Fokus. møblerer. Unikt logistikkprosjekt med datafangst. med standarder. Kartlegging av pallemerking. nr 1 P mars P 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fokus. møblerer. Unikt logistikkprosjekt med datafangst. med standarder. Kartlegging av pallemerking. nr 1 P mars P 2012"

Transkript

1 Fokus nr 1 P mars P 2012 gs1 the global language of business Unikt logistikkprosjekt med datafangst møblerer med standarder Kartlegging av pallemerking

2 innhold leder Norsk Synergi 7 MØBELBRANSJENS STANDARD KLAR Nå er det opp til bransjen selv å realisere potensialene 4 Kompetanseløft før implementering 6 Den nye bransjestandarden skal gi oss økte gevinster 7 GS1 Norway og DFL med sesjon på årets Transport & Logistikk 9 Bli med i fronten av RFID-utviklingen i Skandinavia 10 RFID gjør en jobb for deg 12 Smartrack spennende datafangst i hele transportkjeden 16 GS1 Standardene et nyttig og populært grunnkurs 19 Gårdsand kløkt, kjærlighet og full sporbarhet 20 Palleregistreringen trenger økt utbredelse og bedre kvalitet 24 GLN sikrer at riktig vare blir levert til riktig sted 26 Kokosboller ren nytelse med hemmelig resept 27 Dagboken 2012 kurs og arrangementer Microsoft Dynamics Ax Ax er et er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert og levert av av g levert av Microsoft gjennom partnere verden verden over. over. I tillegg I tillegg leveres leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av av tet utviklet av partnere. Basisfunksjoner for for bl.a. bl.a. Tilleggsfunksjonalitet som: som: : Norsk Norsk Synergi AS, AS, Postboks Vinderen, Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: gi.no Tenk hvis alle var beste praksis Beste praksis er metoder og teknikker som konsekvent gir bedre resultater, over tid, enn andre metoder og dermed blir brukt som målestokk. Alle kan naturligvis ikke være beste praksis da faller jo hele meningen med begrepet bort men det er en interessant tanke. Potensialet er stort. IBM har gjort en studie i samarbeid med The Consumer Goods Forum presentert i rapporten «Findings of the 2011 Consumer Goods Forum Compliance Survey», hvor de har analysert tall fra The Global Scorecard, der mer en selskaper i 62 land har deltatt. Blant annet 23 medlemmer av «2011 Forutune 500». Det er svært interessant å se at denne analysen viser at det er mange positive sammenhenger mellom implementering av GS1-systemet og gode forretningsmessige resultater. For eksempel har bedrifter med høy implementering av GS1-systemet mindre tomt i hylla, lavere distribusjonskostnader, kortere ledetider og lavere kapitalbinding i lager. Det vil si at GS1- systemet er en viktig brikke i beste praksis innen effektiv handel og logistikk. Jeg påstår på ingen måte at man automatisk oppnår beste praksis ved å innføre GS1-systemet, det er en rekke andre faktorer som også må på plass, men både prosessen knyttet til implementering og arbeidet med å opprettholde korrekt bruk av GS1-systemet gir fokus på effektiv handel og logistikk. I dette nummeret av GS1 Fokus kan du lese om mange spennende prosjekter med beste praksis potensial. Sigmund Berle Jensen

3 E møbel Nå er det opp til bransjen selv å realisere potensialene Dette prosjektet har gitt et konkret resultat vi har fått en felles bransjestandard for hele møbelbransjen. Det gir grunnlag for innføring av full elektronisk forretningsdrift, som vil gi betydelige effektiviseringsgevinster. Nå er det opp til bransjen selv å realisere potensialene. Den utfordringen håper jeg inderlig de tar. Det sier Ingrid Thinn Bjerke. Hun er direktør for faghandelsområdet i Virke, og har deltatt både i styringsgruppen og prosjektledelsen for prosjektet «BIT Møbel VIM». BIT står for «Bransjeorientert IT», mens VIM er forkortelse for «Varestruktur i møbelbransjen». Stor bransje Møbelbransjen her i landet er stor. Totalt omsettes det møbler og interiør for ca. 15 milliarder kroner pr. år. Undersøkelser fra andre bransjer tilsier en potensiell besparelse på tre til fem prosent ved å benytte globale standarder og elektronisk forretningsdrift. Langt lerret å bleke Møbelbransjen har siden 1996 hatt fokus på elektronisk forretningsdrift, men først de senere årene er det blitt fart i arbeidet. Med Innovasjon Norge som økonomisk medspiller, erkjennelsen av at hele bransjen aktivt måtte være med og Virke som en sentral koordinator, gikk man i gang for alvor for tre år siden. Prosjektet har hatt en kostnadsramme på 2,5 millioner kroner. I tillegg kommer anslått egeninnsats fra deltagerne på ca. fire millioner. Deltagerne er Bohus, Møbelringen, Wonderland, Innovasjon Norge, Virke samt GS1 Norway som har vært prosjektets faglige leder. Utgangspunktet har vært å bruke GS1s globale standarder for identifisering og merking. Målet var å komme frem til et felles sett med standarder for å effektivisere driften. Bransjen måtte bli god på samhandling. Sentralt står å ta i bruk et felles språk for identifikasjon, datafangst og datadeling, sier Thinn Bjerke. Elektronisk forretningsdrift Sentralt i prosjektet står å kunne utveksle elektronisk informasjon. Dette gjelder blant annet ved etablering av elektronisk varekatalog, ta i bruk standardiserte meldingsformater på bestillinger, ordrebekreftelser, transportdokumenter og fakturaer gjennom hele bransjens verdikjede. Møbelbransjen har ønsket å styre denne utviklingen selv, og har tatt i bruk åpne, internasjonale standarder. Dette vil kunne bidra til å utvikle nye rutiner og prosedyrer internt i den enkelte bedrift for å kunne iverksette et elektronisk forretningskonsept. Smartere vekst Konkurransesituasjonen for norsk møbelbransje er knalltøff. Utenlandske aktører presser på, og i usikre tider venter folk gjerne med sine innkjøp. Tall fra detaljhandelen viser at mange kjeder og bransjer sliter med svak inntjening. Da settes naturlig fokus på økt effektivisering, omstruktureringer i logistikken m.m. Bransjeprosjektet innen møbel er viktig. Det vil gi mer effektiv handel gjennom standardisering og bransjesamarbeid. Det handler kort og godt om å skape en smartere vekst, sier Thinn Bjerke og legger til at møbelbransjen utvilsomt har mye å lære av dagligvarebransjen. Konkrete resultater Hensikten med prosjektet, er å redusere kostnader, øke verdiskapningen, spare tid, forebygge feil, redusere varelagre/kapitalbinding, bedre vareflyt, leveringssikkerhet og sporing og redusere antall reklamasjoner. Jeg er stolt av resultatet, sier Ingrid Thinn Bjerke, direktør i faghandelsområdet i Virke. Hun har deltatt både i styringsgruppen og i prosjektledelsen for «BIT Møbel VIM». Norsk møbelbransje er moderne og fremtidsrettet, og omsetter for ca. 15 milliarder kroner i året. E Hvilke resultater foreligger gjennom prosjektet? Vi har kommet frem til Standard for identifisering og merking, det foreligger en brukerveiledning innen informasjonsbredde, samt engelske guider på ordre, ordrebekreftelse og faktura. Jeg er stolt av resultatet. Det er blitt noe konkret, ikke bare prat. Det gjør det enklere å gå videre, sier Thinn Bjerke. Godt samarbeid Hvordan har samarbeidet underveis i prosjektet vært mellom prosjektledelsen, styringsog prosjektgruppen og aktørene? Det har vært godt. Gjennom representasjonen i de ulike gruppene har vi sikret nødvendig forankring i bransjen, samt at GS1 Norway med sin kompetanse har vært faglig leder. Det har gjort at vi har fått en standard godt tilpasset møbelbransjens behov. En av utfordringene var å få gjennomført ulike prosjekter underveis ute hos aktørene. I en travel hverdag er det ikke alltid like enkelt å få tid og på plass lokaler til prosjekter. Bohus og Møbelringen som har utarbeidet standarden sammen med GS1 Norway har, i denne delen av prosjektet, levert et solid bidrag. Bohus har nok vært hoveddrivkraften i prosjektet, man har hele tiden visst hva målet skulle være og gikk etter det. Men i perioder er det også andre av deltagerne som har vært langt fremme. Det viser tydelig at det har vært et bransjeprosjekt, sier hun. Må videre Det har vært en langvarig prosess for å få møbelbransjen i gang med elektronisk samhandling. Nå har man en felles bransjestandard, som klart viser nytteverdien. Nå er det viktig for hele bransjen å starte implementering og drift og utløse potensialene som ligger der, avslutter direktør Ingrid Thinn Bjerke i Virke. E

4 møbel møbel Kompetanseløft før implementering Den nye bransjestandarden skal gi oss økte gevinster Møbelbransjen har nå fått sin Standard for identifisering og merking ved bruk av GS1-systemet i Norge. Den nye bransjestandarden legger grunnlaget for en effektiv vare- og informasjonsflyt i verdikjeden for møbler. Nå starter opplæring og implementering. Dette er resultatet av en langvarig prosess for å få møbelbransjen i gang med elektronisk samhandling. Det krever orden på grunndata, identifikasjon og merking av produkter, utvikling av elektroniske meldinger tilpasset møbelbransjen og ikke minst å kunne ta i bruk standardene. Det blir en stor og spennende utfordring som krever mye aktiv handling og ikke minst samhandling. For det er nettopp her gevinstene ligger, sier Jan Frode Aspevik i GS1 Norway. GS1 Norway har sittet i prosjektledelsen, og har i tillegg vært prosjektets faglige leder. Tre faser Bransjeprosjektet BIT Møbel VIM har strukket seg gjennom tre faser. Det dreide seg om kartlegging med besøk hos aktører både blant produsenter og kjeder for å se på eksisterende logistikk, IT og salgsverktøy. Deretter ble det utarbeidet en prosjektplan, videre en meldingstabell for faktura og en guideline for identifisering og merking i møbelbransjen. Så konsentrerte man seg som elektronisk forretningsdrift og faktura med kartlegging av prosesser og rutiner hos produsenter og kjeder. Standarden klar Standarden omfatter identifisering og merking, guide for informasjonsbredde, guide for faktura, ordre og ordrebekreftelse (alle på engelsk). Standarden for identifisering og merking står i fokus på kurset. Den er utarbeidet av Bohus, Skeidar, Møbelringen og GS1 Norway. Utgangspunktet har vært GS1s globale standarder for identifisering og merking. Det Kursdeltagere, representanter fra prosjektledelsen og instruktører fra GS1 Norway på det første kurset til Bohus. er avgjørende for at standardene tas i bruk, at det gis opplæring både i den enkelte guide så vel som at deltagerne ser verdien og nytten av korrekt identifisering og merking gjennom hele verdikjeden, sier Aspevik. Standard for identifisering og merking I forbindelse med den nye standarden har Bohus og GS1 Norway i samarbeid arrangert fire kurs i februar og mars for leverandørene til Bohus. Målet for kurset er at deltagerne skal tilegne seg kunnskap om hvorfor man skal identifisere produktene med GTIN, hva som kreves når man skal bytte GTIN, i hvilke situasjoner det er påkrevet å bytte GTIN og hvorfor det er fornuftig å bruke GTIN på ulike forpakninger. Videre hvilken størrelse man skal bruke på strekkoder og hvor strekkodene skal plasseres, og hva som inngår i transportmerking og hvordan dette brukes av mottaker. I tillegg til teori, er det besøk i showrommet til GS1 Smart Centre hvor man ser løsninger «live», sier Aspevik. Det er egentlig nå det begynner! Den nye bransjestandarden er svært viktig. Den inngår i implementeringen av nye driftsprosesser i alle butikker og kjedesentralen. Prosjektet skal være fullført innen utgangen av Arbeidet har fokus på å jobbe smartere for å kunne øke effektiviteten i vare- og informasjonsflyten. Det sier Ole Gunnar Honningsøy, IKT- og logistikkdirektør i Bohus. Selskapet har vært sentral i bransjeprosjektet, som har ført frem til den nye standarden for identifisering og merking i møbelbransjen. Han har sittet i prosjektgruppen sammen med kollega Guro Hvile, samt Kristin Sørensen og Leif Kristensen fra Møbelringen. Økt kundetilfredshet Bohus er landets største møbelkjede med en omsetning på ca. tre milliarder kroner. Kjeden består av 63 møbelvarehus fra Kirkenes i nord til Lyngdal i sør, og har en markedsandel på over 20 prosent. Det er svært positivt at vi er i havn med et felles bransjeprosjekt der kjedene er med, sier han og fortsetter: Den nye bransjestandarden skal gi gevinster. Målet er full elektronisk forretningsdrift, og at bransjen kan ta ut gevinster i form av reduksjon av manuelle operasjoner og bedre samhandling. Dette gjør at vi kan frigjøre ressurser til blant annet økt kundetilfredshet. Vi lever ikke av markedsandeler, men av fornøyde kunder. I tillegg kan nevnes at reklamasjonsprosessen blir enklere og rimeligere. Nå skal vi forbedre oss, blant annet ved til enhver tid å ha eksakt oversikt over hvor i verdikjeden varene befinner seg på sin vei til kunden, sier Honningsøy. Utfordringer underveis Spesielle utfordringer underveis i prosjektet? Vi måtte først sette oss ned og finne ut På grunndatasiden blir det store forandringer. Vi går fra cirka til eksakt, sier IKT- og logistikkdirektør Ole Gunnar Honningsøy i Bohus. hva og hvor vi egentlig ville. Så var det konsekvensene for salgsprosessene og den bakenforliggende logistikken. Vi så fort muligheter for forenklinger både på produktidentifisering i informasjonsflyten, merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør, varemottak hos kjede/butikk og bestilling/salg i butikk. Vi har holdt på lenge, og utfordringene har vært mange. Blant annet har det gått på å kunne frigjøre tid og ressurser til pilotprosjekter. Så har vi hatt mange gode og interessante diskusjoner underveis. Bransjen har nå fått en god standard med et stort potensial. Standarden vil bety mye for det videre arbeidet med drifts- og forretningsprosessene vi står overfor i Bohus, sier han. I en stor prosess Nå ligger utfordringen i å implementere og ta i bruk standarden. Bohus er midt opp i en omfattende endring av sine drifts- og forretningsprosesser, som har pågått siden Sentralt her står implementering av SAP i samspill med elektronisk forretningsdrift for å optimalisere den elektroniske samhandlingen. Dette er en virkelig stor endring idet prosessen ikke eksisterer pr. i dag. Over 100 prosesser innen innkjøp og logistikk er gjennomgått. På innkjøpssiden er elektronisk samhandling med alle leverandører det aller viktigste. Vi vil få tettere tilknytning mot leverandørene, og vi får en en-til-en integrasjon. Vi skal fungere mer rasjonelt og forutsigbart overfor våre leverandører. Vi er imidlertid avhengig av hundre prosents kvalitet på grunndata for å lykkes. Dette er selve bærebjelken i den elektroniske samhandlingen og det er nettopp her mange av de store besparelsene ligger. Hvor langt er dere kommet pr. i dag? Vi har implementert bestilling og ordrebekreftelse, og er i startgropen med å ta dem i bruk. Innen faktura er vi allerede oppe i en dekning på ca. 85 prosent, sier Honningsøy. E

5 møbel transport og logistikk Innkjøpsprosesser Hva skjer innen innkjøpsprosesser? Når det gjelder omløp og lønnsomhetsoppfølging på varenivå, tilrettelegges dette i grunndata og i prosessene for å sikre korrekt datagrunnlag. Leveringsstrategien går blant annet ut på at behandling av frakter må standardiseres mellom partene. Lagerstyring skal innføres omgående. Dette innebærer sentralisert innkjøp til regionsnivå, klare regler for fordeling av innkjøpte volumer og forutsigbar kampanjeinformasjon gjennom kategoriplaner. Lagersituasjonen i butikk skal synliggjøres i planprosessen, sier han. Logistikkprosessen Produkter merkes i henhold til avtalt standard. Sentralt her står håndterminaler for å gjøre ferdig prosessen der den oppstår for eksempel i varemottak videre integrasjon mot transportør for å etablere synlighet i leveringsinformasjonen og å gjennomføre møbelbransjens krav til merking av produkter. Videre skal lager- og logistikkdriften effektiviseres for å oppnå bedre kundeservice ved å kunne gi kunden mer presis leveringsdato, samt kundeoppfølging via internett. Vi blir i stand til å kommunisere med kunden på en helt annen måte, sier Honningsøy. Varemottak som kontrollpunkt er avgjørende for hele logistikkprosessen. Her blir det fokus på avvik i stedet for mengdene. Endringene i logistikkprosessen blir moderate i forhold til i dag, men ny teknologi medfører noen endringer, legger han til. Fra cirka til eksakt På grunndatasiden blir det store forandringer fra dagens manuelle prosesser. Vi skal gå fra cirka til eksakt. Grunndatamodellen må på plass, og det vil nok kreve mye av oss og av leverandørene våre, sier Honningsøy. Bohus etablerer en egen masterdatasentral for å sikre kvalitet i grunndata og forbedret kundeservice. Her dreier det seg om standardiserte retningslinjer og regler med GTIN som bærebjelke. Det blir sentralisert vedlikehold med mulighet for lokal bruk, og innholdet skal brukes i to ulike systemet gjennom utrullingsperioden. Man skal eliminere bruk av diversenummer, og sikre kvalitet og presisjon i alle prosesser, rapportering og oppfølgingssystemer. Økt kvalitet i grunndata gir muligheten for bedre lønnsomhet. Vi får klare regler for informasjons- og prisoppdateringer fra leverandør gjennom leverandøravtaler, samt Bohus er landets største møbelkjede med ca. tre milliarder kroner i omsetning. Kjeden har 63 møbelvarehus fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør. Her fra møbelvarehuset i Fredrikstad. standardisering av hvordan informasjon gjøres tilgjengelig i butikk, sier han. Pilot i Rogaland og Vest-Agder Nå skal Bohus teste ut bruken av den nye bransjestandarden for møbel i et prosjekt som omfatter butikkene i Stavanger, Jæren, Egersund, Lyngdal og Sørlandsparken utenfor Kristiansand i samspill med sentrallageret på Varhaug. Prosjektet starter denne våren, og vil pågå utover høsten. Evalueringen her vil være viktig for hva som skal skje videre. I alle fall skal alt være på plass i hele kjeden innen utgangen av 2013, avslutter Honningsøy. GS1 Norway og DLF med egen sesjon Årets store samferdsels- og logistikkonferanse Transport og Logistikk, arrangeres i dagene oktober. I år ventes opp mot 1000 deltagere til konferansen, som er et unikt møtested for alle logistikkinteresserte. GS1 Norway og DLF skal sammen ha ansvaret for en egen sesjon på konferansen. Det er Norsk Industri som står bak arrangementet det aller største i sitt slag i Norge. Norsk Industri organiserer ca bedrifter med ca ansatte spredt over hele landet. Norsk Industri er NHOs største landsforening med 25 prosent av de samlede årsverk i NHOs medlemsbedrifter. Spennende program Nå arbeider vi på høygir med årets program og håper å få dette på plass innen påsketider. Jeg kan love at det blir et spennende program også i år, sier Jo Eirik Frøise, direktør for Transport og Logistikk Årets konferanse arrangeres på Clarion Hotel Oslo Airport. Programarbeidet er alltid spennende, det er et stort puslespill som skal på plass både når det gjelder ulike tema og foredragsholdere. Vi håper at konferansen når nye høyder når det gjelder både utstilling, konferanseprogram og antall deltagere, avslutter Jo Eirik Frøise. I alt vil vi over 80 personer være i ilden enten som foredragsholdere eller paneldeltagere. Det er også 64 utstillere. Utstillingen for dagene i oktober 2012 er nesten utsolgt, og man forsøker nå å tenke nytt med å utnytte utstillingslokalet. GS1 Norway og DLF med egen sesjon I år er Logistikk- og transportindustriens Landsforening, Logistikkforeningen og Norsk Havneforening samarbeidspartnere. Med på laget er også GS1 Norway og DLF som sammen skal ha ansvaret for en omfattende sesjon en av konferansedagene. Her vil vi fokusere på best praksis og planlegging knyttet til logistikk. GS1 Norway har en rekke transportbrukere i sitt aktive nettverk. Det gjelder spesielt innenfor varehandelen og hvor dagligvarebransjen ligger i forkant. GS1 Norway er også engasjert i flere spennende prosjekter på logistikksiden. Her står bruk av RFID og EPC sentralt, sier Knut Vala fra GS1 Norway, som sammen med Solveig Marie Laake har det faglige og administrative ansvaret for denne sesjonen. Straightsol og Smartrack Vala mener to prosjekter som GS1 Norway for tiden er involvert i peker seg klart ut for presentasjon på konferansen. Det er Straightsol som på EU-plan skal bedre effektiviteten og redusere miljøulempene ved varedistribusjon i byområder. Videre dreier det seg om Smarttrack, som retter fokus på datafangst i hele transportkjeden. Prosjektet skal gi bedre regularitet og punktlighet, høyere presisjon, bedre styring og sporing, økt effektivitet i varetransporten og mer miljøvennlige transportløsninger. Deltagere i prosjektet er foruten GS1 Norway Jernbaneverket, CargoNet, Tollpost Globe, Coop Handel, RFID-Huset, Møreforskning, Høgskolen i Molde, Sitma og Trafikverket. Logistikk og politikk Tradisjonelt er konferansen delt inn i en faglig del og en politisk. Denne gang dreier det seg om den store samferdselsdebatten. Etter suksessen under fjorårets konferanse fortsetter man duellene mellom samferdselsministeren og en av partilederene. I år er det Høyres leder Erna Solberg som får muligheten til å utfordre samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om hvordan vi kan nå målene innen samferdselssektoren. Etter dette følger den tradisjonsrike debatten mellom samferdselsministeren og transportkomiteen på Stortinget. Var budsjettet et frieri til velgerne? Hvordan kan næringslivets transportbehov tilfredsstilles med dagens infrastruktur på vei og bane? Hva er mulige finansieringsløsninger på nye veiprosjekt? Og vil jernbanen fortsatt gå til vinteren? Dette og flere aktuelle tema vil bli debattert

6 oslo oktober oslo oktober Bli med i fronten av RFID-utviklingen Nå skal norske og nordiske virksomheter få en enestående mulighet til å få plass i front av RFID-utviklingen, sier Mark Roberti redaktør og direktør i RFID Journal oktober arrangeres RFID Journal LIVE Europe Scandinavia i Oslo med GS1 Norway som samarbeidspartner. For syvende gang arrangerer vi konferanse i Europa. Etter blant annet Nederland, Tyskland og Tsjekkia er det nå Skandinavias tur. Det er med store forventninger vi satser på Oslo, sa Roberti da han presenterte planene for konferansen for GS1s partnere i januar. Nå går man i gang med utforming av programmet, samt at sponsorer og utstillere skal på plass. Jeg er glad for at GS1 Norway er vår samarbeidspartner, sier Roberti. På Handelshøyskolen BI RFID Journal LIVE Europe Scandinavia blir arrangert på Handelshøyskolen BI i dagene oktober, og det blir plass til deltagere. I tillegg til selve foredragssalen, er det mindre saler for parallelle arrangementer og det blir et stort utstillingsområde. Mange av GS1 Norways partnere deltok på presentasjonen av RFID Journal LIVE Europe Scandinavia her med Mark Roberti i midten. GS1 Norway og RFID Journal samarbeider om Live Scandinavia-konferansen i Oslo oktober i år. Her fra venstre Roar Lorvik fra GS1 Norway, Mark Roberti fra RFID Journal og Anders Askevold fra GS1 Norway. Her vil en rekke eksperter fra internasjonale selskaper, forskningsinstitusjoner m.fl. presentere beste praksis, ulike showcases og utveksle erfaringer og synspunkter i en paneldebatt. Vi ønsker primært at det er norske og nordiske foredragsholdere, men vil også bruke europeiske og amerikanske etter behov, fortsetter han. Flere fokusområder RFID Journal LIVE Europe Scandinavia satser bredt. Man vil dekke RFID-utviklingen i en rekke bransjer, men med særlig fokus på verdikjedene innen detaljhandel, klær, transport og logistikk, ulike typer industriproduksjon, olje og gass, samt byggebransjen. Målet med konferansen er å øke kunnskapen om RFID, få RFID-markedet til å vokse i Norge og Norden og tilrettelegge for å skape nye muligheter for bedriftene gjennom å ta systemet i bruk, sier han. Solid markering av 10-årsjubileum Mer enn 50 case-studier og løsninger fra mer enn 200 system- og teknologileverandører. Dette er noe av programmet når RFID Journal LIVE feirer 10-årsjubileum i 2012 i Disneysenteret i Orlando i Florida. Arrangementet foregår i dagene 3. 5.april. Det blir et enormt arrangement, sier Mark Roberti grunnlegger og redaktør av RFID Journal. Det dreier seg om verdens største RFIDarrangement med seminarer, foredrag, kurs, tekniske work shops og opplæring. Her kan man bli med industriledere fra hele verden og dele kunnskap og erfaringer. I fokus står blant annet bruk av RFID innen helsetjenester og legemidler, detaljhandel og klær og infrastruktur. Her ser man på forbedret synlighet og sporing, forbedringer Enda bedre lønnsomhet Over hele Europa er innovative selskaper nå i full gang med å implementere RFID for ytterligere å øke sin produksjon, effektivisere sine verdikjeder og forretningsmessige operasjoner. RFID Journal LIVE Europe er det eneste arrangementet hvor man gjennom ulike showcases og faglige innspill får førstehånds kunnskap om utviklingen innen RFID. Dette gir verdifull lærdom når RFID skal brukes til ytterligere å oppnå effektivisering, samt økt salg og inntjening. Inspireres til å gå i gang Vi ser mange eksempler på at bedrifter som har deltatt på konferansene, inspireres til å gå i gang med RFID-prosjekter i sine bedrifter, sier Mark Roberti. Deltagerne vil få ta del i ledende selskapers oppriktige diskusjon blant annet knyttet til nye applikasjoner innen RFID, videre blir det fokus på resultater som oppnås og hvordan man skal overkomme utfordringer på implementeringssiden. Det blir teknologiske demonstrasjoner, samt en utstillingshall med de nyeste løsningene fra ledende RFID-leverandører. Må oppfatte mulighetene Det må være fokus på enkle demonstrasjoner slik at deltagere med ulik bakgrunn innen logistikk, produksjon og effektivitet, samt avkastning. Nå har RFID-teknologien modnet, prisene på forskjellig utstyr har sunket og mange flere kan ta del i utrulling av teknologien i samspill med innovative løsninger, sier Mark Roberti. Årlig prisutdeling Ett av høydepunktene er den årlige prisutdelingen «Best RFID Implementation». I 2010 gikk prisen til et norsk selskap Minera Skifer kan ta og føle på teknologien og raskt oppfatte mulighetene. Kunnskap er avgjørende for å komme videre, sier Roberti. Han anslår at på verdensbasis er antall RFID-brukere nå ca , og antallet øker. Ta for eksempel Walmart. De har RFIDmerket 250 millioner produkter. Nå har klesbransjen fått øynene opp for de gevinstpotensialene som ligger i teknologien, og stadig nye bransjer kommer til for eksempel gullsmed- og smykkebransjen, sier han. AS. Denne teknologiprisen henger høyt, og det var nesten utenkelig at en norsk bedrift kunne gå av med seieren. Men det skjedde! Det var ACT System Skandinavia som leverte og satte i drift den nye RFID-løsningen for intern logistikk ved skiferselskapet i Oppdal. Løsningen omfatter intern logistikk fra stadiet hvor blokker hentes ut fra bruddet til ferdige produkter forlater fabrikken i plastpakket pall og pallenes plassering på lager. GPS og trådløs kommunikasjon sikrer effektiv kommunikasjon mellom alle enhetene i bedriften

7 nlp kurs nlp kurs RFID gjør en jobb for deg! Bedre sporbarhet. Økt kontroll som gir riktigere lager og bedre kvalitet i prosesser. Bedre styring og planlegging. Automatisering. Dette vil ha størst verdi for bedriften ved implementering av RFID. Samtidig vil det være de effektene som er enklest å ta ut for bedriften. Det var hovedkonklusjonene på kurset om NLPs RFID-pakke, som ble holdt over to dager i januar. Den første dagen dreide det seg blant annet om introduksjon til RFID/EPC og NLPs RFID-pakke, og fokus på teknologiske løsninger og nytteverdi. Den andre dagen tok man for seg den forretningsmessige siden, hvor særlig besparelser og inntjeningspotensialer sto sentralt. På kurset, som er knyttet til pilotprosjektene som nå pågår, deltok representanter for NLP, Coop, Maarud og Resirk. Kursarrangører var GS1 Norway, NLP og Hrafn. Kurset omfattet forelesninger, gruppearbeid, samt «live» demonstrasjoner i showrommet til GS1 Smart Centre. NLPs RFID-pakke Norsk Lastbærer Pool (NLP) som administrerer en ordning med plastpaller og plastkurver har lansert en løsning hvor RFID er integrert. Ca plastpaller er pr. i dag i sirkulasjon. Dette bidrar til økt effektivitet og bedre kontroll. Formålet med første del av den tekniske dagen, var å gi en innføring i hvordan RFIDteknologien virker, og kan brukes både generelt og spesifikt i NLPs RFID-pakke. Et svært interessant område i denne forbindelse, er hvilke tilleggsmuligheter RFIDteknologien åpner for bedriftene. RFID brukes allerede i en lang rekke sammenhenger i bompengeringer, adgangskontroll, skikort i slalåmbakken, dyreidentitet m.m. Det handler om identifikasjon med radiofrekvenser. RFID kan i motsetning til strekkoden: Leses uten å sees og leses på lang avstand. Opptil 1200 RFID-brikker kan leses pr. sekund, sa Geir Vevle foredragsholder og til daglig teknisk sjef i Hrafn. RFID bidrar til en infrastruktur for sanntids sporing, og sporing muliggjør dokumentasjon og sporing i sanntid muliggjør styring. Gjør en jobb RFID gjør en jobb for deg, fortsatte han og pekte på at det i logistikken ofte ligger mye bortkastet tid, forsinkelser, erstatningskostnader, kostnader knyttet til økt utstyrslager, svinn og papirarbeid. Han pekte på behovet av å gå fra uvisshet til viten, fra kaos til kontroll, fra handlingslammelse til handlefrihet og fra det problematiske til muligheter. RFID bidrar til en infrastruktur for sanntids sporing, og sporing muliggjør dokumentasjon og sporing i sanntid muliggjør styring, fortsatte Vevle. Klare effekter Effektene kan være strategiske (konkurransefordel), transaksjonelle (fange opp prosesserte data relatert til transaksjoner) og informative (skaffe informasjon for planlegging og beslutningstaking), sa han. NLPs RFID infrastruktur går ut på helautomatisk registrering av paller inn og ut, som innebærer automatisert rapportering av plastpaller. I tillegg tilrettelegges for fremtidige analysetjenester, styringstjenester og sporing. I showrommet I showrommet til GS1 Smart Centre fikk deltagerne en innføring i hva RFID-systemer egenlig dreier seg om: En informasjonsbærer (brikke) festes til pallen, som føres gjennom portaler. Her er det antenner, lesere som omformer informasjonen og I showrommet til GS1 Smart Centre med fokus på RFID-administrasjon av NLP-paller fra venstre Jonas Jonassen (NLP), Anders Askevold (GS1 Norway), Geir Vevle (Hrafn), Svein Trondsen (Coop), Kjell-Ove Hansen (NLP), Martin Ludvigsen (Resirk), Lasse Nielsen (Coop), Tom Arne Øvreby (Maarud), Vegard Jensrud (GS1 Norway) og Christina Gleditsh (NLP). sender den til en PC. Gjennom bruk av EPC (Electronic Product Code) og informasjonsbasen EPCIS kan man hele tiden ha kontroll over spørsmålene: > Hva (produkt GTIN, forsendelse SSCC og pall GRAI). > Hvor (produsent GLN, grossist GLN og butikk GLN) > Når (klokkeslett, dag og årstall). > Hvorfor (varemottak, transport og leveranse). Det er avgjørende at man snakker samme språk. GS1s standarder muliggjør effektiv handel og logistikk gjennom identifikasjon, datafangst og datadeling, sa Vegard Jensrud fra GS1 Norway Gir bedriften størst verdi Gruppearbeidet omfattet bl.a. fokus på de viktigste avklaringene man må gjøre for å komme i gang, de viktigste hindringene knyttet til å ta i bruk NLPs RFID-pakke samt Frank Holen fra NLP og Tor Arne Haugen fra Maarud i showrommet til GS1 Smart Centre hvor det ble vist bruk av RFID i «live» demonstrasjoner. E

8 nlp kurs diskusjon om de viktigste aktivitetene, hvilket omfang, hvilke ressurser som trengs m.m. Forenkling av inn- og utkontroll, økt sikkerhet, reduserte kostnader, miljøvennlig dette var blant konklusjonene. Nøyaktighet og enklere å finne feil var blant de positive effektene. Deltagerne gikk gjennom en mentometeravstemning, og fikk anledning til å stemme på hvilke effekter de tror vil gi bedriften størst verdi med RFID. Svarene ble automatisert mottak og utsending, samt bedre kvalitet på lagerbeholdning. På spørsmålet om hvilke av effektene som vil være enklest å implementere, var svarene svært sammenfallende. Vegard Jensrud fra GS1 Norway guidet deltagerne gjennom showrommet til GS1 Smart Centre. Her fikk man bl.a. demonstrert RFID-løsninger live. Store muligheter På den andre dagen sto den forretningsmessige delen på dagsorden. Her var temaene RFID knyttet til sporing, kontroll, bedre styring og automatisering som ble ansett for å ha størst verdi for bedriften. Også her var det sammenfallende svar når det gjelder hvilken effekt man enklest kan ta ut i bedriften. Det er fire hovedområder når det gjelder muligheter ved bruk av RFID: > Økt sikkerhet (dokumentasjon, sporbarhet, kontroll og verifisering). > Reduserte kostnader (høyere kvalitet, økt fortjeneste, automatisering og økt synlighet). > Generere verdi (nye tjenester, nye produktegenskaper og CRM). > Innfri krav (lover og regler, kunde/kvalitet/sertifisering). Fra gruppearbeidet her Lasse Nielsen fra Coop, Svein Trondsen fra Coop, Christina Gleditsh fra NLP og Martin Ludvigsen fra Resirk. Endring og innovasjon Fremtiden krever mer enn noen gang endring og innovasjon. Vi må gjøre mer for mindre med bedre kvalitet. Med andre ord å jobbe smartere. Innovasjon handler om mye mer enn produkter. Det kan være å skape nye kundeopplevelser, kunderelasjoner, måter å distribuere på, hvordan organisere bedrifter eller prosesser, forretningsmodeller m.m. Vi har mange typer innovasjon innen produkter og tjenester, prosesser, organisasjoner og markeder. Utfordringen er å tenke på utsiden av boksen, sa viseadm. dir. Anders Askevold i GS1 Norway. Han la til at et er et tankekors at mindre enn to prosent av innovasjonstiltakene skaper 90 prosent av verdiene! Både små og store innovasjoner er viktige. Observasjoner viser at det finnes mange muligheter begrensningen er vår evne til å se dem. Innovasjon drives av mulighet for gevinst, verdi og nytte. Tålmodighet rundt nye ideer er viktig man gir ofte opp nye ideer raskt, fortsatte Askevold. NLPs RFID-pakke Han pekte på at NLPs RFID-pakke gir muligheter for innovasjon, forretningsutvikling og økt verdiskapning. Potensiell nytte er: > Direkte på pallen/lastbærer: Palleregnskap, redusere totale pallekostnader/lastbærerkostnader. > Indirekte varene på pallen: Effektivisere datafangst i vareflyten, øke mengde datatilgang i vareflyt, øke sikkerhet og kvalitet på data i vareflyt for eksempel sporbarhet. > Indirekte verdikjede: Øke synlighet i hele verdikjeden for alle parter, raskere informasjon bedre beslutningsgrunnlag samt lettere å iverksette tiltak ved avvik i vareflyt. Er den potensielle nytten mulig å realisere? Ja. Teknologien har vært i bruk i flere år, det er mange erfaringer på lønnsomme prosjekter og flere realiserte implementeringer i Norge. Ta for eksempel bompengebrikken, sa Askevold. Reduksjon i svinn Pr. i dag er det én prosent svinn på paller. Basert på en pant på 400 kroner pr. pall, utgjør dette fire kroner pr. pall. Målet med et NLP business case er å redusere svinnet med én prosent det vil si fire kroner pr. pall. Fremtidig situasjon: Én krone pr. pall i økte kostnader for å finansiere infrastruktur, drift, montering og opplæring. Da står vi igjen med tre kroner i redusert kostnad pr. pall/ sending. I tillegg kommer redusert tid på rapportering m.m. Dette er enkelt å forstå og enkelt å ta i bruk, sa Askevold

9 E smartrack Spennende datafangst i hele transportkjeden Bedre regularitet og punktlighet, høyere presisjon, bedre styring og sporing, økt effektivitet og mer miljøvennlige transportløsninger. Dette er effektmålene for Smartrack-prosjektet. Sentralt står gevinster man kan oppnå ved å dele informasjon mellom aktørene i transportkjeden ved bruk av globale standarder. Vi avsluttet i desember et lite forprosjekt på automatisk datafangst i intermodal transport på vei og bane. Nå går dette videre med et hovedprosjekt over to år. Begge prosjektene har delfinansiering fra Smartrans-prosjektet til Norges Forskningsråd. Andre deltagere i prosjektet er Jernbaneverket, CargoNet, Tollpost Globe, Coop Handel, RFID-Huset, Møreforskning og Høgskolen i Molde, Sitma og Trafikverket. Skal etablere et nytt konsept Prosjektet skal gjennom tester, demonstrasjoner og pilotprosjekter synliggjøre hvordan ny Auto-ID-teknologi som RFID, GPS og sensorer kan brukes i en integrert intermodal transportkjede. Informasjonen skal hentes inn fra og deles mellom aktørene ved bruk av GS1s EPCIS-standarder (EPC Information Services). Et mål er å bidra til å etablere et konsept Tollpost Globe AS frakter kolli og paller hver dag. Et av CargoNets tog passerer forbi Lillestrøm stasjon. Containertrafikken utgjør en stor andel av fraktvolumet. E Det er alltid stor aktivitet ved kranen på Alna-terminalen. Alna-terminalen er selve nerven i nasjonal godstransport. for datafangst og informasjonsdeling, som kan benyttes av alle aktører i en transportkjede, fortsetter Petter Thune-Larsen i GS1 Norway. Tilgangen til slik informasjon skal gi bedre trafikkmessig styring for eksempel kortere terminalopphold, mindre ventetid, bedre utnyttelse av laste- og lossekapasitet. I tillegg vil økt informasjonskvalitet om hendelser i vareflyten være tilgjengelig for alle aktørene transporten. Prosjektet kan demonstrere og prøve ut en informasjonsinfrastruktur basert på globale standarder, som gjør det mulig å utnytte sporings- og styringsinformasjon uavhengig av hvor og hvordan datafangst skjer, sier han. Feil og forsinkelser Kravene til punktlighet, regularitet og leveringssikkerhet øker. Informasjon om status for en pågående transport skaper verdi for den som skal motta varene, men informasjonen må være korrekt, aktuell og gi ny innsikt. I dag finnes det en rekke informasjonskilder i verdikjeden som i svært liten grad er integrert. Mange informasjonskilder er basert på manuelle operasjoner, som skaper muligheter for feil og forsinkelser. Ett eksempel: Dersom et tog stopper på Bergensbanen på grunn av snøras, er det Jernbaneverket som raskest har oversikt over hvor lang tid det vil ta før sporet er ryddet og trafikken kan komme i gang igjen. Prosjektet vil være nyskapende både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier Petter Thune-Larsen i GS1 Norway. De må informere CargoNet, som opererer godstoget. CargoNet må sørge for at Tollpost Globe får informasjon når de har containere på toget. Tollpost må informere Coop Handel som har varer i containeren. Coop må informere Coop Obs i Bergen, som venter på varene. Til syvende og sist må kanskje butikken informere forbruker om at varene kommer fredag i stedet for torsdag. EPCIS for bedre synlighet gjennom flere transportledd På grunn av manglende standarder og segmenterte datasystemer, har det vært vanskelig å etablere en informasjonskjede uten bedriftsinterne «siloer», og krav til dobbeltregistrering av data. Aktørene sliter i dag med at informasjonen ikke kommer raskt nok frem, og at den ikke har tilstrekkelig kvalitet for å gjennomføre korrigerende tiltak. Prosjektet skal demonstrere og prøve ut løsninger som avhjelper dette problemet. Det er første gang EPCIS-standarden brukes i en intermodal transportkjede i Norge. Bruk av globale standarder for datafangst, datadeling og samordning av data fra ulike kilder basert på teknologiske løsninger, vil kunne gi en langt bedre informasjons- og leveransekvalitet. I tillegg kommer bedre utnyttelse av transportbærere i for eksempel vogner og containere, sier Thune- Larsen. Verdiskapningspotensial Potensialet for økt verdiskapning er betyde- E

10 smartrack lig. Her er noen eksempler som omfatter alle aktørene: > Økt regularitet og bedre punktlighet i trafikken. Det gir mindre tap av tid og reduserte kostnader ved forsinkelser, raskere reaksjonstid og reduserte følgekostnader. > Bedre utnyttelse av materiell som togvogner og containere, samt av laste-/losseramper. Det innebærer reduserte kapitalkostnader, mindre behov for innkjøp av nytt materiell, bygging av nye ramper m.m. > Bedre styring med operasjonell drift og trafikk. Man kan redusere eller fjerne avvik ved sending av containere, hindre tyveri, ikke godkjent utlån m.m. > Bedre og raskere informasjon om lastbærere inn mot terminaler, som øker kapasiteten «gate inn» og «gate ut». Nyskapende prosjekt Bruk av globale standarder vil kunne gi alle aktørene tilgang til sanntidsdata, og vil gi en helt ny «synlighet».i verdikjeden. Dette gjør at aktørene kan ta riktigere og raskere beslutninger, og unngå unødig ressursbruk fordi informasjonen ikke når frem i tide. De aktuelle standardene er prøvd ut i noen få internasjonale prosjekter, men er bare i svært begrenset grad tatt i bruk i norsk varetransport. Det går prosjekter i Sverige og Finland når det gjelder RFIDmerking av godsvogner. Det finnes ellers flere eksempler på bruk av GPS i lokomotiver, og enda flere med bruk av GPS for å styre biltransport. Innovasjonen ligger derfor ikke i bruk av de ulike datafangstteknologiene isolert, men i løsningene som settes opp for å skape verdiøkende informasjon ved å hente data fra ulike kilder og bygge på globale standarder for å kunne dele dem i hele verdikjeden. Prosjektet vil derfor være nyskapende både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier Thune-Larsen. Innovativ bruk av standarder Han peker videre på at i Smartrack-prosjektet, vil man støtte seg til standarder som er tatt frem via det internasjonale, brukerstyrte GS1-nettverket, og bruke disse på en måte som er innovativ også i global sammenheng. Prosjektet skal spesifisere og sette opp en demonstrator, og deretter gjennomføre en operativ pilot. GS1 Smart Centre vil stå sentralt i resultatspredningen. Det er et mål å benytte forskningsresultater og prosjektleveranser til å styrke Norges posisjon i det internasjonale nettverket generelt, og på transport- og logistikkområdet spesielt, sier han. Deltagerne i prosjektet E Jernbaneverket har ansvar for drift og vedlikehold av jernbanenettet. Ansvarsområdet omfatter også operativ trafikkstyring, ruteplanlegging og informasjon til kundene. Jernbaneverket består av en stabsavdeling i Oslo, ti baneområder, tre driftsavdelinger og tre landsdekkende enheter; Bane Nett (teleanlegg), Bane Energi (strømforsyning) og Bane Transport. E Høgskolen i Molde er bl.a. en vitenskapelig høgskole i logistikk. I dag har høgskolen omkring 1800 studenter og 140 ansatte. Høgskolen er mest kjent for sine studier innen transportøkonomi og logistikk. Disse kan bl.a. tas i form av bachelorgrader og mastergrader, samt i enkelte doktorgradstudier. E Møreforsking driver forsking innen samfunnsplanlegging, velferd, logistikk, nærings- og transportøkonomi, og anvendt forsking og utviklingsarbeid rettet mot marine og maritime næringer. Eiere er Møre og Romsdal fylke, høgskolene i Molde, Volda og Ålesund og Stiftelsen Møreforsking. Møreforsking er en del av den nasjonale instituttsektoren, men har samtidig et særlig ansvar for å arbeide med forsking og kompetanseoverføring til næringsliv, lokalmiljø og offentlig forvaltning i Møre og Romsdal. E Coop Norge Handel AS er ansvarlig for konsernets innkjøp, vareforsyning, kjededrift og markedsføring. Over 1000 butikker i dagligvarekjedene Coop Marked, Coop Prix, Coop Mega, Coop Extra og Coop Obs! Hypermarked får sine varer fra Coop Norge Handel AS. Det gjør også Coop Obs! Bygg, Coop Byggmix, Coop Extra Bygg, Coop Elektro, Coop Kjøkken & Hjem og Coop Sport. E Tollpost Globe AS har sin virksomhet knyttet til nasjonal distribusjon av stykkgods og partilast, samt nasjonal og internasjonal distribusjon av pakker og paller. Det dreier seg om til sammen mer enn kolli og paller hver dag. Selskapet omsetter for ca 2,6 mrd. kr og har 900 medarbeidere og 750 sjåfører fordelt på 29 avdelinger. E CargoNet AS Selskapets togpendler frakter trailer, vekselbeholder og containere samt tank. CargoNet utfører godstransporter for næringslivet i et effektivt nettverk av godsterminaler i Norge, Sverige og mellom Skandinavia og kontinentet. Konsernets omsetning i 2010 utgjorde ca 1,5 milliarder kroner og antall ansatte var ca 800. Konsernet er et heleid datterselskap av NSB AS. E RFID Huset AS har lang erfaring innen RFID-området. Selskapet har levert løsninger til store og små selskaper innen de fleste bransjer i det norske markedet. Dette har gitt stor verdi gjennom forenkling av daglige rutiner, bedre sporbarhet og effektivisering. Selskapet leverer hele, eller deler av løsninger for kunder som ønsker å ta i bruk RFID. E GS1 Norway er en brukerstyrt, not-for-profit organisasjon. Man er medlem av en global organisasjon GS1, som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. GS1 er representert i 110 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. E Sitma er et rådgivningsselskap innen logistikk, og strategisk og operasjonell utvikling av verdikjeder. De har mer enn 20 års erfaring med utvikling og kundeorientering av organisasjoner i næringsliv og offentlig virksomhet. Sitma har spisskompetanse innen logistikk, og kombinerer rådgivning for næringslivet med forskning og analyse, og undervisning på landets ledende høyskoler. E Trafikverket har ansvar for langsiktig planlegging av transportsystemer for vei, bane, sjø og luft i Sverige. Det er virksomheten orientert mot jernbanesiden som vil delta i prosjektet. Trafikverket har arbeidet med utplassering av RFID-løsninger og detektorstasjoner i mange år, og har tatt initiativ for en samordning mht. bruk av teknologi og standarder i Europa. gs1 standardene GS1 Standardene et nyttig og populært grunnkurs Kurset med fokus på GS1 Standardene er populært. Grunnkurset gir en grundig innføring i merking av forbrukerpakninger og ytteremballasje. I år blir kurset arrangert flere ganger første gang var torsdag 9. februar. Kurset den 9. februar hadde 22 deltagere fra 15 ulike virksomheter. Det er lagt opp til ytterligere tre slike kurs i mai, 13. september og 15. november. Lang tradisjon Gjennom året arrangerer vi flere kurs i GS1 Standardene. Kurset er beregnet for både nyetablerte virksomheter og andre hvor de ansatte får merking av forbrukerpakninger og merking av ytteremballasje innen varehandel som ny arbeidsoppgave. I tillegg til verdifull informasjon, er det oppgaver for kursdeltagerne underveis. Kurset i GS1 Standardene har lang tradisjon, og er svært nyttig og populært. Kurset omfatter også et besøk i showrommet til GS1 Smart Centre med direkte involvering av deltagerne, sier kursleder og foredragsholder Jan Kopperud i GS1 Norway. Tre hovedområder Kurset tar for seg tre hovedområder som står sentralt når det gjelder GS1-systemet. Det er felles identifikasjon av produkter (GTIN), aktører (GLN) og gods (SSCC), videre datafangst med strekkoder, merkingskonsepter og EPC/RFID, samt datautveksling med fokus på elektroniske meldinger. GS1- systemet dekker hele verdikjeden. Unikt produktnummer GS1 produktmerking gir alle produkter et unikt produktnummer GTIN, og alle produktvarianter har et eget unikt produktnummer, sa Kopperud som i tillegg til standard vare ga en innføring i merking av varer med variabel vekt. Videre ble det satt fokus på når en vare skal ha nytt GTIN, samt ulike forpakningsnivåer med merking i dagligvare F-pak (forbrukerpakning), D-pak (detaljistpakning), samlekartong og pall. Sentralt her står hvem som skal merke varen. Man tok også for seg plassering av strekkode på forbrukerpakning. Strekkoder og EPC/RFID Informasjonsbærere i form av strekkoder og EPC knyttet til RFID sto også på programmet. For EPC/RFID dreier det seg om neste generasjons informasjonsbærere basert på identifikasjon via radiofrekvenser, og som allerede er tatt i bruk en rekke steder, også i Norge. Videre så man på identifisering og merking av byggevarer og datautveksling gjennom produktdatabaser. Ett eksempel er EPD-basen, som er Norges produktdatabase for utveksling og kvalitetssikring av grunndata mellom leverandørene og kjedene innenfor dagligvare, servicehandel og storhusholdning. Et annet eksempel er GLNbasen som brukes til identifisering av juridiske enheter og fysiske adresser. Elektronisk forretningsdrift Elektronisk forretningsdrift med EDI/XMLmeldinger reduserer manuell kontroll, er miljøvennlig, sparer tid og kostnader, gir tettere handelsrelasjoner og økt kundetilfredshet, sa Kopperud og viste til hvilke EDIstandarder som er definert for dagligvarebransjen i Norge. Fra kurset GS1 Standarder som ble holdt den 9. februar. Her er deltagerne i showrommet til GS1 Smart Centre

11 gårdsand gårdsand And med kløkt og kjærlighet Det skal være kvalitet og en smaksopplevelse. Og man trenger absolutt ikke å være fransk for å lykkes med andreoppdrett. Det handler om fagkunnskap, kløkt og kjærlighet og å gå nye veier. Så skal man levere det man lover. Det sier Aadne Søyland ved Gårdsand AS i Revetal i Vestfold. Produktutvikling og nye lanseringer er viktig. Vi er på forsøksstadium med perlehøns, og tar sikte på å lansere vårkylling med 30 ukers voksetid. Den er på fra 350 til 500 gram, og serveres som hel fugl på restauranter, sier Søyland. Med i pilotprosjekt Nå er Gårdsand, som eneste fjærfe-produsent, med i et pilotprosjekt i BAMA. Prosjektet retter seg mot storhusholdningskunder, og man skal tilby frukt og grønt, fisk, kjøtt og fjærfe i full bredde. Gårdsand er representert både med and og kylling. Et spennende prosjekt vi forventer oss mye av, sier Søyland. Fransk spesialitet, men Denne våren er etableringen av en egen slakterilinje en realitet. Her foredles hver uke 3700 ender og 1500 kyllinger. Foredlingsanlegget på Linnestad næringsområde er topp moderne. Det er investert flere millioner i anlegget, hvor man kombinerer håndverk med høyteknologi På seks år har antall ansatte økt fra én til 14, og fremtiden ser absolutt lys ut. Ambisjonene er det heller ingen ting å si noe på firmaet tar mål av seg å være kongerikets foretrukne leverandør av spesialiteter innen fjærfe. Må sikre kompetanse Dette krever økt kompetanse, og det var naturlig for meg å være med på kurset GS1 Standardene. Kurset ga en grundig innføring i merking av forbrukerpakninger og ytteremballasje, samt GS1s nummerstandarder. Live-demonstrasjonen i showrommet til GS1 Smart Centre var veldig interessant. Man ser hvor enkelt systemet egentlig fungerer vel og merke dersom man gjør det riktig første gang. Det var mye verdifull kunnskap å ta med seg tilbake, sier kvalitetsleder Morten Dørum. Han har ansvar for merking og bruk av GS1s standarder, og synes ansvarsområdet er fordelaktig å kombinere med kvalitetsfokuset. Alt henger naturlig sammen, og oppdatert kompetanse er viktig, legger han til. Sporbarhet er viktig Vi legger stor vekt på kvalitet, matsikkerhet og effektivitet. Full sporing står derfor sentralt, sier Søyland. Nå skal det også bli full lesbarhet. Inntil nå har dette kun omfattet produkter til kjedene og grossister. Men nå installerer vi et nytt system for skanning, merking og programvare som også skal inkludere storhusholdningskunder, samt til hotell- og restaurantmarkedet. Da er hele verdikjeden for alle kundegruppene dekket fullt ut. Det gir kundene og oss sikkerhet, sier Søyland. Nye lanseringer Det nye anlegget gir mulighet til å utnytte hele fuglen, og flere nyheter er allerede kommet på markedet og enda flere kommer, sier Søyland. De nyeste lanseringene er speket andebryst, varmrøkt andebryst, andepaté, andepølser, andepålegg, kyllingconfit samt andesaus, andekraft og andefett. Her fra den nye slakte- og skjærelinjen ved Gårdsand fra venstre Christian Andersen, Romuald Pompolovic, Renat Gadzimaedon og foran Sebastian Rybinski. Gårdsand er spesialister på fjærfe. Det må man også være dersom man skal satse på and. Vi har mye kunnskap, erfaring og lidenskap om fjærfeoppdrett, og vi vet at man slett ikke behøver å være fransk for å lykkes med andreoppdrett. Men vi visste at de endene som skulle utgjøre en ny generasjon and måtte være av den beste kvaliteten. Derfor valgte vi å samarbeide med Cherry Valley, en av verdens to ledende avlsselskaper på and. Men and er og blir en fransk spesialitet? Ja, men vi slakter endene etter 49 dager, mens det vanlige i Frankrike er 80 dager. Dette resulterer i mindre fett og høyere mørningsgrad i vår favør. Vårt andebryst er garantert mørt, sier Søyland. Her er det Lovise kylling på rekke og rad på vei til skjæring. Kyllingene er fra Ross Rowan, som er en saktevoksende rase. Kløkt og kjærlighet Bøndene har i dag hver sine oppgaver i produksjonskjeden, og arbeidsoppgavene utføres med kløkt og kjærlighet. Flere produsenter har etter hvert blitt knyttet til. Vi er vel nå oppe i Alt er Det er høyt tempo i foredlingsanlegget i Revetal i Vestfold. Hver uke foredles 3700 ender og 1500 kyllinger. kortreist, og jammen har vi også fått en produsent fra nabokommunen Andebu, fortsetter han smilende. Produksjonen foregår nå i moderne driftsbygninger med fokus på dyrenes velferd, hygiene og godt håndverk. Fôr, egg, kyllinger og ferdige slaktedyr undersøkes rutinemessig. At de er underlagt meget strenge kvalitetskrav er en selvfølge. Personlig nærhet, respekt for dyrene og gode rutiner gir et godt dyrehold. Endene og kyllingene trives, er friske og fri for salmonella og medisiner. Fôret er basert på egen fôrresept utviklet i samarbeid med forskningssenteret ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås, og er basert på lokale råvarer produsert på mølle i Vestfold. Det har vært mange kokker og innkjøpere hjemme på gårdene for å se hvordan dyrene har det, og de er blitt imponert, sier Søyland. Litt av en historie Men vi skal egentlig lenger tilbake i historien. Til Lovise Søyland, som ble født på den vesle gården Berg i Re kommune i Vestfold E

12 gårdsand gårdsand Andeskolen Gårdand AS har laget et eget lite oppskriftshefte And på Her er det samlet flere spennende oppskrifter og tips. Det beste resultatet oppnås når man lar andekjøttet ligge litt i romtemperatur før man steker det og enda viktigere, at man lar kjøttet hvile i ca. ti minutter etter steking. Kvalitetsleder Frode Dørum og daglig leder Aadne Søyland ved Gårdsand lover smakfulle og garantert møre ender og kyllinger. i Moren var en driftig dame som livnærte seg av det som gården bød på. Datteren hadde gått i en god skole og var like arbeidsom som sin mor, og allerede som 20-åring kjøpte hun i 1939 sin egen gård. Lerstang Gård lå kun et steinkast fra gården hun var vokst opp på, og etter kort tid ble hun helt alene om ansvaret for gårdsdriften og sine små barn. På Lerstang Gård drev Lovise den gang med blant annet gåseproduksjon. Hun slaktet og ribbet selv for deretter å levere på Grand Hotell i Oslo. I tillegg tørket hun bær på laken i kjelleren og solgte på torget dagen etter. Etter noen år bygde hun framhus på gården, og det går fremdeles historier på bygda om den uvanlig arbeidsomme og selvdrevne damen. Aadne Søyland Aadne var Lovises attpåklatt. Han vokste opp på Lerstang gård, og var fra tidlig alder delaktig i slakt av fjærkre og allsidig gårdsdrift. Det var hans oppgave å tenne på slaktet moren hadde smurt inn med rødsprit for å fjerne de siste fjærpiggene. Aadne fikk overta gårdsdriften. Han fikk det til, og han likte å tenke nytt og stort. Han ble den første i Prior-systemet som rendyrket produksjon av stor kylling. I tillegg var han en periode den største gåseprodusenten i Norge. Aadne er i dag daglig leder i Gårdsand. På Lerstang gård har det vært produksjon av and siden 1990, og datteren Martine produserer den dag i dag and og kylling på gården. Går an å lykkes Gårdsands historie startet på midten av 1990-tallet. Det var noen produsenter i Vestfold som begynte å snakke sammen og legge planer deriblant Aadne Søyland. Fellesnevner var mye kunnskap om fjærfeoppdrett, deriblant både kylling og gås og etter hvert startet de med and. I 2005 stiftet de salgs- og markedsføringsselskapet Gårdsand, og i 2010 utvidet selskapet produktsortimentet med Lovises kylling. Gårdsand ville vise at det går an å lykkes med noe utenom det vanlige. De måtte tåle at noen lo av planene deres. De synes derfor det er ekstra kjekt å lykkes! Nå går høyteknologi og håndverk vakkert hånd i hånd! Lovise kylling Da Gårdsand skulle lansere sitt nye kyllingprodukt i hotell- og restaurantmarkedet, var det naturlig å kalle den Lovise kylling. Det dreier seg om store, saftige kyllinger fra Ross Rowan, som er en saktevoksende rase. Lovise kylling har god tid og god tumleplass. Kyllingene har fri tilgang på vann og naturlig, medisinfritt fôr. Den når en vekt på to og en halv kilo først etter 56 dager. Vi er opptatt av at naturen får gå sin naturlige gang, sier Sløyland. Lovise kylling fôres med en spesialblanding av lokale råvarer. Kyllingene får blant annet mye hele korn slik de gjorde når de trippet rundt på tunet i gamle dager. Produsentene, holder til i Vestfold med kort avstand til eget slakteri. Alt er basert på solid håndverk og lokal mat på sitt beste, sier han. Konkurrerer på kvalitet Hvordan er konkurransen? På and er konkurrentene utenlandske. For kylling er det mange aktører på det norske markedet. Felles for konkurransen er sterkt fokus på pris. Vi må derfor fokusere på kvalitet og ikke minst smaksopplevelse. Hvordan er markedet? Det vokser. I vikingtiden var and en populær og nyttig delikatesse. Men så forsvant den nesten. Nå er den på vei tilbake på norske middagsbord som helge- og festmat. Inntektsnivået i Norge er høyt, og stadig flere liker å utfordre ganen med spennende ting og vil betale litt ekstra for det. Det er her vårt marked ligger. Samtidig har vi også passert en slags mental sperre and er godt og enklere å tilberede enn mange tror, sier Aadne Søyland. Andebryst Et andebryst veier ca. 300 gram. Det er nok til to hovedretter, alternativt fire forretter. Stek brystet kun på skinnsiden i varm panne til det er gyllent og sprøtt. Stek brystet videre i ovn på 80 grader til man oppnår en kjernetemperatur mellom 57 og 62 grader, ca. 20 minutter. Det anbefales å bruke steketermometer. Alternativt kan man steke ved 175 grader i minutter. Andelår Andelår er en flott vare, men må kokes møre eller alternativt stekes på svak varme over lengre tid. Brun andelårene godt i en panne. Sett stekeovnen på 80 grader, stekes til man har en kjernetemperatur på ca grader. Beregn god tid og bruk gjerne steketermometer. Mindre biter av andelår passer blant annet godt i gryteretter. Mariner de gjerne. Beregn ca. ett til to andelår pr. person. Andeconfit Andeconfit er lår som er saltet/krydret og kokt i andefett. Confitering er en gammeldags konserveringsmetode. Andeconfit er en nydelig delikatesse som er enkel å tilberede. Legg andeconfiten i en ildfast form og stek den på grader i ca. 20 minutter. Honninglasert andebryst er en favoritt hos mange. Her er en variant med honning og lime, servert med en fløyelsmyk sopprisotto. Helstekt and er vel verdt ventetiden. Vil man gjøre litt ekstra stas på gjestene la sviskene ligge i armangnac eller annen druebrennevin ca. en time før man fyller dem i anden. Til anden smaker det godt med stekesky til, appelsinsaus eller en fyldig uretsaus. De siste fem minutter på grillfunksjon slik at lårene får en sprø overflate. Andeconfit egner seg også meget godt til grilling. Hel gourmetand En and veier ca. to og en halv kilo, og egner seg utmerket til helsteking i ovn. Fyll den gjerne med deilige urter, svisker og løk. Krydre anden og stek den på 180 grader i ca. 10 minutter og stek til man har en kjernetemperatur på ca. 60 grader. Bruk steketermometer. Smaksvarianter Prøv med fransk honningsennep, sweet chili sauce, honning og lime, friske hakkede urter (timian eller rosmarin), eller nykvernet pepper. Dette smøres/drysses på bryst eller lår før servering, eller aller helst før steking i ovn. Andepølser med ovnsbakte grønnsaker er også en delikatesse. De kan også serveres som tapas med ulikt tilbehør, f.eks. chutney. Vin til and Dette vil variere noe med tilberedelsesmåte, hvilket garnityr man velger samt hva man selv liker. Men en Pinot Noir, spesielt fra Burgund, vil som regel passe til de fleste retter av and. For å variere litt kan vi til en andepaté foreslå en Pinot Gris fra Alsace, eller en hvit Loire med god sødme. Til stekt and vil en lett fruktig rød burgunder komplimentere anden. Velger man å ha fruktssauser som appelsin eller kirsebær vil en god australsk Chardonnay eller aller helst en Vovray være fulltreffer. Beaujolais Cru er en passende rød variant. Til andebryst med en enkel sjy, vender vi tilbake til en lett rød burgunder. Varmrøkt andebryst med sin kraftige smak er nydelig til en litt søtlig rotmos. Varier gjerne med andre typer grønnsaker som persillerot og søtpotet. Servér med stekt skogssopp og gjerne en litt kraftig rødvinssaus

13 pallemerking pallemerking Trenger økt utbredelse og bedre kvalitet For åtte år siden vedtok DLF og DMF standardisert pallemerking og bruk av elektronisk pakkseddel. Bakgrunnen var ønske om å effektivisere logistikken og øke sporbarheten mellom leverandører og kjeder i dagligvarebransjen. En kartlegging utført av GS1 Norway i januar og februar i år viser at utbredelse og kvalitet ikke er som forventet. Det er overraskende mange feil. Andelen feil er faktisk noenlunde den samme som vi avdekket ved en tilsvarende måling for femseks år siden. Her har bransjen absolutt en jobb å gjøre, sier prosjektleder Terje Menkerud fra GS1 Norway som sammen med Geir Ingulstad foretok kartleggingsarbeidet på Coop og ASKO, som begge også stilte med egne ressurser i kartleggingsprosessen. Senere denne våren kommer en rapport med resultater og forslag til aktiviteter som bør settes i verk i bransjen. Den omfattet hvorvidt etiketten følger innhold, layout og plassering i henhold til STAND005, kvaliteten på strekkoden i form av karakter, x-dimensjon og høyde. I tillegg syntaks, innhold og tidspunkt for sending av elektronisk pakkseddel, sier Menkerud. Mange feil Hva ser dere av de foreløpige resultatene? Når det gjelder etiketter er det feil som gal plassering, plassering på feil side av pallen, dårlig lesbarhet, etiketter med av vikende SSCC-kode m.m. som går igjen. Det er mange feil ca. 30 prosent av alle pallene og ca. halvparten av leveransene hadde en eller flere feil. Nivået må opp Det må bli bedre. Bransjen ble enig om hvordan dette skulle være i STAND 005 i Siden forrige gang GS1 Norway gjennomførte en tilsvarende kartlegging er det ingen merkbar bedring, sier Munkerud. Han mener det bør settes i gang aktiviteter i bransjen for å høyne utbredelsen og nivået på pallemerking og bruk av elektronisk pakkseddel. Nytt-GS Bladet:Layout :34 Side 19 Anbefaler tiltak Vi vil se nærmere på hva som kan og bør gjøres hos de enkelte aktørene, det vil si den enkelte leverandør og den enkelte kjede. Vi vil også se om det er tiltak som med fordel kan gjøres av systemleverandørene, som Per-Øyvind Kalsnes og Rizvan Jasari, begge fra Coops sentrallager, deltok i kartleggingsprosjektet. leverandører av etiketter, lese- og merkeutstyr, system- og ERP-leverandører m. fl., hvorav mange er partnere hos GS1 Norway. Det vil også eventuelt gis anbefaling når det gjelder tiltak i bransjen i sin helhet som for eksempel kurs og opplæring. Kartlegging skal gi svar Formålet med prosjektet er å kartlegge utbredelse og kvalitet på pallemerking og elektronisk pakkseddel fra leverandørene til kjedene. Kartleggingen skal danne grunnlaget for å kunne si noe mer om behov for og omfanget av aktiviteter som bør settes i verk i bransjen. Målet er å oppnå en tilfredsstillende utbredelse og god kvalitet på pallemerking og elektronisk pakkseddel. Fra kartleggingen i Coops sentrallager fra venstre Terje Menkerud (GS1 Norway), Anna Michalczyk (Coop) og Geir Ingulstad (GS1 Norway). Terje Menkerud sjekker kvaliteten på strekkodene på pallemerkingen. Kartleggingen er foretatt i varemottaket på sentrallagrene til Coop i januar og ASKO i februar. Kartleggingen hos Coop strakk seg over en uke, og omfattet tørrvarer, og alle leverandører med leveranser på minimum en gang pr. uke inngikk i målingen, sier Menkerud. Omfattende jobb Hva omfattet kartleggingen? Vi fokuserte på utbredelse og kvalitet pr. kjede, pr. vareområde som hos Coop var tørrvarer, pr. pall og pr. leverandør spesifisert pr. leveranse. Når det gjaldt utbredelse målte vi palleetikett med produkt- og transportinformasjon. Coop sjekket kvaliteten på elektronisk pakkseddel. Hva med måling av kvaliteten på etikettene?

14 gln kokosbollefabrikken Sikrer at riktig vare blir levert til riktig sted Stadig flere kommuner tar i bruk Global Location Number (GLN). I løpet av fjoråret ble det registrert nærmere 50 nye GLN-brukere i kommunal sektor. En av kommunene som implementerte GLN i 2011, var Sarpsborg. Her er erfaringene så langt svært gode. Det var leverandørene som presset på, men vi så også at dette medførte fordeler for oss, sier Cecilie Vitting. Hun er innkjøpskonsulent i Sarpsborg kommune. Det brukes 2,8 milliarder kroner til drift, hvorav 357 millioner går til investeringer og 420 millioner til innkjøp av varer, tjenester og vedlikehold. Ca. 14 prosent av driftskostnadene dreier seg om varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon. Sarpsborg kommune har i dag 3065 årsverk og 4130 ansatte. Leveres til riktig adresse GLN er en viktig lokasjonsidentifkator. Systemet sikrer at leverandørene får bedre og unik identifikasjon av leveringsadresser. Riktig vare blir levert på riktig sted. Vi har pr. i dag 280 GLN-numre fordelt på 54 enheter innen helse og omsorg, skoler, barnehager, vedlikehold m.m. Vi skal nok opp mot ca. 300 GLN-numre for å kunne ha med alle, sier Vitting. Det var i desember 2010 man startet planlegging og testing av bestillingssystemet. Allerede i februar i fjor startet implementeringen, som pågikk parallelt med utbyggingen av elektronisk handel. Vi startet opp bruken av elektronisk bestillingssystem i desember 2010, men tok først i bruk GLN i februar I tillegg til GLN som unik identifikator, er GLN også en viktig nøkkel til effektiv elektronisk handel, sier hun. 12 leverandører er med Det er pr. i dag tolv større leverandører som er tilknyttet kommunenes system for elektronisk handel. Tre av leverandørene bruker GLN-nummer. I 2010 sto de tolv leverandørene for ca. 15 prosent av kommunens innkjøpsbudsjett. Nå satser man på få med seg flere leverandører. Systemene medfører at kommunen har oppnådd gode innkjøpsavtaler, avtalelojaliteten er blitt bedre videre dreier det seg om mer effektive arbeidsprosesser, forbedret logistikk og søkbarhet på ordre, redusert feil ved bestilling og økonomistyringen i hele verdikjeden er blitt bedre, sier hun. GLN er en viktig nøkkel til elektronisk handel, sier innkjøpskonsulent Cecilie Vitting i Sarpsborg kommune. Oppnår gevinster Nå er kommunen inne i en periode med innstramninger i økonomien for å oppnå balanse i regnskapene. Planen «Handlingsrom 2016» inneholder tiltak som skal redusere driftskostnadene gjennom effektivisering av driften i årene fremover. Hvert år i planperioden skal det spares inn 40 millioner kroner. I dette bildet vil e-handel kunne bidra gjennom å få redusert manuelt papirarbeid og skanning, øke omløpshastigheten, oppnå miljøgevinster og totalt vesentlig reduserte behandlingskostnader. I tillegg sikrer GLN effektiv levering på riktig adresse og kvalitet innen elektronisk handel. Kokosboller ren nytelse med hemmelig resept Hver eneste kokosbolle må behandles med kjærlighet og omtanke. Så hjelper det godt med en god, gammeldags oppskrift fra 1939! Da dukket de første kokosbollene opp på markedet. På topp var det ti kokosbolleprodusenter i Norge. Nå er det bare én igjen og det er oss. Det sier Ricky Eriksen, daglig leder av Kokosbollefabrikken AS på Kambo ved Moss. Her produseres mellom 3000 og 4000 kokosboller og sjokoladeboller daglig. Sammen med seg har han sønnen Tommy og Aneta Arentewicz. En skikkelig kokosbolle skal legge seg rundt munnen når du spiser den. Så skal du kjenne smaken av sjokolade og kokos og et innhold som er mykt og herlig. En kokosbolle skal være en nytelse. Det krever en god resept, men den er hemmelig, sier han smilende. Alltid hatt en drøm Ricky Eriksen var i mange år i gravemaskinbransjen. Men han hadde alltid sans for en Tommy og Ricky Eriksen far og sønn, ved produksjonslinjen til Norges eneste kokobollemaskin. Her formes deigen til boller før de går videre til sjokoladebad og kokospåsprøyting. E FAKTA Dette er GLN GLN (Global Location Number) er et nummersystem tatt frem for på en entydig måte kunne identifisere de juridiske enheter som er involvert i en handel. Dette kan være kjøper, selger, banker, transportører etc. En kan også bruke dette nummeret til å identifisere geografiske steder som for eksempel firmaadresser, avdelinger, lagerlokasjoner, kjøreporter etc. Tildelingsprosedyrene sikrer unike lokasjonsnumre over hele verden. Selve nummeret består av totalt 13 sifre. Oppbygningen og strukturen kan imidlertid variere fra medlemsland til medlemsland. Hva benyttes GLN til? GLN benyttes fortrinnsvis i forbindelse med elektronisk forretningsdrift. I elektroniske handelsmeldinger (EDI/XML) benyttes GLN for å identifisere de ulike aktørene og deres roller som avsender, mottaker, kjøper, selger, bestiller, fakturamottaker, leveringssted etc. GLN er også i aktiv bruk på en rekke andre områder som for eksempel elektroniske innkjøpsportaler, bonus- og avregningssystemer og sporbarhet. GLN-basen I Norge er det GS1 Norway som har ansvaret for tildeling og vedlikehold av GLN. Alle GLN registreres og vedlikeholdes i et sentralt register - GLN-basen. De viktigste opplysningene for et GLN er bedriftens navn, besøksadresse og organisasjonsnummer

15 kokosbollefabrikken kokosbollefabrikken Sunt eller ikke? Søtsaker får som regel en advarende pekefinger. Men kokosbollene slipper det ifølge Ricky Eriksen. Til 600 kokos- eller sjokoladeboller bruker vi kun fire kilo sukker. Bollene inneholder verken mel eller melk. Åtte kokosboller har like mange kalorier til sammen som ett wienerbrød. Grete Roede sier til de som vil ned i vekt, at er trangen til søtsaker stort kan man med god samvittighet spise en eller to kokosboller pr. dag uten å fyke opp i vekt igjen! GS1-merking Nå er Kokosbollefabrikken blitt GS1-bruker med GTIN. Det var nødvendig for å kunne levere til kjedebutikker, som har rom for leveranser fra lokale produsenter. Når man så i tillegg har muligheten for en avtale om leveranser på nasjonalt plan, aktualiseres kravet til merking ytterligere. Jeg ser klart nytteverdien i GS1-merkingen, det gir butikkene nødvendig informasjon og oversikt, sier Ricky Eriksen i Kokosbollefabrikken. Her kommer sjokoladetrekket på plass. Hver dag går det med ca. 30 kilo sjokolade. kokosbolle eller to. Det må ha vekket ett eller annet i genene, for morfaren var konditor og da et kokosbollebakeri i Moss ble til salgs i 2002, slo han til. Nå var drømmen gått i oppfyllelse. Men de drev faktisk på den gammeldagse, koselige måten med håndlagde kokosboller til jeg overtok! Det var det ikke mye penger i, og jeg investerte i produksjonsutstyr for å få opp volumet. For meg hadde en drøm gått i oppfyllelse, sier han. I 2008 kjøpte han Den Lille Kokosbollefabrikken i Oslo, og flyttet produksjonen dit. Men det gikk ikke helt som forventet, og i fjor høst vendt han og bedriften tilbake til Moss. Anete Arentewicz tar seg av pakkingen. Det er to pakninger en for åtte og en for fire kokosboller. Dette er mitt liv Man blir ikke rik av kokosbolleproduksjon i Norge. Konkurransen utenfra er knalltøff, og vi er dessverre for små til å komme i dagligvarekjedene. Men kokosboller er på en måte mitt liv, og trives du med jobben kan du neppe ha det bedre. Jeg kan ikke tenke meg noe annet, sier han mens kokosbollene ruller pent gjennom sjokoladebadet og kokospåsprøytingen. I dag selges kokosbollene og sjokoladebollene fra tre forretninger i Oslo, og en på Ski. I tillegg kommer leveranser til kjedebutikker i Moss, Sarpsborg og til kiosker i Østfold. Nå er det forhandlinger på gang Kokos sprøytes på bollene fra to kanter før de får dobbelt sjokoladebunn. med en landsdekkende aktør, og Eriksen er av natur optimist. Det må smake hjemmelaget. Og bunnen må være av sjokolade. Kjeksbunn er bare noe svenskene og sveitserne driver på med, legger han til. Utfordringer Hvor kommer egentlig kokosbollen fra? Noen mener Danmark, andre Sverige. Jeg holder på danskene. Like før krigen begynte man å produsere kokosboller i Norge, og det var i perioder opptil et titalls produsenter. For eksempel Bang i Oslo som var veldig stor og kjent, videre Larviksbollen, Drammensbollen m.fl. I tillegg har aktører som Diplom-IS og Stabburet vært i markedet. Det har vært fusjoner, oppkjøp og nedleggelser og nå er det bare oss igjen, sier Eriksen som av og til må bistå med rengjøring av «kokos-avdelingen». Å være alene byr på utfordringer. Støpemaskinen der bollene blir utformet, har Eriksen lagd en del på selv. Blir det brudd her eller andre steder langs produksjonslinjen, som for det meste er fra 1960-tallet er det ingen reservedeler å oppdrive. Da blir det å stå på lørdag og søndag og være ytterst kreativ for å få linjen i gang igjen. Slik lages kokosboller Vi betrakter kokosbollene på sin søte ferd, og kan fortelle at det hele starter med en deig som lages og varmes opp og som inneholder den hemmelige oppskriften. Deretter legges deigen oppe i givermaskinen, som «støper» og dermed gir enkeltbollene form. Deretter følger to ganger kjøling (ca. 11 grader) før bollene får sjokoladeglasur hvor det brukes belgisk sjokolade. Så står påsprøyting av kokos for tur, og en ekstra Sjokoladeboller går fint til dessert med for eksempel jordbær eller skogsbær, sier Ricky Eriksen. bunn av sjokolade før de pakkes i esker som inneholder fire eller åtte boller. Ferskt eller fryst Vi bruker 30 kilo sjokolade og 17 kilo kokos om dagen, forteller Eriksen. Koksboller er en ferskvare, som holder seg om de lagres avkjølt i to-tre uker etter de er produsert. Men i værelsestemperatur går det ikke så lang tid før innholdet i bollene får en seig konsistens. Både kokosboller og sjokoladeboller kan fryses, og har kort opptiningstid. De smaker like ferskt og godt ved opptining. Vi legger stor vekt på hurtig utkjøring, sier Eriksen. Kvinner kjøper menn spiser 85 prosent av produksjonen er kokosboller. 15 prosent er sjokoladeboller. Forholdet har holdt seg stabilt oppgjennom årene. Sjokoladebollen med sin fine smak er dessverre havnet litt i skyggen. Sammen med for eksempel jordbær, skogsbær, mandel eller mocca er det en sjelden smaksopplevelse. Deilige kokosboller på rekke og rad. En god koksbolle skal legge seg rundt munnen! Hvem kjøper kokosboller? Den største kundegruppen er fra år og oppover. Men det er også mange unge som kjøper bollene. Kokosboller er populært i mange sammenhenger, for eksempel i fødselsdagsselskaper. Ellers har jeg inntrykk av at det i mange tilfeller er kvinner som kjøper og menn som spiser! Populært blant gravide Vi opplever også at kokosboller er populært blant gravide. Vi har hørt av kokosboller blir nevnt på flere barseltreff, og da skal plutselig alle ha. Noe av det mest morsomme jeg har vært med på, var samme dag som en av landets største aviser skrev om oss. Samme morgen var det lange køer foran salgsstedene. Mange av dem er senere blitt faste kunder, sier Eriksen

16 siste siden Dagboken 2012 kurs og arrangementer fra gs1norway / gs1 smart centre dato tittel kategori 10. mai GS1 Standardene Grunnkurs 31. mai Optimalisering av verdikjeden med RFID Grunnkurs 6. juni Bransjefrokost Bygg Seminar 13. september GS1 Standardene Grunnkurs 26. september Veien til gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs oktober Transport og Logistikk 2012 Konferanse oktober RFID Live Europe, Scandinavia Konferanse 6. november Handelskonferansen 2012 Konferanse 15. november GS1 Standardene Grunnkurs Vi holder deg faglig oppdatert. Besøk oss på Fokus Utgitt av GS1 Norway GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis. GS1 og GS1 Norway GS1Norway er en brukerstyrt, non-forprofitorganisasjon som er medlem av en global organisasjon GS1 som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. GS1 er representert i 110 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektivmåte, kreves det at de bruker samme språk. GS1-systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte GS1 nummerstandarder som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører. For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig somrisiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling. GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere i stadig flere bransjer. 30 Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs, konferanser og seminarer Servicetorg Ti trinn til en strekkode Kontrollsifferberegning GEPIR Kontaktinformasjon Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Nyheter Nyttige linker GTIN regler GS1 FOKUS utgaver UNSPSC EPC/RFID ecom GLN GS1 Validering GS1 Consulting GS1 Smart Centre GS1 Norway Strekkodeverksted adresse: Postboks 454 Økern 0513 Oslo Telefon: telefax: web: E-post: Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon: Annonser ADDmedia AS mobil: grafisk produksjon Grafisk design/ombrekning: Morten Hernæs, 07 Aurskog Trykk: 07 Aurskog

17 Returadresse: Returadresse: GS1 Norway, GS1 Norway, Postboks Postboks Økern, Økern, Oslo

GS1 Norway strategi og planer for 2009. GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway

GS1 Norway strategi og planer for 2009. GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway GS1 Norway strategi og planer for 2009 GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway GS1 Norway Hva skal vi gjøre i 2009? 2 Handlingsplan 2009 2009 vil ha følgende hovedsatsningområder:

Detaljer

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen Agenda Hva er RFID? Virkemåte EPC Bruksområder Fordeler Utfordringer RFID og Tollpost Globe Hva er RFID Introduksjon Radio Frequency

Detaljer

EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk

EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk Åpent møte i Byggevareindustriens Forening Næringslivets Hus, 8. mars 2012 Disposisjon DLF Dagligvarebransjen, kjennetegn og utfordringer Bakgrunn

Detaljer

GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept

GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept NOBB Vårseminar 2010 Jan Kopperud, GS1 Norway GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept NOBB Vårseminar 2010 Knut Vala, GS1 Norway Innhold Generelt om GS1 Norway

Detaljer

Byggevarestandardisering

Byggevarestandardisering Byggevarestandardisering Mål og gevinster, status og utfordringer Det er dette det dreier seg om 1 Standardiseringsprosjektet fra A til nå Mål Veien videre Gevinster Prosessen Under arbeid Status Utfordringer

Detaljer

Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen 04.09.2012 Ola H. Strand, administrerende direktør

Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen 04.09.2012 Ola H. Strand, administrerende direktør Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen 04.09.2012 Ola H. Strand, administrerende direktør Coop Norge SA Konkurransen er tøff 1 Coop litt ditt

Detaljer

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Halvor Nassvik, direktør logistikk Coop Norge Handel AS Coop litt ditt Tema: 1. Coop 2. Styringstrender

Detaljer

Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer

Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer Ny mal Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer Per Ola Drøpping, ASKO Kort om NorgesGruppen Norges største handelshus 49,0 milliarder kroner i driftsinntekter i 2008 10.

Detaljer

GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway

GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway GS1- The global language of business GS1 En integrert

Detaljer

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning Tollpost Globe Resultater Workshop Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010 Tollpost Kunderådgivning Resultater Workshop Spørsmål 1: Hvilke fordeler ser dere med tettere samarbeid internt mellom de ulike funksjonene

Detaljer

Innledning. Dokumentet skiller på tre typer produkter; standard møbler, interiør, og varianter (kundespesifikke produkter dvs. ikke standard varer).

Innledning. Dokumentet skiller på tre typer produkter; standard møbler, interiør, og varianter (kundespesifikke produkter dvs. ikke standard varer). Innledning Dette dokumentet er utarbeidet som en del av prosjektet BIT Møbel VIM. Dokumentet gir en anbefaling til enhetlig identifisering og merking av møbler ved bruk av GS1-systemet i Norge. Hensikten

Detaljer

GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel

GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel Dataforeningen RFID i praksis 31.5.2011 Petter Thune-Larsen ptl@gs1.no Våre sjekklister er laget som en praktisk veiledning

Detaljer

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Logimat prosjektet Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Oi! for en dag! 11. april 2013 LOGIMAT Logistikkløsninger for matspesialiteter Finansiert

Detaljer

RFID i praksis. RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31

RFID i praksis. RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31 RFID i praksis RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31 NLP fakta NLP driftsmodell NLP lastbærere m/rfid NLP øker intern effektivitet med RFID NLP s RFID-pakke Identifiserte muligheter

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

GS1 The global language of business FOKUS. Norway Nr. 1 Mars 2011. Smart Centre. Møbelprosjektet opp av sofaen. SMART Varehandel ny konferanse

GS1 The global language of business FOKUS. Norway Nr. 1 Mars 2011. Smart Centre. Møbelprosjektet opp av sofaen. SMART Varehandel ny konferanse GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 1 Mars 2011 Suksess for GS1 Smart Centre Møbelprosjektet opp av sofaen SMART Varehandel ny konferanse l e d e r Verdiskapende nettverk Dagboken 2011

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Fokus på kundeverdi 2 TPM Team Scandinavia AS er ledende i Norge innen Lean. Vi har lang erfaring fra resultatorienterte forbedringsprosesser

Detaljer

Vil du ha en god STANDing?

Vil du ha en god STANDing? Vil du ha en god STANDing? Ved å etterleve STAND-standardene bidrar du til å redusere kostnader i hele verdikjeden skape trygg mat for forbruker tilfredsstille myndighetenes krav til emballasjeoptimering

Detaljer

Invitasjon til Capitech Kundeseminar. Kristiansund. 20. og 21. april

Invitasjon til Capitech Kundeseminar. Kristiansund. 20. og 21. april Invitasjon til Capitech Kundeseminar Kristiansund 20. og 21. april Kjære bruker av Capitech Vi i Capitech ser nok en gang fram til å invitere deg til vårt årlige kundeseminar. Vi har i år valgt å legge

Detaljer

ELEKTRONISK HANDEL I BYGGENÆRINGEN. Dokumentasjon for produsenter og vareeiere. Grunnleggende informasjon ved start av elektronisk handel

ELEKTRONISK HANDEL I BYGGENÆRINGEN. Dokumentasjon for produsenter og vareeiere. Grunnleggende informasjon ved start av elektronisk handel ELEKTRONISK HANDEL I BYGGENÆRINGEN Dokumentasjon for produsenter og vareeiere Grunnleggende informasjon ved start av elektronisk handel Oversikt over standarder Krav til vareinformasjon De forskjellige

Detaljer

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 «Effektivitet og bærekraft kostnadsfokus i hele verdikjeden sett fra ASKO`s ståsted» Torbjørn Johannson ASKO/NorgesGruppen ASA 1 Transportkostnadenes betydning

Detaljer

Shortsea - Kampanjen

Shortsea - Kampanjen Shortsea - Kampanjen Versjon 3.0 8. juni 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Sammendrag... 1 Introduksjon... 2 Målsetning... 2 Omfang... 2 Målgruppe... 2 Budskap... 3 Kanaler... 3 Verktøy... 4

Detaljer

forholde seg til løsningen

forholde seg til løsningen Realiserer potensialet for elektronisk samhandling esporingsløsningen Hvordan skal aktørene i matkjeden forholde seg til løsningen GS1-seminar 3.desember 2009 Are Berg, Consulting Basert på: Aktørveiledning

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet Olav Madland Seamless Slaget om sjøtransporten kommer til å skje i havnene SORIA

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Logistikk på toppnivå med Infor M3

Logistikk på toppnivå med Infor M3 Løvenskiold Logistikk: Logistikk på toppnivå med Infor M3 Oslo 14. mai 2014: På fire og en halv måned gikk Løvenskiold Logistikk fra en tolv år gammel Movex-løsning til Infor M3. - Omfattende testing og

Detaljer

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Heidi C. Dreyer, SINTEF/NTNU SMARTLOG seminar 26.-27. mai 2004 1 Elektroniske bestillinger - B2B Undersøkelse

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Standard for Identifisering og merking av produkter i VVS-bransjen. Versjon 1.00 26. 09. 2012

Standard for Identifisering og merking av produkter i VVS-bransjen. Versjon 1.00 26. 09. 2012 Standard for Identifisering og merking av produkter i VVS-bransjen Versjon 1.00 26. 09. 2012 Innledning Dette dokumentet definerer standarden for enhetlig identifisering og merking av F-pak (forbrukerpakning),

Detaljer

TEMAUTGAVE MERKING, SPORING OG DATAFANGST ACTPORTALEN 1990-2010. Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger

TEMAUTGAVE MERKING, SPORING OG DATAFANGST ACTPORTALEN 1990-2010. Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger TEMAUTGAVE MERKING, SPORING OG DATAFANGST ACTPORTALEN ACT NEWSLETTER www.act-gruppen.com 1990-2010 Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger Innovative Solutions Since 1990 ACT Gruppen

Detaljer

Seminar Logistikkstudentene

Seminar Logistikkstudentene Seminar Logistikkstudentene Raskere levering, kortere ledetid og reduserte kostnader Hans Kristian Norset -daglig leder Fosen Transport- 1987 2012 Trondheim, 4. oktober 2012 Dagens tema fra Fosen Transport

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted»

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted» «Integrasjoner sett fra havnens ståsted» Innhold 1. Betydningen for transportkjøper og transportør 2. Havnens rolle 3. Aktører må samarbeide for å oppnå målsettingen 4. Systemløsninger 5. Kritiske suksessfaktorene

Detaljer

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Strever du for å gjøremer med mindre? Møt utfordringen med fokus på å gjøre mer med mindre ressurser. Hva betyr mest, planet

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

FORRETNINGSsystemer & HR

FORRETNINGSsystemer & HR Skandinavias største konferanse og utstilling av Forretningssystemer, HR-system, BI og CRM system 25 utstillere, 40 forskjellige systemer og et rikholdig konferanseprogram KSagenda, Haakon VIIs gate 9,

Detaljer

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 GS1 Guiden Om nummerering og merking med GTIN (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 Nummerering Nummerering Innledning Dette heftet gir en kort innføring i hvordan du går fram når du skal nummerere og merke

Detaljer

Standard for identifisering og merking av produkter i VVS og VA bransjen. Versjon 2.0 01.10.2014

Standard for identifisering og merking av produkter i VVS og VA bransjen. Versjon 2.0 01.10.2014 Standard for identifisering og merking av produkter i VVS og VA bransjen Versjon 2.0 01.10.2014 Innledning Dette dokumentet definerer standarden for enhetlig identifisering og merking av F pak (forbrukerpakning),

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Store penger å tjene!

Store penger å tjene! Store penger å tjene! INKÖP BESTÄLLNINGSRUTINER LEVERANSBEVAKNING GODSMOTTAGNING LAGRING LEVERANSER KAPITALBINDNING LÖNER FAKTURAHANTERING SVINN LOKALER INVENTERING REGISTERUNDERHÅLL INKURANS FRAKTER Helhetstenkning

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

samhandling tilrettelegge for elektronisk samhandling

samhandling tilrettelegge for elektronisk samhandling Standardiseringsutvalget, nedsatt av TBF og Byggevareindustriens Forening, skulle beslutte et grunnlag for merking av varer og forpakninger enes om innholdet i og bruken av NOBB for å effektivisere varehåndtering

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse på pressesenteret, Bygg Reis Deg, fredag den 18. oktober klokken 10.30. Pressemelding Oslo 14.

Velkommen til pressekonferanse på pressesenteret, Bygg Reis Deg, fredag den 18. oktober klokken 10.30. Pressemelding Oslo 14. Pressemelding Oslo 14. oktober 2013 Store forventninger til populær finsk produsent av skyvedører og veggmoduler: - Gir økt lønnsomhet, bedre design og høyere kvalitet Skreddersydde elementer gjør konstruksjon

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Automasjon & Industriell IT

Automasjon & Industriell IT Automasjon & Industriell IT Fremtidsrettet automatisering Økt global konkurranse, økende krav til tilpassede varer fra kjøpesterke forbrukergrupper, miljø- og forbrukskrav fra myndigheter er virkeligheten

Detaljer

Behovet for god logistikk Effektiv vareflyt avgjørende for suksess eller fiasko

Behovet for god logistikk Effektiv vareflyt avgjørende for suksess eller fiasko Behovet for god logistikk Effektiv vareflyt avgjørende for suksess eller fiasko Brattørakonferansen 23.10.06 Randi Østbø, Logistikkdirektør, Coop Norge AS Effektiv logistikk Godt vi har hverandre! Coop

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Microsoft Dynamics CRM 2011

Microsoft Dynamics CRM 2011 Microsoft Dynamics CRM 2011 Totalleverandør som leverer integrerte løsninger fra Microsoft Dynamics CRM til ERP system og portal Tidligere WM Data Global partner representert i 36 land Norske Skog: 140

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM

HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM FRA HEALTH TECH Elektronisk Legemiddelsystem reduserer faren for

Detaljer

Din samarbeidspartner INNOVATIVE REPARASJONSLØSNINGER

Din samarbeidspartner INNOVATIVE REPARASJONSLØSNINGER Din samarbeidspartner INNOVATIVE REPARASJONSLØSNINGER Ledende innen farger, lakk og optimalisering av verksteder Nexa Autocolor er blant verdens ledende billakkmerker og forhandles i over 147 land. Nexa

Detaljer

Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK

Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK Hva skal jeg snakke om Om Telenor Objects Generelt om hvordan kommunikasjon har utviklet seg og hvilken retning

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT!

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! GODMAT- HVERDAG! EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! Storhusholdningsmarkedet er i stadig utvikling og det stilles stadig høyere forventninger til både sortimentsomfang, leveringspresisjon, priser, service

Detaljer

Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk

Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk 7. 12. 2004 2 1 Posten Logistikk, Øyvind Høgset Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk Agenda To ord om Posten Markedet og trender 4 områder/strategier vi jobber med 4 Case

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner.

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner. SERVICEGRAD STANDARD DEFINISJONER 1. Innledning og hensikt God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene

Detaljer

Ciber Norge Senior konsulent SAP

Ciber Norge Senior konsulent SAP Logistikk Trender Per-Olav Eek Ciber Norge Senior konsulent SAP Bakgrunn: IKT-/Logistikkdirektør i Brynild Gruppen 1997-2011 10/31/2011 2 2011 CIBER, Inc. Kontorstøtte-maskiner og IT Før i tiden.. 1945

Detaljer

RFID utstyr og løsninger

RFID utstyr og løsninger TEMAUTGAVE RFID 2009 ACTPortalen ACT Newsletter www.act-gruppen.com RFID utstyr og løsninger ACT Gruppen leverer robuste og effektive RFID-løsninger og har bygd opp betydelige kompetanse på merking og

Detaljer

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter SMARTRANS-prosjekt 2009 - medio 2012 13,2 mill kr (4,9 mill kr fra Forskningsrådet) Inkluderer én PhD, finansiert av NTNU Samferdsel 2010 solveig.meland@sintef.no

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Versjon 5.00 14. juni 2012 Utgitt av GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo T +47 22 97 13 20 F +47 22 97 13 48 E firmapost@gs1.no

Detaljer

Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans. Industrial Management

Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans. Industrial Management Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans 1 To tankekors Konvertering av IT systemer cross country - anslag Konverteringskostnad ca 250 Mill & Økt driftskostnad +10 Mill/år?

Detaljer

Prosjekt e-handel. Implementeringsprosjekt Visma e-handel. Mulighetenes Oppland

Prosjekt e-handel. Implementeringsprosjekt Visma e-handel. Mulighetenes Oppland Prosjekt e-handel Implementeringsprosjekt Visma e-handel Plan for presentasjon ehandel. Vi forteller hvem vi er. (Vi er alle i møtet) Hva prosjektet skal levere. Prosjektorganisasjonen. Noen av milepælene

Detaljer

Logistikk i takt med utviklingen av bedriften

Logistikk i takt med utviklingen av bedriften Logistikk i takt med utviklingen av bedriften Futurum konferansen 29. mai 2011 Halvor Nassvik, direktør logistikk Coop Norge Handel AS Coop litt ditt A. Coop i Norge B. Logistikk i Coop Norge Handel C.

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst»

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst» Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny strategi for utvikling av innkjøp og

Detaljer

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Versjon 5.01 12. juni 2014 Utgitt av GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo T +47 22 97 13 20 F +47 22 97 13 48 E firmapost@gs1.no

Detaljer

GS1 Transportguiden. GS1 Transportguiden 1

GS1 Transportguiden. GS1 Transportguiden 1 GS1 Transportguiden GS1 Transportguiden 1 Transport Transport Innledning Dette heftet gir en kort innføring i hvordan du går fram når du skal merke kolli/transportenheter med Felles Transportetikett, samt

Detaljer

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as 0 Agenda 1. Kort introduksjon av BKK og vårt AMS prosjekt 2. Kan AMS-utrullingen

Detaljer

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 GS1 Guiden Om nummerering og merking med GTIN (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 Nummerering Nummerering Innledning Dette heftet gir en kort innføring i hvordan du går fram når du skal nummerere og merke

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske

Detaljer

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NOBB - Norsk Varedatabase for byggenæringen ByggDok - Sluttdokumentasjon på en enkel måte ECOproduct - Miljødatabase for

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

informasjonsbredde i Møbelbransjen

informasjonsbredde i Møbelbransjen Brukerveiledning for: informasjonsbredde i Møbelbransjen Versjon: 2012 v1.0 GS1 Norway Brynsveien 13 Boks 454 Økern 0513 Oslo Tlf. 22 97 13 20 Faks. 22 97 13 47 http://www.gs1.no e-post: post@gs1.no Versjon

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

ACTPortalen. Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger

ACTPortalen. Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger TEMAUTGAVE merking, sporing og datafangst ACTPortalen ACT NEWSLETTER www.act-gruppen.com Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger Innovative Solutions Since 1990 ACT Gruppen - industriens

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Expert Eilag ASA Et år preget av

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

LFH som dialogpartner

LFH som dialogpartner LFH som dialogpartner «Gode offentlige innkjøp i kommunesektoren» Internt arbeidsdokument 6.mars/9.april 2013 Bakgrunn Innkjøp innenfor med.forbr. materiell og utstyr vil i større grad bli lagt til kommunene

Detaljer