10 11 desember. Rai-Rai på høggeriet 4. Sliter videre. Flere jobber lenger med ny AFP 15. Grenseløs LO-ungdom 38. Kabelkongen 54

Transkript

1 10 11 desember Rai-Rai på høggeriet 4 Sliter videre Flere jobber lenger med ny AFP 15 Grenseløs LO-ungdom 38 Kabelkongen 54

2 leder ELINE LØNNÅ ansvarlig redaktør Kynisme i Norske Skog DENNE HØSTEN har store bedrifter som REC og Hunsfos sagt opp mange hundre ansatte, og nå står trolig papirfabrikken Follum på Ringerike for tur. Innen denne utgaven av Magasinet når leserne, har styret i Norske Skog bestemt om de sier ja til ledelsens ønske om å stenge portene en nedleggelse som har ligget i kortene en god stund. Det kan bli en trist jul for 356 ansatte i den tradisjonsrike bedriften. At bedrifter legges ned og arbeidsplasser går tapt er alltid tungt for dem som rammes. For de ansatte på Follum er ledelsens forslag om nedleggelse ekstra bittert, i og med at det finnes en seriøs kjøper som vil drive videre. Skogeierne i Viken Skog har lagt inn et bud på 280 millioner kroner. Men det er ikke nok for Norske Skog, som vil legge ned uansett. Bak ligger en rå, brutal vurdering av markedssituasjonen. Målet er å minke volumet produsert papir, for å slippe konkurransen. Samtidig akter de å beholde den gunstige kraftkontrakten de har knyttet til bedriften. Bak ligger en rå, brutal vurdering av markedssituasjonen LISTEN MED ARGUMENTER mot å stenge Follum er lang. Fabrikken produserer helt andre papirprodukter enn de andre norske papirfabrikkene, og nedleggelsen vil derfor ikke gjøre det enklere for de to andre fabrikkene Norske Skog har igjen i Norge, Skogn og Saugbrugs i Halden. For nærmiljøet vil ringvirkningene av nedleggelsen bli stor, og Hønefoss-ordføreren ber Norske Skog om å vise samfunnsansvar. Så langt kan det virke som det ikke er et ord som finnes i bedriftsledelsens vokabular. Videre, for skogbruksnæringa er det dårlig nytt å miste leveransene til en så viktig fabrikk. Bekymringa er derfor stor for at de ender opp som perifere råvareleverandører til utenlandske papirprodusenter. Klarer ikke industrien i skogrike Norge å drive videreforedling av en så viktig fornybar ressurs som trevirke, tegner det dårlig for framtida. Å konkurrere på pris er så å si umulig for norsk industri. Derfor trengs satsing på innovasjon, kvalitet og produktivitet. Det gjelder alle bransjer, ikke bare den hardt prøvede papirindustrien. DE ANSATTE PÅ FOLLUM kjemper for at fornuften skal seire. Både Fellesforbundet og LO har gått hardt ut mot ledelsen i Norske Skog. Næringsminister Trond Giske sier han ikke har muligheter til å gripe direkte inn for å hindre nedleggelse. I stedet appellerer han til Norske Skogs samvittighet, og ber om at de selger fabrikken. En siste mulighet er statlige omstillingsmidler, til innovasjon men ikke drift. Det er viktig at Giske presses til å ta aktive grep som sørger for at Follum kan leve videre, og at de 356 arbeidsplassene ikke ofres av Norske Skogs kynisme. innhold Brøndbo hogger biler 10 Ansetter etter audition 14 Håndbok mot sosial dumping 16 AFP-tema 26 Kald asfalt 36 Forbereder tariffoppgjør 38 LO i Nicaragua faste spalter: 6 Aktuelt 13 Fra nettsiden 23 Norge på Made in Norway 28 Fotoreportasjen 32 Arbeidere i alle land 37 Tall og Husker du 44 Innspill 46 Debatt 48 Kokker deler oppskrifter 49 Arne And 50 Unge røster 51 Kryssordnøtta 54 I forbifarten magasinett.org: Magasinet Fagblad for Fellesforbundets medlemmer 26. årgang Postadresse: P.b. 231 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergata 39, Oslo Redaksjonen: magasinet@lomedia.no Adresseendringer: medlemsavd@fellesforbundet.no Tlf.: Annonssalg: arne@aamedia.no Mest lest: Oslo Plazas ringevakter En stayer takker for seg Smakfull seier! Magasinet er på Facebook. Følg oss og få oppdateringer! Vi har også Twitter-konto. Layout og produksjon: LO Media Trykk: Aktietrykkeriet Trykkdato: 5. desember 2011 Opplag: Neste utgave trykkes: 23. januar Magasinet 10 11

3 10 11 desember Vi som driver med kalkun, er litt omsorgsarbeidere Øystein Mysen GOBLE GOBLE: Kalkunbonde Øystein Mysen sørger for at det blir kalkun til jul! 28 Foto: Håvard Sæbø Foto: Erlend Angelo Jens-P. & Pål for Supertanker Rai-Rai på høggeriet 4 15 Med medlemmer må vi tenke på det meste LOfavør har forsikringer som gir deg bedre dekning. Sjekk dine fordeler på lofavør.no, ring medlemstelefonen på eller send SKADE til for mer informasjon. Sliter videre Flere jobber lenger med ny AFP 15 Grenseløs LO-ungdom 38 Kabelkongen 54 8 BRATT LÆREKURVE: Lærling Johannes Paulsen får gjøre alt selv! 10 TALENTJAKT: Petter Stordalen har arrangert talentjakt til sitt nye kongresshotell i Trondheim. LOfavør 225x220.indd AFP: Flere fortsetter i jobb med ny pensjonsordning. Foto: Erlend Angelo Magasinet

4 Bilopphuggeri Jobber på konsesjon fra staten Miljøsanerer bilene før de presses sammen Selger metaller, stål og katalysatoren på rene (gamle) vrak Selger også brukte bildeler fra bilene som ikke er for gamle/ ødelagte Derfor må bilparken forynges Snittalderen på bilene som kjøres i dag er 10,5 år Snittalderen på bilene som vrakes er 18,4 år Nye biler er mer miljøvennlige Nye biler har bedre karosserisikkerhet Nye biler har bedre teknologi og er derfor tryggere/lettere å kjøre Flere politikere har foreslått kraftig økninger i vrakpanten Til neste år blir den justert opp med 500 kroner til kroner den første oppjusteringen på 14 år Her bli det bil! Glem Rompa mi, Rai-Rai og Vinsjan på kaia. Det er slitne biler med livlige deler Bjarne Brøndbo er mest opptatt av. Tekst og foto: Erlend Angelo erlend@lomedia.no Vrakpanten? Tja. Vi er jo ikke så opptatt av vrakpanten her, sånn egentlig da. Du vet, det blir som å kjøpe seg ei flaske brus for panten sin del. Det er jo brusen vi er opptatt av! Bjarne Brøndbo er tilbake bak rattet hos familieselskapet Namdal Bilhopphuggeri, i senere tid også kjent som Bil1Din Namsos. I den anledning tenkte vi å slå av en prat om blant annet vrakpanten, som fikk en etterlengtet økning i neste års statsbudsjett. Men samtalene med D.D.E-vokalisten er ikke alltid like lette å styre. Gjenbruk For det er bildeler, ikke pant, som for alvor får i gang snakketøyet til den eldste av Brøndbo-brødrene. Det er jo bildelene vi livnærer oss av her. Vrakingen av bilene gir en stødig inntekt, vi selger jo metall, stål og katalysatorene uansett, men det er ikke nok i seg selv. Gode bildeler, som fortsatt har mange år igjen i seg, er vi mest opptatt av, forteller Bjarne. Målet er jo at delene skal bli brukt så lenge de kan. I dag er det mange bildeler som bare blir liggende om en bil blir ødelagt. For få bilverksteder er opptatt av gjenbruk og å tilby kunden et billigere alternativ. Vi lever jo i et samfunn hvor alt skal være nytt, fortsetter Brøndbo. Trønderrock-kollega Åge Aleksandersen synger at det er langt igjen til Royal Albert Hall. På samme måte kunne man sagt at det er langt fra et fartsfylt musikkliv og et noe mer traust dagligliv på bilopphøggeriet. Men for Bjarne har dobbeltrollen vært naturlig, all den tid pappa Arne var den som startet opp bilvrakinga. 4 Magasinet 10 11

5 Jeg har hele tida vært involvert her, og vokste jo opp her. De siste årene har jeg ikke hatt noen formell stilling, men nå er jeg tilbake som daglig leder, forteller Bjarne. Legger sjela i det Han har egentlig ikke tid til oss, for det er mye å sette seg inn i etter mange år som aktiv tilskuer. Et nytt datasystem var blant de store utfordringene de første dagene. Men vi får da en omvisning på plassen. Bilvrakene står stablet. Fra dem er alle brukbare bildeler tatt ut, avfotografert og merket. Hvis ikke, blir det leven. p STORTRIVES: Ola Marius Elstad er en av tre fellesforbundere hos Namdal Bilopphuggeri. Unggutten stortrives med å demontere bilvrakene som strømmer inn. t ENTUSIAST: Bjarne Brøndbo er musikkartist på kveldstid og bildel-entusiast på dagtid. Vi har et lager på deler. Det blir fort kaos om vi ikke er nøye, sier Bjarne, mens han selv tar fram tusjen og skriver ned et nummer på en bil som står ute i høstregnet. Sjefen brummer litt misfornøyd. vrakpanten, da? Men tilbake til vrakpanten. Den ble for første gang siden 1998 justert opp i det kommende statsbudsjettet; nå får du kroner, opp fra 1.500, for vraket ditt. Det var jaggu på tide. Men det spørs om det er nok, mener bilopphøggeren fra Overhalla. En nasjonal kampanje nylig medførte over 100 innleverte vrak til Namdal Bilopphuggeri langt over normalen på mellom i løpet av en uke. Nasjonalt kom det opp til ekstra vrak som følge av kampanjen. Vi kan jo ikke holde på sånn til evig tid. Disse skippertakene er lite miljøvennlige, for vi rekker ikke å gjøre en grundig nok jobb på bilene. Da blir det bare vraking og å sende fra seg stålet videre, forklarer Brøndbo. Se der. Så fikk vi lurt inn litt vrakpant-snakk likevel Fornøyd med det vi oppnådde Høstens landsmøte ble i praksis slutten på bilpolitisk utvalg i Fellesforbundet. Leder av utvalget, Lars-Erik Lilleødegård, er fornøyd med det de oppnådde i løpet av fireårsperioden. Vi har fått gjennomslag for mange av våre tanker rundt avgiftspolitikken her til lands, og vi har jo endelig fått en økning i vrakpanten, sier Lilleødegård. Fra nå av vil bilpolitikk ligge under tariff/bransjerådet for bil, som vil være aktivt fra 1. juni neste år. Vrakpanten må opp til minst Norges Automobil-Forbund (NAF) har lenge vært tydelig på at vrakpanten er altfor lav her til lands. De mener økningen til kroner er positiv, men at det må sterkere lut til på sikt. Vrakpanten må varig opp til minst kroner for at vi skal få virkning på sikt. Vi må få ned alderen på norsk bilpark, helst ned til 7-8 år, for å få de mest farlige og forurensende bilene bort fra veiene, mener Stig Skjøstad, adm. dir. i NAF. Magasinet

6 aktuelt A-pressen har strippet Hardanger Folkeblad. Snart sitter vi bare igjen med et sentralbord. Eller kanskje de som ringer til avisa, kommer til en inder som snakker svensk. Helge Tverdal, de ansattes representant i styret for Hardanger Folkeblad Norsk gran til jul? }} I årevis har danske juletreplantasjer sendt store mengder gran til Norge. Men nå tar norske trær innpå danske. Juletrebonde Lars Lauritsen i Bærum antar at 40 prosent av nordmenns juletrær er norske. Raser etter ja til direktivet Stortingsgruppa i Arbeiderpartiet vekket harme ved å gå mot fagbevegelsen og si ja til EUs vikarbyrådirektiv. Tekst: Eline Lønnå eline@lomedia.no Erlend Angelo erlend@lomedia.no Mange angrer på stemmegivingen ved siste stortingsvalg. Det var kommentaren fra leder for avdeling 25 og forbundsstyremedlem Eldar Myhre, etter at Arbeiderpartiets stortingsgruppe sa ja til å innføre EUs vikardirektiv i Norge. Han er langt fra alene om å reagere, og temperaturen var høy da beslutningen ble kjent. «F*** altså! Som jeg har skrevet flere plasser: Denne dagen vil gå inn i historia som den dagen hvor den ene delen av arbeiderbevegelsen spytta på den andre! :(» skriver Ann Helen Bergan Amundsen på Facebook. Politisk streik Eldar Myhre mener at Fellesforbundet nå må være tydelige på sitt krav om veto, og lufter tanken om politisk streik. Fellesforbundets nestleder Anders Skattkjær beklager at Ap ikke har lyttet SINT: Ann Helen Bergan Amundsen til rådet fra fagbevegelsen. Vi er usikre og urolige for hvilke begrensinger vi både kan beholde og innføre dersom vi sier ja til direktivet, derfor anbefalte landsmøtet veto, sier Skattkjær. Likebehandling Vikarbyrådirektivet har det siste året har møtt stadig sterkere motstand i fagbevegelsen. Fellesforbundet, Fagforbundet, Handel og Kontor og El&It krever alle veto mot at det innføres. Følg med på magasinett.org for å holde deg oppdatert om direktivet. IGNORERT: Flertallet i Aps stortingsgruppe valgte å ikke ta hensyn til kravet fra Fellesforbundets landsmøte om et veto mot vikarbyrådirektivet. Nå skal en pakke med tiltak knyttet til direktivet ut på høring, blant annet med spørsmål om solidaransvar og innsynsrett for tillitsvalgte. Anette Trettebergstuen legger overfor ANB vekt på direktivets krav om likebehandling mellom fast ansatte og innleide, og mener at direktivet vil føre til en mer seriøs bemanningsbransje. Vet bedre Jeg inviterer Anette Trettebergstuen over hit til Stavanger, så hun kan vise oss hvordan vi skal ordne opp mot sosial dumping. Det er jo tydelig at stortingsgruppa til Ap mener å vite dette bedre enn oss tillitsvalgte som jobber med det til daglig. Så kan de vennligst vise oss sine løsninger, sier Eldar Myhre. Saken er ikke ferdigbehandlet i regjeringen, der både SV og Sp har gått imot innføringen av direktivet. Snakk tydeligere, Fellesforbundet! Reaksjonene var mange etter Arbeiderpartiets stortingsgruppe sa ja til vikarbyrådirektivet. Men den mildeste har kanskje kommet fra Fellesforbundets ledelse, som sendte ut en pressemelding hvor de beklaget Arbeiderpartiets avgjørelse. Vi vil ha kraftigere lut! Ap går helt i mot fagbevegelsen her, og da må Fellesforbundet og fagbevegelsen faktisk gi uttrykk for akkurat det. Det virker som at vår øverste valgte ledelse er livredde for å snakke Ap i mot, mener Rolf Geir Hillestad. Han er leder for avdeling 7 og forbundsstyremedlem. Vår egen forbundsleder har ikke vært på banen i det siste. Vi krever at Arve & co må ut og si et klart nei til direktivet akkurat som vi vedtok med klar tale på landsmøtet. 6 Magasinet 10 11

7 Inkludering i særklasse }} I slutten av november åpnet et nytt og spesielt hotell i Oslo, PS: Hotell. Flesteparten av de ansatte, ca. 50 personer, er på arbeidstrening med lønn fra Nav. Hotellet er en ny avdeling i arbeidsmarkedsbedriften ITAS AMB, som eies av Oslo kommune, Norsk Folkehjelp og Industri Lambertseter. Lav lønn, mindre medisin }} Når folk har det knapt økonomisk, er medisiner utskrevet av lege noe av det de sparer på. Det er det danske fagbladet 3F som skriver at forbruket av reseptpliktig medisin synker med lavere inntekt, og øker tilsvarende med høyere lønn. Noe å tenke på for politikere, for eksempel i vurderingen av pensjonene, sier forskeren bak undersøkelsen. Nye pionerer Anne Marie Pettersen, Fellesforbundet avdeling 103 Ringsaker og Øyvind Silåmo, Fellesforbundet 143 Helgeland, er begge tildelt Pioneren for mangeårig faglig og politisk engasjement. Øyvind Silåmo kommer fra Rana-miljøet. Han jobbet i Rana Gruber som var en del av Jernverket. I mange år var han LOs distriktssekretær i Nordland. Senere har han vært leder for LOs Nordområdeprosjekt og medlem av Regjeringens Nordområdeutvalg. Anne Marie Pettersen jobbet i sysalen på Ajak i Brumunddal, og ble hovedkasserer i Bekledningsarbeiderforbundet i Hun var forbundssekretær PIONER: Anne Marie Pettersen med ansvar for tekobransjen fram til landsmøtet, og lenge den eneste kvinnen i forbundets ledelse. Pettersen gikk av med pensjon PIONER: Øyvind Silåmo fra Fellesforbundet 1. november. Les intervjuet med henne på magasinett.org RB Vi er LOfavørs forsikringsselskap. Hva betyr det for deg? Først og fremst kan du være sikker på å få forsikringer med gode vilkår. Du kan også føle deg trygg på å få rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade. Bedre dekning på forsikringene Ta kontakt, vi beregner hva det koster og hjelper deg å bytte. Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no Medlemstelefon: eller SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til Magasinet

8 aktuelt Hvilken kvinne ønsker seg egentlig en mann som tar pappaperm? Jan Haudemann-Andersen, investor Fire mill. i laksebot }} Oppdrettsselskapet Salmar er ilagt en bot på 4 millioner kroner etter en stor lakserømming i februar laks klarte å rømme fra selskapets anlegg på Hitra i Sør- Trøndelag. Uhellet skjedde i forbindelse med avlusing. Noen av de ansatte hadde 34 timers arbeidsdag. Et tau ble tredd feil, slik at nota revnet da fisken ble tilbakeført fra avlusningsbadet, og nota ble ikke sjekket, sier statsadvokaten. Snekker på rekordtid Et lærlingteam hos Skanska bygger firemannsbolig helt alene. Tekst: Randi Bergan Foto: Håvard Sæbø Dette er bare så utrolig bra. Blir det ikke snekkere av disse gutta her, vet jeg ikke hva som skal til! Olav-Inge Beisland, hovedtillitsvalgt i Skanska Dk Arendal, er stråler om kapp med høstsola. Det samme gjør prosjektleder i boligavdelingen, Hans Kristian Sonesen. I Østensbulia, et stort nytt boligfelt i utkanten av Arendal, har Skanska et lærlingprosjekt utenom det vanlige: Fire lærlinger på ulike trinn bygger hus alene. Greia er at disse lærlingene gjør alt arbeidet selv helt fra start, i stedenfor å fungere som håndtlangere, slik ferske lærlinger ofte gjør. Instruktøren er en erfaren tømrer som trenger tilpasset jobb på grunn av muskelskade. Dette gir maksimal læring, og det på kort tid. De blir veldig fort selvstendige når arbeidet er lagt opp slik, sier Beisland. Og bygging av eneboliger gir mer allsidig læring enn leiligheter. Lærlingene er med på alle deler av byggeprosessen, fra planlegging og fram til ferdig hus. Det blir også mer motiverende for dem å jobbe på den måten, mener Sonesen. Distriktskontoret i Arendal har i alt 19 lærlinger og skal prøve å få til flere slike team. Bedriften samarbeider med yrkesskolen, rekrutterer og lærer opp en ny generasjonen fagarbeidere på løpende bånd. STOLTE LÆRLINGER: Fra v. Frode Sagemoen, Johannes Paulsen, Christopher Nilsen, og Ole Kristian Evensen lærer fort ved å gjøre hele jobben selv. Garantilønn er best }} Arbeidstakere i bemanningsbransjen med garantilønn er mer fornøyd enn dem uten. Det viser en undersøkelse tre norske forskere har gjort blant 2668 arbeidstakere i bemanningsbyråer. Arne L. Kalleberg (University of North Carolina), Karen Olsen (Norges Handelshøyskole) og Torstein Nesheim (Samfunns- og næringslivsforskning - SNF) står bak undersøkelsen, som er referert i Ukeavisen Ledelse. 18 prosent av de undersøkte har fast ansettelse og garantilønn. De gir uttrykk for bedre jobbkvalitet enn dem som er midlertidig ansatt uten garantilønn. De med garantilønn føler også de får bedre oppfølging av både bemanningsbedriften og bedriften de er utleid til, sammenlignet med dem uten garantilønn. HH 8 Magasinet 10 11

9 Hvitt nettsted }} Alliansen «Samarbeid mot svart økonomi», hvor blant andre LO er med, har lansert kampanjen og nettstedet handlehvitt.no. Målet er å gjøre det enklere for Ola og Kari å handle hvitt. Hever aldersgrensen }}Aldersgrensen på 67 år er saga blott i Skanska. Kombinasjonen erfaring, samt et økende behov for arbeidskraft i årene som kommer, gjør at de eldste nå får fortsette til de er 70 år. I et marked som ikke har tilstrekkelig tilgang på den kompetansen næringen trenger, er det viktig å beholde våre erfarne hoder og hender lengst mulig, sier administrerende direktør i Skanska, Petter Eiken. Follum foran stupet Næringsminsteren vil at Norske Skog selger Follum-fabrikken til Viken Skog. Staten kan bidra med penger til omstilling. Tekst: Randi Bergan randi@lomedia.no Norske Skog vil kvitte seg med den minste av de tre papirfabrikkene i Norge: Follum. 356 arbeidsplasser ryker om fabrikken blir nedlagt. Styre og bedriftsforsamling skal ta stilling 7. og 8. desember. Viken Skog har budt 280 millioner for fabrikken, men Norske Skog er ikke interessert i budet fra skogeierne. Ifølge konserndirektør Sven Ombudstvedt vil det skape trøbbel for fabrikkene på Skogn og i Halden om Follum får en ny eier som vil drive papirproduksjonen videre. Han mener det må komme mindre papir ut på markedet. Vi har tapt milliarder, og kan ikke tillate oss å tape mer penger. Hvis vi ikke handler nå, settes hele konsernet og alle arbeidsplassene i fare, sier han i børsmeldingen. Nedleggelse av Follum vil gå utover langt flere enn de 356 ansatte som står i fare for å miste jobben, sier ordfører i Ringerike, Kjell B. Hansen. Norske Skog har tjent mye på Follum og skylder lokalsamfunnet å forhandle videre med kjøperen for å komme fram til en realistisk pris, for å bevare arbeidsplassene, mener næringsminister Trond Giske. Vis samfunnsansvar Nå må Norske Skog vise samfunnsansvar. Et salg ville tilføre selskapet sårt tiltrengt kapital og redde arbeidsplasser, sier LO-leder Roar Flåthen til NRK. Hans-Christian Gabrielsen i Fellesforbundet mener argumentet til Norske Skog ikke holder. Norske Skog har omstilt fabrikkene i Norge slik at de i minst mulig grad konkurrerer hverandre. På Follum er standard avispapir faset ut. Fabrikken på Skogn har hatt all avispapirproduksjon siden Eierskifte på Kongsberg Volvo Aero Norge på Kongsberg, med 520 ansatte, får trolig ny eier. Volvo vil ikke lenger lage deler til flymotorer, og skal isteden rendyrke sin kjernevirksomhet: lastebiler, busser og anleggsmaskiner. Volvo Aero ble eneeier tidligere i år da den amerikanske flyfabrikken USIKKER FRAMTID: Norske Skog vil legge ned Follum-fabrikken innen fi re måneder. Foto: Håvard Sæbø Pratt & Whitney solgte sin aksjepost. Men salgsplanene skremmer ikke. Nye eiere vil være ute etter bedriftens kompetanse og langsiktige kontrakter, sier administrerende direktør Odd Tore Kurverud til Laagendalsposten. I vår ble avtalen om leveranser til F-35-jagerflyene utvidet. Magasinet

10 SPENTE: Det var mange spente og nervøse mennesker som deltok i talentjakten. På to minutter skulle de overbevise juryen at de var verdig en stilling på hotellet som åpner 27. april. «ALLE SKAL MED» FORNØYD: Petter Stordalen gliste bredt under Clarion Hotels Petter Stordalen bruker talentjakt og audition for å ansette 80 personer til sitt nye hotell i Trondheim. Fellesforbundet lar seg ikke begeistre. Mildt sagt. Tekst og foto: Erlend Angelo erlend@lomedia.no Dette er så fantastisk! Dere er lyset, dere er fremtidens stjerner! Jeg er så gira! Ja, det var ingen tvil om at Petter Stordalen var over seg av begeistring under den såkalte «Talentjakten» i Trondheim. Stordalen pekte, sprellet, ropte og hvisket for å få fram sitt budskap fra Byscenen. I gamle Trondhjems Arbeiderforenings storstue hadde rundt 400 møtt opp for å kjempe om 80 stillinger på Stordalens nye storhotell. Alle skal med, alle har en mulighet, alle må starte et sted, ikke gi opp, kan Stordalens forestilling kort oppsummeres. Kritisk fagforening Et fint budskap, absolutt, mener Fellesforbundets avdeling 250, som organiserer arbeidstakerne innenfor hotell, restaurant og reiseliv i Sør- Trøndelag. Men avdelingen er langt fra enig i rekrutteringsmetoden som Stordalen og Clarion har benyttet for å finne sine ansatte. Dette sender et helt feil signal ut til bransjen. Dette forteller bare at fagbrev og fagutdanning er unødvendig, så lenge du har et bredt smil og god ustråling, mener avdelingsleder Enrique Mora. Mora, opprinnelig fra Costa Rica, er selv fagutdannet resepsjonist med 14 års fartstid i bransjen. Her sier man tydelig at personlighet er viktigere enn CV. Med andre ord kommer kunnskap i andre rekke. Slik er det ikke i andre yrker. Man 10 Magasinet 10 11

11 Talentjakten: Status og interesse for hotellbransjen og fagene må opp det får vi til med talentjakten Petter Stordalen Clarion arrangerte, etter modell fra Sverige, en talentjakt med auditioner for å rekruttere 80 personer til stillinger i nye Clarion Hotel Congress Trondheim. Omtrent 400 søkte på stillingene, hvorav 35 nøyde seg med å levere CV/skriftlig søknad. Veien videre for «de største talentene» er workshop og dybdeintervju med referansesjekk. Det nye hotellet ligger på kaia ved Rockheim og Pirbadet. Det skal stå ferdig 27. april. Blir blant Skandinavias største konferansehotell Med sin gullaktige kuppel, 400 rom og mange konferanse- og møtelokaler mener kjedeeier Petter Stordalen at Nidarosdomen har fått en konkurrent i trønderhovedstaden. talentjakt i Trondheim. 400 søkte på de 80 stillingene på det nye kongresshotellet, og nesten alle valgte å vise seg frem på audition. velger ikke rørlegger ut fra bredden på smilet, du velger fagfolk og kunnskap, sier Mora til Magasinet. Stimulerer til fagopplæring Tidligere i år uttalte Stordalen at «kokker er de nye rockestjernene», og snakket varmt om viktigheten av fagbrev. Med talentjakten går han mot sine egne ord, mener Fellesforbundet i trønderhovedstaden. Det er Stordalen helt uenig i. Denne rekrutteringsmetoden undergraver ingenting; tvert i mot, den stimulerer. Jeg mener oppriktig at dette opplegget får flere inn i faget, at flere blir interessert i bransjen og at flere blir interessert i å ta fagbrev. Status og interesse for hotellbransjen og yrkene må opp det får vi til med talentjakten. Her er det fullt program en hel dag, mye spenning med store muligheter. Til dem som ikke får jobb er det mye inspirasjon og læring å hente, og det vil øke interessen for bransjen og fagene, sier Stordalen til Magasinet for fagorganiserte. Alle skal med Mannen som er kjent som Norges hotellkonge, vil aller helst snakke om hvordan talentjakten åpner dørene for alle ikke bare dem med god CV og et fagbrev i bånn. Her skal alle få muligheten, selv om man kanskje ikke har «riktig» etternavn, selv om man kanskje ikke har den beste CV-en. Alle skal med, understreker Stordalen. I tillegg kjører vi tre busser fra Sverige hit; to fra Östersund, én helt fra Göteborg. Vi vet jo alle hvordan jobbmulighetene i Sverige er, og det er hyggelig å kunne hjelpe dem. Så dere er ikke på jakt etter vakre, blonde, unge svensker? Nei. Kulturen i hotellene våre er det eneste konkurrentene ikke kan kopiere. Vi leter etter personer med det lille ekstra, som er glad i mennesker, som kan skape en bra kultur og den Magasinet

12 Man velger ikke rørlegger ut fra bredden på smilet, du velger fagfolk og kunnskap Enrique Mora beste opplevelsen for kunden. Dette er talent, og da spiller alder, nasjonalitet eller kjønn ingen rolle. Svekker bransjen Hotellbransjen er preget av stor gjennomstrømming av arbeidskraft. Trondheimsavdelingen mener talentjakten bidrar til å befeste dette bransjefenomenet. Vi er kommet inn i en ond sirkel, hvor hoteller prioriterer billig arbeidskraft, noe som går utover fagutdanninga, noe som igjen senker kvaliteten på bransjen, mener Mora i Fellesforbundet. Stordalen kunne valgt å sette standarden, virkelig verdsatt fagbrev og fagkunnskap og faktisk etterspurt det i stillingsannonsene. Istedenfor velger han det motsatte. SKUFFET: Enrique Mora, resepsjonist i Stordalen-hotellet Quality Hotel Augustin og leder i Fellesforbundets avdeling 250 i Trondheim, mener Petter Stordalen svekker både bransjen og hotellfagene med sin såkalte talentjakt. En erfaring rikere Nicolai Vaage så ut til å sjarmere juryen i senk som aller førstemann inn på audition. Det var gøy, egentlig. Jeg glemte alt jeg skulle si og tok det mest på sparket, sier Nicolai like etter at hans to minutter lange audition er over. Med seg på slep, i tillegg til Magasinet, fikk han også NRK. Det ble litt stress. Det var noe annet enn jeg hadde planlagt, men det gikk da fint uansett, sier unggutten, som gikk mekanikerlinja på videregående skole, men som nå tar fag for å få studiekompetanse. Studenten har tidligere jobbet som servitør og er medlem i Fellesforbundet. Under talentjakten søkte han jobb som resepsjonist. Og som utadvendt og hardtarbeidende ungdom er det kanskje Stordalens drømmearbeidstaker vi snakker med? Tja, jeg vet nå ikke det. Juryen sa det var bra, men det sier de sikkert til alle. Personlig synes jeg dette var en ok erfaring, jeg liker nye opplevelser. Det var jo utrolig mange mennesker her. Tre busslass fra Sverige forteller mye om hvordan situasjonen er der. Men jeg er absolutt med på at dette ikke er sunt for fagene og bransjen i det lange løp. Jeg hadde nok ikke likt dette så godt om jeg selv hadde hatt fagbrev som resepsjonist. Nicolai gikk for øvrig videre til neste runde i Talentjakten, som er en workshop/gruppearbeid. UNDER LUPEN: Nicolai Vaage fikk skryt fra juryen etter sin auditon. Jeg hadde nok ikke likt dette så godt om jeg selv hadde hatt fagbrev som resepsjonist Nicolai Vaage 12 Magasinet 10 11

13 magasinett.org Flere saker på FRA NETTAVISEN VÅR: Glassfagsutdanningen kan forsvinne SMAKFULL SEIER! MED BARE FEM ELEVER til skolestart i januar er usikkerheten stor ved Glassfagsenteret Tinius Raser etter hotellovervåkning Foto: Håvard Sæbø Foto: Erlend Angelo }} De har god grunn til å juble, de islandske og polske rørleggerne. Det er ikke hver dag man opplever lønnshopp på over 100 kroner timen! Nå er vi alle strålende fornøyd. Kontraktene vi hadde var for dårlige, og vi må bare takke advokatene og Fellesforbundet, skryter Haukur Már Ingvarsson. Islendingen er blant de 18 islendingene og fem polakkene som jobber med sprinklersystemet ute på Akers nye prestisjebygg på Fornebu. Det har han gjort siden 26. april, med fire uker på jobb, og en friuke hjemme på Island som turnus. Tidligere hadde han 85 kroner i timen. Nå har han hoppet opp til 220 et lønnshopp på 135 kroner i timen SLUTT PÅ TRYKK I HF Foto: Erlend Angelo UNGE FELLESFORBUNDERE oppfordrer til boikott av Horten-hotell etter avsløringer om overvåkning i stor skala Dårlig integrering gir dårlig produksjon Foto: Faksimile ARVE BAKKE i Fellesforbundet frykter at manglende integrering på arbeidsplassene på sikt kan bryte ned den norske modellen Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen }} Fredag ble det vedtatt å legge ned trykkeriet til Hardanger Folkeblad. Åtte ansatte mister jobben når trykkingen flyttes til Sunnhordland på Stord. Klubbleder Svein Olav Nesheim mener eierne i A-pressen utøver en grådighetskultur som går ut over lokalavisene: Trykkeriet går med overskudd, så vi forstår ikke hvorfor vi blir nedlagt. Dette vitner om kortsiktig tenking, og bryter med tanken om at lokalavisene skal være ryggraden i A-pressen, sier han til Magasinet for fagorganiserte. De siste årene har konsernledelsen forsøkt å legge ned trykkeriet tre ganger Magasinet

14 Fyller verktøykassa det nytter ikke å moralisere over utenlandske arbeidere som utsettes for sosial dumping, man må gi dem muligheter til å gjøre noe med det, sier nyslått forfatter Kjell Skjærvø. Tekst: Jan-Erik Østlie Foto: Erlend Angelo For om lag to år siden spurte Gyldendal Arbeidsliv Kjell Skjærvø om han ikke kunne skrive ei bok om sosial dumping. Siden ombudet i Oslo Bygningsarbeiderforening ved årsskiftet gikk ned til fire dagers arbeidsuke, var tida kommet til å gjøre noe med prosjektet. Resultatet er håndboka «Sosial dumping fra A til Y», skrevet for tillitsvalgte på klubb- og foreningsnivå. FOrFATTEr: Fagbevegelsen trenger mer språkkompetanse i kampen mot sosial dumping. Vi får henvendelser fra sør til nord i landet, så behovet er stort, sier Kjell Skjærvø, ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening. Komplisert tema Boka er ikke på mer enn 136 sider, men er likevel tettpakket av informasjon. 151 oppslagsord er med. Så kan vi lure på om de tillitsvalgte følger for dårlig med, siden ei sånn bok var nødvendig. Skjærvø mener ikke nødvendigvis det, men erkjenner nok at tillitsvalgte kan for lite. Sosial dumping er komplisert, det skal mye til å ha full oversikt. Jeg har bare forsøkt å gjøre dette tilgjengelig for fagforeningsfolk på deres eget stammespråk, sier Skjærvø. Bemanningsbransjen «Utvidelsen av EØS østover var ei dyptgripende endring i den europeiske kapitalistiske økonomien. I ett slag ga den vestarbeidsgiverne en nærmest ubegrensa adgang til såkalt «lavkostarbeidskraft» fra de nye EØSstatene». Slik åpner Skjærvø boka. Han legger ikke skjul på at sosial dumping er et voksende problem, men det viser seg noe ulikt fra bransje til bransje. Bemanningsbransjen er på frammarsj, og problemet er ikke bare underbetaling, men også at midlertidige ansettelser brer om seg. Arbeidere i bemanningsbransjen får ofte ikke betalt mellom oppdragene, noe Skjærvø mener er sosial dumping. Fins alternativer. Spørsmålet er hva vi skal gjøre med problemet sosial dumping, og om det er mulig å bli kvitt dette en gang for alle. Jeg har forsøkt å gjøre det tilgjengelig for fagforeningsfolk på deres stammespråk. Så lenge det er utenlandske arbeidere som er villige til å jobbe for disse lønningene, er det ikke mulig å kvitte seg med problemet. De må slutte å akseptere dette, mener han, vel vitende om at de fleste ikke veit noe om lønnsog arbeidsvilkår i Norge når de kommer hit. Etter hvert lærer de imidlertid hvordan det hele henger sammen. Og Skjærvø ønsker på ingen måte å moralisere. Vi trenger ikke forklare dem at sosial dumping ikke er bra, de skjønner dette utmerket godt sjøl. Det vi heller kan bidra med er å fortelle dem hvilke handlingsalternativer og rettigheter de har. Et reelt dilemma er at mange av dem er redde for å miste jobben om de krever anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Men i ni av ti tilfeller velger de det vi råder dem til. Trenger mer ressurser Skjærvø forteller om mange arbeidsgivere som er enige om at utenlandske arbeidere skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår, men at NHOs offisielle syn egentlig er at de vil ha sosial dumping. Gjør den norske fagbevegelsen godt nok arbeid mot sosial dumping? Fagbevegelsen i Norge, inkludert LO, har møtt øst-europeerne på en ordentlig måte. Det jeg syns LO kunne gjort bedre er å tilrettelegge for at de i større grad fagorganiserer seg. Vi bør alltid spørre oss sjøl om vi har gjort det som trengs for at de skal ha mulighet for å organisere seg. Med denne boka har jeg forsøkt å gi et bidrag. Det skal ikke stå på at de tillitsvalgte ikke har de verktøyene de trenger. 14 Magasinet 10 11

15 PENSJON Til himmels med AFP Full jobb + pensjon gir solid lønnsløft Magasinet

16 Den nye AFP-ordningen er nesten for god til å være sann fornøyd: Tenk på den friheten til å gjøre hva du vil, sier pensjonist Knut Kristian Olsen, som har valgt å ta ut AFP og samtidig jobbe fullt. Inkludert AFP får han utbetalt om lag i måneden etter skatt. Lysten er avgjørende. Lysten til å fortsette å jobbe, mener Knut Kristian Olsen. 64-åringen holder koken, og tar samtidig ut APF-pensjon. Tekst: Randi Bergan randi@lomedia.no Foto: Håvard Sæbø has@lomedia.no I Songe, midt mellom Risør og Tvedestrand, ligger et tidligere tresliperi som i dag huser Tore Olsen Produksjon. En allsidig metallbedrift med 40 ansatte som lager deler på bestilling fra en rekke kunder. Blant de 20 i verkstedklubben er det fire mann mellom 63 og 67 som jobber fullt, og tar ut AFP i tillegg. En av de fire er klubbleder Knut Kristian Olsen. I søknaden om AFP skrev han 70 år som foreløpig sluttdato. Olsen hadde 30 års fartstid som trailersjåfør da han kom til Songebedriften i Et langt arbeidsliv. Men fortsatt er han pigg nok. Da jeg hørte om muligheten til å ta ut AFP og samtidig fortsette å jobbe, tenkte jeg først at det var for godt til å være sant, forteller han. Så valgte han å ta ut 60 prosent AFP. Det utgjør rundt kroner brutto i måneden. Den normale årslønna hans er brutto i året. De har 170 kroner timen etter et lønnshopp på 9,50 i år. Inkludert AFP får han utbetalt om lag i måneden etter skatt. Folk spør meg hva jeg skal bruke alle pengene til. Først betale ned litt gjeld, men bare litt. I år har jeg brukt litt på huset, for der hadde jeg et etterslep. Og så skal vi kose oss. Helgetur på Riga før jul står først på programmet. Også passer jeg på å ta ut tid til langhelger for å besøke døtre og barnebarn, forteller den fornøyde pensjonisten. AFP-karene på Tore Olsen Produksjon er enige om at det beste er å ta ut pensjonen straks, og så betale gjeld. Det er mellom 67 og 77 at du trenger penger. Etter det blir skjegget for langt. Men det gjelder å passe på. Nav hadde glemt at Knut skulle ha AFPtillegget som tariffavtalen gir ham rett til. Så en telefon dit skaffet ham 3000 kroner ekstra i måneden. AFP er et fantastisk tilbud. Tenk på den friheten til å gjøre hva du vil! Far min var bonde og hadde alltid ønsket å reise, men fikk ikke gjort det. Da han døde, hadde han på bok. Husk å leve mens du gjør det, husk å elske mens du tør det, sier Knut Kristian Olsen. 16 Magasinet 10 11

17 PENSJON Slutter ikke ved 62: I pose og sekk Hvordan har den nye pensjonsreformen slått ut for industriarbeiderne? Er ordningen som ble innført ved nyttår en gavepakke til spreke 62-åringer, mens sliterne i industrien går av med bare AFP? Tekst og foto: Håvard Sæbø has@lomedia.no Slik er det ikke, ifølge klubbleder Michael Hall ved Benteler på Raufoss: Det er oppsiktsvekkende få 62-åringer som slutter å jobbe. Tallene hittil i år bryter totalt med trenden fra gammel ordning. Av de 21 som har søkt om alderspensjon og AFP i år, fortsetter 18 å jobbe de fleste i full stilling. I tillegg er det mange - inkludert meg selv - som fortsetter å jobbe ved 62 år, uten å søke om AFP. Snudd på hodet Tall fra perioden 1995 til 2006 viser det motsatte: Bare 2 av totalt 270 pensjonistkandidater i Raufoss Jern og Metall fortsatte å jobbe etter oppnådd pensjonsalder. Før reformen hadde alle ved Benteler (tidligere Hydro) en pensjonsordning hvor de var sikret 70 prosent av lønna fra år. Nå er den ordningen borte, men erstattet med fire uker ekstra ferie for dem som fortsetter. Det er snudd på hodet. Før betalte bedriften for at 62-åringene skulle gå av, nå betaler de med ekstra ferie for at de skal fortsette, sier Hall grensen Klubbleder ved Kværner Verdal, Ståle Knoff Johansen, mener at alle som går av med pensjon de nærmeste årene, har god grunn til være fornøyd med det de får utbetalt. Det er verre med dem som er født etter På Fellesforbundets landsmøte sa LO-leder Roar Flåthen at han hadde snakket med mange pensjonister som var strålende fornøyde med den nye ordningen. Det er ikke rart, men hva med dem som er født etter 1962? Da er det slutt på garanti- og overgangsordninger. En industriarbeider kan ikke regne med å få mer enn rundt 40 prosent av lønna i pensjon hvis han går av ved 62 år i Beregnet etter dagens industriarbeiderlønn vil det si rundt kroner i året. Det er ikke mye å leve av, sier Johansen, som mener pensjonsreformen premierer dem som kan stå lenge i arbeid. Fint for dem som kan det, men det er ingen som kjenner «utløpsdatoen». Det som er helt sikkert, er at akademikere lever lengre enn industriarbeidere. Så hvis man skal jobbe lenger, blir det færre gode år som pensjonist. Opp på offentlig nivå Ved nyttår ble de ansatte ved Kværner Verdal flyttet over fra en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de var garantert 60 prosent av sluttlønn, til en innskuddsbasert ordning. Vi prøvde å beholde den gamle ordningen, men vi har ikke forhandlingsrett på pensjonsordningene. Offentlig ansatte har fortsatt ytelsesbasert pensjon, som er en mye bedre ordning for dem som er født etter Vi må kjempe for å komme opp på deres nivå til en normal pensjon, sier Johansen. AFP øker Antall AFP-pensjonister økte med 12,5 prosent i Totalt ble det utbetalt millioner kroner en økning på 11 prosent fra Kilde: SSB Det er oppsiktsvekkende få 62-åringer som slutter å jobbe STÅr I JOBB: Pensjonsreformen har ført til at nesten alle 62-åringer ved Benteler på Raufoss fortsetter i jobb. Før gikk så godt som alle av ved 62 år, sier klubbleder Michael Hall. Magasinet

18 Permittert som 60-åring: Får bare minstepensjon Faren min på 87 år får faktisk høyere pensjon enn meg MISTET AFP: Etter nesten 40 år som platearbeider endte Jarle Høgsteggen opp som minstepensjonist. Platearbeider Jarle Høgsteggen (62) fra Trøndelag fikk sjokk da han åpnet brevet med første pensjonsutbetaling fra nav. Jeg hadde fått det samme utbetalt om jeg aldri hadde gjort et dagsverk. Tekst og foto: Håvard Sæbø Etter nesten 40 år som industriarbeider hadde Jarle sett for seg at han skulle få en grei pensjon ikke bli minstepensjonist! Ingen fortalte meg at jeg mistet retten til AFP da jeg ble permittert i april Jarle har vært fagorganisert hele livet, og jobbet i bedrift med tariffavtale. Han satte kaffen i halsen da han i Magasinet for fagorganiserte rett før sommeren kunne lese et regnestykke hvor organisasjonsarbeider Thor Åge Christensen hadde regnet ut at man kan tjene én million på å være fagorganisert. Da har jeg tapt én million! Jeg får ikke igjen én krone av det som er betalt inn i AFP fra mine arbeidsgivere, fnyser han. Ble arbeidsledig Jarle var 60 da Trondheim Verft gikk konkurs i april Siden har han gått på arbeidsledighetstrygd. Jeg har ikke mulighet til å få meg en ny jobb. Jeg er for gammel, og dessuten er kroppen ødelagt etter et langt liv i industrien. Skuldrene er slitt og jeg har en betennelse i ryggen. Det kommer ikke til å gå over, sier Jarle. Etter skatt får 62-åringen utbetalt kroner i måneden. Det er ikke mye å leve av, men heldigvis har vi nedbetalt hus, så vi klarer oss. Jeg er sjeleglad for at jeg er gjeldfri. Hvis han hadde fått AFP, ville han hatt fire-fem tusenlapper mer å leve for hver måned. For Jarle hadde i mange år god inntekt. Jeg jobbet masse overtid. Sikkert ulovlig mye noen år, sier han. Kona til Jarle jobber som renholdskonsulent på en skole, og der er det flere pensjonister som fortsatt underviser. Kontorfolk er ikke utslitt når de er 62. En lærer kan heve både lønn og pensjon i mange år, sier Jarle. De siste årene ved Trondheim Verft fikk han fysisk lett arbeid for å klare å komme gjennom dagene. Han sto i verktøyburet og registrerte verktøy. Skuffet over reglene Jarle synes det er rart at ingen ved Nav fortalte ham at han ville ende opp som minstepensjonist. Hadde jeg visst det, måtte jeg bare prøvd å få meg en jobb med AFP-ordning de to siste årene. Det beste hadde vært om jeg kunne fortsette å betalt inn AFP-bidraget selv på slutten. Det er rart at det ikke finnes regler som gjør det mulig, sier han skuffet. Han har vært innom Fellesforbundet og Nav for å høre om det kan være mulig å få AFP, men det er lite å gjøre. Han måtte ha jobbet 3 av de 5 siste årene i en bedrift tilsluttet AFPordningen. Faren min på 87 år får faktisk høyere pensjon enn meg. Jarle er skuffet over at systemet fungerer slik at han som har jobbet hele livet og hatt en normal inntekt, sitter igjen med det samme som dem som ikke har jobbet i det hele tatt. LO burde ha stått på for å få bedre ordninger for sliterne, mener han. I vår fikk han utdelt gullnåla for 40 års medlemskap i LO. Den har han lagt i skuffen. Jeg skal henge den på brystet den dagen jeg får AFP ikke før. 18 Magasinet 10 11

19 PENSJON Dette var min sjanse til å slippe å stå i jobb til 67 år ET LÆrESTyKKE: Det skulle jo vært Fellesforbundet som fant ut at jeg hadde rett på AFP, sier Kari Tyldum, og håper at ledelsen tar lærdom av saken hennes. Budeie i AFP-kamp Kari Tyldum, tidligere jordbruksarbeider og budeie i Valdres, sloss som en tiger da APF-en så ut til å glippe. Tekst og foto: Randi Bergan randi@lomedia.no Kari Tyldum (63) organiserte seg og begynte i jobb hos en melkebonde i Vestre Slidre i Som jordbruksarbeider tok hun hånd om dyr og melking samt annet forefallende gårdsarbeid. Hun har over 30 års medlemskap og nesten 25 år som tillitsvalgt i Fellesforbundet. Første desember 2010 var siste frist for å gå av med «gammel» AFP, og i juni søkte hun. Jeg kunne ikke velge den nye ordningen, på grunn av Alleårsregelen. Til det hadde jeg tjent for lite. Dette var min sjanse til å slippe å stå i jobb til 67 år. Jeg var glad i jobben, men merket på kroppen at arbeidet var for tungt sekkene med kraftfôr ble tyngre og tyngre. Det samme gjorde gjerdestolpene. Manglet dokumentasjon Det ble avslag. Ett vilkår for AFP er at bedriften må ha minst et årsverk i tillegg til eier. Bonden hadde alltid betalt inn AFP-premie som om hun hadde full stilling. Men hun var ikke lønnet for mer enn cirka 80 prosent. Målt i tid hadde hun likevel arbeidet full stilling. Somrene som budeie i fjellet var mer enn fulltidsjobb. Kari visste også at bonden hadde hatt betalt hjelp til slåttonna og annet arbeid på gården. Men hun følte seg ikke ivaretatt og fikk ikke den hjelpen hun trengte for å opplyse saken sin, verken fra Fellesforbundet eller LO. Etter hvert overtok ektemannen Finn Hesselberg stafettpinnen, med full støtte fra arbeidsgiver. Vi jobbet etter to spor, forteller Hesselberg. Å dokumentere reelt antall arbeidstimer for Kari, og at arbeidsgiver faktisk hadde hatt en ansatt i tillegg. Til sammen ville dette utgjøre dokumentasjon på mer enn et årsverk. Endelig seier Etter nok et avslag samt avslag på fornyet behandling, fikk ektemannen møte en av juristene i AFP-ordningen. Og da løste saken seg. Det viste seg at bonden hadde betalt skatt, arbeidsgiver- og trygdeavgift for onnehjelpen. Men han var ikke meldt inn i AA-registeret. AFP-premie var heller ikke betalt. Løsningen ble at bonden etterbetalte premie for tre år. Skatteoppkreveren i Vestre Slidre sendte utskrift av skatten som var betalt, og bonden leverte gårdens regnskaper. 21. juni i år kom AFP-penger og etterbetaling. Kari kunne slutte som jordbruksarbeider. Les hele historien om Karis harde kamp for AFP på Magasinet

20 AFP FRA A TIL Å Avtalefestet pensjon (AFP) er tidligpensjon fra 62 år. Må kombineres med alderspensjon. Forutsetningen er at du jobber på en arbeidsplass med tariffavtale. AFP må inngå i avtalen. Beregningen av din pensjon ble endret fra De som tok ut AFP i privat sektor før dette, følger gamle regler som fortsatt gjelder i stat og kommune. Cirka personer i privat sektor mottar i dag AFP. De utgjør bare fire prosent av alderspensjonistene. De fleste som kunne gått av med tidligpensjon etter januar 2011, fortsetter å jobbe. Snaut 12 prosent gikk helt av. Langt de fleste var menn i sliteryrker. Delingstall og levealdersjustering har med utregning av framtidig pensjon å gjøre. Alderspensjonen blir justert med forventet levetid for ditt årskull. Hvis levealderen øker, må yngre årskull jobbe litt lenger for at den årlige utbetalingen skal bli like høy. Eksempler på pensjonsutregning kan du finne på nettsteder som handler om pensjon. Også for eksempel Pensjonistforbundet kan besøke fagforeningen din og forklare mer om reglene. Fellesforbundets pensjonister betaler forbundets minstekontingent, 155 kroner måneden. Har du mer enn 25 års sammenhengende medlemskap når du går av, blir du fritatt for videre innbetaling. Det vil si gratis medlemskap og gratis forsikringer. G er grunnbeløpet i folketrygden. G en ligger til grunn for alle regnestykker om din pensjon. Den blir regulert i mai hvert år. For 2011 er den på kroner. Hva er ditt fødselsår? Svaret på dette spørsmålet bestemmer hvilke regler som skal brukes for å tjene opp alderspensjon. Om du er født før 1953, brukes den gamle beregningsmåten. Da gjelder Besteårsregelen tilleggspensjonen beregnes etter de 20 beste inntektsårene dine. Om du er født i 1963 eller senere, tjener du opp pensjon etter nye regler. Da er nøkkelen Alleårsregelen alle inntektsår mellom 13 og 75 år teller. Om du er født i perioden , tjener du opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Industriansatte svarer mye oftere enn andre yrkesgrupper at de vil ta ut pensjon tidlig, ifølge Seniorpolitisk barometer for Over halvparten i alle bransjer kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de får rett til pensjon. Tre av fire over 60 sier at de vil jobbe helt eller delvis etter fylte 62, og samtidig ta ut pensjon. Utbetalt pensjon blir da lagt på toppen av inntekten. Jammen, det går vel ikke an? Jo. Det nye er at pensjonen ikke blir redusert på grunn av arbeidsinntekt, slik som for dem som tok ut AFP før 2011 og AFP-pensjonister i offentlig sektor. Med ny AFP i privat sektor kan du fortsette helt eller delvis i din gamle jobb. Det betyr at du kan tjene det du vil eller har helse til, i tillegg til at du får pensjon. Klatrer du sakte, men sikkert oppover bakkene, vil 18,1 prosent av lønna di bli bokført hvert år, inntil du stanger i taket på 7,1 G. Inntekter på mer enn i året teller bare med når tjenestepensjonen regnes ut. Også penger fra Nav teller med når de erstatter arbeidsinntekt, slik som sykepenger, fødselspenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger. Livsfasepolitikk eller seniorpolitikk er bare innført hos halvparten av bedrifter med minst ti ansatte. I privat sektor er det ikke mer enn 39 prosent som har livsfasepolitikk. IA-bedrifter skal ha det. Vanlige tiltak er redusert arbeidstid med full lønn, ekstra fridager og bonuser. Minimum sju av de siste ni årene før du fyller 62 år må du ha jobbet i én eller flere bedrifter som er tilsluttet Fellesordningen for AFP. Kravet til ansiennitet er mindre strengt for dem som er født i årene Er du født i kreves tre av fem år. Født i 1952 fire av seks år, i 1953 fem av sju år. Av 1954-årgangen kreves seks av åtte år. Både i ansiennitetsperioden og i de siste tre åra før du tar ut AFP, må du ha jobbet i minst 20 prosent stilling. Nav kan ha støttet deg de siste tre åra uten at det stopper deg fra å få AFP til slutt. Du kan ha vært uten jobb inntil 26 uker. Grensen er 52 uker hvis du har fått sykepenger, tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger eller arbeidsavklaringspenger. Dersom du er permittert i en periode, tjener du likevel opp rettigheter, fordi du har vært sammenhengende ansatt. 20 Magasinet 10 11