Møteinnkalling. Halden kommune

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, Gml. rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2019/8 PS 2019/9 PS 2019/10 PS 2019/11 RS 2019/3 RS 2019/4 PS 2019/12 PS 2019/13 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Redegjørelse fra administrasjonen vedrørende når det vil bli igangsatt overgangsfelt ved F921 mellom Høgskolen i Østfold og Remmen Kunnskapspark Informasjon fra kurs om universell utforming og lydmiljø i skoler Immanuels kirke til en mer attraktiv arena som kulturkirke - tilkomst- og sanitærforhold for bevegelseshemmede - valg av brukerrepresentant Valg av brukerrepresentant ressursgruppe universell utforming av skolebygg PS 2019/14 Kommunens ansvar for boligtilskudd fra 2020 "bostøttelov" - Orientering fra administrasjon. PS 2019/15 Kommunedelplan Oppvekst offentlig høring. PS 2019/16 Høringsbrev - ny forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom PS 2019/17 Forslag til Detaljregulering for Aspeveien 1A - høring 2018/643 Side nr. Svein Harald Halvorsen utvalgsleder 2

3 PS 2019/8 Godkjenning av innkalling PS 2019/9 Godkjenning av saksliste PS 2019/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2019/11 Referatsaker RS 2019/3 Redegjørelse fra administrasjonen vedrørende når det vil bli igangsatt overgangsfelt ved F921 mellom Høgskolen i Østfold og Remmen Kunnskapspark RS 2019/4 Informasjon fra kurs om universell utforming og lydmiljø i skoler PS 2019/12 Immanuels kirke til en mer attraktiv arena som kulturkirke - tilkomst- og sanitærforhold for bevegelseshemmede - valg av brukerrepresentant PS 2019/13 Valg av brukerrepresentant ressursgruppe universell utforming av skolebygg PS 2019/14 Kommunens ansvar for boligtilskudd fra 2020 "bostøttelov" - Orientering fra administrasjon. 3

4 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Håkon Magne Knudsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2019/ Utsendte vedlegg 1 Kommunedelplan oppvekst Kunngjøring, Kommunedelplan Oppvekst Medsaksbehandlere Kommunedelplan Oppvekst offentlig høring Sammendrag av saken: Saken er satt på sakskartet av Rådsleder. Rådmannens innstilling: Ingen Dokumentet er elektronisk godkjent av: Håkon Magne Knudsen 4

5 r r 5

6 Innhold Forord v/rådmannen Innledning Formålet med kommunedelplan Oppvekst Forankring/ bakgrunn Prosess og medvirkning Rammebetingelser og føringer Tilknytning til andre kommunale planer Status og sentrale utfordringer i Halden samfunnet Visjon og mål...14 Visjon fra samfunnsplanen...14 Målsetting fra samfunnsplanen Målsetting med kommunens arbeid ovenfor barn og unge er Samfunnsplan og mål for utdanning og oppvekst Strategier Målekriterier for Handlingsplan Utviklingsområde 1: Helsefremmende oppvekst Utviklingsområde 2: Forebyggende, tidlig og tverrfaglig innsats Utviklingsområde 3: Opplæring og utdanning Utviklingsområde 4: Foreldresamarbeid og annet samarbeid Utviklingsområde 5: Utviklingsarbeid Utviklingsområde 6: Medvirkning Avslutning og oppfølging av planen Kilde

7 Kommunedelplan Oppvekst Forord v/rådmannen Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser en middels befolkningsutvikling for Halden, men med noe lavere andel av innvandrerne enn andre byer i Østfold. Det er forventet at i 2040 vil det være omlag innbyggere i kommunen. Den store endringen i befolkningen vil være en aldersforskyvning mellom aldersgrupper. Andelen eldre i befolkningen (67+) utgjør i dag 17 % av befolkningen. Dette vil vokse til 24 % i planperioden. Andelen barn/unge (opptil 20 år) er i dag 23 % av befolkningen. Dette vil reduseres til 20 % i planperioden. Endring i sammensetning av innbyggere medfører endringer i forhold til areal, bygningsmasse og vedlikehold, tjenestetilbud, kompetanse og økonomi. Halden kommune ønsker å legge til rette for at det er attraktivt for barnefamilier å bo her, og at de som vokser opp i Halden har et ønske om å fremdeles bo her når de er voksne. Å gi barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår er et av samfunnets viktigste oppgaver. En god barndom gir et godt grunnlag for et bedre liv i det senere livsløpet. Fokus på barn og unge er forankra i Kommuneplan for Halden Samfunnsdelen , der trygge og gode oppvekstvilkår er et av satsningsområdene. Verden forandrer seg - det er nødvendig å være forberedt for omstilling! Samfunnet er preget av stadig endringer. Sentrale utviklingstrekk er globalisering, digitalisering, større krav til omstilling i arbeidslivet, endringer i familierelasjoner, sosial mobilitet osv. Innenfor oppvekstområdet skal det tilrettelegges for gode tjenester for alle barn og unge. Barn og unge må utvikle ferdigheter som gjør at de blir rustet til å møte fremtiden. Barn og unge skal oppleve å gå i barnehager og skoler med høy kvalitet, og de skal få riktig hjelp av et hjelpeapparat med god kompetanse. Høy kvalitet innebærer blant annet å jobbe helhetlig og forebyggende, og på den måten avdekke utfordringer så tidlig som mulig. Ansatte innenfor oppvekstområde skal ha et menneske- og læringssyn som legger til grunn at mennesker kan mestre egen læring og personlig vekst, både individuelt og i samspill med andre. Alle ansatte skal være gode og positive rollemodeller som kommuniserer aktivt med barn og unge. Hovedprinsippet er at barn og unge skal bli sett, hørt og verdsatt. La oss jobbe sammen for å gi barn og unge i Halden trygge og gode oppvekstvilkår! 7 1

8 Kommunedelplan Oppvekst Hva betyr det å ha det bra? «At jeg kan leke med kompiser» Gutt, 5 år «Greie voksne som er ikke sinte» Gutt, 6 år «Tid til å gjøre det jeg har lyst til» Jente, 6 år «Lekeplasser med mange morsomme lekeapparater, i parken er det fint» Gutt, 5 år «At de voksne passer på meg» Jente, 5 år «At man blir invitert i bursdag og kan feire sin egen bursdag» Jente, 6 år «Å ha foreldre som bryr seg» Jente, 12 år «Å ha noen å stole på» Gutt, 11 år «Å få være med å bestemme» Gutt, 13 år «Interessante og lærerike skoledager» Gutt, 15 år «Å bo i fred uten frykt for sitt eller andres liv» Jente, 16 år «Å ha gode mennesker rundt seg» Jente, 17 år «Å ikke ha stress» Jente, 16 år 8 2

9 Kommunedelplan Oppvekst Innledning Halden kommune skal være et godt sted å vokse opp i for alle kommunens innbyggere. Å satse på et godt oppvekstmiljø for barn og unge er sentralt. En overordnet oppvekstplan skal hjelpe oss i dette arbeidet. Foreldrene er de viktigste i barnas liv. Samtidig har vi alle et felles samfunnsansvar for barns oppvekst. Kommunene har et ansvar for at barn og unge får gode oppvekstvilkår og for å forebygge psykiske og sosiale problemer. Kommunale beslutninger og prioriteringer får ofte direkte betydning for barn og unge. Etter folkehelseloven har kommunen, fylkeskommunen og staten ansvar for å fremme befolkningens helse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Barn og unges helse og trivsel er en viktig del av dette ansvaret. Det er særlig viktig å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Dette danner grunnlaget for voksenlivet. De første leveårene utvikles barnet fysiskt, kognitivt og emosjonelt. Hvis foreldre og barn får tidlig veiledning og hjelp, kan man med små ressurser avverge skjevutvikling for barnet senere i livet. Forebygging og tidlig innsats er økonomisk lønnsomt, og styrking av foreldrerollen er derfor sentralt. Oppvekstplanen skal synliggjøre hvordan kommunen kan utvikle og forbedre sine tjenester for barn, unge og deres familier. I dette arbeidet er det vesentlig å involvere de ulike aktørene for å fremme nysgjerrighet og engasjement. Barn og unge er en viktig ressurs for Halden kommune i dag og i framtida. Barn i Halden skal oppleve barnehage, skolefritidsordning og skole som sentrale arenaer i eget liv. På disse arenaene skal de møte engasjerte voksne som veiledere i oppveksten til et godt voksenliv. Vår aller viktigste oppgave er å kvalifisere alle unge til studier og arbeidsliv etter endt skolegang. Læring og mestring for alle barn og ungdommer er derfor hovedoppdraget for oppvekst i Halden. Oppvekstplanen skal også sikre at kommunen oppfyller sine lovpålagte tjenester. Tilbudet som gis skal være i henhold til lovverket og de til enhver tid gjeldende forskrifter, godt tilpasset våre barn, unge og voksne. Oppvekstplanen skal ha en langsiktig strategi for hvordan kommunen kan benytte sine tildelte ressurser på en hensiktsmessig og samfunnsøkonomisk måte. 9 3

10 Kommunedelplan Oppvekst Formålet med kommunedelplan Oppvekst Formålet med planarbeidet er å se de helhetlige og lange linjene for oppvekstfeltet, og gjennom dette ta de rette strategiske valgene for Halden kommune for å tilrettelegge for gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Kommunedelplan oppvekst er et redskap for å sikre at oppvekstbetingelsene ivaretas og omsettes til handling. Planen skal legges til grunn og gi føringer for kommunalavdelingens planlegging, myndighets og virksomhetsutøvelse. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan oppvekst i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i budsjettet de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. Planen er ikke altomfattende for barn og unges oppvekst i Halden. Planen har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover, og der kommunen kan spille en rolle. 3.0 Forankring/ bakgrunn I planstrategi for Halden kommune fremkommer det følgende: «Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har flere fag- og temaplaner. Det er behov for å samordne de ulike fagdokumentene i en overordnet oppvekstplan. Oppvekstplanen vil ta utgangspunkt i barnekonvensjonen, kommunens satsning på helhet og sammenheng innenfor oppvekstområdet og videre ha et særskilt fokus på barnesyn, de voksne/ansatte væremåte, samarbeid mellom kommunale instanser og med ulike eksterne aktører, herunder også videregående skole m.m. Planen skal omhandle hele oppvekst og utdanningsløpet». 20/04/16 ble det også fattet vedtak i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst, om oppstart av oppvekstplan. 10 4

11 Kommunedelplan Oppvekst I planprammet, vedtatt i kommunestyret 02/11/17, vedligger framdriftsplan. Planen vil iverksettes fra 2019 og gjelde til Prosess og medvirkning Oppvekstplanen er i hovedsak innrettet mot skole og barnehage samt forebyggende arbeid. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av fagleder skole, fagleder barnehage, representant fra Familiens hus og SLT-koordinator. De hentet inn personer med kompetanse på de ulike temaene, til en gruppe, slik at ansatte fra de ulike tjenesten kontinuerlig hadde mulighet til å komme med innspill. Det har vært en referansegruppe, bestående av representanter fra følgende enheter/ tjenester: helse/omsorg, tekisk, barnehage (privat og kommunal), barneskole, ungdomsskole, videregående skole, Høgskolen i Østfold, NAV, PPT, helsestasjon, barneverntjenesten, SLT-koordinator, Folkehelserådgiver, kultur og tillitsvalgte. Referansegruppa har kommet med innspill underveis forå sikre at arbeidet er relevant, faglig forankret og riktig prioritert i forhold til planens mål. I tillegg har det vært en styringsgruppe, bestående av rådmann, kommunalsjef fra avd. helse/omsorg, kommunalsjef for avd. teknisk, kommunalsjef fra avd. oppvekst, undervisning og kultur, NAV leder, 2 politikere fra Hovedutvalg for undervisning og oppvekst (Ulf-Torben Redi og Merethe Grimsrud) og 1 politiker fra Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur (Joakim Karlsen). Styringsgruppa har hatt det overordnede ansvaret for planen. Gjennom arbeidsprosessen har det vært gjennomført informasjon/drøftinger i Halden Ungdomsråd og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Alle barn og unge har fått mulighet til å komme med innspill og meninger om hva de mener er en god oppvekst, ved at ulike relevante spørsmål har blitt sendt til samtlige barnhager og skoler. Temaet har også vært opp til drøfting i FAU møter. Oppvekstansvarlig har deltatt i alle grupper og møter i råd, og har hatt ansvar for å koordinere arbeidet. 11 5

12 Kommunedelplan Oppvekst Rammebetingelser og føringer Det er flere lover og føringer for retter og plikter som gjelder barn og unge. FN sin konvensjon om barns rettigheter, ratifisert i Norge 8. januar 1991, er overordnet annet lovverk som gjelder barn og unge. Barnekonvensjonen gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Konvensjonen inneholder følgende hovedprinsipper: Hensynet til barnets beste Barnets rett til medbestemmelse Prinsippet om ikke-diskriminering Barnets rett til liv, overlevelse og optimal utvikling, som innebærer rett til helsetilbud rett til omsorg og beskyttelse rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard rett til utdanning rett til hvile og fritid Kommunen skal også styre etter følgende lover: Barnehageloven, Opplæringsloven, Lov om kommunal helse og omsorgstjeneste, Psykisk helsevernlova, Lov om barneverntjenester, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, Introduksjonsloven, Folkehelseloven og Kulturloven. I tillegg må kommunen forholde seg til aktuelle forskrifter, stortingsmeldinger, NOUpublikasjoner, retningslinjer og rammeverk for barnehager og skoler. I planstrategi for Halden kommune, vises det til nasjonale forventinger og regionale forventinger. I Halden er det bl.a et mål om å utvikle fremtidens kompetanse gjennom utdanning, forskning og innovasjon. Det skal være satsning på helhetlig skoleløp, fullføring av videregående skole og økt andel med høyere utdanning. Folkehelseprofilen viser at barn og unge på en rekke områder skårer dårligere enn landsgjennomsnittet. På sikt vil en slik situasjon medføre dårligere utviklingsmuligheter for samfunnet. Økt fokus på denne delen av befolkningen, vil kunne bidra til å endre denne utviklingen. Halden kommune har god forutsetning for å gi gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom. De politiske prioriteringene innen de fleste samfunnsområder ivaretar og prioriterer barn og ungdom. 12 6

13 Kommunedelplan Oppvekst I økonomiplanen for Halden kommune vises det til fem overordnede målsettinger. En av målsettingene er forbedret folkehelseprofil. Det innebærer fokus på: forebyggende arbeid bekjempelse av fattigdom utdanningsløpet mangfold og inkludering boligsosialt program Det er et mål å forebygge fremfor å reparere. At tidlig innsats, og aktuelle tiltak settes inn før problemer oppstår. Det er et sentralt mål for alle tjenester innenfor kommunalavdelingen, med forutsetning for at tverrfaglig samarbeid blir prioritert og ivaretatt. Utdanningsløpet er viktig for å utvikle gode forutsetning for et meningsfullt liv. Gode faglige ferdigheter i grunnskolen øker sjansen for at eleven klarer å gjennomføre videregående skole. Grunnlaget for gjennomføringen legges allerede i barnehagen. 13 7

14 Kommunedelplan Oppvekst Tilknytning til andre kommunale planer Denne oppvekstplanen er en kommunedelplan. Det betyr at den er en delplan for noen områder kommunen ønsker å ha et særlig fokus på. Oppvekstplanen er en del av flere planer som til sammen danner en helhet. Halden kommune har flere tema/fagplaner som også har som mål å vise veivalg, strategier og nødvendige prioriteringer på sikt. Noen av planene griper inn i hverandre og delvis overlapper hverandre, det er derfor viktig å se på disse planene i en helhetlig sammenheng. Tema/fagplaner i kommunalavdelingen Undervisning, oppvekst og kultur: - Plan for innhold SFO - Læring og utvikling, politisk plattform - Plan for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler, helhet og sammenheng - Plan for arbeidet med minorietetsspråklige barn i barnehage og skole - Plan for overgangen fra barnehage til skole - Haldenskolen- kvalitets- utviklingsrapport for Haldenskolen Andre kommunale plan og styringsdokumenter: - Kommunal planstrategi Økonomiplan - Kommuneplan (arealdel og samfunnsdel) - Sentrumsplan - Idrettsplan - Klima og energiplan - Kommunedelplan for trafikksikkerhet Plan for hovednett for sykkeltrafikk i Halden - Strategisk næringsplan Kulturplan - Strategi for universell utforming - Handlingsplan for mangfold og integrering Helse og omsorgsplan - Hovedplan VA

15 Kommunedelplan Oppvekst Status og sentrale utfordringer i Halden samfunnet Befolkningsutvikling: antall barn og unge vil øke med 2 % i planperioden. Tabell hentet fra Kommuneplan for Halden, samfunnsdel Andel barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Tabell hentet fra kommunehelsa statistikk I var andel uføretrygdede, år, høyere (2.3%) enn landet (1.3 %) som helhet, men likt som resten av fylket (2.3 %). I 2016 var arbeidsledigheten blant unge mellom år på 3.2 % som er høyere enn landet (2.8 %), men noe lavere enn fylket (3.3 %). Pr har kommunen tilsynsansvar for 91 fosterbarn % av disse mangler tilsynsoppfølging i tråd med bestemmelsene. Pr har kommunen17 akuttplasseringer, pr har kommunen 5 akuttplasseringer. Årsrapport 2017 viser at det er 100 % barnehagedekning, men andelen som ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet, er lavere enn landsgjennomsnittet. 15 9

16 Kommunedelplan Oppvekst Andel minoritetsspråklige barn som har barnehageplass i 2017 (i prosent): Halden: 73,6 Kostragr. 13: 83,0 Landet uten Oslo: 84,1 Elever med spesialundervisning i 2016 Resultater nasjonaleprøver i lesing, regning og engelse, 5 trinn (hvor mestringsnivå 3 er det beste nivået). Tabeller under er hentet fra Skoleporten, Udir. Lesing Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 Halden kommune skoleeier 21,3 55,4 23,4 Kommunegruppe 13 24,1 53,9 22,1 Østfold fylke 18,4 54,3 27,3 Nasjonalt 23,4 53,0 23,

17 Kommunedelplan Oppvekst Regning Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 Halden kommune skoleeier 17,0 54,1 28,9 Kommunegruppe 13 25,6 51,4 23,0 Østfold fylke 20,6 51,3 28,1 Nasjonalt 25,8 51,4 22,8 Engelsk Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 Halden kommune skoleeier 21,1 50,9 28,0 Kommunegruppe 13 26,0 52,7 21,2 Østfold fylke 22,7 52,3 25,1 Nasjonalt 25,4 51,6 23,0 Indikator og nøkkeltall Halden kommune skoleeier Resultater nasjonale prøver trinn - Engelsk Mestringsnivå 5 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 7,8 17,4 42,3 21,3 11,2 Kommunegruppe 13 10,9 20,6 42,5 17,6 8,4 Østfold fylke 7,9 18,7 42,6 21,0 9,7 Nasjonalt 11,0 20,2 42,1 17,9 8,8 Indikator og nøkkeltall Halden kommune skoleeier Resultater nasjonale prøver trinn - Lesing Mestringsnivå 5 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 5,6 18,7 35,2 28,5 12,0 Kommunegruppe 13 10,5 21,6 38,0 22,3 7,7 Østfold fylke 7,0 18,7 39,2 25,5 9,7 Nasjonalt 10,7 21,5 37,7 22,3 7,8 Indikator og nøkkeltall Halden kommune skoleeier Resultater nasjonale prøver trinn - Regning Mestringsnivå 5 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 5,6 18,7 35,2 28,5 12,0 Kommunegruppe 13 10,5 21,6 38,0 22,3 7,7 Østfold fylke 7,0 18,7 39,2 25,5 9,7 Nasjonalt 10,7 21,5 37,7 22,3 7,

18 Kommunedelplan Oppvekst Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de er fornøyd med lokalmiljøet, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået (70 %). 91,1 % av ungdomsskole elever i kommunen oppgir at de har en fortrolig venn, landsnivået er 90,1 %. 64 % av ungdommene oppgir at de er med i en fritidsorganisasjon mot 66% i landet som helhet. Trivsel på skolen- ungdomskoleelever Tabell er hentet fra Ungdata,

19 Kommunedelplan Oppvekst Alkoholbruk Tabell er hentet fra Ungdata, Plaget av ensomhet og depressive symptomer - ungdomskoleelever Tabell er hentet fra Ungdata,

20 Kommunedelplan Oppvekst Frafallet i videregående skole Tabell fra Kommunehelsa statistikkbank 8.0 Visjon og mål I samfunnsplanen fremkommer det at i Halden skal arbeid, kunnskap og klima være viktigst. Halden har stått overfor utfordringer tidligere, og møtt store omstillinger både i samfunnsliv og næringsliv. Halden har evnet å endre seg i takt med tiden, gjennom fremtidsrettede tiltak. De omstillinger som ligger foran oss, skal Haldensamfunnet møte sammen, til det beste for fellesskapet. Omstillingsevne er en av de viktigste egenskapene et attraktivt samfunn kan ha og det har Halden. Visjon fra samfunnsplanen Halden forberedt for omstilling Målsetting fra samfunnsplanen I Halden skal arbeid, kunnskap og klima være viktigst En attraktiv kommune basert på bærekraftig utvikling 20 14

21 Kommunedelplan Oppvekst En kommune det er godt å bo i gode levekår, en trygg oppvekst for barn med mangfold og høy livskvalitet Omstilling og innovative løsninger gir økt sysselsetting og etableringsattraktivitet Utdanningnivået skal heves og resultatene i skolen forbedres 8.1 Målsetting med kommunens arbeid ovenfor barn og unge er til Arbeidsgruppa har jobbet med å utforme måsetting for kommunens arbeid med barn og unge. Målene skal ivareta sammenheng og helhet i hele kommunal-avdelingen. Arbeidsgruppa har kommet frem følgende mål: Alle barn får en best mulig start på livet Halden er en god kommune å vokse opp i, der alle barn og unge opplever trygghet, god helse, trivsel og omsorg Halden har et helhetlig læringsløp med opplevelse av motivasjon, mestring, læring og glede i samspill med andre Halden bidrar til at de unge involveres i beslutning som berører dem. Halden har foreldre og foresatte som deltar aktivt i barnas hverdag i barnehage, skole og fritiden 21 15

22 Kommunedelplan Oppvekst Esat8.2 Samfunnsplan og mål for utdanning og oppvekst. I kommuneplan for Halden, samfunnsdelen , er det bl.a skissert ulike mål og strategier for utdanning/oppvekst i Halden. Disse målene og strategiene samsvarer med målene og strategiene i oppvekstplanen. t 9.0 Strategier Strategiene i planen skal gi føringer for hvordan vi kan nå målene. Det er arbeidsgruppa som har utformet strategiene etter drøftinger og innspill fra ansatte i kommunalavdelingen. 1. Arbeide med forebyggende, tidlig og tverrfaglig innsats. Tidlig innsats handler om å skape gode forutsetninger for utvikling og vekst for alle. Det bør forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv og tidlig inngripen når problemer oppstår. Målet å stoppe skjevutvikling for å kunne styrke barnets muligheter innenfor utvikling og læring. Forebyggingsbegrepet skal kobles sterkere til mestringsbegrepet i utvikling av tjenestetilbudet. Det betyr at vi skal legge større vekt på menneskers iboende ønske og behov for selv å mestre egne liv og utfordringer. Målet er å gi hjelp når man møter utfordringer slik at kontroll over eget liv gjenvinnes. For å kunne forebygge skjevutvikling, vil 22 16

23 Kommunedelplan Oppvekst tverrfaglig samarbeid mellom tjenester være avgjørende. Tverrfaglig samarbeid ivaretar helheten rundt barnet/ungdommen, slik at ulike yrkesgrupper samarbeider om et felles mål. 2. Forbedre læringsresultat i skolen. Vi skal øke elevenes læringsresultat ved å utvikle praktisk, variert og faglig utfordrende undervisning, gjennom relasjonsledelse, gjensidige forventningsavklaringer, økt læringstrykk, mestring og motivasjon for læring. 3. Øke samhandling mellom foreldre og ulike tjenester. Familien er den grunnleggende enhet for omsorg, trygghet, mestring, vekst, fellesskap, verdiformidling og sosial læring. Dette skal vi legge til grunn i utvikling av våre tjenester for barn og familie. Barnets nærmeste omsorgspersoner skal settes i sentrum for ivaretakelse av egne og andres barn. 4. Systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid. Vi skal forsterke samhandling på tvers av faggrupper og med lokalsamfunnet og utvikle et tettere samarbeid med HiØ og andre relevante forskningsmiljø. Innføre ny teknologi og innovasjon som en del av skole/læringsmiljø. 5. Medvirkning. Vi skal arbeide for utstrakt medvirkning fra barn og unge i saker som berører dem og som de er involvert i Målekriterier for 2031 Det er viktig å sette seg konkrete mål/kriterier for å kunne lykkes med arbeidet. I vedtatt kommuneplan for Halden, samfunnsdelen, fremkommer det bl.a målet om at Halden skal være en kommune det er godt å bo i, med gode levekår og en trygg oppvekst for barn med mangfold og høy livskvalitet. I Halden er det en utfordring med høy andel av barn som lever i lavinntektsfamilier, det er derfor et mål om at sosiale forskjeller skal utjevnes.kommunal planlegging skal fokusere på tiltak som demmer opp for negativ utvikling

24 Kommunedelplan Oppvekst Hovedmål for kommunalavdeling Undervisning, oppvekst og kultur er: Alle barn og ungdommer i Halden kommune skal gjennomføre et 13- årig skoleløp. Hvorfor dette hovedmålet? Gjennomføring i videregående opplæring er et viktig samfunnsmål. Det å ikke gjennomføre videregående opplæring har ofte store negative konsekvenser både for samfunnet, familien og ikke minst ungdommen selv. Ungdommer som ikke fullfører videregående opplæring har ifølge statistikkene langt større risiko for utenforskap både i arbeidslivet og andre sosiale arenaer. I tillegg har de økt risiko for helseplager, kriminalitet og er utsatt også på andre områder i samfunnet. Halden kommune har ansvar for å gi tilbud til barn og ungdom ut grunnskolen. Her legges grunnlaget for hvordan ungdommer lykkes i videregående opplæring. Samtidig understrekes kommunens ansvar for å tilrettelegge for et helhetlig utdanningsløp fra barnehage til videregående opplæring. En rekke delmål blir viktige på veien mot hovedmålet. Under beskrives mer spesifikke effektmål og resultatmål for dette planarbeidet. Effektmålene er gjerne langsiktige og beskriver den effekt en ønsker planarbeidet og det ferdige produktet skal ha for utviklingen. Resultatmålene beskriver de direkte resultatene av planarbeidet. Effektmål: Alle barn og unge, uansett forutsetning, skal oppleve mestring, trygghet, trivsel og vennskap. Det skal være gode samarbeidsarenaer mellom de ulike kommunale tjenestene. Halden kommune skal være godt rustet til å ta imot nyankomne flyktninger. Det skal være gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole og mellom ungdomsskole og videregående skole. Det skal være godt samarbeid mellom foreldre, barn, barnehage og skole

25 Kommunedelplan Oppvekst Resultatmål: Alle barn av nyankomne flyktninger skal få et barnehagetilbud innen en måned etter ankomst. Barnehager og skoler skal ha høy digital kompetanse og alle skal ha tilgang til gode digitale verktøy. Alle barnehager og skoler skal oppfylle godkjenningskriterier for å bli en helsefremmende barnehage/skole (fysisk aktivitet, riktig kosthold, god psykisk helse). Andelen barn med enkeltvedtak i barnehage skal ikke overstige 2 % Snitt på nasjonale prøver skal være på nasjonalt nivå eller bedre. Behovet for spesialundervisning skal ikke overstige 6 %. Ingen enkeltelev skal ha over 5 % fravær

26 Kommunedelplan Oppvekst Handlingsplan Barn og unge er framtida. Halden kommune skal være et godt sted å vokse opp med et trygt oppvekstmiljø og fokus på involvering. Tidlig innsats er sentralt, hvor barn/unge blir fulgt opp gjennom oppveksten av helsestasjon, barnehage, skole og andre aktuelle tjenester. Kommunen skal bidra til at det finnes gode tilbud som bygger opp under dette i samspill med andre tjenester samt frivillig sektor. Handlingsplanen tar for seg utviklingsområder som kommunalavdelingen ser er viktige områder å jobbe videre med. Målet med handlingsplanen er å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge. Denne delen skal være et arbeidsverktøy som skal være retningsgivende og tydelig, samtidig ikke for detaljert. Det skal gis frihet til å lage egne aktiviteter og årshjul innad i egen tjeneste, samtidig som alle skal ha en klar retning for hvor felles innsats skal rettes i perioden frem til Handlingsplanen gir oversikt over situasjonen pr.d.d, samt fremtidige mål. Det er her vi finner prioriteringene og de konkrete tiltaka som må gjennomføres for å nå måla. Under hvert utviklingsområde fremkommer hvilke artikler i FNs barnekonvensjon som er aktuelle under de ulike områdene. Samfunnsutvikling og oppveksvilkår er dynamisk. En plan som dette kan ikke fange opp alle sider ved utviklingen. Planen tar for seg et utvalg av områder og prioriteringer, og lovbestemte kommunale oppgaver blir ikke beskrevet utfyllende. Det er derfor viktig å ha for øyet, at planen ikke er uttømmende. Ytterligere tiltak kan være nødvendig. Kommunalavdelingen Undervisning, oppvekst og kultur vil derfor følge utviklingen nøye. Handlingsplanen skal være innenfor kommunens økonomiske rammer og det skal fremkomme innenfor hvilken tidsperiode de ulike tiltakene skal gjennomføres. Årlige tiltak vil fremkomme i økonomiplan og årlig budsjett

27 Kommunedelplan Oppvekst Det er laget flere temaplaner i kommunalavdelingen, som det vil være en link til under de aktuelle områdene. Følgende utviklingsområder vil bli presentert: 1. Helsefremmende oppvekst 2. Forebyggende tidlig og tverrfaglig innsats 3. Opplæring og utdanning 4. Foreldresamarbeid og annet samarbeid 5. Utviklingsarbeid 6. Medvirkning 11.1 Utviklingsområde 1: Helsefremmende oppvekst Barnekonvensjon artikkel 24 Helse Barnet har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. Barnekonvensjon artikkel 16 Rett til privatliv Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme. Barnekonvensjon artikkel 31 Lek og fritid Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv

28 Kommunedelplan Oppvekst Helsefremmende oppvekst handler om hvordan befolkningen og ansatte i Halden kan bidra til å fremme barn og unges helse ut i fra et helhetlig menneskesyn. Det må prioriteres tverrfaglige og helhetlige tiltak på arenaer der vi når alle barn og unge uavhengig av sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn. Helsefremmende arbeid tar utgangspunkt i menneskers muligheter og ressurser. Det skal legges til rette for god helse og trivsel for å forebygge livsstilssykdommer. God helse er viktig for barn og unges utvikling og evne til mestring og læring. Det er først og frem helsestasjon, barnehager, skoler, skolehelsetjenesten og tannklinikk som er arenaer for å fremme helsefremmende oppvekst. Sammen med foreldre må det legges til rette for at alle barn får et godt utgangspunkt og fundament for et voksenliv uavhengig av foreldre økonomi og utdanning. Slik har vi det i 2019: Etablerte samarbeidsmøter mellom ulike tjenester i kommunen. Nærmiljøprosjektet Låby skole. Gimle skole er godkjent som helsefremmende skole. Isebakke og Brekkerød barnehage er godkjente som helsefremmende barnehager. Brekkerød barnehage er en forsterket avdeling. Ulike aktiviteter som feks klatrepark (klatring på grensen), skatepark, turløyper, stier osv. Lekeparker for flere alderstrinn (bl.a Busterud parken og Fredriksten festning) Et mangfold av ungdomsklubber, både kommune og private. UKM (Ung kultur møtes) bidrar til at flere ungdommer møtes i kunst og kultur. Det er utarbeidet samarbeidavtale mellom Halden kommune og Frivilligsentralen

29 Kommunedelplan Oppvekst Frivilligsentralen har mange aktiviteter som inkluderer et stort mangfold av Haldens innbyggere. Prosjekt skolehelsetjenesten med ansettelse av fysioterapeut for stimulering til fysisk aktivitet. Slik vil vi ha det i 2031: Det skal være bedrede tverrfaglige samarbeidsmøter innad i kommunal avdelingen samt på tvers av kommunale avdelinger. Det er etablerte og integrerte rutiner for tverrfaglig samarbeid og samhandling for utsatte barn og unge. Alle skoler skal være godkjente helsefremmende skole. Alle kommunale barnehager skal være godkjente helsefremmende barnehage. Det skal være utbedrede fortauer (breddeutvidelse, belysning og universell utforming) for optimal fremkommelighet til skole og fritidsarenaer. Det skal være god vinterdrift av fortau (måking, strøing og fjerning av grus) for optimal fremkommelighet til skole og fritidsarenaer. Det skal være oppgraderte lekeparker for å favne flere alderstrinn samt tilrettelegging i forhold til barn/unge med nedsatt funksjonsevne. Sti-nettet i byen er tilrettelagt slik at idrettsanlegg, lekeparker, kulturminner og kulturarenaer er lett tilgjengelig for barn/ungdom og småbarnsfamilier. Barnehager og skoler har gode uteområde som stimulerer til lek og aktivitet. Det er skøytebane i sentrum

30 Kommunedelplan Oppvekst De kommunale ungdomsklubbene, kulturskolen og biblioteket skal være tilrettelagt for barn/unge med nedsatt funksjonsevne. Kommune og frivillige organisasjoner samarbeider om videreutvikling/ tilrettelegging av aktiviteter for barn og unge. Det skal være tilgjengelig materiell om både tjenester og fagstoff som er tilpasset minoritetsspråklige. Det skal være utarbeidede politiske resultatmål som setter krav om tverrfaglig samarbeid. Slik gjør vi det: Tiltak Ansvarlig Parter Tidsperiode Utarbeide rutiner for tverrfaglig samarbeid mellom ulike enheter både innad og utad i kommunalavdelingen Undervisning/ Oppvekst/ kultur (UOK) helse og omsorg, Leder Nav Utarbeide kompetanseplan på tvers av enhetene for å sikre og vedlikeholde god kompetanse. UOK Kurse/opplæring til alle barnehager og skoler for oppfylling av kriterier for å bli helsefremmende barnehage og skole. UOK Folkehelserådgiver Kartlegge behov og tilbud av lekeplasser på ulike områder i Halden, slik at behov samsvarer med alderstrinn Teknisk Bedre tilgjengelighet/fremkommelighet til kommunes skatepark, basketballbane og offentlige badeplasser (for familier uten tilgang til egen bil) Teknisk Sikre utbedring av skolevei og uteområder i barnehager og skoler Teknisk Løpende Etablere treffpunkt mellom kommune og frivillige lag/organisasjoner, for å systematisere hvordan samarbeidet kan bedres Formalisere og realisere samarbeidet med idrettsråd for utarbeidelse av samarbeidsavtale. UOK UOK helse og omsorg, NAV leder og Frivillig sektor Idrettsråd

31 Kommunedelplan Oppvekst Etablere treffpunkt med idrettsråd og kultur for å ivareta/drøfte hvordan sikre tilrettelegging for barn og unge med nedsatt funksjonsevne UOK helse og omsorg og Idrettsråd Utarbeid en tilgjengelig oversikt over ulike aktiviteter (kommunale og frivillige) UOK Utarbeide/tilrettelegge for nødvendig materiell om tjenester for innvandrere Kommunestyret skal ha oppvekstrelaterte temaorienteringer i ett møte i året. UOK Rådmann NAV og IT-avdeling 2021 og løpende oppdateringer Kommunestyret Hvert år, oppstart 2019 Aktuelle lenker: FNs barnekonvensjon: fns_barnekonvensjon.pdf Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst Kommunens hjemmeside: Kultur og idrett Kommunedelplan Idrettsplan an%20idrett%20og%20friluftsliv% pdf Kommunedelplan for trafikksikkerhet ksikkerhet% pdf Planstrategi universell utforming: tforming% pdf Plan for hovednett for sykkeltrafikk i Halden: %20sykkeltrafikk%20i%20Halden.pdf Handlingsplan for mangfold og integrering: d%20og%20integrering% pdf 31 25

32 Kommunedelplan Oppvekst Vet du hvem du kan snakke med hvis du eller noen du kjenner opplever å ha det vanskelig? «De voksne i barnehagen kan jeg snakke med. De passer på oss!» Jente, 5 år «Mamma og pappa» Jente, 6 år «Jeg liker å snakke med eldre søsken» Gutt, 8 år «Læreren min er grei, helsesøster også egentlig!» Gutt, 12 år «Venner» Jente, 15 år «Jeg kan godt snakke med alle- bare de viser meg tillit og respekt» Gutt, 16 år «Lærer og helsesøster» Jente, 16 år 11.2 Utviklingsområde 2: Forebyggende, tidlig og tverrfaglig innsats 32 26

33 Kommunedelplan Oppvekst Barnekonvensjon artikkel 3 Til barnets beste Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn. Barnekonvensjon artikkel 19 Beskyttelse mot misbruk Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. Barnekonvensjon artikkel 20 Barn uten omsorg fra familien Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet institusjon eller ved adopsjon. Barnekonvensjon artikkel 23 Barn med funksjonshemminger Barn med psykiske og fysiske funksjonshemminger har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov. Barnekonvensjon artikkel 26 Sosialtjenester Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover. Barnekonvensjon artikkel 27 Levestandard Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte

34 Kommunedelplan Oppvekst og bærekraftig samfunnsutvikling. Tidlig innsats handler om å gi hjelp så tidlig som mulig i et menneskes liv, enten vanskene oppstår i førskolealder eller senere i livet. Langsiktig investering i barns og unges oppvekstmiljø gir positive langtidsvirkninger både i form av folkehelse, livskvalitet, kompetanse Tidlig innsats har sammenheng med samarbeid med flere parter. Selv om samarbeid potensielt sett er en kilde til gode resultater, innebærer det også utfordringer for de involverte. Noen sentrale stikkord i så måte er ulikheter i regelverk, økonomi, forankring, koordinering og samordning, og det å skape god forutsigbarhet for arbeidet. Åpen dialog og klare avtaler er effektive virkemidler for å unngå at utfordringene blir for store. Dersom involverte aktører og personer har et klart fokus på hva som er til barnets/ungdommens beste vil en unngå unødvendige uoverensstemmelser knyttet til for eksempel lovverk og profesjonsinteresser. Slik har vi det i 2019: Helsestasjon, åpen barnehage, spesialpedagogisk team, barneverntjenesten, Pedagogisk-psykologisk tjenesten (PPT) og psykolog er samlokalisert i Familiens hus. Kort vei mellom tjenestene forenkler samarbeidet. Helsestasjon har rutiner for å snakke med gravide og foreldre om vold, psykisk uhelse samt kartlegge depressive symptomer hos gravide. Forsterka helsestasjon tilbyr tett oppfølging ved behov. Helsestasjon tilbyr gratis prevensjon til sårbare kvinner som har behov for det. Lavterskeltilbud for foresatte/barn/unge: råd/veiledning/samtale med psykologspesialist fra Barne og ungdompsykiatrisk poliklinikk (Bupp). Helsestasjon administrerer

35 Kommunedelplan Oppvekst Familiens hus gjennomfører tverrfaglige møtearenarer for drøfting av vanskelige og sammensatte saker, det er etablert et vold- og overgrepsteam og et konsultativ team for ansatte i barnehagene. Det er utarbeidet en veileder på kommunens hjemmeside; fra bekymring til handling. Det er etablert et læringsmiljøteam for barneskolen i samarbeid med PPT, og ordningen med et eget skole- og miljøsenter for ungdomsskolen utvikles videre. Ulike enheter i kommunalavdelingen samarbeider om å gi foreldre tilbud om foreldreveiledning (Circle of security/ COS/ trygghetssirkelen) i grupper eller individuelt. Koordinerende fellestjenester bidrar til å sikre helhetlig og samordnet tilbud til barn og unge med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering eller rehabilitering, og har overordnet ansvar for individuell plan/koordinator. Koordinerende fellestjenester er gitt mandat og myndighet for sektorovergripende oppnevning av koordinatorer i Halden kommune NAV har egen ungdom og markedsavdeling for å bistå ungdom til å gjennomføre utdanning eller hjelpe de i arbeid. Kommunen og politi har fast samarbeid gjennom SLT arbeidet (Samordnede Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak). Kommune, fylkeskommune og politi samarbeider om ungdomsfester og russefester. Tiltaket Utsett! Dette i regi av KoRus- et rusforebyggende program som er igangsatt på alle ungdomsskoler. Alle barn/unge kan låne gratis sportsutstyr gjennom Skattekammeret/BUA utstyrssentral via Kirkens bymisjon. Det er iverksatt ulike tiltak mot barn/unge som bor i lavinntektsfamilier ved hjelp av fattigdomsmidler fra Bufdir. NAV er med i prosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier NAV har ansvar for bosetting av flyktninger og gjennomføring av introduksjonsprogram. Slik vil vi ha det i 2031: Det skal være utarbeidet prosedyrer og rutiner for tverrfaglig/sektorovergripende samarbeid og samhandling for utsatte barn og unge, hvor NAV, helse/omsorg og spesialisthelsetjenesten er etablerte enheter i det tverrfaglige samarbeidet. Det er etablert flere lavterskeltilbud på Familiens hus. Dette som forebyggende og helsefremmende tiltak med mål om å styrke den psykiske helsen til barn og unge. Det skal gis tilbud til alle foreldre om å få foreldreveiledning (COS/trygghetssirkelen)

36 Kommunedelplan Oppvekst Det skal være utviklet en digital oversikt/modell hvor det målrettede og helhetlige arbeidet mellom ulike tjenester fremkommer. Det er utviklet flere endringsrelaterte tiltak i Barneverntjenesten for å forhindre omsorgsovertakelse. PPT bruker mest tid på systemrettet arbeid og forebygging, mindre tid på individrettet arbeid og sakkyndige vurderinger. Det gjennomføres systematisert arbeid i forhold til barn/unge med høyt skolefravær. Det er utvidet tverrfaglig jobbing i skolene med flere yrkesgrupper inn i skolene. Vold- og overgrepsteam er et etablert team med rutine/prosedyrebeskrivelse av arbeidet. Rusforebyggende tiltaket Utsett er godt integrert på alle ungdomsskolene Det er etablerte effektive systemer for utarbeidelse av individuell plan for barn/unge med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering eller rehabilitering. Det skal være gode systemer mellom ulike tjenester på tvers av kommunalavdelinger for å sikre god habiliteringsbistand til barn og unge med funksjonsnedsettelser i deres overgang til voksenlivet Det skal være bedret samarbeid mellom kommunale og private ungdomsklubber for motvirke segregering. NAV har et godt system som motvirker barnefattigdom samt tilrettelegger for at flere lavinntektsfamilier eier egen, godt tilrettelagt bolig. NAV har gjennomført «dugnad for inkludering», som innebærer inkludering av flere i arbeidslivet. NAV og Halden Kommunale Kompetansesenter (HKK) har etablerte rutiner for godt tverretatlig samarbeid. Slik gjør vi det: Tiltak Ansvarlig Parter Tidsperiode Utarbeidede prosedyrer og rutiner for tverrfaglig samarbeid og samhandling for utsatte barn og unge UOK helse og omsorg og leder NAV Fastsette møtetidspunkt mellom enheter som sikrer tverrfaglige samarbeidsrutiner og at fagkompetanse blir målrettet utnyttet UOK omsorg og helse og leder NAV

37 Kommunedelplan Oppvekst Utarbeide kompetanseplan på tvers av enhetene for å sikre og vedlikeholde god kompetanse UOK Arbeid med Ungdata videreføres mht til status og videreutvikling av aktuelle tiltak Kommunasjef UOK Korus De årene Korus gjennomfører undersøkelsen Kurse ansatte for å kunne gjennomføre flere forebyggende tiltak UOK Løpende Utvikle modell for målrettet og helhetlig arbeid mellom tjenestene med fokus på tidlig intervensjon UOK Løpende Utarbeide felles handlingsplan mot mobbing for barnehager og skoler UOK Utarbeide handlingsplan for barn/unge skolevegring UOK Ansette personer i skole med sosialfaglig bakgrunn UOK Igangsette det rusforebyggende tiltaket Utsett til alle ungdomsskoler UOK KoRus Revidere plan mot Vold i nære relasjoner UOK NAV, politi og familievernkontoret 2019 Utarbeide rutiner/prosedyrer for Vold- og overgrepsteam UOK Opplæring i elektronisk verktøy for individuell plan (f. eks Sampro) Opplæring i anvendelse av verktøy for individuell plan (f.eks Sampro) UOK UOK helse og omsorg helse og omsorg

38 Kommunedelplan Oppvekst Økt fokus på FNs barnekonvensjon i NAV systemet/tjenesten NAV leder Fylkesmannen Løpende Økt bruk av Kvalifiseringsprogrammet Bistå lavinntektsfamilier i å skaffe og beholde bolig NAV leder NAV leder Helse og omsorg Løpende Løpende Gjennomføre prosjekt Velferdspilot som skal bidra til egen samhandlingsmodell Samarbeidsrutiner HKK og NAV videreutvikles Rådmannen NAV leder UOK kommunalsjefer UOK, kommunalsjef helse og omsorg, kommunalsjef teknisk, Fylkesmannen og IMDi Leder NAV og enhetsleder HKK Utarbeide rutiner/handlingsplan/ prosedyrer for å motvirke utenforskap og forhindre radikalisering UOK helse og omsorg og NAV Aktuelle lenker: FNs barnekonvensjon: fns_barnekonvensjon.pdf Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst Kommunens hjemmeside: Kultur og idrett Kommunens hjemmeside: Koordinerende fellestjeneste Plan for overgangen fra barnehage til skole for barn i Halden rgang%20barnehage%20til%20skole.pdf Veileder ved bekymring for barn og unge i Halden NAV: forside

39 Kommunedelplan Oppvekst Alle fortjener å bli behandlet like godt selv om man er litt forskjellige! Er det sånn? «Nei- vi er jo veldig forskjellige. Vi har ulikt hår, munner, tær, hudfarge og sånn..» Gutt, 5 år «Noen ganger får noen ipaden lenger enn andre. Da blir det forskjell på oss» Jente, 5 år «Det er ikke alltid alle setter pris på alle og da blir man behandlet annerledes» Jente, 12 år «På Strupe ungdomsskole har vi en avdeling for ungdom med ekstra behov- det er bra!» Jente, 14 år «Ja. Vi er alle mennesker og en del av det samme samfunnet» Gutt, 16 år «På Rockehuset og Domino er det ikke lett å komme seg frem for ungdommer med nedsatt funksjonsevne, da blir det forskjell på folk» Jente, 16 år 39 33

40 Kommunedelplan Oppvekst Utviklingsområde 3: Opplæring og utdanning Barnekonvensjon artikkel 28 Utdanning Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. Barnekonvensjon artikkel 29 Målet med utdanning Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur

41 Kommunedelplan Oppvekst Utdanning blir ofte sett på som grunnlaget for samfunnsutviklingen. Utdanning handler om det å lære å leve sammen, lære å vite, lære å handle og å lære å være. I Halden er det en målsetting om helhet og sammenheng for barnehager og skoler. Arbeidet med kvalitetssikring må skje i alle ledd fra departement til den enkelte barnehageavdeling og det enkelte klasserom. Det forutsetter bl.a informasjonsutveksling og samarbeide mellom alle nivå og gode overganger fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til videregående skole. Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk, tekst og antall, rom og form, samt bruk av IKT i lek og læring legger grunnlaget for skolens innsats på styring av ferdigheter i lesing, regning og bruk av digitale verktøy. På denne måtens sikres et helhetlig utdanningsløp. Opplæring må imidlertid ikke bare rettes mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper som ønskes å videreutvikles. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Opplæringens mål er å utvide barn og unges evner til innlevelse, utfoldelse og deltagelse, og det er viktig å utnytte barnehagen og skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Slik har vi det i 2019: Det er vedtatt politisk plattform for barnehager og skoler med fokusområdene på lesing (kommunikasjon, språk og tekst), regning (antall, rom og form), sosiale ferdigheter og digitale ferdigheter. Helhet og sammenheng i utdanningsløpet ivaretas gjennom rutiner for overgangene

42 Kommunedelplan Oppvekst I Halden går mange barn i barnehagen (pr er det barn). Kommunen oppfyller retten til barnehageplass. I tillegg gis det, ved ledighet, plass til barn uten rett til barnehageplass. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet, som gir barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Rigging av regional kompetanseutvikling er i tråd med innholdet i «kompetansestrategien for framtidens barnehage ( )». Dette er samarbeid mellom alle ansatte i barnehagene, høgskolen i Østfold og nye Viken fylkeskommune. Os og Rødsberg skole har mottaksklasser for språklige minoritetselever som nylig er kommet til Halden. Barnehagene (kommunale og private) har fokus på relasjoner og samspill. Isebakke og Brekkerød barnehage er godkjente som helsefremmende barnehager. Gimle skole er godkjent som helsefremmende skole. Arbeidet med sosiale ferdigheter og digitale ferdigheter er intensivert. Alle kommunale barnehager og skoleelever har tilgang på digitale verktøy for lek og læring Det er etablert et læringsmiljøteam for barneskolen, og ordningen med et eget skoleog miljøsenter for ungdomsskolen utvikles videre. Skolene har fokus på støttende læringsmiljø, arbeid mot mobbing, utenforskap og skolevegring, basert bl.a. på årlige elevundersøkelser. Det er i gang et arbeid for å gi PPT tid og rom til å være mer ute i barnehager og skoler, observere læringsmiljøet og gi veiledning til ledere og ansatte slik at disse blir bedre i stand til å ivareta barn/elever med behov for særskilt tilpasning. Hvert år revideres Haldenskolen- kvalitets- utviklingsrapport. Rapporten sier bl. a noe om status på læringsmiljø, elevtall/personalet, faglige resultater osv. SFO har oppdaterte vedtekter og styringsdokument, som ble vedtatt april Det er inngått avtale med høgskolen i Østfold (HiØ) om et omfattende etterutdanningsopplegg for alle lærere i samtlige skoler, der det digitale løftet knyttes sammen med de enkelte skolers satsingsområder, som klasseledelse, vurdering for læring m.m. Læringsmiljøarbeidet trekkes inn i med særlig fokus på å lære elevene nettvett og forsiktighet i bruk av sosiale medier

43 Kommunedelplan Oppvekst Slik vil vi ha det i 2031: Det skal gjennomføres regelmessige tverrfaglige møter hvor vanskelige og sammensatte saker drøftes med konklusjon om videre tiltak. Alle barnehagene og skolene skal ha fokus på tidlig innsats og har kompetanse og ressurser til å sette inn tiltak med en gang de avdekker at barn treng hjelp til å fungere her og nå, og til å utvikle seg videre. Alle barnehager og skoler skal være sertifisert som helsefremmende. Andel vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole skal være betydelig redusert. Det er gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole og mellom videregående skole og arbeid/sysselsetting/høyere utdanning. Det er økt fokus på klima, miljø og energi i barnehager og skoler. Haldenskolen- kvalitets- utviklingsrapport skal brukes systematisk i kommunalavdelingen for å evaluere resultater og systematisk utvikle aktuelle tiltak. Læringsresultatene har økt gjennom praktisk, variert og faglig utfordrende undervisning, tidlig innsats, tilpasset opplæring, økt læringstrykk, mestring og motivasjon for læring. Det er bevisst bruk av nasjonale målinger i utviklings- og forbedringsarbeid for å heve det faglige nivået

44 Kommunedelplan Oppvekst Snitt på nasjonale prøver er på nasjonalt nivå eller høyere. Karaktersnitt for elever i ungdomskolen skal være på landsnivå eller bedre. Elever som går ut av grunnskolen, skal gjennomføre videregående skole på normert tid. Barn/unge skal oppleve å ha et trygt og inkluderende læringsmiljø Gjennom tett samarbeid med foreldre, skole og elevenes nærmiljø samt gode resultater av det tverrfaglige arbeidet i kommunalavdelingen, sikres det at barn/unge opplever et godt fysisk og psykososialet læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Flerspråklige barn i barnehager og skoler skal tilegne seg norsk språk gjennom god undervisning og aktiv deltakelse i læringsmiljøet Det digitale klasserommet fungerer godt og inkluderende med god ledelse, lærere og elever med kompetanse på bruk av aktuell programvare. Nettvett og nettsikkerhet skal være på dagsorden i alle barnehager og skoler. Slik gjør vi det: Tiltak Ansvarlig Parter Tidsperiode Utarbeide rutiner for tverrfaglig samarbeid, med hensikt å fange opp de barn som er i behov av ekstra hjelp. UOK Videreutvikle samarbeid mellom private og kommunale barnehager, for helhet og sammenheng i barnehagetilbudet Kurse/opplæring til alle barnehager og skoler for oppfylling av kriterier for å bli helsefremmende barnehage og skole Innføre et kvalitetssikringssystem for barnehager basert på Rammeplan for barnehagen- Ståstedsanalysen for barnehager. Evaluere og utarbeide ny plan for å sikre gode overganger fra barnehage til skole. Arbeidet med læringsmiljøet fortsetter med støtte fra PPT og læringsmiljøteamet. Utvikle og gjennomføre et klima og energiundervisningsopplegg i barnehage og skole Utvikle kvalitetsindikatorer for hvordan vi kan støtte barns utvikling og læring UOK UOK UOK UOK UOK UOK UOK Private barnehager Folkehelserådgiver

45 Kommunedelplan Oppvekst Utvikle handlingsplaner for barnehager og skoler som definerer sammenheng, progresjon og arbeidsmetoder Videreutvikle skoleeiers system for kvalitetsvurdering og den årlige rapporteringen av kvalitet og utvikling i skolen Ansatte i barnehage og skoler opplæres i anvendelse og videreutvikling av digitale ferdigheter som støtte for barns utvikling og læring. Videreutvikle system og kvalitet for særskilt språkopplæring i skoler og systemisk språk stimulering i barnehager Videreutvikle kompetanse innenfor kulturelt mangfold- for å ivareta inkludering i barnehage/ skole UOK UOK UOK UOK UOK Folkevalgte, og tillitsvalgte Årlig Løpende Leder NAV Aktuelle lenker: FNs barnekonvensjon: fns_barnekonvensjon.pdf Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst Plan for overgangen fra barnehage til skole for barn i Halden rgang%20barnehage%20til%20skole.pdf Læring og utvikling politisk plattform m.pdf Kvalitetsutvikling av barnehager og skoler ammenheng-kvalitetsutvikling.pdf Haldenskolen- kvalitets- utviklingsrapport n%20-%20kvalitets-%20og%20utviklingsrapport.pdf 45 39

46 Kommunedelplan Oppvekst Plan for arbeid med flerspråklig barn minoritetsspr%c3%a5klige%20barn%20i%20barnehage%20og%20skole% pdf 46 40

47 Kommunedelplan Oppvekst Har du mulighet til å være med på aktiviteter/ idrett/samvær med venner på fritiden? «Ja, stort sett» Jente, 6 år «Jeg liker å leke på lekeplassen i nærheten av der jeg bor, og gå tur med mamma og pappa» Jente, 6 år «Ja, det er mange idretter jeg kunne tenke meg» Gutt, 10 år «jeg har mulighet til det, men det kan være vanskelig å finne tid pga skolen» Jente, 16 år 47 41

48 Kommunedelplan Oppvekst Utviklingsområde 4: Foreldresamarbeid og annet samarbeid Barnekonvensjon artikkel 5 Foreldreansvaret Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har for å gi barnet veiledning og støtte slik at barnet skal kunne hevde konvensjonens rettigheter. Barnekonvensjon artikkel 18 Foreldreansvaret Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også ta hensyn til utearbeidende foreldre. Barnekonvensjon artikkel 19 Beskyttelse mot misbruk Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. Barnekonvensjon artikkel 20 Barn uten omsorg fra familien Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet institusjon eller ved adopsjon. Foreldre og foresatte er ressurspersoner i barnets liv. Foresatte er ansvarlige for omsorgen og har rettigheter på barnets vegne. Det er flere måter foresatte bidrar inn i barnets utvikling på. Ved å vise epati og omsorg, som er avgjørende for en trygg oppvekst, så beskyttes barnet mot negativ utvikling. Foreldrollen har endret seg. Å være foresatt/foreldre er blant annet å sørge for at barnet får ressurser, kunnskap og ferdigheter de trenger for å mestre tilværelsen her og nå, men som også forbereder dem på voksenlivet. Det moderne samfunnet innebærer at det er andre kompetanser enn tidligere som avgjør om barnet klarer seg som voksen. Faktorer som utvikling av psykologisk kunnskap, endring av arbeidsmarket som resultat av teknologisk utvikling og fornyet syn på barnet har forandret foreldrerollen over tid. Det utfordrer både barnet, foreldre og instanser som jobber med barn og unge

49 Kommunedelplan Oppvekst Halden kommune skal gjennom gjennom samarbeid og kunnskap være en ressurs for foreldre. Foreldre skal ha en aktiv rolle, de skal være involvert og delaktig på de ulike områder som barnet befinner seg på/i. Dersom det er et godt samarbeid mellom foreldre og enheter/tjenester i kommunen vet man at dette genererer bedret læringsutbytte, bedret selvregulering, bedret trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedret arbeidsvaner og høyere ambisjoner hva gjelder utdanning. Dersom det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist alvorlige vedvarende atferdsvansker, har offentlige myndigheter, samt en rekke yrkesutøvere, med profesjonsbestemt taushetsplikt, plikt til å gi opplysninger til barnevernet. Dette føler av Lov om Barneverntjenester og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjeneste av eget tiltak ved alvorlig bekymring og er et selvstendig personlig ansvar. Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde ifra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlig ansatte har. oprofesjonsbest Slik har vi det i 2019: Helsestasjon, åpen barnehage, barnevern, PPT, spesialpedagogisk barnehageteam og psykolog er samlokalisert i Familiens hus. Kort vei mellom tjenestene øker tilgjengeligheten for foreldre/foresatte. Helsestasjon gir tilbud om samtaler/råd/veiledning til alle gravide og foresatte i tråd med faglige retningslinjer. Det legges vekt på å styrke foreldre i foreldrerollen. Ulike enheter benytter seg av metoden Circle of Security/COS/ trygghetssirkelen. Arbeidet gjennomføres systematisk, både innad i tjenester samt på tvers av tjenester. Foresatte med ekstra tyngende omsorgsarbeid får tilbud om nødvendig pårørende støtte blant annet i form av avlastning, omsorgsstønad og veiledning. Foresatte deltar i samtaler med personal i barnehage og skole for samtaler om den enkeltes barn utvikling. Rusforebyggende program Utsett er i gangsatt på alle ungdomsskoler, programmet involverer foreldre i stor grad. Det gjennomføres veiledningsmøter i både helsestasjon og PPT med ulike instanser, hvor foreldre oppfordres til å delta i drøftingen

50 Kommunedelplan Oppvekst Slik vil vi ha det i 2031: Alle førstegangsforeldre/foresatte skal få tilbud om å delta på COS kurs. Foreldrene skal oppleve at tjenestene i kommunalavdelingen er målrettet, trygge og forutsigbare. Det skal samarbeides på tvers av enhetene/instanser slik at det tidlig fanges opp hvilke barn/unge som er i behov av hjelp. På den måten gi råd, veilede og igangsette nødvendige tiltak. Det skal være god samhandling mellom enheter/instanser og foreldre, slik at ungdom og foreldre står bedre rustet i overgang fra ungdom til voksenlivet. Kontinuitet og helhet skal ivaretas i disse samhandlingsprosessene. Foreldrestøttende tiltak skal videreutvikles i Familiens Hus. Systematisk samarbeid med Familievernkontoret skal etableres. Det skal være etablerte prosedyrer/retningslinjer for tverrfaglig samarbeid. Det skal være dialog på foreldremøter i barnehage og skole. Foreldre skal bli hørt og få mulighet til å snakke sammen. Samarbeidsutvalgsmøter for barnehager og skoler skal være godt systematiserte og gjennomføres regelmessig på hver enkelt barnehage og skole. Det skal gjennomføres regelmessige brukerundersøkelser for foresatte/foreldre som mottar tjenester av hele kommunalavdelingen. Slik gjør vi det: Tiltak Ansvarlig Parter Tidsperiode Etablere/videreutvikle et oversiktlig og sømløst hjelpeapparat som kan bidra til at samarbeidet mellom ulike tjenester og barn/unge/foreldre/ foresatte fungerer optimalt. UOK helse og omsorg Etablere ordninger/systemer for tilbud om COS til alle førstegangsforeldre/foresatte. Etablere regelmessige frivillige kurs/samlinger for foreldre med fokus på voksenrolla i relasjon med barn UOK UOK Systematisere tilbud om samlivskurs. Videreutvikle møtearenaer mellom ulike tjenester og foreldre/foresatte UOK UOK Familievern kontoret

51 Kommunedelplan Oppvekst Utarbeide felles rutine for alle barnehage og skoler ift målsettinger og systemer på foreldresamarbeid og foreldremedvirkning, f.eks årlige foreldreundersøkelser. Utvikle og etablere systemer som ivaretar regelmessige brukerundersøkelser for foresatte/foreldre av kommunal avdelingens tjenester. UOK UOK Aktuelle lenker: FNs barnekonvensjon: fns_barnekonvensjon.pdf Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst Kommunens hjemmeside: Koordinerende fellestjeneste

52 Kommunedelplan Oppvekst Foreldres tilbakemelding på: Hva mener du er viktig for at et barn/ungdom skal ha det bra? «Å bli sett, føle seg trygg og respektert» «At voksen har tid til barna» «Å være i lek» «At barnet/ungdommen har venner- sosial utfoldelse» «God integrering og likeverd for alle» «At alle får delta på aktiviteter uavhengig av økonomi» Får barnet mulighet til å medvirke i hjemmet, skolen og på fritiden? «Det er individuelt. Barn er fortsatt barn» «Til en viss grad. Voksen har ansvar for å veilede» «Barnet blir hørt, men trenger ikke få gjennomslag for alt» Alle fortjener å bli behandlet like godt selv om man er litt forskjellige! Er det sånn? «Det er ikke rettferdig at alle får det samme alle skal få det de trenger» «Alle barn/unge fortjener å bli behandlet like godt» «Ikke alltid like lett å vite hvordan man kan ta hensyn og tilrettelegge for barn/unge» «Vanskelig å svare på» «Håper det er slik!» «Det skal tilstrebes, men er ikke dessverre alltid slik. Det avhenger av økonomi og sosial klasse blant annet...» 52 46

53 Kommunedelplan Oppvekst Utviklingsområde 5: Utviklingsarbeid Utviklingsarbeid handler om å være i kreative prosesser som utføres systematisk over tid for å oppnå økt kunnskap. Kunnskapen skal kunne brukes til å finne nye anvendelser i de ulike tjenestene i kommunalavdelingen. Utviklingsarbeid må sees i et større perspektiv- på samfunnsnivå. Det vil i løpet av planperioden være utviklingsmessige utfordringer. Teknologiutvikling, globalisering, kulturelt mangfold og demokrafi, klima og miljø setter nye krav til hva som er nødvendig kompetanse for den enkelte og for samfunns- og arbeidslivet. Den pågående og raskt voksende moderniseringen i arbeidslivet vil by på både utfordringer og muligheter. Unge og voksne må være fleksible for å møte dette på best mulig måte. For å være i en utviklende prosess, er det viktig at det er skapt gode relasjoner mellom de ulike involverte (feks barn-foreldre, barn- barnehageansatt, barn-lærer), slik at det skapes en kultur hvor det er trygt og meningsfullt å tillegne seg ny kunnskap. Teknologiens muligheter gir barn og unge nye arenaer for læring, både med hensyn til kunnskap og underholdning. På grunn av raske samfunnsmessige endringer, er det utfordrende å skulle forutse hvordan utviklingsarbeidet i kommunen vil kunne være i Det er også gitt signaler (fra Stortinget) om fremtidige organisatoriske endringer, spesielt innenfor barnevern, hvor arbeidsoppgaver skal overføres fra stat til kommune. De faktiske endringene det vil innebære for kommunene, er i flere tilfeller, fortsatt uklare. Det er viktig å ha kunnskapsmedarbeidere med god utdanning hvor utviklingsarbeid er sentralt. Med økt endringshastighet i samfunnet, trenger de ulike enhetene i kommunalavdelingen et tett samarbeid med barn/unge og deres familie for å kunne gi barn/unge en trygg oppvekst med solid utdanning, inn i framtidssamfunnet

54 Kommunedelplan Oppvekst Slik har vi det i 2019: Alle kommunale barnehager og skoleelever har tilgang på digitale verktøy for lek og læring Barnehager og skoler har kjennskap til digitale læremidler og opplever læring og utvikling ved bruk av digitaliserte ressurser. Det pågår en endringsprosess knyttet til arbeidet med elever med behov for særskilt tilpasning og elever med rett til spesialundervisning. Tilpasset opplæring og inkludering er stikkord. Det er inngått avtale med høgskolen i Østfold (HiØ) om et omfattende etterutdanningsopplegg for alle lærere i samtlige skoler, der det digitale løftet knyttes sammen med de enkelte skolers satsingsområder, som klasseledelse, vurdering for læring m.m. Læringsmiljøarbeidet trekkes inn i med særlig fokus på å lære elevene nettvett og forsiktighet i bruk av sosiale medier. Det utarbeides med å utvikle en digital modell for kommunens arbeid med å fange opp og hjelpe utsatte barn. Det jobbes tverrfaglig innad i kommunalavdelingen med foreldretiltak. Det er vedtatt og i gangsatt arbeidet med ny sentrumsskole (1-10 klasse) og arenahall på Os. Et større utredningsarbeid er i gangsatt for å kunne si noe om fordeler og ulemper ved ny barnehagestruktur. Kunnskap i sentrum er en møteplass mellom skole og næringsliv, hvor hensikten er å koordinere de aktivitetene og tiltakene som gjennomføres i Halden innen untdanning, arbeidsliv og helse. Det er Halden kommune i samarbeid med Halden næringsråd, NAV, Østfold Fylkeskommune, Ungt Entreprenørskap og Høgskolen i Østfold, som gjennomfører arrangementet. Barneverntjenesten har en webbasert løsning som kommuniserer med fagprogram Barnevern Familia. Det er en mobil og brukervennlig løsning optimalisert for nettbrett. Smart mobilitet; leie el-biler i ukedagene. Dette med hensikt å bl.a spare miljø, men også legge til rette for dempe sosiale forskjeller ved at foresatte har tilgang på bil som gjør at deres barn/unge kan delta på aktiviteter/arrangement spå samme linje som andre barn. I forhold til folkehelse, er det flere prosjekter som er i gangsatt og under utvikling i kommunalavdelingen. Det gjelder bl.a Låby nærmiljøprosjektet, Røre midler og søknader i forhold til helsefremmende barnehage/skole

55 Kommunedelplan Oppvekst Slik vil vi ha det i 2031: Andelen av elever med spesialundervisning skal være under 6 %. Digitale ferdigheter skal være godt integrert som støtte for barns utvikling og læring i barnehager og skoler. Ansatte i barnehage og skole skal delta i utviklingsprosjekter sammen med HiØ. Ansatte i barnehage og skole deltar i etablerte profesjonelle læringsfellesskap på tvers av barnehagene/skolene for å utvikle ny kunnskap og ny praksis samt dele erfaringer om digitale praksiser. Det skal være etablert en kommunal digitaliseringsstrategi for hele oppvekstløpet med rammer for utnyttelse av både pedagogisk og administrativt arbeid med barn og elevers læring i fokus. Nettvett og nettsikkerhet er på dagsorden i alle barnehager og skoler. Det er etablerte nyskapende aktivitetsarenaer for barn og ungdom. Disse stimulerer til nytenkning og kreativietet som bidrar til økt egenorganisert fysisk aktivitet. Det er etablert gode tekniske løsninger for å forebygge og hindre dårlig nettatferd. Skoleledere planlegger og støtter opp under det pedagogiske arbeidet med IKT, gjennom kompetanse og organisasjonsutvikling. Lærerne skal tilrettelegge for utvikling av elevenes digitale ferdigheter som redskap for læring. Det skal være utarbeidet en handlingsplan for videreutvikle ferdigheter hos barn/unge relatert til klimautfordringener og hvordan gjøre samfunnet mer bærekraftig. Det er etablert et samarbeid med utdanningsinstitusjoner for forskning/resultater av forebyggende arbeid relatert til foreldretiltaket Circle of Security/COS/ trygghetssirkelen. Det skal legges til rette for en sentrumsutvikling som ivaretar behovet for barnehage/skole struktur, idrettsanlegg og svømmehall. Det er etablere samarbeidsformer mellom skole og næringslivet i prosjektet Kunnskap i sentrum. Det er utarbeidet en plan for organisert og strukturert smart-mobililitet ordning

56 Kommunedelplan Oppvekst Slik gjør vi det: Tiltak Ansvarlig Parter Tidsperiode Kursing/opplæring av ansatte i barnehage og skole i forhold til digitale muligheter UOK Løpende Utarbeide gode tekniske løsninger for å forebygge og hindre negativ nettatferd Implementere systemer som ivaretar at spesialundervisning i hovedsak foregår i klasserommet Delta i utviklingsprosjekter sammen med utdanningsinstitusjoner Formalisert samarbeid med utdanningsinstitusjoner ift ulike prosjekter Gjennomføre/implementere føringer og vedtak for ivareta sentrumsutviklingen (barnehage, skole, idrettsanlegg og svømmehall) Prosjektet Kunnskap i sentrum videreutvikles og formaliseres.. Søke aktuelle tilgjengelige tilskuddsmidler som fremmer utviklingsarbeid i kommunalavdelingen Utvikle og gjennomføre et klima og energiundervisningsopplegg i barnehage og skole Utarbeid og videreutvikle løsninger for smart mobilitet UOK UOK UOK UOK UOK UOK UOK UOK UOK teknisk og leder samfunnsavdeling Løpende Løpende Leder av samfunnsavdeling, Østfold fylkekommune, leder NAV, Ungt Entreprenørskap, Høgskolen i Østfold og Halden næringsråd Folkehelsekoordinator, 2019 Årlig Kommunikasjon og digitaliseringssjef Løpende Aktuelle lenker: FNs barnekonvensjon: fns_barnekonvensjon.pdf 56 50

57 Kommunedelplan Oppvekst Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst Kommuneplan for Halden Samfunnsdelen sdel%202018%20-% pdf Strategisk næringsplan ategisk%20n%c3%a6ringsplan% pdf 11.6 Utviklingsområde 6: Medvirkning Barnekonvensjon artikkel 12 Å si sin mening og bli hørt Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. Barnekonvensjon artikkel 13 Få og gi informasjon Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. Fra et prinsipielt, politisk, faglig og menneskelig perspektiv er barn og unges medvirkning nødvendig fordi de har unike og viktige bidrag å komme med. Dette kan virke som et forslitt argument, men er like fullt viktig. De siste par-tre tiårene har barn og unges medvirkning blitt satt på den politiske og faglige dagsordenen, av mange årsaker. Ikke minst viktig er den moderne tenkning om at selv små barn er handlende subjekter, det vil si individer som er aktører i eget liv. Det handler i hovedsak om at barn har evne til å handle selvstendig og ta avgjørelser på fritt grunnlag, gjerne for å oppnå en ønsket målsetting. Måten dette skjer på varierer, ikke minst ut fra kognitiv fungering og alder

58 Kommunedelplan Oppvekst På et samfunnsmessig plan regner vi med at medvirkning er en opplæring til demokrati. Når barn og unge deltar i organer som elevråd eller ungdomsråd, lærer de samtidig noe om hvordan samfunnet fungerer og hvilke mekanismer som finnes hvis man ønsker å nå fram med sitt syn. Medvirkning kan også ha positiv og psykologisk virkning for den enkelte. Det kan oppleves som moro, givende og lærerikt for barn/unge å få delta og medvirke, slik at de får nye opplevelser og ferdigheter som de kan glede seg over i flere situasjoner. Det å feks jobbe sammen i elevråd, ungdomsråd o.l. gir også positiv betydning for det sosiale fellesskapet mellom barn og unge. Slik har vi det i 2019: Det er elevråd på alle barne- og ungdomsskoler. Det er etablert Halden Ungdomsråd med ungdom i alderen år.ungdomsrådet representerer alle ungdomskoler og videregående skole samt kommunal ungdomsklubb. Det er god flyt mellom Halden Ungdomsråd og kommunal ledelse. Elever er representert i samarbeidsutvalg (SU). Det legges stor vekt på medvirkning i barnehager. Dette foregår ut i fra barnets alder og modningsnivå. Det gjennomføres årlige elevundersøkelser der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Det er etablert brukerstyrte grupper på kommunale ungdomsklubber. Det blir gjennomført Ungdata undersøkelser (2014 og 2017)

59 Kommunedelplan Oppvekst Slik vil vi ha det i 2031: Det skal være felles retningslinjer for opplæring og gjennomføring av elevrådsarbeid ved skolene og samarbeidsutvalg for barnehager og skoler. Det er gode rutiner for samarbeid mellom elevråd på skolene og Ungdomsråd. Alle plansaker skal ha et punkt som sier noe om planen sin innvirkning på barn og unge. Det skal vurderes om og hvordan barn og unge skal involveres. Det skal være etablerte samarbeidsmøter med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, for å ivareta «interesser» barn/unge med nedsatt funksjonsevne. Det skal gjennomføres Ungdata undersøkelser regelmessig (hvert annet år). Det skal være etablerte debattarenaer èn gang i året, i samarbeid med politiske partier, Ungdomsklubber m.m. Slik gjør vi det: Tiltak Ansvarlig Parter Tidsperiode Utarbeide retningslinjer for opplæring og gjennomføring av elevrådsarbeid ved skolene og SU i barnehager og skoler UOK Fastsette møtetidspunkt mellom Halden ungdomsråd og Rådet for mennesket med nedsatt funksjonsevne, for å systematisere arbeidet UOK helse og omsorg Formaliserer og systematiserer at Halden Ungdomsråd blir brukt som høringsinstans i politiske saker Etablerer debattarenaer for Ungdom UOK UOK teknisk, kommunalsjef helse og omsorg, leder NAV og leder samfunnsavdeling Løpende Gjennomføre Ungdata undersøkelser UOK Korus 2019,2021, 2023,2025, 2027,

60 Kommunedelplan Oppvekst Aktuelle lenker: FNs barnekonvensjon: fns_barnekonvensjon.pdf Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst Kommunens hjemmeside: Halden Ungdomsråd Kommunens hjemmeside: Brukermedvirkning i skolen

61 Kommunedelplan Oppvekst Får du være med på å bestemme i saker som er viktig for deg på skole? Hjemme? Hva? «I barnehagen får jeg bestemme hva jeg vil leke med» Jente, 6 år «Jeg får bestemme hvordan rommet mitt skal være» Gutt, 6 år «Elevrådet bestemmer!» Jente 12 år «Jeg bestemmer hvilke idrett jeg vil gå på» Gutt 13 år «I klassens time får vi være mer med å på å delta og bestemme» Gutt 13 år «Jeg er med på å bestemme hvilke oppgaver jeg skal gjøre hjemme og på skolen» Jente 16 år «Jeg får bestemme ulike ting hos mamma og pappa» Jente 15 år «Jeg synes vi burde ha mer innflytelse på skolehverdagen» Jente 16 år 61 55

62 Kommunedelplan Oppvekst Avslutning og oppfølging av planen Rådmannen ved Undervisning, oppvekst og kultur har et overordent anvar for å sikre at den helhetlige kommunedelplanen for oppvekst følges. Planen skal være et redskap for å sikre at oppvekstbetingelsene ivaretas og omsettes til handlingen. Det er kommunalavdeling Undervisning, oppvekst og kultur som er ansvarlig for gjennomføring av ulike tiltak skissert i handlingdelen og at tiltakene gjennomføres innenfor planperioden. Ved å involvere ulike aktører i planarbeidet, vil aktørene utvikle et eierskap til planen og målene og tiltakene sikres. Undervisning, oppvekst og kultur gjennomfører årlige evalueringer for å sikre at kommunens arbeide er i tråd med kommunedelplanen Kilde SSB kommuneprofil Folkehelseprofil Ungdata Kostra Årsrappotering i BASIL Udir, skoleportal 62 56

63 Høgskolen i Østfold Aremark kommune Rakkestad kommune Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune Fylkesmannen Oslo og Viken Østfold Fylkeskommune Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Halden videregående skole Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne- Halden kommune Halden Ungdomsråd- Halden kommune Kommunalt foreldre utvalg- Halden kommune Kommunedelplan for Oppvekst Hovedutvalget for Undervisning og oppvekst har i sitt møte 30. januar 2019 vedtatt at Kommunedelplan Oppvekst for Halden skal legges ut til offentlig høring, ihht Plan- og bygningsloven. Kommunedel Oppvekst er en overordnet plan som skal hjelpe kommunen i arbeidet med å skape et godt oppvekstmiljø for alle barn og unge. Planen skal bl.a synliggjøre hvordan kommunen kan utvikle og forbedre sine tjenester for barn, unge og deres familier. Planen er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: under «kunngjøringer og høringer». Innspill til planen merkes «Innspill til kommunedelplan Oppvekst » og sendes postmottak@halden.kommune.no eller Halden kommune postboks 150, 1751 Halden. Frist for innspill er 24. mars. Spørsmål angående planen kan stilles til oppvekstansvarlig Thea Dahlqvist, tlf eller epost thea.dahlqvist@halden.kommune.no Vennlig hilsen Thea Dahlqvist Oppvekstansvarlig Kommunalavdeling Undervisning, oppvekst og kultur Halden kommune 63

64 (+47) facebook.com/halden.kommune 64

65 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Håkon Magne Knudsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2019/ Utsendte vedlegg 1 Høringsnotat om medvirkning 19.12(901322)(1) Medsaksbehandlere Ny forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom - høring Sammendrag av saken: Saken er satt på kartet av Rådsleder. Rådmannens innstilling: Ingen Dokumentet er elektronisk godkjent av: Håkon Magne Knudsen 65

66 Høringsnotat med forslag til forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom Kommunal- og moderniseringsdepartementet 19. desember 2018 Høringsfrist 1. april Innledning og bakgrunn Innledning Bakgrunn Gjeldende rett Innledning Eldreråd Råd og annen medvirkning for personer med funksjonsnedsettelse Ungdomsråd og annen ungdomsmedvirkning... 6 Side 1 av 18 66

67 2.5 Det europeiske charteret om lokalt selvstyre og tilleggsprotokoll om innbyggerdeltakelse FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FNs konvensjon om barnets rettigheter Forskrift til kommuneloven 5-12 om medvirkning - vurderinger og forslag fra departementet Innledning og kort oversikt over bestemmelsene i ny kommunelov Lik regulering av de tre medvirkningsordningene så langt som mulig Klar ordlyd Veiledere Målform Tidlig involvering Mulighet til møte- og talerett Valg av medlemmer til rådene Nærmere om forslag om formål Nærmere om forslag om oppgaver Nærmere om forslag om sammensetning og organisering Mulighet for felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse Ikrafttredelsestidspunkt Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til forskrift Forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger) Innledning og bakgrunn Innledning I dette høringsnotatet foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet en felles forskrift for eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Stortinget vedtok ny lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 11. juni Loven vil tre i kraft i løpet av I ny kommunelov 5-12 er det fastsatt at kommuner og fylkeskommuner skal opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Denne bestemmelsen får først virkning når nye råd skal velges etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i Ny kommunelov 5-12 lyder: Eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år. Ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom skal ha en valgperiode på inntil to år. Medlemmene i ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. Side 2 av 18 67

68 Rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom er rådgivende organer for kommunen eller fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Departementet gir forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Kommunenes og fylkeskommunenes plikt til å opprette råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse videreføres. Det nye er at reguleringen flyttes fra særlover til ny kommunelov med forskrift. I 5-12 er det også lovfestet at hver kommune og fylkeskommune skal opprette et ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom. Dermed får ungdom en lovfestet rett til medvirkning på linje med eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Det følger av ny kommunelov at departementet får hjemmel til å gi forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Rammene for medvirkningsordningene er allerede i stor grad lagt ved Stortingets vedtak av 5-12 i den nye kommuneloven. Det er forutsatt i forarbeidene at reglene i all hovedsak skal være en videreføring av gjeldende rett som følger av særlover for eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Departementet foreslår at reglene så langt som mulig bør være like for de tre medvirkningsordningene, med mindre det er behov for ulik regulering. For ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom foreslår derfor departementet i all hovedsak tilsvarende forskriftsregler som for de to øvrige rådene. Det som er gjenstand for høring, er forslaget til ny forskrift. Kommunelovens bestemmelse om medvirkningsordninger er ikke på høring, og i den grad Stortinget også har vedtatt føringer for medvirkningsordningene er heller ikke disse gjenstand for denne høringen. Kommunelovens bestemmelse om medvirkningsordninger gjelder for både kommuner og fylkeskommuner. For å forenkle fremstillingen i høringsnotatet bruker departementet i det følgende kommune som fellesbetegnelse for kommune og fylkeskommune, hvis ikke noe annet fremgår av sammenhengen. På samme måter omtaler departementet i det følgende kun kommunale organer, selv om høringsforslaget også gjelder for tilsvarende fylkeskommunale organer. Ungdomsråd og annet medvirkningsorgan for ungdom er regulert på lik måte i ny kommunelov. Departementet foreslår at ungdomsråd og annet medvirkningsorgan for ungdom også skal reguleres likt i forslaget til forskrift. For å forenkle fremstillingen i høringsnotatet bruker departementet i det følgende ungdomsråd som fellesbetegnelse for både ungdomsråd og annet medvirkningsorgan for ungdom. Bakgrunn Lokaldemokratiet i Norge er bygd opp rundt en representativ ordning. Innbyggerne velger sine lokale ledere, representanter eller folkevalgte som gis fullmakt til å ivareta ansvaret for de oppgavene kommunen har. Dette betyr at innbyggernes representanter tar stilling til hvordan kommunens oppgaver skal prioriteres, hvordan tjenestetilbudet skal være og legger rammer for hvordan lokalsamfunnet skal utvikles. En viktig del av de folkevalgtes arbeid vil skje i et samspill med innbyggerne. Innbyggernes medvirkning i kommunale beslutningsprosesser er derfor en viktig del av et levende lokaldemokrati. Side 3 av 18 68

69 Eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom er ofte underrepresentert i folkevalgte organer. Ungdom under 18 år kan ikke velges inn i kommunestyret og har da heller ikke muligheter for å få valgt inn representanter som kan påvirke direkte i saker som behandles i kommunestyret. I og med at både eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom ofte er underrepresentert i folkevalgte organer, vil ikke alltid deres synspunkter være del av saksgrunnlaget og debatten før kommunestyret fatter sine beslutninger. For å sikre at beslutninger ikke tas før konsekvenser for berørte grupper er vurdert, er det nødvendig at eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom får uttale seg. Lovfestede medvirkningsordninger sikrer en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder disse gruppene og bidrar til at saken blir bedre opplyst. Uten en lovfestet plikt til medvirkning for disse gruppene, ville hver enkelt kommune selv avgjøre hvorvidt de ville opprettet medvirkningsordninger og hvordan disse ordningene eventuelt skulle utformes. Medvirkningsordningene kunne dermed vært mer tilpasset lokale forhold i kommunen f.eks. avhengig av størrelsen på kommunen. Konsekvensen ville bli at medvirkningsordningene for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom ville variert fra kommune til kommune, og noen kommuner kunne også valgt ikke å opprette noen form for medvirkning. Stortinget har i og med vedtakelsen av ny kommunelov 5-12 allerede tatt stilling til spørsmålet om valg av tiltak for å sikre medvirkning, og i loven er det plikt for kommuner og fylkeskommuner til å opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Stortinget har også tatt stilling til hvilken rolle medvirkningsorganene skal ha. Av ny kommunelov følger det at rådene er rådgivende organer for kommuner og fylkeskommuner og har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Departementet har myndighet til å gi forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene. Forskriften skal bidra til å sikre at medvirkningsorganene kan utøve sin rolle som rådgivende organer. Det er samtidig viktig å unngå omfattende og unødvendig detaljregulering i forskrift som begrenser det lokale handlingsrommet. Medvirkningsorganene skal være rådgivende organer, og deres rolle må dermed også sees i sammenheng med rollen til øvrige kommunale organer f.eks. kommunestyret. Medvirkningsorganene kan dermed i forskrift ikke gis rettigheter eller oppgaver som går ut over deres lovfestede rolle og som er i strid med kommunelovens regulering av rollen til andre kommunale organer. Regelverket om medvirkning har til nå vært fragmentert i ulike lover og administrert av flere departementer. Det var bakgrunnen for at det ble foreslått en ny bestemmelse i kommuneloven om egne råd for disse gruppene med tilhørende forskrift. Ved å samle regelverket om medvirkning i kommuneloven, blir det ett ansvarlig departement, og dermed mer oversiktlig og brukervennlig for både innbyggerne og kommunene. Endringer i medvirkningsordningene har blitt foreslått flere ganger i løpet av de siste par årene. Departementet sendte i 2016 på høring forslag om en ny bestemmelse i gjeldende kommunelov - 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Bakgrunnen for forslaget var blant annet å sikre like regler og å gjøre det enklere for å kommunene og fylkeskommunene å forvalte medvirkningsordningene. Side 4 av 18 69

70 Høringen ble fulgt opp med lovproposisjon til Stortinget, Prop. 65 L ( ), som ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. Innst. 319 L ( ). Stortinget vedtok lovendringene våren 2017, jf. lovvedtak 90 ( ). Årsaken til at ny 10 b i gjeldende kommunelov fortsatt ikke er trådt i kraft, er fordi arbeidet med den nye kommuneloven hadde kommet langt da bestemmelsen ble vedtatt. I forslaget til ny kommunelov, ble 10 b foreslått videreført i 5-11, jf. Prop. 46 L ( ). I innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen var det flertall for at medvirkningsordningene skulle reguleres i ny kommunelov 5-12 og at også ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom skulle være obligatorisk, jf. Innst. 369 L ( ). Dette ble vedtatt av Stortinget da forslaget til ny kommunelov ble behandlet, jf. lovvedtak 81 ( ). Departementet viser til bakgrunn, begrunnelse og kunnskapsgrunnlag om medvirkningsordningene som er omtalt i tidligere forarbeider, blant annet Prop. 65 L ( ). Gjeldende rett Innledning Det er bare to grupper, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse, som gjennom lovfesting har egne representasjonsordninger i kommuner. De fleste kommunene har imidlertid vedtatt en rekke ordninger som sikrer andre særlige grupper og aktører arenaer for å ivareta sine interesser. Mest utbredt er ulike former for medvirkningsordninger for barn og unge. I følge tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets database for kommunal organisering hadde 76 prosent av kommunene i 2016 opprettet ungdomsråd og 24 prosent hadde barn- eller ungdommens kommunestyre. 57 prosent av fylkene hadde barne- og/eller ungdomsråd og 67 prosent hadde barn og unges fylkesting. Samlet hadde ca. 90 prosent av kommunene og fylkeskommunene en av de to eller begge formene for representasjonsordning. Eldreråd Kommuner og fylkeskommuner skal opprette eldreråd for hver valgperiode. Denne plikten følger av lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådsloven) 1 og 5. Formålet med eldrerådene er å sikre at eldre gis innflytelse i saker som gjelder eldres levekår. Eldrerådets syn i disse sakene blir del av grunnlaget for de avgjørelser som fattes i kommunen. Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen og eldrerådet kan gi uttalelser i alle saker som gjelder levekårene for eldre, jf. eldrerådsloven 3 og 7. Alle saksdokumenter skal legges frem for eldrerådet i god tid før kommunestyret behandler sakene. Dersom det er tvil om saken gjelder eldre, følger det av forarbeidene at saken bør forelegges eldrerådet. Eldrerådene har ikke avgjørelsesmyndighet. De kan ta opp saker av eget initiativ og kan foreslå at kommunestyret setter saker på dagsordenen. Antall medlemmer og oppnevnelse av medlemmene blir besluttet av kommunestyret eller fylkestinget, jf. 2 og 6. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag til medlemmer i eldrerådet. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal være alderspensjonister i kommunen. Det er en forutsetning i kommuneloven 10 nr. 3 at det også skal velges Side 5 av 18 70

71 varamedlemmer til rådet. Kommunen og fylkeskommunen kan vedta at det opprettes et felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, jf. 4a og 8a. Råd og annen medvirkning for personer med funksjonsnedsettelse Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha et råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 1 og 2. Kommunene skal sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for dem. Dette gjelder blant annet arbeid mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, tilgjengelighet og likeverdige tjenester. Medvirkning skal i hovedsak skje gjennom rådgivning og uttalelser. Intensjonen med rådene er blant annet å medvirke til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til nødvendige kommunale tjenester. Det vil kunne gjelde både lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester. Rådet skal medvirke til å synliggjøre de behovene som ulike grupper med nedsatt funksjonsevne har, og hva som er gode løsninger for dem. Kommunestyret avgjør hvor mange medlemmer rådet skal ha. Etter loven er det ulike alternativer for organisering å velge mellom: - Eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ( 2) - Interkommunale representasjonsordninger/råd ( 3) - Et felles råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre ( 4) - Andre representasjonsordninger ( 2). Ungdomsråd og annen ungdomsmedvirkning Det har vært opp til den enkelte kommune å bestemme om den ønsker å ha en formell medvirkningsordning for ungdom. Barn og unge har tradisjonelt vært mindre aktive i lokalpolitikken enn den øvrige befolkningen. Fordi barn og unge under 18 år ikke har stemmerett, har de ikke samme mulighet til deltakelse i lokal politikk som personer med stemmerett. Det er få organisasjoner for barn som driver med medvirkning i samfunnsprosesser, de fleste er knyttet til idrett og andre aktiviteter. Barn og unge har derfor ikke mange arenaer der samfunnsengasjement og medvirkning inngår. Mange kommuner og fylkeskommuner har derfor iverksatt tiltak for å sikre denne gruppen medvirkning. En medvirkningsordning for ungdom kan f.eks. være i form av ungdomsråd, barn- og unges kommunestyre og ungdommens fylkesting. Ordningen med ungdomsråd er mest brukt, men det er ulike typer organisering, og hvilken myndighet disse rådene har, varierer. Ungdomsrådene tar opp saker på eget initiativ og uttaler seg om relevante saker til kommunestyret. Rekrutteringen foregår med utgangspunkt i skolene, som oftest med bistand av elevrådene. Noen kommuner har gitt ungdomsrådene delegert beslutningsmyndighet over en tildelt sum i budsjettprosessen. Ungdomsrådene mangler et klart lovfestet mandat og formalisering. Det har derfor i stor grad vært opp til hver kommune og fylkeskommune hvordan rådene skal organiseres og hvor stor innflytelse de skal få. Side 6 av 18 71

72 Det følger av Grunnloven 104 at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv. Barns mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Det europeiske charteret om lokalt selvstyre og tilleggsprotokoll om innbyggerdeltakelse Norge ratifiserte 1. september 1989 Det europeiske charteret om lokalt selvstyre. Charteret inneholder bestemmelser om lokalt selvstyre og om forholdet mellom nasjonale myndigheter og lokale myndigheter med sikte på å sikre lokalt selvstyre. Norge reserverte seg ikke mot noen av artiklene i charteret og er folkerettslig forpliktet av alle bestemmelsene. Charteret er ikke inkorporert som en del av norsk rett. Det innebærer at norsk rett vil gå foran dersom det skulle være motstrid mellom charteret og norsk rett. Charteret kan likevel ha en viss påvirkning på norsk rett som et tolkningsmoment der norsk rett er uklar. Norge ratifiserte 16. desember 2009 også en tilleggsprotokoll om innbyggerdeltakelse til charteret om lokalt selvstyre. Charteret omfatter forholdet mellom staten og lokale myndigheter. Tilleggsprotokollen utvider virkeområdet for charteret til å omfatte forholdet mellom de lokale myndighetene og innbyggerne. Protokollen inneholder bestemmelser om medlemsstatenes ansvar for å legge til rette for innbyggerdeltakelse lokalt - ikke bare i valg - men også mellom valg. Medlemsstatene skal gjennom ulike tiltak realisere retten til innbyggerdeltakelse. Dette kan blant annet skje gjennom informasjonstiltak, etablering av prosedyrer for involvering av innbyggerne, ordninger for dokumentinnsyn hos lokale myndigheter og mekanismer for håndtering av klager. Fra norsk side vurderte man det slik at det regelverket vi har i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven til sammen oppfyller kravene i tilleggsprotokollen. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fra 2006 skal sikre lik tilgang til menneskerettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonens fortale uttaler at menneskerettighetene er allmenne og udelelige, og at det er nødvendig å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte sine rettigheter fullt ut, uten forskjellsbehandling. Konvensjonen inneholder en rekke bestemmelser som angir hvordan menneskerettighetene skal forstås når det gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen bygger på en erkjennelse av at de andre FN-konvensjonene ikke har vært tilstrekkelige effektive for å hindre barrierer som først og fremst rammer personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonspartene har plikt til å treffe alle nødvendige tiltak, også gjennom lovgivning, for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i konvensjonen og bekjempe diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, jf. artikkel 4. Statene skal respektere den enkeltes rett til ikke å bli diskriminert, beskytte personer med nedsatt funksjonsevne mot diskriminering fra andre, og iverksette tiltak for å fremme likestilling. Konvensjonen omfatter både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Norge ratifiserte konvensjonen i Konvensjonen er ikke inkorporert i norsk lov. FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn og unges rett til å si sin mening og å bli hørt er hjemlet i FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 12. Side 7 av 18 72

73 Det følger av artikkel 12 at barnet skal ha rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i saker som berører det, og at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Denne retten gjelder også i rettssaker og forvaltningssaker. Bestemmelsen gir uttrykk for et generelt prinsipp. Det vil være opp til statene å presisere og konkretisere bestemmelsen på de forskjellige saksområder. Barnekonvensjonen, har vært gjeldende som norsk lov siden FNs barnekomité har anbefalt norske myndigheter å styrke barn og unges muligheter til deltakelse samt sikre at deres synspunkter blir tillagt vekt. Forskrift til kommuneloven 5-12 om medvirkning - vurderinger og forslag fra departementet Innledning og kort oversikt over bestemmelsene i ny kommunelov Stortinget har vedtatt at regulering av råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom eller annet medvirkningsorgan skal følge av ny kommunelov 5-12 med tilhørende forskrift. De gjeldende særlovene om henholdsvis eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse, oppheves fra det tidspunktet ny kommunelov og ny forskrift om medvirkning trer i kraft. Ny kommunelov 5-12 fastslår at det er kommunestyret og fylkestinget som selv velger et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom. Rådene og medvirkningsorgan skal være et rådgivende organ for kommunen eller fylkeskommunen, som har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Loven fastslår også at for eldreråd skal flertallet av medlemmene på valgtidspunktet ha fylt 60 år. Loven regulerer også at for ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom er valgperioden på inntil to år og medlemmene skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. I samme bestemmelse slås det fast at departementet kan gi forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene og annet medvirkningsorgan for ungdom. I forarbeidene til ny kommunelov er det lagt til grunn at reglene fra de to særlovene i all hovedsak videreføres med noen endringer. Det følger av ny kommunelov 5-2 at medvirkningsorganene er omfattet av definisjonen andre kommunale organer. Av samme bestemmelse går det også frem at de bestemmelsene som gjelder for folkevalgte organer også skal gjelde for andre kommunale organer. Dette innebærer at bestemmelser i ny kommunelov som gjelder for folkevalgte organer, også gjelder for medvirkningsordningene. Noen av de mest sentrale bestemmelsene er i kapittel 7 om valg til organet og i kapittel 11 om saksbehandling. Med folkevalgte menes i ny kommunelov medlemmer av kommunestyret og fylkestinget og personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet kommunalt organ etter 5-2. Siden medlemmene til medvirkningsorganene skal velges av kommunestyret eller fylkestinget, betyr dette at medlemmene inngår i definisjonen av folkevalgte etter 5-1. Bestemmelsene i den nye kommuneloven som gjelder for folkevalgte vil dermed også gjelde for medlemmene i medvirkningsorganene. Noen av de mest sentrale bestemmelsene er i kapittel 8 om rettigheter og plikter for folkevalgte. Side 8 av 18 73

74 Lik regulering av de tre medvirkningsordningene så langt som mulig De tre medvirkningsordningene er rådgivende organer innen ulike saksområder. Målet med medvirkningsordningene er imidlertid det samme å sikre medvirkning. Departementet foreslår at utgangspunktet er like regler for de tre medvirkningsordningene, med mindre det er særlige grunner som taler for at det er behov for ulik regulering. Lik utforming av bestemmelser om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene vil innebære at regelverket for de tre rådene blir mer oversiktlig. Dette vil kunne være en fordel for både medlemmer i rådene, kommuneadministrasjonen og politikerne i kommunen. Siden det i de to eksisterende særlovene for henholdsvis eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne, er noe ulik regulering, vil dette innebære at det foreslås enkelte endringer i den nye forskriften sammenliknet med gjeldende rett. For ungdomsråd foreslås i all hovedsak tilsvarende regler som for de to øvrige rådene. Siden det i all hovedsak foreslås like regler for de tre rådene, foreslår departementet at reglene gis i en felles forskrift. Klar ordlyd Den nye forskriften vil blant annet bli benyttet av medlemmer i rådene, i tillegg til lokalpolitikere og ansatte i administrasjonen i samtlige kommuner. Siden dette er en forskrift som vil rette seg mot personer med ulik erfaringsbakgrunn og tilknytning til lokalpolitikken, er det ekstra viktig at ordlyden i forskriftene er klar. En klar ordlyd vil sikre at regelverket er brukervennlig ved at det er enkelt både å forstå og å bruke i praksis. Det kan også bidra til å forhindre feiltolkninger og usikkerhet om hva som er gjeldende rett. Departementet ber spesielt om høringsinnspill om hvorvidt ordlyden er tilstrekkelig klar eller om det er deler av ordlyden som bør klargjøres ytterligere. Veiledere En forutsetning for at regelverket for medvirkningsordningene skal fungere, er at det gis tilgjengelig og klar informasjon om regelverket. For gjeldende regulering er det utarbeidet ulike typer veiledningsmateriale. For eldreråd er det laget både veileder og rundskriv. Det samme gjelder for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Når det gjelder ungdomsråd er det også utarbeidet en del informasjonsmateriale, selv om denne medvirkningsordningen ikke har vært lovregulert tidligere. Departementet foreslår at det i tillegg til en ny felles forskrift for medvirkningsordningene, også bør lages veiledere for hver av de tre rådene. Veilederne vil f.eks. inneholde oversikt over hvilke regler som gjelder for rådene, både i ny kommunelov og andre relevante lover, og i ny forskrift om medvirkning. Veilederne vil også inneholde praktisk informasjon om arbeidet i rådet og gode eksempler. Veilederne bør være tilgjengelig fra samme tidspunkt som den nye forskriften trer i kraft. I arbeidet med veilederne vil det være av stor betydning å få innspill fra personer som har praktisk erfaring med arbeid i medvirkningsordninger. Målform Departementet har vurdert målformen for den nye forskriften. Både lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m er på nynorsk, mens ny kommunelov er på bokmål. For å sikre god sammenheng i regelverket mellom ny Side 9 av 18 74

75 kommunelov og forskrift som gis med hjemmel i kommuneloven, foreslår departementet at forskriften om medvirkning gis på bokmål. Tidlig involvering Departementet foreslår at rådene skal sikres involvering på et tidlig tidspunkt i den kommunale saksbehandlingen, slik at rådenes uttalelse kan ha mulighet til å påvirke utfallet av saken. I gjeldende lov om eldreråd følger det blant annet at alle saksdokumenter skal legges frem for rådet i god tid før kommunestyret behandler saken, jf. 3 og 7. Tilsvarende bestemmelse følger også av lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne 5. I rundskriv A-32/2007 til eldrerådsloven fremgår at det er viktig at kommunene legger frem sakene for eldrerådet på et tidspunkt i saksbehandlingen " der rådet har høve til å påverke sakene." Oppgaven til rådene er å være rådgivende organer for kommunen. Rådene har rett til å uttale seg om saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. For at rådenes rettighet til å uttale seg skal være en realitet, er det en forutsetning at rådene mottar saker på et så tidlig tidspunkt at rådets uttalelse kan ha mulighet til å påvirke utfallet av saken. Dersom saken i realiteten er avgjort på det tidspunktet rådet mottar saken, vil ikke rådet kunne utføre sin lovpålagte oppgave som rådgivende organ for kommunen. Departementet foreslår at det i forskriften fastsettes at saker skal sendes rådene på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, slik at rådets uttalelse kan ha mulighet til å påvirke utfallet i saken. Dette følger allerede av gjeldende rett slik gjeldende eldrerådslov er tolket i rundskriv. Departementet foreslår at dette skal følge direkte av ordlyden i ny forskrift, slik at det fremgår klart at saken skal legges frem på et tidspunkt slik at rådene har mulighet til å påvirke det endelige vedtaket. Det er likevel unntak f.eks. for hastesaker etter kommuneloven I de tilfellene kommunen er i tvil om saken skal forelegges rådene, bør rådenes syn innhentes. En rekke ulike typer saker skal forelegges rådene, eksempelvis kommuneplaner og budsjett. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å foreslå en mer detaljert regulering i forskrift av når ulike sakstyper skal forelegges rådene. Den enkelte kommunen må vurdere saksgangen ut i fra type sak og på bakgrunn av dette sikre at rådene mottar saken på så tidlig tidspunkt at rådets uttalelse kan ha mulighet til å påvirke utfallet i saken. Mulighet til møte- og talerett Spørsmålet om medlemmer av eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd skal få møte- og talerett har vært praktisert ulikt fra kommune til kommune. Etter gjeldende kommunelov er det kun medlemmene i kommunestyret som i kraft av sitt verv har møte- og talerett i saker som kommunestyret behandler. Møte og taleretten står ikke direkte i ordlyden i gjeldende kommunelov, men det følger av kommunelovens 40 nr. 1 og 2 at medlemmene i kommunestyret har både en rett og en plikt til å møte og stemme. I den nye kommuneloven følger denne møte- og stemmeretten av 8-1. Medvirkningsordningene kan på eget initiativ ta opp saker innenfor sitt saksområde og anmode kommunestyret om å følge opp saken. Det er imidlertid opp til kommunestyret selv å avgjøre om de vil behandle saken. Både etter den gamle og den nye kommuneloven er det bare kommunestyremedlemmer som i kraft av sitt verv har ordinær tale-, forslags- og stemmerett i saker som kommunestyret Side 10 av 18 75

76 behandler. Det enkelte kommunestyret kan vedta å gi medlemmer av rådene møte- og talerett i kommunestyremøter. Kommuneloven - både den gjeldende og den nye - åpner derfor ikke for at departementet i forskrift kan gi medlemmene i eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd flere rettigheter enn det som er fastsatt i kommuneloven. Departementet foreslår dermed ingen forskriftsbestemmelser om møte- og talerett. Valg av medlemmer til rådene Utgangspunktet er at valg av medlemmer og varamedlemmer til rådene er regulert i den nye kommuneloven kapittel 7. Departementet har vurdert om det i tillegg er behov for særregulering av valg av medlemmer og varamedlemmer til rådene i forskriften. På grunn av at medlemmer til rådene velges på bakgrunn av at de representerer henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse eller ungdom, antar departementet at det i de fleste tilfeller trolig vil være enstemmighet i kommunestyret ved valg av medlemmer til rådene. Departementet er ikke kjent med at det har vært tilfeller hvor det ikke har vært mulig å gjennomføre valg av medlemmer til eldreråd eller råd for personer med funksjonsnedsettelse, selv om det for disse to rådene etter gjeldende særlover kun har vært mulig å benytte avtalevalg. Siden avtalevalg er betinget av et enstemmig vedtak i kommunestyret, vil det være nødvendig med en annen måte å regulere valg på enn avtalevalg for de tilfeller hvor det ikke er enighet i kommunestyret. Forholdsvalg innebærer at partier eller grupper representert i kommunestyret leverer hver sin liste med kandidater. Medlemmer til rådene velges på bakgrunn av sin erfaring som henholdsvis eldre, person med funksjonsnedsettelse eller ungdom og ordningen med lister fra partier og grupper vil derfor trolig være mindre egnet enn avtalevalg. Ved forholdsvalg til eldreråd, må listene til partiene utformes slik at det sikres at flertallet i rådet er over 60 år. Ved valg til samtlige råd vil det være viktig å sikre at medlemmene som velges har ulik bakgrunn. Forholdsvalg er trolig en mindre egnet måte å gjennomføre valg av medlemmer til rådene på, men det er likevel en mulig måte å gjennomføre valget på. Andre måter å gjennomføre valg på enn avtalevalg og forholdsvalg, f.eks. flertallsvalg som gjelder ved valg av leder og nestleder, er ikke egnet ved valg av flere medlemmer til rådene. Forholdsvalg vil dermed være det eneste aktuelle alternativet for de tilfeller der det ikke er enighet om avtalevalg. Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at det er behov for særregulering av valgordningen for valg av medlemmer og varamedlemmer til rådene, utover de bestemmelser i ny kommunelov som gjelder for valg til rådene. Nærmere om forslag om formål Departementet foreslår at formålet fremgår av forskriften 1. Det foreslås at formålet med forskriften skal være å legge til rette for en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom i saker som gjelder dem. Med bred medvirkning menes at rådet har rett til å gi rådgivende uttalelse i et bredt spekter av saker. Med bred medvirkning vises det også til at de som velges som medlemmer til rådene bør ha ulike erfaringer. Eldrerådet bør bestå av personer med et vidt aldersspenn for å sikre kunnskap om ulike deler av alderdommen. Det følger av loven at flertallet av medlemmer i eldrerådet skal ha fylt 60 år på valgtidspunktet. Rådet for personer med funksjonsnedsettelse bør bestå av personer med ulik erfaring og bakgrunn for å sikre at Side 11 av 18 76

77 rådet representerer personer med ulike funksjonsnedsettelser. Ungdomsrådet bør bestå av ungdom i forskjellige aldre, med ulik erfaring og utdannelse for å sikre at forskjellige ungdomsgrupper blir representert. Med åpen og tilgjengelig medvirkning menes at kommunen må sikre at rådene mottar alle relevante saker hvor rådene kan avgi uttalelse. Rådene kan også ta opp saker på eget initiativ. Møtene i rådene skal være åpne og tilgjengelige for enhver som ønsker å overvære møtene og rådets uttalelser skal være offentlige. Departementet foreslår at formålet angis på et overordnet nivå, og at formålet dermed ikke inneholder opplisting av eksempler på hvilke saker som skal legges frem for rådene. Siden rådene vil kunne ta opp et bredt spekter av ulike saker, kan en opplisting av eksempler tolkes som en avgrensning. Nærmere om forslag om oppgaver Departementet foreslår at bestemmelser om rådenes oppgaver følger av forskriften 2. Rådene har som oppgave å være et rådgivende organ for kommunen, dette følger av ny kommunelov Rådene har rett til å komme med rådgivende uttalelser i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom og kan også ta opp saker på eget initiativ. Rådene vil kunne komme med uttalelse i en rekke ulike type saker og vil kunne bidra til å belyse sakene og sikre at perspektivet til eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom blir synliggjort. Som rådgivende organ vil rådenes fokus være mot saker på et overordnet nivå, blant annet budsjett og kommuneplaner. Departementet foreslår at kommunestyret skal forelegge saker som gjelder eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom for rådene. Dette er en videreføring av tilsvarende bestemmelse som etter gjeldende rett følger av eldrerådsloven. Bestemmelsen er viktig for rådenes mulighet til å utføre sin oppgave som rådgivende organ og sikrer at rådet holdes oppdatert på relevante saker. For at rådenes rettighet til å uttale seg skal være en realitet, er det en forutsetning at rådene mottar saker på et så tidlig tidspunkt at rådets uttalelse kan ha mulighet til å påvirke utfallet av saken. Kommunestyret skal etablere rutiner som sikrer dette, dette er nærmere omtalt i punkt 3.6 i høringsnotatet. Rådenes funksjon og rolle tilsier at de ikke skal behandle saker som gjelder enkeltpersoner. Departementet foreslår derfor å videreføre dette prinsippet, som etter gjeldende rett følger av tolkningen av de to særlovene om henholdsvis eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Departementet foreslår at dette bør følge direkte av ordlyden i ny forskrift. Rådet for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og ungdom er i 5-12 gitt kompetanse til å gi rådgivende uttalelser. Utgangspunktet etter ny kommunelov er at kommunestyret kan delegere myndighet til å treffe vedtak til andre folkevalgte organer innenfor rammene av kommuneloven. Siden det følger av loven at medvirkningsordningenes oppgave er å være rådgivende organer, vurderer departementet at 5-12 dermed innskrenker muligheten til å delegere vedtakskompetanse til rådene etter 5-3. Selv om dette allerede følger av tolkningen av den nye kommuneloven, foreslår departementet at det fremgår av ordlyden i forskriften at rådene ikke kan få delegert vedtakskompetanse. Bakgrunnen er at utøvelse av myndighet er utenfor det mandatet rådene har fått som rådgivende organer. I en rekke kommuner er det eksempler på at kommunestyret har delegert vedtakskompetanse til rådene, slik at rådene for eksempel kan disponere og fordele Side 12 av 18 77

78 midler. Etter ny kommunelov vil dette være mulig ved at kommunestyret ber om rådenes vurdering i saken, før kommunestyret fatter vedtak om tildeling av midlene. Uttalelser fra rådene skal følge saken til det organet i kommunen som avgjør saken. Kommunestyret er ikke forpliktet til å følge uttalelsene fra rådene, men rådenes uttalelse skal følge saken slik at dette er del av grunnlaget i saken som kommunestyret må vurdere før de tar sin avgjørelse. Rådets uttalelser er offentlige. Departementet foreslår en bestemmelse om at rådene hvert år skal utarbeide en årsmelding, tilsvarende bestemmelse om årsmelding følger etter gjeldende rett av de to særlovene. Årsmeldingen skal legges frem for kommunestyret. Departementet vurderer at det ikke er behov for detaljert regulering av innholdet i årsmeldingen. Årsmeldingen vil f.eks. kunne inneholde oversikt over medlemmer, mandat og hvilke saker rådet har behandlet i løpet av året som har gått, i tillegg til en oppsummering av rådets uttalelser. Nærmere om forslag om sammensetning og organisering Bestemmelser om sammensetning og organisering av rådene foreslås i 3 i ny forskrift. Det er kommunestyret selv som velger et råd for eldre, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd, dette følger av ny kommunelov Valget kan ikke delegeres. Valgreglene følger av ny kommunelov, dette er nærmere omtalt under punkt 3.8 i dette høringsnotatet. Det foreslås at det også skal være opp til kommunestyret å avgjøre antallet medlemmer og varamedlemmer som skal velges til de tre rådene. Departementet kan ikke se at det er behov for å regulere antallet medlemmer i forskriften. Det er derimot hensiktsmessig at det er lokalt handlingsrom, slik at f.eks. mindre kommuner kan velge råd som består av færre medlemmer, mens større kommuner kan stå fritt til å velge flere medlemmer til rådene. Kommunestyret bør innhente uttalelser fra organisasjoner for henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom før antallet medlemmer i de ulike rådene fastsettes. Det foreslås videre at kommunestyret vedtar mandatene for og sammensetningene av rådene. Tilsvarende regulering følger etter gjeldende rett av særloven for råd for personer med funksjonsnedsettelse. Kommunestyret kan i mandatet for rådene fastsette nærmere bestemmelser, f.eks. om rådets arbeidsmåte og saksgang. Rådene har rett til å uttale seg før kommunestyret fastsetter mandat for rådene. Departementet foreslår at det er henholdsvis eldrerådet, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet som selv velger sin leder og nestleder. Etter gjeldende lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne er det kommunestyret som oppnevner leder og nestleder. Valg av leder og nestleder er en oppgave som rådet bør gis kompetanse til å utføre selv. Departementet viser til at dette har vært gjeldende rett for valg av leder og nestleder til eldreråd, og kan ikke se at det er noen grunner som tilsier at valg av leder og nestleder skal reguleres annerledes for råd for personer med funksjonsnedsettelse. Leder og nestleder skal velges blant medlemmene i rådet. Det følger av ny kommunelov hvordan valget skal gjennomføres, blant annet at leder og nestleder skal velges ved flertallsvalg. Departementet foreslår at organisasjoner for henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom skal ha rett til fremme forslag om medlemmer til rådene. Etter eldrerådsloven er det pensjonistforeninger som har rett til å fremme forslag om medlemmer til eldrerådet. Betegnelsen organisasjoner for eldre som foreslås i forskriften vil omfatte både pensjonistforeninger og andre organisasjoner som representerer eldre. Side 13 av 18 78

79 Departementet foreslår å videreføre at organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse skal ha rett til fremme forslag om medlemmer til rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Departementet foreslår at organisasjoner som representerer ungdom skal ha rett til fremme forslag om medlemmer til rådet. Dette inkluderer også elevråd, fritidsklubber og ungdomshus m.v. Kommunen må kontakte organisasjonene slik at de mottar informasjon om retten til å fremme forslag om medlemmer i god tid før valget av medlemmer til rådene skal gjennomføres. For at rådene skal kunne utføre sine oppgaver er det nødvendig at rådene får tilstrekkelig sekretariatshjelp, dette følger etter gjeldende rett av de to særlovene om henholdsvis eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Det vil kunne være behov for hjelp til for eksempel møteinnkalling, utforming av sakslister, bestilling av møterom, føring av møtereferat og utsending av rådenes uttalelser. Departementet foreslår at rådene skal gis tilstrekkelig sekretariatshjelp. Departementet foreslår en videreføring av eldrerådslovens bestemmelse om at rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret setter ned sekretariat, fastsetter saksbehandlingsregler og vedtar budsjett for rådet. Rådene kan dermed blant annet komme med uttalelse om hvor i kommunens administrasjon sekretariatet skal plasseres, hvilke oppgaver sekretariatet skal ha og hvor stor stillingsprosent sekretariatet skal gis. Departementet foreslår ikke en detaljregulering av saksbehandlingsreglene for rådene, slik at det gis lokalt handlingsrom for kommunestyret. Saksbehandlingsreglene som kommunestyret vedtar, må være i tråd med kravene til saksbehandling som følger av relevant regelverk for rådet, herunder kommuneloven og forvaltningsloven. Utgangspunktet er at det skal opprettes et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd for hver kommune. Kommuner kan velge å opprette kommunedelsutvalg og overføre oppgaver som gjelder eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom til kommunedelsutvalgene. I disse tilfeller skal det opprettes råd for alle disse tre gruppene for hvert kommunedelsutvalg, i tillegg til et sentralt eldreråd, et sentralt råd for personer med funksjonsnedsettelse og et sentralt ungdomsråd for hele kommunen. Departementet foreslår tilsvarende reguleringen i forskrift som det som følger av eldrerådsloven om eldreråd i kommunedelsutvalg og sentralt eldreråd. Departementet er i tvil om det er nødvendig med krav om et sentralt råd for disse tre gruppene i de tilfeller kommuner velger å opprette råd for hvert bydelsutvalg, og ber om høringsinnspill til dette. Etter eldrerådsloven har det også vært adgang til å opprette eldreråd for annet geografisk område i kommunen etter søknad til Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet vurderer at det ikke er behov for tilsvarende bestemmelse i ny forskrift fordi denne muligheten i svært liten grad har vært benyttet. Mulighet for felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse Utgangspunktet er at hver kommune skal opprette separate råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Departementet ser imidlertid at det for spesielt mindre kommuner kan være vanskelig å få tilstrekkelig mange medlemmer til to separate råd. Det bør derfor være en unntaksregel for de tilfeller der det vanskelig lar seg gjøre. Etter gjeldende rett følger adgang til å opprette felles råd av særlovene om eldreråd og råd for personer med nedsett funksjonsevne. Ordlyden i lovene inneholder ikke noen vilkår for å opprette felles råd. Det står i rundskrivet til eldrerådsloven at dersom personer med funksjonsnedsettelse og eldre Side 14 av 18 79

80 "... ikkje opplever å ha sterke nok felles interesser og dermed ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkje eit felles råd oppfylle formålet med lova." Departementet foreslår at muligheten for felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse følger av forskriften. Den klare hovedregelen er separate råd, felles råd er kun mulig når det er vanskelig å få opprettet to separate råd. Departementet vurderer at en forutsetning for at et felles råd skal fungere, er at både organisasjoner for eldre, organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse og eksisterende råd finner at et felles råd kan sikre at begge gruppers interesser blir ivaretatt. Kommunestyret må sørge for at organisasjoner for eldre, organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse og etablerte råd for disse gruppene blir hørt, før kommunen avgjør om felles råd skal opprettes. Departementet foreslår at dette følger direkte av ordlyden i forskriften. I ordlyden foreslås også en presisering av at felles råd kan opprettes i de tilfeller det er vanskelig å få opprettet to separate råd. Kommunestyret må dermed i første omgang vurdere opprettelse av to separate råd. Felles råd kan kun opprettes i de tilfeller hvor det vanskelig lar seg gjøre å opprette separate råd. Dette innebærer at terskelen for å opprette felles råd skal være høy, og forbeholdt de tilfeller hvor det f.eks. ikke er mulig å finne nok medlemmer som kan påta seg et slikt verv. Ikrafttredelsestidspunkt Ny kommunelov er vedtatt av Stortinget og skal tre i kraft i løpet av Departementet vurderer at det er hensiktsmessig at forskriften om medvirkning trer i kraft i forbindelse med konstituerende møte i kommunestyret eller fylkestinget etter at kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 er gjennomført. Fra samme tidspunkt legger departementet opp til at de to eksisterende særlovene om henholdsvis eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse, blir opphevet. Ikrafttredelsestidspunktet vil dermed kunne være noe ulikt for hver enkelt kommune, siden ikrafttredelsestidspunktet vil avhenge av tidspunktet for det konstituerende møtet i kommunen. Etter valget skal det gjennomføres et konstituerende møte i kommunestyret senest innen utgangen av oktober måned. Det følger videre av ny kommunelov 7-1 at dersom ikke nye medlemmer blir valgt i det konstituerende møtet, kan funksjonstiden til de sittende medlemmene i rådene utvides til det er avholdt nyvalg, men ikke lenger enn til første årsskifte i den nye valgperioden. Siden departementet legger opp til at særlovene om eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse oppheves fra og med det konstituerende møtet, vil det dermed kunne gå noe tid fra gjennomføringen av det konstituerende møtet til nye råd blir valgt. Det vil derfor kunne være behov for overgangsbestemmelser som sikrer at eksisterende råd kan fortsette frem til nye råd er valgt. Eventuelle overgangsbestemmelser vil bli vurdert og eventuelt foreslått i egen felles forskrift om overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser Departementet foreslår i all hovedsak at regelverket som etter gjeldende rett følger av særlovene om eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse, videreføres i forskriften. Departementet foreslår i all hovedsak tilsvarende regler for ungdomsråd. For kommuner og fylkeskommuner innebærer derfor ikke forslaget økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Side 15 av 18 80

81 Ny kommunelov innebærer at kommuner og fylkeskommuner også får plikt til å ha ungdomsråd. De fleste kommuner og fylkeskommuner har allerede en form for medvirkningsordning for ungdom. Ifølge tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets database for kommunal organisering, hadde 76 prosent av kommunene i 2016 opprettet ungdomsråd og 24 prosent hadde barn- eller ungdommens kommunestyre. Samlet hadde ca. 90 prosent av kommunene en av de to eller begge formene for medvirkningsordning. Tall fra databasen viser også at de fleste fylkeskommuner har medvirkningsordninger for ungdom, 57 prosent av fylkene har barne- og/eller ungdomsråd og 67 prosent har barn og unges fylkesting. I alt har 89 prosent av fylkeskommunene en medvirkningsordning for ungdom i Departementet legger til grunn at sekretariat for ungdomsråd for eksempel vil kunne samordnes med sekretariatet til eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Videre vil en samling av regulering av de ulike medvirkningsordningene i kommuneloven med tilhørende forskrift bidra til en administrativ forenkling, også av ordningene kommunene og fylkeskommunene allerede er pålagt å ha. Departementets vurdering er derfor at forslaget ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for kommuner og fylkeskommuner. Regelverket om medvirkningsordningene vil være innenfor fagområdet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For departementet blir dette en ny oppgave. Departementets nye fagoppgave gjelder medvirkningsordningene, mens det fremdeles er Helse- og omsorgsdepartementet som er fagdepartement for saker som gjelder eldre og Barne- og likestillingsdepartementet som er fagdepartementet for saker som gjelder barn og ungdom, og saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse. Departementet vurderer at endringen ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dersom endringen har økonomiske konsekvenser for departementet vil dette dekkes innenfor departementets egne rammer. Forslag til forskrift Forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger) Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet XXXX med hjemmel i lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner Formål Forskriften skal sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra a) eldre gjennom eldrerådet i saker som angår dem b) personer med funksjonsnedsettelse gjennom rådet for personer med funksjonsnedsettelse i saker som angår dem c) ungdom gjennom ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom i saker som angår dem. 2 Oppgaver Side 16 av 18 81

82 Eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom er rådgivende organer for kommunen og fylkeskommunen. Rådene har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Slike saker skal kommunestyret og fylkestinget forelegge for dem. Kommunestyret og fylkestinget skal etablere rutiner som sikrer at rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådene har mulighet til å påvirke utfallet av saken. Rådene kan også ta opp saker på eget initiativ. Uttalelsene skal følge saksdokumentene til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjør saken endelig. Rådene skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner. Rådene kan heller ikke få delegert vedtaksmyndighet. Rådene skal hvert år utarbeide hver sin årsmelding som skal legges frem for kommunestyret eller fylkestinget. 3 Sammensetning og organisering Kommunestyret og fylkestinget vedtar mandatet for og sammensetningen av eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom. De bestemmer også hvor mange medlemmer og varamedlemmer rådene skal ha. Rådene velger selv sin leder og nestleder blant medlemmene. Organisasjoner for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom har rett til å fremme forslag om medlemmer til det rådet som representerer deres interesser. Rådene skal gis tilstrekkelig sekretariatshjelp. Rådene har rett til å uttale seg før kommunestyret og fylkestinget setter ned et sekretariat, fastsetter saksbehandlingsreglene og vedtar budsjett og mandat for dem. Hvis kommunene har overført oppgavene som gjelder eldre, personer med funksjonsnedsettelse eller ungdom til kommunedelsutvalg, skal det være et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom i alle kommunedelene. Kommunedelsutvalget ivaretar kommunestyrets rettigheter og plikter overfor rådene. Hvis oppgavene er overført til kommunedelsutvalg, skal det også velges et sentralt eldreråd, et sentralt råd for personer med funksjonsnedsettelse og et sentralt ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. 4 Felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse Kommunen eller fylkeskommunen kan opprette ett felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse hvis det er vanskelig å få opprettet to separate råd. Organisasjoner for eldre, organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse og etablerte råd for eldre og for personer med funksjonsnedsettelse i kommunen eller fylket, skal bli hørt før kommunestyret eller fylkestinget avgjør om det skal opprettes ett felles råd. Side 17 av 18 82

83 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden Side 18 av 18 83

84 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L / Øivind Juel Kristiansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd 2019/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2019/ Utsendte vedlegg 1 Planbeskrivelse, datert sist revidert Bestemmelser, datert sist revidert Plankart, datert sist revidert Forslag til Detaljregulering for Aspeveien 1A - høring Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Forslag til «Detaljregulering for Aspeveien 1A» var oppe til 1.gangs behandling i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø i møte , sak PS 2019/17. Det ble fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø å legge forslag til «Detaljregulering for Aspeveien 1A» (nasjonal plan-id: G-717) ut på høring og offentlig ettersyn. Plandokumentene består av planbeskrivelse datert sist revidert , bestemmelser datert sist revidert , og plankart datert sist revidert Saken er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist Planavdelingen sender høringen til Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Halden eldreråd for eventuelle uttalelser til planforslaget. Rådmannens innstilling: Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Morten Høvik 84

85 Oppdragsgiver Halden kommune Rapporttype Planbeskrivelse til detaljregulering Datert: Sist revidert: Nasjonal plan-id: G-717 PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING ASPEVEIEN 1A 85

86 ASPEVEIEN 1A 2 (41) PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING ASPEVEIEN 1A Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Aspeveien 1A Dokument nr.: 1 Filnavn: Aspevn1beskr4_ docx Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Opprinnelig planbeskrivelse PAT HT PAT Justering av parkering PAT Justering etter tilbakemelding fra kommunen og justert PAT løsning Mer ufyllende om geotekniske forhold. PAT Rambøll Norge AS Gamle Beddingvei 28 Postboks 383 NO-1601 Fredrikstad 86

87 ASPEVEIEN 1A 3 (41) INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Hensikten med planen Forslagsstiller/eierforhold, plankonsulent Tidligere vedtak i saken Utbyggingsavtaler Krav om konsekvensutredning (KU) PLANPROSESSEN Medvirkningsprosess Varsel om oppstart PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Statlige planer og føringer Regionale planer Kommunale (overordnede) planer Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Temaplaner, analyser og utredninger EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og eierforhold Stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk, uteområder Landbruk / naturressurser Trafikkforhold Barns interesser Sosial infrastruktur Universell utforming Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Luftforurensning PLANFORSLAGET Planens hensikt, avgrensning og reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Konsentrert småhusbebyggelse (BK) Bebyggelse og anlegg Energianlegg (E) Bebyggelse og anlegg Renovasjonsanlegg (R) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (V1-2) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Fortau (F1-3) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Gang-/sykkelveg (GS) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn-grøntareal (AVG1-5) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur leskur/plattformtak (LP) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kollektivholdeplass (KH) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkeringsplasser (P1-3) Grønnstruktur Blågrønnstruktur (G1-5) Hensynssoner Sikringssoner frisikt Universell utforming PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 87

88 4 (41) ASPEVEIEN 1A 6.3 Rekkefølgebestemmelser VIRKNINGER Overordnede planer Landskap Stedets karakter, byform og estetikk Kulturminner og kulturmiljø, eventuell verneverdi Naturmangfoldloven Rekreasjonsinteresser / rekreasjonsbruk Folkehelse Kriminalitetsforebygging Uteområder Trafikkforhold Barns interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Energibehov energiforbruk Naturressurser Teknisk infrastruktur Konsekvenser for næringsinteresser Interessemotsetninger RISIKO OG SÅRBARHET Metode Evaluering av risiko PLANPROSESS Varsel om oppstart av planarbeidet PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 88

89 ASPEVEIEN 1A 5 (41) 1. SAMMENDRAG Hovedhensikten med planarbeidet er å legge til rette for 10 tilrettelagte boliger, samt nødvendige arealer for ansatte. Planen baserer seg i stor grad på en mulighetsstudie utarbeidet av Yolo tegnestudio AS. Planen åpner for bebyggelse i to etasjer, i henhold til mulighetsstudien. I planen er det for øvrig lagt stor vekt på å stramme opp i trafikksystemet, særlig i Kjærlighetsstien. Det er lagt opp til en mer logisk og trafikksikker løsning, samtidig som det er lagt til rette for fortau og grønnstruktur langs hele planområdet. Planen ivaretar også alléen langs Aspeveien. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 89

90 6 (41) ASPEVEIEN 1A 2. BAKGRUNN 2.1 Hensikten med planen Hovedhensikten med planarbeidet er å legge til rette for 10 boliger for beboere med særskilte behov med tilhørende areal for ansatte. I tillegg er det avsatt areal til parkering og uteoppholdsarealer. Bygningsmassen er planlagt i to etasjer og oppført i massivtre. Eksisterende adkomst inn til 61/200 og 61/201 opprettholdes. Eksisterende trerekke langs denne adkomsten og Aspeveien søkes bevart. En strekning av Kjærlighetsstien er innlemmet med tanke på å stramme opp og tydeliggjøre kjøremønster og parkering. Kjøreadkomst til planområdet er fra Kjærlighetsstien. 2.2 Forslagsstiller/eierforhold, plankonsulent Forslagsstiller er Halden kommune. Forslagstiller er hjemmelshaver til eiendommen. Konsulent er Rambøll Norge AS. Oppdragsleder er Per Atle Tangen, mob , e-post: per.atle.tangen@ramboll.no, pb. 383, 1601 Fredrikstad. Mulighetsstudie er utarbeidet av Yolo tegnestudio as. 2.3 Tidligere vedtak i saken Det er ingen tidligere vedtak i saken. 2.4 Utbyggingsavtaler Det er ikke utbyggingsavtale knyttet til saken. 2.5 Krav om konsekvensutredning (KU) Det er vurdert om det er behov for KU i forbindelse med planarbeidet, jamfør Forskrift om konsekvensutredninger av I vedleggene til forskrift om KU angis hva som automatisk fører til konsekvensutredning og hva som skal vurderes om bør konsekvensutredes. Planen er vurdert til ikke å utløse krav til konsekvensutredning. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 90

91 ASPEVEIEN 1A 7 (41) 3. PLANPROSESSEN 3.1 Medvirkningsprosess Oppstartsmøte ble avholdt Varsel om oppstart Varsel om oppstart av reguleringsarbeider ble annonsert på kommunens nettsider samt i Halden Arbeiderblad. Det ble sendt ut varsel til berørte grunneier/naboer og regionale myndigheter etter adresselister fra Halden kommune. Frist for uttalelser var Figur 1: Annonse trykket i Halden Arbeiderblad Det kom inn 6 skriftlige uttalelser. Varslingsuttalelsene er oppsummert i kapittel 9.1 «Varsel om oppstart av planarbeidet» sammen med konsulentens/forslagsstillers kommentarer. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 91

92 8 (41) ASPEVEIEN 1A 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER I dette kapitlet er relevante utdrag fra andre planer og føringer gjengitt. 4.1 Statlige planer og føringer Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Den statlige retningslinjen setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i kommuneplanen eller i en egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi. Rikspolitisk retningslinje for barn og unge (1995) Retningslinjene er en av Norges oppfyllelse av forpliktelsene i FNs barnekonvensjon og skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det avsettes tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet til lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Statlig planretningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging (2014) Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Ved utforming av boligområder og trafikksystem skal det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. Regionale publikumsrettete offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. 4.2 Regionale planer Planområdet er vist som tettbebyggelse i fylkesplanen Østfold mot Kommunale (overordnede) planer Kommuneplanen Arealet er vist som nåværende bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel Se utsnitt nedenfor. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 92

93 ASPEVEIEN 1A 9 (41) Figur 2: Utsnitt med kommuneplanens arealdel. Varslet plangrense vist med blå, stiplet strek. 4.4 Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Planområdet både omfattes av og tilgrenser reguleringsplaner. Dette er gamle planer. Planområdet omfattes av reguleringsplan for Rød, Glende og Laaby, vedtatt Denne planen viste mulighet for et par nye, litt større bygg innenfor planområdet. I tillegg var Kjærlighetsstien rettet ut. Se utsnitt nedenfor. Figur 3: Utsnitt med reguleringsplan for Rød, Glende og Laaby. Varslet plangrense vist med blå, stiplet strek. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 93

94 10 (41) ASPEVEIEN 1A I vest grenser planområdet mot reguleringsplan for Låby, vedtatt Planen omfatter del av Glenneveien. For øvrig ingen konflikter. Se utsnitt nedenfor. Figur 4: Utsnitt med reguleringsplan for Låby. Varslet plangrense vist med blå, stiplet strek. I øst grenser planområdet mot reguleringsplan for Stangeløkka, vedtatt Også denne planen viste en utretting av Kjærlighetsstien. For øvrig berøres ikke planområdet. Se utsnitt nedenfor. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 94

95 ASPEVEIEN 1A 11 (41) Figur 5: Utsnitt med reguleringsplan for Stangeløkka. Plangrense vist med blå, stiplet strek. 4.5 Temaplaner, analyser og utredninger Forut for planarbeidet er det utarbeidet en mulighetsstudie. Mulighetsstudien er utarbeidet av Yolo tegnestudio AS i samarbeid med framtidige brukere. I studien er det gjort rede for solforhold, vurdert adkomst og parkering, og mulig størrelse/planløsning på bebyggelsen. Det er også gjort enkle volumstudier på bebyggelsen. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 95

96 12 (41) ASPEVEIEN 1A Figur 6: Illustrasjonsplan fra mulighetsstudie, utarbeidet av Yolo tegnestudio as. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 96

97 ASPEVEIEN 1A 13 (41) Figur 7: Volumstudie fra mulighetsstudie, utarbeidet av Yolo tegnestudio as. Mulighetsstudien følger detaljreguleringen som vedlegg. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 97

98 14 (41) ASPEVEIEN 1A 5. EKSISTERENDE FORHOLD I dette kapitlet er planområdet beskrevet, uavhengig av det planlagte tiltaket. 5.1 Beliggenhet Planområdet ligger ved Aspeveien i Halden kommune. Planområdet ligger mellom Glenneveien og Kjærlighetsstien, like vest for Halden sykehus. Planområdets beliggenhet framgår av kartet nedenfor. Remmen PLANOMRÅDE sentrum Figur 8: Planområdets beliggenhet, markert med blått omriss. Planområdet utgjør ca. 6,5 daa og omfatter del av 61/217. Planområdets avgrensning framgår av kartet nedenfor. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 98

99 ASPEVEIEN 1A 15 (41) Figur 9: Planområdets avgrensning. Varslet plangrense vist med blå, stiplet strek. 5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og eierforhold Planområdet omfatter i hovedsak areal som tidligere ble benyttet til helikopterlandingsplass i forbindelse med sykehuset. Helikopterlandingsplassen ligger omtrent midt i planområdet. Rundt landingsplassen er det åpne gressletter. Mot sør og vest er det allébeplantning langs Aspeveien og adkomstvegen i vest. Det står også noe vegetasjon inne på tomta, øst for landingsplassen. Helt øst på tomta, mot Kjærlighetsstien, er det et åpent areal med gress. Arealet er ikke vedlikeholdt som gressplen. Vest i planområdet, mot krysset Aspeveien/Glenneveien, er det også et åpent areal med gress. På dette arealet står det en trafo. Planområdet omfatter deler av Glenneveien, Aspeveien og Kjærlighetsstien. Langs Aspeveien er det fortau og kantparkering. Helt vest i Aspeveien er det busstopp (kantstopp). Fortauet er relativt smalt og til dels i dårlig forfatning. Kantparkering og busstopp er ikke oppmerket. Langs Kjærlighetsstien er det kantparkering, til dels på begge sider. Parkeringen skjer ikke som langsgående parkering, men til dels skrått eller rett inn. Dette medfører rygging ut i Kjærlighetsstien. Parkeringsplasser er ikke oppmerket. Hele trafikksituasjonen oppleves utflytende og uoversiktlig og er ikke optimal med tanke på trafikksikkerhet. Dagens arealbruk innenfor planområdet framgår av flyfoto nedenfor. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 99

100 16 (41) ASPEVEIEN 1A Figur 10: Flyfoto som viser dagens arealbruk innenfor planområdet. Varslet plangrense vist med blå, stiplet strek. Omkringliggende arealer er også utbygd. Dette er i første rekke boliger, men også sykehus/helsehus og et forsamlingslokale. Hele planområdet eies av Halden kommune. 5.3 Stedets karakter Planområdet inngår i et større, utbygd område. Bebyggelsesstrukturen og sammensetningen er svært varierende. Selve planområdet er ubebygd, med unntak av eksisterende trafo. Øst for planområdet ligger store bygningsvolumer med sykehuset. Dette er bebyggelse i inntil 5 etasjer. I tillegg til at det er den høyeste bebyggelsen, ligger den også på den øverste delen av terrenget. Figur 11: På høydedraget øst for planområdet ligger sykehuset i fem etasjer. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 100

101 ASPEVEIEN 1A 17 (41) Nord for planområdet ligger boligblokker i fire etasjer + halv sokkel og loft. Figur 12: Nord for planområdet er det boligblokker i fire etasjer + halv sokkel og loft. Vest for planområdet er det lavere bebyggelse med rekkehus i én etasje og valmet tak. I tillegg er det et noe høyere forsamlingslokale. Disse ligger også høyere i terrenget enn planområdet. Se foto nedenfor. Figur 13: Vest for planområdet er det rekkehus i én etasje samt et noe høyere forsamlingslokale. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 101

102 18 (41) ASPEVEIEN 1A Figur 14: På høydedraget vest for planområdet ligger et forsamlingslokale. Vest for Glenneveien og sør for Aspeveien ligger det en blanding av frittliggende småhusbebyggelse og noe konsentrert småhusbebyggelse i form av rekkehus. Figur 15: Sør for Aspeveien er det en blanding av frittliggende småhusbebyggelse og rekkehus. I en noe større sammenheng bærer i utgangspunktet strøket preg av frittliggende småhusbebyggelse fra etterkrigstiden. Utbygginger med større institusjonsbygg, boligblokker og rekkehus medfører imidlertid at området ikke fremstår med noen enhetlig karakter eller bygningsstruktur. Dette framgår også at flyfoto over området nedenfor. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 102

103 ASPEVEIEN 1A 19 (41) Figur 16: Flyfoto med omkringliggende arealer. Varslet planområde markert med blå, stiplet strek. 5.4 Landskap Planområdet oppleves som forholdsvis flatt. Det skråner lett mot sørvest. Det er ca. 3 meter høydeforskjell fra nord til sør, og terrenget faller med ca. 4 %. Figur 17: Planområdet oppleves forholdsvis flatt. Foto tatt fra nord. Terrenget stiger videre nordover fra planområdet. I tillegg er det høyere partier mot både øst og vest. Planområdet ligger dermed i en skålform som er åpen mot sør. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 103

104 20 (41) ASPEVEIEN 1A I og omkring planområdet er det en del vegetasjon som er viktig for landskapsopplevelsen. Den viktigste vegetasjonen innenfor planområdet er allébeplantningen langs nordsiden av Aspeveien og langs adkomstvegen i vest. Dette er et viktig romdannende element langs Aspeveien og rundt planområdet. Figur 18: Allébeplantningen langs Aspeveien og adkomstvegen i vest er viktig romdannende element. Det står også noe vegetasjon inne på planområdet. Dette er en blanding av ulike løvtrær. Disse har ikke samme struktur som allébeplantningen, og kan være vanskeligere å bevare i samme grad. Figur 19: Eksisterende vegetasjon inne på planområdet. Øst for Kjærlighetsstien, mot sykehuset, står det mer naturlig vegetasjon, med høyt innslag av furu. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 104

105 ASPEVEIEN 1A 21 (41) Figur 20: Øst for Kjærlighetsstien, mot sykehuset, står det mer naturlig vegetasjon, med høyt innslag av furu. Høydedragene mot øst og vest er ikke så høye at de er til vesentlig hinder for sollyset. Planområdet har derfor gode solforhold. Gitt en svak helling mot sørvest og omkringliggende terreng og vegetasjon, gir det også godt lokalklima. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er foretatt en utsjekk i databaser for kulturminner. Deler av bebyggelsen på sykehuset er vernet. Se utsnitt nedenfor. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 105

106 22 (41) ASPEVEIEN 1A Figur 21: Deler av bebyggelsen (markert med rødt) på sykehuset er vernet. Varslet planområde markert med blå, stiplet strek. For øvrig er det ikke kjente kulturminner eller sefrak-registrert bebyggelse i området. 5.6 Naturverdier Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert verneområder, artsfredning eller annen fredning, viktige artsforekomster eller trekkveier i planområdet. Det er heller ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap eller statlig sikrede friluftsområder. Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper i planområdet. Det er registrert både arter av særlig stor forvaltningsinteresse og fremmede arter i området rundt sykehuset. Se kartutsnitt nedenfor. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 106

107 ASPEVEIEN 1A 23 (41) Figur 22: Utsnitt med registrerte arter. Varslet planområde vist med blå, stiplet strek. Det er registrert følgende arter (ref. nummer på kartutsnittet over): 1. Karmspinner (Tyria jocabaeae). Funndato: Art av særlig stor forvaltningsinteresse. Sterkt truet på norsk rødliste Gråtrost (Turdus pilaris). Funndato: Art av særlig stor forvaltningsinteresse. Livskraftig på norsk rødliste Edelgran (Abies alba). Funndato: Fremmed art. Høy risiko på norsk svarteliste Kirsebær (Prunus cerasus). Funndato: Fremmed art. Høy risiko på norsk svarteliste Europalerk (Larix decidua). Funndato: Fremmed art. Svært høy risiko på norsk svarteliste Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet er i dag et relativt åpent areal med gressbakke. Den tidligere bruken som helikopterlandingsplass har imidlertid vært til hinder for utøvelse av rekreasjon. Den sentrale delen av planområdet er fortsatt opparbeidet og oppmerket som helikopterlandingsplass. På befaring ble det registrert at det er noen stier/tråkk over området. Det antas at dette er «snarveger» for folk som ferdes i området. Det går ett tråkk nord-sør, ett tråkk øst-vest og ett tråkk tvers over gressbakken mot Glenneveien. Tråkkene er markert med grønnprikkede linjer på kartutsnittet nedenfor. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 107

108 24 (41) ASPEVEIEN 1A Figur 23: Registrerte tråkk gjennom området, markert med grønnprikkede linjer. Varslet planområde vist med blå, stiplet strek. For øvrig antas ikke planområdet benyttet til uteopphold. 5.8 Landbruk / naturressurser Planområdet omfatter ikke dyrka mark eller viktige naturressurser. 5.9 Trafikkforhold Planområdet har adkomst via Glenneveien/Aspeveien/Kjærlighetsstien. Dette er kommunale veger med tilfredsstillende standard. Parkeringssituasjonen langs Kjærlighetsstien oppleves imidlertid uryddig og usikker. Det er ikke en optimal løsning at det parkeres slik at man må rygge ut i den kommunale vegen. Manglende oppmerking gjør også at det oppleves som en utflytende asfaltflate. I dette området er det også lagt dårlig til rette for myke trafikanter. Langs Aspeveien er det langsgående kantparkering og fortau. På vegkartet til Statens vegvesen er det ikke registrert trafikkulykker i området. Det går bussrute i Kjærlighetsstien Aspeveien Glenneveien. Busstopp er innenfor planområdet Barns interesser Deler av planområdet er åpent og tilgjengelig for barn og unge. Tidligere bruk til helikopterlandingsplass har vært til hinder for barn og unges bruk. Området har ikke vært benyttet til lek og opphold. Det er ingen skoler eller barnehager i eller nær planområdet. Planområdet berører heller ikke viktige gang-/sykkelforbindelser til skoler eller barnehager. Øst for sykehuset ligger Stangeløkka PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 108

109 ASPEVEIEN 1A 25 (41) barnehage, men mellom sykehuset og barnehagen er det en lang og bratt fjellskrent som hindrer ferdsel på tvers. Det er mulig noen barn benytter de tråkkene som ble registrert gjennom planområdet Sosial infrastruktur Planområdet ligger innenfor Låby skolekrets. Ettersom dette vil være tilrettelagte boliger for beboere med særskilte behov, antas det ikke å være aktuelt med barnefamilier Universell utforming Ettersom terrenget er såpass flatt, ligger det godt til rette for å opparbeide uteanlegg med universell utforming. Gitt at det skal være boliger for beboere med særskilte behov, er det en forutsetning at både boliger og uteområder er godt tilrettelagt for disse, blant annet med universell utforming Teknisk infrastruktur Planområdet dekkes av kommunalt vann og avløp. Det er både eksisterende ledningsnett og nettstasjon innenfor planområdet. Ledningsnettet ligger langs vegene, slik at det ikke kommer i konflikt med planlagt utbygging. Netteier har uttalt at det kan bli behov for å sette av arealer til å etablere en ny nettstasjon innenfor planområdet. Det er ikke fjernvarme i området Grunnforhold På NGUs løsmassekart er det innenfor planområdet i hovedsak vist hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet. Definisjonen på denne massen er finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 meter til flere titalls meter. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Både øst, vest og nord for planområdet er det vist fjell i dagen. Se kartutsnitt nedenfor. Figur 24: Utsnitt med løsmassekart. Lys blå er marine avsetninger, rosa er fjell i dagen. Varslet planområde vist med blå, stiplet linje. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 109

110 26 (41) ASPEVEIEN 1A Ved befaring er det registrert at området med fjell i dagen vest for planområdet er større enn det som er vist på kartet. Hele forsamlingslokalet ligger på fjell. På karttjenesten til Norges geologiske undersøkelser (skrednett.no) er det ikke merket av skredhendelser (steinsprang, leirskred, jordskred, flomskred eller snøskred) eller fare for kvikkleire innenfor planområdet. Kvikkleirefaren forholder seg imidlertid kun til registreringer for arealer større enn 10 daa. Dette må ses i sammenheng når områdestabiliteten vurderes. Hele planområdet ligger innenfor sone med moderat til lav aktsomhetsgrad for radon. Høsten 2018 er det utført geotekniske undersøkelser på området. Dybde til antatt fjell varierer fra 1,4 16 meter. De naturlig avsatte løsmassene ved tomten er godt pakkede masser som ga stor bormotstand under grunnboringene. Totalsonderingene viser at massene har god styrke. OK gulv er satt til ca. kote +71,2. Med antatte fundamenteringsdybder for direktefundamentering vil UK fundament ende på ca. kote +70,5. Dette gir en minimums løsmassemektighet på ca. 1 m i nordvest. Anbefalt fundamenteringsmetode er direktefundamentering. Fundamenteringsløsningen må detaljeres i en senere fase, når bygningens laster er kjent. Geoteknisk rapport er vedlagt Støyforhold Det er ikke utarbeidet støyberegning eller støyvarselkart for det aktuelle området. Trafikkmengden i tilgrensende veger antas å være så lav at dette ikke er en aktuell problemstilling Luftforurensning Planområdet ligger med god avstand til sterkt trafikkerte veger eller områder. Området ligger også åpent med tanke på utskiftning av luft. Luftforurensning antas ikke å være en aktuell problemstilling i området. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 110

111 ASPEVEIEN 1A 27 (41) 6. PLANFORSLAGET 6.1 Planens hensikt, avgrensning og reguleringsformål Hensikten med planen er å legge til rette for utbygging av tilrettelagte boliger med tilhørende arealer for ansatte. Dessuten er det ønskelig å stramme opp trafikksituasjonen i området. Nedenfor er utsnitt av plankartet. Figur 25: Utsnitt av reguleringsplankartet. Oversikt over arealer på de ulike formålene framgår av tabellen nedenfor. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 111

112 28 (41) ASPEVEIEN 1A PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 112

113 ASPEVEIEN 1A 29 (41) Bebyggelse og anlegg Konsentrert småhusbebyggelse (BK) Utnyttelsesgraden er satt til 60 % BYA og maks. byggehøyde er 8 meter. Innenfor BK er det tenkt opparbeidet 10 tilrettelagte boliger. YOLO tegnestudio AS har utarbeidet en mulighetsstudie for utbyggingen. I tillegg til boligene vil det bli nødvendig areal for ansatte. Bebyggelsen er tenkt i to etasjer med et moderne preg. I henhold til foreløpige skisser, er det tenkt flatt tak, muligens med sedum eller lignende. Bebyggelsen er tenkt satt sammen av flere mindre volumer. Dette gir et uttrykk av mindre skala på bebyggelsen. Boenhetene er tenkt orientert rundt et sentralt fellesareal. Se foreløpige skisser av tenkt bebyggelse nedenfor. Figur 26: Ny bebyggelse er tenkt i to etasjer, sammensatt av flere mindre volumer (ill. YOLO Tegnestudio AS). PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 113

114 30 (41) ASPEVEIEN 1A Figur 27: Leilighetene er tenkt i underkant av 60 m 2, og ligger samlet rundt et sentralt fellesareal (markert med oransje) (ill. YOLO Tegnestudio AS). I bestemmelsene er det stilt krav om landskapsplan for uteområdene. Uteområdene skal være godt tilrettelagt for beboerne og med universell utforming. I uteområdene vil det bli lagt stor vekt på tilpasning til brukerne. Uteområdene skal stimulere til sansing og aktiviteter. Endelig utforming vil framgå av landskapsplan. Nedenfor er utsnitt av foreløpig landskapsplan. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 114

115 ASPEVEIEN 1A 31 (41) Figur 28: Utsnitt av foreløpig landskapsplan Bebyggelse og anlegg Energianlegg (E) Det ligger en eksisterende nettstasjon/trafo innenfor dette arealet. Reguleringsplanen avsetter i tillegg areal for mulig utvidelse av nettstasjonen dersom det blir behov for dette i framtiden Bebyggelse og anlegg Renovasjonsanlegg (R) Renovasjonsanlegg er tenkt som nedsenkede containere. For å unngå kjøring og manøvrering med renovasjonsbil inne i planområdet, er det tenkt at renovasjonsbilen skal stå på delfelt P2 når den henter avfall. Pr. dags dato er det to fraksjoner i renovasjon; restavfall og plast samt matavfall Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (V1-2) V1-2 omfatter eksisterende veger. V1 omfatter deler av Glenneveien, Aspeveien og Kjærlighetsstien. Planområdet går til midten av vegene. Reguleringsplanen innebærer en oppstramming av arealene i Kjærlighetsstien. I dag er det et utflytende og uoversiktlig område med parkering og manøvrering i vegbanen. I og med at parkering er løst på en annen måte, gir dette mulighet for en bedre utforming av Kjærlighetsstien. V2 omfatter eksisterende adkomstveg inn til forsamlingslokalet og boligene på 61/ Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Fortau (F1-3) Det går et fortau (deler av F2) langs Aspeveien i dag. Det er relativt smalt og i dårlig forfatning. Eksisterende fortau er ca. 1,8 meter. På grunn av allébeplantningen langs Aspeveien er det vanskelig å få til særlig breddeutvidelse på fortauet. I planen er denne strekningen gitt en asfaltert bredde på 2 meter. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 115

116 32 (41) ASPEVEIEN 1A I planen er fortauet forlenget ut til og langs Glenneveien og Kjærlighetsstien. Dette vil gi en vesentlig forbedring for myke trafikanter, særlig langs Kjærlighetsstien. Disse forlengelsene er gitt en bredde på 2,5 meter Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Gang-/sykkelveg (GS) Det er en eksisterende gangforbindelse inn til helikopterlandingsplassen. Det er opprettholdt en forbindelse som gir adkomst til både framtidige boliger og parkeringen Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn-grøntareal (AVG1-5) Formålet omfatter sidearealer til trafikkområder. AVG1 er et relativ stort areal som i dag er åpen gressbakke. Det er tatt inn bestemmelse om at dette arealet fortsatt skal ha et parkmessig preg. AVG2 omfatter grøft langs Aspeveien og V2. AVG3-4 ligger til dels innenfor frisiktsoner. Dette medfører begrensninger på hva som kan etableres av vegetasjon. Bestemmelsene åpner imidlertid for at det kan tillates oppstammede trær innenfor frisiktsonene. Dette gir mulighet for å forlenge alléen langs Aspeveien. AVG6 omfatter areal til rabatt innenfor frisiktsonen. Innenfor denne sonen kan det ikke parkeres biler Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur leskur/plattformtak (LP) I planen er det avsatt areal som gir mulighet for oppføring av leskur i forbindelse med bussholdeplassen i KH. Det er ikke slikt leskur der i dag Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kollektivholdeplass (KH) Formålet er en videreføring av eksisterende kantstopp for buss Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkeringsplasser (P1-3) Parkeringsløsningen innebærer en omorganisering av parkeringen i området. Som nevnt tidligere, er det uoversiktlig og trafikkfarlig parkering i området i dag, og det er dårlig tilrettelagt for myke trafikanter og bevegelseshemmede. Kantparkeringen (P1) langs Aspeveien opprettholdes som i dag. P2 vil være reservert for renovasjonsbil. Innenfor P3 vil det bli parkering for beboere/besøkende og ansatte innenfor BK. Det er tenkt 12 vanlige p-plasser + 2 HC-plasser. Det er tatt inn bestemmelser om andel HC-parkering. P3 er trukket så langt mot Kjærlighetsstien at det kan være mulig å bevare eller opparbeide noe vegetasjon mellom parkeringen og framtidig bebyggelse innenfor BK. Adkomst og manøvreringsareal for nordre del av P3 er dessuten arrondert slik at det også kan gi adkomst til parkeringsplassen som ligger direkte nord for planområdet. Dette vil gi en vesentlig bedre adkomst til denne p-plassen enn den eksisterende løsningen Grønnstruktur Blågrønnstruktur (G1-5) I planen er det vist grønnstrukturområder som skal bidra til intern og ekstern skjerming. Innenfor G1 skal eksisterende allébeplantning bevares. Eksisterende trær er innmålt. Dersom enkelttrær dør, skal disse erstattes. Innenfor G2 og G3 skal trerekke videreføres. G4 og G5 vil danne skjerming mellom parkering og ny bebyggelse, samt noe mot parkering/nabo i nord. Innenfor G5 skal et eksisterende tre (blodlønn) bevares. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 116

117 ASPEVEIEN 1A 33 (41) Hensynssoner Sikringssoner frisikt Innenfor frisiktsonene er det ikke tillatt med sikthindrende elementer høyere enn 0,5 meter. Enkeltstående stolper eller oppstammede trær kan tillates. 6.2 Universell utforming I bestemmelsene er det stilt krav om at bebyggelse og utomhusanlegg skal utformes etter prinsippene om universell utforming og tilgjengelighet for alle. 6.3 Rekkefølgebestemmelser I bestemmelsene er det gitt krav i forhold til når enkelte elementer skal være utført. Før igangsettingstillatelse kan gis, skal det være utarbeidet en detaljert landskapsplan. Før ny bebyggelse tillates tatt i bruk, skal naturlig tilhørende utomhusområder være ferdigstilt i henhold til godkjent landskapsplan. Dersom bebyggelse blir tatt i bruk vinterstid, skal tilhørende utomhusarealer være ferdig opparbeidet påfølgende vår. Før ny bebyggelse tillates tatt i bruk, skal også nødvendig parkering for sykkel og bil være etablert. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 117

118 34 (41) ASPEVEIEN 1A 7. VIRKNINGER 7.1 Overordnede planer Planforslaget anses i være i tråd med overordnede planer. 7.2 Landskap Bebyggelsens plassering i landskapet, sammen med begrenset høyde på bebyggelsen, gjør at eksponeringen i landskapet blir begrenset. Dessuten ivaretar planforslaget alléen langs Aspeveien og V2. Dette gir god skjerming mot sør og vest. Ny beplantning innenfor AVG3-5 vil dessuten også bidra til å skjerme bebyggelsen. I planen er det også lagt vekt på at det skal være mulig å bevare noe av eksisterende vegetasjon mellom parkeringen og bebyggelsen. Konsekvensene for landskapet vurderes å være liten. 7.3 Stedets karakter, byform og estetikk Som det framgår tidligere, er det svært ulik karakter på eksisterende bebyggelse i nærområdet. Det er derfor i liten grad mulig å tilpasse seg eksisterende bebyggelse. Ny bebyggelse vurderes å ligge godt skjermet og vil ikke ut fra høyde eller volum skille seg vesentlig ut. Planens oppstramming av trafikkområdene langs Kjærlighetsstien vurderes som positiv. 7.4 Kulturminner og kulturmiljø, eventuell verneverdi Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljø av betydning i eller nær planområdet. Tiltaket vil derfor ikke ha betydning for slike verdier. Det er likevel tatt inn bestemmelse om at byggearbeidet skal stanses opp og at fylkeskonservator skal kontaktes dersom kulturminner påtreffes under utbyggingen. 7.5 Naturmangfoldloven Utredning i henhold til naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Det er foretatt en befaring av planområdet samt utsjekk av relevante databaser. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å belyse tiltakets konsekvenser for natur/biologisk mangfold. 9 Føre-var-prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig og føre-var-prinsippet kommer ikke til anvendelse i denne saken. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltaket innebærer utvikling av et område som er bebygd, og vil i så måte ikke berøre naturområde eller økosystem. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dersom det viser seg at tiltaket medfører skade eller miljøforringelse, forutsettes det at tiltakshaver sørger for opprydding og gjenoppretting av skadene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det forutsettes at dette ivaretas på en forsvarlig måte. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 118

119 ASPEVEIEN 1A 35 (41) 7.6 Rekreasjonsinteresser / rekreasjonsbruk Tiltaket anses å ha liten innvirkning på rekreasjonsinteresser. Planen legger til rette for bedre framkommelighet for myke trafikanter langs Kjærlighetsstien og Glenneveien. 7.7 Folkehelse Tiltaket anses å ha liten innvirkning på folkehelse. Planen legger til rette for bedre framkommelighet for myke trafikanter langs Kjærlighetsstien og Glenneveien. Dette kan motivere til økt mosjon. 7.8 Kriminalitetsforebygging Tiltaket anses å ha liten eller ingen innvirkning i forhold til kriminalitet. 7.9 Uteområder Tiltaket anses å ha positiv innvirkning på uteområder. Det vil bli opparbeidet uteområder med høy kvalitet for beboerne i planområdet. Det er også positivt at det legges til rette for utvidet fortau og grønnstruktur i form av allébeplantning og vegetasjon rundt parkering. Området vil få en generell kvalitetshevning Trafikkforhold Tiltaket anses å ha positiv innvirkning på trafikkforholdene. Det legges opp til en mer trafikksikker løsning på parkering med tilhørende manøvrering og det blir sammenhengende fortau gjennom hele planområdet Barns interesser Tiltaket anses å ha liten eller ingen innvirkning på barns interesser. Om det er noen effekt, er det i tilfelle positivt at det legges til rette for utvidet fortau og økt trafikksikkerhet Sosial infrastruktur Tiltaket er i seg selv en type sosial infrastruktur med tilrettelagte boliger, som det er behov for i Halden kommune. Tiltaket anses å ikke ha noen innvirkning på øvrig sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Nye tiltak innenfor planområdet skal utformes med universell utforming. Situasjonen vil bli forbedret sammenlignet med dagens situasjon Energibehov energiforbruk Utbygging vil medføre økt energibehov. Planområdet ligger ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Ny bebyggelse skal tilrettelegges for vannbåren varme. Det er ambisjoner om klimavennlig utbygging, men det er ikke tatt endelig stilling til andre energikilder eller energiklasse på ny bebyggelse. Endelig effektbehov er derfor ikke beregnet. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 119

120 36 (41) ASPEVEIEN 1A 7.15 Naturressurser Tiltaket anses å ha liten eller ingen innvirkning på naturressurser Teknisk infrastruktur Planområdet vil bli tilknyttet offentlig vann og avløp. Framtidige tiltak innenfor området vil kunne øke andelen eller arealet med harde flater. Håndtering av overvann skal framgå av landskapsplanen. Det kan bli behov for å etablere ny nettstasjon Konsekvenser for næringsinteresser Tiltaket anses å ha liten eller ingen innvirkning på næringsinteresser Interessemotsetninger I planprosessen er det ikke avdekket vesentlige interessemotsetninger. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 120

121 ASPEVEIEN 1A 37 (41) 8. RISIKO OG SÅRBARHET 8.1 Metode ROS-analysen er utformet med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011), er tilpasset andre veiledere og maler og i tråd med kommunale angivelser av ROS-analyser i reguleringsplaner. Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den tilfredsstiller krav om risikoog sårbarhetsanalyse gitt i Plan- og bygningslovens Evaluering av risiko Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming med mer, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv. konsekvenser for og konsekvenser av planen). Temaer som er med i sjekklisten, men ikke er til stede i planområdet eller planen er kvittert ut i kolonnen Aktuelt?. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er inndelt i følgende kategorier: Lite sannsynlig / ingen tilfeller (1) kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder. Mindre sannsynlig / kjenner tilfeller (2) kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode. Sannsynlig / flere enkelttilfeller (3) skjer årlig / kjenner til tilfeller med kortere varighet. Meget sannsynlig / periodevis, lengre varighet (4) skjer månedlig / forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder. Svært sannsynlig / kontinuerlig (5) skjer ukentlig / forhold som er kontinuerlig til stede i området. Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er inndelt i følgende kategorier: Ubetydelig / ufarlig (1): Ingen person- eller miljøskader / enkelte tilfeller av misnøye. Mindre alvorlig / en viss fare (2): Få/små person- eller miljøskader / belastende forhold for enkeltpersoner. Betydelig / kritisk (3): Kan føre til alvorlige personskader / belastende forhold for en gruppe personer. Alvorlig / farlig (4): (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner. Svært alvorlig / katastrofalt (5): Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Tabell 1. Samlet risikovurdering. 1. Lite sannsynlig 1. Ufarlig 2. En viss fare KONSEKVENS Kritisk Farlig 5. Katastrofalt SANNSYNLIGHET 2. Mindre sannsynlig 3. Sannsynlig 4. Meget sannsynlig 5. Svært sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak er nødvendig. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad ifht. nytte. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 121

122 38 (41) ASPEVEIEN 1A Hendelser i grønne felt: Lite kostnadskrevende tiltak gjennomføres. Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Tabell 2: Bruttoliste mulige uønskede hendelser Hendelse/situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan tiltakene medføre risiko for: 1. Masseras/skred Nei 2. Snø/isras Nei 3. Flomras Nei 4. Elveflom nei 5. Tidevannsflom Nei - Havnivåstigning Nei 6. Radongass Ja 2 4 gul Er ivaretatt i byggeforskriften (TEK). Nødvendige avbøtende tiltak vil bli gjort i byggefasen. Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt Nei 8. Nedbørutsatt Nei Natur- og kulturområder: 9. Sårbar flora Nei 10. Sårbar fauna/fisk Nei 11. Verneområder Nei 12. Vassdragsområder Nei 13. Fornminner (fredet) Nei 14. Kulturminne/-miljø Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltakene få konsekvenser for: 15. Vei, bru, knutepunkt Nei 16. Havn, kaianlegg Nei 17. Sykehus/-hjem, kirke Nei 18. Brann/politi/sivilforsvar Nei 19. Kraftforsyning Nei 20. Vannforsyning Nei 21. Forsvarsområde Nei 22. Tilfluktsrom Nei 23. Områder for idrett/lek Nei 24. Park; rekreasjonsområder Nei 25. Vannområder for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning Nei 27. Permanent forurensning Nei 28. Støv og støy; industri Nei 29. Støv og støy; trafikk Nei 30. Støy; andre kilder Nei 31. Forurenset grunn Nei 32. Forurensning i sjø Nei 33. Høyspentlinje (stråling) Nei 34. Risikofylt industri Nei 35. Avfallsbehandling Nei 36. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 37. Fare for akutt Nei forurensning 38. Støy og støv fra trafikk Nei PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 122

123 ASPEVEIEN 1A 39 (41) 39. Støy og støv fra andre Nei kilder 40. Forurensning i sjø Nei 41. Risikofylt industri Nei Transport. Er det risiko for: 42. Ulykke med farlig gods Nei 43. Vær/føre begrenser Nei tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 44. Ulykke i av-/påkjørsler Nei 45. Ulykke med gående/ Nei syklende 46. Ulykke ved anleggsgjennomføring Ja 1 4 gul Det forutsettes at aktørene følger gjeldende sikkerhetsregler og at dette dermed blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. 47. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold 48. Sabotasje og Nei terrorhandlinger - er tiltakene i seg selv et Nei sabotasje/terrormål - er det potensielle Nei sabotasje/terrormål i nærhet 49. Regulerte vannmagasiner, Nei med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand med mer. 50. Naturlige terrengformasjoner Nei som utgjør spesiell fare (stup etc.) 51. Gruver, åpne sjakter, Nei steintipper etc. 52. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Nei Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. ROS-analysen avdekker ingen slike hendelser. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 123

124 40 (41) ASPEVEIEN 1A 9. PLANPROSESS 9.1 Varsel om oppstart av planarbeidet Planarbeidet er varslet på ordinær måte med annonser i lokalavis og brev til berørte parter samt offentlige etater med interesse i planarbeidet. Varslingsdato (utgående brev fra konsulent) var Frist for uttalelse var Nedenfor følger sammendrag av varslingsuttalelser m/planleggerens kommentar: A1. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), datert NVE viser til viktigheten av å hensynta flom, erosjon og skred, vassdrag- og grunnvannstiltak og energianlegg i arealplanlegging. De henviser også til diverse veiledere og verktøy. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Forslagsstillers kommentar: Det er redegjort for eksisterende registreringer av løsmasser (NVEs karttjenester). Det er utført supplerende grunnundersøkelser. Disse viser at det er sandholdige løsmasser. Rapport er vedlagt. A2. Fylkesmannen i Østfold (FMØ), datert FMØ forutsetter at planarbeidet er innenfor rammene av gjeldende nasjonal politikk. FMØ ser positivt på at planarbeidet ønsker å ta vare på eksisterende grønnstruktur og trerekker i planområdet. Planen må ivareta kravene til universell utforming. FMØ viser for øvrig til en rekke generelle tema som må vurderes i planarbeidet. Forslagsstillers kommentar: Planen anses å ivareta de temaene som FMØ nevner i sin uttalelse. A3. Østfold fylkeskommune (ØFK), datert ØFK påpeker særskilt temaene leke- og uteoppholdsarealer og universell utforming. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i området, men ØFK ønsker at generell bestemmelse om kulturminner tas inn i planen. ØFK viser for øvrig til en rekke generelle tema som må vurderes i planarbeidet. Forslagsstillers kommentar: Planen anses å ivareta de temaene som ØFK nevner i sin uttalelse. A4. Statens vegvesen (SVV), datert SVV anbefaler at avkjørsel utformes i henhold til vegvesenets håndbok N100, inkl. siktkrav. SVV mener det er positivt av parkering samles i ett område, og valg av parkeringsløsning bør beskrives i det videre planarbeidet. Det bør tas inn bestemmelse om maks. biloppstillingsplasser. SVV oppfordrer også til at det settes av parkering for lading av elbil. Det bør settes minimumskrav til sykkelparkering, samt kvaliteten på sykkelparkeringen. Det er positivt at planområdet ligger under hundre meter fra bussholdeplassen i Glenneveien. Det er viktig at valgte løsninger ivaretar trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper. SVV registrerer at det går en sti/snarveg over planområdet, som bør ivaretas. Det er viktig at planområdet tilrettelegges for fotgjengere og syklister. SVV påpeker også krav om universell utforming for gående og syklende. SVV forutsetter at retningslinjer for støy og luftkvalitet legges til grunn for planarbeidet. Forslagsstillers kommentar: Planen anses å ivareta de temaene som SVV nevner i sin uttalelse. Opprettholdelse av sti/snarveg over planområdet er ikke forenelig med planlagt bruk av tomten. PLANBESKRIVELSE Rambøll Norge AS 124

125 ASPEVEIEN 1A 41 (41) A5. Hafslund Nett AS (HN), datert HN har elektriske anlegg i området. Planforslaget må ta høyde for og hensyn til anleggene. HN har en nettstasjon i området. Det kan være behov for å sette av arealer til å etablere en ny nettstasjon innenfor planområdet. Forslagsstillers kommentar: Planen kommer ikke i konflikt med eksisterende anlegg. Planen setter av areal til ny/utvidelse av nettstasjon. A6. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), datert NFU sendte en henvendelse til kommunen vedr. boligprosjektet på Iddebo, samt kopi av henvendelse til Husbanken vedr. boligbygging på «Helikoptertomta». Det er beklagelig at NFU ikke har fått tilbakemelding. NFU mener det samlokaliseres for mange boenheter, og som strider mot de sentrale anbefalte normer på maks. 6 boenheter samlokalisert. NFU beklager at det skal legges til rette for 10 boenheter. NFU anbefaler på nytt å redusere til 6 enheter. Forslagsstillers kommentar: I hvilken grad det skal legges til rette for 6 eller 10 boenheter går mer på de sosiale faktorene enn de planfaglige. Dette er derfor forhold som bør vurderes og ivaretas i andre prosesser og vurderinger. PLANBEKSRIVELSE Rambøll Norge AS 125

126 Reguleringsbestemmelser, detaljreguleringsplan Aspeveien 1A, Halden kommune Oppdragsgiver Halden kommune Rapporttype Reguleringsbestemmelser REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING ASPEVEIEN 1A PLANID: 0101_G-717 Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Halden kommunestyre: dd.mm.åååå Reguleringsbestemmelsene er datert: Sist revidert: Side 1 av 5 126

127 Reguleringsbestemmelser, detaljreguleringsplan Aspeveien 1A, Halden kommune AREALFORMÅL a) Området innenfor reguleringsgrensen er regulert til følgende arealformål: Bebyggelse og anlegg (jfr. pbl nr. 1): Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse (BK) Energianlegg (E) Renovasjonsanlegg (R) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (jfr. pbl nr. 2): Kjøreveg (V1-2) Fortau (F1-3) Gang-/sykkelveg (GS) Annen veggrunn grøntareal (AVG1-5) Leskru/plattformtak (LP) Kollektivholdeplass (KH) Parkering (P1-3) Grønnstruktur (jfr. pbl nr. 3): Blågrønnstruktur (G1-5) 2. HENSYNSSONER a) Hensynssoner (jfr. pbl. 12-6): Sikringssone frisikt 3. FELLESBESTEMMELSER 3.1 Behandling av takvann a) Takvann/overvann skal håndteres lokalt. Løsning skal fremgå av byggesøknaden. (jfr. pbl nr. 2) 3.2 Universell utforming a) Bebyggelse og utomhusanlegg skal utformes etter prinsippene om universell utforming og tilgjengelighet for alle. Dettte omfatter også trafikkområder for gående og syklende. (jfr. pbl nr. 5) 3.3 Uteoppholdsarealer a) Det skal avsettes minimum 50 m 2 uteareal pr boenhet. Private, ikke-innbygde balkonger tillates beregnet som en del av uteoppholdsarealet. (jfr. pbl nr. 4). b) Minimum 50 % av uteoppholdsarealene på bakken skal ha direkte sollys minimum 5 timer ved vårjevndøgn. (jfr. pbl nr. 4) 4. REKKEFØLGEBESTEMMELSER a) Før ny bebyggelse tillates tatt i bruk, skal uteoppholdsarealene være opparbeidet. Dersom bebyggelse blir tatt i bruk vinterstid, skal tilhørende utomhusarealer være ferdig opparbeidet påfølgende vår. (jfr. pbl nr. 10) Side 2 av 5 127

128 Reguleringsbestemmelser, detaljreguleringsplan Aspeveien 1A, Halden kommune b) Før ny bebyggelse tillates tatt i bruk, skal parkering for sykkel og bil være etablert. (jfr. pbl nr. 10) c) Samlet landskapsplan for hele planområdet skal foreligge sammen med byggesøknaden og godkjennes sammen med denne. (jfr. pbl nr. 10) 5. BEBYGGELSE OG ANLEGG 5.1 Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BK) a) Innenfor byggeområde BK tillates oppført boliger i kjede, rekkehus og flermannsboliger. I tillegg tillates deler av bygningsmassen opparbeidet for ansatte som betjener beboerne. (jfr. pbl nr. 2). b) Maksimalt tillatt BYA er 60 %. (jfr. pbl nr. 1) c) Maksimal tillatt høyde til gesims/møne er 8 meter. Høyden måles over gjennomsnittlig ferdig planert terreng. Boder o.l. med størrelse inntil 50 m 2 BRA kan tillates utenfor viste byggegrenser. For boder o.l. er maksimal byggehøyde 3,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. (jfr. pbl nr. 1). d) Bebyggelse innenfor planområdet skal gis en helhetlig utforming med tanke på form, farge og materialbruk. (jfr. pbl nr. 1). e) Det skal anlegges minimum 1 sykkelparkeringsplass pr. boenhet. Sykkelstativ må være utformet med faste innretninger slik at syklene kan låses fast. Plass for sykkelparkering skal ha fast dekke og tak. Sportsboder kan benyttes til sykkelparkering og inngå i beregningen av antall plasser. Det er tillatt å oppføre sykkelparkering med tak utenfor viste byggegrense. (jfr. pbl nr. 7). f) Det skal utarbeides en landskapsplan for hele planområdet. Landskapsplan med snitt skal foreligge i hensiktsmessig målestokk. Landskapsplan skal minimum vise (jfr. pbl nr. 4): - bebyggelsens plassering og møneretning samt snitt som viser eksisterende og planlagt terreng. - nytt terreng skal vises med nødvendige punkthøyder og fallforhold. Høyder på veg, tomt, bebyggelse, terrasser/uteplasser, gjerder og lévegger skal angis sammen med eventuelle støttemurer som er nødvendige for å oppta nivåforskjeller. - interne gangadkomster - parkering for sykkel og bil. - utforming av uteoppholdsarealer og renovasjonsanlegg. - belysning. - håndtering av overvann. - eksisterende vegetasjon som skal ivaretas - ny vegetasjon g) Ny bebyggelse skal tilrettelegges for vannbåren varme. (jfr. pbl nr. 8). 5.2 Energianlegg (E) a) Innenfor E tillates opprettholdelse og utvidelse av energianlegg. (jfr. pbl nr. 2) Side 3 av 5 128

129 Reguleringsbestemmelser, detaljreguleringsplan Aspeveien 1A, Halden kommune Renovasjonsanlegg (R) a) Delfelt R tillates benyttet til renovasjonsanlegg med nedsenkede containere for brukerne av delfelt BK. (jfr. pbl nr. 2) 6. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 6.1 Kjøreveger (V1-2) a) Kjøreveger skal opparbeides som vist på plankart. (jfr. pbl nr. 1) 6.2 Fortau (F1-3) a) F2 skal ha asfaltert dekke med bredde minimum 2,0 meter. Øvrige strekninger skal ha asfaltert bredde minimum 2,5 meter. (jfr. pbl nr. 1) 6.3 Gang-/sykkelveg (GS) a) GS skal ha asfaltert dekke med bredde minimum 2,5 meter. (jfr. pbl nr. 1) 6.4 Annen veggrunn - grøntareal (AVG1-5) a) AVG1-4 tillates benyttet til grøfteareal. (jfr. pbl nr. 2) b) AVG1 skal ha parkmessig preg. (jfr. pbl nr. 1) c) AVG3-4 skal beplantes med trær i rekke kombinert med busker, men ikke på en slik måte at det kommer i konflikt med frisiktsonene. (jfr. pbl nr. 2) d) AVG5 skal opparbeides som rabatt. Det tillates ikke vegetasjon eller elementer som kan komme i konflikt med frisikt. (jfr. pbl nr. 2) 6.5 Leskur/plattformtak (LP) a) Innenfor LP tillates opparbeidet leskur/plattformtak i tilknytning til kollektivholdeplass (KH). (jfr. pbl nr. 2) 6.6 Kollektivholdeplass (KH) a) Innenfor KH tillates opparbeidet kantstopp for buss. (jfr. pbl nr. 2) 6.7 Parkering (P1-3) a) Innenfor P1 tillates kantparkering. (jfr. pbl nr. 2) b) P2 skal benyttes til oppstillingsplass for renovasjonsbil. (jfr. pbl nr. 2) c) P3 skal benyttes til parkeringsplasser for beboere og ansatte innenfor BK. (jfr. pbl nr. 2) d) Innenfor P3 skal minimum 10 % av parkeringsplassene være tilrettelagt for bevegelseshemmede. (jfr. pbl nr. 4) 7. GRØNNSTRUKTUR 7.1 Blågrønnstruktur (G1-5) a) G1-5 skal fungere som ekstern og intern skjerming av området. (jfr. pbl nr. 1) Side 4 av 5 129

130 Reguleringsbestemmelser, detaljreguleringsplan Aspeveien 1A, Halden kommune b) Innenfor G1 skal eksisterende trerekke ivaretas. Dersom enkelttrær dør, skal disse erstattes av tilsvarende art. Stammeomkrets på ny beplantning skal være minimum 16 cm. (jfr. pbl nr. 2) c) G2-3 skal beplantes med trær i rekke. (jfr. pbl nr. 2) d) Innenfor G4-5 tillates opparbeidet støttemurer o.l. for å ta opp høydeforskjeller. (jfr. pbl nr. 2) e) Utforming av G1-5 skal framgå av landskapsplan ihht. 5.1 f). (jfr. pbl nr. 2) 8. HENSYNSSONER 8.1 Sikringssone frisikt a) I området mellom frisiktlinjer og kjøreveger (frisiktsonene) skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 meter over tilstøtende vegers plan. Enkeltstolper eller trær med høy oppstamming kan tillates. (jfr. pbl nr. 2) 9. EIERFORM 9.1 Eierform a) Energianlegg (E), kjøreveg (V1-2), fortau (F1-3), annen veggrunn (AVG1-5), leskur/plattformtak (LP), kollektivholdeplass (KH) og parkering (P1-2) er offentlige arealer. Øvrige arealer har «annen eierform». (jfr. pbl nr. 14) Side 5 av 5 130

131 Tegnforklaring /273 61/288 38A 38B 61/ /284 61/285 61/235 1/ /293 61/ /287 61/286 61/ /290 61/292 frisikt 10x45m 2.5 o_f1 61/ / o_avg1 508 m² frisikt 4x45m o_lp 61/217 o_e frisikt 3x25m o_kh 61/ C B 61/200 5A / frisikt 3x25m frisikt 4x45m o_avg C 61/527 3B 4A 4B 4C 4D 21 Ø= G1 61/244 61/247 o_v2 267 m² o_v1 3A 41A 72.8 G BK 2181 m² 61/217 25B 61/ /243 61/203 61/245 25A /246 29B 61/245 29A / N= N= N= /236 61/236 66/810 61/236 4 %-BYA=60% o_avg2 o_p1 G4 3 G3 o_f2 GS G5 R P3 474 m² o_p2 o_avg3 o_avg4 frisikt 3x25m frisikt 3x25m frisikt 4x45m frisikt 4x45m o_f3 2.5 Ø= / Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Dato Dato BK E R Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Høydegrunnlag: Halden kommune Detaljregulering Aspeveien 1A Med tilhørende reguleringsbestemmelser Revisjon Revisjon SAKS- NR. DATO Oppstartsmøte PAT PLANEN ER UTARBEIDET AV: TEGNNR. DATO SIGN. Dato Arealplan-ID: 0101_G-717 Forslagstiller: Halden kommune Revisjon Rev. etter tilbakemelding fra kommunen PAT Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Halden kommune NN2000 Kunngjøring av oppstart av planarbeid Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse (1112) Energianlegg (1510) Renovasjonsanlegg (1550) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Eierform: o=offentlig f=felles V1-2 F1-3 GS AVG1-5 LP KH Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Leskur/plattformtak (2026) Kollektivholdeplass (2073) UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av P1-3 Ekvidistanse Parkeringsplasser (2082) Nr. 3 - Grønnstruktur G Hensynssoner Linjesymbol Blågrønnstruktur (3001) Frisikt (140) RpGrense RpFormålGrense Byggegrense (1211) Regulert senterlinje (1221) Frisiktlinje (1222) RpSikringGrense Måle og avstandslinje (1259) Punktsymboler Regulert tre som skal bevares 1 m Kartmålestokk: 1:1000 m (A3) 6 Plansjef N SIGN. PAT ØJK