støtte til å gjennomføre. Men få av planene har fått finansiell støtte. Afrika-gruppen har varslet en langt tøffere linje under forhandlingene, og hvis det ikke legges nye friske penger og gode strategier på bordet kan spørsmålet om klimatilpasning stanse toppmøtet i København, spår Gitte Motzfeldt. Utviklingsfondet har de siste tre årene arbeidet med å synliggjøre hva klimatilpasning er, sammenhengen mellom klimatilpasning og fattigdomsreduksjon og arbeidet politisk for å sikre økt økonomisk støtte til tilpasning. Utviklingsfondet er kanskje den organisasjonen i Norge som har kommet lengst når det gjelder arbeidet med klimatilpasning, men får nå god følge av andre organisasjoner. I tillegg arbeider våre programpartnere i Afrika, Asia og Latin-Amerika med egne klimatilpasningstiltak og politisk påvirkning for å øke beredskapen mot negative konsekvenser av klimaendringene. To nye rapporter ble lansert i ukene før København, og et eget seminar i Malawi har sett på hvordan klimatilpasning kan gjennomføres i praksis (se egne saker). I København vil Utviklingsfondet jobbe både mot forhandlerne for å få en best mulig avtale, og opp mot publikum i Norge gjennom nettsider og arbeid mot media. Utviklingsfondet vil jobbe for:

5 øbenhavn Kontakt med grasrota Chiza Nyirongo er på fredskorpsutveksling fra Malawi, og jobber med klima hos Utviklingsfondet i Oslo. I november arrangerte Utviklingsfondet et seminar i Malawi sammen med lokale samarbeidsorganisasjoner for å diskutere klimatilpasning med representanter for lokalsamfunn i landet. Vi trenger å få høre fra lokalsamfunnene hva de opplever i forhold til klimaendringer og hva de selv gjør, sier Nyirongo. Den lokalkunnskapen som folk sitter med er veldig viktig for oss i organisasjonene. Nyirongo mener at organisasjoner ofte er for lite flinke til å høre hva som virkelig trengs på grasrota når man planlegger prosjektaktiviteter. Folk beskriver endringer i værmønstre, men er vel så opptatte av avskoging og befolkningspress på naturressursene. Skogen kappes ned for å sikre inntekter og ved, men er nødvendig for å holde på vann og fuktighet, sier Nyirongo. Gapet mellom folk på bakken og de som planlegger prosjektene må stoppes, oppsummerer Nyirongo, som selv jobber i organisasjonen Rural Foundation for Afforestation i Malawi. det bygd en rørledning av hule trestokker over ravinen for å føre vann jordet til venstre. Tigray i nordlige Etiopia har de siste årene En felles visjon: Det overordnede målet i den felles visjonen må være å skape en tillitt globalt der Utviklingsland er trygge på at den vestlige verden vil redusere klimagassutslippene og bidra til massiv oppskalering av finansiering av klimatilpasning, kapasitetsbygning og teknologioverføring. Kutt i utslipp av klimagasser: Norges utslipp må ned med 40 % fra 1990-nivå innen 2020 og med 85% innen Tallene er i tråd med FNs klimapanels anbefalinger. Kuttene må tas på hjemmebane, i tillegg til at Norge bidrar til at fattige land kutter sine utslipp. Finansiering av klimatilpasning: Den nye avtalen må massiv oppskalere finansiering til klimatilpasning med årlige bevilgninger på rundt 100 milliarder dollar. På kort sikt, fra 2013 til 2017 eller inntil København avtalen trer i kraft, bør det bevilges minimum 50 milliarder dollar årlig. Strategier for klimatilpasning: Københavnavtalen må etablere en klar strategi for utvidet samarbeid, handling og forpliktelse på klimatilpasning fra alle land. De industrialiserte landene har et særlig, historisk ansvar for å støtte klimatilpasning på grunn av sine historiske utslipp av klimagasser. Miljø- og utviklingsprosjekter på landsbygda i Sør er Utviklingsfondets kjernearbeid. Vi nødt til å gjøre en innsats i forhold til klimaendringer. Endringer i nedbør, tørkeperioder og temperaturer vil bety mest for jordbrukssamfunnet i sør. Klimatoppmøtet må både stanse klimaendringene og lage rammeverk for hvordan vi skal leve med endringene som kommer. Men kanskje aller viktigst er å få til et system der menneskene på landsbygda selv kan være med å utvikle tiltak som er viktige for dem. De vet hvor skoen trykker og må få mulighet til å styrke sine levekår slik at de er bedre rustet for å tilpasse seg større klimaendringer i årene fremover. Stemmer fra frontlinjene Afrika pekes ut som et av områdene som vil bli hardest rammet av klimaendringene. Men hvordan afrikanske land vil bli påvirket, og hva man kan gjøre med endringene er det lite informasjon om. I rapporten «Climate Frontline African Communities Adapting to Survive» har Utviklingsfondet sammen med fire andre organisasjoner samlet inn historier fra landsbygda i åtte afrikanske land. Alle de 13 lokalsamfunnene i rapporten beskriver endringer i værmønstre de selv opplever som unormale. Andre rapporter bekrefter også at Afrika allerede opplever klimaendringer. Ettersom den globale gjennomsnittstemperaturen foreløpig bare har økt med 0,7 grader fra førindustriell tid, lover dette dårlig hvis gjennomsnittstemperaturen øker til 2, 3 eller 4 grader. I Climate Frontline beskriver våre «vitner» hvordan de selv håndterer nye værutfordringer gjennom lokale prosjekter. Eksemplene er mange og gode, utfordringen er å lære hvilke av prosjektene som er bærekraftige på sikt og kan gjennomføres i stor skala. Rapporten finnes på Utviklingsfondets nettsider: «I tillegg til tørke og høye temperaturer har vi fått problemer med hagl. Det er en ny trend.» Beriha Goitom, Etiopia 5

6 Mattoppmøte: Sivilsamfunnets forum ble arrangert i den alternative økonomiske bydelen, Citta dell altra economia, et av de første områdene i Europa viet en økonomisk praksis som fremmer produksjonsprosesser med lav miljøbelastning, garanterer en rettferdig fordeling av verdi, og som ikke forfølger profitt og vekst for enhver pris. Når du leser dette kan FAOs mattoppmøte i Roma i november allerede være glemt, overskygget av det like viktige toppmøtet i København. De som ikke glemmer den klare forbindelsen mellom mat og klima, Roma og København, er de som lever med sult og som merker følgene av klimaendringene. En bærekraftig løsning på verdens matkrise som ikke er basert på olje eller genmodifisert mat (GMO) var hovedmålet for sivilsamfunnets parallelle forum til mattoppmøtet i Roma i midten av november. 642 delegater fra 93 land, samt enda flere observatører, brukte det parallelle forumet til å gi FAO-toppmøtet gode og konstruktive innspill. Løsningen må ligge i selve landbruket Utslipp, direkte og indirekte, knyttet til industrielt landbruk, avskoging og storskalaproduksjon som er tuftet på energi fra fossilt brensel, står for rundt 34 prosent av verdens totale utslipp av drivhusgasser. Omlegging av landbruket fra energiintenst industrielt landbruk til mer bærekraftig småskalaproduksjon står sentralt som løsningsalternativ både på matkrisa og klimakrisa. Årsaken er at omlegging til lokal småskalaproduksjon uten overdreven bruk av kunstgjødsel sikrer biologisk mangfold som igjen er et viktig klimatilpasningstiltak. Denne formen for landbruk fører også til mindre utslipp. Retten til en stemme Småskala landbruk fokuserer på mat til folket i stedet for profitt til bedrifter. Det er både bra for helsa og kjøler planeten, ifølge sivilsamfunnet. 6 Matkrisa og klimakrisa kan løses Av: Siv Helén Strømland i Roma En av de største feilene som har blitt begått har vært marginaliseringen av kvinner og menn som er involvert i småskala produksjon, fiskerfolk, landsbykvinner, -menn og -ungdom, pastoralister og urfolk, sa Olivier de Schutter, FNs spesialrapportør på retten til mat, om det relativt mislykkede arbeidet med å bekjempe sulten de siste 25 årene. Han åpnet sivilsamfunnsforumet med å gå direkte inn på en av de mest aktuelle diskusjonene på selve toppmøtet, nemlig reform av komiteen for verdens matsikkerhet. Å sikre deltakelse fra sivilsamfunnet i denne er helt nødvendig for å unngå at stater alene kontrollerer viktige beslutninger om verdens matframtid gjennom FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), forklarte de Schutter. Jordbruk og klima; løsninger og feilsteg Kloden i krystallkula Hvis vi ikke kollektivt tar grep og sørger for store utslippskutt, samtidig som vi sørger for midler til klimatilpasning for å sikre matproduksjonen, vil klimakrisen og matkrisen bare øke i omfang. Derfor er det så viktig at landbruksmodeller, både de vi vil satse på, og de vi vil ha mindre av, kommer på agendaen på klimatoppmøtet i København. Framtids store utfordring er hvordan produsere mye nok mat effektivt nok til å fø en økende befolkning svaret er uansett neppe et som innebærer ytterligere ødeleggelse av miljøet. «Agriculture and Climate Change: Real problems, false solutions» er tittelen på en ny rapport hvor Utviklingsfondet er medutgiver og har skrevet ett av kapitlene. Mange av de utallige forslagene til hvordan klimaendringene skal stanses tar utgangspunktet i landbruk, ettersom planter er unike i sin evne til å binde karbon. Men ikke alle forslag om hvordan landbruket kan løse både mat- og klimakrisa er like gode som de høres ut slår rapporten fast. Karbonlagring i jord, såkalt biochar, blir diskutert i rapporten. Det samme gjør tiltak for økt matproduksjon som husdyrhold og genmodifiserte matplanter (GMO). Utviklingsfondets eget kapittel, skrevet av Rosalba Ortiz, tar for seg en av de mer konstruktive løsningene; biologisk mangfold og småskala jordbruk.

7 Værmelding mot klimaendringer En enkel værstasjon og et radioprogram reduserer usikkerheten for klimautsatte bønder i Honduras. Av: Christoffer Ringnes Klyve i Honduras Før var det bare å så når det første regnet kom. Det var begynnelsen på regntiden, og plantene trivdes. Nå er det mye vanskeligere. Noen ganger kommer det en intens tørkeperiode etter det første regnet, slik at gjørme størkner rundt de små maisplantene og de ikke klarer å vokse opp. Andre ganger regner det så mye at frøene råtner i jorda, forteller Erasmo Sanchez. I fjor plantet jeg for tidlig. Da mistet jeg mye av avlingen. For å unngå det plantet jeg senere i år, men det viste seg å være for seint, slik at maisplantene ikke rakk å vokse seg store nok. Så også i år fikk jeg redusert avling. Medlemmene i «Acción Crucita Oriente» har så lyst til å fortelle om arbeidet sitt at de i blant snakker i munnen på hverandre. Erasmo Sánchez og koordinator Julio Pineda er de mest ivrige etter å forklare hvordan gruppa fungerer. Acción Crucita Oriente, i landsbyen La Crucita er en av mange såkalte lokale landbrukskomiteer som er etablert i området, med hjelp av Utviklingsfondets samarbeidspartner Fipah. Gruppene etableres for å gi bøndene flere redskaper for å møte klimaendringene. Analysene er noe enklere enn det som publiseres fra FNs vitenskapelige klimapanel. Diskusjonene i gruppa et godt stykke fra klimaforhandlingene i København. Men gruppa har fått med seg det viktigste, mest ved å observere det som skjer rundt dem: Temperaturene blir høyere, regnet mer uforutsigbart og forholdene generelt vanskeligere for småskala jordbrukere, men Erasmo, Julio og de andre bøndene er klare til å gå løs på utfordringene. Mennesket farligst Noe av dette er vår egen skyld. Vi hugger trær uten å plante nye. Det bor mange dyr i skogen i fjellene rundt oss, også jaguar og puma. Men mennesket er det farligste dyret, for vi fjerner skogen. Vi har også stor nytte av å høre på radioen, der Luisa forteller oss hva slags vær vi Enkel maskin: José Gómez viser stolt fram en værstasjonen. Moren til José sender værdata til Honduras meteorologiske institutt, som igjen gir bedre værvarsling til bøndene i området. kan vente oss. Dette hjelper oss å vite når vi bør plante for å unngå problemene. Daglige værrapporter og ukentlige radioprogrammer er en viktig del av Fipahs klimaprosjekt. I en annen fjellside i dette bratte landskapet, i landsbyen Ojo de Agua, viser Luisa, eller Maria Luisa Gómez som hun heter, stolt fram værstasjonen. Like ivrig er sønnen hennes, José. Han er tolv år, og er allerede en liten meteorolog. Luisa og José har fått opplæring fra Honduras meteorologiske institutt, og har lært hvordan måle temperatur, luftfuktighet og nedbør. Alt måles og noteres tre ganger om dagen, og resultatene kringkastes på radioen slik at Acción Crucita Oriente og de andre gruppene i området kan planlegge bedre. Eksperimenterer Tilbake i La Crucita blir vi vist rundt på åkerlappen de bruker til å eksperimentere. Vi eksperimenterer med ulike sorter bønner og mais, for å finne ut hva som fungerer best akkurat her hos oss. Vi trenger sorter som kan tolerere både lite vann og mer usikre regnforhold. Vi driver også samplanting av bønner og mais, for å spre risikoen. Vi planter frukttrær, både for å hindre erosjon i de bratte skråningene, og for å få mer variasjon i kosten. Og så har vi planer om å anlegge en grønnsakshage. Vi har lært hvordan lage både økologisk gjødsel og sprøytemidler. Det er både sunnere, og billigere for oss når vi slipper å kjøpe kunstgjødsel. Risikohåndetering kunnskap til å takle endringer Prosjektet drives av FIPAH i samarbeid med ADROH, myndigheter og det meteorologiske instituttet i Honduras. Sammen med bønder skal de utvikle værinformasjon som er bedre tilpasset bøndenes behov. Bøndene skal i tillegg jobbe med klimatilpasning, som å bruke bedre frø, planlegge mer ut fra værvarslet, og sørge for mangfold i åkeren. Utvikling med en smak av honning Det første lasset med honning importert til Norge fra Etiopia kom til Bekkelagskaia i august i år. Importen er et resultat av et spennende samarbeid mellom Utviklingsfondet, Norad, Honningcentralen og bønder i Etiopia. Utviklingsminister Erik Solheim åpnet den honningfylte containeren på kaia og var selv en av de første til å smake på de gyldne godsakene. Statråden var strålende fornøyd med både smaken og initiativet: Handel på like vilkår, sammen med politisk endring, er et godt bidrag til utvikling. Import av honning fra Etiopia vil nemlig bidra til mer enn pålegg på norske brødskiver. De fleste fattige i Etiopia er bønder eller landløse. Honningproduksjon kan tjene som en god biinntekt for bønder, eller som hovedinntekt for landløse, for studenter og kvinner. Økt etterspørsel og salg av honning i Norge vil gi direkte økt velferd blant mange birøktere i Etiopia. Landet er Afrikas største honningprodusent, og nr. 10 på verdensbasis. Imidlertid er produksjonen langt under potensialet, blant annet på grunn av tradisjonelle metoder, lite utstyr, dårlig tilgang på kreditt. Utviklingsfondet skal nå samarbeide med Honningcentralen om kompetanseheving i bisektoren i Etiopia. Målet er økt produksjon, noe som kan skape varig næringsutvikling og bidra til fattigdomsreduksjon i prosjektområdene. Velbekomme! Etiopisk honning er hentet fra høylandsområdet Kaffa i Etiopia, som ligger på ca 1800 moh. Området består av tropisk regnskog, og blomstene honningen er hentet fra, gir en frisk og fruktig smak, med noe innslag av krydder. 7

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Siste innspurt årets viktigste kampanje! Nå kan vi røpe at årets julekampanje er sendt fra Malawi. Det er årets aller viktigste kampanje, og resultatet vil vise om vi klarer å få inn de inntektene vi trenger til prosjektene. Derfor ba vi Lene Bakker, som er fredskorpser i Malawi for tiden, om å skrive et julebrev for å engasjere flest mulig til å bidra i årets siste innspurt. Hun har delt noen av sine inntrykk og opplevelser med oss. Spesielt har møtet med Brighton K. Gondwe gjort stort inntrykk på Lene, og gjennom det hun har skrevet, får vi også ta del i hans historie. Kanskje har du allerede fått julekampanjen? Ellers håper vi den snart når fram til deg. Det er litt vanskelig å beregne hvor lang tid posten tar fra Malawi. I flere uker løp Lene rundt for å finne et lokalt trykkeri som kunne skaffe papir og konvolutter i store nok mengder, i tilegg til å ha kapasitet til å trykke opp alle brevene. Bare det å få tak i frimerker, var en stor jobb. For at alt skulle bli pakket og klart i tide, har både partnerorganisasjon, Lenes naboer og venner trådt til. De syntes det var spennende å høre om en slik kampanje. Det at personer i Norge bryr seg om hvordan folk har det i Malawi og vil hjelpe dem, betyr veldig mye for alle som hørte om kampanjen. Og de var stolte over å kunne hjelpe til, slik at kampanjen ble ferdig. Nå venter de i spenning på resultatet. Vi håper julekampanjen vil inspirere deg og alle andre støttespillere til å bli med på årets siste innspurt. Det du kan lese om i julebrevet, viser deg at hver eneste krone er viktig. Felles innsats nytter, og vi håper du vil bidra så godt du kan. PS. I tillegg til at du får et spennende brev, sparer vi både trykkeri og portokostnader, samtidig som vi støtter det lokale næringslivet, når brevet blir produsert og sendt fra et av prosjektlandene. Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Nyhetsbrev våren 2015

Nyhetsbrev våren 2015 Helt nord i Etiopia ligger Tigray-regionen hvor Samre er ett av 35 distrikter. I 31 av Tigrays distriktenr er det kartlagt at man ikke klarer å produsere nok mat til innbyggerne. I Tigray bor det cirka

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale?

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? u-nytt nr. 4 2008 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøtet i Poznan Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? Malawis maissuksess Turisme som utviklingsvei Kunstgjødsel

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Rapport fra åpningen av Fagforbundets barneby i Angola Av Helga Rismyhr Grinden

Rapport fra åpningen av Fagforbundets barneby i Angola Av Helga Rismyhr Grinden Rapport fra åpningen av Fagforbundets barneby i Angola Av Helga Rismyhr Grinden Fagforbundets barneby i Huambo, Angola, er bygget i samarbeid med SOS Barnebyer. Barnebyen er finansiert ved hjelp av bidrag

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Eli Margrete Nielsen Karagøz, 61 år

Eli Margrete Nielsen Karagøz, 61 år Kandidater til Gamlebyen og Grønland menighetsråd Kandidatene har svart på følgende 3 spørsmål: 1. Hvorfor ønsker du å være kandidat til menighetsrådsvalget i 2015? 2. Hva er det viktigste du kan bidra

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter

Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter u-nytt nr. 4 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter Gode såfrø gir sikker matproduksjon For oss i Utviklingsfondet er begrepet «matsikkerhet»

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 19., 20. og 21.04.2016 Sak: 21/16 Resultat: Innstilling vedtatt m/tillegg Arkivsak: 16/1634 Tittel: Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks

Detaljer

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt u-nytt nr. 4 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Imponert og engasjert Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt Medaljens bakside Brasils jordbruksmirakel har en problematisk bakside

Detaljer

Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn.

Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn. sv.no SV har levert SV har levert! Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn. Skal vi stanse klimaendringene før det er for sent, må vi ta de riktige

Detaljer

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige.

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. HOUSE OF MERCY Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. Bilder og rapport fra juleaksjonen som var i desember 2013. Fra aksjon barnevotter Takk til Gosh Respons. Flere barn har fått

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid

SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid Kjære medarbeidere: Bergen Desember 2012 gå i orden må Svalene ha givers personnummer. Nå på slutten av skoleåret i Peru avlegger Laila Frøyset et nytt besøk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået)

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University Of Haifa BY: Haifa LAND: Israel UTVEKSLINGSPERIODE: Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Påsken DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Bachelor

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Utviklingsfondets årsmelding 2009

Utviklingsfondets årsmelding 2009 Utviklingsfondets årsmelding 2009 SIDE 1 Forsiden: Møllekooperativ: Fasika Berhe leder et kvinnekooperativ i Werileke, i Tigray, nord i Etiopia. Kvinnegruppa mottok 15.000 kroner i støtte fra Utviklingsfondet

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015 Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNNER Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen.

Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen. u-nytt nr. 3 2009 Et magasin fra Utviklingsfondet Fremdeles matkrise? Krisen er borte i mediene, men i India er det på langt nær nok mat til alle. Somaliland Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Ikke tilstede: Jørgen Traasdahl

Ikke tilstede: Jørgen Traasdahl TIL: Studentparlamentets Arbeidsutvalg 2011/2012 OSLO, 21.05.2012 REFERAT MØTE 16/12 I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG Tid: Mandag 21.mai 2012, kl. 09.00 Sted: Møterommet, 2. etasje på Villa Eika Ikke

Detaljer

Øystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn

Detaljer

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp? u-nytt nr. 2 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Politisk dragkamp i Nepal Politisk lammelse i hovedstaden, men landsbygda lever Utfordrende valg i Etiopia Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

ÅpneDører. I tjeneste for forfulgte kristne.

ÅpneDører. I tjeneste for forfulgte kristne. ÅpneDører I tjeneste for forfulgte kristne www.opendoors.no Sammen m Husk på dem som sitter i STÅ SAMMEN MED DE FORFULGTE fengsel, som om dere var lenket sammen med dem * Rundt om i verden ser vi hvor

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2011 Hei alle sammen November er over og vi går inn i årets siste måned. Måneden som har gått har vært fylt av ulike aktiviteter, både inne og ute. Vi har vært

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer