Miljøovervåking av elver 2018, Sogn og Fjordane fylke

Transkript

1 Foto: Kristine Våge og Anne Engh, Faun Naturforvaltning Miljøovervåking av elver 2018, Sogn og Fjordane fylke FAUN RAPPORT Fiske- og vannforvaltning Kristine Ø. Våge, Silje W. Hereid, Sigbjørn Rolandsen, Morten Meland, Ole Roer og Trond Stabell

2 Tittel Miljøovervåking av elver 2018, Sogn og Fjordane fylke. Rapportnummer Forfatter Kristine Ø. Våge og Silje W. Hereid Årstall 2019 ISBN Tilgjengelighet Fritt Oppdragsgiver Sogn og Fjordane Fylkeskommune Prosjektansvarlig oppdragsgiver Christian E. Pettersen Prosjektleder i Faun Kristine Våge Kvalitetssikret av Silje W. Hereid Emneord Miljøovervåking, bunndyr, begroingsalger, tilstandsklassifisering Antall sider 33 + vedlegg Sammendrag På oppdrag fra Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane, har Faun Naturforvaltning, foretatt biologiske undersøkelser av elver/bekker i vannområdene: Ytre Sogn, Indre Sogn og Sunnfjord. Det er totalt tatt prøver av 27 bekker/elver sommer og høst Tilstandsklassifiseringen er gjort på bakgrunn av begroingsalger og bunndyr og det er regnet ut eutrofierings- og forsuringsindekser for begge kvalitetselementene. Resultatene viser 16 av 27 lokaliteter, som tilsvarer 60 % av alle lokalitetene, har en «god» økologisk tilstand. Ti av stasjonene har en «moderat» økologisk tilstand og to stasjoner havner i tilstandsklasse «dårlig» og «svært dårlig». Eutrofieringsindeksene PIT og ASPT gav som forventet størst utslag, sammenlignet med forsuringsindeksene. Dette vil si at i 2018 har det vært nok tilførsler av næringsstoffene fosfor og nitrogen, samt organisk belastning til bekkene/elvene, til å ha negativt påvirket artsmangfoldet. Disse utslippene kan komme fra kilder som kloakk, industri eller jordbruk. Det var midlertidig en stasjon, Bjordalselva (BJOR), som ser ut til å være påvirket av forsuring. Her ble det bl.a. ikke funnet noen døgnfluer. Årets resultater er også sammenlignet med resultater fra tidligere år. Det ser ut som om det er lite endringer i tidsperioden Det er verdt å merke seg at stasjonen Tverrgrovi (TVE) har endret økologisk tilstand fra «moderat» i 2010 til «svært dårlig» i Det er imidlertid vanskelig å gi en konkret grunn til dette. Det er gjennomført undersøkelser i vannområdene Ytre Sogn, Indre Sogn og Sunnfjord gjennom en lengre periode. Vi anbefaler at dette arbeidet fortsetter, samtidig som ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra landbruk og spredt avløp vurderes. Det er mange av bekkene/elvene som renner langs lansbrukslandskap eller gjennom bebygde områder. Her er kantsonene ofte små, og mye næringsstoffer blir trolig tilført bekkene/elvene. Etter gjennomføring av nye tiltak, vil en sammenlikning mellom nye- og eksisterende data gi et godt innblikk i effekten av tiltakene. 2

3 Innhold Forord Innledning Materiale og metoder Stasjonene Feltarbeid og analyser Klassifisering Resultat Luster kommune Sogndal kommune Leikanger kommune Vik kommune Høyanger kommune Gulen kommune Førde kommune Samlet vurdering Referanser...33 Vedlegg 1- Artsliste begroingsalger...34 Vedlegg 2- Artsliste bunndyr

4 Forord Dette oppdraget er gitt av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Hos Faun er det Kristine Ø. Våge som har vært prosjektansvarlig. Hun og Silje W. Hereid har stått for rapporteringen. Silje og Trond Stabell har gjennomført artsanalyser av hhv. bunndyr og begroingsalgene. Kristine Våge, Sigbjørn Rolandsen, Morten Meland og Ole Roer har vært ansvarlig for feltarbeidet knyttet til begroingsalger og bunndyr. Kontaktperson fra Sogn og Fjordane Fylkeskommune har vært Christian E. Pettersen. Vi ønsker å takke han for godt samarbeid underveis. Vi håper rapporten kan være til hjelp i den videre forvaltningen av vannområdene i Sogn og Fjordane. Fyresdal, Kristine Ø. Våge 4

5 1 Innledning Vannforskriften har bidratt til å sette økt fokus på tilstanden i landets elver og innsjøer. Norge sluttet seg til vanndirektivet i 2007, da direktivet også ble implementert i norsk lovgivning med vannforskriften. Målet med vannforskriften er ifølge formålsparagrafen ( 1): «å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene». Vårt nasjonale miljømål er å ha minst «god» økologisk tilstand i alle vannforekomster og denne fastsettes i hovedsak ved bruk av biologiske parametere, med vannkjemi som støtteparameter. I de vannforekomstene som har en moderat eller dårligere økologisk tilstand, skal det iverksettes miljøforbedrende tiltak slik at miljømålet nås. Sogn og Fjordane vannregion er delt i fire vannområder hhv. Ytre Sogn, Indre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Generelt kan man si at vannkvaliteten i regionen er bra, da over 60 % av de naturlige vannforekomstene er klassifisert med «god» eller «svært god» økologisk tilstand (Sogn og Fjordane vassregion 2019). Noen av grunnene til at de resterende vannforekomstene ikke oppnår «god» økologisk tilstand er påvirkningskilder som: forsuring som følge av langtransportert forurensing, fysiske påvirkninger i form av vannkraftutbygging eller tilførsler av næringsstoffer fra landbruk og spredt avløp. som er såpass betydelig at den «økologiske tilstanden» blir dårligere. Begroingsalger er fastsittende bentiske primærprodusenter som vokser på elve- eller innsjøbunnen. De er bundet til voksestedet samtidig som de er sensitive for eutrofiering og forsuring, noe som gjør disse algene til gode indikatorer på forurensingsbelastning. Ved tilførsel av lett nedbrytbart organisk materiale kan det utvikles samfunn av nedbrytere som sopp og bakterier. Vi kan vurdere belastningen av slik organisk forurensning ved å se på hvor stor forekomst vi har av heterotrof begroing. Makroinvertebrater, også kalt bunndyr, består av insektlarver, igler, snegler og andre invertebrater som lever på eller nær bunnen av bekken eller elva. Ulike arter av disse har ulik toleranse for forurensning. Dette betyr at vi ved å se hva slags bunndyr vi finner i en bekk eller elv kan vurdere forurensningsbelastningen i bekken. Hovedmålet med rapporten er å presentere resultatene fra elve- og bekkeundersøkelsene som ble gjennomført sommer og høst Tilstanden til lokalitetene er vurdert i henhold til klassifiseringsveilederen av miljøtilstand i vann (2018). Årets resultater blir også sammenlignet med tidligere undersøkelser gjennomført i vannområdet. I 2018 ble det gjennomført en tilstandsklassifisering av utvalgte elver og bekker i vannområdene Ytre sogn, Indre Sogn og Sunnfjord. Denne undersøkelsen skulle først og fremst avdekke eventuelle problemer knyttet til eutrofiering fra landbruk, avløp fra spredt bebyggelse, samt kommunale renseanlegg. De fleste av de utvalgte bekken/elvene er imidlertid kalkfattige, og motstandsdyktigheten mot forsurende stoffer er dermed liten. Forsuringsindekser er derfor inkludert i klassifiseringen. I denne undersøkelsen er begroingsalger, heterotrof begroing og bunndyr benyttet som biologiske kvalitetselement i klassifiseringen. Biologiske kvalitetselement er gode målingsparametere, da de viser effekten en mulig forurensning har hatt på systemet. Dersom forurensningsfølsomme organismer forsvinner, tyder det på at det finnes en forurensningskilde 5

6 2 Materiale og metoder Sogndal Luster Leikanger Gulen 2.1 Stasjonene Det er totalt tatt bunndyr- og begroingsalgeprøver ved 27 stasjoner. Ytterligere informasjon om hver stasjon er presentert i tabell 1. Vanntypen er fastsatt fra informasjon hentet fra Vann-nett. Tabell 1. Oversikt av bekkene/elvene som er overvåket i 2018 Stasjonsnavn Kode Vanntype* I kapittel 3 blir resultatene for hver stasjon presentert kommunevis. Vannmiljø ID Koordinater (UTM 32) Dato prøvetaking Tverrgrovi TVE R , Fardalselva midt FAR-MIDT R , Fardalselva, ved utløp FAR-UTL R , Sogndalselvi ved 20.08, SOG-HOL R102d Hollekve Sogndalselvi ved Kvåle R102d 20.08, SOG-KVÅ bru Sogndalselvi ved Røysi SOG-RØY R102d , Dalselvi DAL R102d ,17.10 Dalselvi, ved utløp DAL-UTL R102d ,17.10 Skjervelvi nede SKJ-HAF R ,13.10 Modvagrovi nedre, ved R202d 19.08,13.10 MOD-HAF Mo Yttrisgrovi Fortun YTT R202d , Myklemyrskanalen MYK R202d , Njøsaelvi, ved R , NJØ-OPP Eivaldgjerde Njøsaelvi, Hermansverk NJØ-HER R , Midttunelva, ved utløp MID-UTL R102c , Nordgulen NOR R102b , Moldeelva ved Dalsøyra MOL-DAL R202d , Sandøyna, vest SAN-V R102d , Vannområde Eidsfjorden, aust R102d 21.08, EID-HØY (Høyvikvassdraget) Indre Oppedalselva INN-OPP R303d , Hovlandselva, ved 22.08, Ytre Sogn HOV-VAD R102d Høyanger Vadheim Bjordalselva BJOR R102d , Seljedalselvi SEL R202d , Vik Hønsigrovi, tilløpselver HØN-Ø- R202d 20.08, Hopra HOP Hopperstadgrovi, HOPP-V- R202d 20.08, tilløpselver Hopra HOP Kvamselvi KVA R102d , Førde Skorpeelva SKOR R202d , Sunnfjord *Vanntype er hentet fra Vann-Nett. Indre Sogn 6

7 2.2 Feltarbeid og analyser Begroingsalger Feltarbeidet ble gjennomført august 2018 av Kristine Ø. Våge og Sigbjørn Rolandsen (Faun Naturforvaltning). Været under feltarbeidet var stort sett sol. Vannføringen var generelt under gjennomsnittet, noe som gjorde prøvetakningsforholdene gode. Prøvetakning ble gjennomført etter metodikk beskrevet i klassifiseringsveiledren (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2018). Innsamlingen er basert på at en strekning på ca. 10 meter ble undersøkt ved hjelp av vannkikkert. Alle synlige makroskopiske bentiske alger samles inn og lagres i hver sine prøveglass (dramsglass). Under feltarbeidet ble det notert dekningsgrad, tetthet og andre forhold som karakteriserer lokaliteten. Ble det observert heterotrof begroing blir også dette samlet inn på prøveglass, samt at dekningsgrad noteres. Prøvene av mikroskopiske alger tas ved å samle 10 steiner med diameter cm, fra områder av elvebunnen som ligger dypere enn laveste vannstandsnivå. Oversiden av hver stein børstes (areal på ca. 8 x 8cm) og materialet blandes med ca. 1 liter vann og overføres til prøveglass. Alle prøver tilsettes så konserveringsmiddelet Lugol og oppbevares deretter mørkt og kjølig frem til analyse. Artsbestemmelsen av begroingsalgene er utført av Trond Stabell, Faun Naturforvaltning. Fullstendige artslister er presentert i vedlegg Bunndyr Prøvetakningen ble i hovedsak gjennomført oktober 2018 av Kristine Ø. Våge og Morten Meland (Faun Naturforvaltning). I løpet av den 12 og 13 oktober kom det store nedbørsmengder og det var derfor fire av stasjonene som ble prøvetatt da vannstanden var kommet ned på et lavere nivå (17 oktober). Dette gjelder stasjonene lokalisert i Dalselvi i Luster kommune (DAL- UTL og DAL), samt Tverrgrovi (TVE) i Sogndal kommune og Skorpeelva (SKOR) i Førde. Bunndyrundersøkelsen ble utført etter sparkemetoden, beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012. Metodikken er tilpasset anbefalinger i veilederen for vanndirektivet med 9 delprøver fra stasjonen. Hver delprøve representerer 1 m lengde av elvebunnen og samles inn i løpet av 20 sekunder. Etter at 3 slike prøver er samlet inn (samlet tid ca. 1 minutt) tømmes håven for å hindre tetting av maskene og tilbakespyling. Samlet blir det da 3 prøver á 1 minutt. Prøvene ble tatt på strykpartier, der dette var tilstede. Materialet ble fraksjonert etter størrelse i felt, og de ulike fraksjonene ble overført til tette beholdere og deretter tilsatt etanol for konservering. Alle prøvene analyseres til artsnivå så langt det er mulig.. Artsbestemmelsen av bunndyrene er utført av Silje W. Hereid, Faun Naturforvaltning. Fullstendige artslister er presentert i vedlegg Klassifisering Den gjeldende klassifiseringsveilederen som gir informasjon om aktuelle analyser for å vurdere tilstanden i bl.a. i elver ble utgitt i I denne finnes også grenseverdier for inndeling i ulike kvalitetsklasser (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2018). En viktig forandring mellom denne veilederen og tidligere norske klassifiseringssystemer var at det her ble tatt hensyn til naturlige karaktertrekk ved klasseinndelingen. Områder med ulik geologi vil for eksempel naturlig ha ulik bakgrunnstilførsel av næringssalter, og selv uten noen menneskelig påvirkning ville vannforekomstene framstå forskjellig både med hensyn til kjemiske- og biologiske parametere. I stedet for å benytte målte verdier som utgangspunkt for klassifiseringen, benyttes heller avviket fra en definert referansetilstand. Dette forholdstallet mellom målt verdi og referanseverdi kalles ecological quality ratio (EQR) og varierer fra 0 til 1, der 1 er best. Til slutt normaliseres EQR-verdiene (neqr) for de ulike parametere på en slik måte at de kan sammenlignes med hverandre. For mer utdypende forklaring om EQR-verdier og normalisering av disse, henvises det til nevnte veileder (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2018). Endelig tilstandsklassifisering av bekkene/elvene skjer ved bruk av «verste-styrer-prinsippet». Fremgangsmåten er også oppsummert i figur 1. 7

8 Figur 1. Fremstilling av hvordan økologisk tilstand er fastsatt for stasjonene i Sogn og Fjordane Figuren er basert på metodikk gitt klassifiseringsveiledren Eutrofiering og organisk belastning For bunndyr benyttes indeksen ASPT (Average Score Per Taxon), som et mål på eutrofiering. Den baserer seg på den gjennomsnittlige indeksverdien for de familiegruppene man finner. Ulike familier eller grupper av bunndyr har fått en indeksverdi fra 1 10 ut fra deres toleranse for organisk forurensning. Jo høyere verdier, jo mer sensitive er dyrene. Det er ikke satt en minimumsgrense for hvor mange familier som må være tilstede for å regne ut indeksen. Klassegrensene er de samme for alle elvetyper. I tillegg til å regne ut ASPT- indeksen for bunndyr, har vi valgt å oppgi antall stein-, døgn og vårfluer (EPT-arter) ved hver stasjon. Dette er ikke en offisiell indeks som brukes i klassifiseringen av elvene, men antallet og sammensetningen av EPT-artene inngår som ledd i indeksene vi har brukt i denne rapporten. Antall EPT-arter gir også en god indikasjon på forholdene i bekken. F.eks. ved et utslipp fra avløp vil sensitive arter blant steinfluer, døgnfluer og vårfluer forsvinne. Ved slike tilfeller har vi valgt å kommentere dette i rapporteringsteksten. Eutrofieringsindeksen som brukes for begroingsalger kalles PIT (Periphyton Index of Trophic status). Prinsippet her er det samme som for ASPT, hvor ulike arter er gitt indeksverdier etter toleranse, og hvor klassifiseringen gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig indeksverdi. Denne indeksen avdekker primært belastning av næringssalter, og her er det lav indeksverdi som indikerer høy sensitivitet. For å kunne beregne en sikker PIT-indeks må det være minst to indikatorarter på en stasjon. Ved tilførsel av lett nedbrytbart organisk materiale kan det utvikles samfunn av nedbrytere som sopp og bakterier. Vi kan vurdere belastningen av slik organisk forurensning ved å se på hvor stor forekomst vi har av heterotrof begroing, også kalt heterotrof begroingsindeks (HBI). Dette gjøres ved å estimere dekningsgraden denne begroingen har på den undersøkte strekningen av elva eller bekken. Dersom det ikke er synlig begroing av denne typen, men de sees i mikroskop, skal dekningsgraden settes til mindre enn 1% Forsuring For bunndyr er det mulig å benytte tre ulike indekser for forsuring. Den første er RAMI (River Acidification Macroinvertebrate Index), som er den indeksen som best beskriver forsuringsnivået i elver. Den er basert på tilstedeværelse og relative mengder av bunndyrtaksa gitt ulik verdi avhengig av toleranse for forsuring. Den kan kun benyttes på vannforekomster som er «svært kalkfattige, klare» og «kalkfattig, klare». Den andre er Forsuringsindeks-1, som er basert på tilstedeværelse av indikatortaksa. Surhetstoleransen, inndelt i fire klasser (med verdiene 0, 0,25, 0,5 og 1), er angitt for noe i underkant av 150 taksa. Forsuringsindeks-2 (modifisert versjon av Raddum indeks II) bygger på Forsuringsindeks-1, men tar i tillegg hensyn til relative mengder av forsuringsfølsomme og tolerante arter. Klassifiseringsveiledren anbefaler at denne indeksen først og fremst bør brukes for sammenligning med tidligere data (tidsserier). 8

9 For begroingsalger benyttes forsuringsindeksen AIP (acidification index periphyton). Denne er basert på artssammensetningen av begroingsalger. Biomassen av begroingsalger inngår ikke i indeksen, fordi den i stor grad påvirkes av vannføring og lysforhold på voksestedet, og dermed er for variabel til å kunne brukes. AIP er basert på indikatorverdier til 108 taksa av bentiske alger (kiselalger er ikke med) Indeksen er korrelert med den årlige gjennomsnittsverdien for ph på prøvestedet. En lav AIP-indeks (minimum = 5,13) indikerer surt miljø, mens en høy AIP-indeks (maksimum = 7,50) indikerer nøytrale til lett basiske forhold. I tabell 2 er det oppgitt klassegrenser er gitt for de aktuelle indeksene. Tabell 2. Klassegrenser og referanseverdier for forsurings- og eutrofieringsindeksene brukt i denne undersøkelsen. Påvirkning Indeks Elvetype Eutrofiering og organisk belastning I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) ASPT Alle 6,9 > 6,8 6,8 6,0 6,0 5,2 5,2 4,4 < 4,4 PIT Ca <1 mg/l 4,85 <5,5 5,5-14,5 14, >46 Ca >1 mg/l 6,71 <9,5 9, >46 HBI Alle 0 0 > Forsuring Referanseverdi RAMI Svært kalkfattig, >3,29- >2,89-4,08 >3,47 >3,08-3,29 2,89 klare 3,47 3,08 >3,69- >3,28- Kalkfattig, klare 4,5 >3,87 >3,48-3,69 3,29 3,87 3,48 Forsuringsindeks-1 Alle klare Ikke definert 1 >0,77-1 >0,5-0,77 >0,25-0,5 0,25 Forsuringsindeks-2 Alle klare Ikke definert 1 >0,77-1 >0,5-0,77 >0,25-0,5 0,25 Ca <1 mg/l TOC > 2 mg/l 6,02 6,02-5,93 5,93-5,75 5,75-5,57 5,57-5,39 <5,39 AIP Ca <1 mg/l Ikke 6,53 5,53-6,31 6,31-5,87 5,87-5,43 <5,43 TOC<2 mg/l definert Ca = 1-4 mg/l 6,86 6,86-6,77 6,77-6,59 6,59-6,41 6,41-6,23 <6,23 Ca >4 mg/l 7,10 7,10-7,04 7,04-6,92 6,92-6,80 6,80-6,68 <6,68 9

10 3 Resultat 3.1 Luster kommune Det er tatt prøver fra seks stasjoner i Luster kommune (figur 2). Yttrisgrovi er den østligste stasjonen og er sideelv til Fortunselva. Prøvene ble tatt ved utløpet til Fortunselva. Bunnsubstratet består hovedsakelig av finmateriale, men òg noe stein. Den høye kantvegetasjonen rundt elva gjør lokaliteten noe mørk. Myklemyrskanalen er en sideelv til Jostedøla. Bekken er lokalisert ved Myklemyr ca. 16 km fra Gaupne. Stasjonen er fin både med tanke på prøvetaking av bunndyr og begroingsalger. Bunnsubstratet består av stein i varierende størrelser. Det er lite kantvegetasjon, noe som skaper gode lysforhold for alger. Det er både stryk og stilleflytendepartier i elva. Dalselvi har utløp i Lustrafjorden, en sidearm til Sognefjorden. Det er tatt prøver ved to stasjoner i elva hhv. DAL og DAL-UTL. Begge stasjonene er egnet til prøvetakning av bunndyr og begroingsalger. Bunnsubstratet består av stein i varierende størrelser og det er gode lysforhold for algevekst. Skjervelvi er en tilløpsbekk til Hafslovatnet. Stasjonen er i utgangspunktet en fin lokalitet, med gode lysforhold og stein i varierende størrelser. Under prøvetakningen av bunndyr høsten 2018 hadde det regnet en del natt til prøvetakningsdato. Dette gjorde at forholdene ikke var helt ideelle under bunndyrprøvetakningen. Modvagrovi er også en tilløpsbekk til Hafslovatnet. Den renner øst for Skjervelvi. Stasjonen har bunnsubstrat i varierende størrelse og elven har både stryk- og stilleflytende partier. Resultatene for disse stasjonene er presentert i avsnittene under. Figur 2. Prøvetakingspunkt i Luster kommune. Eksakt posisjon er gitt i tabell 1. 10

11 Yttrisgrovi Fortun Myklemyrskanalen Yttrisgrovi Fortun YTT Luster Indre Sogn R202d Myklemyrskanalen MYK Luster Indre Sogn R202d Det ble registrert 12 arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT-arter), og av disse dominerte døgnfluen Baetis rhodani i tillegg til at det var en del individer av steinfluen Protonemura meyeri i prøven. Artsammensetningen var godt fordelt med mange familier som scorer høyt på ASPT som gjør at neqr-verdien havner i klasse «svært god» for bunndyr. For begroingsalger dominerte grønnalger på lokaliteten. I tillegg var det funn av Leptomitus lacteus i mikroskopet, som er et tegn på heterotrof begroing, men det ble ikke funnet makrokolonier av denne i felt og stasjonen holder seg derfor i «god» økologisk tilstand. Det var få indikatorarter som gir økt usikkerhet på forsuringsindeksen for begroing (AIP). Indeksen er derfor ikke tatt med i endelig klassifisering av lokaliteten. I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene. Bunndyr: ASPT 6,92 1,00 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 1,68 - Bunndyr: RAMI 4,21 1,00 Totalvurdering bunndyr 1,00 SG Begroingsalger: PIT 9,59 0,71 Begroingsalger: AIP 7,05* - Heterotrof begroing, HBI <1 0,70 Totalvurdering begroingsalger 0,70 G *kun to indikatorarter God Det ble registrert 10 forskjellige EPT-arter, en døgnflueart, fire steinfluearter og fem vårfluearter. Selv om artsmangfoldet er relativt bra får stasjonen en lav score på ASPT fordi alle vårflueartene i prøven er i samme familie (Limnephilidae, inkl. Apataniidae), og steinflueartene representerer kun to familier. Dermed blir det lite å basere gjennomsnittet på når ASPT i tillegg trekkes ned pga. forekomst av fåbørstemark (Oligochaeta) og fjærmygglarver (Chironomidae) i prøven. Tilstanden for bunndyr vurderes derfor som bedre enn neqr tilsier. Tilstanden for begroingsalger viser også bedre forhold og havner i klasse «god», men det er verdt å merke seg at det var lite arter å basere gjennomsnittet på. ender i klassen «dårlig», men vurderes heller som nærmere «moderat». Bunndyr: ASPT 5,13 0,38 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 1,91 - Bunndyr: RAMI 4,87 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,38 D Begroingsalger: PIT 11,49 0,67 Begroingsalger: AIP 7,12* - Totalvurdering begroingsalger 0,67 G *kun to indikatorarter Dårlig 11

12 Dalselvi Dalselvi ved utløp Dalselvi DAL Luster Indre Sogn R102d Dalselvi ved utløp DAL-UTL Luster Indre Sogn R102d Bunndyrsamfunnet i prøven var dominert av døgnfluen Baetis rhodani, og totalt var det 12 EPTarter i prøven. Steinfluer var godt representert med flere familier som scorer høyt på ASPT, og stasjonen havner i klasse «god» for bunndyr. For begroingsalger var stasjonen dominert av grønnalger, i tillegg til innslag av rødalger. To arter, den vanlige rødalgen Audouinella hermannii og grønnalgen Chamaesiphon incrustans har middels høye PIT-verdier og bidrar til å trekke opp indeksverdien for eutrofiering noe, men eutrofieringsindeksen (PIT) tilsier «god» økologisk tilstand for begroingsalger. Dermed blir også samlet økologisk tilstand «god» på lokaliteten. I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene. Bunndyr: ASPT 6,38 0,70 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 5,61 - Bunndyr: RAMI 5,74 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,70 G Begroingsalger: PIT 10,58 0,69 Begroingsalger: AIP 6,89 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,69 G God Bunndyrsamfunnet var ganske likt som den andre stasjonen i Dalselvi, med 12 EPT-arter, og var også her dominert av døgnfluen Baetis rhodani. Det ble funnet to sensitive vårfluearter, Silo pallipes og Sericostoma personatum, som scorer høyt på ASPT. Lokaliteten havner i klassen «god» økologisk tilstand for bunndyr. Også her bestod begroingsalgene hovedsakelig av grønnalger i tillegg til to arter rødalger. Eutrofieringsindeksen tilsier «god» økologisk tilstand for begroingsalger. I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene, samt en samlet vurdering som gjøres etter «verste-styrer-prinsippet». Bunndyr: ASPT 6,64 0,76 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 4,40 - Bunndyr: RAMI 5,29 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,76 G Begroingsalger: PIT 10,76 0,68 Begroingsalger: AIP 7,12 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,68 G God 12

13 Skjervelvi, nedre Skjerelvi, nedre SKJ-HAF Luster Indre Sogn R Modvagrovi, nedre ved Mo Modvagrovi, nedre ved Mo MOD-HAF Luster Indre Sogn R202d Det ble funnet 7 forskjellige EPT-arter i prøven, av disse var det to døgnfluearter og fire steinfluearter. Kun en vårfluefamilie var representert. Det var lite individer/dyr totalt i prøven (103 stk), noe som kan skyldes på dårlige prøvetakningsforhold. Forekomst av knottlarver, fjærmygglarver og billelarver i prøven er med på å trekke ned gjennomsnittet av ASPT og gjør at lokaliteten havner i tilstandsklasse «moderat» for bunndyr. Grønnalgen Stigeoclonium tenue og rødalgen Audouinella hermanni har middels høye PIT-verdier på eutrofieringsindeksen og bidrar til å øke verdien noe. Stasjonen havner i «god» økologisk tilstand for begroingsalger. Samlet økologisk tilstand for lokaliteten blir «moderat» på grunn av lav ASPT-verdi for bunndyr. Bunndyr: ASPT 5,50 0,48 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 1,45 - Bunndyr: RAMI 5,39 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,48 M Begroingsalger: PIT 10,14 0,70 Begroingsalger: AIP 6,96 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,70 G Moderat Bunndyrsamfunnet var dominert av billelarven Elmis aenea. Det ble funnet 11 EPT-arter, og steinfluer var godt representert med fire familier som scorer høyt på ASPT. I tillegg ble de sensitive vårfluene Silo pallipes og Sericostoma personatum også funnet i prøven, og lokaliteten havner i tilstandsklasse «god» for bunndyr. Grønnalgen Stigeoclonium tenue og rødalgen Audouinella hermanni har middels høye PIT-verdier på eutrofieringsindeksen og bidrar til å øke indeksverdien, men økologisk tilstand for begroingsalger blir også «god». Endelig økologisk tilstand for lokaliteten blir «god». Bunndyr: ASPT 6,62 0,75 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,73 - Bunndyr: RAMI 4,46 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,75 G Begroingsalger: PIT 11,14 0,67 Begroingsalger: AIP 7,09 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,67 G God 13

14 3.2 Sogndal kommune Det er tatt prøver fra seks stasjoner i Sogndal kommune (figur 3). Sogndalselvi er hovedelva i Sogndalsvassdraget og renner fra Dalavatnet til Sogndalsfjorden (fjordarm av Sognefjorden.). Det er tatt tre prøver i Sogndalselva. Den øverste stasjonen er lokalisert ved Hollekvebrui (SOG-HOL). Elva er stri ved denne stasjonen og prøvene ble tatt langs den vestlige bredden, der vannet var mer stilleflytende. Det var stein i varierende størrelser og gode lysforhold for alger. Den andre stasjonen i Sogndalselvi ble tatt ved Kvåle bru (SOG-KVÅ) på høyre side av bekken. Bunnsubstratet bestod hovedsakelig av større steiner (>250 mm) og noe innslag av mindre stein ( mm). Det er lite kantvegetasjon langs denne delen av elva, noe som gir gode lysforhold. Den tredje stasjonen er lokalisert ved Røysi (SOG-RØY), som er nær utløpet i Sogndalsfjorden. Stasjonen er god både for prøvetaking av bunndyr- og begroingsalger. Tverrgrovi er en bekk som renner ut i Fjærlandsfjorden, og er lokalisert nordvest for Sogndal sentrum. Den nederste delen av bekken, renner gjennom landskap dominert av landbruksaktivitet. Bunnsubstratet består hovedsakelig av sand og mindre stein. Det var et brunlig belegg som dekket hele bunnen. Vannet var stort sett stilleflytende. Fardalselvi er lokalisert vest for Sogndal sentrum. Elva har også utløp i Sogndalsfjorden. Landskapet rundt elva er hovedsakelig dyrka mark og spredd bebyggelse. Det er tatt to prøver i elva, en stasjon som ligger over bebyggelsen (FAR-MIDT) og en før utløpet (FAR-UTL). Den øverste stasjonen var en fin stasjon for prøvetaking av bunndyr og begroingsalger: bunnsubstrat består av stein i varierende størrelse og det er gode lysforhold for algevekst. Stasjonene nær utløpet (FAR-UTL) er tatt før fossefallet ved utløpet. Stasjonen var grei med stein i varierende størrelser. Resultatene for disse stasjonene er presentert i avsnittene under. Figur 3. Prøvetakingspunkt i Sogndal kommune. Eksakt posisjon er gitt i tabell 1. 14

15 Sogndalselvi ved Hollekve Sogndalselvi ved Kvåle bru Sogndalselvi ved Hollekve SOG-HOL Sogndal Indre Sogn R102d Sogndalselvi ved Kvåle bru SOG-KVÅ Sogndal Indre Sogn R102d Det ble registrert 12 EPT-arter fordelt på tre døgnfluefamilier, fire steinfluefamilier og tre vårfluefamilier. God representasjon av familier som scorer høyt på ASPT gjør at lokaliteten havner i tilstandsklasse «god» for bunndyr. For begroingsalger ble det funnet et rikt mangfold av grønnalger som tilsier en «god» økologisk tilstand. Samlet vurdering av økologisk tilstand blir «god». I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene, samt den samlede vurderingen som gjøres etter «verste-styrer-prinsippet». Bunndyr: ASPT 6,73 0,78 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,98 - Bunndyr: RAMI 4,42 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,78 G Begroingsalger: PIT 6,41 0,78 Begroingsalger: AIP 6,82 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,78 G God Bunndyrsamfunnet i prøven var dominert av døgnfluen Baetis rhodani, og det ble registrert 13 forskjellige EPT-arter. Steinfluer var veldig godt representert med seks familier som scorer høyt på ASPT. Lokaliteten havner derfor i tilstandsklasse «svært god» for bunndyr. Av begroingsalger var det hovedsakelig grønnalger i prøven med innslag av cyanobakterier, og bakterien Phormidium har også noe høy PIT-verdi. Det gir imidlertid ingen stor påvirkning på gjennomsnittsverdien og lokaliteten havner i tilstandsklasse «god» for begroing. Det var kun to indikatorarter, som gir økt usikkerhet på forsuringsindeksen (AIP). I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene, samt en samlet vurdering som gjøres etter «verste-styrer-prinsippet». Bunndyr: ASPT 6,94 1,00 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 6,47 - Bunndyr: RAMI 5,80 1,00 Totalvurdering bunndyr 1,00 SG Begroingsalger: PIT 8,24 0,74 Begroingsalger: AIP 5,91* Totalvurdering begroingsalger 0,62 G *kun to indikatorarter God 15

16 Sogndalselvi ved Røysi Sogndalselvi ved Røysi SOG-RØY Sogndal Indre Sogn R102d Tverrgrovi Tverrgrovi TVE Sogndal Indre Sogn R104 Bunndyrsamfunnet i prøven var dominert av små individer av steinfluen Amphinemura og døgnfluen Baetis rhodani. Det ble funnet 12 EPT-arter i prøven. God representasjon av steinfluefamilier er med på å trekke opp gjennomsnittet av ASPT og gjør at lokaliteten havner i tilstandsklasse «god» for bunndyr. Begroingsalgene bestod hovedsakelig av grønnalger. Som lenger oppstrøms (SOG-KVÅ), ble det gjort funn av cyanobakterien Phormidium som er med på å øke PIT-verdien noe. I tillegg ble det funnet to andre arter av cyanobakterier, Stigonema og Tolypothrix. Det gir imidlertidig ingen større påvirkning på lokaliteten og stasjonen havner i tilstandsklasse «god» for begroingsalger. I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene, samt en samlet vurdering som gjøres etter «verstestyrer-prinsippet». Bunndyr: ASPT 6,25 0,66 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 1,19 - Bunndyr: RAMI 5,20 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,66 G Begroingsalger: PIT 9,35 0,71 Begroingsalger: AIP 6,87 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,71 G God Prøven var dominert av fjærmygglarver og ellers ble det funnet få EPT-arter (3 stk). Kun ett individ av døgnfluen Baetis rhodani var tilstede i prøven, og kun en vårfluefamilie var representert på ASPT ved Limnephilidae (inkl. Apataniidae). Steinfluer var totalt fraværende. Dyrene i prøven så ut til å være dekket av et belegg som kan ligne en jernutfelling. Det virker derfor som at lokaliteten er utsatt for en form for organisk forurensning som påvirker bunndyrsamfunnet og gjør at den havner i tilstandsklasse «svært dårlig». For begroingsalger ble det gjort funn av gulgrønnalgen Tribonema som har meget høy verdi på eutrofieringsindeksen og er mer karakteristisk for næringsrike forhold. I tillegg ble det gjort funn av Sphaerotilus natans («lammehaler») som er et tegn på heterotrof begroing. Den ble ikke observert i felt, kun funnet i mikroskop og skal da angis med en dekningsgrad på mindre enn 1 prosent. På grunn av høy PIT-verdi havner begroingsalger i klasse «moderat». Samlet tilstand blir «svært dårlig». Bunndyr: ASPT 3,80 0,17 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 10,00 - Bunndyr: RAMI 5,06 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,17 SD Begroingsalger: PIT 25,06 0,48 Begroingsalger: AIP 7,05* Heterotrof begroing, HBI <1 0,70 Totalvurdering begroingsalger 0,48 M *kun en indikatorart Svært dårlig 16

17 Fardalselvi midt Fardalselvi ved utløp Fardalselvi midt FAR-MIDT Sogndal Indre Sogn R105 Fardalselvi utløp FAR-UTL Sogndal Indre Sogn R105 Bunndyrsamfunnet i prøven var dominert av døgnfluen Baetis rhodani, og steinflueslekten Amphinemura var også vanlig. Det ble funnet 13 forskjellige EPT-arter i prøven. Disse var fordelt på en døgnfluefamilie og tre vårfluefamilier, mens steinfluer var representert med fem familier og scorer høyt på ASPT. Lokaliteten havner i klasse «god» økologisk tilstand for bunndyr. Begroingsalgene bestod for det meste av grønnalger med innslag av rødalger, hvor det er noen få arter som Audouinella og Stigeoclonium som har middels høye PIT-verdier. Økologisk tilstandsklassifisering for begroingsalger ender på «god», og samlet økologisk tilstand blir også «god» for denne lokaliteten. I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene. Det ble funnet 9 EPT-arter i prøven fordelt på en døgnfluefamilie, tre steinfluefamilier og to vårfluefamilier. Færre familier som scorer høyt på ASPT gjør at grupper som fjærmygglarver og biller registrert i prøven lettere trekker ned gjennomsnittsverdien, og gjør at stasjonen havner i tilstandsklasse «moderat» for bunndyr. Stasjonen anses som noe nærmere «god» tilstand for bunndyr på grunn av forekomst av sensitive steinfluefamilier i prøven, blant annet Leuctridae og Taenopterygidae. Begroingsalgene bestod for det meste av grønnalger i tillegg til rødalger, med noen få arter som har middels høye PIT-verdier. Stasjonen havner i tilstandsklasse «god» for begroingsalger og samlet økologisk tilstand ender på «moderat» på grunn av lav ASPT-score for bunndyr. Bunndyr: ASPT 6,53 0,73 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 3,18 - Bunndyr: RAMI 5,69 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,73 G Begroingsalger: PIT 11,01 0,75 Begroingsalger: AIP 7,12 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,75 G God Bunndyr: ASPT 5,80 0,55 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 2,58 - Bunndyr: RAMI 5,82 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,55 M Begroingsalger: PIT 9,94 0,79 Begroingsalger: AIP 7,12 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,79 G Moderat 17

18 3.3 Leikanger kommune Det er tatt prøver fra to stasjoner i Leikanger kommune (figur 4). Begge stasjonene er i Njøsaelvi. Njøsaelvi er en av de større elvene som renner gjennom Leikanger sentrum. Den ene stasjonen er tatt nedenfor skytebanen (NJØ-OPP). Dette er en fin stasjon med stein i varierende størrelser, stryk- og stilleflytende partier. Elva er stedvis åpen, uten kantvegetasjon, noe som gir gode forhold for algevekst. Den andre stasjonen er lokalisert før utløpet i Sognefjorden (NJØ-HER). Dette er også en god stasjon for prøvetaking av bunndyr og begroingsalger basert på samme kriterier som ved stasjon NJØ-OPP. Resultatene for disse stasjonene er presentert i avsnittene under. Figur 4. Prøvetakingspunkt i Leikanger kommune. Eksakt posisjon er gitt i tabell 1. 18

19 Njøsaelvi, ved Eivaldgjerde Njøsaelvi, Hermansverk Njøsaelvi, ved Eivaldgjerde 1 NJØ-OPP Leikanger Indre Sogn R105 Njøsaelvi, Hermansverk NJØ-HER Leikanger Indre Sogn R105 Bunndyrsamfunnet i prøven var dominert av døgnfluen Baetis rhodani og knottlarver (Simuliidae). Det ble funnet 11 EPT-arter på lokaliteten, som var fordelt på en døgnfluefamilie, fire steinfluefamilier og fire vårfluefamilier. Lokaliteten havner i tilstandsklasse «god» for bunndyr. Det ble funnet et rikt utvalg av grønnalger som tilsier god økologisk tilstand. To arter, Stigeoclonium tenue og Audouinella hermannii har middels høye PIT-verdier, men påvirker ikke gjennomsnittsverdien i stor grad. Begroingsalgene indikerer «svært god» økologisk tilstand og samlet økologisk tilstand ender i tilstandsklase «god». I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene, samt den samlede vurderingen som gjøres etter «verste-styrer-prinsippet». Bunndyr: ASPT 6,33 0,68 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 1,05 - Bunndyr: RAMI 5,53 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,68 G Begroingsalger: PIT 9,11 0,83 Begroingsalger: AIP 6,83 1,00 Heterotrof begroing, HBI 0 0,94 Totalvurdering begroingsalger 0,83 SG God Det ble funnet 11 EPT-arter på lokaliteten som var fordelt på en døgnfluefamilie, fire steinfluefamilier og tre vårfluefamilier. Forekomst av arter som scorer høyt på ASPT og lite av arter som trekker ned gjennomsnittet gjør at lokaliteten havner i tilstandsklasse «god» for bunndyr. Grønnalgen Microspora abbreviata har høy verdi på eutrofieringsindeksen (PIT) og bidrar til et høyere gjennomsnitt. I tillegg er det flere arter med middels høy PIT-verdi, blant annet cyanobakterien Chamaesiphon incrustans. Stasjonen havner rett innenfor grenseverdien for «god» økologisk tilstand for begroingsalger med en neqr- verdi på 0,61. Endelig tilstand gjøres etter «verste-styrerprinsippet og det er verdien for PIT-indeksen som blir styrende i den endelige klassifiseringen av stasjonen, som gir en «god» tilstand. Bunndyr: ASPT 6,50 0,73 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 3,48 - Bunndyr: RAMI 4,76 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,73 G Begroingsalger: PIT 15,74 0,61 Begroingsalger: AIP 7,04 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,61 G God 19

20 3.4 Vik kommune Det er tatt prøver fra fire stasjoner i Vik kommune (figur 5). To av stasjonene er tilløpsbekker til elva Hopra, som renner gjennom Vikøyri sentrum. Den ene tilløpsbekken kommer inn fra øst Hønsigrovi, (HØN-Ø-HOP) og den andre fra vest Hopperstadgrovi (HOP-V-HOP). Landskapet rundt elvene er dyrket mark/husdyrbeite og spredt bebyggelse Begge er mindre bekker, men likevel greie stasjoner å ta prøver fra. Bunnsubstratene er relativt like og består av stein i varierende størrelser. Det er generelt lite kantvegetasjon langs begge bekkene, noe som skaper gode vekstforhold for alger. Kvamselvi (KVA) har utløp i Arnafjorden, som ligger vest for Vikøyri. Prøvene er tatt like før utløpet, der bekken renner gjennom spredt bebyggelse. Stasjonen i elva er god både for prøvetaking av bunndyr- og begroingsalger dvs. stein i varierende størrelser, strykstilleflytendepartier, samt gode lysforhold for alger. Resultatene for disse stasjonene er presentert i avsnittene under. Seljedalselvi (SEL) renner gjennom Seljadalen, et dalføre sørøst for Vikøyri. Seljedalselvi løper sammen med Veslaelva fra Ovrisdalen, og danner Vikja som løper ut i fjorden ved Vikøyri. Stasjonene ligger mellom to større fall. Bunnsubstratet består i hovedsak av større stein. Det er en del kantvegetasjon rundt stasjonen, som kan skape dårligere vekstforhold for enkelte algearter. Figur 5. Prøvetakingspunkt i Vik kommune. Eksakt posisjon er gitt i tabell 1. 20

21 Kvamselvi Seljedalselvi Kvamselvi KVA Vik Ytre Sogn R102d Seljedalselvi SEL Vik Ytre Sogn R202d Bunndyrprøven var dominert av døgnfluen Baetis rhodani og små individer av steinflueslekten Amphinemura. Det ble registrert 11 EPT-arter i prøven. Forekomst av fjærmygglarver og en del arter av billelarver er med på å trekke ned gjennomsnittet på ASPT og gjør at stasjonen havner i tilstandsklasse «moderat» for bunndyr. Det ble kun registrert tre arter av begroingsalger som øker usikkerheten i verdiene på både eutrofieringsindeksen PIT og forsuringsindeksen AIP. Rødalgen Audouinella hermanni er med på å trekke opp gjennomsnittet på PIT. Økologisk tilstand for begroingsalger ender i klasse «god» og samlet økologisk tilstand blir «moderat» etter det «verste-styrer-prinsippet». Bunndyr: ASPT 5,93 0,58 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 1,62 - Bunndyr: RAMI 5,39 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,58 M Begroingsalger: PIT 13,60 0,62 Begroingsalger: AIP 7,12* - Totalvurdering begroingsalger 0,62 G *kun to indikatorarter Moderat Også her var prøven dominert av døgnfluen Baetis rhodani som stod for litt over halvparten av individene totalt i prøven. Det ble registrert 12 EPT arter, fordelt på en døgnfluefamilie, fem steinfluefamilier og tre vårfluefamilier. Forekomst av steinfluer og vårfluen Philopotamus montanus som scorer høyt på ASPT er med på å trekke opp gjennomsnittsverdien, og gjør at lokaliteten havner i tilstandsklasse «god» for bunndyr. Det var få arter av begroingsalger og i prøven ble det observert kransalgen Closterium ehrenbergii som er mer typisk i næringsrike lokaliteter. I tillegg ble det gjort funn av Sphaerotilus natans som er et tegn på heterotrof begroing. Det var få indikatorarter, som resulterer i økt usikkerhet på forsuringsindeksen (AIP). Vurdering av økologisk tilstand for begroingsalger ender derfor i klassen «moderat» og styrer også endelig tilstandsklassifisering. Bunndyr: ASPT 6,40 0,70 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 5,78 - Bunndyr: RAMI 5,81 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,70 G Begroingsalger: PIT 19,88 0,53 Begroingsalger: AIP 7,05* - Heterotrof begroing, HBI <1 0,70 Totalvurdering begroingsalger 0,53 M *kun to indikatorarter Moderat 21

22 Hønsigrovi, tilløpselver Hopra Hønsigrovi HØN-Ø-HOP Vik Ytre Sogn R202d Hopperstadgrovi, tilløpselver Hopra Hopperstadgrovi HOPP-V-HOP Vik Ytre Sogn R202d Det ble registrert 9 EPT-arter på lokaliteten. Av disse var det kun en vårflueart og en døgnflueart som ble registrert. Også her dominerte døgnfluen Baetis rhodani. Videre ble det registrert 7 arter steinfluer fordelt på fem familier. Forekomst av steinfluer i prøven trekker opp gjennomsnittsverdien på ASPT selv om det var lite av andre EPT-arter. Økologisk tilstand for bunndyr ender i klasse «god». For begroingsalger ble det registrert få arter, og rødalgen Audouinella har middels høye PIT-verdier. I tillegg ble det gjort funn av Sphaerotilus natans som er et tegn på heterotrof begroing. Økologisk tilstand for begroingsalger ender også på «god», men rett innenfor grenseverdien for tilstandsklassen. Det var kun to indikatorarter, som gir økt usikkerhet på forsuringsindeksen (AIP). I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier, samt en samlet vurdering. Bunndyr: ASPT 6,33 0,68 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 4,97 - Bunndyr: RAMI 5,63 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,68 G Begroingsalger: PIT 13,99 0,61 Begroingsalger: AIP 6,77* - Heterotrof begroing, HBI <1 0,70 Totalvurdering begroingsalger 0,61 G *kun to indikatorarter God Bunndyrsamfunnet her var relativt likt som for Hønsigrovi med 9 registrerte EPT-arter. Det ble registrert to døgnfluearter, en vårflueart og seks steinfluearter. Steinfluene gir en høy score på ASPT og gjør at lokaliteten havner i tilstandsklasse «god». Begroingsalgene bestod for det meste av grønnalger i tillegg til den vanlige rødalgen Audouinella som øker gjennomsnittet på PIT-indeksen. Også her ble det gjort funn av Sphaerotilus natans som er et tegn på heterotrof begroing. Økologisk tilstand for begroingsalger ender rett innenfor grenseverdien til klasse «moderat», og blir også styrende for endelig klassifisering. Bunndyr: ASPT 6,33 0,68 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 3,18 - Bunndyr: RAMI 5,92 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,68 G Begroingsalger: PIT 15,64 0,59 Begroingsalger: AIP 7,13 1,00 Heterotrof begroing, HBI <1 0,70 Totalvurdering begroingsalger 0,59 M Moderat 22

23 3.5 Høyanger kommune Det er tatt prøver fra to stasjoner i Høyanger kommune. Disse elvene ligger på hver side av Sognefjorden (figur 6). Resultatene for disse stasjonene er presentert i avsnittene under. Hovlandselva (HOV-VAD) har sitt utløp i Sognefjorden i Vadheim sentrum. Stasjonen er lokalisert i nedre del av elva og her er elva brei med lite kantvegetasjon. Bunnsubstratet består av stein i varierende størrelser. Det er både stryk- og stilleflytende partier. Den andre stasjonen er lokalisert i Bjordalselva (BJOR). Stasjonen er lokalisert før utløpet i Sognefjorden. Det er mye trær og annen vegetasjon langs denne delen av elva. Dette gjør at stasjonen er ganske mørk, og for noen algearter kan dette være negativt. Bunnsubstratet består av stein i varierende størrelser. Det er både mer stilleflytende kulper og strykpartier. Figur 6. Prøvetakingspunkt i Høyanger kommune. Eksakt posisjon er gitt i tabell 1. 23

24 3.5.1.Bjordalselva Bjordalselva BJOR Høyanger Ytre Sogn R102d Hovlandselva, ved Vadheim Hovlandselva- Vadheim HOV-VAD Høyanger Ytre Sogn R102d Det ble funnet kun 5 EPT-arter på denne stasjonen og disse var fordelt på to steinfluefamilier og to vårfluefamilier. Det ble ikke funnet noen døgnfluer i prøven og fravær av denne gruppen kan indikere problemer med forsuring. Billen Elmis aenea er med på å gi en god RAMI score på denne stasjonen, men om vi ser på forsuringsindeks 1 og 2 kan vi se klare tegn på at forsuring har en betydning for bunndyrsamfunnet ved denne lokaliteten (verdi 0). For begroingsalger ble det funnet få arter. Cyanobakterien Phormidium er med på å øke gjennomsnittsverdien på eutrofieringsindeksen. I tillegg ble det gjort funn av Sphaerotilus natans («lammehaler») i mikroskopet. Basert på bunndyr og begroingsalger blir samlet økologisk tilstand vurdert som «moderat». Bunndyr: ASPT 5,50 0,48 Bunndyr: Forsuringsindeks 1 0,00 - Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,00 - Bunndyr: RAMI 3,50 0,81 Totalvurdering bunndyr 0,48 M Begroingsalger: PIT 19,82 0,53 Begroingsalger: AIP 6,99* - Heterotrof begroing, HBI <1 0,70 Totalvurdering begroingsalger 0,53 M *kun to indikatorarter Moderat Det ble funnet 15 EPT-arter fordelt på en døgnfluefamilie, fire steinfluefamilier og fem vårfluefamilier. En del forekomst av biller og billelarver i tillegg til flere tovingearter er med på å trekke ned gjennomsnittet av ASPT og stasjonen havner akkurat på grensen mellom «moderat» og «god» økologisk tilstand. Begroingsalgene bestod for det meste av grønnalger med lave PIT-verdier, med unntak av rødalgen Audouinella som trekker opp gjennomsnittet noe. Det har derimot ikke nevneverdig påvirkning og økologisk tilstand for begroingsalger blir «god». Samlet økologisk tilstand ligger akkurat på grensen mellom «god» og «moderat». God representasjon av EPT-arter samt god økologisk tilstand for begroingsalger gjør at stasjonen vurderes som «god». Bunndyr: ASPT 6,00 0,60 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,86 - Bunndyr: RAMI 4,59 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,60 G Begroingsalger: PIT 7,68 0,75 Begroingsalger: AIP 6,69 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,75 G God 24

25 3.6 Gulen kommune Det er tatt prøver fra seks stasjoner i Gulen kommune (figur 7). Stasjonene på den vestlige siden av Sandøya (SAN-V), er en liten bekk som renner gjennom et utmarksbeite. Det var relativt lav vannføring i august, men likevel mulighet til å ta algeprøver. Bunnsubstratet består av mindre stein. Det er nesten ingen kantvegetasjon langs bekken, noe som skaper gode lysforhold for algevekst. Det ble observert et belegg langs bunnen av bekken. Den andre stasjonen er en bekk med utløp i Eidsfjorden (EID-HØY). Stasjonen er lokalisert før utløpet i fjorden og det var gode prøvetakningsforhold både for bunndyr og begroingsalger. Bunnsubstratet består av stein i varierende størrelser. Vannet var klart og det er vurdert til å være gode forhold for algevekst. Moldeelva (MOL-DAL) har også utløp i Eidsfjorden og ligger nord for EID-HØY. Dette er en bred elv med relativt høy vannhastighet. Prøvene er derfor tatt langs begge elvebredder. Langs breddene er det en del store stein, men det var likevel mulig å ta prøver av bunndyr og begroingsalger. Mye av elvebunnen var mosegrodd. Midttunelva (MID-UTL) renner ut i Midttunvågen som har forbindelse med Gulafjorden. Stasjonen ligger like før utløpet og her er elva brei og store deler av bunnen er mosegrodd. Bunnsubstratet består av stein i varierende størrelser. Nordgulen (NOR) ligger sørøst for Midttunelva. Den er en del av Nordgulvassdraget med utløp i Nordgulfjorden. Prøvene er tatt i nedre del av elva like før utløpet. Her er elva brei med mye mose langs bunnen. Bunnsubstratet består i hovedsak av mindre stein og sand. Det er både stryk- og stilleflytendepartier. Indre Oppedalselva (INN-OPP) ligger øst i Gulen kommune, like ved grensen til Høyanger kommune. Elva har utløp i Sognefjorden. Detter var en god stasjon for prøvetaking av bunndyr og begroingsalger. Vannet var klart, med både stryk og stilleflytendepartier. Det var også her en del mose som vokser på elvebunnen. Resultatene for disse stasjonene er presentert i avsnittene under. Figur 7. Prøvetakingspunkt i Gulen kommune. Eksakt posisjon er gitt i tabell 1. 25

26 Sandøyna, vest Sandøya, vest SAN-V Gulen Ytre Sogn R102d Eidsfjorden, aust (Høyvikvassdraget) Eidsfjorden, aust (Høyvikvassdraget) EID-HØY Gulen Ytre Sogn R102d Det ble registrert 8 EPT-arter i prøven fordelt på to døgnfluefamilier, to steinfluefamilier og fire vårfluefamilier. Forekomst av tovingelarver, billelarver og ertemusling (Pisidium sp.) i prøven trekker ned gjennomsnittet av ASPT og gjør at stasjonen havner i tilstandsklasse «moderat» for bunndyr. For begroingsalger er det verdt å merke seg at PIT-verdien er nær grensen til «moderat» og at en næringskrevende art, grønnalgen Microspora abbreviata, hadde dekningsgrad på 80 %. I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene, samt en samlet vurdering som gjøres etter «verste-styrer-prinsippet», og samlet økologisk tilstand blir «moderat». Bunndyr: ASPT 5,57 0,49 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,61 - Bunndyr: RAMI 3,54 0,82 Totalvurdering bunndyr 0,49 M Begroingsalger: PIT 13,91 0,61 Begroingsalger: AIP 6,53 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,61 G Moderat Det ble registrert 11 EPT-arter i prøven, fordelt på tre vårfluefamilier og fem steinfluefamilier. Steinfluene bidrar til en høy ASPT score på lokaliteten. Døgnfluer var fraværende i prøven og dette slår ut på forsuringsindeks 1 og 2, men ikke RAMI. Dette skyldes nok at RAMI tar hensyn til at dette er svært kalkfattige vannforekomster. Fravær av døgnfluer i prøven kan indikere problemer med forsuring. Det ble funnet et rikt utvalg av grønnalger på stasjonen, som tilsier en «god» tilstand, men det var forekomst av en næringskrevende art, grønnalgen Microspora abbreviata også her. Dette bidrar til å trekke opp gjennomsnittsverdien for PIT, men samlet økologisk tilstand blir «god». Bunndyr: ASPT 7,27 1,00 Bunndyr: Forsuringsindeks 1 0,50 - Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,50 - Bunndyr: RAMI 4,26 1,00 Totalvurdering bunndyr 1,00 SG Begroingsalger: PIT 10,49 0,69 Begroingsalger: AIP 6,48 0,95 Totalvurdering begroingsalger 0,69 G God 26

27 3.6.3 Moldeelva ved Dalsøyra Midttunelva, ved utløp Moldeelva MOL-DAL Gulen Ytre Sogn R202d Midttunelva MID-UTL Gulen Ytre Sogn R102c Det var 13 EPT-arter i prøven fordelt på to døgnfluefamilier, tre vårfluefamilier og fem steinfluefamilier. Forekomst av sensitive steinfluer, i tillegg den sensitive døgnflueslekten Leptophlebia gjør at stasjonen får en høy score på ASPT og havner i tilstandsklasse «svært god» for bunndyr. Begroingsalgene bestod hovedsakelig av grønnalger med lave indeksverdier på PIT, med unntak av grønnalgen Stigeoclonium og rødalgen Audouinella som har middels høye PIT-verdier. Økologisk tilstand blir «god» for begroingsalger, og dette blir også styrende for den samlede økologiske tilstanden. Det ble registrert 15 EPT-arter i prøven, fordelt på en døgnfluefamilie, fem vårfluefamilier og fem steinfluefamilier. Forekomst av mange sensitive arter i prøven, særlig av steinfluer og vårfluer, gjør at ASPT-verdien kommer bra ut for denne lokaliteten og gjør at den havner i tilstandsklasse «svært god» for bunndyr. Det var få arter av begroingsalger, grønnalgeslekten Bulbochaete har lav PIT-verdi, mens rødalgen Audouinella hermannii har middels høy PIT-verdi. I tillegg ble det gjort funn av Sphaerotilus natans, som indikerer heterotrof begroing og mulig økt tilførsel av organisk forurensning. Det var kun to indikatorarter på AIP, som gir økt usikkerhet på forsuringsindeksen. Stasjonen havner i tilstandsklasse «moderat» for begroingsalger. I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene, samt en samlet vurdering som gjøres etter «verste-styrer-prinsippet». Bunndyr: ASPT 6,93 1,00 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,58 - Bunndyr: RAMI 4,90 1,00 Totalvurdering bunndyr 1,00 SG Begroingsalger: PIT 11,25 0,67 Begroingsalger: AIP 6,80 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,67 G God Bunndyr: ASPT 6,88 0,95 Bunndyr: Forsuringsindeks 1 0,50 - Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,50 - Bunndyr: RAMI 3,53 0,82 Totalvurdering bunndyr 0,82 SG Begroingsalger: PIT 16,06 0,58 Begroingsalger: AIP 6,74* - Heterotrof begroing, HBI 1 0,60 Totalvurdering begroingsalger 0,58 M *kun to indikatorarter Moderat 27

28 3.6.5 Nordgulen Nordgulen NOR Gulen Ytre Sogn R102b Indre Oppedalselva Indre Oppedalselva INN-OPP Gulen Ytre Sogn R303d Det ble registrert 12 EPT-arter, fordelt på fem steinfluefamilier og fem vårfluefamilier. Bunndyrsamfunnet var dominert av små steinfluer i slekten Amphinemura og billelarver av typen Elmis aenea. Også her manglet døgnfluer totalt, og dette slår ut på forsuringsindeks 1 og 2 men ikke på RAMI. Dette kan skyldes at RAMI tar hensyn til at dette er svært kalkfattige elver. Stasjonen havner i tilstandsklasse «god» for bunndyr. Stasjonen var dominert av grønnalger med innslag av rødalgen Audouinella og cyanobakterien Stigonema mamillosum og havner i tilstandsklasse «god» for begroingsalger. Samlet økologisk tilstand for lokaliteten blir «god». Det ble funnet 14 EPT-arter i prøven, fordelt på en døgnfluefamilie, fem steinfluefamilier og fire vårfluefamilier. Bunndyrsamfunnet var hovedsakelig dominert av fjærmygglarver og billelarven Elmis aenea. Stasjonen havner i tilstandsklasse «god» for bunndyr. Også her var stasjonen dominert av grønnalger med lave PITverdier, med innslag av rødalgen Audouinella og cyanobakterien Chamaesiphon som scorer noe høyere på eutrofieringsindeksen. Stasjonen havner i tilstandsklasse «god» for begroingsalger og samlet økologisk tilstand er også «god». I tabellen nedenfor presenteres neqr-verdier for alle indeksene, samt den samlede vurderingen som gjøres etter «verste-styrer-prinsippet». Bunndyr: ASPT 6,69 0,77 Bunndyr: Forsuringsindeks 1 0,50 - Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,50 - Bunndyr: RAMI 4,04 0,99 Totalvurdering bunndyr 0,77 G Begroingsalger: PIT 10,01 0,70 Begroingsalger: AIP 6,73 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,70 G God Bunndyr: ASPT 6,40 0,70 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 0,54 - Bunndyr: RAMI 3,64 0,86 Totalvurdering bunndyr 0,70 G Begroingsalger: PIT 9,13 0,72 Begroingsalger: AIP 6,57 1,00 Totalvurdering begroingsalger 0,72 G God 28

29 3.7 Førde kommune Det er kun tatt prøver fra en stasjon i Førde kommune (figur 8). Skorpeelva (SKOR) ligger sørøst for Førde sentrum og har utløp i Holsavatnet. Områdene rundt stasjonen er dominert av landbruk og spredt bebyggelse. Stasjonen er fin til prøvetaking av bunndyr og begroingsalger. Bunnsubstratet består av stein i varierende størrelser og det er relativt gode vekstforhold for alger Skorpeelva Lokalitet: Skorpeelva SKOR Førde Sunnfjord R202d Det ble registrert 11 arter av steinfluer, døgnfluer og vårfluer (EPT-arter) på denne lokaliteten, som var fordelt på en døgnfluefamilie, en vårfluefamilie og fem steinfluefamilier. Stasjonen havner i tilstandsklasse «god» for bunndyr. Det ble funnet få arter av begroingsalger i prøvene som bestod av to grønnalger og rødalgen Audouinella som bidrar til å øke gjennomsnittet på eutrofieringsindeksen. Stasjonen havner i tilstandsklasse «god» for begroingsalger. Det var mye kiselalger i prøven, med dominans av Navicula, som indikerer en viss påvirkning. Det var kun en indikatorart på AIP, som gir økt usikkerhet på forsuringsindeksen. Samlet økologisk tilstand blir også «god». Figur 8. Prøvetakingspunkt i Førde kommune. Eksakt posisjon er gitt i tabell 1. Bunndyr: ASPT 6,23 0,66 Bunndyr: Forsuringsindeks 2 1,27 - Bunndyr: RAMI 5,46 1,00 Totalvurdering bunndyr 0,66 G Begroingsalger: PIT 10,49 0,69 Begroingsalger: AIP 7,05* - Totalvurdering begroingsalger 0,69 G *kun en indikatorart God 29

30 4 Samlet vurdering Tilstandsklassifiseringen av stasjonene er basert på data fra bunndyr- og begroingsalgeprøver tatt sommeren og høsten Den endelige økologiske tilstanden er fastsatt ved å kombinere de ulike kvalitetselementene (neqr-verdier) ihht. «verste-styrer-prinsippet». Resultatene viser at 16 av 27 stasjoner, som tilsvarer 60 %, blir klassifisert til «god» tilstand. De resterende stasjonene (30 %) blir klassifisert med «moderat» tilstand, med unntak av 2 stasjoner som har en «dårlig» og «svært dårlig» tilstand. Den endelige økologiske tilstanden ved stasjonene er fremstilt i figur 9. I årets klassifisering er det sett om artsmangfoldet ved stasjonene er påvirket av eutrofiering eller forsuring. Det ser ut til at artsmangfoldet slår kraftigst ut på eutrofieringsindeksene. Det er både styrker og svakheter ved indeksene som brukes i tilstandsklassifiseringen. For eksempel ved bruk av ASPT-indeksen, får en hel familie samme verdi, selv om familien kan inneholde flere arter (f.eks. stasjonen MYK med fem vårfluearter innenfor samme familie). Her er det relativt bra med stein-, døgn- og vårfluer, men det slår dårlig ut på ASPT ettersom mange av artene er i samme familie. Familien som helhet blir kun registrert en gang i gjennomsnittet av ASPT som brukes for å regne ut endelig neqrverdi. I små bekker med få nisjer, og i veldig næringsfattige systemer, kan det bli få dyr i prøvene. For slike lokaliteter faller det ikke heldig ut at tidsbruken på prøvetakingen er standardisert. I nesten alle prøver finner vi både fåbørstemark og fjærmygg, som har en score på henholdsvis 1 og 2 i dette systemet. Med få dyr i prøvene vil disse kunne få uforholdsmessig stor innvirkning på gjennomsnittlig score (ASPT), som er den verdien som benyttes til selve klassifiseringen. Ved bruk av bunndyr kan slike lokaliteter derfor fort kunne vurderes til å ha dårligere økologisk tilstand enn de faktisk har. Når det gjelder eutrofieringsindeksen for begroingsalger (PIT-indeksen), havner ofte bekkene enten i tilstandsklasse II «god» eller III «moderat». Noen undersøkelser kan tyde på at PIT-indeksen har en tendens til å klumpe tilstandsklassifiseringen mot midten av skalaen (f.eks. resultater i Ranneklev et al. 2013). Ved fastsettelse av klassegrensene ble PIT interkalibrert med et datasett som hadde uvanlig høye fosfornivåer sammenliknet med hva som er vanlig i norske vassdrag. Dette gjør at PIT sjelden oppnår dårlig eller svært dårlig tilstand i norske vassdrag (Eriksen et al. 2015). I praksis vil klassen «moderat» derfor ofte inkludere lokaliteter som burde ha vært i klassene «dårlig» eller «svært dårlig». Et eksempel på dette er ved stasjonen TVE der bunndyrresultatene indikerer en «svært dårlig» tilstand, mens PIT-indeksen kommer ut med «moderat» tilstand til tross for funn av gulgrønnalgen Tribonema, som er mer karakteristisk for næringsrike forhold. Utfra årets resultater ser det ut som om stasjonene er lite påvirket av forsuring. Det ble brukt tre indekser for å sjekke dette, der RAMI-indeksen er den som er brukt i den endelig klassifisering av stasjonene. RAMI-indeksen er vurdert til å være best til å fange opp effekter av forsuring og den tilfredsstiller vanndirektivets kvalitetskrav (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2018). RAMI -og forsuringsindeksene viste forskjeller på stasjonene MID-UTL, NOR, MOL-DAL, SAN- V, EID-HØY og INN-HOP. Her var forsuringsindeksene lavere enn RAMI-indeksen. Lavere verdier av forsuringsindeks 1 og 2 skyldes ofte at mer tolerante døgnfluer som Baetis har lav forekomst eller er fraværende. Som nevnt kan ikke Forsuringsindeks 1 og 2 benyttes på enkeltprøver og skal baseres på minimum to prøver dvs. en vår- og en høstprøver. I dette tilfellet er den regnet ut på grunnlag av kun en prøve og bør derfor tolkes med forsiktighet. Unntak er Bjordalselva (BJOR) hvor forsuringsindeksene helt tydelig viser at forsuring er et problem for bunndyrene på denne lokaliteten. Dette ser vi på mangelen av døgnfluer som er sensitive mot forsuring i forhold til antall steinfluer som er mer tolerante. Vi har også sammenstilt resultater fra tidligere undersøkelser der dette er gjort (Johnsen 2013, Kile 2015 og Johnsen m.fl. 2017). Sammenligningen er vist i tabell 3. Ulike værforhold fra år til år vil alltid gjøre direkte sammenlikninger mellom år noe problematisk, og usikkerheten som ligger i dette er det viktig å være oppmerksom på. Flere prøver som er tatt over en 30

31 lengre tidsperiode kan gi et bilde av en trend som vil være mer til å stole på. Ut fra resultatene i 2018 ser det ut som tilstanden ved de fleste stasjonene er relativ lik. Unntaket er ved stasjon Tverrgrovi, der tilstanden har gått fra å være «moderat» i 2010, til «svært dårlig» i I 2010 ble det kun tatt prøver av begroingsalger, noe som gjør at det blir vanskelig med direkte sammenligning. Det er gjennomført undersøkelser i vannområdene Ytre Sogn, Indre Sogn og Sunnfjord gjennom en lengre periode. Vi anbefaler at dette arbeidet fortsetter, samtidig som ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra landbruk og spredt avløp vurderes. Det er mange av bekkene/elvene som renner langs lansbrukslandskap eller gjennom bebygde områder. Her er kantsonene ofte små, og mye næringsstoffer blir trolig tilført bekkene. Etter gjennomføring av nye tiltak, vil en sammenlikning mellom nye- og eksisterende data gi et godt innblikk i effekten av tiltakene. Figur 9. Økologisk tilstandsvurdering basert på bunndyr og begroingsalger i Sogn og Fjordane fylke

32 Tabell 3. Sammenstilling av økologisk tilstand i elver og bekker i vannregion Sogn og Fjordane perioden BA=begroingsalger og BD = bunndyr Vannmiljø Stasjonsnavn Kode ID Kvalitets ØT Kvalitets ØT Kvalitets ØT Kvalitets ØT Kvalitets ØT element element element element element Bjordalselva BJOR BD SD BA, BD M Hovlandselva, ved Vadheim HOV-VAD BD G BA, BD M Midttunelva, ved utløp MID-UTL BA G BA M BA, BD M Nordgulen NOR BA M BA, BD G BA, BD G Moldeelva ved Dalsøyra MOL-DAL BA M BA, BD G BA, BD G Sandøyna vest SAN-V BA G BA, BD M Eidsfjorden, aust (Høyvikvassdraget) EID-HØY BA, BD G BA, BD G Indre Oppedalselva INN-OPP BA, BD G Seljedalselvi SEL BA M BA, BD M Hønsigrovi, tilløpselver Hopra HØN-Ø-HOP BA, BD G Hopperstadgrovi, tilløpselver HOPP-V- BA, BD M Hopra HOP Kvamselvi KVA BA, BD M Skorpeelva SKOR BA, BD G Tverrgrovi TVE BA G BA, BD SD Fardalselva midt FAR-MIDT BA, BD G Fardalselvi, ved utløp* FAR-UTL BA G BA M BA, BD M Sogndalsvassdraget ved BA, BD G Hollekve SOG-HOL Sogndalselva, ved Kvåle bru SOG-KVÅ BA, BD G Sogndalssvassdraget, ved Røysi SOG-RØY BA, BD G Dalselvi, ved utløp DAL-UTL BA G BA G BA, BD G Dalselvi DAL BA, BD G Skjervelvi nede SKJ-HAF BA, BD M Modvagrovi nedre, ved Mo MOD-HAF BA, BD G Myklemyrkanalen MYK BA, BD D Yttrisgrovi Fortun YTT BA, BD G Njøsaelvi, ved Eivaldgjerde NJØ-OPP BA, BD G Njøsaelvi, Hermansverk NJØ-HER BA G BA, BD G *Bunndyrprøvene i 2018 er tatt 400 meter ovenfor opprinnelig stasjon (ID ) etter samråd med oppdragsgiver. 32

33 5 Referanser Direktoratsgruppa, overvåkingsgruppa (2009). Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa, vanndirektivet (2018). Veileder 02:2083. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Eriksen, T.E, Lindholm M, Kile M.R, Solheim A.L, Friberg N (2015). Vurdering av kunnskapsgrunnlag for leirpåvirkede elver. NIVA rapp Johnsen, G.H Vasskvalitet på 33 utvalde lokalitetar i 12 vassdrag i Indre Sogn Vassområde Rådgivende Biologer. Rapport nr Johnsen, G.H, Wathne, I., Hellen, B.A., Kålås, S Biologiske granskingar i elvar i Sogn og Fjordane Rådgivende Biologer. Rapport nr Kile, M.R Økologisk tilstandsklassifisering i Sogn og Fjordane NIVA-rapport: Ranneklev, S.B., Røst, K.M., Bækken, T. & Lund E Tiltaksrettet overvåking i Glomma Utslipp fra Borregaard. NIVA rapp Sogn og Fjordane vassregion Høyringsdokument 2: hovudutfordringar i Sogn og Fjordane vassregion. Publisert på vannportalen.no [ fjordane/sogn-og-fjordane---dokumenter/hoyringsdokument /hoyringsdok-2 hovudutfordringar-sogn-og-fjordane.pdf] 33

34 Vedlegg 1- Artsliste begroingsalger Kommentar: tabellen viser om arten er funnet ved stasjonen. Dette er merket med tegnet x. Navn på arter BJOR DAL DAL-UTL EID-HØY FAR-MIDT FAR-UTL HOPP-V-HOP HOV-VAD HØN-Ø-HOP INN-OPP KVA MID-UTL MOD-HAF MOL-DAL MYK NJØ-HER NJØ-OPP NOR SAN-V SEL SKJ-HAF SKOR SOG-HOL SOG-KVÅ SOG-RØY TVE YTT Audouinella hermannii x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Batrachospermum sp. x x x x Bulbochaete sp. x x x x x Chamaesiphon confervicola x x x Chamaesiphon incrustans x x x Chamaesiphon polymorphus x Chroococcus sp. x Cosmarium sp. x x x x x x x x x x x x Draparnaldia sp. x x Euastrum sp. x x Heteroleibleinia sp. x x x x x x x x x x Hydrurus foetidus x Klebsormidium flaccidum x x x x x x x x x x Lemanea fluviatilis x x x x x x Leptolyngbya sp. x x Leptomitus lacteus x Microspora abbreviata x x x Microspora amoena x x x x x x x x x x x Microspora pachyderma x x x x Mougeotia a (6-12 μ) x x x Mougeotia a/b (10-18 μ) x x x x x Mougeotia a2 (3-7 μ) x x x Mougeotia b (15-21 μ, korte celler) x Mougeotia c (21-24 μ) x x Mougeotia d/e (27-36 μ) x x Oedogonium a/b (19-21 µ) x x x x x x x x x Oedogonium b (13-18 µ) x x x x x x x x x Oedogonium c (23-28 µ) x x x x Oedogonium d (29-32 µ) x x x Oedogonium e (35-43 µ) x x Penium sp. x x x x Phormidium cf favosum x x x x Schizochlamys gelatinosa x x Schizothrix sp. x Scytonema mirabile x Sphaerotilus natans x x x x x x Spirogyra a (20-42 µ, 1K, L) x x x x x x Spirogyra d (30-50 µ, 2-3K, L) x Staurastrum sp. x x x x x Stigeoclonium tenue x x x x x x x x Stigonema mamillosum x x x x Stigonema sp. x Tetraspora gelatinosa x Tetraspora sp. x x x Tolypothrix sp. x x x x x Tribonema sp. x Ulothrix tenerrima x x Zygnema b (22-25 μ) x x

35 Vedlegg 2- Artsliste bunndyr

36 36