PROTOKOLL ÅRSMØTE MARS 2015

Transkript

1 PROTOKOLL ÅRSMØTE MARS

2 INNHOLD ÅPNING AV ÅRSMØTET... 4 DELEGATER PÅ ÅRSMØTET... 4 SAK 1 KONSTITUERING... 7 Sak 1.1 Godkjenning av innkallingen...7 Sak 1.2 Møtereglement...8 Sak 1.3 og 1.4 Årsmøtefunksjonærer...9 Sak 1.5 Saksliste...10 Sak 1.6 Valgreglement...11 SAK 2 3-ÅRSMELDING FRA STYRET (EGET HEFTE) SAK 3 ÅRSREGNSKAP (EGET HEFTE) SAK 4 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR SAK 5 BUDSJETT FOR UTDANNINGSFORBUNDET BERGEN SAK 6 VALG Sak 6.0 Valg som stadfestes på årsmøtet...27 Sak 6.1 Valg av leder...27 Sak 6.2 Valg av nestleder...27 Sak 6.3 Sak 6.4 Valg av 2 hovedtillitsvalgte i Bergen kommune...28 Valg av hovedtillitsvalgt fra grunnskole i Bergen kommune som styremedlem...28 Sak 6.5 Valg av leder av lederrådet...28 Sak 6.6 Sak 6.7 Valg av leder av medlemsråd grunnskole...28 Valg av leder av medlemsråd barnehage...29 Sak 6.8 Sak 6.9 Valg av 5 øvrige medlemmer av styret...29 Valg av 5 varamedlemmer til styret...30 Sak 6.10 Valg av 47 delegater til fylkesårsmøtet...31 Sak 6.11 Valg av inntil 30 varadelegater til fylkesårsmøtet...32 Sak 6.12 Valg av 9 medlemmer til ny valgkomite i lokallaget...32 Sak 6.13 Valg av 9 varamedlemmer til valgkomiteen i lokallaget...33 SAK 7 LANDSMØTESAK, DEBATT Sak 7.1 Lærerprofesjonens etiske råd...33 Sak 7.2 Lærerprofesjonens faglige karriereveier...35 SAK 8 ORGANISASJONSSAKER Sak 8.1 Søknad om 2-årige årsmøteperioder i Utdanningsforbundet Bergen (jf med fotnote 24 i vedtektene), samt delegatårsmøte...38 Sak 8.2 Organisasjonsstruktur SAK 9 ARBEIDSLIVSPOLITIKK SAK 10 UTDANNINGSPOLITIKK SAK 11 RESOLUSJONER Sak 11.1 Sak 11.2 Resolusjon fra styret - Lønnsdannelse...55 Resolusjon fra styret - metodefrihet...56 Sak 11.3 Sak 11.4 Resolusjon fra styret - Faglige karriereveier...57 Resolusjon fra utvalg for barnehage v/delegat nr. 15 Siren Risti 50 % pedagognorm...58 Sak 11.5 Sak 11.6 Resolusjon fra delegat nr. 24 Odd Arild Viste likeverdige pedagoger i barnehagene...59 Resolusjon fra delegat nr. 24 Odd Arild Viste små barn og bemanning på småbarnsavd Sak 11.7 Resolusjon fra delegat nr. 24 Odd Arild Viste - Bemanningsnorm i Sak 11.8 Resolusjon fra delegat nr. 24 Odd Arild Viste 9 timers åpningstid...62 Sak 11.9 Resolusjon fra delegat nr. 2 Tone Digranes Kommersialisering

3 Sak Resolusjon fra delegat nr. 86 Torunn Herfindal Universitet og høyskolesektoren...64 Sak Sak Resolusjon fra delegat nr. 1 Sissel Bryøen profesjonsetisk råd...66 Resolusjon fra delegat nr. 66 Ingvar Kjøl Fagpedagogisk dag UiB...66 STØTTEERKLÆRING FRA ÅRSMØTET: Støtte til de streikende lærerne ved Heltberg Private Gymnas

4 Åpning av årsmøtet Praktiske forhold ble gjennomgått av Grete Monsen. Leder av lokallagsstyret, Bjarne Mohn Olsvold, ønsket velkommen og åpnet årsmøtet. Kulturinnslag ved barn fra kulturskolen i Kvam. Kl hilste også nestleder av Utdanningsforbundet Hordaland, Mildrid Kronborg Økland, årsmøtet. Kl på dag 2 hilste sentralstyremedlem og leder av utdanningspolitisk utvalg i Utdanningsforbundet Øyvind Sørreime, årsmøtet. Delegater på årsmøtet Delegatnr Arbeidsplass Etternavn Fornavn Medl.gr. 1 Sæterdal bhg Bryøen Sissel BHG 2 Søre Skogvei bhg Digranes Tone BHG 3 Granebo bhg Elster Iben Andreas BHG 4 Apeltun bhg Fjeld Signe Marie BHG 5 Kidsa Øvsttun Gravdal Elin Haugsvær BHG 6 Natlandsfjellet bhg Halvorsen Kristine BHG 7 Granebo bhg Jakobsen Gunn BHG 8 Idavollen bhg Korsvold Lilly BHG 9 Ytrebygda skole Roaldsnes Solveig GRS 10 Biskopshavn kirkes bhg Løken Julia Madsen BHG 11 Blokkhaugen bhg Olsen Toril Maurseth BHG 12 Kidsa Vågedalen Onarheim Marita BHG 13 Skjoldtun bhg Opheim Åse BHG 14 Akasia Litlafjell Ramstad Trine Brown BHG 15 Gullstølsbotn bhg Risti Siren BHG 16 Iristunet bhg Sjøgren Siv BHG 17 Skjoldtun bhg Skeie Berit BHG 18 Kidsa Breistein Skudal Karianne BHG 19 Espira Rå bhg Spilde Stine BHG 20 Gimle oppv. Bhg Sørensen Silje BHG 21 Neppestølen bhg Toranger Oksana Asanovna BHG 22 U. Phil vg skole Rugtveit Margrete VGO/fagskole 23 Biskopshavn kirkes bhg Ulvestad Tove-Anita BHG 24 Sib Jekteviken bhg Viste Odd Arild BHG 25 Espira Grønnestølen bhg Ådland Irene Haugland BHG 26 Statped Vest Førde Kaia-Iren FAS 27 PPT/Fagsenter Åsane Hansen Trine FAS 28 Statped Vest Hansen Frank FAS 29 PPT/Fagsenter Fana Hole Elisabeth FAS 4

5 Delegatnr Arbeidsplass Etternavn Fornavn Medl.gr. 30 PPT/Fagsenter Åsane Lauvås Bente FAS 31 PPT/Fagsenter Fana Thuen Randi FAS 32 Syns og audioped. tjeneste Toft Alice FAS 33 Ådnamarka skole Aarland Åse Moen GRS 34 Rådalslien skole Angelskår Ingrid GRS 35 Midtun skole SFO Bakketeig Maria GRS 36 Slåtthaug skole Bergmann Trude Skarveland GRS 37 Søråshøgda skole Bjelland Knut Erik GRS 38 Varden skole Blom Magne GRS 39 Kringlebotn skole Borge Olaug Karin GRS 40 Liland skole Børve Erlend GRS 41 Søreide skole Christensen Kristin Morken GRS 42 Montessoriskolen i Bergen Christensen Tore GRS 43 Lynghaug skole Eeg Ann-Kristin Hovi GRS 44 Christi Krybbe skoler Ellertsen Rune GRS 45 Varden skole Evensen Turid Sofie GRS 46 Minde skole Fjalestad Signe GRS 47 Mjølkeråen skole Fjeldseth Siv GRS 48 Kyrkjekrinsen skole Flatøy Asle GRS 49 Li skole Fossum Randi GRS 50 Blokkhaugen skole Fylling Stine GRS 51 Olsvik skole Gamst Thore GRS 52 Kringlebotn skole Gjerde Wenche Johnsen GRS 53 Ortun skole Haugstvedt Tore GRS 54 Midtun skole Haukeland Solveig Heimli GRS 55 Landås skole Helander Børje GRS 56 Hjellestad skole Helgesen Svanhild GRS 57 Landås skole Hindenes Marit Helen GRS 58 Kirkevoll skole Hope Lindbjørg Fagerås GRS 59 Loddefjord skole Hovdenak Bente GRS 60 Olsvik skole Høyland Gisle GRS 61 Aurdalslia skole Ingebrigtsen Mette Margrete GRS 62 Eidsvåg skole Jakobsen Ole Marius GRS 63 Tveiterås skole Johnsen Ingrid Rygg GRS 64 Rolland skole Karlsen Sonja Margrethe GRS 65 Nattland skole Karstad Ragnhild GRS 66 Ny-Krohnborg skole Kjøl Ingvar K. GRS 67 Fjellsdalen skole Korneliussen Paal GRS 68 Skranevatnet skole Lilleheil Eirik GRS 69 Sædalen skole Michaelsen Marianne GRS 70 Møhlenpris skole Moe Anne Kristin GRS 71 Krohnengen skole Moldestad Annette Berg GRS 5

6 Delegatnr Arbeidsplass Etternavn Fornavn Medl.gr. 72 Fjellsdalen skole Monsen Grete GRS 73 Ortun skole Myrtveit Bente Ingeborg GRS 74 Nygård skole Nielsen Trond Mydske GRS 75 Eidsvåg skole Nilsen Anne Synnøve GRS 76 Søreide skole Olsvold Bjarne Mohn GRS 77 Møhlenpris skole Pedersen Morten GRS 78 Skjold skole Pedersen Anders GRS 79 Garnes skule Rosvold Jorunn GRS 80 Storetveit skole Sondbø Wibecke Rathe GRS 81 Sælen skole Taranger Ann-Helen GRS 82 Seljedalen skole Toft Hilde Katrine GRS Rothaugen skole Ulvestad Roar GRS 85 Haukedalen skole Øie Øystein GRS 86 Høgskolen i Bergen Herfindal Torunn UH 87 Universitetet i Bergen Lund Hilde Hjertager UH 88 Garnes vg skole Adolfsen Erik VGO/fagskole 89 Bergen Katedralskole Barka Gøril VGO/fagskole 90 Fana gymnas Foer Merethe Winsents VGO/fagskole 91 Sandsli vg skole Gardsjord Tone Gjul VGO/fagskole 92 Amalie Skrams vg Haga Odd VGO/fagskole 93 Sonans vg skole Horsberg Anne Høy VGO/fagskole 94 Fyllingsdalen vg skole Hove Jon Opedal VGO/fagskole 95 Årstad vg skole Johannessen Eivind VGO/fagskole 96 Nordahl Grieg vg skole Libnau Anne VGO/fagskole 97 Olsvikåsen vg skole Lie Eivind VGO/fagskole 98 Langhaugen vg skole Lyngstad Magnus Oscar VGO/fagskole 99 Bergen Tekniske fagskole Røyrvik Åsmund VGO/fagskole 100 Laksevåg vg skole Sekkingstad Rune VGO/fagskole 101 U. Phil vg skole Skaar Terje VGO/fagskole 102 Arna vg skole Storevik Rune VGO/fagskole 103 Sandsli vg skole Storhaug Vegard VGO/fagskole 104 Lønborg vg skole Strømmen Turid VGO/fagskole 105 Slåtthaug vg skole Sørskår Roy VGO/fagskole 106 Bergen Maritime vg skole Søyland Trond VGO/fagskole 107 Bergen Tekniske fagskole Veim Sjur Inge VGO/fagskole 108 Lønborg vg skole Vågenes Linda VGO/fagskole 109 Amalie Skrams vg skole Århus Sjur VGO/fagskole 6

7 Sak 1 Sak 1.1 Konstituering Godkjenning av innkallingen Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet godkjenner innkallingen til årsmøtet. TIL ÅRSMØTEDELEGATENE Ifølge Utdanningsforbundets vedtekter, 57.3, skal lokallaget avholde årsmøte innen utgangen av mars. Styret i Utdanningsforbundet Bergen kaller med dette inn til årsmøte onsdag 25. mars og torsdag 26. mars 2015 i Norheimsund, Sandven hotell. Tidsplan: Møtestart onsdag 25. mars kl Årsmøtet avsluttes torsdag 26. mars ca. kl Onsdagen blir det årsmøtemiddag kl Saksdokumenter for årsmøtet blir sendt ut i e-post. De blir også lagt ut på vår nettside (Klikk her). Hvis du trenger saksdokumentene i papirformat, må du gi melding til ritevj@udf.no så snart som mulig, men av miljømessige hensyn ser vi helst at du tar med saksdokumentene i elektronisk form. NB! Noen saker kan bli ettersendt eller lagt fram på årsmøtet. Husk å ta med deg saksdokumentene, helst elektronisk eller i papirformat, til årsmøtet! Vedlagte permisjonssøknad fylles ut og leveres snarest til arbeidsgiver/rektor/styrer. Delegater som av vektige grunner blir forhindret fra å møte på hele eller deler av årsmøtet, må snarest mulig melde fra til Utdanningsforbundet Bergen v/rita Evjenth (tlf , faks eller e-post: ritevj@udf.no), slik at varadelegater kan bli innkalt. VEL MØTT! For styret i Utdanningsforbundet Bergen Bjarne Mohn Olsvold Leder VOTERING: Enstemmig. VEDTAK: Som styrets innstilling. 7

8 Sak 1.2 Møtereglement 1. Leder åpner årsmøtet og leder møtet under sak 1.1. Godkjenning av innkalling, sak 1.2 Fastsetting av møtereglement og sak 1.3 Valg av dirigenter. 2. Dirigentene leder resten av møtet. 3. De som ønsker ordet til innlegg, replikk, dagsorden, forretningsorden, voteringsorden eller saksopplysning, følger veiledningen i vedlagte avstemningsblokk. 4. Medlemmer av styret kan få ordet utenom talelisten for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. Representanter for valgkomiteen har talerett i sak 6 Valg (unntatt 6.12, 6.13 og 6.14). De ansatte gis anledning til å svare på spørsmål av praktisk art fra delegatene i saker som angår deres arbeidsområder. Medlemmer som er til stede på årsmøtet, men som ikke er delegat, har talerett dersom vedkommende er foreslått / innstilt til valg. 5. Delegater som ber om ordet til replikk, dagsorden, forretningsorden eller saksopplysning, får ordet straks og har maksimalt ett minutts taletid. Det er anledning til svar-replikk. 6. Dirigenter og delegater kan fremme forslag om avgrensing i taletid eller at strek skal settes / oppheves. Slike forslag skal tas opp til avstemning straks. 7. Forslag til vedtak skal leveres skriftlig på eget forslagsark eller elektronisk. Forslaget undertegnes med navn, delegatnummer og organisasjonsledd / arbeidsplass. Det er ikke anledning til å fremme eller trekke forslag etter at strek er satt, men strek kan oppheves (jf pkt 6). 8. Delegatene har stemmeplikt. Vedtak skjer med vanlig flertall. Vedtak i sak 8.1 må ha ⅔ flertall, da avvik fra vedtektene betinger ⅔ flertall. ( 24.2 i vedtektene). Styret har ikke stemmerett når årsmøtet behandler sak om årsmelding og sak om regnskap. Årsmøtet kan med ⅔ flertall vedta å behandle saker som ikke er satt opp på saks- 8

9 listen. Vedtak i slike saker krever også ⅔ flertall. ( 58.4 i vedtektene). Under sak 6 Valg og nominasjoner, gjelder egne voteringsregler, jf valgreglement. 9. Møtedeltakere med stemmerett kan ikke forlate møtet uten at skriftlig søknad om permisjon er innvilget av årsmøtet. Skriftlig permisjon skal leveres til dirigentene. 10. Årsmøtet er åpent for pressen og for medlemmer som ikke er delegater (uten tale-, forslags- og stemmerett), når annet ikke er vedtatt. Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet godkjenner møtereglementet for årsmøtet. FORSLAG I SAKEN: Delegat nr.: Forslag (tekst): 76 Tillegg til punkt 7: Forslag til vedtak skal leveres skriftlig på eget forslagsark eller elektronisk og fremmes fra talerstolen. VOTERING: Tillegget til punkt 7: Enstemmig. VEDTAK: Som styrets innstilling med foreslått tillegg i punkt 7. Sak 1.3 og 1.4 Årsmøtefunksjonærer Styrets innstilling til vedtak: FUNKSJON FORNAVN ETTERNAVN MEDL.GR. ARB.PLASS Dirigent Frode Nilsen GRS Gimle oppveksttun Dirigent Eva Steinfeld UDF Hordaland Referent/sekretær Lasse Salthella FAS BBS Fagavdelingen Referent Jannecke Lampe GRS Ytrebygda skole Fullmaktsnemnd Venke Engelsen UDF Hordaland Fullmaktsnemnd Rita Evjenth UDF Bergen Protokollunderskriver Kristine Halvorsen BHG Nattlandsfjellet barnehage Protokollunderskriver Eirik Lilleheil GRS Skranevatnet skole Redaksjonsnemnd Åse Opheim BHG Skjoldtun bhg/udf Hordaland Redaksjonsnemnd Børje Helander GRS Landås skole Redaksjonsnemnd Roar Ulvestad GRS Rothaugen skole Redaksjonsnemnd Tone Gardsjord VGO/Fagskole Sandsli vgs Redaksjonsnemnd Alice Toft FAS Syns- og audioped. tjeneste Tellekorps Cecilie Abrahamsen GRS Landås skole Tellekorps Rita Evjenth UDF Bergen Tellekorps Margrete Rugtveit VGO/Fagskole U. Phil vgs Tellekorps Solveig Anne Roaldsnes GRS Ytrebygda skole VOTERING: Enstemmig. VEDTAK: Som styrets innstilling. 9

10 Sak 1.5 Sak 1 Sak 2 Saksliste Konstituering 1.1 Godkjenning av innkallingen 1.2 Fastsetting av møtereglement 1.3 Valg av dirigenter 1.4 Valg av andre årsmøtefunksjonærer 1.5 Godkjenning av sakslisten 1.6 Fastsetting av valgreglement Årsmelding fra styret Sak 3 Årsregnskap Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Sak 5 Budsjett for Utdanningsforbundet Bergen Sak 6 Sak 7 Sak 8 Sak 9 Valg og nominasjoner 6.0 Valg som stadfestes av årsmøtet (HT med vara i Kidsa, SiB, og Akasia) 6.1 Valg av leder 6.2 Valg av nestleder 6.3 Valg av 2 hovedtillitsvalgte i Bergen kommune 6.4 Valg av hovedtillitsvalgt i Bergen kommune som styremedlem 6.5 Valg av leder av lederrådet 6.6 Valg av leder av medlemsråd grunnskole 6.7 Valg av leder av medlemsråd barnehage 6.8 Valg av 5 øvrige styremedlemmer 6.9 Valg av 5 varamedlemmer til styret 6.10 Valg av 47 delegater til fylkesårsmøtet 6.11 Valg av inntil 30 varadelegater til fylkesårsmøtet 6.12 Valg av 9 medlemmer til valgkomiteen 6.13 Valg av 9 varamedlemmer til valgkomiteen 6.14 Eventuelle nominasjoner til verv på fylkes- og landsplan Landsmøtesak 7.1 Profesjonsetisk råd 7.2 Faglige karriereveier Organisasjonssaker 8.1 Årsmøteperiode/delegatordning for årsmøtene i Utdanningsforbundet Bergen 8.2 Organisasjonsstruktur i Utdanningsforbundet Bergen Arbeidslivspolitikk 10

11 Sak 10 Sak 11 Utdanningspolitikk Resolusjoner Innkomne saker fra klubber og medlemmer. Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet godkjenner sakslisten. VOTERING: Enstemmig. VEDTAK: Som styrets innstilling. Sak 1.6 Valgreglement Generelt om valgene Valgene gjelder for årsmøteperioden: Alle valg skal være skriftlige. Dirigentene kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre avstemning ved akklamasjon, dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen/styret og ingen andre forslag foreligger. Dersom dirigenter eller delegater foreslår valg ved akklamasjon, skal dette tas opp til votering før hvert valg foretas. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene det er fremmet forslag om. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Kandidater som det er fremmet forslag på, er: 1. Forslag fra valgkomiteen / styret. 2. Kandidater som det er fremmet forslag om fra møtets talerstol ( benkeforslag ). Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Alle kandidater må være forespurte og sagt seg villige. Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer nedenfor. 1. Valg av leder Lederen blir valgt ved særskilt valg. Den kandidaten som får minst halvparten av stemmene, er valgt. Om ingen av kandidatene får minst halvparten av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er mer enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall, ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved omvalg mellom de to kandidatene, er den valgt som har fått flest stemmer. 11

12 2. Valg av nestleder Det velges 1 nestleder. Her gjelder de samme valgreglene som i punkt Valg av 2 hovedtillitsvalgte i Bergen kommune Det velges 2 hovedtillitsvalgte i Bergen kommune, en fra medlemsgruppen grunnskole og en fra medlemsgruppen barnehage. Valgene følger reglene som gjelder valg av leder i punkt 1 ovenfor. Det er kun delegater på kommunalt tariffområde (Bergen kommune som arbeidsgiver), som har stemmerett ved dette valget. 4. Valg av hovedtillitsvalgt fra grunnskole i Bergen kommune som styremedlem Hovedtillitsvalgt fra medlemsgruppen grunnskole, valgt i pkt 3 ovenfor, velges som ett av styrets medlemmer. 5. Valg av leder av lederrådet, fortrinnsvis 1 fra grunnskole Det velges en leder av lederrådet (jf sak 8.1), fortrinnsvis fra grunnskole. Valget følger reglene som gjelder valg av leder i punkt 1 ovenfor. Vedkommende skal være ett av styrets medlemmer. 6. Valg av leder av medlemsråd grunnskole Det velges en leder av medlemsråd grunnskole (jf sak 8.1). Valget følger reglene som gjelder valg av leder i punkt 1 ovenfor. Vedkommende skal være ett av styrets medlemmer. 7. Valg av leder av medlemsråd barnehage Det velges en leder av medlemsråd barnehage (jf sak 8.1). Valget følger reglene som gjelder valg av leder i punkt 1 ovenfor. Vedkommende skal være ett av styrets medlemmer. 8. Valg av 1 styremedlem fra medlemsgruppen VGO/fagskole Det velges 1 styremedlem fra medlemsgruppen VGO/fagskole. Valget følger reglene som gjelder valg av leder i punkt 1 ovenfor. 9. Valg av 1 styremedlem fra medlemsgruppen barnehage Det velges 1 styremedlem fra medlemsgruppen barnehage. Valget følger reglene som gjelder valg av leder i punkt 1 ovenfor. 1 Fortrinnsvis betyr hvis det er kandidat(er). 12

13 10. Valg av 2 styremedlemmer fra medlemsgruppen grunnskole Ved valg av 2 styremedlemmer fra medlemsgruppen grunnskole skal stemmeseddelen enten inneholde markering for at en følger valgkomiteens innstilling, eller inneholde navn på 2 kandidater. 11. Valg av 1 fritt valgt styremedlem, fortrinnsvis 2 fra medlemsgruppe som ikke er representert i styret Det velges ett fritt valgt styremedlem. Valget følger reglene som gjelder valg av leder i punkt 1 ovenfor. 12. Valg av 5 varamedlemmer til styret Det skal velges 5 varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis begge hovedtillitsvalgte i Bergen kommune er valgt inn i styret, skal 1. varamedlem velges fritt. Hvis bare hovedtillitsvalgt fra medlemsgruppen grunnskole er valgt inn i styret, skal 1. varamedlem være hovedtillitsvalgt fra medlemsgruppen barnehage. Hvis det er valgt flere enn 1 lederrepresentant inn i styret, skal 2. varamedlem velges fritt. Hvis det er valgt 1 lederrepresentant inn i styret fra medlemsgruppen grunnskole, skal 2. varamedlem være lederrepresentant fra medlemsgruppen barnehage, og omvendt. 3. og 4. varamedlem er fritt valgte. 5. varamedlem skal tilhøre medlemsgruppen VGO/fagskole. Valgene skjer i særskilte valg etter samme regler som for leder (pkt 1 ovenfor). 13. Valg av 9 medlemmer til valgkomite Lokallagsstyret fremmer forslag på 9 representanter til valgkomite for perioden Ved valget skal stemmeseddelen enten inneholde markering for at en følger styrets innstilling, eller inneholde navn på 9 kandidater. 3 fra medlemsgruppen barnehage, herunder 1 ledermedlem 4 fra medlemsgruppen grunnskole, herunder 1 ledermedlem 1 fra medlemsgruppen videregående opplæring/fagskole 1 fritt valgt Hver stemmeseddel skal inneholde ovenstående fordeling av de 9, og i tillegg skal minst 5 av de 9 være kvinner. Stemmesedler som ikke fyller disse kravene, forkastes. Ved opptellingen rangeres kandidatene innenfor hver medlemsgruppe etter stemmetall, men likevel slik at kandidater med lavere stemmetall går foran innenfor sin gruppe når kjønns-kriteriet krever det. 2 Fortrinnsvis betyr hvis det er kandidat(er). 13

14 14. Valg av 9 varamedlemmer til valgkomite Lokallagsstyret fremmer forslag på 9 varamedlemmer til valgkomiteen for perioden Varamedlemmene velges etter de samme reglene som ovenfor. Ved opprykk til valgkomiteen skal kjønnskvoteringsregelen og medlemsgruppetilhørighet ivaretas. 15. Valg av 47 delegater til årsmøtet i fylkeslaget Det skal velges: 10 delegater fra medlemsgruppen barnehage, herav minst 2 ledere 22 delegater fra medlemsgruppen grunnskole, herav minst 4 ledere 9 delegater fra medlemsgruppen videregående opplæring/fagskole, herav minst 1 leder 2 delegater fra medlemsgruppen universitet og høyskole 4 delegater fra medlemsgruppen FAS Ved opptellingen rangeres kandidatene innenfor hver medlemsgruppe etter stemmetall, men likevel slik at kandidater med lavere stemmetall går foran innenfor sin gruppe når kjønns-kriteriet krever det. 16. Valg av inntil 30 varadelegater til årsmøtet i fylkeslaget Det skal velges: Inntil 8 varadelegater fra medlemsgruppen barnehage, herav minst 2 ledere Inntil 10 varadelegater fra medlemsgruppen grunnskole, herav minst 2 ledere Inntil 6 varadelegater fra medlemsgruppen videregående opplæring/fagskole, herav minst 2 ledere Inntil 2 varadelegater fra medlemsgruppen universitet og høyskole Inntil 4 varadelegater fra medlemsgruppen FAS Ved opptellingen rangeres kandidatene innenfor hver medlemsgruppe etter stemmetall. Ved opprykk tas det hensyn til gruppetilhørighet, slik at varadelegat fra medlemsgruppen barnehage erstatter delegat fra medlemsgruppen barnehage, leder erstatter leder innenfor sin gruppe, osv - likevel slik at kjønnskvoteringen i delegasjonen ivaretas. 17. Nominasjoner Styrets innstilling til vedtak: 1. Årsmøtet godkjenner valgreglementet. 2. Årsmøtet gir styret fullmakt til å velge varahovedtillitsvalgte i Bergen kommune, etter behov. 3. Årsmøtet tar til etterretning at styret velger medlemmer og varamedlemmer til lederrådet, medlemsråd grunnskole, medlemsråd barnehage og eventuelt andre utvalg og råd etter behov (jf. sak 8.2). 4. Årsmøtet gir styret fullmakt til å gjøre nødvendige endringer/tilpasninger i aktuelle valgresultater dersom Bergen kommune foretar omorganiseringer som gjør dette nødvendig. Det samme gjelder eventuelle vedtak på fylkesårsmøtet i Hordaland i mai/ landsmøtet i Utdanningsforbundet i november som gjør slike endringer/tilpasninger nødvendige. 14

15 5. Årsmøtet gir styret fullmakt til å velge tillitsvalgt/vara til verv der det ikke er blitt valgt tillitsvalgte/vara. Årsmøtet gir også styret fullmakt til å velge ny tillitsvalgt/representant i de tilfeller vararepresentant av ulike årsaker ikke kan erstatte tillitsvalgt/representant hvis denne slutter i perioden. 6. Årsmøtet gir styret fullmakt til å foreta alle nominasjoner til verv på fylkes- og landsplan (jf pkt 17 ovenfor). VOTERING: Enstemmig. VEDTAK: Som styrets innstilling. Sak 2 3-årsmelding fra styret (eget hefte) Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet godkjenner 3-årsmelding for Utdanningsforbundet Bergen, VOTERING: Enstemmig. VEDTAK: Som styrets innstilling. Sak 3 Årsregnskap (eget hefte) Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet godkjenner revidert regnskap for Utdanningsforbundet Bergen for årene 2012, 2013 og VOTERING: Enstemmig. VEDTAK: Som styrets innstilling. Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Utdanningsforbundet har en klar politikk for sentral lønnsdannelse, og har hatt det i flere år. Til tross for dette har alle de siste hovedoppgjørene i KS-området hatt en betydelig pott avsatt til lokale forhandlinger. 15

16 Vi ser at lokale lønnsforhandlinger i kapittel 4 i KS kan føre til urimelige lønnsforskjeller, misnøye innad på arbeidsplassen og at det bidrar sterkt til å svekke fagforeningenes posisjon. Lokale forhandlinger kan være en trussel mot fellesskolen og mot et likeverdig barnehagetilbud. I tillegg til lokal lønnsdannelse, ser vi at forhandlinger om arbeidstid og andre sider ved avtaleverket i større og større grad gjøres om til et forhold mellom lokale parter. Dette skjer ofte uten tydelige rammer eller retningslinjer. Dette gir store forskjeller mellom fylkeskommuner, kommuner, arbeidsplasser og til og med internt på den enkelte arbeidsplass. Dette undergraver igjen det sentrale avtaleverket og fagforeningenes forhandlingsposisjon. Utdanningsforbundet må utvikle en tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår, og bygge allianser i forhold til dette arbeidet med andre deler av fagbevegelsen. Det nye lønnssystemet i KS kan forsterke og sementere ulikheter som skapes gjennom lokale forhandlinger. Kampen mot lokale forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår må være en viktig del av diskusjonene på alle nivåer i organisasjonen i forkant av landsmøtet i Fagbevegelsens grunntanke er tuftet på at arbeidstakerne sikres best gjennom kollektive avtaler. Et system der den sterkeste sin rett gjelder, og at hver enkelt arbeidstaker må kjempe for egen lønnsutvikling, vil ikke sikre de store gruppene rettferdig og «riktig» lønn. Kampen om lønnsdannelsen er hardere enn noensinne, og det vil i perioden videre være avgjørende at Utdanningsforbundet intensiverer kampen for sentral og kollektiv lønnsdannelse. Noen av våre medlemsgrupper får, slik systemet er i dag, hoveddelen eller all sin lønnsutvikling lokalt. Det vil derfor også være nødvendig med fokus på lokal lønnsdannelse for å sikre alle våre medlemmer lønnsutvikling. I disse tilfellene vil det være avgjørende at de samme prinsippene som gjelder for sentral lønnsdannelse; kollektive avtaler med objektive, etterprøvbare kriterier, legges til grunn. Utdanningsforbundet har i de senere årene utfordret lokallagene på å ta i bruk de mulighetene som ligger i de lokale forhandlingsbestemmelsene. Dette gjelder både lønn ved tilsetting og lønnsregulering ved endring i stilling og ansvar. Dette utfordrer vår grunntanke om at lønnsutfordringer skal løses gjennom sentrale tarifforhandlinger. Vi må erkjenne at vi må være dyktige på å bruke alle muligheter til å få gjennomslag for vår lønnspolitikk lokalt, men må også intensivere arbeidet med å påvirke Utdanningsforbundet til å holde fokus på sentrale lønnsforhandlinger. Utdanningsforbundet Bergen står for en solidarisk lønnspolitikk hvor alle skal ha del i lønnsveksten, og hvor utdanning, ansvar og kompetanse legges til grunn for lønnsnivået. Vi er for et system hvor objektive, etterprøvbare kriterier er grunnlaget for lønnsinnplassering og lønnsutvikling, og hvor det vesentligste av lønnsdannelsen skjer sentralt. 16

17 Kompetanselønn Kompetanse er et vesentlig element for den enkeltes lønn. Tariffavtalene har i ulik grad sikringer for hvordan kompetanse skal gjenspeile den enkeltes lønn. Utdanningsforbundet mener at kompetanse skal være en avgjørende faktor for den enkeltes lønnsinnplassering. Undervisningspersonalet i skolen har et kompetanselønnssystem som i stor grad sikrer lønnsnivå etter kompetanse og en lønnsutvikling som har sammenheng med kompetanseutvikling. Dette harmonerer godt med vår politikk, selv om en alltid kan ønske å forbedre systemet. I tariffoppgjørene fra 2008 har også kompetanse blitt større vektlagt for alle grupper i KS området gjennom ordninger som sikrer lønn for ekstra kompetanse utover det som reguleres i Hovedtariffavtalene. Også i tariffavtalen i PBL er det slike systemer. Utdanningsforbundet Bergen ønsker å fortsette arbeidet med å sikre uttelling for kompetanse. Spesielt for ledergruppene mangler det gode systemer for dette. Det vil være viktig for Utdanningsforbundet å arbeide for at også andre grupper, særlig barnehagelærergruppen, får etablert et bedre kompetanselønnssystem der lønn etter formell kompetanse blir automatisert. Likelønn Kvinner tjener i gjennomsnitt 90 prosent av det menn gjør. I kvinnedominerte yrkesgrupper med høyskoleutdanning er situasjonen enda verre. Ansatte i disse yrkesgruppene tjener gjennomsnittlig 20 prosent mindre enn personer med sammenliknbar kompetanse og ansvar i mannsdominerte yrker. Utdanningsforbundet må arbeide videre for å sikre likelønn, primært i våre yrkesgrupper, men organisasjonen må også ta ansvar i forhold til likelønnsproblemene i samfunnet generelt. Dette arbeidet må gjøres både i tarifforhandlinger og i øvrig politisk arbeid. Barnehageområdet I barnehageområdet har det tradisjonelt vært en utfordring å få til et lønnsnivå som gjenspeiler kompetansen til de ansatte pedagogene og verdien av det arbeidet som utføres. Forskning viser at barnehagelærere er en av de gruppene som har lavest livslønn. Det har vist seg vanskelig å nå lønnspolitiske målsettinger for området innenfor det tariffsystemet vi har i dag. Det vil være avgjørende for lønnsnivået for barnehagelærerne at Utdanningsforbundet aktivt arbeider for et lønnssystem som gjør det mulig å prioritere denne gruppen lønnsmessig. Dette gjelder også de arbeidstakerne som arbeider i støttefunksjoner innenfor barnehagefeltet, herunder støttepedagoger og spesialpedagoger. Utdanningsforbundet må i de kommende år være dyktig i valg av strategi for å få til en videreutvikling av lønnssystemet som sikrer muligheten til å gi barnehagelærerne lønnsmessig uttelling. Dette må skje parallelt med arbeidet for å øke barnehagelærerlønnen innenfor det systemet som finnes i dag. 17

18 Skoleområdet Utdanningsforbundet må være tydeligere enn noen gang på at et system med lokale forhandlinger med resultatlønn, ikke har legitimitet. Arbeidet for kollektiv, sentral lønnsdannelse, bygget på prinsippet om lik lønn for likt arbeid og uttelling for kompetanse og erfaring, er viktigere enn noen gang. Ledergruppene Ledergruppene innen KS-området har de siste årene mer og mer gått over til et system med kun lokal lønnsdannelse. Alle styrere og skoleledere i Bergen kommune og de fleste i Hordaland fylkeskommune er i dag innenfor tariffbestemmelser som fastsetter at all lønnsdannelse skjer lokalt. I dette systemet er det viktig at Utdanningsforbundets lønnspolitikk, med vekt på objektive, etterprøvbare kriterier, sikres lokalt. Denne utfordringen krever kompetanse lokalt i Utdanningsforbundet, og det fordrer også en politikk for lokal lønn. Dette blir et viktig arbeid for lokallaget i årene fremover. Ledergruppene innenfor andre avtaleområder, som for eksempel PBL, har i større grad enn KS sentral sikring av lønnsnivå og lønnsutvikling. Her er hovedutfordringene å sikre lederne en god nok lønnsutvikling i de sentrale forhandlingene, men det vil også bli nødvendig å arbeide for lønnsutviklingen for disse gruppene lokalt. Det vil også være viktig at Utdanningsforbundet sentralt er med på å skape politikk for lokal lønnsdannelse på de områder der tariffavtalene har fratatt oss muligheter for sentral lønnsdannelse. Vi vil motarbeide prestasjonsbasert avlønning, og kjempe for at alle ledere skal ta del i den generelle lønnsutviklingen. De tre pilarene i vår lønnspolitikk må ligge til grunn for lønnsnivå: Utdanning, ansvar og kompetanse. I tillegg må objektive faktorer som arbeidsplassens størrelse og kompleksitet legges til grunn. Å påta seg lederoppgaver er en betydelig utfordring som må gi lønnsmessig uttelling, både i forhold til egen lønn i fagstilling og også i forhold til de man leder innenfor samme fagområde. Lokal lønnspolitikk og verktøy for lokale forhandlinger Parallelt med arbeidet med å sikre sentral kollektiv lønnsdannelse, er det vesentlig at lokallaget både har en lønnspolitikk som skaper legitimitet for forhandlingsdelegasjonene, og også at verktøyene i tariffavtalen sikrer Utdanningsforbundets posisjon som likeverdig forhandlingspart med arbeidsgiveren. I denne sammenhengen er både tvistebestemmelser og bestemmelser om god forhandlingsskikk vesentlige elementer. Utdanningsforbundet Bergen ønsker tariffavtalebestemmelser som i større grad speiler Utdanningsforbundets lønnspolitikk, og en utvikling av tariffavtalene der man finner igjen Utdanningsforbundets kriterier i kapitler som omhandler lokal lønnsdannelse. 18

19 Arbeidsvilkår Arbeidstid Det har vært en betydelig utvikling innenfor arbeidstidsordningene både for undervisningspersonalet og for barnehagelærerne de siste årene. Særavtaler for arbeidstid i KS for både lærere og barnehagelærere har vært gjenstand for reforhandling og uenighet. Det er liten grunn til å tro at disse særavtalene har funnet sin endelige form, og det er svært viktig at Utdanningsforbundet på alle nivåer fortsetter å jobbe for gode arbeidstidsavtaler for våre medlemmer. Både skole- og barnehagesektoren er blitt pålagt stadig flere oppgaver og krav uten at det er blitt satt av tid til dette. Lederrollen blir i større grad enn tidligere gjenstand for kontroll og styring fra arbeidsgiverne/eierne. Dette har ført til et større press på den enkelte arbeidsplass i form av at flere og mer omfattende arbeidsoppgaver blir flyttet nedover i systemet. Det blir viktig at både lederne og pedagogene er sikret avtaler som er tilpasset de oppgavene og forventninger som ligger til rollen. For både skole og barnehage ønsker vi en tredeling av arbeidsåret; ubunden tid, samarbeidstid og undervisning/tid på avdelingen. I barnehagene vil dette være en forbedring av arbeidstidsavtalen. For skoleverket har en tradisjonelt hatt denne tredelingen. De private barnehagene utgjør om lag to tredjedeler av barnehagesektoren i Bergen. Det finnes over 80 ulike arbeidsgivere/eiere innenfor Bergen kommunes grenser, og de har til dels svært ulik kompetanse og motivasjon for å drive barnehage. På grunnlag av dette er det utfordrende og tidkrevende å sikre tilfredsstillende arbeidsvilkår for alle våre medlemmer i privat sektor. Endringer i det offentlige avtaleverket er av stor betydning for noen av de private virksomhetene, fordi avtaler som inngås på kommunalt tariffområde, direkte eller indirekte, får innvirkning på de private områdene. I tillegg har vi fortsatt noen medlemmer innenfor både skolene og barnehagene som er uten tariffavtale. Det vil derfor være vesentlig at lovverket også er med på å sikre bemanning og andre kvalitetskrav i våre sektorer. Styringssystemer og politiske valg i utdanningspolitikken har gjort arbeidspresset på lederne større. Vi ser at dette får konsekvenser for tiden som brukes til pedagogisk ledelse. Den enkelte leder må få tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse, men også den enkelte arbeidsplass må få tilført nok ressurser til pedagogisk ledelsesarbeid. Seniortiltak og livsfaseorientert politikk Erfarne arbeidstakere spiller en viktig rolle på de enkelte arbeidsstedene. Gjennom sin erfaring og kompetanse representerer seniorene en vesentlig del av et arbeidssteds kultur og kvalitet. Arbeidsmarkedet de neste tiårene vil i tillegg kreve at skoler og barnehager i mye større grad blir attraktive arbeidsplasser for seniorer, slik at disse ønsker å stå lenger i arbeid. Dette fordrer en god seniorpolitikk. Det er de ulike arbeidsgiverne/eierne som er ansvarlige for å legge til rette for gode seniorpolitiske tiltak. Utdanningsforbundet må være aktiv på alle nivåer for å sikre at det legges til rette for seniorer, og for at deres kompetanse verdsettes. Lærere over 55/57 år i skolen har i dag en redusert 19

20 leseplikt. Dette er et viktig tiltak, som også bør styrkes. Det vil være naturlig å arbeide for lignende muligheter for alle pedagoger og ledere i utdanningssektoren. Flere kommuner har ordninger med redusert stilling med full lønn eller ekstra fridager for arbeidstakere over 62 år. Dette kan være gode tiltak. Utdanningsforbundet må arbeide videre for at alle arbeidstakere som er seniorer får slike ordninger, uavhengig av kommune, tariffområde og arbeidsplass. Arbeidstakerne har ulike behov i ulike livsfaser. Utdanningsforbundet må arbeide for en arbeidsgiverpolitikk som sikrer at arbeidstakere i alle livsfaser har arbeidsvilkår som legger et grunnlag for at en kan utføre sitt arbeid med høy kvalitet. Utviklingen av profesjonelle normer, holdninger og standarder vil være veiledende for læreren og barnehagelæreren sin pedagogiske praksis gjennom hele yrkeskarrieren. Det kan derfor være av avgjørende betydning for tilknytningen til yrket hvordan en blir fulgt opp de første yrkesaktive årene. Regjeringen har innført mentorordninger for nyutdannede i både grunnskolen og barnehagen. Hvordan disse ordningene blir praktisert er avhengig av vilje og økonomi på den enkelte arbeidsplass og hos den enkelte leder. Praksisen er i dag svært ulik. Utdanningsforbundet må arbeide for at ordningene finansieres med friske midler og at det utarbeides felles nasjonale retningslinjer for å sikre likebehandling. På samme måte må Utdanningsforbundet Bergen arbeide for at mentorordningene lokalt, inkludert mentorordning for ledere, implementeres i tråd med intensjonene. Lærere i skolen har gjennom arbeidstidsavtalen fått mulighet til redusert leseplikt første yrkesår. Igjen må Utdanningsforbundet arbeide videre med å gi alle pedagoger og ledere lignende tiltak. Pensjon De siste årene har det vært en stor utvikling innenfor lovverket knyttet til pensjon. Lovverket sikrer i dag at alle arbeidstakere har rett på en pensjonsavtale, men det er ingen lovsikring av type pensjon eller at den skal være en del av tariffavtalene. Vi har tradisjonelt hatt som minimumskrav for pensjon at det skal være en ytelsesbasert ordning og at den skal være en del av alle tariffavtaler Utdanningsforbundet er part i. Utdanningsforbundet må på landsmøtet i 2015 ta stilling til om vi skal være like kompromissløse som tidligere, eller om vi i større grad må ta hensyn til endringer i lovverket. Utdanningsforbundet Bergen mener Utdanningsforbundet bør fortsette en strategi som sikrer medlemmene en ytelsespensjon og forhandlingsrett gjennom tariffavtale på pensjonsvilkår. Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal arbeide for: Lønnsvilkår: 1. Tariffavtaler som i størst mulig grad sikrer kollektiv lønnsdannelse, med hovedvekt på sentral lønnsdannelse. 20

21 2. Tariffavtaler hvor alle grupper er sikret lønnsvekst, gode pensjonsvilkår, forhandlings- og konfliktrett. 3. En reversering av mindrelønnsutviklingen i skoleverket. 4. At barnehagelærergruppen sikres en lønnsutvikling som gir gruppen en livslønn på linje med andre høgskoleutdannete grupper. 5. Å sikre alle ledergrupper lønnsvekst, og et lønnsnivå som står i forhold til virksomhetenes størrelse og kompleksitet, og hvor ledelse og ledelseskompetanse gir lønnsmessig uttelling. 6. Et forbedret kompetanselønnssystem for alle pedagoger. 7. Systemer som gir en bedre sammenheng mellom sentral og lokal lønnsdannelse, der lokal lønnsdannelse brukes unntaksvis og i de tilfeller sentral lønnsdannelse ikke når alle våre medlemmer i tilstrekkelig grad. 8. At prestasjons- og resultatlønn som kriterium må ut av tariffavtalene. 9. Likeverdighet mellom partene i alle tariffbestemmelser/tvistebestemmelser. 10. Å utvikle sentrale føringer og felles politikk når det gjelder lønnsrelasjoner mellom ulike medlemsgrupper og stillingskoder. 11. Sikre likelønn både gjennom tariffavtaler og andre tiltak. 12. Å heve lønnsforholdene til lærerutdannere i Universitets- og Høyskolesektoren. Arbeidsvilkår: 13. Sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler for pedagogene i barnehagene som sikrer en tredeling av arbeidstiden i form av Tid med barn. Mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. Samarbeidstid. 14. En sentral, kollektiv arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet som sikrer Lavere leseplikt. Mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. 15. Å sikre at lederne får avsatt nok tid til lederoppgavene. 16. Bedre seniortiltak for alle pedagoger og ledere. 17. At alle pedagoger får veiledning første yrkesår, med tilhørende avsatt tid til dette. 18. Å synliggjøre hvilke arbeidsvilkår som rår i barnehagen og sørge for en endring slik at barnehagelærerne velger å stå i yrket. 19. At alle pedagoger har kontorarbeidsplasser som sikrer et godt arbeidsmiljø og kvaliteten i arbeidet. Pensjon 20. At pensjon skal være en del av alle tariffavtaler Utdanningsforbundet er part i. 21. At alle pensjonsavtaler for våre medlemmer er ytelsesbaserte. 22. En videreutvikling og intensivering av skoleringen for tillitsvalgte og medlemmer angående pensjon. (Punktene er satt opp i uprioritert rekkefølge) 21

22 FORSLAG I SAKEN: Delegat nr.: Forslag (tekst): 13 Tillegg til punkt 14 kulepunkt 2: Råderett over og mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. 81 Punkt 15, nytt kulepunkt 3 Tid til samarbeid om oppgaver direkte relatert til undervisning i bunden tid. 43 Nytt punkt 14: Større valgfrihet på den enkelte skole når det gjelder oppdrag fra kommunen. Mindre byråkratisering, mer tid til faglig relevant arbeid knyttet til undervisning. 76 Punkt 17 tillegg: Det må i samråd med den enkelte senior sikres ordninger som for eksempel mulighet for nedsatt arbeidstid med full lønn eller muligheter til omfordeling av arbeidstiden. 37 Nytt punkt 18 At alle pedagoger får veiledning de to første yrkesårene uavhengig av stilling, lengde og når man begynner i stillingen med tilhørende avsatt tid til dette. 28 Forslag til nytt punkt: Lønn og lønnsutvikling for pedagogisk- og spesialpedagogisk rådgiver i Statped, PPT og administrasjon som speiler kompetansenivå og er på nivå med utdanningssektoren for øvrig. 86 Nytt punkt under arbeidsvilkår: Arbeide for å sikre alle faglige universitets- og høgskoleansatte fastsatt tid til FOU-arbeid. VOTERING: Lønnsvilkår: Enstemmig. Arbeidsvilkår: Forslag fra delegat 13 Enstemmig. 81 Enstemmig. 43 Styret stiller seg bak innholdet, men ønsket at det ble gjort om til oversendelsesforslag i stedet for nytt punkt i saken. Delegat 43 er enig i dette og det voteres ikke over forslaget. 76 Enstemmig. 37 Enstemmig. 28 Enstemmig. 86 Enstemmig. Resterende punkter av styrets innstilling: Enstemmig. 22

23 VEDTAK: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal arbeide for: Lønnsvilkår: 1. Tariffavtaler som i størst mulig grad sikrer kollektiv lønnsdannelse, med hovedvekt på sentral lønnsdannelse. 2. Tariffavtaler hvor alle grupper er sikret lønnsvekst, gode pensjonsvilkår, forhandlings- og konfliktrett. 3. En reversering av mindrelønnsutviklingen i skoleverket. 4. At barnehagelærergruppen sikres en lønnsutvikling som gir gruppen en livslønn på linje med andre høgskoleutdannete grupper. 5. Å sikre alle ledergrupper lønnsvekst, og et lønnsnivå som står i forhold til virksomhetenes størrelse og kompleksitet, og hvor ledelse og ledelseskompetanse gir lønnsmessig uttelling. 6. Et forbedret kompetanselønnssystem for alle pedagoger. 7. Systemer som gir en bedre sammenheng mellom sentral og lokal lønnsdannelse, der lokal lønnsdannelse brukes unntaksvis og i de tilfeller sentral lønnsdannelse ikke når alle våre medlemmer i tilstrekkelig grad. 8. At prestasjons- og resultatlønn som kriterium må ut av tariffavtalene. 9. Likeverdighet mellom partene i alle tariffbestemmelser/tvistebestemmelser. 10. Å utvikle sentrale føringer og felles politikk når det gjelder lønnsrelasjoner mellom ulike medlemsgrupper og stillingskoder. 11. Sikre likelønn både gjennom tariffavtaler og andre tiltak. 12. Å heve lønnsforholdene til lærerutdannere i Universitets- og Høyskolesektoren. 13. Lønn og lønnsutvikling for pedagogisk- og spesialpedagogisk rådgiver i Statped, PPT og administrasjon som speiler kompetansenivå og er på nivå med utdanningssektoren for øvrig. Arbeidsvilkår: 14. Sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler for pedagogene i barnehagene som sikrer en tredeling av arbeidstiden i form av Tid med barn. Råderett over og mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. Samarbeidstid. 15. En sentral, kollektiv arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet som sikrer Lavere leseplikt. Mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. Tid til samarbeid om oppgaver direkte relatert til undervisning i bunden tid. 16. Å sikre at lederne får avsatt nok tid til lederoppgavene. 17. Bedre seniortiltak for alle pedagoger og ledere. Det må i samråd med den enkelte senior sikres ordninger som for eksempel mulighet for nedsatt arbeidstid med full lønn eller muligheter til omfordeling av arbeidstiden. 18. At alle pedagoger får veiledning de to første yrkesårene uavhengig av stilling, lengde og når man begynner i stillingen med tilhørende avsatt tid til dette. 19. Å synliggjøre hvilke arbeidsvilkår som rår i barnehagen og sørge for en endring slik at barnehagelærerne velger å stå i yrket. 23

24 20. At alle pedagoger har kontorarbeidsplasser som sikrer et godt arbeidsmiljø og kvaliteten i arbeidet. 21. Arbeide for å sikre alle faglige universitets- og høgskoleansatte fastsatt tid til FOU-arbeid. Pensjon 22. At pensjon skal være en del av alle tariffavtaler Utdanningsforbundet er part i. 23. At alle pensjonsavtaler for våre medlemmer er ytelsesbaserte. 24. En videreutvikling og intensivering av skoleringen for tillitsvalgte og medlemmer angående pensjon. (Punktene er satt opp i uprioritert rekkefølge) Oversendelsesforslag til styret: Større valgfrihet på den enkelte skole når det gjelder oppdrag fra kommunen. Mindre byråkratisering, mer tid til faglig relevant arbeid knyttet til undervisning. Sak 5 Budsjett for Utdanningsforbundet Bergen Utdanningsforbundet Bergen får i all hovedsak sine inntekter gjennom overføringer av kontingentmidler fra Utdanningsforbundet sentralt. Ca. 29 % av kontingentmidlene i forbundet overføres som driftsmidler til lokallagene. Midlene til lokallagene fordeles etter tre faktorer 1. Frikjøpstrapp (frikjøp tildelt etter antall medlemmer) 2. Grunnressurs (fast sum til alle lokallag) 3. Medlemsressurs (fast sum pr medlem til alle lokallag) Etter frikjøpstrappen får Utdanningsforbundet Bergen tildelt ca. 4 stillinger. Dette kommer ikke til syne i budsjettet, da dette ikke er midler som tilkommer regnskapet, men en ordning der Utdanningsforbundet refunderer frikjøpet tilsvarende 400 %. Grunnressursen er en basisressurs som er lik for alle lokallag. Denne er i 2014 ca. kr For Utdanningsforbundet Bergen utgjør dette under 1 % av våre driftsmidler. Det meste av våre driftsmidler kommer fra medlemsressursen, som i 2014 utgjør ca. 622 kr pr medlem. Totalt sett for Utdanningsforbundet utgjør grunnressursen 15 % av driftsmidlene, noe som betyr at de store lokallagene totalt sett kommer dårligere ut enn små lokallag i forhold til antall medlemmer. Utdanningsforbundet Bergen bruker litt over halvparten av sine midler på personalutgifter (frikjøp og ansatte). Resten går til andre driftsutgifter. Innenfor dette ligger de største utgiftene på kontorhold, møter/kurs og klubbstøtte. Utdanningsforbundet Bergen har en sunn økonomi. 24

25 Ikke alle klubber sender regning for bruk av klubbmidlene. Overskuddet av disse midlene har vært brukt til skolering av tillitsvalgte, men det er et mål at flere klubber skal bruke klubbmidlene til å styrke klubbarbeidet. Vi har ikke grunn til å tro at modellen for kontingentfordeling i organisasjonen vil endre seg i vesentlig grad. Utdanningsforbundet Bergen har en robust egenkapital. Vi kan derfor budsjettere med en moderat vekst, uten at det dermed vil bli utfordrende dersom inntektene likevel skulle bli noe redusert. Av Utdanningsforbundet Bergen sine midler bruker vi midler tilsvarende 0,5 stilling til frikjøp. Dette varierer noe fra år til år. Vi har som hovedprinsipp at de som er i frikjøp i utgangspunktet skal ha 100 % frikjøp. Frikjøp fra egne midler kommer i tillegg til 4 stillinger fra Utdanningsforbundet og 5,6 stillinger fra Bergen kommune. Frikjøpet vi betaler av frie midler blir i hovedsak brukt til å dekke behov innenfor private barnehager. Lokalene i Strandgaten 198 leies sammen med Utdanningsforbundet Hordaland. Kontrakten for leien er på 10 år, fra Det er planlagt oppgraderinger av både møte- og garderobefasilitetene. Dette forventes lagt inn i lokallagets driftsbudsjett. Reglene i Utdanningsforbundet sier at et lokallag kan ha en egenkapital inntil 45 % av tildelte årlige kontingentmidler. Utdanningsforbundet Bergen sin egenkapital er pr på ca Dette utgjør ca. 42 % av driftsmidlene. Egenkapitalen har i perioden 2009 til 2011 økt fra ca. 25 % til ca. 35 %, og i budsjettåret 2012 fra 35 % til 42 %. Vi mener det vil være rimelig med et nivå på egenkapitalen på ca 30 %. Lokallaget har derfor en egenkapital pr. i dag som gir handlingsrom for at aktivitetsnivået kan fortsette, og kanskje også øke, selv om vi skulle få noe mindre kontingentrefusjon fra Utdanningsforbundet i en periode. Med bakgrunn i disse opplysningene legges følgende til grunn for rammebudsjett for perioden : - Det budsjetteres med en økning fra 2,25 årsverk til 2,65 årsverk. Dette på grunn av at en av de ansatte vil gå over i redusert stilling, og denne vil fortrinnsvis erstattes med en nytilsatt. De ansatte tilsettes av Utdanningsforbundets sekretariat, og nytilsetting forutsetter at Utdanningsforbundet ønsker dette. Alternativt vil behovet dekkes av økt frikjøp. - Konto for kurs, konferanser og møter dekker den skoleringen vi tilbyr de arbeidsplasstillitsvalgte utenom fylkets trinnskolering (for eksempel nettverkskurs), samt deltakelse på kurs og konferanser for styremedlemmer og hovedtillitsvalgte. Kontoen dekker også inn ulike medlemsmøter. - Husleiekontrakten er inngått for 10 år fra Leien reguleres i forhold til konsumprisindeksen, noe som gir forutsigbare leiekostnader. - Konto for andre kostnader skal dekke reiseutgifter, gaver og oppmerksomheter, støtte til pensjonistlaget, telefonutgifter, kontormaskiner, kopiering, samt evt. uforutsette kostnader. - Kostnader knyttet til tariffberedskap og eventuell streik dekkes av Utdanningsforbundet sentralt eller Unio. Det får regnskapsmessige konsekvenser for Utdanningsforbundet Bergen 25

26 da vi betaler utgiftene, men senere får refundert alt. Det er derfor ikke nødvendig å budsjettere med dette, men det forutsetter noe egenkapital Inntekter Kontingentrefusjon Andre inntekter Sum inntekter Utgift Lønn inkl. sosiale utgifter Frikjøp inkl kompensasjoner Husleie-renhold-strøm Møter og kurs Andre utgifter Sum utgifter Resultat Styrets innstilling til vedtak: 1. Årsmøtet vedtar rammebudsjett slik det fremkommer i saken. 2. Det forutsettes at underskudd for det enkelte år belastes egenkapitalen. 3. Årsmøtet forventer at Utdanningsforbundets satsing på lokallag og klubb videreføres i sak om kontingentfordeling på landsmøtet i Årsmøtet mener at skoleringen av arbeidsplasstillitsvalgte i lokallaget må videreføres på samme nivå som i dag. 5. Årsmøtet ber lokallagsstyret øke aktiviteten knyttet til medlemsmøter, kurs for tillitsvalgte og klubbesøk slik at egenkapitalen kan reduseres til ca. 35 % av kontingentinntektene i løpet av perioden. VOTERING: Enstemmig. VEDTAK: Som styrets innstilling. 26