Nr 1/2013 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Hotell i særklasse

Transkript

1 Nr 1/2013 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Hotell i særklasse

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk innhold nr Redaktøren har ordet Vrøvl i finansavisen Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Borregaard på Børs side 4 PS:hotell i en klasse for seg side 6 Industrieventyr i Halden side 8 Ildsjel for Eikanger-Bjørsvik side 10 Vellykket superkurshelg side 12 Nye regler for innleie side 13 Fotorealismen fortsetter side 14 Barna først, pensjon sist side 20 Uetterrettelig fra ALT side 22 Et organisert reiseliv side 23 Kryssord side 24 Tips for tillitsvalgte side 26 Addisco: Stormønstring i Bergen side 28 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 Spørsmål og svar om Bank og forsikring side 34 Valgkampen er tydeligvis allerede i gang, og det gjelder å komme med usannheter om rød-grønne politikere. Eller hetse litt mot LO sånn i sin alminnelighet. For noen dager siden kom undertegnede i snakk med en person som ville diskutere LO og Los rolle i samfunnet. Han startet med å si at LO-leder Roar Flåthen har en kjempeformue som han ikke skatter av. Roar Flåthen har som kjent en pensjonsordning, og Finansavisen (25.januar) gjør et poeng av denne ikke blir formuebeskattet. Nå er det sånn at hele formueskatthistoren er suppe på en spiker om det i det hele tatt fins noen spiker. Finansavisen må oppfattes som tilhenger av at oppspart pensjon skal regnes inn i grunnlaget for formuesskatt. Det er et dårlig forslag og LO selv forklarer enkelt hvorfor: Pensjon er utsatt lønn (derfor sparing av lønn), og samfunnet ønsker at privat pensjonssparing skal oppmuntres for å opprettholde levestandard i pensjonsalderen. Til forskjell fra annen formue kan den ikke disponeres fritt, men må tas ut som årlig pensjon. Derfor er pensjonssparing skattefavorisert ved blant annet unntak fra formuesskatt. Alternativet ville være høyere folketrygd og høyere skattenivå, slik at en reduserte behovet for privat oppspart pensjon. Pensjonsformuen beskattes likt uansett om du jobber i privat eller offentlig sektor, og ordningen er utvidet til å gjelde enmannsforetak og selvstendige, om de innberetter inntekt som lønn. I tillegg finnes det individuelle ordninger som andre kan spare i som har akkurat de samme reglene som sparing fra medlemmene i offentlige pensjonsordninger. At de private individuelle ordningene er dårlige skyldes mest høye kostnader og gebyrer, og finansbransjen tjener mer på dem enn pensjonistene selv. Tjenestepensjonen i LO følger samme prinsipp som i Staten, med en begrensning på pensjon på 66 pst av 12 G, til forskjell fra mange pensjonsordninger for ledende personer i store virksomheter. Når avisen velger å henge ut Flåthen så kunne de gjort det samme med enhver annen som har tjenestepensjon knyttet til arbeidsforholdet og gjennom det oppspart pensjonskapital. Dette forklarte jeg personen som ville diskutere LO og rød-grønn politikk. Han tok det også innover seg og lovte å sette seg bedre inn i spørsmålet. Men uansett vil det bli hengende noe igjen etter et slikt oppslag som Finansavisen sto for. Det er selvsagt beklagelig. Og skal oppkjøringa til LO-kongressen i mai og valgkampen til høsten bli like useriøs fra borgerlig hold, står vi foran noen stygge måneder. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglieww Forsidefoto: Leif Gabrielsen 3

3 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie På Borregaard i Sarpsborg jobber det rundt 800 mennesker. Om lag 70 av dem driver med forskning. Uten forskning vil Borregaard dø, sier Bente Seljebakke Klausen som er laborant og FLT-medlem på bedriften. Uten forskning dør vi Borregaard har fått nylig 30 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets øremerkede midler til treforedling. Midlene skal brukes over tre år på innovasjonsprosjekter basert på tømmer. Borregaard har også fått støtte fra EU til sin forskning. Borregaard bruker over 120 millioner kroner årlig til forskning og utvikling og har et eget forskningssenter med 70 ansatte innen ulike kjemiske disipliner i Sarpsborg. Nettopp nye bruksområder for produktene våre er hovedsakelig det vi driver med, forteller Bente. Rundt 15 prosent av selskapets omsetning kommer fra nye produkter som ikke eksisterte for fem år siden. Det er trevirke, eller litt mer presist sag, grantrær som blir brukt i produksjonen. Vi produserer cellulose, ligning, vanilin og sprit. Vi bruker hele stokken, forteller Bente. Men vi har sluttet å produsere papir som vi gjorde tidligere. I dag er det 700 tilbake på Borregaard, men det har vært langt flere som har jobbet her? Ja, vi var vel 4000 en gang. Borregaard er selve hjørnesteinsbedriften og har vært det lenge her i Sarpsborg. Fortsatt vil det være en katastrofe om bedriften forsvinner. Nye tider Borregaard har en broket historie (se egen boks). I 1986 gikk Orkla og Borregaard sammen til ett selskap. Det varte fram til 18. oktober 2012 da Borregaard som eget selskap igjen gikk på Børs. Har det skjedd noen store forandringer etter at Borregaard gikk på Børs. Nei, sier Bente, knapt nok noe. Orkla er fortsatt hovedaksjonær, og den nest største aksjeposten er også kontrollert av Stein Erik Hagen. Mange ansatte på Borregaard kjøpte aksjer i forbindelse med børsnoteringa. Kursen har jo vært litt jo-jo, men nå har den stabilisert seg på et ok nivå, litt over det den startet på. I styret Bente sitter i styret i det nye selskapet. Riktignok uten stemmerett, men med tale og forslagsrett. De ansatte har fire repsentanter i styret, men bare to av dem har stemmerett. Borregaard har ikke bedriftsforsamling og derfor ble dnne måten å gjøre det på et komromiss. Jeg lærer jo en masse av å sitte i styret, det er interessant, forteller Bente. Og generalforsamling skal vi ha 15. april. Bente kom inn i styret forsi hun leder FLT-gruppa på Borregaard. FLT har 33 medlemmer på bedriften. Men det må vel være mulig å verve noen flere? Vi prøver jo, når det kommer nye folk inn er vi ute med materiell til dem, forteller hun. Hva hun gleder seg mest til i månedene som ligger foran oss: Jeg skal på LO-kongressen i mai, sier hun begeistret. Borregaards historie Borregaard er en tradisjonsrik bedrift. De første industrianleggene ble startet på 1600-tallet mens den moderne industrivirksomheten tok til for alvor med Kellner Partington Paper and Pulp Company Ltd i Navnet Borregaard var knyttet til kongssetet Borgargjerdi på Olav den Helliges tid (1016). I 1312 gikk gården over fra å være kongsgård til å bli en herregård, og navnet ble gradvis forandret til Borregaard. Selskapet bygget en cellulosefabrikk på området ved Sarpsfossen. Dermed gjorde den moderne industri sitt inntog med bygging av det som senere skulle bli et av de største industrianlegg i Norge. I 1918 ble det stiftet et holdingselskap med den hensikt å føre det engelske selskapet, The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd., over på norske hender. Holdingselskapet tok navnet Borregaard etter det historiske stedet i Sarpsborg. Fra 1918 brukes Borregaard-navnet på industrivirksomheten. Fram til siste verdenskrig var Borregaards hovedprodukter cellulose og papir. Siden ble produksjonen utvidet til en rekke forskjellige kjemiske produkter, og Borregaard engasjerte seg også i flere større virksomheter innen andre bransjer. I 1986 gikk de to konsernene Orkla Industrier og Borregaard sammen til ett selskap - Orkla Borregaard. Da Orkla Borregaard i 1992 fusjonerte med Nora Industrier, tok det nye selskapet navnet Orkla, og Kjemiområdet beholdt Borregaard-navnet. Sarpsborg er fortsatt hovedsete for Borregaard. 18.oktober 2012 ble Borregaard skilt ut av Orkla og notert på Oslo Børs. 4 5

4 Hotell i særklasse Tekst:: ASTOR Larsen Foto: Leif Gabrielsen For vel et år siden åpnet PS:hotell opp i Oslo. Det driftes hovedsakelig av deltakere på attføringstiltak og noen arbeidsledere. ITAS heter en arbeidsmarkedsbedrift i Oslo, det står bak PS:hotell som ligger på Løkka i Oslo, rett ved den nye mathallen. På hotellet møter Ledelse og Teknikk Jessica Segerbrandt, Oda Søimer og Birgit Skage. Jessica er arbeidsleder på hotellet og selvsagt med i FLT. Oda er på deltaker på arbeidsmarkedstiltak og Birgit Skage attføringssjef. I dag jobber det rundt 50 stykker på hotellet, ni av dem er arbeidsledere. De som kommer hit på tiltak blir gitt ansvar, og det blir stilt krav. Å være på tiltak her på hotellet passer ikke for alle, forklarer Jessica. Her jobber vi med service og møter kundene direkte hele tida. Her står vi i den virkelige verden. Gjestene blåser jo i om de ansatte er på tiltak, de aller fleste veit det jo ikke en gang. Hvordan er tilbakemeldingene fra gjestene? Svært bra. Spesielt er vi fornøyde med tilbakemeldingene på service. Der scorer vi høyt. Det som er viktig er å gi deltakerne på tiltak selvtillit, vise at de betyr noe, at de har en verdi, sier Jessica. Jessica er fra Sverige selvsagt vil noen si. Flere av de andre arbeidslederne er også svensker. Alle er de bransjefolk. Jessica har 10 års erfaring fra Sverige. Allsidig opplæring Fordelen med PS:hotell er at deltakerne på tiltak får en allsidig opplæring. De kan jobbe i kjøkkenet, i restauranten, i resepsjonen. Det er mulig å ta fagbrev på disse områdene. Det er jo viktig å gjøre dem som jobber her selvgående. De skal jo helst ut i det ordinære arbeidslivet. Helst vil jeg jo beholdt dem, men det er jo ikke meningen. Men det er jo leit å gi slipp på flinke folk. Dere er et lite hotell? Ja, vi har ikke så mange rom, strengt tatt sier alle i bransjen at det ikke er mulig å drive et så lite hotell med overskudd. Og foreløpig har vi gått med underskudd. Men vi tenker ikke på bunnlinja hele tiden. Og et eventuelt overskudd i framtida blir jo pløyd tilbake i bedriften. Noe utbytte blir jo ikke utbetalt, forteller attføringssjef Berit Skage. Fornøyd deltaker Oda har vært på tiltak på PS:hotell siden starten, ja før hotellet ble åpnet. Hun var med på planleggingen forut for åpning. Hun er godt fornøyd. Jeg har jobbet med mye forskjellig her på PS:hotell. Jeg har vært i resepsjonen og restauranten. Jeg har fått tilbake mye av selvtilliten. Nå jobber jeg delvis med servering i mathallen som ligger her på Vulkan-området. Med den diagnosen jeg har ADD som er en form for ADHD uten hyperaktivitetet hadde det passet meg best og jobbe 50 prosent. Vi får se hvordan det går, men jeg har fått noen tilbud forteller hun. Så forteller hun om kjøkkenet: Her lages alt fra scratch. Ingen fabrikkmat her. Vi bruker bare de beste råvarene, ikke noe tull her. Men så får vi også gode tilbakemeldinger på maten. Det eneste problemet vi har er at kjøkkenet er litt lite, for få kvadratmeter. Inn i FLT Fire av arbeidslederne på PS:hotell er FLT-medlemmer. Jessica meldte seg inn i FLT på grunn av de gode forsikringsordningene. Ingen kan jo matche dem, sier hun. Så når jeg bosatte meg i Oslo meldte jeg meg inn og sparte penger på det. Nå har jeg tenkt å ta videreutdanning gjennom Addisco, Bedriftsøkonomisk analyse står på ønskelista. Nå blir de andre arbeidslederne med i FLT? Jeg vil jo forsøke å veve dem, uttaler Jessica. Men jeg er jo ganske ny som tillitsvalgt. Vi får se hvordan det går. Samtalen er over. Kaffen er drukket opp og så kommer filosoferingen over at PS:hotell er annerledes. Ikke så stivt som andre hoteller, mener fotografen. Atmosfæren er behagelig. Og servicen Ledelse og Teknikkfikk var strålende. På besøk i Oslo? Book deg inn på PS:hotell. ITAS Itas amb AS er en arbeidsmarkedsbedrift, etablert i 1966 med en fast stab på ca. 50 og med 300 deltakere i attføringstiltak. Formålet med virksomheten er avklaring, kvalifisering, tilrettelegging og formidling til ordinært arbeidsliv. Bedriften er tiltaksarrangør av Avklaring, Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift (KiA), Tilrettelagt arbeid i Arbeidsmarkedsbedrift (TiA), Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og APS for fremmedspråklige hvor det er hovedvekt på norskopplæring, samt Arbeid med bistand (AB). I tillegg er vi arrangør for et tiltak rettet spesielt mot deltakere med tyngre psykiske lidelser - Jobbmestrende Oppfølging (JMO). Det er en moderne bedrift med tilbud om arbeidstrening innen bearbeiding av stål - herunder stansing, knekking, sveising - samt montering, lager, transport og distribusjon. Videre gis det tilbud om språk-, lese- og skrivetrening, dataundervisning, kontorpraksis, kantine og forskjellige områder innen praktisk IT. Bedriften har også en flott avdeling for sy og søm med aktiviteter som veving, strikking på maskin, forskjellige håndarbeidsteknikker - i tillegg til en moderne park av elektroniske symaskiner og overlockmaskin. I tilknytning til denne avdelingen kan man også få trening i butikkarbeid og kundebehandling. ITAS har en stor avdeling for sortering og koding av bokretur. ITAS har nylig åpnet et hotell, PS:hotell, med dertil hørende treningsarenaer. 6 7

5 Legemiddelprodusenten Fresenius Kabi i Halden har blitt en av byens viktigste arbeidsplasser. Industrieventyret startet tilbake i Siden har det bare vokst. Og vokst. I dag er de snart 600 ansatte, og nærmer seg 1 milliard i omsetning i Her har FLT et vekstpotensial. Industrieventyr i Halden FLT-erne Tommy Kristensen og Robert Saintenoy har begge vært med på et industrieventyr i Halden. Et industrieventyr? Å ja, det vil jeg da si det har vært, sier produksjonsleder og FLT-er Robert Saintenoy (60), belgier som kom til Halden i 1981 og fikk seg jobb hos det som den gang het Travenol. I 1999 fikk bedriften navnet Fresenius Kabi, etter å ha vært gjennom mange navneskift og vært på ulike hender. Om to år gir Saintenoy seg, vel vitende om at han har vært med på en unik industrihistorie i østfoldbyen. Viktig posisjon Fresenius Kabi har blitt Haldens største kvinnearbeidsplass, og ble kåret til byens beste arbeidsplass i Kvinneandelen er på 67 prosent. To ganger har bedriften fått Omdømmeprisen i Østfold. 80 prosent av arbeidsstokken kommer fra Halden, resten fra Østfold og Sverige. Det betyr store skatteinntekter for Halden, i tilllegg til at Fresenius Kabi er storforbruker av både vann og strøm. Det drypper med andre ord på mange i grensebyen. En rekke underleverandører er mer eller mindre avhengig av leveranser til Fresenius Kabi. Det er snakk om bakere, mekaniske firmaer, glassmestre, elektrofirmaer, transportfirmaer, verktøymakere og mange andre. Daglig er ti femten ulike firmaer Tekst og foto: Terje Hansteen innom. Bedriften er også en viktig bidragsyter til lokalt idretts og kulturliv. Men til tross for betydningen Fresenius Kabi har fått i Halden, er politikerne heller lunke, føler Saintenoy. Kollega og FLT-er Tommy Kristensen (48) viser til hjørnesteinsbedriften Saugbrugs, som har fostret mang en politiker opp gjennom årene. For ikke å snakke om fagforeningstopper. Men Fresenius Kabi er ikke der. Kanskje det nettopp er derfor at vi ikke er så ofte framme i media? undrer de to. Nisjeproduksjon Kristensen startet i 1990 som elektriker. I dag er han produksjonsleder for ampuller, flasker og desinfeksjon. Han har ansvaret for tolv produksjonsenheter, seks produksjonslinjer og har personalansvar for om lag hundre personer. Også han har vært med på en rivende utvikling. Da Travenol startet i 1977, var det 80 årsverk her og én produksjonslinje. I dag har vi elleve produksjonslinjer og 487 årsverk. Bedriften dekker et område på kvadratmeter, og det investeres store summer hvert år. De siste fem seks årene har vi fått to svære lagre. Produksjonskapasiteten er sprengt, derfor får vi i løpet av neste år to nye produksjonslinjer. Vi er nå også inne i en automatiseringsprosess, forteller Kristensen. Det har skjedd en stor utvikling siden jeg begynte her i 1981, tilføyer Saintenoy. Vi er kjøpt og solgt flere ganger og eid av Travenol, Kabi, Baxter (poseprodusent) og Pharmacia Upjohn, som produserer piller, eide oss også en stund. Men det fungerte ikke så bra. Så da vi ble vi kjøpt opp av Fresenius Kabi i 1999, var vi på riktig spor, følte jeg. Hva gjør at dere lykkes så godt? Vi driver mye med nisjeproduksjon, det er vår styrke. Det betyr at vi lager mindre, mer spesielle produkter, med god fortjeneste, sier Kristensen. Nå flyttes en produksjon fra Kina til Halden, takket være automatiseringen her og at vi bruker plast. Og det er jo uvanlig i norsk industri, det går vanligvis motsatt vei. Mange goder I 2012 tror man at omsetningen av vannbaserte legemidler til infusjon, injeksjon, skylling og desinfeksjon vil passere 1 milliard. I 2011 var overskuddet på 220 millioner, noe som er helt unikt. Hvert år investeres det mange millioner i haldenbedriften, så noe av overskuddet pløyes tilbake. Jeg føler at det har vært en opptur helt siden jeg tok til i Det har vært 32 julebord med hallelujastemning, og vi har alltid fått et julegratiale på ca kroner. Vi har en veldig god pensjonsordning, vi har hytter som vi kan bruke og to ganger i året betaler bedriften middag på byen til hver avdeling. Slike ting betyr mye. Når vi sammenligner oss med andre firmaer i Halden, er vi på andreplassen når det gjelder lønnsnivå. Hadde vi vært lønnsledenede, hadde vi nok heller ikke vært i Halden, sier Saintenoy. Hva med konkurransen? - Den største konkurransen opplever vi internt i konsernet. Her i Skandinavia har vi ingen konkurrenter, mens vi har én i Tyskland, svarer Kristensen. Lys framtid Suksessen skyldes veldig gode produkter, god og brukervennlig emballasje, mye hardt arbeid og litt flaks, sier avtroppende administrerende direktør Sten Stranberg, som har fartstid helt fra 1981 i Halden. Han tror at Fresenius Kabi vil omsette for rundt 970 millioner kroner i 2012, ikke langt unna målet om 1 milliard. Mye av suksessen til bedriften i Halden tilskriver Strandberg også det som skjedde i Da ble de godkjent på det amerikanske markedet. Det var en revolusjon, og da tok det av. Å komme inn på det markedet er et nåløye. Klarer man det, åpner verden seg, sier avtroppende. I et intervju i lokalavisen sa Strandberg at Halden kommune setter hinder i veien for industriutbygging. Konfrontert med den uttalelsen, sier han nå at kommunen har ryddet opp og at de har lovet å gjøre det lettere for lokalindustrien. Hva tenker du om framtida for Fresenius Kabi? Framtida ser veldig lys ut. Vi har mye på gang av nye produkter, og jeg er ganske sikker på at bedriften vil vokse i løpet av de neste to årene. Det er vi nødt til, for å kunne lage nye produkter. Tatt i betraktning det høye lønnsnivået i Norge, må vi også automatisere produksjonen. -Fresenius har en veldig stor betydning i Halden, og er jo den nest største arbeidsplassen her. Det er en veldig orden i bedriften, de har ting på stell. Bedriften blir brukt som referansekunde utenfor Halden, de er på skrytelista vår, sier ordfører Thor Edquist. Uttalelser fra ansatte om at Fresenius blir neglisjert i forhold til Saugbrugs og Nexans, er ordføreren ikke med på. Det føler jeg absolutt ikke. Fresenius Kabi har fått rask behandling på de siste sakene i kommunen, så jeg ser ikke noen forskjellsbehandling. Nå har vi også opprettet et eget næringsutvalg i Halden for å gi bedriftene bedre service. Et godt rekrutteringspotensiale Tidligere var det fem FLT-medlemmer i Fresenius Kabi. I dag er det bare Saintenoy og Kristensen som er tilbake. De fleste ansatte er organisert i Industri- Energi, andre i Tekna og NITO. Men så er det også en del som ikke er organisert, og her ser de to muligheter for rekruttering. Jeg mener at alle avdelingsledere her, og det er snakk om ti tolv personer, kan være aktuelle. Det samme gjelder endel tekniske funksjonærer og prosessteknikere. Det kan vel i alt dreie seg om omlag 20 personer, sier Saintenoy. Selv føler han at har hatt god nytte av sitt FLT-medlemskap i alle år. Det er en oppgave for det nye styret i avdelingen å ta tak i Fresenius Kabi, for her har vi lenge sett et potensial. Så dette har vi på handlingsplanen vår. Men det står og faller på at vi har en person der som brenner for saken, sier Rolf Arne Bekken, sekretær i Avd 36 Halden. Historikk Amerikanske Travenol utviklet tidlig på 70-tallet infusjonsbeholder i plast. Det var grunnlaget for at bedriften i Halden ble etablert og åpnet i oktober i Siden skiftet bedriften navn og eier flere ganger før det tyske storkonsernet Fresenius overtok. I dag heter bedriften Fresenius Kabi og er Haldens nest største industriarbeidsplass med 565 ansatte. Fresenius Kabi har dermed passert Saugbrugs som byens nest største industriarbeidsplass. Bedriften produserer vannbaserte legemidler til infusjon, injeksjon, skylling og desinfeksjon i plastemballasje. Foruten å være den eneste kommersielle produsent av infusjonsvæsker i Skandinavia, produserer også Fresenius Kabi en rekke legemidler på kontrakt for andre legemiddelfirmaer. Ca 25 % av totalt produksjonsvolum er kontraktsproduksjoner. Produktene som fremstilles i Halden leveres til over 50 land. Omsetningen i 2012 passerer 1 milliard kroner, mens i fjor var omsetningen på 870 millioner og overskuddet på hele 220 millioner kroner. Overskuddet var på 25 prosent av omsetningen, og det er helt eksepsjonelt i norsk industri og næringsliv forøvrig. 8 9

6 Eikanger- Bjørsviks tonedøve ildsjel Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie Dugnad ble kåret til det norskeste av alle ord. Øystein Hagesæther veit hva ordet betyr. Eikanger-Bjørsvik Musiklag nyter godt av innsatsen hans. Øystein jobber i Statens vegvesen, Nordhordaland Trafikkstasjon. På spiserommet på jobben i Knarvik går det selvsagt i jobbprat. I 2003 ble Statens vegvesen en rein forvaltningsbedrift. Mesta ble skilt ut som eget selskap og skulle ta for seg produksjonsbiten. Det er selvsagt også mange andre selskap på produksjonsområdet og Mesta går det ikke spesielt godt med. Men er det blitt bedre forhold etter 2003? Spørsmålet går til Øystein. Det er blitt bedre på noen områder, det er blitt mer kontinuitet i arbeidet. For eksempel gjelder det reinhold av veibanen, nå er det faste rutiner for dette, en plan. Men omlegginga i 2003 har vært kostnadsdrivende. Og entreprenørene skal jo tjene penger. Dessuten er det bare store aktører på banen her på Vestlandet, jeg skulle ønske at vi kunne ha kontrakter som er litt mindre og som flere kan konkurrere om. Over til EBML Eikanger-Bjørsvik har et eget støttelag. Støttespillere får fribillett til alle arrangement i musikklagets regi. De får tilsendt informasjon om konserter og andre arrangement og det hele koster bare kroner 500. Nesten gratis, med andre ord. Øystein er en av støttespillerne selv om han etter eget sigende ikke er særlig musikalsk nesten tonedøv, påstår han. Jeg spilte kanskje litt blokkfløyte under skoletida, det er det hele. Likevel havnet du som støttespiller i EBML. Hvordan har det seg. Jeg ble headhuntet inn, sier han. Viggo Bjørge og faren hans lurte meg inn og plutselig satt jeg som leder i støttelaget. Det er jeg ikke lenger, jeg har ingen verv for tiden, men jeg er fortsatt aktiv med og hjelper musikklaget. Og jeg angrer ikke et sekund. Det er et utrolig godt miljø i Eikanger-Bjørsvik. Før Eikanger og Bjørsvik jobbet jeg som frivillig i Røde Kors og i idrettslaget her. Hva steller du med i EBML? Jeg kjører lastebilen til EBML, det må til for å få med alt utstyret. Jeg hjelper til med rigging på konserter og turneer. For er det noe musikkantene setter pris på så er det å få hjelp til å ordne praktiske ting. På den måten kan de konsentrere seg om det viktigste musikken. Støttearbeidet er helt uvurderlig, og det er sånt arbeid dere ikke får til i Oslo, bare på småsteder, hevder Øystein. Neste stopp Neste utfordring for Eikanger- Bjørsvik kommer i februar. Da går norgesmesterskapet for brassband av stabelen i Bergen. Det går alltid i Grieghallen. Det gjelder å vinne NM, for neste EM går i Skottland og dit kan jeg tenke meg å reise, sier Øystein. Men før det er det EM i Oslo, konserthuset. Arrangementet går av stabelen i mai. Eikanger-Bjørsvik er det beste brassbandet i Norge? Ja, vi er det, men vi har skarp konkurranse fra Manger Musikklag som ikke ligger langt unna. Det er tett med brassband på Nordvestlandet. Det er England som er brassbandenes hjemland, og den sterke kontakten mellom Vestland og øyriket i Vest brakte musikken til Norge. Dessuten er brassband nært knyttet til arbeiderbevegelsen og gruvedriften i England. Det er ikke uten grunn at FLT støtter Eikanger-Bjørsvik. Jeg var forresten til stede på det siste nasjonale mesterskapet i England. Det gikk av stabelen i Royal Albert Hall det var flott. Dessuten traff jeg mange norske brassentusiaster i London. Men jeg husker ikke hvem som vant konkurransen, forteller Øystein. Økonomi Det koster penger å drive et musikklag i verdensklasse. Hvordan får dere det til å gå rundt? Musikkantene betaler jo mye av egen lomme, mesteparten av gildet vil jeg tro. Tidligere var det mange studenter med og da var det knappe tider, men mange av dem har jo fortsatt i EBML etter at studietida var over. Dessuten har vi lokale sponsorer som stiller opp, og selvsagt støttelaget. Det fins mange venner av EBML. De to viktigste støttespillerne er jo FLT og Addisco det er et enestående godt samarbeid. Framtida for musikklaget ser lys ut. Jeg er ikke redd for rekrutteringen, sier Øystein. Skolekorps og andre korps er kilden. Pluss at vi får inn litt fra utlandet i ny og ne. At Eikanger-Bjørsvik arrangerer Feriespel for skolebarn hvert år er viktig for å rekruttere. Det samme gjelder seminar for skolekorps. Så forsøker den tonedøve støttespilleren å forklare forskjellen på et skolekorps eller janitsjarband og et brassband. I brassband er det bare messinginstrumenter og slagverk. Janitsjar kan ha med treblåsere for eksempel en saksofon eller flere, eller fløyter. Et brassband består av hvor mange musikere? Bare 32. men det virker som det er langt flere, avslutter Øystein

7 Populære superkurs Nye regler for innleie fra 1. januar 2013 At det var tolv minusgrader og sesongpremiere på «gullrekka» hindret ikke nærmere 100 tillitsvalgte, medlemmer og studenter i å møte på Sørmarka en mørk fredag i januar. Med rekord i både antall kurs og deltagere, lå alt til rette for at årets Superkurshelg skulle bli en hyggelig samling med høyt faglig innhold. Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre reell likebehandling og bidra til en mer seriøs vikarbyråbransje. De ansatte skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår når de er innleid som om de var direkte ansatt hos innleier. Da Superkurshelgen ble arrangert for første gang for fire år siden, var det med to kurs på menyen. Siden den gang har antall kurs, kursholdere og deltagere vokst, og på årets samling var det hele seks kurs å velge i mellom. Så det var en god blanding av kjønn og alder blant deltagerne. En av nyhetene er et skreddersydd kurs innen markedsføring og salg for ververe. Kurset er utviklet for personer som er tiltenkt en aktiv ververrolle, og arrangeres av Addisco i samarbeid med fagpersoner fra Oslo Markedshøyskole. Kurset hadde oppstart på Superkurshelgen, men vil fortsette med flere samlinger og fjernundervisning utover vinteren. Reglene rundt vikarbyråansatte og regjeringens tiltakspakke trer i kraft fra 1. januar 2013 Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre reell likebehandling og bidra til en mer seriøs vikarbyråbransje. Gjennomføringen av direktivet og de oppfølgingstiltakene som ble vedtatt av Stortinget i sommer, skal bedre vilkårene for de ansatte i bemanningsbransjen i Norge. De ansatte skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår når de er innleid som om de var direkte ansatt hos innleier. Flere studenter Det er to år siden FLT begynte å tilby eget medlemskap for studenter. Siden den gangen har antall studentmedlemmer steget jevnt og trutt, noe som også var synlig på studentkurset. Årets studentkurs hadde dobbelt så mange deltagere som i fjor, og på timeplanen var blant annet studentøkonomi og politisk samarbeid. Lars Andre Randen som til daglig studerer på universitet for miljø- og biovitenskap var en av de som deltok på kurset for første gang. Dette er noe jeg absolutt vil anbefale andre å delta på. Vi har vært innom mange ulike temaer, og som student fikk jeg særlig utbytte av TINEs presentasjon om hvordan man skal skrive en god søknad og CV. Det har også vært veldig hyggelig og sosialt. Jeg har møtt mange hyggelige folk, både på mitt eget kurs og fra de andre kursene, forteller Randen. Teks og fotot: Mathias Ytterdahl Plass til flere Neste Superkurshelg vil bli i 2014, og da muligens med flere nyheter i kursporteføljen. Mange av kursene kan også arrangeres i regi av avdelinger. Så om du har lyst til å delta på kurs og ikke vil vente til neste år, ta kontakt med din avdeling for å høre om det foreligger noen planer om kurs eller konferanser. Lars Andre Randen som til daglig studerer på Høyskolen i Telemark var en av de som deltok på kurset for første gang. Bilde til høyre: Forbundsleder Jonny Simmenes gir en gjenomgang av forbundets historie på kurset for ververe. LO har laget en veileder vedrørende entreprise eller innleie LO er redd for at noen kan ønske å omgå likebehandlingsprinsippet ved å organisere arbeidet som entreprise. Denne veiledere er ment som et hjelpeverktøy for tillitsvalgte til å bedømme om det dreier seg om entreprise eller innleie. Ny regel om solidaransvar trer i kraft 1. juli 2013 Solidaransvaret vil inntre så snart arbeidstakers krav er misligholdt. Det er ikke et krav at arbeidstaker først må forsøke å få dekket sitt krav hos arbeidsgiver før solidaransvar kan gjøres gjeldende. Solidaransvaret omfatter forfalte krav på lønn, feriepenger og evt. annen godtgjøring etter likebehandlingsprinsippet, opptjent i tilknytning til det aktuelle innleieforholdet. Teks: Kjetil Holm Klavenes Foto: Tor Berglie Forskrifter under arbeid vedrørende utleie av arbeidstakere Arbeidsdepartementet har hatt på høring et utkast til forskrift som bl.a. gjør reglene om adgangen til innleie og reglene om likebehandling gjeldende også ved innleie til enmannsbedrifter. Målsettingen er at forskriften skal tre i kraft samtidig med lovendringene

8 Fotorealismen fortsetter Hvor ble det av de rå, ekte, nære bildene fra hverdagsliv og arbeidsmiljø? De fikk hard medfart rundt årtusenskiftet. Nå er realistisk fotodokumentar på vei opp igjen. Tekst: Øystein Hagen Foto: Samfoto De engasjerte samfotografene dukket da tidene skiftet. Nå vaker de igjen i vannskorpa selv om de ennå ikke kommer bredt til syne i de store massemediene. Samfotografenes historie i tiårene etter talet, og Fritt Ord og dokmentarfotografen Rune Erakers engasjement for å gi unge dokumentarfotografer arbeidsmuligheter, to gradmålere. Dokumentarfotografiet nå finnes utenfor masemedienes rampelyset, men næres både av fotobyrået Samfotos historie og Fritt Ord-stipender nå. Ble borte Jeg fikk en instruks fra Allers som uttrykker det meste: «Ikke tenk kunst. Gå rett på og få fram et smil!», sier Svein Erik Dahl. Han var med fra begynnelsen. Som andre små, uavhengige fotobyråer i nabolandene 4.Maj i Danmark, MIRA i Sverige vokste Samfoto ut av et kunstnerisk og politisk ungdomsopprør. I Norge var motstand mot EEC viktig. Året før folkeavstemningen dannet en gruppe unge fotografer Fotogruppe 72. De brukte foto og gikk nærmere på for å formidle sitt engasjement. Etter seieren i 1972 fortsatte vi å levere til Klassekampen, fagbevegelsens blader og andre folkelige publikasjoner. I 1976 var ettespørselen blitt så stor at en bedre forretningsmessig organisasjon måtte til. forteller han. Samfoto ble stiftet i 1976, og overtatt av Schibsted i Samfoto eksisterte tross alt i 30 år før vi ble en avdeling i NTB/Scanpix. Miljøet i Samfoto fulgte med. Vi måtte løfte oss etter håret mang en gang, og det sspørs om det hadde vært spor av Samfoto i dag om vi ikke hadde fått den løsningen, sier Ingrid Ellingsen. Hun har vært bildearkivar i Samfoto i alle år. Oppdragstyrt Med mer forretningsmessig drift ble byrået også mer oppdragstyrt. Det ble vanskeligere å komme med egne ideer og prosjekter om de ikke hadde finansiering på forhånd. I 1988 kom Norske Naturfotogafer inn i samarbeidet. Etterhvert forskjøv det tyngdepunktet mellom natur og samfunn, Utviklingen av digitalfoto, ny kamera- og mørkeromsteknologi fikk også betydning, forteller Dahl. Samfoto var et av de første byråene som ble digitalisert, og deretter gjort tilgjengelig på Internett. Bildearkivet inneholdt eterhvert over 300,000 fotografier, og av disse var 2/3-del mulig å søke opp på nettet. Fortsatt er Samfoto-delen av NTB/Scanpix mer oversiktlig og tilgjengelig enn de øvrige bildene i Schibsteds arkiver. Internettet og ny fototeknologi ga nye muligheter for å gjøre dokumentarfoto tilgjengelig, men undergravde samtidig markedet dokumentarfotografene levde av. Arbeidsplassene forandret seg også. Arbeid- og dagligliv i fabrikken og i Nordsjøen er mer spektakulært å fotografere enn alle som sitter ved et skrivebord og glor inn i en skjerm, supplerer samfotograf Leif Gabrielsen. Saken på bordet Fagblader i fagbevegelse og organisasjonsliv var samforografenes viktigste kunder. De tok fortsatt imot fotos, men ble mer opptatt av å få solid bildedekning av årsmøter og andre organisatoriske egentiltak. De tok, og tar, sjelden initiativ til dypdesaker med bærende bilder og arbeidsmiljø-reportasjer. Det er ikke lett å få gjort en gjensidig og klar avtale. Redaktørene vi gjerne ha ideer, men er mindre innstilt på å avtale uten å få det ferdige resultatet på bordet. Mange frilansere erfarer at de har brukt uker og måneder på et litt vagt avtalt oppdrag, og ikke får fakturere før bildene har stått på trykk. Da blir det svelt-i-hel dersom oppdraget blir liggende i redaktørens skrivebordskuff, sier Dahl. Gabrielsen fant et kryssningspunkt mellom teaterfoto og prosjekter med bok og utstillinger, blant annet om industribygda Årdal. Mange samfotografer søkte slike løsninger, men uten å endre holdning til hva dokumentarfoto skulle være av den grunn. Det realistiske dokumentarfotoet fant et ståsted mellom mer dyptloddende reportasjejournalistikk, utstillinger og bøker der bildefortellingen er bærende. Fortsatt går samfotografene som ennå er aktive for foto som går tettere på arbeidslivet og skildrer folk som de er til hverdags. To sentrale samfotografer slo seg sammen da Høgskolen i Oslo utlyste et lektorat i fotojournalistikk. De søkte hver sin halve stilling, fikk dem, og har i tiårene etterpå kombinert undervisningen med egne prosjekter. De fører dokumentarfoto-arven videre. Nye dokumentarfotografer henter inspirasjon fra dem, og fra fotomiljøer utenfor Norge. Ut i verden, inn I 1994 kom jubileumsboka «Arbeidsliv» for å markere ILOs 75 års jubileum. Hilde Haakonsen har skrevet tekstene, men det er Rune Erakers bilder det handler om, og om folk han møter og arbeidslivene deres. Han respekterer dem, vil folk vel, vil vise dem med verdigheten intakt. Rune Eraker er yngre enn samfotografene, og var aldri med i Samfoto, men bildene hans er i slekt. Han begynte som frilansfotograf i Etter et års gjestevisitt som ansatt pressefotograf i Ny Tid satset han på å reise. Han ble tilknyttet bildebyrået Hollandse Hoogte i Amsterdam, og har solgt mengder av bilder internasjonalt. Mest kjent i Norge er ustillingene ( og bøkene) «Øyeblikk av lys» (2001), «Lukten av savn» (2005) og «Drømmen om Europa» (2009), den siste vist et halvt år på Nobels Fredssenter. Han fikk Frilansjournalistens Årets frilanser-pris i Omverdenen roser Eraker for å aldri gi opp, for å stille høye krav til seg selv, og for å våge seg inn i livsfarlige situasjoner hvis det er det som må til for å få bildene han søker. Ja, det har vært noen farlige situasjoner, innrømmer han. Det er sant at jeg har tatt bilder i flere kriger, men jeg anser ikke meg selv for å være krigsfotograf. Dokumentarfotografens ufordring er å gjengi livet tilspisset og eksistensielt, og å være til stede.. Jeg bruker lang tid på å komme innenfor. Skal du fortelle troverdig må du utsette deg for de situasjoner menneskene du skildrer lever under, forteller han. Talerstol Erakers bilder gir inspirasjon. Han gjør mer for å stimulere unge dokumentarforografer til å yte og bli bedre. Fritt Ord utlyste i 2006 stipender til dokumentarfotografer. Juryen hadde 6 millioner kroner til fordeling, og valgte ut 38 blant 371 søkere. Eraker var juryformann. I 2009 var de alle disse prosjektene gjennomført, og ble presentert i bok og utstilling i Samtidig har Fritt Ord har utlyst en ny satsing på dokumentarfotografiet siden den gang gjennom Norwegian Journal of Photography (NJP), som forventes å komme ut i mars Eraker er denne gang redaktør for boka, som lanseres nasjonalt og internasjonalt. Medkurator er han i et samarbeid mellom Fritt Ord og tilsvarende fond i Italia, Portugal, Tyskland og Frankrike. I en ny pris med navnet European Photo Exhibition Award, blir de beste fotografene fra de enkelte land presentert i en ambulerende utstilling, og i bok. Eraker gir med andre ord unge dokumentarfotografer en talerstol. Uansett rydder han likevel plass for egne prosjekter. Han var på plass med kameraet da opprøret blusset opp igjen på Tahrir-plassen i Kairo. Han arbeider med en ny utstilling om globalisering og klima, som skal åpne på Oslo Rådhusgalleri til høsten. Politisk motivert fotograf? Jeg vet ikke riktig. Etter å ha holdt på i noen tiår har jeg vel funnet fram til noe de som ser bildene kjenner igjen. Jeg har politiske standpunkter, og de er neppe vanskelig å finne igjen i bildene. Men jeg er ikke noen kampanjefotograf. Jeg bruker langt tid på å bli kjent med folk og miljøer før jeg begynner å bruke kameraet, for å bygge opp gjensidig kjennskap og tillit for å ta vare på folks verdighet i vanskelige situasjoner. Jeg trenger ikke lenger å ta oppdrag jeg ikke ha lyst til å ta, men kan følge egne ideer, sier Eraker. Fotograf Svein Erik Dahl, en av grunnleggerne av Samfoto

9 Foto: Rune Eraker Finnmarksvidda Med lasso fanges rein som skal slaktes. Grand Hotel, Oslo Et øyeblikks flørt i en travel hverdag. Ut i verden I 1994 kom jubileumsboka «Arbeidsliv» for å markere ILOs 75 års jubileum. Hilde Haakonsen har skrevet tekstene, men det er Erakers bilder det handler om, og om folk han møter og arbeidslivene deres. Han respekterer dem, vil folk vel, vil vise dem med verdigheten intakt. Rune Eraker er yngre enn samfotografene, og var aldri med i Samfoto, men bildene hans er i slekt. Han begynte som frilansfotograf i Etter et års gjestevisitt som ansatt pressefotograf i Ny Tid satset han på å reise. Han ble tilknyttet bildebyrået Hollandse Hoogte i Amsterdam, og har solgt mengder av bilder internasjonalt. Mest kjent i Norge er ustillingene ( og bøkene) «Øyeblikk av lys» (2001), «Lukten av savn» (2005) og «Drømmen om Europa» (2009), den siste vist et halvt år på Nobels Fredssenter. Han fikk Frilansjournalistens Årets frilanser-pris i Omverdenen roser Eraker for å aldri gi opp, for å stille høye krav til seg selv, og for å våge seg inn i livsfarlige situasjoner hvis det er det som må til for å få bildene han søker. Ja, det har vært noen farlige situasjoner, innrømmer han. Det er sant at jeg har tatt bilder i flere kriger, men jeg anser ikke meg selv for å være krigsfotograf. Dokumentarfotografens ufordring er å gjengi livet tilspisset og eksistensielt, og å være til stede.. Jeg bruker lang tid på å komme innenfor. Skal du fortelle troverdig må du utsette deg for de situasjoner menneskene du skildrer lever under, forteller han. Kitwe, Zambia Arbeidere i kobbergruvene. Bhopal, India Hele familier ble rammet av katastrofen på Union Carbide 16 17

10 Foto: Rune Eraker Quito, Ecuador Politiet angriper fagorganiserte med tåregass

11 Barna først, pensjonen sist Tekst: Alf Tore Bergsli Foto: tor berglie For mange er deltidsarbeid en livsstil som fort blir en vane, ifølge en Fafo-rapport basert på 44 dybdeintervjuer med deltidsansatte. De økonomiske følgene innser mange først sent i karrieren. «Deltid avler deltid» Opp mot fire av fem arbeidstakere er fornøyde med å arbeide deltid. Ufrivillig deltid er altså mindre utbredt enn man kan få inntrykk av i samfunnsdebatten. Dette er utgangspunktet for Fafo-rapporten Frivillig deltid en privatsak? Gjennom 44 kvalitative intervjuer med deltidsansatte søker forskerne å skape en dypere forståelse for årsakene til valget av deltid enn hva store kvantitative spørreundersøkelser har åpnet for. I tillegg ser forskerne på effekten av denne begrensede tilstedeværelsen på arbeidsmarkedet, både for personene selv og det norske samfunnet som helhet. Informantene er tilknyttet forbundene som har bestilt rapporten: Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Musikernes fellesorganisasjon[2]. Nesten alle informantene tilknyttet Fagforbundet startet i deltidsstillinger. De har altså sjeldent aktivt valgt å trappe ned stillingsprosenten. Enkel tilgang til ekstravakter gjør dessuten at de i perioder fritt kan velge å arbeide opp mot 100 prosent dersom de ønsker. Et stort omfang av deltid og ekstravakter i Fagforbundet-virksomhetene virker derfor trolig selvforsterkende. På arbeidsplasser tilknyttet Fellesorganisasjonen (FO) er imidlertid antallet deltidsstillinger færre, og deltid mer et resultat av et aktivt valg underveis, for eksempel tilknyttet familieforøkelse. De svarer da også i større grad at de kommer til å gå tilbake til heltidsstilling etter hvert og at arbeidsgivere i større grad etterspør at de gjenopptar heltidsarbeid. For arbeidstakere tilknyttet Musikernes fellesorganisasjon (MFO), er tilgangen til heltidsstillinger noe mindre, siden kommuner ofte ikke har et elevgrunnlag for 100-prosentstillinger. Spesielt de yngste kan ofte også ha et ønske om å frilanse som utøvende musikere i ledig tid, men forskerne finner grunnlag for at deltid for disse ansatte i minst grad er frivillig. «Da jeg jobba 50 prosent var jeg ganske fornøyd. Jeg hadde litt lønn som var stødig og greit, og tjente godt på frilansinga. Men det er veldig sårbart med tanke på ulykker og sånn som setter en veldig ut av funksjon en periode. Som frilanser har du ikke så mye rettigheter. Det er en stor belastning. På sikt vil jeg ha en 100-prosent, selv om 80 er til å leve av.» Musikernes Fellesorganisasjon, 47 år gammel mann, 80-prosentstilling + frilans. «For barnas skyld» Selv om årsakene er sammensatte, oppgir likevel mange av informantene privatliv og familie som en sentral årsak til deltidsarbeidet. Alle informantene fra FO og Fagforbundet som har barn, oppgir dette som viktigste årsak. Mange informanter hadde trappet ned fra fulltidsstillinger, dette gjaldt særlig de FO-organiserte. For de organiserte i Fagforbundet var det imidlertid vanlig med deltid også før barnenes ankomst. Deltid var altså beleilig da barn kom inn i bildet, men er altså ikke nødvendigvis utslagsgivende for denne gruppen. Med dagens barnehagetilbud, er det få som må være hjemme for å passe barn. Generelt er dessuten 40 prosent av norske deltidsarbeidende kvinner barnløse eller har barn over 16 år. Rapporten konkluderer da også med at påstanden om at deltid henger tett sammen med småbarnsfasen er en myte. Forutgående deltidsarbeid er ett forhold som bryter med dette, men i tillegg vil ikke informantene nødvendigvis trappe opp arbeidstiden når barna kommer i skolepliktig alder eller videre opp i tenårene. Den utbredte praksisen med en tiårsgrense at man kan søke om redusert arbeidstid fram til barna fyller ti år harmonerer i liten grad med informantenes vurderinger. For mange informanter, synes det som at deltid har blitt en vane som de ønsker å holde fast ved. «For meg er det viktig å ha mye overskudd til barna, derfor trives jeg veldig godt med denne løsningen. Det er mye å følge osv., det handler om tidsklemme. Det handler litt om min egen mentale helse også, at jeg skal følge opp barna, men også ha litt tid til meg selv. Jeg tror ikke jeg kommer til å gå opp i stilling når barna blir større, dette er jo noe man blir vant til.» Fagforbundet, kvinne, 33 år, 63,8 prosent, jobber i hjemmetjenesten. Gift, to barn i skolealder. Partnere på fulltid Riktignok jobbet nesten alle informantenes partnere fulltid, men partnerens arbeidstid ble i liten grad nevnt som noen årsak til valg av deltidsarbeid, Unntaket var om partneren arbeidet mer enn heltid eller med mye reising i arbeidet (for eksempel offshore). «Det henger jo sammen med mannen min sitt arbeid. Fordi han jobber ganske mye, faller det mye på meg hjemme, og da blir det for mye at begge jobber 100 prosent. [ ]» FO, kvinne, 38 år, utdannet sosionom og jobber ved et sykehus Med andre ord: Partnerens arbeidstid er bare en viktig årsak til at man velger deltid dersom denne har spesielt lang eller usosial arbeidstid. Valget er stort sett begrunnet i andre forhold. Penger bundet til partner Deltidsarbeid gir lavere inntekt og har en rekke økonomiske konsekvenser for den enkelte. Mange trygdeordninger er knyttet til inntektsnivå: Pensjon, fødselspenger, dagpenger og sykepenger er noen sentrale eksempler. Flertallet av informantene forteller at de ikke kunne ha jobbet like «lite» dersom de kun skulle leve av egen inntekt. Begrensningene i inntekten veies altså opp av partnerens inntekt. Dersom de skulle bli enslige grunnet død eller samlivsbrudd, vil de kunne gå på en økonomisk smell. Pensjon er et tema som informantene synes å ha holdt på avstand. Eventuelle bekymringer synes i hovedsak å komme sent i karrieren, når pensjonsalderen blir følbar. De fleste sier de bekymrer seg over pensjon, men bare noen få ha faktisk øket stillingsprosenten sin. Deltidsarbeiderne planlegger ulike mottiltak. Noen øker stillingsprosenten på tampen av karrieren, andre sparer opp en økonomisk buffer, mens andre igjen synes å ha resignert overfor hele problemstillingen. Tre ulike kvinner svarte slik på spørsmål om pensjon: «Jeg har gjort meg noen tanker, men ikke mer enn det, er jeg redd. Jeg har ikke regnet ut hva det vil innebære for meg at jeg har jobbet 80 prosent i så mange år.» FO, 43 år gammel kvinne, BUF-etat «( ) Jeg har ikke gjort så mye med dette. Før tenkte jeg at jeg skulle gå av m ed AFP når jeg blir 62. Men så endrer dette seg en del. Dette er en av grunnene til at jeg tenker litt på å gå opp til 100 prosent også.» Fagforbundet, kvinne, 60, 87 prosent, PU-bolig «Jeg har tenkt veldig lite på det. Jeg blir minstepensjonist uansett, så det blir ikke så veldig sprekt.» Fagforbundet, 59, 49,4 prosent, sykehjem For informantene i MFO er pensjonsspørsmålet spesielt alvorlig, i og med at man helt inntil nylig ikke har fått uttelling i stillingsbrøker lavere enn 37,5 prosent «Jeg kjøpte meg en sånn privat pensjonsordning for en uke siden. Jeg fikk panikk etter å ha lest en artikkel i fagtidsskriftet» Musikernes Fellesorganisasjon, 40 år gammel kvinne, 70-prosentstilling fordelt på to arbeidsgivere + frilans Tapt arbeidskraft I et samfunnsperspektiv påvirker deltidsarbeid tilgang til arbeidskraft, produktivitet og likestilling. Helsesektoren står svært sentralt. Behovet for arbeidskraft forventes å øke kraftig og sektoren har samtidig et stort omfang av (kvinnelig) deltidsarbeid. Ytre vilkår, som rett til heltidsstillinger (ved nyansettelser) eller infrastruktur som lindrer familienes tidsklemme (barnehager, SFO og lignende) er i stor grad på plass. Men for mange er deltidsarbeid et livsstilvalg. Å påvirke dette kan derfor være vanskelig. Kulturen og organiseringen på arbeidsplassen kan man imidlertid påvirke. Rapporten finner at kultur for deltid og rik tilgang på ekstravakter etter eget ønske bidrar til å sementere deltid som fenomen, både i virksomheten og for den enkelte arbeidstaker. Puslespillet rundt turnuslistene, hvor deltidsansatte blir nyttige «universalbrikker», er en kjent problemstilling her. Arbeidstakerne kan trolig påvirkes direkte gjennom at de blir bedre kjent med risikoen knyttet til inntekt og trygd, mener Fafo-forskerne

12 Om å være «troverdig og etterrettelig» Det hender at jeg leser andre forbunds medlemsblader fordi det ofte finnes interessante artikler og nyheter der, og fordi det er nyttig å sette seg inn i de ulike forbunds holdninger og perspektiver. Det hender også at jeg kommer over artikler eller uttalelser som vekker undring eller irritasjon slik at jeg føler trang til å finne fram pc og skrive noen ord selv. Forleden fikk jeg overlevert medlemsbladet til foreningen ALT (Administrativ, Ledende, Teknisk) der tidligere leder Tom Thorstensen hadde forfattet en tosiders artikkel om deres perspektiv på LO-medlemskap og vertikale tariffavtaler. Det jeg var mest undrende til var at en stor del av artikkelen handlet om FLT. Det som var irriterende var at artikkelen var full av feilaktige påstander om FLT. Jeg mener at FLT og ALT sine medlemmer fortjener bedre. «... artikkelen var full av feilaktige påstander om FLT.» Artikkelen innledet med å hevde at FLT «aktivt blokkerer ALT». Jeg antar at det her menes at FLT blokkerer at ALT kan bli en del av LO. Jeg har selvfølgelig ingenting imot at noen tillegger FLT en slik makt, men faktum er at LO består av 22 forbund som har vedtatt regler for hvordan LO og medlemsforbund skal organiseres. Dette gjøres blant annet på LOs kongresser, representantskap og i LOs sekretariat. Det forventes selvfølgelig at alle som ønsker å være medlem i LO forholder seg til disse reglene. Det må for øvrig være helt klart at FLT ønsker alle arbeidstakere velkommen som medlem i LO, og det forbundet som har gjeldende tariffavtale for den stilling som den enkelte har i virksomheten. Jeg synes det er beklagelig dersom none forsøker å gi inntrykk av at situasjonen er en annen enn den virkelig er i LO. Artikkelen forsøker også å gi inntrykk av at FLTs «kongstanke» er at «vertikale tariffavtaler er bra, så lenge de kan være alene om å eie dem». Dette kunne ikke vært lenger fra sannheten, og jeg stiller spørsmål ved motivasjonen for å skrive dette. FLT er ikke for vertikale tariffavtaler uansett hvem som eier dem. FLT har heller ingen vertikale «FLT er ikke for vertikale tariffavtaler uansett hvem som eier dem» avtaler, og vi har ikke ønske om å vertikalisere våre overenskomster. Vi er opptatt av at våre medlemmer enten det er ledere eller tekniske ansatte skal identifisere seg med sitt yrke og sin organisasjon. Det vil ikke være tilfelle dersom vi organiserer vertikalt. Påstanden om at FLT «arbeider energisk for å utvide territoriet til å omfatte administrative stillinger» er også feilaktig. Jeg forventer ikke at personer utenfor LO skal ha kjennskap til hvordan organiseringen innad i LO fungerer, men jeg forventer at når man skriver en artikkel til sine medlemmer, så er man opptatt av å sjekke fakta slik at man er troverdig og etterrettelig. Til informasjon så er administrative stillinger hovedsakelig LO forbundet HK sitt organisasjonsområde. FLT har ikke ønske om å organisere arbeidstakere som vi ikke kan tilby tariffavtale det er etter min mening som å tilby et halvt medlemskap - og det gjør man ikke i et LO forbund. For øvrig så var jeg en de heldige som var gjest på HK sitt landsmøte der landsmøtet vedtok å si nei til vertikale tariffavtaler også her kommer forfatter med feilaktige påstander. Det står for øvrig en helt korrekt setning i den nevnte artikkel «FLT er et forbund med mange dyktige tillitsvalgte som arbeider godt for sine medlemmer». Den observasjonen støtter jeg fullt ut. Jeg kan for øvrig forsikre Thorstensen om at FLTs medlemmer og tillitsvalgte støtter de holdninger som jeg kort har beskrevet over. Dette har vært drøftet på flere av våre landsmøter, forbundsstyremøter, landsrådsmøter, kurs og medlemsmøter. Det hersker ingen tvil om vårt standpunkt om dette spørsmålet i vår organisasjon, og forsøk på å gi inntrykk om noe annet er bortkastet tid. Jonny Simmenes Forbundsleder Et organisert reiseliv Ser man eksempelvis til industrien så har fagbevegelsen et dypt fotfeste og lange tradisjoner for medvirkning gjennom medbestemmelse. I industrien blir organiserte medarbeidere, tariffavtaler og fagforeninger sett på som et verktøy for bedriftsutvikling. I reiselivsnæringen har den enkelte medarbeider stor innflytelse på selve produktet og opplevelsen som kunden betaler for. Å anerkjenne medarbeidere som et avgjørende ledd i produksjonen, og videre fagorganisasjoner er derfor en viktig suksessfaktor for Delta i LOs medlemsdebatt Hvilke krav mener du er de viktigste LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2013? Gå inn på debatt.lo.no og si din mening! SI DIN MENING SMS debatt til 2030 den ansatte og bedriften. Fagforeningene kan bidra positivt til stabilitet, lojalitet og ansvarlighet blant ansatte og til gjengjeld sikre dem akseptable vilkår. Tillitsvalgte et verktøy til bedriftsutvikling I industrien anses de tillitsvalgte som en viktige samarbeidspartner og samtalepartner for ledelsen. Det finnes utallige gode eksempler på industribedrifter hvor de tillitsvalgtes medvirkning i store prosesser har medført bedre resultater for bedriften. De tillitsvalgtes hovedoppgave er jo å ivareta arbeidsplassen, og derfor har de gjerne fokus på løsninger og kompetanseutvikling. Tillitsvalgte med god opplæring INTERNETT debatt.lo.no E-POST debatt@ lo.no er derfor en viktig ressurs for bedriften. Omstillings- og konkurransedyktig gjennom partssamarbeid At de ansattes representanter de tillitsvalgte - tas med tidlig i utvikling og omstillinger er ofte viktig for at de skal bli vellykkede. Da bygges en gjensidig tillit mellom ansatte og ledelse som gjør at forståelsen for endringsbehovet kanskje blir større. Tiltross for at reiselivsnæringen er svært arbeidsintensiv, er det en oppsiktsvekkende lav organisasjonsgrad i næringen. Dette er ikke bare et fagforeningsproblem, men kan også bli et problem for arbeidsgiverne. Partssamarbeid og involvering av ansatte på arbeidsplassen er en av grunnsteinene i den norske modellen. Det er med på å gjøre norske bedrifter omstillings- og konkurransedyktige. Med organiserte arbeidstakere og avtalefestede bedrifter med øye for samarbeid og næringsutvikling vil det kunne hentes inn store gevinster også i reiselivsnæringen. Kristian Tangen, LO Vi former framtiden - LO på din side 22 23

13 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Magnus Pedersen 5239 Rådal TALI- BAN- MANN FULE TILLA- TELSE ALDRES TAN- GERER KRONE TIDEN INVEN- TAR MOBBE TULLE LIKE ORDNER HUSDYR BETEN- NELSEN AVVIK- LES I 2013 RELI- GION MORO NIFSE URO- LIG- HETENE AVTALE NARKO LITE ROM EKSOS- EN STUD- ERE KÅTHET RØRER T-BANE LEDDET ARME KURÉR FAG- FOLK FL.MÅL VENTER MIDJE KUTTET MÅLE- REDSK. 500 MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG I DET BLÅ TEL VANN- VEIEN ATOM LØFTE IDR.- FOLK EVEN- TYRFIG. FOR- RETT VEKST EGN PROLE- TAREN EN OG EN PARTI REGEL UTHUS- ENE GUS- TENT BØYD EVIG- HET SKÅTER BOKSEN RABATT BLOMST SHOP- PINGEN PLAGG ENER BOLIG PÅLEGG TIL- HENGER LAND RYSTE REVNE STUDIE- ORG. PLAS- SEN HEST KALD RETT FOTTØY GRINE MIS- TENKT FRUKT HVILEN TALL GLO- DEN SET- HETT FØRSTE NING VÅPEN FUGL PADLE TOM- BOLA PARTI FOR BYGE DOP TIPPE AV- TREDE R S O O Ø U U T B R E D M E D L E M S D E B A T T E E S A Ø L D U N K E D E L G R I S K V O T E R E N S O M A R A A I KRYD- DER LIKE GRÅ NULL SHOW VOKSE TESE PARTI FRAM TRE- BEN TRE- SLAG Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo LIKE TALL FLÅTE Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! O L A T A R E M A L M Ø N U L L S L U M E N R I M I E R G O E U T A H K J E L E A R T I S T R Ø S T S I D E D R E N E N D E R J K L A S E N E N E S N Ø L E R K O N I S K V E N S T R E R G I Bruk Blokkbokstaver Navn: STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. N A N A S I A I R R Å D S I O S T T R E G A T E L I E R K K L U R E L H A S A B E R O R A R E R O S T E N K T E N N A I V E A D L E T E T S D I E E R T M E I E I R E S K E R B R E T T E O R G A N I S A S J O N E N E T E E N Løsning fra nr Adresse: Postnr: E-post: Sted: Foto: Hallvard Bræin Se eller send sms: FH til

14 Årsmøte hva må vi huske på? Tiden er inne for å avholde årsmøter. Forbundets vedtekter er et viktig verktøy å bruke når man skal forberede og gjennomføre årsmøter, enten det er i avdeling eller bedriftsgruppe. Normalvedtekter for avdelinger beskriver hva avdelingen skal gjøre og Rammevedtekter for bedriftsgrupper beskriver hva bedriftsgruppene skal gjøre. Her har vi satt opp noen punkter som er viktige å huske på under planleggingen og gjennomføringen av et årsmøte. Vi anbefaler også å lese vedtektene i forkant. Disse ligger ute på FLTs nettsider under fanen Om oss. Avdelinger: Avdelingene i FLT skal avholde årsmøte innen 31. mars. Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste og frist for innsendelse av forslag skal fremgå av innkallingen. Da man ønsker forutsigbarhet på årsmøtet, må sakslisten ikke være oppført med posten eventuelt. Årsmøtet fastsetter avdelingskontingent utover landsmøtets fastsatte minimumskontingent. Årsmøtet behandler beretning, regnskap og innkomne forslag. Årsmøtet kan beslutte å opprette egen pensjonistgruppe. Årsberetning, regnskap og melding om valg sendes inn til forbundet senest en måned etter avholdt årsmøte. Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel, og saksliste samt frist for innsendelse av forslag skal framgå av innkallingen. Årsberetning, revidert regnskap og melding om valg skal sendes avdelingen. Styret skal bestå av minst 3 personer. For å gjøre forarbeidet til årsmøtet enklere, har vi laget en mal for hva som bør være med i en årsberetning. Denne malen finner dere under fanen Tillitsvalgt på Kurs og konferanser, våren 2013 FLT har mottatt 32 søknader fra 20 FLT-avdelinger for våren Blant søknadene var det 11 søknader til kurs og 21 søknader til forskjellige konferanser. Alle søknader er behandlet, og avdelinger er tilskrevet om vedtak eller status i saksbehandlingen. Godkjente kurs og konferanser finnes i aktivitetskalenderen på Frist for å søke om midler til kurs og konferanser høsten 2013 er 1. juni. Vi ønsker alle arrangøravdelinger lykke til med kurs- og konferansevirksomheten. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Fremdriftsplan med frister til Landsmøte oktober februar 2013: Siste frist for avdelingene til å fremme forslag 21. mai 2013: Første gangs behandling i forbundsstyret juni 2013: Landsrådsbehandling 18. juni 2013: Forbundsstyret sluttbehandler forslagene med bakgrunn i råd fra Landsrådet. 26. juni 2013: Innkalling inkludert sakspapirer og fullmaktskjemaer sendes avdelingene. Frist for innsending av fullmaktskjema settes til 16. august Klikk deg inn på bloggen fra fanen i høyre marg på for å lese resten av Ulf Madsens innlegg om tariffvirksomheten i FLT! Arrangøravdelingens huskeliste Vi er nå i gang med et nytt semester for lokale opplæringstiltak. Her er en huskeliste over hva som kan være greit å sjekke før kurset eller konferansen starter. Ta gjerne kontakt med veilederen fra forbundet sentralt god tid i forveien for eventuelle nødvendige, praktiske og tekniske avklaringer. Arrangøravdelingen har ansvaret for mange praktiske og til tider små detaljer, som kan være avgjørende for deltakernes helhetsopplevelse og inntrykk av avdelingen og FLT. Sakspapirene og alt landsmøtemateriell ble samlet i en perm på Landsmøte 2009 Husk å ta med oppdaterte reiseregninger og frammøteliste (begge deler kan lastes ned fra fanen Tillitsvalgt på Beregn å møte opp minst en halv time før kurs-/konferansestart for å ha tid til klargjøring. For sikkerhets skyld: Orienter hotellet om hva som skal på fellesfaktura og hva deltakerne må dekke selv (f.eks. minibar, alkohol til maten, telefon og lignende). Sjekk at spisetider og pauser stemmer med kurs/-konferanseprogrammet og hvor måltidene/pausemat serveres. Sjekk at kurssalen har den bordoppstillingen dere har bestilt og at det er plass til kursveileder. Be gjerne om en instruksjon for lyssettingen i lokalet, slik at dere kan endre lyset underveis. Sjekk at det er overhead, flip over, projektor, tusjer m.m. i kurssalen. Sjekk at det er tilgang til Internett i kurssalen. Sjekk at eventuelle bestilte grupperom er reservert til dere. Forutsatt at FLT mottar liste for påmeldte to uker før kursstart, sender organisasjonsavdelingen i forbundet kursmateriell og strøartikler til kursstedet dere har valgt. Arrangøravdelingen skal fordele dette materiellet. I kursmateriellet finnes også grå strikkplastmapper som deltakerne kan bruke til å samle notater og papirer. Legg ut eksempelvis skrivepapir, kursmapper, penner, strøartikler, samt annet materiell som skal brukes i løpet av kurset, i forkant. Dermed er alt klart før deltakerne og veileder kommer inn i lokalet. Krav til FLTs Etter- og Videreutdanningsfond (EVU) for 2012 Forbundet utfakturerer i disse dager krav til FLTs Etter- og Videreutdanningsfond (EVU) for Som en del av tariffoppgjøret i 1992, og senere oppgjør, ble det opprettet en stipendordning til etter- og videreutdanning for medlemmer i FLT som er underlagt tariffavtale. Denne ordningen finansieres ved at bedriftene betaler inn kr. 1,- pr time (1950,- pr år for full stilling) pr ansatt som er underlagt en av våre overenskomster. Benytt gjerne et ekstra bord for materiell og strøartikler, så kan veileder dele ut selve kursmateriellet underveis i kurset og deltakerne kan forsyne seg med strøartikler. Det ligger mer nyttig informasjon om kurs- og konferansevirksomheten under menyen Tillitsvalgt på Vi ønsker alle avdelinger som skal arrangere kurs og konferanser dette halvåret lykke til! Lasse Flåt Isaksen, studentobservatør i Avd: 4 Oslo & Akershus. Sist kjent som kursdeltaker og foredragsholder på SKH2013. Av Kjetil Holm Klavenes Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg ble medlem av FLT på grunn av medlemsfordelene jeg får som student. Hva var grunnen til at du ble studentobservatør? Jeg var interessert i å lære mer om fagforeningsarbeid og hva det dreide seg om. Når muligheten bød seg, tenkte jeg at dette var som skapt for meg. Har du lært noe som studentobservatør? Jeg har lært veldig mye! Det åpenbare er jo at jeg nå vet hele bakgrunnen for fagforeningsarbeid, og hvordan man jobber med det til daglig. Gjennom diverse kurs har jeg også lært mye som vil komme godt med i arbeidslivet. Hva er ditt beste rekrutteringstips? For studentene er det alle fordelene man får og som arbeidstaker er det etter- og videreutdanningen. Den personlige tryggheten FLT gir i en arbeidstakersituasjon er også et kjempeargument. Dette gjelder også for studentene som vil få hjelp av FLT i den jobben de har ved siden av studiene. Hva bør FLT markere seg på fremover? Anbefalt nettside: Dette kravet skal ikke trekkes medlemmene i lønn eller innberettes som lønn. Dersom dere som tillitsvalgte/medlemmer får spørsmål fra arbeidsgivere om dette kravet ber vi om at de henvises til sin arbeidsgiverorganisasjon, eventuelt til FLTs økonomiavdeling. SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern. De har spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnskunnskap. Så her kan du lese om alt fra våtromsnormen ved bygging av nytt bad, til at mobbing er et økende problem i Forsvaret. Gjennom denne ordningen kan FLTs medlemmer underlagt tariffavtale søke om stipend til etter- og videreutdanning. Les mer om denne unike ordningen på vår hjemmeside under fanen Utdanning. SINTEF er for øvrig en uavhengig og ikke-kommersiell virksomhet. Det overskuddet de får fra oppdragsforskning, investeres i ny forskning, vitenskapelig utstyr og kompetanse.. 26 «For å styrke og sikre råderetten over våre overenskomster er vi avhengige av aktive medlemmer og tillitsvalgte som praktiserer avtalene. Det er gjennom praktiseringen av avtalene at behovene for endringer også kommer fram.» Praktisk gjennomføring like før og ved oppstart Bedriftsgrupper: Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Nytt fra forbundsledelsens blogg: FLT bør fortsette å rekruttere studenter og på den måten bygge seg opp til å bli større over tid. Mange velger nå sin fagforening i studietiden, og FLT må ta en større del av kaka der. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Satsing på forskning og utvikling, slik at vi beholder industri her i Norge. Hva liker du å gjøre i fritiden? Min store lidenskap er motorsykkel, men snowboarding og reising er også store interesser. 27 Foto: Mathias Ytterdahl Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Rett på tråden Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtse ksjone n

15 Addiscos stormønstring i Bergen Nina Henriksens tale til studentene Tekst: astor larsen Foto: Tormund Hansen Skinnarmo og tor berglie a 9 torget t.no Den siste helga i januar var det stormønstring i Bergen. Om lag 150 studenter inntok Vestlandets hovedstad for å begynne på et nytt semester i regi av Addisco. På lørdagskvelden var det festmiddag på Grand Hotel Terminus. Studie i TEKNOLOGILEDELSE I samarbeid med Forbundet for Ledelse og Teknikk, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen Taler ved bl. a. forbundsleder i FLT Jonny Simmenes og daglig leder i Addisco Nina Henriksen Årets første forbundsstyret ble som tradisjonen de senere år avholdt også i Bergen. Bakgrunnen for dette er Addisco-arrangementet lørdag kveld. På forbundsstyremøte ble det blant annet bestemt fordeling av delegater til Landsmøte 2013 og forslag til LO kongressen ble gjennomgått. Lørdag formiddag hadde forbundsstyret en guidet tur på Nordvestlandet. Festivitas Lørdag kveld var det klart for årets begivenhet for Addisco-studentene. Alle som var på samling i Bergen var selvsagt invitert sammen med forelesere fra universitetet og høgskolen, gjester og forbundsstyret til FLT. For studentene betyr dette at de kan skaffe seg nye kontakter, de kan utveksle erfaringer, ikke bare som studenter, men om arbeidslivet i Norge. Og dessuten: Alle har godt av å slå ut håret etter en dag med studier og forelesninger. Som tidligere år fikk de studentene som har gjennomført Teknologiledelse og dermed samlet seg 60 studiepoeng et synlig bevis for sin innsats. I år var det 13 studenter som hadde nådd milipælen. Ni av dem var tilstede. Det var Åge Grasdahl, Chris Tokt, Jan Forsberg, Camilla Glestad, Anne Gry Steen Nordberg, Sigrid Horn, Jogeir Skinnes, Ragnhild Heen Andersen og Mona Ageltveit. Kjære studenter, gjester og medlemmer av forbundsstyret På vegne av Addisco er det en glede å kunne alle studenter velkommen til Bergen og studiestart. Addisco har alltid ment og mener fortsatt at etter- og videreutdanning må tilpasses arbeidslivets behov for kompetanse og de voksnes behov for utdanning. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for at dette skjer. De må åpne seg mot arbeidslivet og tilby sin kompetanse der den etterspørres. Videre er det viktig å utvikle et utdanningstilbud som veksler mellom teori og praksis, der utdanningsinstitusjonene og arbeidsliv kan gjøre seg nytte av hverandres kunnskap, erfaringer og opplæringsmetoder. Opplæring og utdanning hører ikke lenger bare til barne- og ungdomsårene. En reell mulighet til kontinuerlig påfyll av kunnskap livet gjennom, er det sentrale nå. Dette er en forutsetning for å kunne fungere - både i arbeids- og samfunnsliv og dermed også for den personlige livskvalitet. For mange kan det også være aktuelt å gå opp et nytt løp i livet. Den store utfordringen fremover vil derfor være retten til selv å påvirke egen livskvalitet gjennom egne valg av utdanning. Aldersammensetningen i Norge er i seg selv avgjørende grunn til en sterkere satsing på livslang læring. De ungdomskull som kommer ut i arbeidslivet i mange år fremover er mindre enn hva landet trenger for å erstatte de som går ut. Det naturlige frafallet av kompetent arbeidskraft kan ikke dekkes av nyutdannede. Fra venstre: Viserektor for utdanning og professor i geodynamics Kuvvet Atakan, pedagogisk rådgiver Lars Wilhelmsen, instituttleder i avdeling for ingeniørutdanning på Høgskolen i Bergen, Terje Simonsen og rektor på Høgskolen i Bergen, Ole Gunnar Søgnen. En stadig økende del av kompetansebehovet må derfor dekkes av etter- og videreutdanning - av dem som allerede er i arbeidslivet Vi i Addisco er stolte av vårt arbeid med å tilrettelegge for livslang læring på de premisser jeg har nevnt. 28 Erik Røed sto for underholdning sammen med Eikanger-Bjørsvik Musikklag dirgert av Reid Gilje 29

16 ADDISCO tilbyr følgende utdanninger: e Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Fra fagutdanning til mastergrad Studiekatalog Vi hjelper deg videre Addiscos nye studiekatalog LEAN Ledelse 15 studiepoeng Etter å ha fullført kurset Lean ledelse skal kandidatene kunne bidra til nytenkning og utvikling innen sine områder og beherske grunnleggende metoder som kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, verdistrømskartlegging, styring og bruk av produksjonstavler og daglig målstyring. De skal kunne beherske ulike lederroller i virksomheter med LEAN kultur og bidra aktivt i videreutvikling av virksomheter basert på prinsippene i Lean og på selvstendig grunnlag oppdatere sin kunnskap gjennom bruk av internett, litteratur og gjennom kontakt med andre aktuelle fagmiljøer. I kurset gjennomgås: Lean-prinsippene og styringsprosessene Verktøy, systemer for analyser, optimal utvikling og styring av prosesser etter prinsippene i Lean Lean tenkning i ulike type virksomheter Prosjektbasert produksjon av produkter og tjenester Lean innovasjons- og produktutvikling (Knowledge based product development KBD) Opptakskravet er studiekompetanse og kurs i Total Kvalitetsledelse. Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Opptakskravet er matematikk fra videregående skole eller kurs i Teknologiledelse. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 7 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 7,5 studiepoeng og de 2 modulene i prosjektledelse utgjør 15 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Teknologiledelse 15 studiepoeng Studiet i teknologiledelse skal gi grunnleggende innføring i ledelse av arbeidsenheter i teknologipregede virksomheter som er konkurranseutsatte og kundeorienterte. Studentene skal etter endt studium ha grunnleggende kunnskap om førstelinjelederes roller og oppgaver, kunne forstå den allmenne økonomiske, sosiale og organisatoriske konteksten for slike roller og kunne analysere og løse praktiske ledelsesoppgaver vedrørende kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer, medarbeiderutvikling, samarbeid i lag og prosjekter, økonomiske analyser og rapportering og ha fått forutsetninger for å være kyndige deltakere i endringsprosesser. Opplegget skal trene studentene i løse praktiske oppgaver med basis i teori og lærestoff, idet en søker å relatere analyser og løsninger til egne erfaringer på arbeidsplassen. Utveksling av og bearbeiding av erfaringsmateriale er en viktig del av læringsprosessen og har også til formål å fremme studentenes generelle evne til å tematisere og kommunisere om slike erfaringer. Total Kvalitetsledelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Personalledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi 15 studiepoeng Del 1 - Personalledelse Personalledelse omhandler rekrutteringsarbeid; stillingsanalyse, ansettelses-intervju og innhenting av referanser. Kurset fokuserer også på forutsetninger for, og gjennomføring av, karriereplanlegging. Personalledelse redegjør for hvordan personalutvikling kan administreres, og legger betydelig vekt på at den må være forankret i personalpolitikken. I den forbindelse behandler faget ulike læringsformer, opplæringsplanlegging og ulike typer læringsmiljø. Ulike belønningssystemer og hvordan man kan motivere til innsats er også et sentralt tema i Personalledelse. Del 2 - Arbeids- og organisasjonspsykologi Arbeids- og organisasjonspsykologi gir deg innblikk i ulike syn på personlighetsutvikling og sentrale drivkrefter for mennesker i forhold til arbeid og yrke. Du lærer om sentrale sider i samspillet mellom mennesker og mellom organisasjon og ansatte, slik du kan møte det i arbeidslivet. Du lærer også om forhold som har betydning for personlig utvikling, læring og trivsel i arbeidssituasjonen. HMS-kultur: ledelse og endring 15 studiepoeng Gjennom studiet får du en bred innføring i fagområdene ledelse og økonomi i HMS og forståelse og innsikt i samspillet mellom individ, organisasjon og samfunn og i hvilken grad dette kan påvirke HMS-kulturen i en bedrift. Du skal etter avsluttet utdanning kunne vurdere og iverksette HMS-strategier i egen bedrift. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. I tillegg vil kurset være ikt-støttet slik at kontakt mellom deltakerne og lærerne vil kunne opprettholdes. Mellom samlingene er det et krav som vurderes bestått/ ikke bestått. Innholdet i disse forprøvene skal dekke kursets faglige temaområder, ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket og skal fortrinnsvis ta utgangspunkt i deltakernes egen virksomhet. Mer om våre kurs på eller se vår studiekatalog for mer informasjon 30 31

17 Nye Deichmanske skal bli grønnest i klassen Illustrasjon: Lund Hagem Arkitekter Fra Med en spesialutviklet fasade og siste nytt innen byggteknikk skal nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika bli grønnest i klassen. Nye Deichmanske Hovedbibliotek i Oslo blir en energi-ener. Enova støtter prosjektet med 17,9 millioner kroner. - Dette er et godt eksempel på hvordan man kan benytte nye teknologiløsninger for å få best mulig energisparing i fremtidens bygg. Løsninger som denne ønsker vi å se flere av, sier direktør for energibruk, Audhild Kvam i Enova. Innovative løsninger Byggingen kan starte ultimo 2013, og er planlagt ferdig i Det nye hovedbiblioteket skal få en spesialbygget fasade som blant annet skal sørge for optimal utnyttelse av dagslys og minimalt varmetap. - Fasaden bidrar til at Deichmanske forener lavt energibruk med særlig god dagslystilgang, forteller Kvam. I tillegg til den den egenutviklede fasade, skal bygget ta i bruk teknologien Thermo Active Building System (TABS) som er ny i Norge. Tabs er betongkjerneaktivering ved hjelp av innstøpte kjølerør. Spennende arkitektur I prosjektet settes kjente komponenter i en ny sammenheng for å gi arkitekter et bredere spillerom ved design av passivhus. Samtidig svarer det på ambisjonene om å være et foregangsprosjekt for energi og miljø. -Med dette prosjektet ser vi nok en gang at spennende arkitektur også kan være god miljøarkitektur, sier Kvam. - Vi er stolte over å ha prosjektert et solid og bærekraftig bygg, som svarer fullt ut på Oslo bystyres miljøambisjoner. Støtten fra Enova er viktig for prosjektet, både økonomisk og omdømmemessig, sier direktør for Kulturbyggene i Bjørvika, Gunnar A. Leganger. (Kilde: Enova) Statens vegvesen best på arkitekturpolitikk Statens vegvesen ble utropt som beste aktør, og statsbygg som dårligste, da status ble gjort opp for arkitekturpolitikken. Statens vegvesen blir trukket fram som sekser-kandidaten blant de statlige etatene som arbeider under den noe uklare departementsparaplyen for arkitekturpolitikk, skriver aktitektnytt. Vegvesenet har blant annet turistvei-prosjektene som fremskutte ikon-prosjekter. Hvem hadde trodd at Statens vegvesen skulle bli best i arkitekturpolitikklassen? spurte fagsjef i Norsk Form, Hege Maria Eriksson,da hun innledet Status.nå-seminaret på Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA). Et av de seks hovedmålene i dokumentet arkitektur.nå om norsk arkitekturpolitikk er at staten skal være et forbilde som byggherre. Forsvarsbygg, Jernbaneverket, Statsbygg og Statens vegvesen skal gå foran og vise vei for resten av den brokete forsamlingen av norske byggherrer. Snøhetta-partner og arkitekt Tarald Lundevall fulgte opp Erikssons retoriske spørsmål med følgende oppsummering av innsatsen til de statlige byggherrene som forbilder: Statens vegvesen er best i klassen, mens Statsbygg sover i timen, sa Lundevall. Arkitekturen må bli tydeligere i det daglige, der folk ferdes, og vi må heve kvaliteten på denne hverdagsarkitekturen, og ikke bare signalbyggene, var svaret fra statssekretæren i Kulturdepartementet, som er koordinator for arkitekturpolitikken blant de 13 departementene som er involvert. Politikerne kan ikke skape god arkitektur, men de kan gode rammer for utøverne. Dessverre er det få som har tatt eierskap for innholdet på politisk nivå og departementsnivå, konkluderte Norsk Forms fagsjef. Oslo bys arkitekturpris 2012 (Kilde: arkitektnytt) Vinnerbygget er tegnet av KIMA arkitektur og MAD - Moderne Design og Arkitektur for Aspelin Ramm Eiendom og Infill. Landskapsarkitektene var Gullik Gulliksen. Bygningen består av 5 etasjer med 9 leiligheter i ulike størrelser. - Den pionérånd og ansvarsbevissthet som er nedlagt i prosjektet fortjener særskilt oppmerksomhet, og at bygget er et forbilledlig eksempel på hvordan Oslo kan møte utfordringen med arealknapphet og boligmangel, ved å utnytte smale resttomter. mener juryen. Juryen mener også at mener bygget er raffinert utformet, med høyreiste, åpne fasader som viser hvordan et brudd i gesimshøyder og arkitektonisk uttrykk kan gi et positivt tilskudd til omgivelsene. Videre beskriver de at planløsningene er arealeffektive og varierte, med god takhøyde og gode lysforhold. Takterrassen er usedvanlig godt utformet, solfylt og frodig og inndelt i ulike brukssoner. Trønderske vindkast kan bli grønt drivstoff Om noen år kan Midt-Norge lage utslippsfritt drivstoff i store mengder ved hjelp av overskuddsvindkraft, ifølge SINTEF-forskere. Stikkordet er hydrogen. Dette er en energibærer med en finurlig egenskap. Hydrogen kan nemlig brukes til å lagre energi som bokstavelig talt farer forbi, hvis vi ikke har behov for energien der og da. For med elektrisitet, eksempelvis fra ei vindmølle, kan vann spaltes til nettopp hydrogen og oksygen. Prosessen kalles vannelektrolyse. Hydrogenet er i sin tur et gullende rein drivstoff. Det kan drive biler og busser med vann som eneste utslipp fra eksosrøret. Ved hjelp av overskuddsenergi fra kommende vindmøller og små elvekraftverk, kan Midt-Norge lage hydrogen nok til å drive hele Sør-Trøndelags bilpark, ifølge forskere fra SINTEF. Tidligere ville de fleste kalt det en utopi at drivstoff skulle bli til på denne måten her til lands. Men nå er sentrale, aktører i Trøndelage, med SINTEF og NTNU i spissen, enige om at dette bør utredes. Man skal se nærmere på hvordan vindkraft og småskala vannkraft kan omgjøres til hydrogen. Energiselskapene TrønderEnergi og NTE (Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk) er med i forprosjektet som mulige leverandører. AtB administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag, Posten i Midt-Norge og Avinor, Værnes deltar i prosjektet som potensielle lokale brukere av hydrogen i transportsektoren. Kjernen i ideen er å ta vare på overskuddsenergi fra vindmøller og småkraftverk i uregulerte elver. Det vil si: utnytte all vindkraften når det blåser som verst, og vannkraften når småelvene går store. I disse periodene vil vindmøller og småkraftverk være i stand til å produsere mer strøm enn kundene kan ta imot. SINTEF/NTNU skal se muligheten for å lagre overskuddsenergien i stedet for at vindmøller må skrus av eller elvevann må renne forbi turbinen. Bakgrunnen er ordningen med grønne elsertifikater. Vi skal se på hvordan man best mulig kan utnytte overskuddet av den nye fornybare energien som forventes utbygd i Midt-Norge gjennom sertifikatordningen, sier prosjektleder Paul Inge Dahl ved SINTEF Materialer og kjemi. Ordningen med grønne sertifikater trådte i kraft 1. januar i år. Det er forventet at den vil utløse nye kraftprosjekter ikke minst i form av vindkraft og småskala vannkraft som vil gi hele 26 terawattimer (TWh) fornybar energi per år i Norge og Sverige. Dette er kraft som tilsvarer rundt en femtedel av Norges vannkraftproduksjon i et normalår. (Kilde: SINTEF) Vil få flere til å velge realfag Shell går nye veier i rekrutteringen. Norske Shell frister med mobilspill for å styrke rekrutteringen til realfag. Samme uke som Ormen Lange feirer 5-års-jubileum lanserer operatøren en nettportal og et mobilspill for iphone og Android for å gi en enkel og actionfylt innføring i hva man kan bruke realfagsutdanningen til i olje- og gassindustrien. Nettstedet er blitt fornyet, og i tillegg til vanlig laptop eller desktop. Spillet Pipe Rider er utviklet som en app, fritt tilgjengelig både på App Store og Google Play. Ormen Lange Pipe Rider Et fantastisk eventyr tusen meter under havet Lynrask og fartsfylt racing i gassrørene! Du befinner deg 1000 meter under havoverflaten på gassfeltet Ormen Lange. Målet ditt er å kjøre så raskt som mulig gjennom gassrøret til endestasjonen i England. Vanskelige forhold vil forsøke å forhindre deg og du vil måtte bruke frostvæskekanonen for å skyte bort issørpe som hoper seg opp i rørledningen og samle sammen så mange power-ups du klarer for å komme frem i tide! er primært laget for unge mellom 12 og 24 år som er i ferd med å ta utdanningsvalg. Nettstedet inneholder både fakta og underholdning om Ormen Lange, og er også tilrettelagt for elevarbeid i skolene. Tanken bak portalen er å bidra til rekruttering ved å bygge kunnskap om olje- og gassindustrien med Ormen Lange som eksempel. Vi håper at Ormen Lange World, ved å gjøre fakta og faglig innhold spennende, kan bidra til å vekke interessen for realfag og petroleumsrelaterte fag hos de unge, sier prosjektleder Alice Bergfall i A/S Norske Shell. 6. oktober markerer fem år siden den offisielle åpningen av Ormen Lange. Nettstedet Ormen Lange World ble første gang lansert i 2009 og hadde besøkende det første året. Nettsiden er fortsatt godt besøkt, både av brukere fra Norge og resten av verden. I tillegg til spillet Pipe Rider, byr Ormen Lange World på skoleoppgaver, filmer og informasjon om mennesker som jobber med Ormen Lange. Ormen Lange er en av Norges mest komplekse feltutbygginger. Ingen andre felt produserer fra så dypt vann, under så tøffe forhold og med så avansert utstyr. Norges nest største gassfelt og befinner seg på 850 til 1100 meters dyp. Reservoaret ligger 120 kilometer nordvest for Kristiansund i Norskehavet, nesten meter under havoverflaten. Alle installasjonene til Ormen Lange ligger på havbunnen, og gassen føres til prosessering på landanlegget på Nyhamna. Banebrytende skoleinnovasjon Bilde: Norsk Designråd Preseria skal revolusjonere klasseromsundervisning gjennom ny presentasjonsteknologi. Mens Mortensrud skole ikke når fram til alle foreldre på grunn av språklige og kulturelle barrierer, lurer Preseria på hvorfor teknologi knapt brukes i undervisningen ved norske universiteter og høyskoler. Mortensrud skole i Oslo har 97 prosent minoritetsspråklige elever. Språklige og kulturelle barrierer gir store utfordringer i den daglige kommunikasjonen mellom skole og foreldre, og fører til dårligere oppmøte på foreldremøter og andre arrangementer. Nå får Mortensrud skole kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) til et prosjekt hvor tjenestedesign skal bidra til bedre dialog mellom skole og foreldre. Til tross for en nasjonal satsing for å øke bruken av IKT i undervisningen, ligner en forelesning anno 2012 mistenkelig på en forelesning fra Nå har Preseria fått kroner fra DIP til å gå i gang med (Kilde: Shell) en idéfase, der målet er å skape et presentasjonsverktøy for undervisning i fremtidens forelesningssaler som øker læringsutbyttet for studentene. (Kilde: Norsk Designråd) 32 33

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Feriehus i Frankrike Jeg skal leie et feriehus i Frankrike i sommer og må sende bevis for at jeg er forsikret for eventuelle skader jeg måtte påføre huset. Er jeg forsikret for dette eller kan jeg tegne en tilleggsforsikring for dette? Bente L. Det er vanlig i Frankrike at utleier krever en slik forsikring, en såkalt assurance villégiature. Dette er en type reiseforsikring som dekker skader du som leier måtte påføre bolig og innbo. Ved utleie dekkes nemlig ikke slike skader av utleiers forsikring. Verken kollektiv hjem eller LOfavør reiseforsikring har en slik dekning som utleier krever. Enkelte norske reiseforsikringer kan dekke noe, men om det er tilstrekkelig for utleier er jeg usikker på. Hvis du leier gjennom et formidlingsbyrå, vil forsikringen enten være inkludert eller du kan kjøpe den via byrået. På det franske nettstedet kan du selv bestille forsikringen. Velg Vacances/Voyage på forsiden, så kommer du til en engelskspråklig side for beregning av pris og bestilling. Magne Gundersen Lekkasje Avbestilling Vi skal bytte oppvaskmaskin. Blir vi nødt til å la en rørlegger ordne med de to slangene som skal kobles til på for at forsikringen skal dekke en eventuell lekkasje? Vi har innboforsikring fra LO. Svein-Erik Vi har bestilt ferierhus på Kypros og lurer på om reiseforsikringen dekker avbestilling? Vannskade på leiligheten som skyldes for eksempel lekkasje fra slange eller kobling på oppvaskmaskinen dekkes ikke av din kollektive hjemforsikring. Forsikringen dekker skader på innbo, men ikke skader på bygning, gulv, vegger og tak. Det er noe forskjellig praksis i forsikringsselskapene om de krever at tilkobling utføres av rørlegger. Jeg anbefaler deg å kontakte selskapet hvor du har din villa- eller husforsikring. Magne Gundersen Marianne B. Ja, LOfavør reiseforsikring dekker avbestilling i en del tilfeller. Helt kort kan du få dekket dine utlegg hvis du må avbestille på grunn av plutselig alvorlig sykdom, akutt forverring i kronisk lidelse, ulykkesskade eller død i nær familie. Blir du rammet av brann i boligen din rett før avreise eller om terror, epidemi eller naturkatastrofe inntreffer på reisemålet kan du også få dekket dine utlegg. Reiseforsikringen dekker også det du måtte ha betalt for utflukter, arrangementer og billetter. Merk deg at du bare får erstatning for det innbetalte beløp for reise, opphold og utflukter og lignende som du ikke får refundert ved avbestilling før avreise. Dine utlegg må dokumenteres, det samme må brann, sykdom eller ulykke om det er årsaken til avbestillingen. Du finner den fulle oversikten i forsikringsvilkårene på: www. lofavør.no Magne Gundersen Sammen er vi sterke Velferdsgodene vi har i dag, kom ikke rekende på ei fjøl! LO kjemper for et mer rettferdig samfunn. Vi har gjennom historien gått i bresjen for reformer som arbeidstakere nyter godt av i dag. For eksempel 8 timers dag, betalt ferie, full lønn under sykdom, avtalefestet pensjon og tjenestepensjon til alle. Det er godt å være med i et fellesskap med sterke verdier og stolte tradisjoner, et fellesskap som hver dag står på for å minske forskjeller og bedre folks livskvalitet. Rett til heltid, rettferdig lønn, faste ansettelser, nei til sosial dumping, internasjonal solidaritet er eksempler på viktige saker som LO kjemper for i dag. LO har snart medlemmer, og vi kan bli mange flere! Mange sier at den viktigste grunnen til at de ikke er organisert, er at de ikke er blitt spurt. Fortell dine arbeidskamerater om fordelene ved å være organisert i et LO-forbund! Inviter dem med i fellesskapet! Sammen er vi sterke

19 Hva sier regelverket om kontroll og overvåkning? Styringsretten gir arbeidsgiver anledning til å iverksette ulike kontroll- og overvåkingstiltak i virksomheten. Arbeidsgivers styringsrett er imidlertid begrenset gjennom bestemmelser i lov, forskrift, tariffavtale og gjennom ulovfestede rettsprinsipper (rettspraksis). På nasjonalt nivå er det særlig personopplysningsloven, arbeidsmiljøloven, tariffavtaler herunder hovedavtalen mellom LO og NHO - samt ulovfestede rettsprinsipper som legger begrensninger på arbeidsgivers adgang til kontroll i arbeidsforholdet. Krav om personlig sfære Personvernkommisjonen la i sin innstilling vekt på at det etter norsk og internasjonal rett ikke er tvil om at ansatte har krav på vern av sin personlige sfære, og at dette også gjelder på arbeidsplassen. overvåkning skal oppfattes som rimelig av de ansatte. 5. Graden av overvåkning skal stå i forhold til problemene man ønsker å løse (proporsjonalitetsprinspippet) og være saklig i forhold til den virksomheten som drives». I tillegg vil vi legge til kravet om medbestemmelse. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen mellom LO og NHO legger særlig vekt på at behov, utforming og gjennomføring av interne kontrolltiltak skal drøftes med tillitsvalgte i bedriften. Hovedavtalen mellom LO og Virke og mellom LO Stat og Spekter har tilsvarende eller liknede bestemmelser om ansattes medvirkning ved innføring av kontrolltiltak. behov. Tiltaket må ikke representere en uforholdsmessig belastning for de ansatte. Kravet om forholdsmessighet innebærer også en samlet vurdering av samtlige kontrolltiltak i virksomheten. Et kontrolltiltak som isolert sett er saklig, vil likevel ikke være lovlig dersom det medfører at en rimelig tålegrense for arbeidstakerne blir overskredet. Drøftelser Arbeidsgiver plikter å gjennomføre drøftelser med de tillitsvalgte før tiltaket innføres. Bestemmelser i andre lover og avtaler spiller også inn i denne prosessen. Stemmerett i Norge Det er 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett ble et historisk år. Grunnloven av 1814 gav stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og bønder. I 1814 kunne omkring 40 % av alle menn over 25 år stemme ved stortingsvalg. Utover på 1800-tallet var andelen stemmeberettigede synkende fordi antall husmenn og eiendomsløse vokste sterkt, men fortsatt var den norske grunnloven en av de mest radikale og demokratiske forfatningene i Europa. Det er anslått at i tiden hadde 7,5 % av befolkningen i landet stemmerett. I 1884 vedtok Stortinget en forsiktig utvidelse av stemmeretten pga. parlamentarismens gjennombrudd, men fortsatt var denne demokratiske rettigheten forbeholdt et mindretall av den voksne mannlige befolkningen målt etter en gitt minste skattbar inntekt. Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Kvinner fra borgerskapet og middelklassen kunne for første gang avgi stemme i I 1910 fikk kvinnene allmenn stemmerett ved kommunevalg, etter begrenset stemmerett i 1901 avhengig av en gitt minste skattbar inntekt. Etter et forslag fra Gunnar Knudsens Venstre-regjering, vedtok Stortinget i 1913 at kvinner skulle ha stemmerett på samme vilkår som menn. Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de nordiske landene var det i Finland denne demokratiske reformen først ble gjennomført, der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i I Danmark fikk kvinnene denne rettigheten i 1915, på Færøyene i 1916, og i Sverige i Kvinner i Sveits fikk ikke stemmerett før i 1971, og i Liechtenstein først i Retningslinjer Det er fem grunnleggende retningslinjer for overvåking på arbeidsplassen som Personvernkommisjonen pekte på: 1. «De ansatte skal være informert om at overvåking finner sted, hvordan overvåking skjer og til hvilke(t) formål. 2. Ansatte skal få informasjon om eventuelt endrede formål med overvåkingen. 3. Overvåkingen skal være nødvendig og arbeidsgiver skal ha vurdert om andre metoder ville vært tilstrekkelig eller mer hensiktsmessig. 4. Behandlingen av personopplysninger som følge av Hva sier arbeidsmiljøloven? Arbeidsmiljølovens kapittel 9 handler om «kontrolltiltak i virksomheten». Hvorvidt et kontrolltiltak overfor en arbeidstaker kan iverksettes, reguleres av arbeidsmiljøloven. Men dersom kontrolltiltaket medfører at personopplysninger blir behandlet, så er det personopplysningsloven som gjelder. Dersom et kontrolltiltak i arbeidslivet omfattes av personopplysningsloven, omfattes det også av arbeidsmiljøloven. Saklig behov For at kontroll- eller overvåkingstiltaket skal være lovlig etter arbeidsmiljøloven, må det foreligge et saklig Informasjon Arbeidsgiver skal dessuten informere de ansatte om: a) formålet med kontrolltiltaket, b) praktiske konsekvenser av kontrolltiltaket, herunder hvordan kontrolltiltaket vil bli gjennomført, og c) kontrolltiltakets antatte varighet. Krav om evaluering Arbeidsmiljøloven stiller krav om at tiltaket etter en tid skal evalueres for å avgjøre om det fortsatt er saklig behov for det. En evaluering av kontrolltiltaket kan dessuten frambringe informasjon om eventuelle negative konsekvenser for ansattes arbeidssituasjon og arbeidsmiljøet i virksomheten. 37