MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/14 14/88 NOVA SEA AS ENDRING AV BIOMASSE OG AREAL VED LOKALITET JUVIKA

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: Tid: 10,00 Det innkalles med dette til møte i PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/14 14/88 NOVA SEA AS ENDRING AV BIOMASSE OG AREAL VED LOKALITET JUVIKA 23/14 14/287 SØKNAD OM TILSKUDD TIL BRØNNBORING 24/14 12/982 FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 25/14 13/209 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HALD-KOMMUNENE OG VEFSN KOMMUNE Leirfjord, Sigvald Meisfjord Leder

2 Sak 22/14 NOVA SEA AS ENDRING AV BIOMASSE OG AREAL VED LOKALITET JUVIKA Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 14/88-13 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: På grunn av problemer knyttet til lakselus, lokal massiv motstand fra private og næringsaktører innen fiske, samt nærhet til nasjonal laksefjord ønsker ikke Leirfjord kommune at Nordland fylkeskommune gir Nova Sea AS tillatelse til å utvide sitt anlegg i Juvika fra 1560 MTB til 3120 MTB. Leirfjord kommune ønsker heller ikke at anlegget utvides i areal ut over det som er avsatt i kommune planens arealdel. Saksutredning: Nova Sea AS søker om å få endre biomasse og areal ved lokalitet Juvika. Lokaliteten ønskes klarert for produksjon av 3120 tonn MTB (Maksimal Tillatt Biomasse) laks til kommersielt formål, samt en justering av anleggets lengde. Gjeldende tillatelse er på 1560 tonn MTB Nordland fylkeskommune har sjekket søknaden opp mot naturbasen med hensyn til verneområder, friluftslivsområder og leveområder for ulike dyrearter. Nordland fylkeskommune har vurdert søknadens behov for konsekvensutredning og kan ikke se at søknaden vil ha vesentlig virkning for miljø, naturressurser og samfunn som tilsier at den må konsekvensutredes. Saksgang: Søknaden utlyses og legges ut til offentlig ettersyn i en måned fra kunngjøringsdato for å gi naboer og andre berørte anledning til å fremme sine interesser i forbindelse med plasseringen av akvakulturvirksomheten. Kommunen avgjør om søknaden er i tråd med arealplanen og gir uttalelse til Nordland fylkeskommune. Søknaden sendes så til sektoretatene, Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Nordland, til orientering. Vedtak etter forurensingsloven, matloven og havne- og farvannsloven, samt uttalelser i forhold til fiskeriinteresser, verneområder, friluftsinteresser og biologisk mangfold fra sektoretatene sendes Nordland fylkeskommune. Nordland fylkeskommune fatter enkeltvedtak. Leirfjord kommune skal altså kun vurdere om utvidelsen er i tråd med kommuneplanens arealdel og eventuelle reguleringsplaner som gjelder i området. Side 2 av 13

3 Sak 22/14 Følgende innspill er kommet til offentlig ettersyn, kort oppsummert: tre innspill er kommet i forkant av søknad om utvidelse. Alle innspill er i sin helhet vedlagt saksfremlegget. Per Arne Arntsen: Lokaliteten er gått fra å være en liten lokal lokalitet til en alt for stor lokalitet med for mange påvirkninger på miljø, støy og mulig bruk av området. Området ødelagt som fiskeplass. Er ikke lengre tillatt å fiske fra bergene på min eiendom. Egne støymålinger viser for høy støy i perioder, allerede ved eksisterende anlegg. Kun 200 meter fra vår veranda til anlegget. Fører til redusert livskvalitet for oss som har eiendommer i området. Anlegget bør flyttes øst for Bruneset. Harald Køllersen: Sender en foreløpig protest på at det skal fortsettes med oppdrett på denne lokaliteten og attpåtil doble volumet. Alstahaug og Leirfjord Fiskarlag: Stiller seg bak protesten fra grunneierne i Fagervikka. Roy Køllersen: Det utvidede anlegget vil bli liggende utenfor arealet som er avsatt til akvakultur i kommneplanen. Foringsflåte kommer ikke frem på kartet. Avstand til farled er ikke riktig. Farleden ligger me nærmere enn 1700 meter som opgitt. Forhold knyttet til private lakserettigheter i området er ikke avklart. Stiller oss tvilende til de strømmålinger som er gjennomført. Nordland fylkeskommune: Nova Sea AS har ettersendt nytt kart over anlegget med forflåten inntegnet. Denne har imidlertid samme plassering som tidligere godkjenning fra Kystverket. Ber kommunen vurdere om det skal gå ut ny utlysningstekst og eller eventuell forlengelse av utlysning på grunn av dette. Kommentar: Høringsfristen forlenget av Leirfjord kommune. Nordland fylkeskommune: Nordland fylkeskommune viser til søknad datert angående arealendring ved lokalitet Kokvika i Lurøy kommune. Søknaden har medført endringer i selskapets samlokaliseringsstruktur. Nordland fylkeskommune skriver i den forbindelse ut nye og oppdaterte tillatelser til selskapet. Kommentar: Ingen innvirkning på denne saken. Fagervika grendeutvalg: Da nevnte område ble regulert til akvakultur var oppdrettsvolumet kubikkmeter og maksimalvolum 0,25 tonn MTB. Dette representerer ca 8 % av det volum som nå er omsøkt. Sysselsettingseffekten lokalt var 4 årsverk i Fagervika og ytterligerer 25 årsverk ved lokal foredling og transport. Da Salmus Akva AS startet opp i Juvika med ny drift, ble det lovet full sysselsetting på foredlingsanlegget på Leines Seafoods og 4-5 arbeidsplasser ved oppdrettsanlegget i Fagervika. Etter 3 år er sysselsettingseffekten i Fagervika og Leirfjord lik null. Side 3 av 13

4 Sak 22/14 Det aktuelle området brukes i dag av fiskeriaktivitet, reiselivssatsing innen opplevelse og sjøbasert turisme. Fagervika rorbuferie, Sjøbakken fiskecamp, Løkta kystferie, Leines rorbuer og Berfjord brygge representerer årsverk, noe som gir store ringvirkninger. Grunneierne har sine rettigheter, i form av lakserettigheter. Ikke avklart! Dette er gyte- og oppvekstområde for torsk, kveite og pelagisk fisk. Lokalt næringsfiske etter reker, men også fiske med garn, jukse og line vil bli negativt påvirket. Område brukes i stor grad til friluftsliv og rekreasjon. Området ligger i innløpet til en nasjonal laksefjord. Vi mener at konsekvensene med forurensing av havbunnen og støyplager ikke tas alvorlig nok. Store utslipp av avlusningsmidler og luseproblematikk som næringen ikke har kontroll med. Krever at søknaden avvises fordi det legges beslag på for store områder og at øvrig næringsliv svekkes uten å bli kompensert på noen måte. Miljømessige konsekvenser er ikke tilstrekkelig utredet. Verdien av området som rekreasjonsområde og fritidsområde vil bli helt borte. Videre bør det legges en langsiktig plan for utbygging av nye hytter/hyttefelt i kombinasjon med fisketurisme, opplevelsesturer, fjell og hav. Og at eksisterende turistanlegg får drive sin virksomhet uten de store begrensningene. Etter at eiendomsskatten ble innført, har Leirfjord kommune ganske store inntekter av alle disse hyttene og fritidshusene, dessuten legger hytteturistene igjen en god del i lokale butikker i form av penger. Alstahaug og Leirfjord fiskarlag: Lokaliteten ligger i Ranafjorden som er klassifisert som nasjonal laksefjord. Smoltgangen i Ranaelva vil passere lokaliteten, samt at noe av smolten fra Vefsnavassdraget sannsynligvis også passerer området. Vi er kjent med at det også finnes mange andre oppdrettslokaliteter i området som smolten må forsere på sin vei til havet i tillegg til Juvika. En av lokalitetene i området Lavika, i Nesna kommune, fikk nylig avslag fra Fylkesmannen om utvidelse av MTB nettopp på grunn av at området er hardt belastet fra før. I søknaden er skipsleden oppgitt å være 1,7 km unna anlegget. Målinger og plotting av ms Helgeland viser at denne passerer med 614 m eter, dette vil si at hvis anlegget blir utvidet vil denne avstanden minke ytterligere. Strømundersøkelsene er gjennomført av Ecomarin AS. Det var Ecomarin som solgte denne lokaliteten til Salmus Akva AS. Ecomarin eies også av oppdrettsnæringer og er i våre øyne ikke rette firma for å ta disse prøvene. Vi krever at strømundersøkelsene blir utført av et uavhengig firma, som stiller seg nøytral i saken. Støy fra foringsanlegg vil bli enda mer merkbar da formengden som skal ut vi bli doblet. Ber om at det blir gjennomført støymålinger og eventuelt satt krav til støydempende tiltak, da støy faktisk regnes som alvorlig forurensing. Rekefiskere i området merket ved forrige runde med oppdrett merkbar nedgang i fangstene. I de senere årene er flere fjorder blitt tomme for reker, vi mener at det er forurensing og giftbruken fra oppdrettsanleggene som er årsak til dette. Vi har gjort vårt syn på dette kjent for både havforskningen, fylket og andre. Vi føler at fiskernes erfaringskunnskap ikke blir tatt hensyn til. En desimering av rekebestanden vil antageligvis ha alvorlig innvirkning på resten av økosystemet. Vi vil tilrå Nova Sea AS til å benytte noe av fjorårets overskudd til å få sine lokaliteter inn i lukkede merder før det er for sent. Viser også til riksrevisjonen sin rapport angående denne næringen da det ser ut som om ingen har sett den før Side 4 av 13

5 Sak 22/14 Per Arne Arntsen: Som nærmeste nabo vil vi protestere mot utvidelse av areal og biomasse. Da Salmus Akva AS drev anlegget brukte jeg støymåler på altanen og målte høyere støy enn tillatt, og støyen blir nok ikke lavere nå. All støy over grensene vil bli meldt til kommune, politi og Nova Sea uansett på døgnet, natt eller dag. Skal vi plages av støy får de ansvarlige for dette også plages. Hele bukta som vi brukte til rekreasjon er blitt ødelagt. Forurensing fra et så stort anlegg tilsvarer kloakk fra en by på innbyggere. Vi blir frarøvet vår livskvalitet. Håper dere politikere ikke blir de som huskes som de som ødela Fagervika. Hadde noen av dere som er med og bestemmer dette vært i vår situasjon hadde dere ville sagt ja? Jeg er ble ikke informert om dette anlegget før jeg så en båt komme med merder. Grunneiere, hytteeiere og fritidshuseiere: (signert av 76 personer) Vil på det sterkeste gå mot Nova Sea AS sine planer om å utvide anlegget og doble biomassen. Selv om området er avsatt i kommuneplanen til akvakultur, mener vi det nå er på tide å sette en stopp for utvidelser. Vi tror ikke lokaliteten tåler en slik utvidelse blant annet på grunn av strømforhold. Både bunnstrøm og spredningsstrøm ligger under det som anbefales. Arealer på land blir lite attraktive, eiendommer taper seg i verdi, nye hyttefelt blir stående ubebygd, og de som har skaffet seg hytter/fritidshus angrer i dag. Også de som driver fiske, enten det er fritidsfiskere, yrkesfiskere, turistfiske og de som har rettigheter fra sine eiendommer (laksefiske) lider til de grader over dette store anlegget. Akvakulturloven setter begrensninger for hvor nære du kan fiske et slikt anlegg i tillegg til at anker og fortøyninger også setter sine begrensninger. Det er 1000 meter i alle retninger som er beslaglagt av fortøyninger. Vil påpeke at Nova Sea AS har fire ledige lokaliteter, så mulighetene for å legge det andre steder er til stede. Viser til 9 i naturmangfoldloven om føre-var prinsippet. Nordland fylkes fiskarlag: Nova Sea AS søker om å få ta i bruk de to ytterste «burene» i anlegget i tilknytning til deres søknad om biomasseøkning. «Burene» ble av forrige eier nedsunket da disse ikke var i tråd med tillatelsen. Oppdrettslokaliteten vil arealmessig (inkludert anleggets fortøyninger) komme i konflikt med yrkesmessig fiske i Ranafjorden. Deler av anlegget vil ved utvidelse komme over i et uplanlagt område. I området foregår blant annet tradisjonelt rekefiske, garnfiske og laksesett. Etablering vil forverre driftsforholdene for denne fiskelokaliteten. Lokaliteten ligger like på utsiden av nasjonal laksefjord og vil ha betydning for villaksen som er på beite og gytevandring. Bruken av fluorbenzener (kitinhemmere) til avlusing i oppdrett har økt betydelig de siste årene. Dette til tross for departementets ønsker om at bruken må holde så lavt som mulig. Helgeland er en av de regionene i Norge som har størst problemer med lakselus og resistensutvikling. Det er vist at midler som brukes i behandling mot lakselus kan ha betydelige negative effekter på marine arter/bestander av krepsdyr som hummer, reke, krabbe og rødåte. Side 5 av 13

6 Sak 22/14 Videre har vi fått opplysninger om at rognreker har sluppet eggene for tidlig, som følge av at brønnbåter har sluppet ut lakselusvann med hydrogeperoksid i eller i nærheten av reketrålfelt. Dette har medført at rognen ikke har overlevd. Nordland Fylkes Fiskarlag gjør oppmerksom på at slik anlegget inkludert fortøyninger er lagt ut, går disse ett stykke utenfor A8-området i Leirfjord kommunes arealplan. Vi krever derfor at hele anlegget, inkludert fortøyninger, blir plassert innenfor kommunens A8-område. Vurderinger På bakgrunn av innkomne innspill fra privat og fiskeriinteresser i området, samt nærheten til nasjonal laksefjord mener Leirfjord kommune det vil være ugunstig å utvide biomassen i anlegget fra 1560 MTB til 3120 MTB. Utvidelsen vil etter all sannsynlighet øke problemer knyttet til lakselus og vill laksefisk. En dobling av biomassen i anlegget vi medføre større konsekvenser ved en eventuell rømming. Nova Sea AS fikk i 2012 tillatelse til å legge til rette for matfiskproduksjon i uregulert område i sjø ved Bjørshammaren også denne har 1560 MTB. Nærheten til nasjonal laksefjord, samt stadig tilbakevendende problemer knyttet til lakselus gjør det ugunstig å utvide noen av disse lokalitetene. Utvidelsen vil også gjøre at anlegget vil strekke seg ut over det område (A8) som er avsatt til akvakultur og er dermed ikke i tråd med kommuneplanenes arealdel. Det vil også være større fare for at anlegget kommer i konflikt med farleden gjennom fjorden. Grunneierfestet rettighet til laksefiske vil kunne påvirkes negativt. Konklusjon: På grunn av problemer knyttet til lakselus, lokal massiv motstand fra privat og næringsaktører innen fiske, samt nærhet til nasjonal laksefjord ønsker ikke Leirfjord kommune at Nordland fylkeskommune gir Nova Sea AS tillatelse til å utvide sitt anlegg i Juvika fra 1560 MTB til 3120 MTB. Leirfjord kommune ønsker heller ikke at anlegget utvides i areal ut over det som er avsatt i kommune planens arealdel. Side 6 av 13

7 Sak 23/14 SØKNAD OM TILSKUDD TIL BRØNNBORING Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/287-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Oddvar Fagerheim innvilges et tilskudd på inntil 50% av utgiftene til boring etter drikkevann til våningshus og driftsbygning, på gnr. 103 bnr. 2 i Leirfjord. Tilskuddet utbetales på grunnlag av dokumenterte utgifter, og begrenses oppad til kr Tilskuddet dekkes over kommunens næringsfond II. Saksutredning: Oddvar Fagerheim søker om tilskudd til finansiering av brønnboring etter drikkevann. Kostnadene med boring og nødvendig pumpeutstyr er, i henhold til pristilbud, kr ,- + mva. Søkeren er mva-pliktig og en vil få tilbakebetalt påløpt mva. Søkeren eier og driv er gården Velsvåg,, gnr. 103 bnr. 2 i Leirfjord. Det planlagte vannforsyningsanlegget vil levere vann til to våningshus, i tillegg til en driftsbygning med storfe og melkekyr. Brukeren har de siste vintrene hatt store problemer med at vanntilførselen til gården har frosset bort før vannet nådde inntaksdammen. Resultatet har vært at han har måttet få tilkjørt vann i tankbil fra kommunens ledningsnett på Leland. Leirfjord kommune har tidligere gitt økonomisk støtte til boring etter drikkevann, i områder der leveringssikkerheten av drikkevann har vært et problem for bosettingen. Kommunen har ikke avsatte noen egen utgiftspost i driftsbudsjettet for slike formål, men har vurdert i tilknytning til næringsvirksomhet, og tilskuddene har vært finansiert over næringsfond II.. Side 7 av 13

8 Sak 24/14 FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 141/12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /14 Plan- og næringsutvalget /14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: I henhold til Plan- og bygningslovens 11-14, legges forslag til Kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret vedtar forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 141/12 Behandling: Magnar Johnsen fremmet rådmannens innstilling med følgende endring til 2. avsnitt: Bolystgruppa velges til tverrpolitisk styringsgruppe. Enstemmig vedtak i samsvar med Magnar Johnsens forslag. Vedtak: I henhold til pbl jf 4-1 legges forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 173/12 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens innstilling. Vedtak: Kommunestyret vedtar forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 65/12 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med formannskapets innstilling. Vedtak: Kommunestyret vedtar forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Side 8 av 13

9 Sak 24/14 Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 15/14 Behandling: Saken utsettes til neste møte Vedtak: Kommunestyret vedtar forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 45/12, i Kommunal Planstrategi for Leirfjord Kommune, at kommuneplanens samfunnsdel skulle rulleres. Kommuneplanens samfunnsdel er den overordnede planen for alle kommunale planer, og også kommuneplanens arealdel. Fra kommuneplanens samfunnsdel via sektorplanene skal det fremkomme tiltak som skal gjennomføres og disse skal knyttes opp mot handlingsplan og økonomiplan, og på denne måten ende opp i årsbudsjettet. Plan- og bygningsloven 11-2: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. I plan- og bygningsloven ligger det en klar intensjon om rullerende kommuneplanlegging. I dette ligger at planlegging skal være en kontinuerlig prosess, og et middel for å styre kommunens virksomhet i ønsket retning. Dette vil sørge for at kommunen til enhver tid har en oversikt over hvor en er, og hvor en skal. Intensjonen er at hver kommunestyreperiode skal starte med en gjennomgang av plansituasjonen, og kommunens utfordringer og muligheter. Dette arbeidet skal munne ut i en planstrategi, som skal si noe om hva slags planlegging det er behov for i kommunestyreperioden, og også inneholde en vurdering av Kommuneplanens samfunnsdel, og om denne skal revideres. Om kommuneplanens samfunnsdel skal revideres skal dette arbeidet følge planstrategien, og bruke informasjonen som er utredet her. Videre skal Kommuneplanens samfunnsdel ha en handlingsdel, som sier noe om tiltak som skal gjennomføres. Denne delen skal rulleres årlig. Handlingsdelen kan, etter kommunelovens 44 henge sammen med økonomiplan, og det er intensjonen at dette skal gjennomføres fra høsten av. Planstruktur Hvor er vi Utfordringene Mulighetene Side 9 av 13

10 Sak 24/14 Hvor vil vi Utfordringer som må prioriteres PLANSTRATEGI Retninger og mål KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Hvordan skal vi komme dit Arealmessige grep KOMMUNEPLANENS AREALDEL Handling KOMMUNALE PLANER (Jf. Planstrategien) Planprogrammet la opp til følgende prosess: 1. Formannskapet setter ned en politisk styringsgruppe, (for eksempel bolyst-gruppa). 2. Mål og hovedsatsingsområder utvikles i samarbeid mellom styringsgruppa og administrasjonen basert på innspill fra grendeutvalgene, sektorlederne og planstrategidokumentet. 3. Administrasjonen utreder utkast og fremmer dette til formannskapet for behandling. Formannskapet korrigerer og kommer med innspill. 4. Når forslag til revidert samfunnsdel foreligger, fremmes denne for formannskapet til politisk behandling. 5. Formannskapets forslag til kommuneplanens samfunnsdel sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. 6. Innkomne innspill gjøres kjent for styringsgruppa og de kommer med sine vurderinger. 7. Innspillene og styringsgruppas vurderinger sammenstilles og presenteres sammen med forslag til kommuneplanens samfunnsdel for kommunestyrets behandling. Hva Når Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel behandles i formannskap Planprogrammet sendes ut på høring Frem til Planprogrammet fastsettes i kommunestyret Oppstartsmøte i styringsgruppa Utredninger/ utarbeidelse av forslag til kommuneplanens samfunnsdel Januar april 2013 Forslag til kommuneplanens samfunnsdel behandles i formannskap Mai 2013 Planforslaget sendes ut på høring Juni 2013 Kommuneplanens samfunnsdel vedtas i kommunestyret September 2013 Prosessen har av ulike årsaker blitt forsinket, og det er behov for en korrigering. Følgende endringer foreslås: Administrasjonen utreder utkast og fremmer dette til plan- og næringsutvalget for behandling. Plan- og næringsutvalget korrigerer og kommer med innspill. Når forslag til revidert samfunnsdel foreligger, fremmes denne for Plan- og næringsutvalget til politisk behandling. Forslag til kommuneplanens samfunnsdel sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Innkomne innspill gjøres kjent for Plan- og næringsutvalget og de kommer med sine vurderinger. Side 10 av 13

11 Sak 24/14 Innspillene og styringsgruppas vurderinger sammenstilles og presenteres sammen med forslag til kommuneplanens samfunnsdel for kommunestyrets behandling. Det er også mulig å slå sammen de tre øverste punktene og legge samfunnsdelen ut på høring uten å ha enda en ny politisk vurdering. Dette fordrer en god politisk gjennomgang. Vedlegg: Planstrategi Planprogram for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel Side 11 av 13

12 Sak 25/14 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HALD-KOMMUNENE OG VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 144 U00 Arkivsaksnr.: 13/209-4 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/13 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Plan- og næringsutvalget / Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune vedtar «Regional strategisk næringsplan for Midt-Helgeland for kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Styringsgruppen for prosessen med å utvikle planen, ordførerne fra de fem kommunene, videreføres i arbeidet med å realisere planen. Styringsgruppen får ansvar og myndighet til å utvikle og vedta handlingsplan Enkeltprosjekt og tiltak, som medfører at den enkelte kommune forplikter seg økonomisk eller med andre ressurser, blir oversendt den enkelte kommune for politisk behandling. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 22/13 Behandling: Næringssjef Øyvind Toft orienterte om saken og det arbeidet som er gjort så langt. Formannskapet ba administrasjonen ta med signaler i det videre arbeid om å vurdere om Nesna kommune skal inviteres med i planarbeidet. Enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens innstilling. Vedtak: Formannskapet i Leirfjord kommune tar orienteringen om Strategisk Næringsplan for kommunene Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Herøy og Vefsn til etterretning. Planen tas opp til politisk behandling når planforslaget er utarbeidet. Saksutredning: Side 12 av 13

13 Sak 25/14 Kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna har gjennom partnerskapsprogrammet til Helgeland Regionråd dannet et næringsnettverk. Bakgrunnen for dette er at regionen er en naturlig felles bo-, arbeids- og serviceregion, hvor reisetiden innad er en time når Toven-tunnelen åpner i En viktig del av dette samarbeidet er utviklingen av en regional strategisk næringsplan. Næringsutvikling går på tvers av kommunegrenser, og felles visjon og mål gir økt kraft i satsingen. Innholdet i denne planen er et resultat av dialog med ca. 60 ressurspersoner for næringsliv, kompetanse- og utviklingsmiljø fra alle fem kommunene. Arbeidet er ledet av en styringsgruppe bestående av ordførere på Midt-Helgeland (Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn), og en arbeidsgruppe med næringssjefer og landbruks- og miljøvernsjef i kommunene. De som har deltatt i arbeidsgruppen er Øyvind Toft (Leirfjord), Stig-Gøran Olsen (Alstahaug), Hans Løvmo (Alstahaug), Tor Henning Jørgensen (Dønna), Stig Neraas (Herøy), Snorre Lund (Vefsn/MON KF). Distriktssenteret har deltatt som observatør. Essensi Utvikling ved Berit Laastad har bistått som prosessleder i arbeidet med planen. Planen viser hvilke utfordringer regionen står ovenfor i arbeidet med næringsutvikling, og tar inn koplinger mellom lokal- og regional samfunnsbygging. Den fokuserer på strategiske mål som er relevante for kommunene, og peker på muligheter for å utnytte lokale fortrinn. Det er et mål at denne regionale strategiske næringsplanen skal vedtas i alle fem kommunene. Den skal også kunne vedtas som strategisk næringsplan for enkeltkommuner. Vedlegg: Strategisk plan Statistikk Side 13 av 13