Ha `kje kvidd me. Helhetlig satsing på entreprenørskap som utviklingsstrategi. Halsa kommune. Tingvoll kommune.

Transkript

1 Ha `kje kvidd me Helhetlig satsing på entreprenørskap som utviklingsstrategi Halsa kommune Tingvoll kommune Surnadal kommune

2 Ha kje kvidd me! Å spille hverandre gode er veldig viktig. Skal vi lykkes, må vi kunne samarbeide med dem rundt oss for å nå de måla vi har satt oss. At flere er engasjert i oppgaven gjør også at flere blir aktivisert og flere har det gøy sammen. Jeg er veldig opptatt av å se mulighetene og å gjøre noe med dem. Gjør man ikke noe med det kan man heller ikke klage, og en kan heller ikke forvente at annet folk enn seg selv skal ta tak i de mulighetene en selv ser. Her har vi vært gode. Er det noe vi vil så gjennomfører vi det. Det være fester, kulturarrangementer, landsstevne, nystarting av virksomheter og å ta seg et 5 minutt når det trengs. E e stolt tå å varra Surn daling! Når jeg er student i Trondheim eller NBUer i Danmark og folk spør: Hva gjør dere i Surnadal? Hva har dere der? Så får jeg alltid høre etter å ha fortalt om hjemplassen min: Ooh, har dere virkelig det? Er det virkelig mulig? Så flott! Dit vil jeg også. Ja, vi e flenk e Surn dala shø. Jeg synes det er viktig at vi skryter av hjemplassen vår, for gjør ikke vi det, hvem skal da gjøre det? Og hvem vil vel dra til en plass som det aldri skjer noe på? I Surnadal og i NBU får vi lov til å prøve oss, og lov til å være gode. Årets stevnemotto: Ha kje kvidd me viser hvilken kultur vi har både på landsbygda på Nordmøre og i NBU. Vi tør, vi har lyst, vi vil og vi får det til! Patrick Reurik, Surnadal Bygdeungdomslag

3 om at det er bruk for en..å se muligheter og gjøre noe med Innhold dem..om folk som tar tak for utvikling av eget samfunn..om å være deltaker..noen og dæm fantes visst ikke, det var du og jeg det kom an på..ringvirkninger..om baller som ruller.. skape utviklingskraft..det handler om at det er bruk for en.. innhold kap. 1 Bakgrunn og målsettinger 1.1 Bakgrunn for prosjektet 1.2 Forankring av prosjektet 1.3 Mål for prosjektet 1.4 Mål og hvordan måle resultat 1.5 Organisering 1.6 Framdrift og gjennomføring 1.7 Ressurser og verdiskaping kap. 2 Utviklingstrekk i kommune og region 2.1 Demografi 2.2 Alderssammensetning 2.3 Kjønnsfordeling 2.4 Flytting 2.5 Nyetableringer 2.6 Næringsstruktur 2.7 Pendling 2.8 Utdanningsnivå 2.9 Oppsumert kap. 3 Fellesprosjekt, 4 eksempel 3.1 Idégnisten 3.2 Høgskolestudium i Entreprenørskap 3.3 Ungdomskonferansen Yo Nordmøre 3.4 Seminar om Gründercamp kap. 4 Kommunene i pilotsatsinga, eksempler 4.1 Tingvoll eks 1 Entreprenørskap i skolen eks 2 Etablering av Tingvoll Tolketjeneste eks 3 Etablering av Tingvoll Næringshage eks 4 Kampen for Tingvoll Videregående eks 5 Ting fra Tunet 4.2 Halsa eks 1 Tilflyttings- og Småbruksprosjektet eks 2 Lokalsamfunnsprosjektet BærjeBruse eks 3 Kvinnenettverk med Coaching eks 4 Skole- næringslivssamarbeid 4.3 Surnadal eks 1 Årets Løft eks 2 Midt i Norden eks 3 Grendamøter eks 4 Yrkesmessa kap. 5 Vurderinger og anbefalinger Evaluering av prosjekt ved Møreforskning side

4 Foto: Arne Strømme Innledning Pilotsatsinga på Helhetlig satsing på entreprenørskap i kommunene Halsa, Surnadal og Tingvoll har skapt stor aktivitet, det har fremmet optimisme og positiv utvikling i lokalsamfunna. Et felles samarbeid kommunene i mellom og med Møre og Romsdal Fylke har gitt prosjektet ekstra trøkk, og det har helt klart stimulert til gode synergier kommunene imellom og mellom fylke og kommune. Vi har udelt positive erfaringer i dette samarbeidet. Det har vært inspirerende og lærerikt. I denne rapporten ønsker vi å synliggjøre de positive fruktene av dette samarbeidet. Vi velger ut eksempler som kan ha overføringsverdi og interesse for andre som satser på lignende utviklingsarbeid. Vi rapporterer ikke prosjektene i sin helhet, dette er presentasjon av smakebiter. Rapporten beskriver først bakgrunn for denne pilotsatsinga på entreprenørskap i disse tre kommunene. Det er også interessant å se på utviklingstrekk i region og kommune både som bakgrunnsteppe og horisont for slike prosjekt. Videre går vi nærmere inn på 4 ulike eksempler på fellestiltak i samarbeidet mellom kommuner og fylke. I kapittel 4 presenterer vi eksempler fra egne kommuner. Her vil vi vise bredde, slik at eksempler fra en kommune ikke går tilsvarende igjen i neste. Ønsker leser å vite mer om prosjekter i hver enkelt kommune, viser vi til sluttrapporter for hver av kommunene. Møreforskning har evaluert prosjektet etter mål omhelhet og bredde, at tiltakene skulle være nyskapende og at det skulle legges til rette for samarbeid. En kortversjon av evaluering finner du i kapittel 5. På omslaget bakerst finner dere en visualisering av prosjektet på CD. Den er produsert av elever på medialinja ved Tingvoll videregående skole i samarbeid med faglærer. Det er svært mange personer, bedrifter, lag og foreninger som har vært involvert i prosjektene. Det er gjennomført mange enkelttiltak og det er satt i gang en rekke prosesser. Vi takker for ei lærerik og givende periode som vi mener har sådd sine frø! Det viktigste er de prosessene som foregår inne i hodet og hjertet på folk, de prosessene som fører til nye holdninger og dermed også etterhvert til ny handling. De er ikke så lette å måle. Og slike prosesser trenger tid. Det handle om å gjønge te man får te det man vil Kine Hellebust Vi håper rapporten kan være en appetittvekker i lokalt og regionalt utviklingsarbeid! Med vennlig hilsen Ragnhild Godal Tunheim Olaug Kadio Mette Sæter Ormset prosjektleder Halsa prosjektleder Tingvoll prosjektleder Surnadal 4 Elisabeth Kandal prosjektkoordinator

5 Bulyst og verdiskaping! Gründerånd og skaparkraft er begrep som har vore knytt til innbyggarane i fylket. Ein kultur som fremmer lokalt initiativ og engasjement er avgjerande for at vi skal kunne påverke utviklinga i positiv retning. Dette er eigenskapar som vi har ønska å framelske i dette prosjektet i saman med Halsa, Tingvoll og Surnadal. Møre og Romsdal fylke ønskjer å vere ein tydeleg og aktiv medspelar i utvikling av livskraftige lokalsamfunn. Ting heng ofte nøye saman og det er viktig å ha blikk for årsak verknad faktorar. Derfor har det vore eit poeng å få til tverrsektorielt samarbeid på fylkesnivå, på kommunenivå og mellom kommunane. Dette er eit langsiktig arbeid som ein gjerne først ser resultat av på sikt. Evalueringa viser likevel at ein alt no kan registrere ei klar oppfatning av at prosjektet har lagt grunnlaget for ein sterkare kultur for entreprenørskap. For Møre og Romsdal fylke sin del har erfaringane frå denne satsinga gitt verdfull kunnskap og inspirasjon til oppstart av ei markant satsing på entreprenørskap i heile fylket. Takk for godt samarbeid og lykke til vidare! Joralf Flataukan Regional- og næringsdirektør Møre og Romsdal fylke Vi får til det vi vil! I Surnadal har vi eit mål om å vera ein kommune der ting skjer. Utruleg mange held på med mykje forskjellig, og det viser seg ved alt frå alskens kulturarrangement, festivalar og stemne til bygging av flotte idrettsanlegg. Dette er bevis på at vi har ei sterk kollektiv entreprenørskapsånd - vi samarbeider om å få til mykje. Målet vidare blir å ta vare på og styrke denne ånda, men samstundes også byggje entreprenørskapsånda endå sterkare innan næringsretta verksemd, i skulane og i den offentlege forvaltinga. Kvar enkelt kan bidra til å løfte samfunnet vårt ved sjølv å vera aktiv og ved å støtte opp om gode initiativ. Vi treng mellom anna folk som tør å satse på å vera arbeidsskaparar. Vi vil -prosjektet har vore eit viktig bidrag i å fremje ei brei entreprenørskapsånd. Det er vesentleg å bevisstgjera flest mogleg om kva som skapar utvikling og ikkje minst: at vi får til meir når vi løftar i lag. Med breitt samansette grupper, har prosjektet vonleg oppnådd å skape grobotn for vidare samarbeid og for nyskapande stå-på-lyst. Vidare håpar vi gjennom ei ny entreprenørskapssatsing i grunnskulen å stimulere til at fleire elevar går vidare i livet med ei haldning om at dei kan få til det dei vil, og gje dei kunnskapar som kan bidra til at dei lukkast. Takk til alle som har medverka i Vi vil -prosjektet. Saman skal vi klare det vi vil framover òg! Bergsvein Brøske ordførar i Surnadal kommune 5

6 En hjelpemotor i utvikling Ordførere er fanatisk fokusert på utviklingsamfunnet. Om vi arbeider med kommunikasjoner, infrastruktur, rammebetingelser eller markedsføring vi har alltid utviklingsfokus. Men - med mange viktige oppgaver å løse, er det dessverre alltid en fare for at utviklingsarbeidet blir sittende igjen med svarteper når de kommunale midlene ikke rekker til alle gode formål. Da er prosjekt det som kan være med å løfte oss. Finansiert over potter som gjør at det ikke konkurrerer med hjemmetjenesten eller delingstimer, med en prosjektleder som skal tenke bare utvikling og som kan dra ansatte, politikere og befolkning med i positive prosesser. Entreprenørskap som helhetlig samfunnssatsing startet opp vinteren 2004, og ble senere lykkelig omdøpt til SamseTak. Bruk og eiendommer uten bosetning har fått nye eiere og lys i vinduene på grunn av prosjektet. Grendamøtene har utløst glød og energi og resultert i lokale utviklingsprosjekt. Treffsted og kursing, utplassering i bedrift og kunnskap om lokalt næringsliv er tiltak og resultat prosjektet kan vise til i satsinga på et nærmere samarbeid skole næringsliv. Noen spor fører fram, noen viser seg å ende blindt. Slik vil det alltid være. SamseTak har fulgt flest gode spor. En strålende ungdomskonferanse i Halsahallen, mye positiv medieomtale, registrering av og kontakt med utflytta ungdom, utdeling av lokal idepris, forbedring av bygdedagen vår alt dette er også SamseTak. Mye verdifullt - nå er utfordringa å fortsette det gode arbeidet selv om en dyktig prosjektleder ikke lenger er tilknyttet oss. Dette har vi tru på! Hjarte, hovud og hender i eit lokalsamfunn avgjer om det er livskraft nok til at samfunnet overlever. Entreprenørskap er i mitt hovud å gje rom for tankekrafta, arbeidsånda og lysten til å skape noko i sitt eige lokalmiljø. Gjennom entreprenørskapsprosjektet har vi fått sett fokus på kor viktig dette er og korleis vi skal stimulere til nytenking, nyskaping og ansvar for utviklinga, heilt frå tidlege skoleår og opp i dei eldste årsklassene. Entreprenørskapstanken må gjennomsyre alt arbeid i lokalsamfunnet: i kommuneorganisasjonen, i næringslivet og i dei frivillege organisasjonane - og i samspelet mellom aktørane. Eg har stor tru på at dette vil bety mykje for distriktssatsinga framover. Det finst både formelle og økonomiske flaskehalsar som må forserast for at vi skal lykkast. Nokre har vi identifisert gjennom prosjektet, og det er berre å arbeide vidare for å opne flaksehalsane til kanalar med fri flyt av kunnskap, engasjement og verdiskaping. Kanskje vil den nye distriktssatsinga støtte entreprenørskapssatsinga i kommunane og regionen. Takk til alle som har jobba så utruleg godt i prosjektperioden, og lykke til vidare for oss alle, når lærdommen skal brukast i kvardagen, som ei vanleg arbeidsform og ein overordna strategi for samfunnsutviklinga. Kristin Marie Sørheim ordfører i Tingvoll kommune Margrete Seter Ordfører i Halsa

7 kapittel 1: Bakgrunn og målsettinger Surnadalsøra Foto: Johan Helgetun 1.1 Bakgrunn for prosjektet Sentral politikk har som mål å videreutvikle det norske velferdssamfunnet, øke verdiskapingen og stimulere til en langsiktig, bærekraftig utvikling. I et samfunn i rask endring, globalisering og økt konkurranse, medfører dette store utfordringer spesielt for distrikts-norge. Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga sier bl.a. at Folk skal ha reelle valg til å bosette seg der de ønsker. Møre og Romsdal har deltatt i flere prosjekt, både lokalt, regionalt og sentralt initierte tiltak, som med ulike innfallsvinkler har hatt som mål å øke lokal og regional handlingsberedskap for å påvirke utviklingen i positiv retning. Eksempel på slike tiltak er Utkantsatsinga, Småsamfunnssatsinga, Kunnskap om mangfald gir vekst, Miljøvennlige attraktive tettsteder, ulike bygdemobiliseringstiltak o.l. Noen erfaringer vi har høstet er at det handler om å endre holdninger og at en må tenke helhetlig utvikling dvs. på tvers av sektorgrenser og samfunnsgrupper. Den endelige målsettingen er økt verdiskaping. Fokus på entreprenørskap og attraktive lokalsamfunn (bolyst) er derfor avgjørende. Prosjektet Rindal i Vekst ( ) som var Møre og Romsdal sin pilot i den nasjonale Utkantsatsinga, var et prosjekt som langt på vei jobba etter denne tankegangen. Vi ønsket derfor videreutvikle arbeidsmetode og konsept med tanke på å få i gang tilsvarende prosesser i andre kommuner i regionen. Den som ikkje lagar eit bilete av si eiga framtid, vil leve i nokon annan si framtid Ukjent 1.2 Forankring av prosjektet En kritisk faktor i en slik satsing er lokalt eierskap. Prosjektet ble derfor utformet i tett dialog med 5 kommuner som i utgangspunktet viste interesse for å delta. Dette var kommunene Aure, Halsa, Tingvoll, Surnadal og Rindal. I tillegg viste to kommuner i Sør Trøndelag; Meldal og Orkdal interesse for å bli med. Det ble gjennomført flere felles seminar før endelig prosjektplan ble utarbeidd. Formålet med disse seminara var: å konkretisere satsingsområde og målgrupper å avklare forventninger og få en felles forståelse innhold og mål i prosjektet å vurdere hva som blir kritiske faktorer og hvordan en kommer i gang organisering lokalt og regionalt finansiering og framdriftsplan

8 Seminarene ble gjennomført med prosessjobbing og gruppearbeid som arbeidsmetode. Som resultat av denne prosessen endte vi opp med at tre kommuner, Halsa, Tingvoll og Surnadal fattet politisk vedtak om å delta i et to-årig prosjekt; Helhetlig satsing på entreprenørskap som utviklingsstrategi 1.3 mål for prosjektet Hva mener man med entreprenørskap? Begrepet entreprenørskap står sentralt, men blir oppfattet forskjellig ut i fra hvilken referanseramme man har. Relatert til næringsutvikling tenker man nye kombinasjoner, nytt produkt, ny produksjonsmetode, nytt marked, ny råvare eller ny organisering. I denne sammenhengen, der det ikke bare er snakk om bedriftsøkonomi, men også samfunnsøkonomi, ble følgende definisjon av entreprenørskap brukt: Å gjøre noe nytt, eller å gjøre kjente ting på nye måter en kultur som fremmer initiativ, handlekraft, kreativitet og verdiskaping 1.5 organisering a) På fylkesnivå Skissen under viser hvordan hovedprosjektet ble organisert. Møre og Romsdal fylke ved regional- og næringsavdelinga har hatt prosjektansvar. Helhetlig satsing på entreprenørskap som utviklingsstrategi FMLA NM Utd. Regionalt ressursteam PL:NM IN Ønsket situasjon i fremtiden? Med bakgrunn i erkjennelsen av at holdningsendring må til, fra en push til en pull -kultur dvs. fra nød som motivasjonsfaktor til ønske om å utnytte mulighetene, ble det enighet om følgende visjon for satsingen: I vår kommune er det å ta et utviklingsansvar høyt verdsatt (gir status) det gjelder både miljø skapende tiltak og/eller næringsutviklingstiltak Helhetlig satsing? Med utgangspunkt i at lokal forankring og engasjement ønsket vi på fylkesnivå ikke å legge sterke føringer i forhold til tiltak og lokale prioriteringer. De føringene som ble gitt til kommunene gikk på bredden i satsingen. Med helhetlig satsing, ønsket vi at det skulle gjennomføres tiltak innen alle grupper i lokalsamfunnet; Det offentlige dvs. kommuneadministrasjon inkl. kommunale bedrifter /institusjoner Skolesektoren (grunnskole og videregående skole) Privat næringsliv Lokalsamfunn inkl. frivillig sektor Samtidig var det et mål å få til samarbeid på tvers av sektorer på fylkesnivå (stat og fylke) for å koordinere regional utviklingsaktivitet overfor kommunene. Det ble satt forventninger til gjennomføring av felles prosjekt mellom kommunene. Prosjektgruppa på fylkesnivå fikk et spesielt ansvar for fellestiltak. Halsa Tingvoll Komm. prosjektledere P1 P2 Regional ressursgruppe: Det ble opprettet en ressursgruppe på fylkesnivå som besto av: - Synnøve Valle, Landbruksavdelinga i fylket (FMLA) - Elisabeth Kandal, Nærings- og miljøavdelinga (NM, nå Regional og næring) - Kirsten Aure, Utdanningsavdelinga/ Ungt Entreprenørskap (Utd.) - Oddrun Trengereid, Innovasjon Norge (IN) Kommunale prosjektledere: Hver kommune hadde lokale prosjektledere for satsinga; P3 = Enkeltprosjekt i kommunene = Fellesprosjekt Surnadal 1.4 mål og hvordan måle resultat Kultur- og holdningsendring tar tid, samtidig er det vanskelig å måle! Synliggjøring og dokumentasjon av resultat er likevel en avgjørende inspirasjons- og motivasjonsfaktor for å holde trykket oppe. Kommunene ble derfor utfordret på at de i sine handlingsplaner, utarbeidet tydelige mål og måleindikatorer og strategi for å nå måla. Kommunene fikk derfor i oppdrag å selv definere egne mål, både kvalitative og kvantitative, for prosjektet og for hvert enkelt av de fire innsatsområdene. For prosjektet som helhet, var hovedmålsettingen at summen av alle tiltak skulle resultere i: - Ragnhild Godal Tunheim, Halsa kommune - Mette Sæter Ormset, Surnadal kommune - Olaug Kadio, Tingvoll kommune Kontakt- og strategiteam (KOS): Den regionale ressursgruppa sammen med prosjektlederne utgjorde Kontakt og strategiteamet. Dette teamet hadde følgende formål: Motivasjons- og samarbeidsgruppe i ht. måloppnåing. Diskutere og beslutte gjennomføring av fellestiltak Programgruppe for to felles arenaer for alle involverte Evaluering evt. justering av satsinga/fokus Budsjett

9 Gruppen har hatt faste møter ca 4 ganger i årlig. I tillegg har vi møttes i forbindelse planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak. Vi har lagt vekt på å fordele møtene rundt om i kommunene og på Fylkeshuset. b) På kommunalt nivå Kommunene har organisert prosjektene litt ulikt (se under hver kommune). Alle kommunene ansatte/oppnevnte en prosjektleder, men i ulik stillingsressurs. I tillegg ble det oppnevnt styringsgruppe og arbeidsgrupper under hvert satsingsområde. 1.6 Framdrift og gjennomføring Forprosjekt Mobiliserings- og forankringsarbeidet ble gjennomført høsten/vinteren Dette endte opp med politisk vedtak i tre kommuner om å delta i prosjektet. KOS-gruppa. Foran f.v.: Ragnhild Godal Tunheim og Mette Sæter Ormset, bak f.v.: Elisabeth Kandal, Kirsten Aure, Oddrun Trengereid og Olaug Kadio. Synnøve Valle var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Inger Moene Vi bør konsentrere oss om fremtiden, det er der vi skal være resten av livet Mark Twain Oppstart Av ulike grunner ble oppstartstidspunktet forskjelling fra kommune til kommune. Tingvoll og Halsa startet opp i løpet av 1. kvartal 2004, mens Surnadal kommune først kom i gang i 3. kvartal Gjennomføring/avslutning Dette var i utgangspunktet et to-årig prosjekt, men pga. endring i fordeling av tid og ressurser i forhold til opprinnelig plan, ble/blir satsingen avsluttet som prosjekt: Vekst for Tingvoll, Tingvoll kommune: august 06 Samse Tak, Halsa kommune: juni 06 Vi vil, Surnadal kommune: desember Ressurser og verdiskaping Figuren til venstre gir en illustrasjon av hvem som har bidratt med finansiering, enten i form av penger eller arbeidsinnsats, samt fordeling av ressursene på de prioriterte innsatsområdene i prosjektet. I tillegg har vi gjort et overslag over hva som er blitt tilført av ressurser utover basisfinansieringen ved prosjektoppstart, dvs. type ringvirkninger av satsingen. Dette viser bl.a. at den totale grunnfinansieringen for alle kommunene på ca 3,5 mill kr for prosjektperioden på to år, har utløst minimum et tilsvarende beløp knyttet til nye aktiviteter. Det er grunn til å anta at ringvirkningene av satsingen vil øke ytterligere ettersom det kun har gått to år siden oppstart av prosjektet. Dette viser at engasjementet og aktiviteten har vært stor.

10 om at det er bruk for en..å se muligheter og gjøre noe med dem..om folk som tar tak for utvikling av eget samfunn.. om å være deltaker..noen og dæm fantes visst ikke, det var du og jeg det kom an på..ringvirkninger..om baller som ruller..skape utviklingskraft..det handler om at det er bruk for en..å se muligheter og gjøre noe med dem..om folk som tar tak for utvikling av eget samfunn.. om å være deltaker..noen og dæm fantes visst ikke, det var du og jeg det kom an på..ringvirkninger.. hopp i det..om baller som ruller..skape utviklingskraft..det handler om at det er bruk for en..å se mulig heter og gjøre noe med dem..om folk som tar tak for utvikling av eget samfunn..om å være deltaker..noen og dæm fantes visst ikke, det var du og jeg det kom an på..ringvirkninger..om baller som ruller..skape utviklingskraft..det handler Gjør om det at du kan, det med er bruk Kapittel 2: Utviklingstrekk i kommune og region for en...å det du har, se der muligheter du er! Th. Roosevelt og gjøre noe med dem... om folk som tar tak for I flere ti-år har et sentralt mål i distrikts- og regionalpolitikken vært å opprettholde hovedtrekka i bosettingsmønsteret. Vilkårene for å nå dette målet har endret seg over tid. Vi opplever sterkere sentralisering, strukturendring i arbeids- og næringsliv, forandring i livsstil og verdivalg. I dette kapittelet har vi tatt for oss noen utviklingstrekk i fylket og for disse tre kommunene. 2.1 Demografi Møre og Romsdal har siste 10-årsperiode hatt en folketilvekst på 0,6%, mot 2,9% på landsbasis. Mens 12 av 17 sunnmørskommuner kan vise til vekst i folketallet i perioden , er det bare 4 av 21 kommuner i Romsdal og på Nordmøre som kan vise til det samme i denne perioden. Den viktigste årsaken er flyttelekkasjen i ungdomsfasen (15-34 år), der vi i gjennomsnitt har tapt rundt 15-20% av kulla. Denne aldersgruppa har høy mobilitet, og er viktig for fødselstalla. Ungdommen søker i stor grad mot storbyene for utdanning og arbeid. Endring i folketalet siste 10 år Endring i prosent, ,0% > Sterk vekst 0,0 - +4,9% Svak/moderat vekst 0,0 - -4,9% Svak/moderat nedgang -5,0% > Sterk nedgang *) All statistikk har kilde: PANDA, Møre og Romsdal fylke/ssb Folketallet i Tingvoll har stått ganske stabilt, men er noe synkende etter en moderat oppgang tidlig ved årtusenskiftet. Folketallsnedgang har gitt radikal negativ utslag på statens rammeoverføringer til kommunen, og påvirker direkte det økonomiske handlingsrom. Det er i sannhet slik at hver person teller i kommunene! Tingvoll kommune har ca 130 innbyggere som er asylsøkere. Disse blir ikke regnet med i folketallet, slik at statistikken er derfor noe lysere enn SSB viser. I Halsa har en i løpet av de siste elleve årene opplevd en sterk nedgang i folketallet. Sammenlignet med Surnadal og Tingvoll, som har hatt en nedgang på mellom 3-5% i denne perioden, opplever Halsa en nedgang på hele 15%. I 3. kvartal i 2006 viste imidlertid målinger en folketallsøkning på 13 personer i Halsa, dette er første gang på minst 11 år at vi ser slike positive tall for kommunen. Folketallsutviklingen er en hovedutfordring for kommunene. En hensikt med entreprenørskapssatsinga er å skape bolyst og trivsel i attraktive lokalsamfunn. Det er viktig å arbeide målbevisst for å snu en utvikling som generelt viser større fraflytting enn tilflytting. 10

11 kommunene, har en positiv flyttebalanse i etableringsog småbarnsfasen. Dette resulterer også i positiv tilvekst av barn. Et naturlig flyttetidspunkt er ofte i forbindelse med skolestart. Et annet forhold en kan merke seg er at i siste 10-årsperioden er flyttebalansen mer negativ blant menn enn kvinner. Av de som har flyttet fra disse tre kommunene, har 40% flyttet til Sør-Trøndelag, 21% til andre kommuner i Møre og Romsdal og 14% til Oslo/ Akershus. 2.2 Alderssammensetning Statistikk for alderssammensetning i disse kommunene er ganske representativ for distriktskommuner. Vi har en noe høy andel eldre, men den første eldrebølgen er på retur. Statistikk for alderssammensetning viser blant annet at Halsa har en større andel eldre innbyggere, fra 67 år og oppover enn Tingvoll og Surnadal. Tilsvarende har Halsa en mindre andel yngre innbyggere enn Tingvoll og Surnadal. Dette påvirker befolkningsutviklingen i Halsa i negativ retning, sammenlignet med de to andre kommunene. 2.3 Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen er omtrent i balanse i Tingvoll, og dersom en ser på kjønnsfordeling i fertil alder så har kommunen kvinneoverskudd. Dette er et uvanlig, men positivt trekk i en distriktskommune og gir håp om vekst i folketallet. Halsa har størst andel menn, med 84 kvinner per 100 menn, Surnadal er nært til balanse med kvinneandel på 92 på 100 menn. Halsa framstår ifølge statistikken som mer attraktiv for menn enn for kvinner og dette vil i sin tur påvirke fødselsoverskuddet negativt. 2.4 Flytting Flere undersøkelser tyder på at Møre og Romsdal er et attraktivt fylke for barnefamilier. Fylket, inkl. disse Nettoflytting siste 10 åra fordelt på aldersgrupper og kjønn. Samla for kommunane Tingvoll, Surnadal og Halsa 2.5 Nyetableringer Møre og Romsdal er fjerde sist på landsbasis når det gjelder antall nyetableringer i forhold til innbyggertall. Flere og bedre nyetableringer er derfor en stor utfordring ikke bare for disse tre kommunene, men for hele fylket. Spesielt gjelder dette innen kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting og innen reiseliv. Det er også en utfordring å legge til rette for at flere kvinner ønsker å etablere bedrifter. Tingvoll har 66 nyregistreringer og 56 nyetableringer i perioden Detter er 5,3 pr 1000 innbyggere. Sammenligner vi med nabokommuner på samme størrelse er kommunen i gruppe med kommuner som ligger innen større byers/regionsenter sitt nærområde. Tallet på ansatte er lavt, trolig mange enkeltmannsforetak. Det ligger store utfordringer i å styrke vekstevne- og vilje i mikrobedriftene for å få flere arbeidsplasser. Å utvikle gründerånd er derfor en viktig del av entreprenørskapssatsingen. 11

12 Næringsstrukturen i de tre kommunene har en rekke fellestrekk. Halsa kommune utmerker seg med relativt stor andel innenfor kategorien jordbruk, skogbruk og fiske. Det er ellers å bemerke at næringsstrukturen i Halsa gjenspeiler et begrenset kundegrunnlag for tjenesteytende næringer og handel. Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er den største hovednæringen i Surnadal. Industri og bergverk, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, samt jordbruk og skogbruk er andre næringer som er relativt store. Halsa har hatt en utvikling med langt færre nyetableringer enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal. Kan det tenkes at terskelen for å etablere en bedrift er høyere i Halsa? I tjenesteytende næringer kan befolkningsgrunnlaget (kundegrunnlaget) være noe mer begrenset i Halsa. Brosjyren Næring i Halsa som ble laget i 2005, viser imidlertid et mangfold av bedrifter i kommunen, og at det blant disse er en god del nyetablerte bedrifter. Selv om %-vis andel nyetablerte bedrifter er lav i perioden , har vi tro på at man i påfølgende 3 årsperiode har bedret denne situasjonen, blant annet gjennom entreprenørskapssatsinga. Å markedsføre Halsa som en kommune med muligheter, og en god kommune å bo i er en utfordring. Surnadal har en etableringsrate på nivå med gjennomsnittet for fylket. 2.6 Næringsstruktur Møre og Romsdal er et stekt industrifylke preget av næringene mekanisk industri, møbel, fiskeri og verft. Næringsstrukturen varierer sterkt i fylket frå kyst til innland. Landbruksnæringen står sterkt på Indre Nordmøre som disse tre kommunene er en del av. Åpnere grenser, endret forbruksmønster og ubalanse mellom produksjon og marked, gjør at landbruksnæringen er hardt presset. Dette gir disse kommunene spesielle utfordringer i forhold til omstilling og nyskaping. 2.7 Pendling Nettopendlinga ut/inn av fylket var negativ med 5629 eller 4,8%. Dette viser underskudd på arbeidsplasser i fylket i forhold til yrkesaktive personer. Det er også dels stor pendling internt i fylket. Omlag 26% av arbeidstakerene i fylket krysser minst en kommunegrense for å nå arbeidet sitt. For disse tre kommunene er det totalt 2,5 ganger flere som pendler ut enn inn til kommunene. Ser man bort fra pendling mellom disse tre kommunene, er det først og fremst til Sunndal, Kristiansund og Trondheim den største utpendlinga skjer. Surnadal, og spesielt Tingvoll har en netto utpendling. Det viser ønske og interesse for å bo i kommunene selv om en ikke har arbeid der. Det gir verdifulle skatteinntekter til kommunene. For Halsa er det nærmest balanse mellom inn- og utpendling. Til sammen er det 115 personer som ikke bor i Halsa, men som pendler til Halsa for å arbeide. Dette utgjør et potensiale for innbyggervekst i Halsa, om man på sikt arbeidet for at flest mulig ansatte er bosatt i kommunen. 2.8 Utdanningsnivå I Møre og Romsdal hadde 35% av innbyggerne grunnskole som sin høyeste utdanning, 45% hadde videregående skole og 20% hadde universitet- og høyskole (tall for 2005). Flere kvinner enn menn har i dag en utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Alle disse tre kommunene har en høyere andel av befolkningen med videregående skole som høyeste utdanning, men litt lavere andel med universitet- og høyskoleutdanning enn gjennomsnittet for fylket. 12

13 Utdanningsnivået til befolkningen i Tingvoll er litt høyere enn nabokommunene, særlig på universitets- og høyskolenivå. Årsaken finner vi trolig i videregående skole, Biforsk økologisk og høyt utdanningsnivå i kommuneadministrasjonen. Annen statistikk fra SSB viser at Tingvoll har særlig stor andel kvinner med høyere utdanning. Utdanningsnivået i Halsa er gjennomsnittlig lavere enn Surnadal og Tingvoll, noe som blant annet skyldes aldersfordeling og relativt færre arbeidsplasser der det kreves høyere utdanning. Næringsstrukturen i Halsa er preget av jordbruk, fiske og industri, hvor det ikke kreves mange med høy utdanning. Halsa kommune har en aldersfordeling med relativt høy andel av befolkningen over 60 år, noe som også gir en lavere andel med høy utdanning. 2.9 Oppsummert Vi ser av statistikken en rekke utfordringer kommunene står overfor. Vi kan også få et noe dystert framtidsbilde av harde tall og fakta. Gjennom entreprenørskapsprosjektet har vi ønsket å skape en optimisme som kan bidra til å snu de negative trendene. Statistikken gjør oss oppmerksomme på hvilke trender som er rådende og dermed gjøre oss bedre i stand til å påvirke utviklingen på en positiv måte. Ungdom i kommunene utmerker seg positivt! Disse skal vi ta vare på og legge forholdene til rette for. Vi ønsker at de kan komme tilbake etter endt utdanning, eller fortsette å bo i kommunene og kunne livnære seg her. Målet må være å skape økt bolyst og å få enda flere til å etablere seg med bedrifter i kommunen. Vi håper prosjektene i kommunene har satt i gang prosesser som varer ved og som påvirker bosetting og etablering positivt også på sikt. Entreprenørskapssatsinga har vært et viktig bidrag i positiv retning for å bevisst arbeide for tilflytting, befolkningsøkning og næringsutvikling i kommunene. Forskjellen på en mulighet og en trussel avhenger av hvor tidlig du ser den! Ukjent 13

14 Over: Idègnistere Foto: Lars Rosvoll Under: Partnerskapsavtale De 4 årstider barnehage/landbruk Foto: Liabø barnehage 14

15 om at det er bruk for en..å se muligheter kapittel og gjøre 3: Fellesprosjekt noe med dem..om folk som tar tak for utvikling av eget samfunn..om å være deltaker..noen og dæm fantes visst ikke, det var du Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess Henry Ford og jeg det kom an på..ringvirkninger..om baller som ruller.. skape utviklingskraft..det handler om at det er bruk for en...1 Idégnisten Idégnisten ble utviklet etter initiativ fra Innovasjon Norge. Formålet med prosjektet var å designe, samt teste ut et program for entreprenører og idéhavere der de skulle få anledning til å foredle sine forretningsideer som den enkelte har. I tillegg skulle tiltaket gi deltagerne innføring i forretningsutviklingsprosesser (fra idé til forretning). Slik skulle programmet bringe idéhaverne et steg videre i forhold til nyetablering eller nyskaping. Pilot Den første gjennomkjøring og utprøving av opplegget ble gjennomført i samarbeid med prosjektlederne i Surnadal, Halsa og Tingvoll den 5. og 6. mai Hovedmålgruppen var potensielle entreprenører i disse kommunene. 9 idéhavere fikk i løpet av to dager gjennomført en prosess sammen med veiledere, der de jobbet med idémyldring, idébeskrivelse og forretningsutvikling. Prosessen inneholdt en fin blanding av kreative øvelser og faglig påfyll, godt ledet av eksterne konsulenter (Stig og Stein AS og Kunnskapsparken i Molde ved Stig A. Waagbø). Id émyldring Første dag hadde fokus på idémyldring, idébeskrivelse, samt ulike aspekter ved etablering av ny virksomhet. Idémyldringen resulterte blant annet i flere nye idéer, samt forbedring og/eller endring av idéer. Vi opplevde også at opprinnelige forretningsideer ble forkastet til fordel for nye. Til sammen 9 forretningsideer ble produsert, der 3 ble utviklet ved seminaret. Ressurspersoner Andre dag ble brukt til å utarbeide en presentasjon, som på en oversiktlig og informativ måte fikk frem alle aspektene ved forretningsidéen. Hver idéhaver hadde minimum en ressursperson som veileder og konstruktiv kritiker gjennom hele prosessen. Seminaret/kurset ble avsluttet med en presentasjon av forretningsidéene i plenum, der alle hadde anledning til å gi tips og råd. 15

16 Idèmyldring på Idègnist Foto: Lars Rosvoll Engasjerte REAL-studenter Foto: Ragnhild Godal Tunheim Vellykket Evalueringen viste at deltakerne og veilederne var godt fornøyd med prosjektet. Idéhaverne ble både motivert og inspirert til videre satsing. Veilederne, som besto av personer fra veiledingsapparatet i kommunene, Innovasjon Norge og fylket, opplevde også prosessen positiv i forhold til utvikling av egen veilederkompetanse. Piloten gav ellers også innspill til forbedringer av konseptet. Videreføres I etterkant av arrangementet i Surnadal har Innovasjon Norge gjennomført 4 tilsvarende seminar. En intern evaluering av tiltaket i juni 2005 konkluderte med at Idegnisten bør videreføres, men nå i to varianter; en for de som bare har en vag ide/lyst til å starte noe selv og en for de som har en konkret forretningside. En intern evaluering av tiltaket i juni 2005 konkluderte med at Idegnisten bør videreføres, men at en gjennomfører to varianter; en for de som bare har en vag ide/ lyst til å starte noe selv og en for de som har en konkret forretningside. Budsjettert kapitalbehov er hhv. ca kr og kr Antall deltakere er ca 10 personer pluss veiledere. Egenandel på kr 1000,-, resten offentlig finansiert..2 høgskolestudium i entreprenørskap I august 2004 gjennomførte vi et seminar med tema Entreprenørskap i utdanninga, der målgruppa var lærere og skoleledelse. Ca 45 deltakere fikk der bl.a. en presentasjon av studiet Entreprenørskap i skule og lokalsamfunn i regi av Høgskolen i Sogn og Fjordane. Entreprenørskap som en integrert del i undervisningen i skolen, var et uttalt delmål i programmet. Responsen på presentasjonen var positiv; dette var det interesse for å få gjennomført lokalt! REAL-kurs Resultatet ble et samarbeid med Høgskolen i Sogn og Fjordane om, i første omgang å gjennomføre første del av dette 15 poengs studiet dvs. kurs i REAL som utgjør 6 studiepoeng. REAL Rural entrepreneurship through action learning - er et pedagogisk og faglig verktøy, 16 som opprinnelig er utviklet i USA. Det består bl.a. av mange eksempel på praktiske øvelser som kan brukes i undervisningen. Det betyr at det er et praktisk rettet studium. Formålet er å utvikle: evne til å se ressurser og muligheter lokalt og å være nyskapende både i arbeidsliv og samfunnsliv kvalifikasjoner til å nytte ressursene på en produktiv og meningsfull måte forståelse for konsekvenser av egne valg og handlinger vilje til å ta ansvar for felles arbeidsoppgaver Målsettingen er å forberede barn, unge og voksne til å bli aktive, selvstendige og produktive samfunnsborgere, der entreprenørskapstanken blir utviklet ved kritisk tenking, kreativitet, samarbeid og kommunikasjon. God oppslutning Oppslutningen om tilbudet ble kjempebra! Første samling ble gjennomført den 27. og med 30 deltakere, herav 19 fra skolesektoren (grunnskole og vgs.) og 11 fra næringsliv og organisasjon/lokalsamfunn. Studiet var et desentralisert tilbud, gjennomført i Tingvoll med tre samlinger totalt 5 dager. I tillegg til tradisjonell kunnskap knyttet til etablering og drift av en bedrift, fikk deltakerne også tips og erfaring med ulike verktøy og arbeidsmetoder i forhold til ulike læremål og aldersgrupper. Det ble for eksempel jobbet med kommunikasjon, Bli kjent -øvelser, kreativitet og kreative prosesser, elevaktive arbeidsformer o.l. Kunnskap om lokalsamfunn og utviklingsmuligheter var også sentralt. Problembasert undervisning Arbeidsformen var preget av egenaktivitet og aktiv medvirkning gjennom problembasert undervisning i grupper. Studiet ble avsluttet med innlevering av prosjektoppgave, som for de fleste var relatert til utviklingsoppgaver i egen arbeidssituasjon f.eks. elev-/ungdomsbedriftsetablering, samarbeid skole-næringsliv, lokalsamfunnsprosjekt, plan for integrering av entreprenørskap i egen skole o.l. Evaluering Det ble gjennomført en evaluering etter hver enkelt samling. Disse var gjennomgående positive. Typiske uttalelser var:

17 fin kobling av teori og praksis - reelle øvelser - variasjon i metodikk - inspirerende og lærerikt - nyttig med erfaringsutveksling, - nettverksbygging Fokuset i studiet var i hovedsak rettet mot utfordringer i skolesektoren, noe som nok var grunnen til at det ble noen frafall fra deltakere fra privat næringsliv. 25 av totalt 30 deltakere fullførte studiet. Utgiftene til studiet kom på ca kr , som ble finansiert med 50% fra Møre og Romsdal fylke og 50% fra kommunene. Ingen egenadel for deltakerne. Med bakgrunn i de erfaringene vi har gjort oss, vil vi anbefale å arbeide for at dette studiet blir gjennomført flere ganger i Møre og Romsdal.3 Ungdomskonferansen Yo Nordmøre Framtida er di om å skape, våge og velge Den 22. april 2005 gjennomførte vi i fellesskap en konferanse først og fremst for 9. klassingene i Tingvoll, Surnadal, og Halsa. Deler av konferansen var åpen for alle og enhver som ønsket å gi kommunale og regionale samfunn et ungt løft for muligheter i framtida. Nyskaping Konferansen var et nyskapende bidrag til en ungdommens møteplass, og den første i sitt slag her til lands så langt vi kjenner til. Konferansen hadde 210 deltagere. om at det er bruk for en..å se muligheter og gjøre noe med dem.. om folk som tar tak for u t v i k l i n g av eget samfunn..om å være deltaker..noen og Dæm fantes Det ble en flott dag, og evalueringer viser at arrangementet var både interessant og givende for de unge deltagerne! Halsa kommune var initiativtaker til- og vertskap for ungdomskonferansen. Ungdom sterkt involvert Vi ønsker livskraftige bygder framover. Hva er da viktigere enn å satse på ungdom som ser muligheter, og som har handlekraft til å gjøre noe med dem? Dagen var fylt av spennende foredrag og kreative kurs i rammen av kulturelle innslag fra unge utøvere innen dans, musikk, kokkefag og formgiving. Ungdom var involvert i forberedelser og gjennomføring. Halsa ungdomsråd var med i planleggingsarbeidet og i gjennomføring. Ungdomsbedrifter rundt om i fylket leverte foredrag, og en rekke produkter og tjenester i forbindelse med konferansen. Blant annet var det kokkelinje VK2 ved Rauma videregående som stod for maten under konferansen. Konferansier Oda Simahaug var hentet fra Tingvoll ungdomsråd. Entreprenørskap og framtid Ungdomskonferansen var ett av flere tiltak retta mot ungdom, entreprenørskap og framtid. Konferansen hadde tittelen framtida er di, om å skape, våge og velge. Framtida trenger jobbskapere. Det er viktig å arbeide på mange ulike måter for å stimulere til dette. Entreprenørskap i vid forstand bør også bli en bevisst og tilpasset del av grunnskole og førskole framover, slik vi har sett gode eksempler på i den videregående skole. Konferansen skulle stimulere til: tro på egen innvirkning på framtida selvtillit og selvstendighet, det å se muligheter og ha mot til å ta egne valg, sette ideer ut i livet kreativitet, og det å ta utfordringer fellesskap og nettverk for ungdom i nær-regionen en atmosfære av smittende begeistring Plan og oppfølging Konferansen var et vellykka arrangement som har fått mye positiv omtale i ettertid. Ungdommene var stort sett svært fornøgde med arrangementet. Ungdomsrådene i Halsa, Surnadal og Tingvoll planlegger nå å arbeide videre med en slik ung møteplass på tvers av kommunene. Jeg tror denne konferansen bidrar til å sette positivt fokus på nordmørsbygdene Surnadal, Halsa og Tingvoll. Det er bra å knytte Nordmøre tettere sammen Kent Bele, Surnadal ungdomsråd En må faktisk tore å bli skuffet noen ganger, en må ikke alltid velge det trygge Klas Hällberg Det er lærerikt å ta på seg oppgaver som en ikke har prøvd før. Jeg tror det er slik en vokser og blir mer klar over hva en trives med å gjøre Oda Simahaug, konferansier på YO! Nordmøre og medlem av Tingvoll Ungdomsråd Det var fint å få være med i planleggingen av programmet. Jeg tror slike konferanser har noe for seg i den forstand at det knytter ungdom tettere til heimplassen sin Asageir Sæther, Halsa Ungdomsråd 17

18 3.4 seminar om Gründercamp Det finnst berre ein god grunn for ikkje å bu her, og det er at det er for få arbeidsplassar. Eg personleg meiner at grunnen ikkje er god nok, for i Halsa kommune er det mogleg å lage seg sin eigen arbeidsplass. Kommunen bruker å støtte dei som vil starte eiga bedrift, og det finst plass der du kan byggje deg eigne lokale for bedrifta di. Du treng berre mot og guts til å satse elev i 10. klasse 2006 (Halsa) Andreas Ebbesen gikk over Grønland som 13-åring Foto: Ebbesen Foredragene Om å følge drømmene Andreas Ebbesen, (i 2005: 10. klassing ved Midtstuen skole, Oslo) Gikk over Grønland for som 13-åring: DRØM og MÅL i livet om å nå mål. FOND i samarbeid med MOT organisasjonen, Følg dine drømmer Ungt Entreprenørskap (UE) i Møre og Romsdal Kirsten Aure: Om Ungt Entreprenørskap. Presentasjon av vinnerbedrift fra Fylkesmessa LEV LIVET! Klas Hallberg: Ett foredrag om att våga lyckas. 7 Kursvalg Å skape mulighetsrommet i hverdagen med kreativitet som verktøy ved OASEN ved NTNU, Urd Schjetne Idéutvikling - på kafé!? Stiftelsen Idébanken, Mari Eggen Sager og Celine Philstrøm Entreprenørskap i utdanning Entreprenørskap i utdanning er et av de fire områda Helhetlig satsing på Entreprenørskap har fokusert på. I løpet av prosjektperioden har de tre kommunene hatt flere arrangement der entreprenørskap i utdanning har vært tema. Målgruppe for tiltakene har variert noe, men har i hovedsak vært lærere og skoleledere, med innslag fra næringsliv, kommuneadministrasjon og politisk nivå. Samarbeid med næringslivet er sentralt i entreprenørskap i utdanning. Forankring i kommunale planer er et must. Alle samlingene har hatt god deltagelse og evalueringene har vært positive. Forankring i kommunale planer er et must Sammen med Møre og Romsdal fylke og Ungt Entreprenørskap har en lagt opp til følgende kursrekke: 1. Kursdag med Kerstin Laue, der ho tok for seg begrepet pedagogisk entreprenørskap. August Desentralisert studium i Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn v/ Høgskolen i Sogn og Fjordane. 6 studiepoeng. Vår Fokus på metodikken fra REAL (Rural entrepreneurship through action learning. USA). 3. Kurs i metoden Elevbedrift v/ Cathrine Jansen Ungt Entreprenørskap. September Seminar om Gründercamp* v/ Yvonne Bunes og Gustav Weiberg-Aurdal, Ungt Entreprenørskap. Mer om Gründercamp Gründercamp er en relativt ny metode. Den kan brukes som en selvstendig aktivitet eller i oppstartfasen til elevog ungdomsbedrifter. Gründercamp kan organiseres på Et kurs om att våga lyckas v/klas Hallberg Tankens makt det umulige mulig! NY GIV AS, Karin Fevaag Larsen Keiko og Saddam Hussein er Nordmøre mulighetenes land? MOT organisasjonen, Frank Nordbeck og Kjetil Hoff. Filmproduksjon, lage fjernsynssending om konferansen og DVD v/eb Videoprodukter. Mediagruppe, presentere konferansen Media og kommunikasjon på Tingvoll videregående skole, Magnar Fjørtoft Utgiftene til konferansen ble dekt gjennom et spleiselag mellom Møre og Romsdal fylke, kommunene Tingvoll, Surnadal og Halsa, lokalt næringsliv og banker i kommunene og i tillegg deltageravgift. Lærere og elever som var spesielt invitert fikk gratis konferanse. 18 Fra yrkesmessa 2005 Foto: Johan Helgetun

19 ulike måter; arrangementet kan være kort og intenst (sammenhengende i 30 timer) eller gå over ei uke (vanlig skoletid). Gründercamp stimulerer til kreativitet, problemløsning, samarbeid og bruk av nettverk. Elevene blir utfordret i forhold til lokale ressurser og til å se muligheter! Samfunnsaktiv metode Elevene arbeider i grupper. De får presentert en problemstilling som skal løses innenfor et avgrenset tidspunkt. De kan bruke hjelpemiddel og søke hjelp fra mentor/næringsliv/eget nettverk. Det legges inn ulike konkurranser og elevene kan lage prototyper, presentasjoner m.m. Når metoden blir mer utbredt kan en se for seg konkurranser mellom skoler, regioner osv. Produkta som elevene kommer fram til kan for eksempel være løsning på en lokal bedrifts behov eller de kan brukes som forretningsidé i elev- eller ungdomsbedrift. Gründercamp sentral aktivitet framover Metoden er engasjerende, grei å organisere, kortvarig og fordrer god kontakt mellom skole næringsliv. Det er god sammenheng med metoden elevbedrift og andre entreprenørskapsaktiviteter i skolen. I det nye Program for Entreprenørskap i Møre og Romsdal ( ), blir Gründercamp en sentral aktivitet sammen med elevbedrift/ungdomsbedrift. Seminaret om Gründercamp er en fortsettelse av tiltak som er gjennomført i Helhetlig satsing på entreprenørskap og peker samtidig framover i det nye programmet. Vi regner kommunane Halsa, Surnadal og Tingvoll som vel skolert i å gå vidare med entreprenørskap i utdanning. Framtida er di Foto: Marie Haugen I det nye Program for Entreprenørskap i Møre og Romsdal ( ), blir Gründercamp en sentral aktivitet sammen med elevbedrift/ungdomsbedrift. 19

20 DET ER DEN DRAUMEN Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg, at berget skal opna seg, at kjeldor skal springa at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Olav H. Hauge Over: Framtida er di Under: Design workshop Foto: Marie Haugen Foto: Oddrun Trengereid 20 Invitasjon til Idégnist-pilot i Surnadal, mai 2004.

21 om at det er bruk for en..å se muligheter og gjøre noe med dem..om folk som tar tak for utvikling av eget samfunn.. om å være deltaker..noen og Dæm fantes visst ikke, det var du og jeg det kom an på..ringvirkninger..om baller som ruller..skape utviklingskraft..det handler om at det er bruk for en..å se muligheter og gjøre noe med dem..om folk som tar tak for utvikling av eget samfunn.. om å være deltaker..noen og Dæm fantes visst ikke, det var du og jeg det kom an på..ringvirkninger..om baller som ruller..skape utviklingskraft..det handler om at det er bruk for en..å se mulig heter og gjøre noe med dem..om folk som tar tak for utvikling av eget samfunn.. om å være deltaker..noen og Dæm fantes visst ikke, det var du og jeg det kom an på..ringvirkninger..om baller som ruller..skape utviklingskraft..det handler om at det er bruk for en...å se muligheter og gjøre noe med dem...om folk som tar tak for utvikling av eget samfunn kapittel 4: Kommunene i pilotsatsinga I tillegg til fellestiltak har kommunene Tingvoll, Surnadal og Halsa også hver for seg gjennomført mange ulike tiltak i denne satsingen. Vi vil i dette kapittelet presentere noen eksempler fra hver av kommunene. Vi har i denne fellesrapporten lagt vekt på å presentere bredde og det vi tror kan ha spesiell interesse for leser, framfor å gjengi en altomfattende rapport fra hver enkelt kommune. Vi har en rekke sammenfallende eksempler, men velger her å trekke fram ulikheter. Alle tre kommunene har arbeidet innen de fire innsatsområda: skolen lokalsamfunnet næringslivet det offentlige 21

22 TINGVOLL Økokommunen på Nordmøre FAKTABOKS FRA TINGVOLL Navn på prosjektet: Heilskapeleg satsing på entreprenørskap i Tingvoll. Prosjektledere: Olaug Kadio, Anders Saltbones, Eva Grødal, Sølvi O. Bergslid, Johan Solem. Også desse har vært prosjektledere første året: Ingunn Strand, Johanne Øyen og Tove Karoline Rolland. Prosjektet har hatt frikjøpte prosjektledere i skolene, samt en koordinator i sentraladministrasjonen. Styringsgruppe: Leder Egil Sandvik, Tingvoll næringsforum, Kristin Sørheim (ordfører) Jens Jarl Turøy (organisasjonsrådgiver) Arnstein Rolland (rektor) Roger Bach (leder for oppvekstutvalget) Elisabeth Kandal (rådgiver i Møre og Romsdal fylke). Arbeidsgrupper: Ingen formelle Økonomi. Direkte prosjektfinansiering: Totalt kr Tingvoll kommune: kr og i eget arbeid Møre og Romsdal fylke: kr Resultat antall tiltak: 19 tydlege tiltak, men mange flere aktiviteter Resultat antal involverte personer: Direkte 75 personer. Indirekte involvert flere hundre eks. alle lærere på felles møter, alle innvandrere som har svart på undersøking av etablererlyst, alle grunderer bak bedriftetableringer i perioden, alle på folkemøtene, alle elevbedriftene. Resultat i henhold til effekter: Entreprenørskap og gründerånd er blitt lokale begeper, det har skjedd en bevisstgjøring hos mange aktører, vi har sett konkrete resultater, partnerskap er blitt arbeidsmetode for kommunen, vi er mer bevisst vårt utviklingsfokus også i kommunale tjenester, vi ha fått nye samarbeidspartnere. Eksemplene fra Tingvoll er valgt med tanke på å framheve viktige tiltak i prosjektet, samt å synliggjøre det vi kaller institusjonell mobilisering som arbeidsform. Den institusjonelle mobiliseringen betyr at vi utfordrer nyskaping innenfor eksisterende organisasjoner/institusjoner. Får entreprenørskapsarbeid feste der, så innarbeides dette lettere i daglig arbeid, det brukes ordinære ressurser på det, og det er lettere å vedlikeholde satsingene. eksempel 1 entreprenørskap i skolen Å innføre entreprenørskap som en del av det daglige arbeidet i skolene i Tingvoll har vært et viktig mål i prosjektet. Det er også på dette området vi har brukt mest økonomiske ressurser. Inspirasjon, mobilisering og kunnskap Skolen er inne i betydelige omstillinger, nå sist gjennom kunnskapsløftet. Det er lett for at en ny satsing, som f.eks. entreprenørskap, blir oppfattet som enda et pålegg om mer arbeid. Skal skolene ta i bruk entreprenørskap som arbeidsform, fordrer det motiverte ansatte, og at en har en tydelig ledelse som forventer endring. Mange må være motivert, og det er viktig med en tydelig ledelse som forventer endring Alle skolene har i prosjektperioden avhold flere møter med alle lærerne om entreprenørskapssatsingen. Det er avholdt 3 større regionale møter der ulike sider av entreprenørskap har vært tema: partnerskapsavtaler med næringslivet, progresjonsmodell og elevbedriftsetablering. På disse møtene har det vært eksterne foredragsholdere. Ca % av lærerne i Tingvoll har deltatt på disse regionale møtene. En av de aller viktigste satsingene som har blitt gjennomført vedrørende skole er etterutdanningstilbudet i entreprenørskap, et kurs på høgskolenivå i regi av Høgskolen i Sogn og Fjordane. Denne utdannelsen ble lokalisert til Tingvoll noe som senket terskelen for deltakese. Alle lærere i Tingvoll fikk en personlig henvendelse fra rådmannen om å delta, og ca 20 % av lærerne gjorde dette (se egen presentasjon under kap. fellestiltak). Dette ga både ny kunnskap, og økt motivason for å jobbe med entreprenørskap. Alle lærere i Tingvoll fikk en personlig henvendelse fra rådmannen om å delta på utdanningstilbudet, og ca 20 % av lærerne gjorde dette Prosjektledelse på skolene, utprøving i prosjektperioden Det er viktig å ha ressurser i prosjektet der en venter at endringene skal oppstå og gjennomføres. I vårt tilfelle var dette på skolene og rettet mot næringslivet. På hver skole ble det frikjøpt en lærer som prosjektleder i 15 % stilling (10% på den minste skolen) i prosjektperioden. Dette skulle gi lokal trekkraft og bidra til at det kom igang forsøk med ulike former for entreprenørskap. En del forsøk med organisering av skoledagen ble gjennomført, utvikling av nye partnerskapsavtaler, mer fokus på omgivelsene til skolene, flere ideer til elevbedrifter ble prøvd ut. Nye former for partnerskap innad i utdanningsystemet har fått fokus (eks. mellom videregående skole og grunnskolen om realfag). Et resultat er at vi som foreldre i dag kan se at entreprenørskap er omtalt i elevenes ordinære arbedsplaner Ansvar hos rektorer lederskap med forventinger I prosjektet ble det i løpet av første året klart at det skulle utvikles en progresjonsmodell for entreprenørskap, slik at den skulle ha et bevisst forhold til hvilke type tiltak som skulle utvikles og på hvilke klassetrinn. Dette fører til at barn som kommer fra barneskole til ungdomsskole skal ha hatt en felles plattform for entreprenørskap, uavhengig av hvilken barneskole de har gått på. Rektorene fikk ansvaret for å lede arbeidet med å utforme en progresjonsmodell. Arbeidet hadde nok et litt varierende tempo, og

23 det var en utfordring å finne et helhetlig konsept. Høsten 2005 ble progresjonsmodellen vedtatt politisk i oppvekstutvalget i kommunen, med iverksettingstidspunkt samme høst. I løpet av det første året ble det klart at det skulle utvikles en progresjonsmodell for entreprenørskap Målsettingen om entreprenørskap i skolene til kommunens sentrale styringssystem I kommunens sentrale plan- og styringssystem er det viktig at dette er synlig politikkområde. Styringssystemet består av budsjett og handlingsprogram, med tertialvis rapportering til politisk ledelse om gjennomføring. I 2006 ble satsingen på entreprenørskap i skolene tatt inn som et tiltak for utvikling av tjenesteytingen i skoleverket, og det betyr at det regelmessig blir etterspurt resultat på området fra rådmann og politisk ledelse...det betyr at det regelmessig blir etterspurt resultat på området fra rådmann og politisk ledelse oppgjørsform, og markedsføring. Det er sentralbordet i asylmottaket som administrerer ordningen. Tolkene gjennomgår et grunnleggende kurs i tolking og etikk, og flere av tolkene har tatt videreutdanning, også på høyskolenivå. Utdanning på tolkeområdet har i Norge fram til 2005 vært lite organisert, men dette er nå under endring. Stort potensiale Tingvoll tolketjeneste har et stort potensiale, men det kreves ildsjeler som kan arbeide med dette saksfeltet til daglig, og utvikle det som kan bli en bedriftsetablering. Stadig nye språk skal tolkes som krever nyrekruttering av tolker, og kompetansen må bygges systematisk opp. Markedet er stort, og i dag er det selskaper i de store landsdelsbyene som dominerer arenaen. Hvorfor skulle ikke f. eks. sykehusene i regionen vår benytte lokale tolketjenester på aktuelt språk i stede for å kjøpe langt utenfor fylkets grenser? Tingvoll Tolketjeneste har et stort potensiale, men det kreves ildsjeler som kan arbeide med dette saksfeltet til daglig, og utvikle det som kan bli en bedriftsetablering. eksempel 3. etablering av Tingvoll Næringshage Ønsket om å etablere en næringshage i Tingvoll hadde vært omtalt flere ganger i 2002/2003. På videregående skole var det etablert et kompetansesenter for miljølære som hadde oppdrag både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kanskje det var et kontorfellesskap en kunne bygge videre på? Høsten 2003 bevilget Kultur- og næringsutvalget i kommunen midler til et forprosjekt om næringshage, og det var sekretæren for Tingvoll Næringsforum som fikk oppdraget. Tidlig i 2004 ble rapporten avlevert. eksempel 2 Etablering av tingvoll Tolketjeneste Etnisk entreprenørskap har vært en viktig del av vårt prosjekt i Tingvoll, men kanskje det området som det har vært vanskeligst å lykkes med. En svært interessant etablering, og med betydelig potensiale, er Tingvoll Tolketjeneste. Det var lederen for flerkulturelt senter som tok initiativet høsten I Tingvoll er det i dag ca 50 bosatte flyktninger. I tillegg har vi et kommunalt drevet asylmottak med ca 140 beboere. Mange av våre ansatte som jobber med flyktninger og asylsøkere har selv minoritetsbakgrunn. Tolkebehovet er stort, både internt i kommunen f.eks. skole og helsetjenester, men også hos eksterne aktører som sykehus, biltilsynet, advokater, utlendingsmyndigheter, politi osv. Utdanning I Tingvoll tolketjeneste er det ca 10 (i all hovedsak) lokale personer som tolker ca 16 språk. Tolketilbudet fra Tingvoll er blitt samordnet mellom flerkulturelt senter og asylmottaket med standardiserte arbeids- og bestillingsmåter, prissetting- og 23

24 Utklipp fra Aura Avis 24. august 2005 Organisering - en avdeling av Bølgen Det ble klart at det var liten mulighet til å starte opp en næringshage uten tilknytning til en av de etablerte næringshagene i fylket. Det ble bestemt at Tingvoll næringshage skulle være en avdeling i Bølgen næringshage i Kristiansund, en satellitt. Dette er i dag en modell for flere næringshager. Modellen gir bedriftene i Tingvoll næringshage tilgang til Bølgens bedriftsnettverk. Fylket hadde også som politikk at de ikke ga driftstilskudd til nye næringshager, men ville bidra til avdelingsetablering. Lokalisering i sentrumslokaler eller hos en morbedrift Tingvoll næringshage er etablert på Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), som ligger i Tingvollvågen dvs ikke i hovedgata. Et alternativ var å plassere den helt sentrumsnært i fine kontorlokale eid av kommunen. Grunnen til å plassere næringshagen på NORSØK er at de er et betydelig forskningsmiljø. Tanken var at ut av forskning kan det oppstå ideer til kommersialisering og bedriftsetableringer. Det vil kunne gi næringsimpulser nærmere forskningen, og ideer inn i næringshagen. Så langt har vi kun sett få konkreter av dette potensialet. Enda viktigere var det at en morbedrift viste interesse og vilje til å investere i lokaliteter, og fysisk være med å tilrettelegge for de nye bedriftene som skulle inn. I dag har næringshagen 3 større kontor og et kontorfellesskap for ytterligere 5 bedrifter, i tillegg til videokonferanserom. Finansiering av ordinær drift For å få en ny etablering opp kreves det mye engasjement og drivkraft fra entreprenøren. Vi så behovet for å ha en daglig leder av næringshagen, men hvordan skulle vi finansiere en slik stilling? Bølgen næringshage skulle søke kommunen, fylket og SIVA om støtte. SIVA kom aldri på banen, det var stadig utsettelser knyttet til hvilken rolle de skulle ha overfor næringshagene. Møre og Romsdal fylke gikk inn med driftsstøtte på årlig i 2 år, mot at kommunen gjorde det samme. Tingvoll kommune så at dette ikke var nok penger til å få stabil drift. Kulturog næringsutvalget bestemte derfor å slå sammen en del virkemidler som ble gitt til næringsutvikling bl.a. til sekretariat for Tingvoll næringsforum og knyttet dette til stillingen som daglig leder for næringshagen. 24 Vi så behovet for å ha en daglig leder av næringshagen, men hvordan skulle vi finansiere en slik stilling? I tillegg ble lederen frikjøpt til entreprenørskapsprosjektet for å jobbe med konkrete næringslivssaker. Totalt har Tingvoll kommune bevilget årlig i 3 år ( til TNF, i friske midler, i prosjektstøtte). I tillegg kjøpte Tingvoll næringsforum selv sekretariatstjenester tilsvarende 20 % stilling. Slik har en etablert en 100% stilling som daglig leder for næringshagen. Tingvoll næringshage ble åpnet 11. april I dag er det 6 bedrifter eller prosjektarbeidere som er etablert i næringshagen Stayerevne lokalt og regionalt Næringshagene i Norge viser en del positive resultater. Er dette resultater som trekker i den retning som er forventet så må også fylkene (og SIVA) være villige til å se mer langsiktig på en stabil driftsfinansiering for næringshagene. Det er krevende å iverksette denne type satsinger i et lokalsamfunn, og da må det finnes langsiktig stayerevne hos lokale og regionale aktører. Det er krevende å iverksette denne type satsinger i lokalsamfunn, og da må det finnes langsiktig stayerevne hos lokale og regionale aktører. eksempel 4. Kampen for Tingvoll videregående Opprettholdelse av videregående skole er viktig for en positiv utvikling i distriktskommuner. Tingvoll videregående skole, da med ca 100 elever, hadde vært nedleggingstruet over flere år, til stor frustrasjon for både elever, foreldre og lærere. I 2004 bestemte kommunen seg for å innta en offensiv posisjon. Vi måtte komme opp med noe nytt, alle nettverk skulle taes i bruk og kampen skulle ha positivt fortegn. Tingvoll er et attraktivt og aktivt lokalsamfunn, og vi ville utfordre fylket, som regional utviklingsaktør. Vi inviterte til allianse med kommunen i forsøk på å finne nye løsninger for å sikre fremtidig drift av Tingvoll videregående skole. Vi måtte komme opp med noe nytt, alle nettverk skulle taes i bruk og kampen skulle ha positivt fortegn

25 av denne gruppen, er engasjementet og kreativiteten stor. Dette har kommunen erfart gjennom mange utviklingsprosjekt i tettstedsutvikling og lokal mobilisering. Det viser evne til handling, stort pågangsmot, evne til problemløsning, å ta ansvar, å se muligheter og å stole på egne krefter. Ungdomsaksjonen for skolen har skapt større lokal bevissthet, og sterk lokal identitet. Dette viser klart at oppnår en mobilisering av ungdomsgruppa, er engasjementet og kreativiteten stor eksempel 5 Ting fra Tunet Etablering av en markedskanal for lokalprodusert mat og handverk Dette skapte et sterkt engasjement blant ungdommene i kommunene. Ungdomsrådet i Tingvoll var ledet av en av elevene på videregående skole, og de tok opp saken. Ungdom ville mobilisere, dette handlet om skoletilbudet til 100 elever fra kommunen. Ungdom viste handlekraft! De fikk laget brosjyre om fritidstilbud for ungdom i Tingvoll. De skrev avisinnlegg og fikk avisoppslag. De skrev brev til politikerne på fylkesnivå som skulle ta beslutningen. Ungdom mobiliserte store krefter i kampen Da høsten kom og beslutningen nærmet seg planla ungdommene å reise til Molde og møtet i utdanningsutvalget og senere fylkestinget. De bestilte busser, laget bannere, arrangerte demonstrasjonstog i Molde. NRK hadde opptak, og mange aviser dekket saken. Da de hold på å bli avvist fra å delta i utdanningsutvalget sitt møte p.g.a. at de var så mange, framsto lederen for ungdomsrådet og forhandlet med ledelsen om en løsning. Det var engasjerte og uredde. Dette resulterte i at i stedet for å vedta nedlegging av skolen ble det inngått en 3 årig partnerskapsavtale mellom Tingvoll kommune og Møre og Romsdal fylke om skoletilbudet. Likevel gikk det klart fram at den fremtidige utfordringen for skolen var å sikre sin rekruttering, å være en attraktiv læreplass for ungdom. I løpet av flere år har det gradvis vokst fram nye næringer knyttet til gårdsbruk, der en ønsker å bruke gårdens ressurser for videreforedling og skaping av nye produkter. Eksempel på dette er produksjonen av mølsgraut, ost, grønsaker, syltetøy, egg, brød, mat- og naturopplevelser, og kunsthåndverk. Kultur- og næringsavdelingen i kommunen v/ landbrukssjefen har i disse årene hatt ulike prosjekt i samarbeid med de som ønsker å styrke lokalprodusert mat. Det har vært hold kurs innen ulike deler av etablererprosessen, det har vært arrangert studieturer for produsentene. Både prosjekt innen landbruk og tettstedsprosjektet gikk litt i forkant av entreprenørskapsprosjektet, men parallelt nok til at vi kunne se tiltakene i sammenheng. Det var i alle prosjektene ønske om å styrke arbeidet og markedsføringen av lokalprodusert mat. Dette ble tatt inn som en målsetting i entreprenørskapsprosjektet Høsten 2004 hadde et av landbruksprosjektene et seminar for produsentene, der den gyldne omvei presenterte seg. Det ble da drøftet om produsentene Mobilisering for å få søkere Ungdommen fra Tingvoll gikk på nytt til verket. De jobbet sammen med skolen og en bedrift i næringshagen og utarbeidet nytt informasjonsmateriell for skolen, og ny hjemmeside. Før søknadsfristen til vgs våren 2005 hadde de SMS-aksjon. For kommende skoleår har Tingvoll videregående skole 167 søkere, og enda en del på venteliste. Skolen har plasser til 180 elever per i dag. Entreprenørskap Er dette entreprenørskap? Det var helt klart et godt eksempel og i tråd med intensjonen i prosjektet om å mobilisere ungdom til å engasjere seg i utvikling av kommunen. Dette viser klart at oppnår en mobilisering 25

26 på Tingvoll trengte et markedsføringsnavn, eller kanal. På kultur- og næringsavdelingen diskuterte vi dette videre, og i regi av entreprenørskapsprosjektet bestilte vi utformingen av en logo for felles markedsføring. I Tingvoll næringshage var det etablert en ny bedrift Idea Design med en industridesigner som gründer. Vi bestemte oss for å få et tilbud hos henne. Hun førte samtaler med ulike parter for å identifisere hva logoen skulle formidle, og i løpet av den høsten ble logoen klar Ting fra tunet. Å være entreprenør innebærer å ha tro på egne drømmer og egenskaper og å tørre å sette egne prosjekt ut i livet Ragnhild Sund, (cand polit tettstedsprogrammet) Logoen ble presentert både for kultur- og næringsavdelingen, men aller mest spennende var det om de lokale produsentene ville like den. I januar 2005 ble det hold møte i Drøppinggården for alle aktuelle produsenter, næringshagen, kommunen og Tingvoll næringsforum. Logoen ble svært godt tatt imot av de som skulle bruke den. Det ble bestemt at det skulle lages en brosjyre, nettsider og krav til deltakerne som ville formidle sine produkter under denne logoen. Kvalitet ble sentralt. Fra logo til markedsføringskanal 10 lokale produsenter gikk så sammen og etablerte Ting fra Tunet som en bransjeorganisasjon under Tingvoll Næringsforum. Ting fra tunet har etablert et eget styre og det er i dag disse som er drakraften i den felles markedsføringen. Ting fra Tunet har hatt egne salgsdager under f. eks. den nasjonale markeringen i Tingvoll for tettstedsprogrammet, salgsdag under kulturvekkå, salgsdager under messer i og utenfor fylket. De har under logoen, og hver for seg, markert seg i landbruk Nordmøre som er en del av utviklingsavtalen med Møre og Romsdal fylke, og har markedsført sine produkter overfor hotellkjeder som ønsker å formidle ekte, lokalprodusert mat. Vil du vite mer om dem, gå inn på deres hjemmesider 26

27 4.2 Halsa Prosjekt SamseTak FAKTABOKS FRA HALSA Navn på prosjektet: SamseTak Prosjektleiar i hovedprosjekt: Ragnhild Godal Tunheim Prosjektledere i skolen: Knut Botten og Eva Øyan Styringsgruppe: Formannskapet i Halsa, Margrete Seter (ordfører), Rolf Maridal (varaordfører), Børje Alander (rådmann), Solvår Skogen Sæterbø, Ivar Vullum, Anita Henden. Overordna prosjektgruppe: Ivar Vullum (leder i gruppa), Marit Wiik, Ingebrigt Henden og Ragnhild Godal Tunheim (prosjektleder). I tillegg 4 arbeidsgrupper med ca 5-6 personer i hver (på det meste i alt 25 personer), av varierende varighet innen innsatsområdene skole, - næringsliv, - kommune og - lokalsamfunn. Prosjektperiode: 1. mars juli 2006 Økonomi: Hovedprosjekt Offentleg (lokal/regional/statlig) kr Halsa kommune: Møre og Romsdal fylke, næringsavdelinga: Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga: Dugnad: Resultat i henhold til aktivitetsomfang: Skolen: 17 tydelige tiltak, flere små Næringslivet: 10 tydelige tiltak, flere små Lokalsamfunnet: ca 350 personer involvert i grendamøter, 15 tydelige tiltak, en rekke små tiltak Kommunen: 3 større tydelige tiltak, flere små Resultat i henhold til tal på involverte/deltakere: ca 450 involverte, kanskje flere dersom en ser nærmere på indirekte involvering. Mobiliseringsmøter og oppfølgingsmøter har hatt stor deltagelse. Kurs og opplæringstilbud har hatt mindre, men likevel god deltagelse. Resultat i henhold til effekt: Gjennom SamseTak har vi satt ekstra fokus på holdninger blant folk, at vi har muligheter, ressurser og at vi faktisk har mye bra i Halsa. Flere nå enn før ser det som er positivt ved eget samfunn, flere enn før vurderer muligheter for å etablere sine egne arbeidsplasser. Gjennom samarbeidet skole/næringsliv arbeides det nå bedre enn på lenge, og resultatet er elever som ser muligheter, og som er stolte av bedriftene i lokalmiljøet. Dette fremkom blant annet under årets 17. mai tale som ble holdt av elever i 10 klasse i Valsøyfjord. Prosjekte SamseTak har gjennom bred mobilisering satt søkelys på en del tiltak som kommunen og hver enkelt grend vil arbeide med fremover. Entreprenørskap er etablert som begrep hos langt flere enn før prosjektet kom i gang. Vi ser klart en økt optimisme og tro på eget samfunn. Hovedmål Økt etablering og bosetting i Halsa kommune Ønske om å arbeide både bevisst og bredt for økt bosetting og etablering i Halsa kommune, var bakgrunn og motivasjon for å bli med i denne pilotsatsinga på entreprenørskap. Gjennom denne satsinga er hele bygda invitert med for å tenke og handle med tanke på å styrke Halsa som en attraktiv kommune å bo og arbeide i, utvikle seg i og være skapende i. Vi har arbeidet aktivt for å styrke en kultur som fremmer initiativ, handlekraft, kreativitet og verdiskaping. Gjennom SamseTak ble det lagt til rette for møteplasser der det har vært naturlig å dele ideer og tenke litt høytflyvende. Det har vært mulig å få kompetent hjelp i søknadsprosesser. og har resultert i flere gjennomførbare og spennende prosjekt rundt om i lokalsentra. Skoler og barnehager har fått innarbeidet rutiner på entreprenørskapsarbeid. Det viktigste arbeidet i slike prosjekt dreier seg om holdningsendringer og dette tar naturligvis tid. Likevel har vi en positiv opplevelse av at vi allerede har fått snudd de unges tendens til å tenke på Halsa kommune som et sted man snart skal flytte bort fra, til å tenke at hjemkommunen er et sted de er stolte av og vil tilbake til når utdannelsen er fullført og de vil etablere seg med familie og barn. Vi tror også det har vært viktig for innbyggerne i Halsa å se hvilken ressurs alle de fraflytta småbrukene er, at det er mulig å få tilflytting av mennesker som setter livskvaliteten først og så i annen rekke tilpasser seg det lokale arbeidsmarkedet, eller i mange tilfeller skaper sin egen bedrift. Denne måten å prioritere på er blitt en trend i tiden. Eksempel 1 Småbruksprosjektet Tilgang til ledige småbruk har vist seg å være et av de mest vellykka satsingene for å få fram konkrete og raske resultat for økt bosetting og etablering. Det er etter hvert en rekke gode eksempler på hvordan småbruk trekker til seg nye mennesker til bygda. Vi har både sett og lest suksesshistorier i riksaviser og media i løpet av de siste tre åra. Bare i løpet av det siste året har andelen av dem som ønsker å kjøpe småbruk her i landet økt fra til Halsa kommune har ligget i front i dette arbeidet i vår region. Kommunen har fått flere oppslag i Nationen, over NRK og regionaviser som følge av småbruksprosjektet. Vi har vært med som eksempel i brosjyre for ei landsomfattende satsing, denne er sendt alle landets kommuner. Dette har vært med å forme et positivt bilde av kommunen, og ført til en rekke henvendelser fra interessenter og kommuner som ønsker å komme i gang med slikt arbeid. Lokalutvalga - et godt redskap De 8 lokalutvalgene i kommunen, la selve grunnarbeidet i kartlegginga. De var et svært egnet redskap til nettopp dette. God lokalkunnskap er en forutsetning for å lykkes i kartleggingsarbeid. Den videre prosessen fram til en eventuell fristilling, krever en varsom, tålmodig og 27

28 Summen av små endringar er ofte viktigere enn store nyskapingar Ukjent fintfølende tilnærming. Fokuset må være hele bygda med tanke på vitalisering av bygdesamfunnet og kommunen. 12 nye innbyggere, flere på vent Kartleggingen har per i dag ført 12 nye innbyggere til kommunen. Seks småbruk er kartlagt og lagt ut for salg gjennom prosjektet. Brukene har vært annonsert på: no og på kommunens hjemmeside. Tilgangen til ledige småbruk er minusfaktor, vi har flere som venter på å få kjøpt seg småbruk her. Per i dag gjelder dette 2 barnefamilier spesielt. Småbruk sterkt økende interesse Det knytter seg spesielt stor interesse til salg av småbrukene. Her melder folk fra hele landet sin interesse. På landsbasis er etterspørselen langt større enn tilbudet. Undersøkelser viser generelt at 50% av denne gruppen interessenter har med seg jobb, eller konkrete planer om å utvikle egen virksomhet når de flytter til et småbruk. Her i Halsa ligger andelen på 100%, av dem som har kommet hit gjennom kartleggingsarbeidet! Areal og standard har liten betydning Gamle sannheter om hva som er drivverdige enheter må i denne sammenhengen forkastes. Bruk helt ned til 10 mål er svært attraktive. Slik sett er en konsesjonsgrense på 20 mål dyrka mark ikke heldig for bosettingen i bygde Norge. Bruk på under 20 mål dyrka mark selges ofte på fritidsmarkedet. Kvaliteten på bygninger viser seg også ofte å være underordna for kjøper av småbruk. Det er livsrommet det står i og de naturskjønne omgivelser som er avgjørende for valget. Viktig med solid forankring både politisk og administrativt Det er viktig i et slikt kartleggingsprosjekt at det på forhånd er godt 28 Over: Småbruk fører til tilflytting Under: Familie på seks flyttet til Halsa Foto: Ragnhild G. Tunheim

29 forankra både politisk og admi-nistrativt. Dette vil vi presisere. Slike bruk kan lett ende opp som fritidseiendom i prosessene, og dersom ikke politisk og administrativ ledelse gjennomfører en sams politikk i slike prosjekt. Det er viktig for en kommune som Halsa å være bevisst at areal knyttet til landbruk, dyrka mark med tunbebyggelse er gull verdt dersom en ønsker økt bosetting og etablering. Det vil være verdifullt å verne også om små enheter og landbruksjord knytta til dem, med tanke på framtidig bosetting. Det er ikke arealet og standarden det kommer an på, men livsrommet det står i. eksempel 2 Lokalsamfunnsprosjektet BærjeBruse At Thomas Botten i 10.klasse på Valsøyfjord skole under et framlegg i vår, uttalte at: Valsøybotn, det er stedet der store ting skjer framover er ingen tilfeldighet. Han ser at Valsøybotn er i ferd med å bli et særdeles oppgående samfunn. Det er med stor glede vi observerer at også ungdom fra nabogrendene bekrefter endringer som er i ferd med å løfte et lite lokalsamfunn. I løpet av kort tid har dette bygdesamfunnet fått sterk karakter av et kreativt og skapende samfunn. En konsert i en foss i et naturens skapte amfi, med artister fra Norgeseliten, har gitt sterk tro på egne muligheter. Fossekonserten trakk i sommer 3500 mennesker til denne oasen av en gjemt naturperle. Konserten er et glimrende eksempel på nyskapende aktivitet basert på ressurser i natur- og kultur. Fossekonserten er blitt et kulturelt fyrtårn på Nordmøre, i kommunen og Valsøybotn. Navnet BærjeBruse Bærjebruse er et lokalnavn på nasjonalblomsten bergfrue eller berge-brur. Den regnes for å være en av våre vakreste fjell- og bergplanter. Det vokser til tider store mengder bærjebruse i Fossen i Valsøybotn. Den trives i karrige forhold, og henter livfull kraft fra fossegåmen. BærjeBruse er et velegna navn på et prosjekt som tar utgangspunkt i Sandåvassdraget og Fossen i Valsøybotn. Gjennom navnet peker en på viktigheten av å ta utgangspunkt i det lokale og særegne i natur og kultur. De lokale genene må være veivisere når en skal drive bevisst og helhetlig videreutvikling av et lokalsamfunn. Målsettinga er å skape et attraktivt bo- arbeids- og rekreasjons- og opplevelsested for hele bygdesamfunnet. Innbyggerne i Valsøybotn vil bruke fossekraft og bærjebruse som symbol på en visjon om et brusende og blomstrende lokalsamfunn framover. Gjennom navnet peker en på viktigheten av å ta utgangspunkt i det lokale og særegne i natur og kultur. Kreativ kraftoverføring Valsøybotn har i løpet av kort tid klart å endre bildet av eget samfunn både innad og utad. Det må også nevnes at Fossen var truet av kommunal kraftutbygging. Motstanden i lokalsamfunnet var massiv. En slik ytre trussel skaper samhold og samhandling. De vant kampen! Derfor velger de nå å bruke Fossen som bilde på kreativ kraftoverføring og verdiskaping i lokalsamfunn, kommune og region. Fossen og Sandådalen skal være symbolet på - og kilde til utvikling av et samhandlende og skapende lokalsamfunn. Visjon: Valsøybotn et skapende lokalsamfunn med varmt hjerte Tar tak i egen utvikling Botningen er motivert for å løfte i fellesskap mot et levende framtidsbilde. De ønsker å rette fokus mot de 364 andre dagene i året, og for ikke å snakke om årene som kommer etter. Å finne struktur for samhandling og ei felles utvikling må komme i kjølvannet av en slik gryende optimisme. Det er et gyllent sammentreff av flere faktorer som gjør Valsøybotn til det mest spennende bygdeutviklingsprosjektet i kommunen. Det har pågått bygdemobiliseringsprosesser i hele Halsa kommune, alle grender er oppfordret til å tenke attraktivitet og utvikling på vegne av eget lokalsamfunn. Det skjer mye spennende rundt om, men det er i Valsøybotn de er klar for å bygge opp et større prosjekt, Utklipp fra Tidens Krav 1. november

30 BærjeBruse har fått støtte fra BU fondet i Møre og Romsdal Fylke og fra næringsfondet i Halsa kommune. En rekke delprosjekt må søke ytterligere finansiering for å kunne realiseres. Det er også formalisert et eget utviklingslag i tilknytning til prosjektet. Tiltak så langt Eksempel på tiltak i prosjektet, og som er igangsatt med arbeidsgrupper. en forpliktende organisering, som skal ivareta og videreutvikle eget lokalsamfunn. Fra å være offer for strukturendringer i storsamfunnet, tar Botningene nå tak i egen situasjon og utvikling gjennom prosjekt BærjeBruse. Ventar ein på at andre skal gjera noko har bygda tapt. Då vil utviklinga bli fleirtalsskapt og ho er urban Dag Jørund Lønning, Telemarksforsking, sitat fra avisa Nationen Valsøybotn Utvikling Prosjekt BærjeBruse er i utgangspunktet treårig. Det kom i gang på vårparten av 2006, og avsluttes i En bred gruppe fra lokalsamfunnet står bak prosjektet; representanter fra lokalutvalg, næringsliv, frivillige lag- og organisasjoner, ungdom, grunneiere og kommune er med. Det er også formalisert et eget utviklingslag i tilknytning til prosjektet. Laget er nylig registrert i Brønnøysundregistrene. Det kalles Valsøybotn Utvikling, og utgjør styret for prosjekt BærjeBruse. utvikle egen Nettside utarbeide helhetlig estetisk plan for området, i fellesskap med arkitekt Nils Fiske rydde gamle ferdselsveger og sette opp nye høyløer på gamle tufter i Sandådalen/Fossen opprusting av Fossdalen Stadion sandvolleyballbane (prosjektet er nå realisert, av og med ungdom) fotomontasje Fossekonsert gjestekai, legge til rette for å komme sjøvegen kulturhistoriske vandringer, utvikle felles forståelse for landskap og kulturarv (realisert, men skal fortsette framover) Badeplass ved fjorden, med lokalt særpreg, bruke tradisjonelt naust som skiftehus Seterdag i de gamle setergrendene (realisert men skal fortsette hver sommer) Motbakkeløpet Botn up, gjennomføres første gang 7. oktober 2006 Energihistorie gammel og ny tid i Tverråa Flere tiltak kommer i løpet av prosjektperioden, og er under planlegging Ny sandvolleyballbane i Valsøybotn utført av ungdom i lokalmiljøet Foto: Ragnhild G. Tunheim Sørg alltid for å ha et prosjekt gående Fossekonsert i Valsøybotn gir store ringvirkninger i lokalsamfunnet. Foto: Lars Olav Lillebø Jørgen Amdam 30

31 Over: Kvinnenettverk Foto: Irene Røe Vågan Marit Lian, coach i kvinnenettverket i Halsa eksempel 3 Kvinnenettverk med Coaching Nettverkskreditt Ei gruppe på 6 damer har etablert et støttende kvinnenettverk i Halsa. Tiltaket er en del av prosjekt Samse Tak. Gruppa vil disponere en nettverkskreditt. Innovasjon Norge har gitt økonomisk støtte til prosjektet. Det er næringsutvikling som er fokus i ei slik gruppe. Enten det gjelder etablering av ny næring, eller videreutvikling og knoppskyting av eksisterende virksomhet. Nettverkskredittordningen i Norge gir verdifull mulighet for nettverk, opplæring og småskala finansiering i form av lån. Møteplass for verdiskaping Å legge til rette for nettverkskredittgrupper har vært et viktig bygdepolitisk virkemiddel flere steder i landet. Kvinner har fått mulighet til å skape egne, interessante arbeidsplasser på steder der de ellers ville flyttet fra. Denne formen for nettverksbank legger vekt på rådgivning, der etablererne selv er hverandres rådgivere og støttespillere. Erfaringer viser at kombinasjonen bank og nettverk gir hver enkelt idé spesielt store og gode muligheter for utvikling. Du kender ei den kapital som bor i kvindens tanker og i kvindens ord Henrik Ibsen Nytt med sertifisert Coaching Marit Lian fra Hemne skal coache nettverket. Hun er sertifisert coach og retter arbeidet sitt spesielt mot etableregrupper. Hun har lang og bred erfaring fra offentlig og privat virksomhet. En coach er en støttespiller for å kunne foreta bedre valg, se muligheter med nye øyne og gi en nøytral feedback på adferd for at gründere skal oppleve mestring og suksess. Dette er en interaktiv prosess som hjelper gründerne og deres virksomheter til å utvikle seg raskere. Gruppen vil også få et verktøy som de kan bruke over lengre tid for å skape varig effekt. Marit Lian veileder nettverksgruppen hver måned i startfasen. Dette er et nyskapende tiltak i forbindelse med slike nettverk. Det er ikke vanlig at slike grupper bruker profesjonell coach for å bygge opp egen og hverandres kompetanse som rådgivere. Prosessveileder Gruppen har en prosessveileder som finansieres gjennom støtten fra Innovasjon Norge. Elin S. Dyrset er prosessveileder av nettverket her i Halsa. For noen år tilbake gjennomførte hun og medstudent Marit Wiik en undersøkelse om kvinnelige etablereres kår i Halsa kommune. Ett av tiltakene de kom med forslag om for å øke andelen av kvinneetablerere, var nettopp et slikt fora som nå er etablert. Av 14 respondenter den gangen, svarte hele 78% at de savnet et slikt nettverk. Nyetableringer eller videreutvikling Kvinnene i nettverket er enten selvstendig næringsdrivende med ønsker om å videreutvikle virksomheten eller de har planer om å starte egen virksomhet. Nettverket er en formalisering av fora for næringsutvikling, spesielt rettet mot kvinner. eksempel 4: skole - Næringsliv Entreprenørskap i skolen Entreprenørskapssatsinga har bidratt med økonomiske ressurser til lærere som vil utvikle entreprenørskap som metode i skolen. To lærere har i prosjektperioden vært frikjøpt for å kunne konsentrere seg om dette arbeidet, hver på 8,5% stilling. Prosjektet har omfatta arbeid med entreprenørskap i hele sin bredde. Det har vært sentralt å vie oppmerksomhet til kompetanseheving som øker bevisstheten om entreprenørskap blant lærere og elever. Det er skapt nye arenaer for samarbeid mellom skole og lokale organisasjoner. Blant annet viser det seg gjennom bestillinger til skolen fra lokalsamfunnet, med eksempel som utsmykning av samfunnshus og utforming av brosjyrer. Prosjektet har bidratt til å skape møteplasser som fremmer forståelse, skaper innsikt og som fremmer samarbeid. Samarbeidet mellom skolene i kommunene er styrka. Foreldre og næringsliv bukes mer og oftere som ressurspersoner i skolen. Det er etablert et opplegg 31

32 Kjenn kor du trivst er slagordet til Halsa kommune, og eg tykkjer for det meste at det stemmer. Slik ståa er no, kan eg ikkje tenkje meg å bu ein annan stad enn Halsa. Det finnst berre ein god grunn for ikkje å bu her, og det er at det er for få arbeidsplassar. Eg personleg meiner at grunnen ikkje er god nok, for i Halsa kommune er det mogleg å lage seg sin eigen arbeidsplass. Kommunen bruker å støtte alle som vil starte eiga bedrift, og det finst plass der du kan byggje deg eigne lokale for bedrifta di. Du treng berre mot og guts til å satse. Prosjektet i Halsa har lagt vekt på den røde tråden helt fra barnehage til endt utdanning. Næringsbrosjyre Et eksempel vi vil trekke fram spesielt i denne sammenhengen, er ei presentasjonsbrosjyre av lokalt næringsliv i Halsa. Den kom ut seinhøstes i Brosjyra viser et enormt mangfold av lokalt næringsliv i Halsa. Næringslivsbrosjyre fra Halsa for at alle elever i ungdomsskolen skal få erfaring fra ulike bedrifter lokalt, i tillegg til arbeidsuka. Dette er et eget miniprosjekt i ungdomsskolen som gjennomføres på tvers av klassetrinn. Det er ellers etablert elevbedrifter i skolen, og det er etablert et samarbeidsfora mellom skole og næringsliv som blant annet skal arrangere Gründercamp tidlig i Prosjektet har bidratt til å skape møteplasser som fremmer forståelse, skaper innsikt og som fremmer samarbeid. Holdningsendring Entreprenørskapsprosjektet har skapt positive holdninger til og kunnskap om kommunen blant elever. Det kommer tydelig fram i stiloppgaver og i presentasjoner ellers gjort av elever i ungdomsskolen. Her er utdrag fra stiloppgave i 10. klasse, vår 2006: En egen arbeidsgruppe fra næringslivet deltok i første fase av prosjekt Samse Tak, og det var de som kom fram med idéen om en brosjyre som presenterer lokalt næringsliv. Brosjyra har skapt begeistring og har mange bruksområder, ikke minst i skolen. Den er med å profilere Halsa kommune generelt, og den kan skape økt etterspørsel etter produkt og tjenester fra lokalt næringsliv. Mange fikk en positiv a-ha opplevelse gjennom denne presentasjonen. Det er nå planer om å legge brosjyra ut på nett, den vil da kontinuerlig kunne oppgraderes og endres, og slik sett være et moderne og anvendelig produkt. Denne brosjyra er delt ut til alle elever i ungdomsskolen og har bidratt svært positivt til å skape oversikt og innsikt i lokalt næringsliv. Brosjyra har et lettlest og attraktivt preg over seg med tanke på unge lesere. Bedrifter og personer er presentert på en personlig og nær måte. Entreprenørskap i barnehagen Prosjektet i Halsa har lagt vekt på den røde tråden helt fra barnehage til endt utdanning. Derfor har også barnehagene vært invitert til kurs i entreprenørskap i fellesskap med skolen. Det har gitt positive resultat, barnehagene ivrer for entreprenørskap og har flere mindre og store prosjekter på gang. De har blant annet etablert partnerskapsavtalen de 4 årstider med lokale gårdbrukere, de arrangerer turer og utstillinger for folk i bygda, de lar barna være skapende og deltagende i god entreprenørånd. Barnehagene er opptatt av entreprenørskapsverdien: Å gjøre noe som noen trenger. 32

33 4.3 Surnadal tiltak fra Surnadal FAKTABOKS FRA SURNADAL Navn på prosjektet: Vi Vil entreprenørskap som helhetlig samfunnsstrategi Prosjektleder: Mette Sæter Ormset Styringsgruppe: Bergsvein Brøske (ordfører), Roald Boge, Elisabeth Kandal, Sverre Viken, Helge Røv Prosjektgruppe: Johan Helgetun, Baard Løfaldli, Anne Saltrø Polden, Lars Sæther, Aase Vedul Moen og Harald Bredesen. Mari Fjærvik/Cecilie Nordvik har deltatt fram til augsut I tillegg fire arbeidsgrupper i hvert av innsatsområdene; skole, næringsliv, lokalsamfunn og kommune/offentlig. Referansegrupper har vært Ungdomsrådet, Surnadal Bygdeungdomslag (BU), og arbeidsgruppa for yrkesmessa. Prosjektperiode: 1. januar desember 2006 Økonomi: Hovedprosjekt Offentlig støtte tot. (lokal/regional/statlig): Surnadal kommune: Møre og Romsdal fylke, næringsavdelinga: Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga: Surnadal Sparebank: Eget arbeid: Resultat i ht. aktivitetsomfang: (fordelt på type aktivitet) Skolen: 7 tydelige tiltak Næringsliv: 5 tydelige tiltak Lokalsamfunn: i alt 90 personer involvert i grendamøter så langt, 6 tydelige tiltak, flere små Kommune/offentlig: 8 tydelige tiltak Hovedmålsettingen for Vi Vil entreprenørskap som helhetlig samfunnsstrategi er: Surnadal bygda som stimulerer og verdsetter den som våger og vil! Med denne målsettinga vil vi i Surnadal forsøke å få fram de gode ideene som finnes og skape et positivt engasjement for bygda og framtida her. Det er mye positivt som skjer i Surnadal, men det kan i en del tilfelle være vanskelig å se hvor bra en har det, eller det kan være lett å hvile på sine laurbær. Dette har vi forsøkt å motvirke med prosjektet Vi Vil og vi skal fortsette å jobbe for det videre også. Gjennom prosjektet har vi også forsøkt å få alle de positive ungdommene som bor i Surnadal eller har tilknytning hit, til å føle seg verdsatt og gi dem et ønske om å fortsette å bo i kommunen. Det var også gjennom en ungdomssamling at navnet på prosjektet kom fram. Vi Vil viser en positiv holdning og et ønske om å bidra til at positive ting skal skje. Surnadal kom senere i gang med prosjektet enn de to andre kommunene og vil derfor fortsette ut året Denne rapporteringa fra Surnadal vil derfor være en evaluering av det arbeidet som har vært gjort, men også en oppsummering slik at vi ser hvor veien går videre. Noen av tiltakene som blir presentert her er enda bare i startgropa, men de vil bli presentert fordi vi forventer positiv effekt og det har allerede skapt et positiv engasjement hos de som er involverte så langt. eksempel 1 årets Løft Dette er en konkurranse som har som mål å få fram et positivt engasjement hos innbyggerne, bedriftene, lag og organisasjoner osv. i Surnadal. Et engasjement som skal brukes til å få fram de sterke sidene til hver enkelt og på denne måten skape større trivsel og vekst i Surnadalssamfunnet. Konkurransen er åpen for alle og de kan melde seg på innen de fire kategoriene som prosjektet er delt inn i skole, næringsliv, offentlig og lokalsamfunn. Resultat i ht. tall på involverte/deltakere Prosjektet har hatt stor deltakelse på fellesmøtene som har vært arrangert der det har møtt mellom 20 og 30 personer på hvert av møtene (3 møter totalt). Også stor deltakelse på grendamøtene der 60 frammøtte er det meste. De store arrangementene har hatt stor oppslutning, men vi har hatt forholdsvis beskjeden deltakelse på kurs og opplæring. Resultat i ht. effekt (bolyst og næringslyst, holdningsendring) Flere av de som har vært mest aktiv i prosjektet har nok opplevd holdningsendring, men effekten av prosjektet er det alt for tidlig å måle enda. Gjennom prosjektet legges det vekt på å fremme nytenking i forhold til begrepet entreprenørskap i alle skolene i kommunen. Det arbeides med bevisstgjøring av behovet for samarbeid i næringslivet. Vi arbeider bevisst med holdningsendring som har ført til at flere har tro på at det går an å lykkes her. Vi har fokus på at det er lov å lykkes og til å trekke fram de gode eksemplene Det er økt bevissthet i forhold til begrepet entreprenørskap. ÅRETS LØFT i Surnadal Foto:Amfi Creativ 33

34 å involvere hele lokalsamfunnet til et felles løft for bygda, men også for en selv. Som vi sier i brosjyren: ÅRETS LØFT er en positiv konkurranse der alle kan delta. Å delta vil være et løft i seg selv, men vi kan lokke med en gulrot til den som til slutt går av med seieren; en gjev pengepremie! For i kåringen av Årets Løft vil bare én stå som vinner men i prosessen blir alle vinnere! Lang, men nødvendig prosess Prosessen for å få i gang Årets Løft har tatt tid, men vi ser at denne tiden har vært nødvendig for å sikre at vi har fått med alle detaljer og gjøre dette til en konkurranse der flest mulig i Surnadal ønsker å delta. Det er også viktig at utviklingsretta tiltak i kommunen drar sammen og i samme retning, derfor er dette et viktig samarbeid for Surnadalssamfunnet. Planlegging av Årets løft Løfteregler Det er utarbeidet ti løfteregler som skal være retningsgivende for hvordan vi skal opptre for å gjøre oss selv bedre på det vi er gode på, men også hvordan vi skal opptre i forhold til andre for å skape større samhold og trivsel. Løftereglene vil også være med å bidra til at folk tenker entreprenørskap uten å bruke dette begrepet. Sponsorer Ved å utarbeide dette som en konkurranse håper vi å kunne involvere folk enda mer enn om de bare ble bedt om å gjennomføre ulike tiltak i egen organisasjon og lignende. Surnadal Sparebank har gått inn som hovedsponsor for konkurransen, og SpareBank 1 Romsdals Fellesbank har gitt en betydelig gave til gjennomføringa av konkurransen. Dette viser at det er flere som har tro på dette konseptet. Godt eksempel på bred involvering Årets Løft er egentlig et tiltak som er initiert av næringslivsgruppa, men det vil etter hvert involvere alle gruppene. Derfor er dette et veldig godt eksempel på hva en kan gjøre for å jobbe på tvers av gruppene og for 34 Foto: Johan Helgetun Det største problemet er ikke de farene du møter underveis, men mennesker som påstår at det ikke kommer til å gå, og som kanskje får deg til å la være å prøve! Thor Heyerdahl Treningssamlinger Så langt har vi hatt én treningssamling dette er et utradisjonelt møte der vi skal jobbe med løftereglene og bli kjent med prosessen i Årets Løft. Vi skal ha flere slike treningssamlinger utover høsten. Dette for at folk skal bli kjent med tankegangen i konkurransen. En av hovedgrunnene til at vi starter med en slik konkurranse er å skape holdningsendring og en ny forståelse av at det en gjør faktisk er bra, men at en alltid kan forbedre seg på ulike punkter. Også det å skulle kunne skryte av seg selv uten at janteloven trår til, er et av hovedfokusene i konkurransen. For å få dette til trenger vi å ha flere treningssamlinger. På fellesmøtene i prosjektet har vi orientert om konkurransen for å innlemme alle i gruppene i hva dette er og hva som skal skje. Kåring Påmeldinga til konkurransen starter i oktober 2006 og vil pågå framover gjennom hele konkurranseåret. Konkurranseåret starter januar 2007 og vinneren vil bli kåret i desember samme år. Fra januar til november vil de som melder seg på konkurrere om å bli gruppevinner i sin gruppe. Etter at det er kåret en gruppevinner i hver av gruppene, vil disse fire konkurrere om å bli den endelige vinner av Årets Løft. Den største utfordringa vår blir å få folk til å melde seg på. Dette kan gjøres ved å levere inn en svarslipp til prosjektleder eller gå direkte inn på nettsiden til konkurransen: Der kan en registrere seg som deltaker. Det er også mulig å melde på andre på konkurransen, men disse blir ikke automatisk med før de har blitt kontaktet av ledelsen for konkurransen. Dette gjør vi for at vi ser det som aller viktigst at folk selv må ville delta. En kan ikke være med å løfte seg selv hvis en i utgangspunktet ikke ønsker det. Forankring av ÅRETS LØFT Siden denne konkurransen ikke kommer til å starte opp før prosjektperioden i Vi Vil er ferdig, ser vi det som naturlig at et annet prosjekt som Vi Vil har begynt å samarbeide med, tar over ansvaret for konkurransen. Dette prosjektet er God Helse som også Surnadal kommune er eier av. Vi ser at disse to prosjektene har mange ting til felles og har derfor inngått et samarbeid på flere ulike punkter. Ved å samarbeide kan vi dra i samme retning og vi håper derfor at vi får en enda større positiv virkning av de tiltakene vi setter i gang med. Det er også viktig at utviklingsretta tiltak i kommunen drar

35 Studér der du bor. Studiesenteret tilbyr nettbaserte høgskolestudier. Foto: Johan Helgetun sammen og i samme retning, derfor er dette et viktig samarbeid for Surnadalssamfunnet. eksempel 2 midt i Norden Surnadal kommune gikk inn i Midt i Norden våren Midt i Norden er et opplæringsnettverk som tilbyr høgskoleutdanning ut i distriktene over videokonferanse. I dette nettverket er det over 30 kommuner og flere utdanningstilbydere som er med. Ved å være med i dette nettverket, gir vi innbyggerne i Surnadal og Halsa mulighet til å ta høyere utdanning på hjemstedet sitt. Dette er positivt for de som ikke ønsker, eller har mulighet til å flytte ut for å ta utdanning. I tillegg er det positivt for næringslivet og kommunen å kunne gi sine medarbeidere tilbud om etter- og videreutdanning her i Surnadal. Midt i Norden skiftet i april 2006 navn fra Midt i Norden til Studiesenteret. Høyere utdanning - der du er! Vi Vil var støttespiller for at Surnadal kunne bli med i dette nettverket. Ved å gi innbyggerne i Surnadal og Halsa mulighet til å ta høyere utdanning på hjemstedet sitt, mener vi det vil ha betydning for å få til utvikling og vekst i lokalsamfunnet. Vi ser også positive effekter av dette allerede, da det er mange som har tatt kontakt for å si at de synes dette er et veldig godt tilbud som de gjerne vil benytte seg av, og mange har allerede benyttet seg av det. Næringslivet har også vist interesse for dette tilbudet gjennom gruppa som er nedsatt til å forvalte midlene som er gitt som kompensasjon for den tapte arbeidsgiveravgifta. Denne gruppa har gått inn for at en stor del av disse midlene skal brukes til kompetanseheving gjennom Studiesenteret. På denne måten viser næringslivet at de ser nytten av å ha et opplæringstilbud lokalt. For prosjektet sin del er dette utdanningstilbudet positivt fordi det gir en ekstra dimensjon til lokalsamfunnet. Det betyr at det vil være mer attraktivt og bo i Surnadal og en vil lettere kunne utvikle egen bedrift og lignende ved å kunne heve kompetansen internt. Ny teknologi nye muligheter Fra høsten 2006 vil Surnadal kommune, Halsa kommune og næringslivet i de to kommunene gå sammen om å utvikle Studiesenteret enda mer. Studiesenteret er i dag plassert i Næringshagen for Indre Nordmøre og fra høsten skal dette utvides ytterligere, slik at vi får et undervisningsrom med plass til 30 deltakere, i tillegg til kontor og lesesal-/pc-plass. Vi skal også oppgradere videokonferanseutstyret vi har i dag og i tillegg investere i enda et nytt videokonferanseutstyr. På denne måten vil vi kunne kjøre flere studium samtidig eller kjøre studier og møter. Tidligere har ikke teknologien på videokonferanse-utstyr gjort denne type undervisning særlig attraktiv, men med den nye teknologien som nå kommer, er dette en fullgod erstatning til å gjennomføre tradisjonell undervisning. Ved å leie ut videokonferanseutstyret til møteaktivitet, vil vi også involvere næringslivet i enda større grad i det som skjer på studiesenteret og i næringshagen og næringslivet vil kunne spare store summer i reiseutgifter både til møter og til studier. Nettverk mellom nordmørskommuner Det er flere kommuner på Nordmøre som er med i Midt i Norden/Studiesenteret-nettverket. Disse kommunene er i ferd med å utvikle et samarbeid om studentene, om studietilbud og om markedsføring av studietilbud. Etter ett år i virke ser vi en stor overvekt av kvinner som tar utdanning gjennom dette nettverket. Dette 35

36 vil kanskje jevne seg etter hvert, men foreløpig er det kvinnene som har tatt kontakt og som har gjennomført utdanning gjennom nettverket. For prosjektet sin del er dette utdanningstilbudet positivt fordi det gir en ekstra dimensjon til lokalsamfunnet. Det betyr at det vil være mer attraktivt og bo i Surnadal og en vil lettere kunne utvikle egen bedrift og lignende ved å kunne heve kompetansen internt. eksempel 3 grendamøter Vi Vil har også gjennomført grendamøter i to grender så langt. Det skal gjennomføres flere møter i løpet av høsten, slik at alle grendene som ønsker det skal få anledning til å ha et slikt møte. De møtene som har vært gjennomført så langt har vært udelt positive. På møtene har det vært sendt ut invitasjoner til alle med brev til hver husstand og oppslag på strategiske plasser i grenda. Med på møtene har det vært personer fra kommunen og fra prosjektet som har orientert om mulighetene til de som bor i grendene har til å søke midler til forskjellige tiltak, men det har også vært presisert at det er hver og en som bor i grenda som har ansvar for at det skal skje ting i grenda og at det skal være trivelig å bo der. Grendamøtene kom i gang pga. en henvendelse fra grendalaget i Stangvik som ønsket å få innspill på ting de kunne gjøre for å utvikle seg enda mer. Dette er et svært oppegående grendalag som har fått utretta mange ting, der mye er gjort på dugnad og mye de samme personene som går igjen og utfører tingene. Grendalaget ønsket derfor et møte der de selv kunne være deltakere og få innspill fra andre på hva som kan gjøres og inspireres til å fortsette det gode arbeidet de er i gang med. Når vi har gjennomført møtene, har det vært med innledning fra representanter fra kommunen og prosjektet og det har vært konkurranser og mat. Det som likevel er det viktigste er gruppearbeidet som alle deltakerne er med på. Vi gjennomfører gruppearbeidet med utgangspunkt i to spørsmål. Disse er (eksempel Stangvik): Du får en familie på besøk, hva vil du vise fram i Stangvik? 2. Hva ville du skulle vært i Stangvik? Både sannsynlige og usannsynlige ting. Etter en runde der alle har fått gått igjennom begge spørsmålene tar vi en presentasjonsrunde og etter denne runden er det mulig å se hva en vil jobbe videre Bevisstgjøring av den enkelte og mobilisering av hele lokalsamfunnet er to sider av samme sak. Reidar Almås Grendamøte i Todalen med i grenda. I Stangvik kom det fram en del konkrete ting de ønsket og jobbe videre med og de delte seg i grupper som skulle ta tak i dette. Det ble også ført videre gjennom møter i grendalaget. Eget ansvar I Todalen, som er den andre grenda vi har gjennomført møte, kom det ikke fram konkrete ting på møtet som de ville ta tak i. Men der har det vært gjennomført oppfølgingsmøter og der har det blitt utformet konkrete ting som de skal ta tak i. Det har også blitt satt opp grupper som skal jobbe videre med disse sakene. Gruppene er oftest lag eller organisasjoner som allerede fungerer som gruppe. Vi ser at folk ønsker å gjøre noe med sin egen situasjon og de gjør faktisk noe med det også. Dette er entreprenørskap. Stor deltakelse På begge grendamøtene har vi hatt stor deltakelse. I Stangvik hadde vi rundt 30 personer, mens det i Todalen var ca 60 personer. Det at vi har hatt så stor deltakelse og at grendene selv har tatt tak i de utfordringene som har kommet opp på møtene, gjør at vi synes vi har lykkes svært godt med de møtene vi har gjennomført så langt. Vi ser at folk ønsker å gjøre noe med sin egen situasjon og de gjør faktisk noe med det også. Dette er entreprenørskap ute i grendene. Prosjektet Vi Vil har flere tiltak som har vært gjennomført og som står på trappende til å bli gjennomført. Det å skulle mobilisere ei hel bygd til å tenke entreprenørskap er ei stor utfordring som trenger tid. Det er mye som skal modnes og nye tanker skal tenkes. Vi er så heldige at vi skal fortsette prosjektet ut året 2006 og vi håper at vi skal lykkes med det vi er i gang med. eksempel 4 yrkesmessa Foto: John Olav Ørsal Yrkesmessa har vært gjennomført i Surnadal siden slutten av nittitallet. Den er et samarbeid mellom kommunene Surnadal, Rindal og Halsa, samt næringslivet i de tre kommunene. Selv om yrkesmessa har eksistert i underkant av ti år har den stadig vært i utvikling. Etter at Vi Vil ble opprettet fikk prosjektet være en del av yrkesmessa som gikk av stabelen i november Den var, sett fra arrangørens side, til nå den beste yrkesmessa som har vært gjennomført. Den viktigste årsaken til det er at de som har sittet i arbeidsgruppa for yrkesmessa har

37 gjennomført evalueringer etter hver messe og har stadig gått etter forandringer som har gjort messa bedre. Siste yrkesmesse ble gjennomført på Surnadal videregåande skole der både lærere og elever var involvert i det som skjedde. Ny og bedre! Tidligere har næringslivet og andre videregående skoler vært med på messa for å fortelle om seg selv og for å gi elver fra ungdomskolene i distriktet innblikk i hva de driver med. Næringslivet deltok også på siste yrkesmesse, men denne gangen var det bare Surnadal videregåande skole som deltok som skole. Siden hele yrkesmessa foregikk på skolens lokaler var de forskjellige bedriftene plassert der de naturlig hørte hjemme på skolens område transportbedriftene på mekanisk avdeling, bygg- og anleggsbedriftene på tømrerlinjas område osv. I tillegg var det elever fra videregående som var med og fulgte elevene fra ungdomsskolene rundt på de forskjellige standene og det var elever fra videregående som gjorde forskjellige forsøk og lignende for å gi de yngre elevene innblikk i hva de gjør på sine fag. Dette førte til et mye større engasjement fra skolen sin side og en bedre opplevelse for elevene som fikk omvisning. Viktig møteplass Yrkesmessa er et veldig godt treffsted for skolen og næringslivet. På siste yrkesmesse var det også lagt stor vekt på at hver bedrift skulle presentere de ulike arbeidsfeltene som bedriften representerer. På denne måten ble elevene kjent med at det som i utgangspunktet kan se ut som en bedrift som trenger én type kompetanse, også kan ha behov for andre yrkesgrupper enn det kjernevirksomheten dreier seg om. Det at elvene kan få bli kjent med hvilke arbeidsmuligheter som finnes i distriktet her er også positivt med tanke på at de har mulighet til å gjøre utdanningsvalg som igjen gjør at de kan få jobb i hjemkommunen etter endt utdannelse. Et annet positivt element med yrkesmessa er at lærerne på skolene, og næringslivsaktører får kontakt og kan bli kjent med hverandre. Dette gjør at de kan videreutvikle samarbeidet og utvikle dette til et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv. Dette gjelder spesielt Surnadal viederegåande skole denne gang, siden yrkesmessa ble arrangert der. Du kan bestemme deg for å få det til eller bestemme deg for ikke å få det til. I begge tilfeller vil du få rett. Yrkesmessa 2005 Foto: Johan Helgetun 37

38 Kapittel 5: Vurderinger og anbefalinger Av Finn Ove Båtevik og Else Ragni Yttredal Heilskapleg satsing på entreprenørskap evaluering av utviklingsarbeid i kommunane Halsa, Tingvoll og Surnadal Innleiing Heilskapleg satsing på entreprenørskap som utviklingsstrategi er gjennomført som tre sjølvstendige prosjekt i kommunane Halsa, Surnadal og Tingvoll. Dette er ei oppsummering av erfaringane frå evalueringa av satsinga. Evalueringa er i tillegg presentert i ein eigen rapport. Evalueringa er basert på tilbakemeldingar frå aktørar som på ulike måtar har delteke i prosjektet. Det har vore arbeidd med fire innsatsområde i kvar kommune; lokalsamfunn, det offentlege (offentleg tenesteyting og administrasjon), næring og skule. I det følgjande skal vi sjå kva respons sentrale personar på desse innsatsområda har gjeve i forhold til dei erfaringane som er gjort gjennom prosjektperioden. Arbeidet blir vurdert i forhold til dei tre måla Møre og Romsdal fylke sette for aktiviteten i kommunane. For det første skulle aktiviteten vere ei heilskapleg satsing som sikra breidde i arbeidet. For det andre skulle tiltaka vere nyskapande. Til sist skulle ein gjennom den aktiviteten som vart sett i gang legge grunnlag for samarbeid. Arbeidet med prosjektet var i sluttfasen i Halsa og Tingvoll når evalueringa vart gjennomført. Dette var ikkje tilfelle i Surnadal. På grunn av forseinka oppstart vil arbeidet i Surnadal først vere avslutta , det vil seie eit halvt år seinare enn i dei to andre kommunane. Evalueringa frå Surnadal vil såleis ha meir preg av å vere ei undervegsevaluering enn ei sluttevaluering. Kort om datagrunnlaget Evalueringa byggjer på følgjande: - Evalueringsmøte gjennomført i kvar av dei tre kommunane. Deltakarane frå dei fire innsatsområda deltok på desse møta og gjekk gjennom sterke og svake sider ved eige arbeid. - Deltaktane fylte i tillegg ut eit kort spørjeskjema basert på eigne erfaringar frå prosjektet. - Dei tre prosjektleiarane har vore viktige informantar, både gjennom samtalar og ved å gjere bakgrunnsinformasjon tilgjengeleg. - Prosjektleiarane har også vore med i koordinerings- og strategiteamet for prosjektet på fylkesnivå. Saman med dei regionale representantane i dette teamet, har dei gjeve tilbakemeldingar om korleis denne organiseringa har fungert. - Informasjonen frå evalueringsmøta har vore supplert med telefonintervju blant utvalde nøkkelinformantar. prosjektet vurdert av prosjektdeltakarane Den første delen av presentasjonen konsentrerer seg om erfaringane frå evalueringsmøta. Tilbakemeldingane frå desse møta peikar på ei lang rekke prosessar og tiltak som har vore sett i gang i dei tre kommunane. Dette er i seg sjølv eit uttrykk for stor aktivitet i prosjektet. Som ei oppsummering av desse møta, har vi merka oss ein del av dei positive resultata som er trekt fram i arbeidet. 38

39 Det er fleire døme på at prosjekta har: ført til stort engasjement, samstundes som ein har hatt personar å spele på for å løyse ut ressursar og få i gang konkret tiltak vore aktive i haldningsarbeidet, der mellom anna media har vore brukt sett i gang og gjennomført fleire konkrete tiltak sett i gang tiltak som har klare ambisjonar om å femne breitt, men der ein er for tidleg i prosessen til å vurdere kva det endelege utfallet blir arbeidd med tiltak for betre samordning av ressursar innan offentleg sektor og mellom privat og offentleg sektor fått kompetanseheving og auka medvit om entreprenørskap i skulen institusjonalisert ordningar for å sikre samarbeidet mellom skule og næringsliv Arbeidet lokalt har også avslørt ein del utfordringar. Døme på dette er: for store ambisjonar i forhold til kva ein har av ressursar, ikkje minst i form av tid haldningar; meir i form av passivitet enn negativitet manglande forankring og vanskar med å involvere kommunal administrasjon og næringslivet til forpliktande samarbeid å sikre breidde i deltakinga omgrepet entreprenørskap har skapt klare formidlingsproblem. Vurderingar i eit meir allment perspektiv Av resultat som kan målast i konkrete tiltak som er sette i gang (substansielle effektar) som ein del av prosjektet, er etablering av næringshage i Tingvoll og nokre konkrete bedriftsetableringar døme på slike effektar. Det er likevel ikkje på dette planet at ein ser størst effekt av prosjektet, i alle høve ikkje så langt. Med tanke på endring av rutinar, om å vekte ulike forhold på ein annan måte enn før, om endring av organisasjonsoppbygging osb (strukturelle effektar), er etablering av partnarskapsavtalar i forholdet mellom skule og bedrift døme på dette. Om målsettinga er å etablere ein permanent utviklingsorganisasjon for heilskapleg satsing på entreprenørskap, er det nok ein veg å gå. Det er først og fremst meiningsdannande effektar som blir trekte fram i tilbakemeldingane frå evalueringsmøta. Det handlar om å styrke kjensla av fellesskap, sosiale nettverk, lokal identitet og sjølvkjensle. I dette ligg også ei styrking av banda mellom ulike aktørar i utviklingsarbeidet. Dei meiningsdannande effektane blir vurdert som viktige, også fordi dei er første steg mot å realisere strukturelle og substansielle effektar. Utfordringa er å få til eit kontinuerleg arbeid for å sikre dette. Ei institusjonalisering av slikt arbeid, som er tanken bak Årets løft i Surnadal, kan vere ein veg å gå. Utfallet av det haldingsskapande arbeidet i dei tre kommunane, vil likevel først kunne vurderast på lang sikt. På dei følgjande sidene blir prosjektet vurdert i forhold til målsetjinga med prosjektet i meir detalj. Vurderingar i forhold til mål for prosjektet Arbeidet med prosjektet skulle sikre breidde, gje grunnlag for nyskaping og føre til samarbeid. Tema som mobilisering, prosessar, tiltak og organisering har vore tema i evalueringa. Det som skjer i nærmiljøet, er menneskeskapt, og det er opp til folk selv om de vil ta ansvar for sin egen framtid Reidar Almås Entreprenørskap i barnehagen Foto: Liabø barnehage 39

40 Målsetjinga om brei tilnærming Brei mobilisering? Det har vore lettast å mobilisere folk i forhold til innsatsområda skule og lokalsamfunn. Det har vore store variasjonar i aktiviteten mellom lokalsamfunna. Det har vore eit hovudprinsipp å bygge vidare på eksisterande aktivitet, eksisterande organisasjonar og på personar som allereie er involverte i relevant arbeid. I Halsa kommune har til dømes personane i lokalutvala vore viktige. Det har vore lagt vekt på å gripe tak i prosessar der ein har sett at det har vore føresetnadar for kome vidare. I Tingvoll har det vore lagt vekt på å bruke folkemøte som arbeidsform, ei arbeidsform som blei etablert når dei deltok i det nasjonale tettstadsprogrammet. Surnadal har kombinert ein slik tankegang, med også å tenke litt utradisjonelt ved rekrutteringa av personar til arbeidsgruppene. Det vart eit poeng å trekke med litt meir utradisjonelle personar, folk som ikkje er med på alt frå før, men som likevel er engasjerte. Det har vore sett av eigne ressursar i prosjektet som er øyremerka skule. Tingvoll har til dømes hatt ein ressurs på 50 prosent stilling fordelt på fire skular. Vidare har ein gjennom fellesprosjekt frå Møre og Romsdal fylke kunne tilby eit høgskulestudium i entreprenørskap. Det har likevel vore ei utfordring å få med så mange lærarar så ønskjeleg, særleg blant dei i faste stillingar. Det har vore vanskelegast å mobilisere kommuneorganisasjonen og næringslivet. Små bedrifter har gjerne lite ressursar til å engasjere seg tungt i denne typen arbeid. Næringslivet har særleg vorte trekte inn i arbeidet via skulen. Kommuneorganisasjonen har vore lite involvert i prosjektet med unntak av i Tingvoll. Her har det vore jobba for at ein gjennom omstilling i kommunen kunne legge meir til rette for større breidde i måten å arbeide på og endringar av rolleforståinga i sentraladministrasjonen. Koordineringa av prosjektet har også vore lagt til kommuneadministrasjonen i denne kommunen. Inkluderande prosessar og tiltak? Lokalsamfunnsprosjektet Bærje Bruse i Halsa er døme eit prosjekt som inkluderer mange område og er basert på breidde. Det omfattar område som kultur, oppleving, oppvekst/livsløp, natur, miljø og næring. Prosjektet er forankra både i næringsinteresser, i frivillige lag og organisasjonar og i kommuneadministrasjonen. Organisering Dei lokale prosjektleiarane har spelt ei nøkkelrolle i arbeidet lokalt. Tingvoll skil seg ut ved at det er sett av lite ressursar til sentral prosjektleiing i kommunen, samstundes som den ressursen som er sett av blir brukt i kommuneadministrasjonen. Dette har nok styrka forankringa av prosjektet i kommuneorganisasjonen. Halsa og Surnadal har hatt ei meir tradisjonell organisering av prosjektet, der prosjektleiar ikkje på same måte har vore ein del av dei eksisterande strukturane. Prosjektleiarane har vore bindelekken mot regionalt nivå. Dei har delteke i eit eige koordineringsog strategiteam saman med representantar frå fylkesnivå. Dette har gitt eit tett samarbeid mellom prosjektleiarane i kommunen og det regionale nivået. Tilbakemeldingane på denne organiseringa er svært positiv, der stikkord som breidde, koordinering, samanhang, informasjons- og erfaringsutveksling, effektivitet og lokal tilpassing har vore brukt. Slik fordelte svara seg når 28 deltakarar på evalueringsmøta vurderte om prosjektet hadde vore med på å legge grunnlag for ein sterkare kultur for entreprenørskap i deira kommune: Prosjektet har vore med å leggje grunnlag for ein sterkare kultur for entreprenørskap i: Lokalsamfunna i kommunen Skulen i kommunen Næringslivet i kommunen Delvis einig Heilt einig Kommunal administrasjon og tenesteyting I prosent Figur 1. Vurderingar av i kva grad prosjektet har vore med å legge grunnlag for ein sterkare kultur for entreprenørskap innan dei fire innsatsområda. Det er ei klar oppfatning av at prosjektet har vore med på å legge grunnlag for ein sterkare kultur for entreprenørskap for alle innsatsområda, med unntak av innsatsområde kommunal administrasjon og tenesteyting. Dette blir sterkast grad opplevd i forhold til lokalsamfunna i kommunen, der 75 prosent av dei som har vore engasjerte i prosjektet er heilt eller delvis i einige i påstanden. Langt over halvparten opplever at det same er tilfelle også for skulen (68 prosent) og for næringslivet (62 prosent). I samarbeidet mellom skule og næringsliv har det vore gjennomført prosessar som inkluderer begge innsatsområda, samstundes som ein i alle dei tre kommunane har kome i gang med arbeidet med å få strukturar på plass som kan sikre arbeidet vidare. 40

41 målsetjinga om nyskaping Prosjekta i dei tre kommunane kan vanskeleg kallast genuint nyskapande. Det handlar mest om nye måtar å tenke og arbeide på i dei samfunna som er involverte. Fleire har vorte meir medviten om entreprenørrolla og fått ei anna forståing for entreprenørskap som samfunnsutvikling. Det blir gjeve uttrykk for at ein ser ei gryande mentalitetsendring som følgje av arbeidet, der ein har lært seg å sjå meir positivt på eige samfunn og dei verdiane som faktisk ligg der. Den haldningsskapande delen av prosjektet, blir vurdert som vel så viktig som dei konkrete tiltaka som er sette i gang. Fleire opplever at det har skjedd ei endring i forhold til det å fornye seg og dra i same retning. I dette ligg også eit ønskje om å få synleggjort positive utviklingstrekk i lokalsamfunnet. Ein strategi her har vore aktiv bruk av lokale media. Samarbeid på tvers av skule og næringsliv, eller mellom fleire av institusjonane lokalt, har lagt grunnlag for nye måtar å tenkje og arbeide på. Det har mellom anna vore sagt at fleire har vorte opptekne kva gjensidig nytte ein kan ha av ressursane bygda. Dette har til dømes gjeve seg konkrete utslag i at idrettslaget i eit av bygdelaga i Halsa har teke kontakt med skulen for hjelp til å utarbeide ei brosjyre og at skulen har vorte kontakta med tanke på utsmykking av lokale som lag og organisasjonar disponerer. Slik fordelte svara seg når 28 deltakarar på evalueringsmøta vurderte om prosjektet blei opplevd som nyskapande: Prosjektet blir opplevd som nyskapande i forhold til: måten i no tenkjer på entreprenørskap måtar å samarbeide på i forhold til entreprenørskap å engasjere nye grupper i arbeidet med entreprenørskap vidareutvikling av bedrifter etablering av bedrifter Delvis einig Heilt einig I prosent Figur 2. Vurderingar av i kva grad prosjektet blir opplevd som nyskapande. I alt 81 prosent av dei som på ulike måtar har vore involverte i prosjektet opplever det som nyskapande, både i forhold til måten ein tenkjer og måten ein samarbeider på i forhold til temaet entreprenørskap Vidare opplever 67 prosent at prosjektet har vore nyskapande ved at ein har greidd å engasjere nye grupper i arbeidet med entreprenørskap. Færre opplever at prosjektet har vore nyskapande i forhold til arbeidet med å vidareutvikle eksisterande bedrifter (37 prosent) eller etablering av nye bedrifter (26 prosent). Grendadag i Halsa Foto: Bjørn Fjelnset 41

42 målsetjinga om samarbeid Lokalt har arbeidet med heilskapleg satsing på entreprenørskap i første rekke vore prega av utvikling av samarbeidsprosessar mellom ulike aktørar i lokalsamfunnsprosjekt og gjennom styrking av samarbeidet mellom skule og næringsliv. Dette handlar til dømes om å få tettare kontakt mellom elevar og bedrifter, men også om utlån av utstyr mellom skule og næringsliv. Samarbeidet på tvers av kommunane og mellom prosjektkommunane og fylkesnivået har vore viktig. Det blir opplevd at prosjektet gjennom dette har vore organisert på ein måte som har fremja samarbeid og greidd å kople ressursane mellom kommunenivået og regionalt nivå. Slik fordelte svara seg når 28 deltakarar på evalueringsmøta peika på kva aktørar ein hadde hatt konkret samarbeid gjennom arbeidet i prosjektet: Aktørar som ein gjennom prosjektet har hatt konkret samarbeid med Kommunal administrasjon og tenesteyting Representantar for næringsorganisasjonar Bedrifter Politikarar Representantar for lag og organisasjonar Landbruksnæringa/ bønder Lærarar i skolen Representantar for ungdomsråd e.l. Elevar i skolen I middels grad I høg grad Representantar for I svært høg grad Møre og Romsdal fylke I prosent Figur 3. Grad av konkret samarbeid med andre aktørar som ein del av prosjektet (inkluderer ikkje aktørar som arbeider på same område; lærarar i skulen er til dømes ikkje rekna med i forhold til samarbeid med andre kollegaer). Mange definerer graden av samarbeid som middels. Medan mange opplever at ein gjennom prosjektet i liten grad har fått ein sterkare kultur for entreprenørskap i kommunal og administrasjon, har mange i høg grad hatt konkret samarbeid mot nettopp kommuneorganisasjonen gjennom prosjektet. I alt 41 prosent seier at dei i høg grad eller i svært høg grad har hatt samarbeid med kommunal administrasjon og tenestetyting. Av andre aktørar for konkret samarbeid er næringsorganisasjonar, lærarar, lag og organisasjonar og bedrifter mest nemnt blant dei der det har vore høg grad av samarbeid. Når få av deltakarane frå innsatsgruppene gjev uttrykk for at dei har hatt samarbeid med representantar for fylket, er dette uttrykket for at samarbeidet med fylket i første rekke har gått gjennom dei lokale prosjektleiarane. 42 Designworkshop - gruppearbeid Foto: Oddrun Trengereid

43 Tankar til slutt Ambisjonane i prosjektet har vore store, med stikkord som heilskapleg satsing, breidde, samarbeid og nyskaping. Det heilskaplege perspektivet har vore mest synleg i forhold til aktivitetar knytte til samspelet mellom næringsliv og skule og i nokre lokalsamfunnsprosjekt. Gjennom prosjektet har ein fått i gang prosessar som både har vore godt forankra lokalt, samstundes som ein har fått til eit godt samspel mellom lokalt nivå og fylkesnivå. Koplinga mellom lokalt nivå og fylkesnivå kunne vore ytterlegare styrka ved at fylket hadde vore representert i styringa av prosjekta lokalt og at det hadde vore tettare kontakt mellom det regionale nivået og deltakarane i dei lokale prosjekta. Det har vore ei utfordring for prosjekta å involvere kommuneorganisasjonen og næringslivet i arbeidet. For kommuneorganisasjonen ville det truleg vore ein styrke at sentrale representantar hadde hatt ei klart definert og forpliktande rolle i prosjektet. For næringslivet bør ein vurdere om ein kan finne arbeidsformer som i større grad er tilpassa deira kvardag, for å senke terskelen for å delta. Det har gjennom prosjektet vore prøvd to former for organisering av lokal prosjektleiing, både med prosjektleiar sentralt plassert i kommuneorganisasjonen og prosjektleiar med ei friare stilling i forhold til etablerte strukturar. For eit best mogeleg utbyte, anten ein vel den eine eller den andre forma for prosjektleiing, må ein kompensere for svake sider. Ein prosjektleiar med ei friare tilknyting til dei formelle kommuneorganisasjonen, vil til dømes kunne stå sterkare om personar i slike posisjonar blir involverte i styringa i prosjektet. Det har vore store vanskar med å kommunisere innhaldet i omgrepet entreprenørskap i forhold til det som har vore intensjonen med prosjektet. Nemninga entreprenørskap bør difor vurderast i forhold til utfordringa med å formidle det reelle innhaldet i slike satsingar. Det haldningsskapande arbeidet har vore viktig i prosjektet. Utfordringa er halde trykket i dette arbeidet oppe, utan innsatsen frå ein lokal prosjektleiar. Som Archimedes sa: Gi meg et fast punkt, og jeg skal flytte jorden Grendamøte i Valsøyfjord Foto: Ragnhild Godal Tunheim

44 Møre og Romsdal fylke Fylkeshuset 6404 Molde Telefon E-post: Internett: