Møtereferat Representantskapsmøte i Faglig Forum Tid: november Sted: Scandic Byporten Hotell, Oslo

Transkript

1 Møtereferat Representantskapsmøte i Faglig Forum Tid: november Sted: Scandic Byporten Hotell, Oslo Representanter tilstede: Hans Georg Nesjø (Sør-Trøndelag FF), Hans Georg Slettvold (Finnmark FF), Kai Kårikstad (styret, kasserer), Bård Eilertsen (Nordland FF), Kjell Vatne (Vest FF), Pål Chr. Ofstad (Vestfold FF), Geir Håkon Reitan (Nord-Trøndelag FF), Trond Overvik (styret) og Willy Johansen (leder styret, Troms FF). Gjester: Regionsjef Birger Hestnes DSB og Asbjørn Måløy, tidligere leder av representantskapet. Sak 1 Åpning v/ leder Willy Johansen Lederen gikk igjennom deltagerlisten. Det oppleves som vanskelig å holde listen over hvilke representanter som skal kalles inn til hvert møte. Listen over hvem som er representanter for faglige forum som har forfall ble gjennomgått. Dette er: Erik Bakken Buskerud FF Bjørn Østmo Hedemark og Oppland FF Fritz Andre Ramstad Møre og Romsdal FF Gustav Johansen Oslo og Akershus FF Tommy Skauen Østfold FF Svein Arne Eines Sogn og Fjordane FF Konstituering: Følgende ble foreslått og valgt: Møteleder: Willy Johansen Referenter: Geir Håkon Reitan og Trond Overvik Revisorer: Hans Georg Slettvold og Pål Chr. Ofstad Sak 2 Endringer i ellsynsloven og ny forskrift for DLE og sakkyndige v/ B. Hestnes Hvilke konsekvenser vil disse ha for nettselskap, DLE og sakkyndige? Hestnes orienterte om organiseringen av DLE og sakkyndige selskap i østlandsområdet, hvor hovedsakelig er installasjonsinspektørene ansatt i sakkyndige selskap. Hestnes orienterte fra prosessen med ny lov og forskrift fra revidert statsbudsjett som ble fremlagt 13. mai Refererte fra Elsikkerhetskonferansen 2007 hvor adm. direktør i NELFO om at han flagget at medlemsbedriftene skal være god på elsikkerhet og skal bli bedre. Hvordan er denne holdningen i nettselskapene og EBL? Hvordan kan vi gjøre noe med dette? Det oppleves som ledelsen i nettselskapene ikke er spesielt interessert i dette området, til tross for at det er en lovpålagt oppgave som er knyttet til konsesjonen for å drifte nettet. Er styrene i nettselskapene oppmerksom på hvor viktig plikten de har med å føre tilsyn og informere sine kunder om farene ved bruk av elektrisitet er? Hestnes oppfordret representantene til å jobbe med dette opp imot eget nettselskap for å heve statusen på elsikkerhetsarbeidet. Hestnes orienterte om historien med elsikkerhetsarbeidet fra 1924 frem til i dag. 1 av 7

2 Instruks for pålagt lokalt elektrisitetstilsyn (DLE) av 29. november 1994 sier: Ansvaret for DLE er pålagt e-verkets styre og daglig leder. Nytt i eltilsynsloven: Som hjemlet økonomiske sanksjoner ovenfor netteiere (pliktsubjekt) som ikke fulgte DSBs pålegg om DLE og DLEs oppgaver Som hjemlet at netteier kunne la andre enn egne ansatte utføre oppgaver på deres vegne Som direkte regulerte organiseringen av DLE i virksomheten Som hjemlet at det kunne lages en forskrift om DLE Nye 8, 9 og 13 8 har samme innhold som før 9 hjemler at DSB kan utferdige forskrifter om organisering av og arbeidet til Det lokale eltilsyn, samt at netteier kan la andre utføre oppgaver på sine vegne. 13 hjemler at netteier kan ilegges løpende tvangsmulkt 13a hjemler at det kan ilegges overtredelsesgebyr (blir straffet for det som har skjedd) dersom netteier: o Ikke fører tilsyn med elektriske anlegg eller utstyr o Ikke utfører de oppgaver som DSB bestemmer o Ikke gir nok ressurser til DLE o Organiserer arbeidet i strid med 9 Ny forskrift hvorfor og hvordan? Det viste seg å være behov for bedre lov- og forskriftsmessig klargjøring av de plikter som påligger netteier med lokalt eltilsyn. Krav om lokalt elektrisitetstilsyn (DLE) Netteier plikter å opprette DLE Netteier kan la andre offentlige eller private sakkyndige utføre oppgaver på sine vegne Organisering Organisatorisk atskilt fra annen virksomhet o DLE og sakkyndige selskap skal klart skilles fra annen virksomhet Unntak kan gis av DSB for netteiere med få målepunkter/ abonnenter o for eksempel fordi det kan medføre uforholdsmessige store kostnader Sitat: Sikkerhetsarbeidet på lavspentsiden er like viktig som på høyspentsiden! Generelle krav til uavhengighet Utgangspunktet er forvaltningslovens regler om uavhengighet Kan utføre slike tjenester i/for netteiers egne anlegg Den som forestår eller utfører kontroll kan ikke utføre andre oppgaver som er egnet til å svekke tilliten til personen, men. o DSB kan åpne for at også andre typer oppgaver kan utføres av DLE/ sakkyndige DLE eller sakkyndige, kan ikke føre tilsyn med andre selskap i samme konsern o DSB bestemmer hvem som da kan føre tilsyn o Netteier dekker disse kostnadene 2 av 7

3 Kvalifikasjonskrav Kravene som er gitt i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 16 med veiledning o Kravene vil gjelde både de som utfører og de som forestår kontroll, samt de som fatter vedtak i DLE Netteiers kontroll med sakkyndige Dersom oppgaver settes ut skal netteier sørge for at han/hun har system som sikrer at netteier får de tjenester som kjøpes Vedtak myndighetsoppgave Sakkyndige skal levere kontrollrapport til kunde med kopi til DLE Informasjonsplikt Netteier (v/ DLE) har plikt til å informere om tilsynsloven og forskrifter gitt i medhold av denne (svare på spørsmål fra legfolk og bransjer) Netteier (v/ DLE) skal arrangere møter for/med registrerte virksomheter Brann- og ulykkesetterforskning Plikt til å bistå politiet vederlagsfritt Det skal (sannsynligvis) opprettes distriktsvise etterforskningsgrupper o Netteier som må avgi ressurser skal få dekket dette av de andre netteierne, dersom det utføres arbeid innenfor deres forsyningsområde HER ER DET POLITIET SOM ER MYNDIGHET I Bodø har Nordland Elsikkerhet tatt kontakt med politiet for å få på plass et strukturert samarbeid rundt dette, det avventes svar fra DLE`ene i politidistriktet. Sak 3 Bedriftselektrikerordningen, forskrift om registrering og forskrift om kvalifikasjoner (FKE) Bedriftselektrikerordningen: Var tidligere regulert i autorisasjonsforskriften ikke videreført i registreringsforskriften Reguleres av fke 12, jfr. Veiledning pkt. 4 DSB har delegert oppgaven med å gi virksomheter tillatelse til å inneha bedriftselektriker til de lokale eltilsyn. Betingelser for tillatelse for å kunne ha bedriftselektriker Minst tilfredsstillende kravene til elektromontør Fast ansatt ved industribedriften Driftsmessige forhold må gjøre det nødvendig Kan ikke forestå nye installasjoner Behøver ikke registreres i installatørregisteret B. Hestnes refererte fra et skriv fra Elektrisitetstilsynet i 1981: Bedriftselektriker ved kommunale etater: For å få tillatelse til å virke som såkalt bedriftselektriker må følgende vilkår være oppfylt: 3 av 7

4 Beskjeftigelse som elektromontør i fast tjeneste ved industriell bedrift eller lignende Driftsmessige forhold må gjøre det nødvendig - Her menes det at tillatelsen kun skal gis etter nøye vurderinger av bedriftens behov, idet tillatelsen er betinget av at bedriften er avhengig av at produksjonen blir opprettholdt uten avbrudd - Virksomheter som kan sidestilles med industribedrifter er eksempelvis: Større entreprenørvirksomheter, sykehus, visse kommunale etater (brannvesen, vei-, vann-, og kloakkvesen), visse statlige institusjoner, forskningsinstitusjoner, laboratorier og teatre. Under visse forutsetninger kan ordningen gjøres gjeldende for større forretnings- og kontorbygg. Praktisering av denne oppgaven ble diskutert: Kan hotell inneha bedriftselektrikerordning? Barnehager og skoler er ikke nevnt. Det oppleves som at det skal være samfunnskritiske funksjoner som skal holdes i gang som for eksempel kommunens vann og pumpestasjoner. Det er viktig at det er likhet for loven når det gjelder praktiseringen av denne oppgaven.. Det er masse ubesvarte spørsmål rundt praktiseringen rundt dette. Arbeidet med revidering av kvalifikasjonsforskriften fke Hva vil sannsynligvis skje tanker med forebehold? Nye krav til godkjenning av installatører hva gjelder å avlegge prøver Installatøren kan fratas retten i praksis Utenlandske fagfolk behandles hovedsakelig som i dag Nye krav til godkjenning av installatør hva gjelder å avlegge prøve Presisering av veiledningskrav inn i forskriften Krav til at prosjekterende harmoniseres i tråd med krav til den som forestår (installatør) Registreringsforskriften Hvordan skal installatører og montører dokumentere kompetanse? o I prinsippet, og i praksis, gjennom å fremlegge skriftlig dokumentasjon ihht. fke som viser hvilke kvalifikasjoner den enkelte har. Gjelder så vel installatør som fagarbeider(e). Herunder også dokumentasjon for evt. tilleggskvalifikasjoner. Kvalifikasjonskravene er gitt av fke. Installatørenes praktisering, innleie av montører, kravet til installatørene om kvalifikasjoner, vår vurdering av installatørenes kompetanse ble diskutert. Birger Hestnes ønsker at DLE skal samarbeide mer for felles sak (refererte til NELFOs de 5 sikre). Samarbeidet mellom DLE og DSB må utvides til å være noe mer enn Instruksen og DLE-konferansen. DLE ønsker å bidra til å utvikle blant annet instruksen. Representantskapet i faglig forum er en stor ressurs i dette arbeidet. 4 av 7

5 Tidligere leder i faglig forum kunne fortelle at utarbeidelsen av paragrafen (i dag elsikkerhet) var et resultat av samarbeidet mellom faglig forum og elektrisitetstilsynet. DLE konferansen kan ikke erstatte faglig forum, da det på denne konferansen foregår hovedsakelig enveis-kommuikasjon. Faglig forum er det mest effektive læreinstansen for elsikkerhetsarbeidet. Dialogen mellom fagfolk er viktig. E-verkssjefene møtte på faglig forum tidligere, det er det slutt med i dag. På faglig forum er det fagfolkene (inspektørene) som er representert og ikke bare lederne. Regionssjef i DSB, Birger Hestnes forlot møtet. Sak 4 Likhet for loven innledning ved leder Willy Johansen Willy orientert om kravet fra enkelte av DSBs lokale regionkontor (Nord og Øst) om at etterslep på tilsynsplan fra året før må gjennomføres, mens nettselskap i noen andre regioner i Norge i samme situasjon slipper dette. Viste til innlegget til Aslak Sekkesæter, Lyse på årets DLE konferanse hvor tilsynsplanene for Lyse var godkjent med avvik. Noen mener at man kan få tilgivelse hvis man gjennomfører flere av en oppgave enn en annen. Skal antall tilsyn erstatte for eksempel informasjonsoppdrag? Enkelte nettselskap har drevet med informasjonsoppdrag på bekostning av andre pålagte tilsynsoppgaver noe som har ført til en stor reduksjon i kapasitet/ ressurser til elsikkerhetsarbeidet i nettselskapene. Faglig forum mener at det enkelte DLEs godkjente tilsynsplan skal gjennomføres. Dette til tross for at det for eksempel er utført flere informasjonsoppdrag enn planlagt i tilsynsåret. Hvis det gjenstår tilsynsoppgaver skal disse tas igjen året etter i alle DSB`s regioner, hvis ikke i samarbeid med DSB er andre årsaker til at resultatrapporten godkjennes. Hvis vi ikke får likhet for loven vil vi fortsatt være med på å redusere ressursene i elsikkehetsarbeidet. Nettselskapet skal i tråd med forskriften for DLE sørge for at det er nok ressurser i DLE til elsikkerhetsarbeidet. Det ble vist til innlegget fra Hafslund på DLE-konferansen. Hvor store ressurser skal det være i DLE i de nettselskap som kjøper alle kontroller av sakkyndige inneha? Vil DSB være klar å tydelig i forhold til hvilke oppgaver som skal utføres i DLE og hos sakkyndige? Organiseringen av DLE og sakkyndige selskap ble diskutert. Hva er fordelene med å organisere elsikkerhetsarbeidet i sakkyndige selskap kontra ett DLE som er organisert i Nettselskapet? Stikkord i diskusjonen: Faglige møteplasser Effektivitet Fokus på produksjon Økonomi Status i nettselskapet Tolkning av instruksen fra DSB: 5 av 7

6 Tolkning av instruksens vedlegg 2 ble diskutert. Det er stor usikkerhet rundt hvordan vi skal gjennomføre tilsyn av de elektriske anleggene i virksomheter, skal vi kontrollere virksomheter etter internkontroll - prinsippet? Faglig forum ønsker ikke å redusere ressursene til elsikkerhetsarbeidet i Norge. Dag 1 - Møtet ble avsluttet kl. 18:30. Dag 2 Møtet startet kl. 8:30 Sak 5 Hva er tilstrekkelig kvalitet på en utført kontroll? v/ Willy Johansen Det ble innledet til diskusjon. Fyller alle ut sjekklisten utarbeidet av DSB i 2004/ 2005? Noen bruker den som grunnlag for tilsynet, mens den ikke blir utfylt for hver kontroll. Andre fyller ut sjekklistene for hvert tilsyn og arkiverer disse. Hvis man bruker PDA i Safe skjer dette automatisk. Det ble påpekt at teftene skal rapporteres inn til Prodel-base. Nytteverdien av å fylle ut sjekklisten ble diskutert. Listene har trolig kommet pga. at det var noen få i bransjen som ikke har gjennomført kontrollene tilfredsstillende. I dag fyller noen DLE ut sjekklistene og arkiverer mens andre gjør det ikke. Det er enighet i forumet om at det må ligge noen føringer til grunn for gjennomføring av kontroll av elektriske anlegg i fremtiden. Sjekklistene bør revideres på grunn av at de som eksisterer i dag er ikke egnet. Sak 6 Økonomi 1. Revidert regnskap Kasserer la frem revidert regnskap og balanse for regnskapsårene fra 1999 t.o.m og revisjonsberetning ble opplest. Vedtak: Det reviderte regnskapet for årene fra 1999 t.o.m 2006 med ble godkjent. Revisjonsberetningen tas til orientering. 2. Inntekter/ kontingenter I dag er det ikke noe inntekt til representantskapet. Saken ble diskutert. Det forslås å fastsette en kontingent. Kontingenten skal gå til å drifte representantskapsmøtet inkl. aktiviteten i styret. Reise og opphold i forbindelse med representantskapsmøtet dekkes av de lokale faglige forum. Sak 7 Vedtekter Det ble åpnet til en debatt rundt formålet med representantskapet i faglig forum. Vi må være på vakt slik at vi ikke kommer i konflikt med våre arbeidsgivere. Det er behov for et faglig samarbeid og de diskusjonene må komme ut. Utveksling av hva som foregår i de lokale faglige forumsmøtene (møtereferat) bør distribueres. De lokale faglig forumene kan utveksle erfaringer om tema, innledere, opplegg for gjennomføring av de lokale faglig forumsmøtene. Faglig forum bør stille med deltagere i arbeidsgrupper nedsatt av DSB og EBL. DSB må delta fast på møtene i representantskapsmøtet i faglig forum. Vedtektene må revideres og tilpasses tiden, dette må forberedes og legges frem på neste representantskapsmøte i faglig forum. 6 av 7

7 Vi bør tilrettelegge for kompetanseutvikling og påvirke EBL slik at kursene blir tilpasset kursene DLE bransjens opplæringsbehov. Det er enighet om at representantskapet i faglig forum må videreføres. Det foreslås endring av vedtektenes 4. Forslag til ny tekst: Representantskapsmøtet skal ha et arbeidsutvalg (styre), som skal bestå av fire medlemmer. Tilsynspersonell i landets faglige forum er valgbare til arbeidsutvalget (styret). Vedtak: Forslaget til endring av 4 ble godkjent. Det foreslås endring av vedtektenes 5. Forslag til ny tekst: Arbeidsutvalget velges av årsmøtet for to år av gangen med forskjøvet avgang for å sikre kontinuitet. Leder, nestleder, kasserer og styremedlem velges ved særskilt valg. Vedtak: Forslaget til endring av 5 ble godkjent. Sak 8 Valg Valgkomiteen har bestått av Bård Eilertsen, Kjell Vatne og Gustav Johnsen. Bård Eilertsen orienterte om valgkomiteens arbeid. Hele styret unntatt sekretær Fritz Ramstad er på valg. Leder Willy Johansen ønsker å trekke seg fra ledervervet, men kan ta gjenvalg i styret. Kai Kårikstad og Trond Overvik ønsker å trekke seg fra styret. Forslag til nytt styre: Leder: Geir Håkon Reitan foreslås valgt for 2 år Kasserer: Pål Christian Ofstad foreslås valgt for 2 år Sekretær: Fritz Andre Ramstad ikke på valg Styremedlem: Willy Johansen foreslås valgt for 1 år Vedtak: Leder: Geir Håkon Reitan valgt for 2 år Kasserer: Pål Christian Ofstad valgt for 2 år Styremedlem: Willy Johansen valgt for 1 år Sak 9 Eventuelt/ Avslutning Det ble diskutert hvordan representantskapsmøtet i faglig forum skal gjennomføres Vi ønsker å bruke DLE weben til å legge ut informasjon fra faglig forum 7 av 7