Nyere forskning om kosthold og kreft

Transkript

1 Nyere frskning m ksthld g kreft Rune Blmhff Institutt fr medisinske basalfag, Universitetet i Osl, Kreftklinikken, Osl Universitetssykehus Gegrafisk variasjn av kreftrisik Bryst Blære Magesekk Livmrhals 1

2 Endret kreftrisik ved migrasjn Endret risik fr kreft ver tid Menn Kvinner Nye tilfeller Dødlighet 5-års verlevelse Nye tilfeller Dødlighet 5-års verlevelse 2

3 Frventet levealder ved fødsel Nyfødte jenter g gutter kan frvente å bli hhv 84,1 g 80,0 år Øker med 20% i hvert tiende år SSB Ksthld g kreft: En kmpleks prblemstilling! Familien Ottersland Dahl, Gjettum Ftgraf: Peter Menzel, Hva spiser verden? (Nbels fredssenter, 2014) 3

4 Ksthld g kreft: En kmpleks prblemstilling! Familien Glad Østensen, Gjerdrum Ftgraf: Peter Menzel, Hva spiser verden? (Nbels fredssenter, 2014) Ksthld g kreft: En kmpleks prblemstilling! Familien Cui, Weitawu-landsbyen i Beijing-prvinsen i Kina 4

5 Ksthld g kreft: En kmpleks sykdmsprsess! Alle celler har DNA med gener (ppskrifter) på prteiner Gener kan skades ppskriften endres Omkring 200 gener kan bli kreftgener KREFT: kmbinasjner av 4 8 kreftgener skades Ulike kmbinasjner ulike kreftfrmer g subtyper Nrmalt vev Kreftsvulst Invasivkreftsvulst Spredning DNA skade 1 DNA skade 2 DNA skade 3 DNA skade 4 DNA skade 5 DNA skade 6 Alder (år): Hvrdan frsker vi? 1. Celle- g dyrestudier Mekanismer Eksempel: Næringsstffer sm kan påvirke vekst av kreftceller Utfrdring: Er resultatene verførbare til mennesker? 5

6 Hvrdan frsker vi? 2. Beflkningsstudier Asssiasjner under hele sykdmsutviklingen Eksempel: De sm spiser mest fullkrn har minst tarmkreft Utfrdringer: Liten presisjn i kstregistrering, knfundering Hvrdan frsker vi? 3. Kliniske studier Studere effekter i mennesker Eksempel: Effekt av de nrske kstrådene på tarmkreftpasienter Utfrdringer: Egnet til effekter på pasienter. Ikke egnet til frebygging. Etiske, praktiske g øknmiske utfrdringer i langtidsstudier. Placeb, kntrllgruppe. 6

7 Utfrdring innen ernæringsvitenskap Veldig mye støy i media Mange misbruker g feiltlker ernæringsvitenskap Media er ingen gd kilde til infrmasjn m ernæringsvitenskap 2 mill rginalpublikasjner 7

8 8

9 9

10 Systematiske kunnskapsppsummeringer Alle tre studietyper er nyttig fr å etablere årsakssammenheng Kunnskapsppsummering er mfattende g tverrfaglig Wrld Cancer Research Fund Omfattende ppsummeringer i 1997, 2007, 2018 Kntinuerlig ppdateringer av ulike krefttyper >1000 av verdens beste frskere Mange tusen siders kunnskapsppsummeringer WCRF: Matvarer sm reduserer kreftrisik Helkrn/fullkrn: Tykktarm Matvarer med kstfiber: Tykktarm Grønnsaker g frukt: Munnhule, svelg, strupehde, spiserør, lunge, magesekk, tykk g endetarm Grønnsaker: Svelg g strupe Frukt: Svelg g strupe, lunge Meieriprdukter: Tykktarm Kaffe: Lever, livmrslimhinne Fysisk aktivitet: Tykktarm, bryst, livmrslimhinne 10

11 WCRF: Matvarer sm øker kreftrisik Alkhl: Svelg, strupe, spiserør, magesekk, lever, tykktarm, bryst Rødt kjøtt: Tykktarm Bearbeidet kjøtt: Magesekk, tykktarm Saltknservert mat: Magesekk Glykemisk belastning: Livmrslimhinne Betakartentilskudd: Lunge Fedme: Spiserør, bukspyttkjertel, galleblære, lever, tykktarm, bryst (pstmenpausal), eggstkk, livmrslimhinne, prstata, nyre, skjldbruskkjertel, beinmarg, hjerne WCRF: Kstråd fr å redusere kreftrisik Et hvedsakelig plantebasert ksthld mye grønnsaker, frukt, bær, fullkrn, belgfrukter begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker, energirike matvarer Balanse mellm energiinntak g frbruk 11

12 Et hvedsakelig plantebasert ksthld Kstråd fra WCRF (minst 2/3) Nrske ksthld (30-40%) Vegetarkst (>90%) Vegankst (100%) Frukt g grønnsaker anbefalt mengde pr dag Ttalt 500 g Spis minst 500 gram grønnsaker, frukt g bær hver dag Minst 250 gram frukt g bær, g 250 gram grønnsaker Spis variert 12

13 Krnprdukter anbefalt mengde pr dag Tre eksempler Spis gram fullkrn (sammalt mel) per dag Kjøttprdukter Spis frtrinnsvis magre kjøttprdukter Begrens inntaket av rødt kjøtt til 500 g pr uke Begrens inntaket bearbeidet kjøtt 13

14 Alkhl Alkhl anbefales ikke Dersm man bruker alkhl bør inntaket begrenses Fysisk aktivitet Alle bør være i fysisk aktivitet i minst 30 min hver dag Alle frmer fr fysisk aktivitet (tilsvarende hurtig gange) 14

15 Underernæring hs kreftpasienter Cellegift, kirurgi, strålebehandling, hrmnbehandling gir plager sm påvirker matinntaket Dårlig appetitt, kvalme, smaksfrandringer, tørr/sår munn, svelgvansker, diaré, frstppelse Mer kmplikasjner, dårligere prgnse Individuell ernæringsbehandling Overvektige kreftpasienter Pasienter med vervekt/fedme fte dårligere prgnse Er vektreduksjn gunstig? Hva slags vektreduksjn? Freløpige studier: gunstig effekt Flere stre kliniske studier underveis 15

16 Faste g kreft-behandling 1. Dyrefrsøk viser at kalrirestriksjn bedrer effekten av cellegift g strålebehandling 2. Relevant fr mennesker? Ikke avklart enda. 3. Fastekurer anbefales ikke under aktiv behandling Brystkreft Saleh et al. Cell Cycle 2013 Sukker g kreft 1. Kreftceller bruker i større grad glukse enn friske celler 2. Brukes til PET 3. Media: «Kreftceller elsker sukker. Pasientene bør hlde seg unna sukker» 4. Under aktiv behandling/sykdm: Viktig å unngå str vektreduksjn 5. Etter aktiv behandling: Tilsatt sukker bør begrenses til mindre enn 10 prsent av energiinntaket (Kstrådene) 16

17 Antiksidanter g kreft 1. Flere stre studier finner økt kreftrisik av antiksidanttilskudd (spesielt beta-karten) 2. Tilskudd anbefales ikke til kreftpasienter 3. Følge kstrådene, spis frukt g grønnsaker Dårlige kilder Gde kilder Mat mt kreft Mye støy i media m ernæringsvitenskap mange mener ne mange sm kalles «ernæringseksperter» Mtedietter kmmer g går Påstander m at supermat, ekstrakter, ksttilskudd g detks beskytter mt kreft kreftpasienter bør faste under behandling, ikke spise sukker, ta mange ulike tilskudd, gå på spesialdietter 17

18 Ernæringsvitenskap i media Nye vitenskapelige studier vertlkes Velger selektivt ut artikler sm støtter egne frutinntatte interesser Ppulære stemmer blir hørt uavhengig av hvr gdt de frvalter fakta/vitenskap Vksende antall kilder g avsendere med lav trverdighet Frskningens ideal Kritisk til egne vurderinger Aktivt søke mtargumenter Vi tester hypteser designer frsøk sm prøver å mtbevise hypteser J skarpere test j bedre Dersm vi ikke klarer å mtbevise, har hyptesen blitt styrket Fagfellevurdering av artikler Bygge på kunnskapsppsummeringer 18

19 Hvem kan du stle på? Kunnskapsbasert, gd vitenskapelig frståelse Nature, Science, New England Jurnal f Medicine, Lancet etc. (vanligvis) Ernæringsfrskere med bred kmpetanse innen humanernæring (vanligvis) Helsedirektratet, Flkehelseinstituttet, Kreftfreningen etc. (nesten alltid) Kliniske ernæringsfysilger g andre med mastergrader i ernæring fra universiteter (nesten alltid) Blandet frståelse Leger g andre helsearbeidere (varierende) Scientific American, Time, CNN, BBC (varierende) Aftenpsten, NRK, TV2, Frskning.n etc. (varierende) VG g Dagbladet (fte liten vitenskapelig frståelse) Plitikere (fte verskygger idelgi vitenskapelig frståelse) Idelgisk, liten vitenskapelig frståelse Reklame fr ksttilskudd g helsekst (nesten alltid liten vitenskapelig frståelse) Ukeblader (sm ftest liten vitenskapelig frståelse) «Ernæringseksperter» utenfr helsevesenet (fte drevet av idelgi g kmmersielle hensyn) Helsekstbransjen (nesten alltid drevet av rene kmmersielle hensyn) 19

20 Oppsummering 1. Følg kstrådene 2. Vær ppmerksm på ufrivillig vekttap 3. Overvekt øker risik g er asssiert med dårlig prgnse 4. Supplementer g tilskudd anbefales ikke (dersm det ikke frrdnes av helsepersnell) 20