Tips til eksamen med åpent internett

Transkript

1 Side 1 av 6 Tips til eksamen med åpent internett Eksamen med åpent internett fører til at det er viktig å være bevisst kildebruken. Dette heftet inneholder tips til hvordan du kan finne gode kilder, grunnleggende kildekritikk og kildehenvisning. på nettet 1 Å finne informasjon Vi går gjerne rett på Google når det er noe vi vil ha svar på. Det skal ikke mange tastetrykk til før vi finner det vi leter etter. Men i noen tilfeller finner vi altfor mye, eller informasjon fra lite troverdige kilder. For effektiv informasjonsinnhenting må vi vite: hvilken type informasjon vi trenger hvor den finnes hvordan vi kan vurdere om den er troverdig, objektiv og relevant. Når vi skal lete etter informasjon er nettleksikon en god kilde til kvalitetssikret informasjon. Digitale leksikon på nettet oppdateres hele tiden og er enkle å søke i. Noen leksikon som Store norske leksikon (snl.no) er skrevet og signert av fagfolk, til forskjell fra Wikipedia hvor alle kan redigere artiklene. Brukerne kan selvsagt være eksperter, men det finnes ingen kvalitetssikring foruten de andre brukerne. Offentlige institusjoner, organisasjoner og frivillige organisasjoner som Statistisk sentralbyrå (ssb.no), regjeringen.no, stortinget.no og fn.no legger ut informasjon om virksomheten sin og undersøkelser de har gjort på hjemmesiden sin. Dette er kvalitetssikret informasjon, og du behøver ikke flere søk. Når du skal søke på Google er det lurt å gjøre det på en smart måte. Da finner du raskere det du leter etter. Her er noen tips til smarte søk: For mange søketreff? Sett søkeordene i anførselstegn:. Hvis du leter etter «Albin Hansen», er du ikke interessert i alle nettsider som nevner personer som enten heter Albin eller Hansen, men bare de personene som både heter Albin og Hansen. Setter du derimot søkeordene i anførselstegn, finner søkemotoren kun de dokumentene der søkeordene opptrer nøyaktig i den rekkefølgen du har skrevet dem i. Legg til flere søkeord. Å skrive «tv-drama» er upresist. Da får du for mange treff. Er du interessert i nettsider om tv-drama som er laget i Norge, handler om ungdom og ligger på nettet, skriv: «norsk tvdrama ungdom nett». Bytt fra generelle til mer spesifikke søkeord. Hvis du har skrevet «fantasy», men egentlig er interessert i tv-serier i denne sjangeren, så skriv heller «fantasyserie tv». Legg til søkeord som du tror er brukt på sider som kan være relevante. Hvis du skriver «fantasyserie tv», får du trolig også opp sider som er skrevet av fans. Legger du til søkeord som «streaming» eller «download», er det mer sannsynlig at du får opp sider som tilbyr dette. Kombiner søkeord Du kan legge inn AND (og), OR (eller), NOT (ikke) mellom ordene for å få enda mer presise treff. AND tvinger søkemotoren til bare å vise treff der alle ordene er med. NOT foran et søkeord tar bort treff der dette ordet er med. Google bruker automatisk AND mellom søkeord, selv om dette ikke vises. Du kan også bruke matematiske tegn: Pluss (+) foran et ord gjør at ordet må være med i søkeresultatet, mens minus ( ) bare gir treff der dette ordet ikke er med.

2 Side 2 av 6 på nettet 2 Å vurdere informasjon Husk at søkemotorene er kommersielle selskaper som selger annonser og gode plasseringer på trefflisten. Dersom en plassering er betalt for er det merket med «annonse» eller lignende. Google har også algoritmer som tilpasser treffene etter hvor populære sidene er, og hvilke internettsøk du har gjort tidligere. Sider som har mange lenker til, kommer høyt opp på trefflisten. På eksamen er kildekritikk viktig. betyr å være klar over hvor informasjonen kommer fra og hvorfor den er produsert. Vi må altså sjekke om den informasjonen vi har er sann, om avsenderen er troverdig og hvilken hensikt avsenderen har. På internett er kildekritikk spesielt viktig fordi internett er et uoversiktlig nettverk av informa-sjon. Det kan være vanskelig å se hvem som er avsender og ofte er det ingen som passer på at informasjonen som legges ut er riktig. Skal du skrive en oppgave om klimaendringer, kan informasjonen være lagt ut av et miljøparti, av forskere eller av noen som mener at menneskeskapt global oppvarming bare er en bløff. Internettadressen kan hjelpe oss med å vurdere kvaliteten på informasjonen vi finner på sidene. Det som står etter « kaller vi domenet. Det siste leddet i domenet forteller oss hvilket land domenet er basert i, eller hvilken type domene det er. Når det står stortinget.no, vet vi at domenet er Stortinget og landet er Norge. For å gjøre det enkelt for leseren av teksten din å vite at du har vurdert kildene, og hvordan du har vurdert dem, la dem ta del i hvordan du vurderer informasjonen. Ikke la kildekritikk være en prosess som foregår inne i hodet ditt, men skriv i besvarelsen hvilke opplysninger som styrker og svekker de ulike kildene. Da får leseren et bedre grunnlag til å gjøre seg opp sin egen mening. Kilde: Asbjørnsen, Dag mfl. Hallo. Medier og kommunikasjon 1. Oslo 2017

3 Side 3 av 6 på nettet 3 TONE kildekritikk i praksis er det praktiske arbeidet du må gjøre for å fastslå om et kildemateriale kan brukes til oppgaven du arbeider med. Du må stille kritiske spørsmål til kilden og til informasjonen du får, og da kan det være nyttig med noen konkrete spørsmål. For eksempel kan du bruke den såkalte TONEmodellen, som ber deg sjekke troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet: T: Er kilden troverdig? Hvem kommer med informasjonen? Er det en anerkjent person innenfor det aktuelle området? O: Er kilden objektiv? Representerer kilden en bedrift eller organisasjon med bestemte interesser?hvordan påvirker dette i tilfelle objektiviteten? Har noen andre gått god for informasjonen? Har den for eksempel vært gjennom en redaksjon? N: Er kilden nøyaktig? Hvor presis er informasjonen som kommer fram? Dreier det seg om fakta, meninger eller propaganda? Hvor gammel er informasjonen? E: Er kilden egnet? Er informasjonen relevant for formålet ditt? Er kvalitetsnivået høyt nok? Er informasjonen så spesiell at den bare egner seg for forskere, eller er den så opplagt og innlysende at den ikke er verd å bruke tid på? Kilde: Asbjørnsen, Dag mfl. Hallo. Medier og kommunikasjon 1. Oslo 2017

4 Side 4 av 6 på nettet 4 Spørsmål du alltid bør stille deg når du bruker kilder fra nettet: 1 Opphav hvem har skrevet dette og når? Hvem driver nettstedet? o Vær spesielt kritisk til informasjon fra kilder du ikke kjenner til og temaer du ikke vet så mye om. o Se på nettadressen..com viser til en privat bedrift eller organisasjon, mens.edu viser til en utdanningsinstitusjon. Internettadresser som ender med.ac,.uk,.edu,.gov,.mil,.org er som regel gode kilder. o Ofte har den som driver nettstedet, lagt ut informasjon om seg selv. Let etter «About» eller «Om oss» på nettstedet. Hvem har skrevet den aktuelle teksten? o Er forfatter oppgitt? Er det en fagperson eller for eksempel en skoleelev? Hva er kvalifikasjonen til personen? Hvilken institusjon er han eller hun tilknyttet? Når ble dette publisert? o Hvor gammel er nettsiden? Når ble den sist oppdatert? Blir siden vedlikeholdt? 2 Formål hvorfor ble dette publisert på nettet? Hva er formålet med nettsiden? Dette kan du finne ut på ulike måter: o Se spørsmål 1 hvem driver nettstedet? Hvis for eksempel nettsiden drives av et politisk parti, må vi regne med at de ønsker å framstille sine synspunkter som noe positivt. o Se på innholdet. Er framstillingen nøktern og nøytral, eller har den klar tendens?brukes det positivt eller negativt ladede ord? Er hensikten å selge, overbevise, forklare, informere, underholde? Er framstillingen ensidig? o Reklame, illustrasjoner og språk på nettstedet kan også røpe noe om hensikt og målgruppe. 3 Kan vi stole på det kilden forteller? Er det grunn til å tro at den som har skrevet dette, er godt informert? o Vises det til flere kilder og er det mulig å finne tilbake til kildene som er brukt? o Brukes begreper riktig, er språket godt, er det mange skrivefeil? Er det grunn til å tro at den som har skrevet dette, ønsker å vri på sannheten for o å framstille saken i et bestemt lys? Tenk over om den som har skrevet teksten er involvert i den aktuelle saken, og om forfatteren eller de som står bak nettstedet har noe å tjene på å framstille saken på en spesiell måte. Stemmer informasjonen overens med andre kilder? o En måte å drive aktiv kildekritikk på er nettopp å benytte flere kilder som er uavhengige av hverandre. o Propaganda trenger ikke nødvendigvis å være falskt eller uriktig, men kan vektlegge bare én side av en sak og bevisst holde tilbake relevant informasjon som ville stilt saken i et annet lys. Kilde: Hellerud, Synnøve Veinan mfl. I ettertid lærerveiledning. Oslo 2016

5 Side 5 av 6 på nettet 5 Å referere til kilder Det finnes flere måter å føre kilder på, men det viktigste er at leseren vet hvor du har hentet informasjonen fra. Derfor må du passe på: at du markerer underveis i teksten når du bruker kilder at kildene er ført opp i alfabetisk rekkefølge til slutt i teksten Kort direkte sitat: Sitater på mindre enn tre linjer skrives rett inn i teksten med anførselstegn: Jared Diamond tegner opp et dystert fremtidsbilde på vegne av språkmangfoldet i verden: «Etter de siste ti tusen års utvikling sitter vi igjen med sju tusen språk, men etter det neste århundret vil vi bare ha noen få hundre» (Diamond, 2014: 362). Han viser blant annet til globaliseringen. Langt direkte sitat: Lages som eget avsnitt med innrykk, mindre skrift og enkel linjeavstand: I boka Verden fram til i går tegner Jared Diamond opp et dystert fremtidsbilde på vegne av språkmangfoldet i verden og skriver følgende: «Til tross for at det finnes dokumentasjon som viser at språk har dødd ut i lang tid, er dagens språkforsvinning annerledes ettersom den skjer i et svært raskt tempo. Etter de siste ti tusen års utvikling sitter vi igjen med sju tusen språk, men etter det neste århundret vil vi bare ha noen få hundre. Denne rekordartede språkutryddelsen skyldes at globaliseringen og dannelsen av statlige myndigheter over hele kloden har først til en homogenisering.» (Diamond, 2014: 362) Teksten fortsetter etter et mellomrom. Omskriving med egne ord (parafrase): Jared Diamond hevder i boka Verden fram til i går at vi innen hundre år vil ende med bare noen hundre språk mot dagens sju tusen. Han peker på blant annet på globaliseringen som en viktig faktor (Diamond, 2014: 362). De samme reglene gjelder også for nettsider. Forfatter, årstall og artikkeltittel skrives i teksten, mens full henvisning skrives i kildelisten.» Kilde: Helge Horn. Sikkert språk. Oslo 2018

6 Side 6 av 6 på nettet 6 Hvordan lage kildeliste: Bøker med én forfatter: Diamond, Jared. Verden fram til i går. Spartacus, Bøker med flere forfattere: Uri, Helene mfl. Snakk om språk. Universitetsforlaget, (Er det to eller tre forfattere, nevnes begge / alle tre.) Enkelttekster i samling: Spurkland, Terje. «Språkutviklingen før 1814». I Egil Børre Johnsen (red.). Vårt eget språk. Aschehoug, Artikler fra papiravis: Kaja Korsvold ( ). «De er mobbere». Aftenposten, 2. del, s Artikler fra nettavis: Simon Seland. «Kameraovervåkning i Osloskolen er en alvorlig inngripen i elevenes liv». Aftenposten, Kameraovervakning-i-Oslo-skolen-er-en-alvorlig-inngripen-i-elevenes-liv--Simon-Seland. Lesedato: Artikler uten forfatter på nettside, for eksempel Wikipedia: Wikipedia. «Ivar Aasen». no.wikipedia.org/wiki/ivar_aasen. Lesedato: Artikler fra nettside med forfatter: Pål Steigan. «Det året da globalismen sprakk». steigan.no/2016/11/29/det-aret-globalismen-sprakk/. Lesedato Artikler fra institusjon eller organisasjon: Språkrådet (2016). «Stor eller liten forbok-stav». Lesedato: Hele verk skal stå i kursiv (bøker, filmer, aviser, tidsskrifter, albumnavn). Deler av verk skal stå i anførselstegn (dikt, noveller, artikler, sangnavn). Kilde: Helge Horn. Sikkert språk. Oslo 2018