AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Opus-To As Strandgaten BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /11 EBYGG KBTH AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Eiendom : Gnr 216 Bnr 814 Tiltakets adresse : Vollane 28 Tiltakets art Tiltakshaver : Anlegging kaier / brygger og moloer : Per Arne Hanakam Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om rammetillatelse til fasadeendring av eksisterende naust, samt tillatelse til et mindre tilbygg på naustets sørvest- fasade. Det søkes om utvidelse og heving av eksisterende kaianlegg. Det søkes også om å anlegge flytebrygge. Selve naustet er godkjent av bygningsmyndighetene I Det er søkt om dispensasjon fra punkt 4 i kommuneplanen for oppføring av tiltak innenfor 25 meter fra sjø. Tiltak i sjø krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 1. Det er ikke søkt om dispensasjon fra denne bestemmelsen. Rettslig grunnlag: Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. Kommuneplanens arealdel punkt 4. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt.

2 Tiltaket: Med hjemmel i pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. kommuneplanens arealdel punkt 1, avslås søknad om tillatelse til utvidelse og heving av kaiflate og flytebrygge. Med hjemmel i pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. kommuneplanens arealdel punkt 4, avslås søknad om tillatelse til fasadeendring av eksisterende naust, utvidelse og heving av kaiflate og flytebrygge. Det vises til søknad med innsendt dokumentasjon mottatt bygningsmyndigheten og tilleggsdokumentasjon mottatt og SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen omfattes av reguleringsplannr , ÅSANE. GNR 116 DEL AV BNR 1 OG 3 M.FL., EIDSVÅG, DEL AV ERVIK, SØNDRE VOLLHAUG, stadfestet , og er regulert til boligområde. Den er i kommuneplanens arealdel vist som bebyggelse og anlegg. Eiendommen ligger i hensynssone Hensyn landskap. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 4: Tiltaket kommer i strid med punkt 4 i kommuneplanen vedrørende byggeforbud mot bygging langs sjø i plan og bygningslovens 1-8. Eiendommen er som ligger i arealkategori Bebyggelse og anlegg i kommuneplanen kan ikke oppføre byggetiltak nærmere sjø enn 25 meter. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2, at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak byggeforbudet er hensynet til å sikre allmennhetens interesser og unngå at strandsonen privatiseres. I den konkrete saken er det oppført et naust på eiendommen fra 1969 som det omsøkes å fasadeendre med vinduer og et tilbygg på sørvest- fasaden. Det godkjente naustet hadde 2 vinder på nord-øst fasaden. Langs sjøfronten er det oppført en kaiflate angivelig i 1980 før byggeforbudet i gjeldende plan og bygningslov trådte i kraft. Det søkes nå om å utvide denne kaiflaten på flere punkt. Det søkes også om å oppføre en flytebrygge i tillegg til kaiflaten. Tiltaket vurderes å komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Fordelene ved å gi dispensasjon er at hjemmelshaver får nyttet en større del av strandsonen til eget bruk. Ulempene vil være at en utvidelse av den etablerte utbyggingen vil gå på bekostning av allmennhetens interesser. Side 2 av 9

3 Fylkesmannen uttalte seg i saken den med følgende fraråding. Uttalelsen er gjengitt i sin helhet: Uttale - Bergen - Gnr 216 Bnr Vollane 28 - Kaier brygger og moloer anlegging disp Vi viser til kommunen sitt brev datert med uttalefrist Saken gjelder søknad om fasadeendring og oppføring av et mindre tilbygg på eksisterende naust samt heving og utviding av eksisterende kaiflate og anleggelse av flytebrygge. Eiendommen er regulert til bolig ved plannr og er i kommuneplanens arealdel vist som bebyggelse og anlegg. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra funksjonell strandsone 25 m langs sjø, jf pbl 1-8 og KPA pkt. 4. Eiendommen ligger i Eidsvågbukten regionalt friluftsområde (jf. Område for friluftsliv, kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland, 2008). Friluftsverdiene i området er høye, og da bør man ta særlig hensyn til mulige innvirkninger på friluftsinteresser. Eksisterende naust har grunnflate på omtrent 56 m2. Tiltakshaveren søker nå om et mindre tilbygg på naustet. Akseptabelt bruksareal for et naust i Hordaland er vanligvis mindre enn 40 m2, noe som eksisterende naust allerede overskrider. Fylkesmannen kan da ikke se behovet for å utvide naustet enda mer over dagens standard. Omsøkte fasadeendringer på naustet inkluderer installering av flere vinduer. Generelle føringer for naust i Hordaland er at vindusarealets dagslysflate ikke skal overstige 3% av hovedplanet sitt bruksareal (T-BRA) (Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland», 2007). Grunnen for føringen er å forhindre at et naust blir brukt som fritidsbolig samt å redusere privatiserende effekt av naust i strandsonen. Fylkesmannen råder kommunen til å sette vilkår om at fasadeendringer er i tråd med denne føringen for vindusareal. Eiendommen har en eksisterende kai med lengde på over 20 m langs sjøen. Det søkes nå om å bygge på over 70 m2 på kaien samt å legge ut en pir og flytebrygge med en samlet lengde på omtrent 20 m. Fylkesmannen mener at disse tiltakene kan ha en uheldig privatiserende effekt i et område med betydelige friluftsinteresser. For å gi dispensasjon må bl.a. fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering (jf. PBL 19-2). Vi viser til spørsmål og svar til plan- og bygningsloven (plandelen)» i regi av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet For å gi dispensasjon må bl.a. fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering (jf. PBL 19-2). Vi viser til spørsmål og svar til plan- og bygningsloven (plandelen)» i regi av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet ( Man må trekke inn en bredere vurdering av fordelene enn bare fordelene for den enkelte søker. Dette vil avhenge noe av hva det søkes om dispensasjon fra. Ved en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100 metersbeltet vil sjelden fordelene for den enkelte alene oppveie ulempene for de offentlige interessene bak byggeforbudet. De omsøkte tiltakene har fordeler for søkeren, men Fylkesmannen kan ikke se at de har noen fordeler for samfunnet. Å åpne for utvidet kaiareal, nausttilbygg, pir og flytebrygge setter strandsoneinteresser til side uten en klar overvekt av fordeler sett i et samfunnsperspektiv. Kommunen bør legge vekt på de offentlige interessene, særlig i sentrumsnære områder med Side 3 av 9

4 stort utbyggingspress som Eidsvågbukten. Fylkesmannen råder derfor kommunen til å sette vilkår om at vindusareal på naustet må være i tråd med Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland». Samtidig fraråder vi kommunen å gi dispensasjon til flytebryggen og piren, utviding av kaiarealet og tilbygg på naustet. Grønn etat uttalte seg i saken den med følgende fraråding. Uttalelsen er gjengitt i sin helhet: Uttalelse fra Grønn etat. Åsane, gnr 216, bnr 814, Vollane 28 - Vedr. fasadeendringer på naust og anlegging av kai og flytebrygge. Grønn etat viser til oversendelse datert vedrørende søknad om dispensasjon fra byggegrenser langs sjø og vassdrag, jf. pkt. 4 i kommuneplanens arealdel. Vurdering Søknaden gjelder fasadeendring på eksisterende naust, anlegging av et mindre tilbygg, heve og utvide eksisterende kai, samt anlegge flytebrygge på ca. 12 x 2,6 m med tilhørende pir på ca. 7,7 x 2,3 m. Tiltakene er allerede gjennomførte, og det pågår en ulovlighetssak på eiendommen hvor tiltakene søkes legalisert. Eiendommen ligger i et område vist som bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel, og hvor sjøområdet utenfor er vist som bruk og vern av sjø og vassdrag. Området er regulert til bolig i eldre plan for Eidsvåg, del av Ervik, søndre Vollhaug fra 1972 (id ). Deler av eiendommen og omsøkte tiltak befinner seg innenfor hensynssone landskap (H550) for funksjonell strandsone, jf. pkt. 27 i KPA. Innenfor den funksjonelle strandsonen er det er overordnet mål å ivareta og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold i området i eget temakart, Naturbase eller Artskart. Landskapsbildet sett fra sjøen vurderes imidlertid å kunne påvirkes negativt av tiltakene grunnet omfanget og graden av utbygging. Tilstøtende naboeiendommer nord og sør for omsøkte eiendom har tilsvarende bygd ut sine eiendommer med kai og brygger. Grønn etat kan kun finne at flytebrygge på naboeiendom i sør er godkjent med rammetillatelse i En slik omfattende nedbygging av strandsonen med kai og flytebrygger gjør arealene vanskeligere tilgjengelig for allmennhetens ferdsel og opphold, samtidig som det har en negativ innvirkning på landskapsbildet og biologisk mangfold. Dersom omsøkte eiendom, og naboeiendommene i nord og sør ikke hadde ført opp kaianlegg ulovlig, ville strandsonen hatt en mer eller mindre uberørt sammenheng med friluftsområdet i nord (Vollane), og strandsonen i sør. Ut fra opplysninger i saken og innsendte søknad kan det synes som om naustet søkes omgjort fra naust til fritidsbolig. Naustet er innredet med kjøkken, sittegruppe o.a., og som del av omsøkte fasadeendringer er det satt inn store vinduer i naustet. Den omsøkte kaifronten med trapp vil etter Grønn etats vurdering virke dominerende, og vil også vanskeliggjøre bruken av båtslippet og naustet til lagring av båt utenom sesong. Naust er bygninger som skal nyttes til oppbevaring av redskaper, utstyr, båter og annet, jf. Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland Flytebrygger framfor ethvert naust kan i mange tilfeller redusere kvaliteten og tilkomsten fra sjø til et område, og det anbefales fra statlig hold at Side 4 av 9

5 flytebrygger i stedet søkes samlet eller at det etableres felles flytebrygger. Flytebryggen som det her søkes om er langt over anbefalt størrelse på flytebrygger i småbåthavner, som er satt til maks 12 m² i henhold til retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Etter ny plan- og bygningslov i 2008 er forbudet mot bygging og andre tiltak i 100- metersbeltet klargjort og strammet inn. Særlig i områder med stort press på arealene, slik som i Bergen kommune, skal det føres en streng dispensasjonspraksis. Grønn etat finner at de omsøkte tiltakene som omfatter flytebrygge, kaianlegg og fasadeendringer på naust strider mot overordnede forvaltningsmål for strandsonen. Grønn etat har imidlertid ingen merknader knyttet til det omsøkte mindre tilbygget til naustet. Konklusjon Tiltaket er i strid med bestemmelser i kommuneplanens arealdel, jf. pkt. 4. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger frarå at det gis dispensasjon for anlegging av kaianlegg, kaifront med trapp, flytebrygge og fasadeendringer på naust. Grønn etat vil imidlertid ikke fraråde anlegging av mindre tilbygg på naust. Ved en helhetlig avveining vil etter bygningsmyndighetens vurdering ikke fordelene ved tiltaket være klart større enn ulempene. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. kommuneplanens arealdel punkt 4, avslås søknad om tillatelse til fasadeendring av eksisterende naust, utvidelse og heving av kaiflate og flytebrygge. Tiltaket: Kommuneplanens arealdel punkt 1 Tiltaket kommer i strid med kommuneplanens arealdel vedrørende punkt 1,plankravet. I bestemmelsen står det: I områder som ligger utenfor hovedformål bebyggelse og anlegg kan tiltak som nevnt i 20-1 ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan med planprogram og konsekvensutredning, jf og 4-2. Spørsmål om oppstart av reguleringsplan utenfor hovedformål skal forelegges byrådet for uttalelse før oppstart (oppstartsmøte) kan finne sted. Unntak fra plankravet etter pkt B. gjelder ikke innenfor byggeforbudsgrense langs sjø, jamfør pkt 4.1. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. I den konkrete saken er det ikke søkt om dispensasjon fra Side 5 av 9

6 punkt 1 i kommuneplanen. Hoveddelen av tiltakene ligger i et område som er avsatt til bruk og vern av sjø, og denne arealkategorien ligger utenfor hovedformålet Bebyggelse og anlegg. Innerst i Eidsvågen er det et område i sjø som er avsatt til småbåthavn. Dette er et område i tilknytting til naustområder og småbåthavner på land. Innenfor formålet kan det oppføres kaier, flytebrygger og manøvreringsareal. Flytebrygger kan være maks 12 m2, dersom ikke annet fastsettes i reguleringsplan. Kaier utenfor naust skal stå i forhold til naustets bruk, det vil si som tilkomst til naustet samt oppbevaring av båtutstyr og redskaper. Store kaier, plattinger og lignende tillates ikke innenfor formålet. Kommuneplanen har i en omfattende planprosess tatt stilling til hvor småbåthavner skal ligge. I denne planprosessen er det ikke planlagt småbåthavn i sjøkanten på nedsiden av eiendommen, og kommuneplanen stiller krav til utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning hvis slike tiltak skal gjennomføres. På bakgrunn av dette avslås søknad om tillatelse til utvidelse og heving av kaiflate og flytebrygge med hjemmel i pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. kommuneplanens arealdel punkt 1. Kommuneplanens arealdel punkt 4 Tiltaket kommer i strid med kommuneplanens arealdel vedrørende punkt 4 vedrørende byggegrenser mot tiltak langs sjø. I bestemmelsen står det: 4.1 BYGGEGRENSER LANGS SJØ Følgende byggegrenser gjelder for pbl. 1-8 om forbud mot tiltak langs sjø: Bebyggelse og anlegg - blandet (kode 1001) 25 meter En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. I den konkrete saken er det søkt om dispensasjon fra bestemmelsen. Det er søkt om tillatelse til fasadeendring av eksisterende naust, utvidelse og heving av kaiflate og flytebrygge. I kommuneplanens punkt er det også lagt inn en hensynssone for bruk av strandsonen: Funksjonell strandsone langs sjø Den funksjonelle strandsonen er områder som står i direkte samspill med sjøen økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Innenfor den funksjonelle strandsonen er det et overordnet mål å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. I sentrumsformål og utenfor 25-metersbeltet i bebyggelse og anlegg (hovedformål) skal tiltak plasseres og utformes slik at forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen ikke påvirkes negativt. Innenfor den funksjonelle strandsonen finnes en rekke kulturminnestrukturer. Naustmiljø: Naust bygget etter tradisjonell byggeskikk har høy verneverdi og bør bevares Industristeder: Det finnes en rekke tekniske kulturminner i tilknytting til kystlinjen. Disse kan være viktige å bevare for å forstå framveksten av lokalstedet med tilhørende boliger og infrastruktur. Side 6 av 9

7 Kaier: Kaier og opptrekksplasser forteller om den maritime historiske infrastrukturen og bør bevares i størst mulig grad. Det er vanskelig å se at tiltakene bidrar til å videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Videre er det vurdert at de omsøkte tiltakene er plassert og utformet slik at forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen påvirkes negativt. Bygningsmyndighetene har mottatt to negative uttalelser i saken, begge er gjengitt i sin helhet i dispensasjonsvurderingen. Grønn etat vil imidlertid ikke fraråde anlegning av mindre tilbygg på naust. Fylkesmannen er derimot negativ til størrelsen på tilbygget siden 56 m2 grunnflate på eksisterende naust pluss omsøkt utvidelse av tilbygg overstiger akseptabelt bruksareal for naust i Hordaland. Bygningsmyndighetene støtter seg til de uttalelsene som er mottatt og vurderer at den utvidede bruken av strandsonen på eiendommen ikke hensyntar allmennhetens interesser. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er registrert merknader fra gnr 216 bnr 813. Merknadene går i hovedsak på at bygging og heving av Kai blir for dominerende sett fra nordsiden. Det påpekes at nye vinduer blir for store inn til kaien. Det påpekes også at boden kommer for nærmet inn på deres eiendom. Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Det foreligger uttalelse fra Fylkesmannen i Hordaland angående dispensasjon fra kommuneplanens punkt 4. Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Det foreligger uttalelse fra Grønn etat angående dispensasjon fra kommuneplanens punkt 4. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Bygningsmyndighetene har mottatt fraråding til å innvilge dispensasjon for bygging i strandsonen fra sektormyndighet og overordnede myndigheter. Vedtaket er behandlet på bakgrunn av disse og en felles forståelse for praktisering av bestemmelsen. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette Side 7 av 9

8 vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: Partene gjøres herved oppmerksom på at søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket, ikke kan reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen (fylkesmannen). Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Jf forvaltningsloven 27 b. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer Saker som behandles ved etaten kan følges på internett via kommunens nettside: For å få tilgang til å se dokumenter og kommentarer i saker som gjelder din eiendom, må du logge deg på "Din side" med nettadresse: Saksbehandler for denne saken har telefonnr og e-postadresse: Kristoffer.Thorsen@bergen.kommune.no ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Kristoffer Brosvik Thorsen - saksbehandler Glenn M. Kristensen - fungerende gruppeleder Kopi: Per Arne Hanakam, Vollane 28, 5105 EIDSVÅG I ÅSANE Wenche Johanne Stokke, Troldhaugvegen 52, 5232 PARADIS Side 8 av 9

9 Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 42) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må dateres og undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand, der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen 3 uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Det kan også søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter lov om fri rettshjelp. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Side 9 av 9