Planene klare for: Sommerstevne i Drammen 9. til 14. juli

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planene klare for: Sommerstevne i Drammen 9. til 14. juli"

Transkript

1 årgang de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge DGB besøker Betania, Grimstad: Menighetskrise ble til muligheter Planene klare for: Sommerstevne i Drammen 9. til 14. juli Salig er den som ikke faller fra på grunn av meg Matt 11,6

2 Jeg angrer! > For åtte år siden var jeg uenig i en avgjørelse MHU tok. Da sa jeg opp Det gode budskap. > Forstanderen som var hos oss for 12 år siden ga meg en oppstrammer. Det var uberettiget, så jeg sa opp Det gode budskap. > Jeg var sterkt imot innholdet i en debatt i Det gode budskap for fem år siden. Jeg ringte rett til redaktøren og sa opp bladet. Hvor mye, eller hvor lite, skal til før man sier opp et kristent blad? De fleste av oss har både lokalavis, radio og tv. Der vil det stå mye man ikke kan gå god for selv, vanligvis sier man ikke opp bladet eller lisensen av den grunn. For Det gode budskap ser det ut til å virke annerledes. Det viser eksemplene over som er autentiske, men litt omskrevet for ikke å kunne gjenkjennes. Kjenner du noen som har opplevd noe liknende som eksemplene over? Kan det være på tide å la det gamle ligge og igjen se framover? Skal bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger stå samlet må noe forene forsamlingene. Det er en av Det gode budskaps oppgaver. Vi vil gjerne legge til rette for at flere deltar i fellesskapet ved å abonnere på bladet vårt: Ingen skriver så mye om De frie venner som Det gode budskap. Derfor vil vi gjerne gi bort tre måneders abonnement gratis slik at din bekjente kan få prøve det en tid før de eventuelt bestemmer seg. Vi kan ikke lovet at MHU bare tar avgjørelser alle er enige i, at alt blir fryd og velstand i forsamlingen eller at det ikke kommer kontroversielle meninger i Det gode budskap. Men vi vil gjerne ha din venn med på laget. Vi trenger h v e r eneste abonnent og vi tror at de frie venner trenger Det gode budskap. Bestill et prøveabonnement til din venn og vi håper at han eller hun ønsker å bli fast abonnent. Vi oppfordrer deg til også å gjøre dem oppmerksomme på at du har foreslått dette. Ring Tina på telefon eller meil: oppgi navn, adresse og telefonnummer til vedkommende, så får din venn bladet i tre måneder. På forhånd takk! Oddwin Solvoll Redaktør GRATIS i tre måneder

3 Nytt liv Treets viktigste oppgave er å reprodusere seg. Mange tror at den viktigste oppgaven til et frukttre er å bære frukt. Men treet har en større oppgave enn det. Dersom treet ikke reproduserer seg selv, vil det på et eller annet tidspunkt dø ut. Vår oppgave er reproduksjon Av: Bjørn S. Olsen, misjons- og hjemmesekretær Inne i hver frukt finnes det et potensiale for noe større. Det frøet, steinen, vi som fruktetere plukker ut og kaster, fordi det ikke er egnet til å spise, har sprengkraft i seg. Dersom steinen eller frøet kommer i berøring med jord, lys og vann vil det bli til et nytt frukttre, som igjen kan bære frukt og produsere nye trær. Dette er den eneste måten kommende generasjoner kan fortsette å nyte den samme frukt fra jorden som vi nå nyter. På samme måte er det i den åndelige verden. Ved skapelsen gav Gud mennesket oppdraget å reprodusere seg selv, bli mange og oppfylle jorden. Da Jesus forlot jorden og fôr opp til himmelen, gav han de troende den samme oppgave: reproduksjon. Som misjons- og hjemmesekretær synes jeg det er interessant å se tilbake på hvilke hendelser det siste året som har pekt mot tematikken: menighetsplanting. Visjon for Norge I fjor vår initierte undertegnede gjennom MHU til en satsing vi har kalt «Visjon for Norge». Tanken var å forene krefter innen DFEF som kan arbeide på oppdrag fra fellesskapet for å bygge Guds rike i Norge. Representanter fra Forkynner- og ledergruppa, Sammen for Norge-teamet, Ressursteamet fra SBI, Barne- og ungdomsrådet og Misjons- og hjemmeutvalget har vært samlet to ganger og er i ferd med å utarbeide en visjon for menighetsplanting og revitalisering som vil bli fremlagt for bevegelsen når tiden er inne. Samarbeid på tvers? Samtidig med at denne prosessen ble igangsatt ble vi invitert til et forum av kirkeledere fra andre karismatiske kirkesamfunn i Norge, for å se på om vi sammen kunne støtte hverandre i en prosess med å revitalisere menigheter som trues av nedleggelse. Et nytt møte i denne gruppa er nylig avholdt. Fremtiden vil vise om dette samarbeidet vil utvikle seg. DFEF er allerede i gang med noe av dette gjennom initiativet «Sammen for Norge» hvor et team med Hans Martin Skagestad i spissen reiser rundt i Norge og hjelper menigheter med å bygge ungdomsarbeid. DAWN-konferanse DFEF har også i denne perioden mottatt invitasjon til å være med som arrangør av en stor nasjonal konferanse for menighetsplanting som skal gå av stabelen i mars Vår drøm er å se vanlige Jesus-etterfølgere danne og multiplisere fellesskap alle steder i Norge. Vi tror mange kan være delaktige i planting av nye fellesskap, selv om ikke alle er menighetsplantere. DAWN Norges visjon er å se hele Kristi legeme i nasjonen stå sammen om en heldekkende menighetsplanting, geografisk, etnisk og kulturelt. Disse tre hendelser, sammen med andre ting som har skjedd de siste par årene indikerer at Gud utfordrer oss som bevegelse til å bevisstgjøre oss det store kallet vi har fått om reproduksjon. Vi har vært, og er fortsatt, en betydelig aktør innen ytremisjon. Nå opplever vi at Gud kaller oss til også å bli en stor aktør i indremisjon. I fremtiden vil derfor MHU i større grad enn tidligere vektlegge bevegelsens ansvar i reproduksjon. Dette gjelder både som enkeltindivid og som menighet. Vi ønsker å snu en trend hvor antall menigheter i bevegelsen går ned, ved å bygge levende menigheter på nye steder. Visjonære Visjon for Norge-deltagere samlet på Gardermoen for å sette søkelys på situasjonen for menighetene i bevegelsen. Foto: Bjørn S. Olsen NR

4 Salig er den som ikke faller fra på grunn av meg Hovedkomiteen som har planlagt sommerstevne, ønsker velkommen til Drammen. Foto: Rune H. Olafsen DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE ÅRGANG DGB besøker Betania, Grimstad: Menighetskrise ble til muligheter NR 4 - april 2013 Planene klare for: Sommerstevne i Drammen 9. til 14. juli Matt 11,6 80 år og fortsatt aktiv forkynner og sanger 10 Det gode budskap har besøkt Betania, Grimstad, en menighet rammet av mangeårig krise, hvor det nå begynner å gå godt. Det går godt an å kombinere et innholdsrikt stevne med ferie i storbyen Drammen april Innholdsfortegnelse Menighet driver fotballtrening i Argentina SIDE Tanker: Reproduksjon 3 Med Gud i hverdagen 6 Olje fra Sareptas krukke 6 DGB for 25 og 50 år siden 7 Bibelundervisning 8 Menighetsliv 9 Intervju: Raymann Karlsen 10 DGB besøker Grimstad Krise ble til generasjonsmenighet 12 Kafé Connection 14 Bygger tro 16 Sommerstevnet i Drammen Velkommen til Drammen 17 Stevne som bygger og binder 18 Program for Sommerstevne 20 Program for Barnas sommerstevne 21 Omtale: Barnas sommerstevne 22 Tidenes SOMMU 23 Omtale: P. Hörnmark og PA. Dahl 24 Påmelding 25 Ung og fri 26 Misjon May-Lise og Gunnar Standal til Brasil 28 Argentina: Fotball, bønn og bibel 30 Karoline Hansen til Swaziland 31 Månedens preken: Ett er nødvendig 32 Filip forkynte Kristus 34 Skråblikk på Ordet 35 Nytt fra DFEF 37 Thorleifs hjørne 39 Dikt: Til våren 40 30

5 Leder Kommunikasjonens vanskeligste ferdighet Å kommunisere godt er viktig for oss mennesker. Det er en av de egenskapene som virkelig skiller oss fra andre skapninger og som gjør oss til det ypperste av hva Gud har dannet. På andre områder er mange dyr mer suverene enn oss. Noen dyr er sterkere, noen løper fortere, svømmer bedre, kan dykke lenger og dypere, kan fly og navigere, noen tåler bedre kulde, varme, tørste og sult. Men deres kommunikasjon handler stort sett om å varsle farer, om mat og å finne seg en make. Vi mennesker kan kommunisere svært avansert. Det er vel ikke tilfeldig at vi har to ører, men bare én munn. Kommunikasjon består i at én gir ut et budskap, en annen tar imot budskapet. Vi taler og lytter. Av de to er merkelig nok å lytte, det vanskeligste. Hvor mange ganger har du prøvd å si noe, og mens du sier det, får du svar tilbake. Vedkommende har ikke lyttet til hva du sa. Han tror han vet hva du skal si og bruker tankene til å finne ut hva han skal svare. Han lyttet ikke til hva du virkelig sa. Også i kristenlivet er det viktig å utvikle gode egenskaper i å lytte. Flere av Jesu liknelser poeng terer viktigheten av å høre godt etter og ta vare på det som blir sagt: En såmann gikk ut for å så. Noen av frøene falt på veien, noen på stengrunn og blant tornebusker. Men noen falt i god jord og bar rikelig frukt. Mesteren forklarte selv at det handler om å høre og hvordan man tar vare på det man hører. Budskapet må sies slik at det blir forstått. Ellers blir det liggende som frø oppå bakken (veien) og kan umulig bli brukt til noe som helst. Om budskapet blir tatt imot, men bare overfladisk, kan det vekke begeistring, men bare kort tid. Det har ingen dyp rot (stengrunn). Man kan også snakke tydelig til et menneske i en livssituasjon med konflikt og problemer. Budskapet blir likevel ikke hørt, selv om det ble hørt. Problemene overskygger (tornekratt). Der hvor budskap blir hørt og mottatt i et åpent sinn er det muligheter for ny innsikt og bygge relasjoner (den gode jord). De nødvendige holdninger og ferdigheter til god lytting blir ikke til ved en tilfeldighet. Vi kan bestemme oss for at vi ønsker og gi denne holdningen næring. Som ved alle ferdigheter utvikles også denne ved øvelse. Det er ikke bare det som serveres fra en talerstol det er verd å lytte til. Også i bønn samtale med Gud og i personlige samtaler, kanskje med en venn eller ektefelle, er det viktig å være en god lytter. Når du lytter oppmerksomt og tar imot det din samtalepartner sier selv om du er uenig gir det samtalen seriøsitet. Din partner skjønner at han eller hun blir tatt på alvor. Å lytte er den vanskeligste ferdigheten i kommunikasjon. Det er ved å samtale snakke og lytte vi mennesker får til mer enn andre skapninger. I fellesskap kan vi lage hjelpemidler som gjør oss sterkere, raskere på land, til vanns og i luften enn noen annen. Gud har gitt oss enorme muligheter om vi kommuniserer godt. Men: Den som svarer før han hører er dum og høster skam (Ordsp 18,13). Ikke å undres over at Jesus etter liknelsen over sa: Den som har ører (og det har vi alle), hør! NR

6 Med Gud i hverdagen På hjemvei «Fra det fjerneste dyp som strålen fra den Ene Gud nådde ned til, vender han nu tilbake til seg selv, gjenerobret som seg selv, som den ene, gjennom lidelsen og nedverdigelsen, øye til øye med dødens, intethetens mulighet i Guds avgrunn» (Plotin e.kr.). Av Bjarne Staalstrøm De greske filosofers tanker om mennesket, skapningen og Gud, er spennende lesing. Personlig har jeg gjort det til en «lesemodell» å finne ut hva de har tatt opp i seg etter Jesus, evangeliene og Paulus. Jeg tenker da spesielt dem som levde de første århundrene av kristendommens historie. (Eks. gnostisismen, Gregor av Nyssa, Ammonios, Plotin m.fl.) Det er på en måte kristen tenkning når Plotin for eksempel skriver om menneskets sjel og ånd: «dens erindring om sitt sanne opphav, som gjør det ensomt på jorden, og veien tilbake, må det, og kan det, selv finne å gå Sjelen mistet sine vinger da den steg helt ned i det legemlige, men den glemte dem ikke. Og med sin høyeste evne, åndsevnen, er den uopphørlig vendt mot det høyere virkelighetsplan hvor dens frihet igjen venter den» Selv tenker jeg at Plotin måtte assosiere med Jesu liknelse om «den fortapte sønn». Han skriver om sjelens evne til å minnes det skjønne ur-bilde av sin opprinnelige verden, og når den gripes av den materielle (skapningens) skjønnhet og prakt, så er det fordi det skapes indre visjoner om den verden den engang forlot bort fra Den Ene (Plotins betegnelse for Gud). Den fortapte sønn drømte om trygghet, velstand og glede hjemme på farsgården, mens han befant seg i det fremmede landet. Når Plotin skriver om materien (det fysiske) så er han langt før sin tid. Han tenker åpenbart ikke på den «verdslige» verden, men på hele universet, og mennesket som sjel, allsjel eller verdenssjel, ett med hele skaperverket. Som om han visste Olje fra Sareptas krukke Et trosprosjekt Sist jeg var ute og fløy fikk en kommentar fra kapteinen tankene til å vandre. Når vi har kommet vel opp i luften pleier kapteinen å informere om reisen, så som høyde, fart og værforhold. Det gjorde han også denne gangen. Så avsluttet han med ordene: Relax and enjoy your flight slapp av og nyt reisen. Han forventet ingen hjelp fra oss passasjerer for å føre flyet trygt fram til destinasjonen. Til det er et fly altfor avansert med hundrevis av instrumenter, knapper og spaker som må leses av og behandles riktig for at flyturen kan bli vellykket. Jumbojeten vi fløy med hadde en startvekt på ca. 350 tonn. Det er virkelig 6 april 2013 helt utrolig at kilo med stål, aluminium, bensin, kofferter og folk kan lette fra bakken og holde seg i luften i adskillige timer. Å fly er virkelig et trosprosjekt. Som passasjer kan vi ikke annet enn å tro på at kapteinen og hans besetning kan sine ting. Vi må stole på at bakkemannskapet gjør sin jobb, at teknisk personell har gjort et samvittighetsfullt arbeid med vedlikehold av flyet og alt det andre som skal til for at de reisende kan komme trygt fram til bestemmelsesstedet. Vi er alle på en livslang reise fra vugge til grav. Hvor reisen til slutt skal ende kommer an på de valg vi gjør i livet. For oss som har himlen som mål er reisen virkelig et trosprosjekt. Vi må stole på at Bibelen er Guds ord og at Jesu forsoningsverk holder når onde krefter vil rive det fra hverandre. Vi må også stole på at det er gjort plass for oss i himmelen. Darwins lære, skolegang og vitenskap fyller oss med «beviser» på at mye av det som står i Bibelen ikke er riktig. Kunnskapen fester oss til bakken som 100 tonn last i en jumbojet. Det viktige spørsmålet er da om frelsesmotorene er sterke nok til å løfte oss når avreisetidspunktet kommer? Gud har ikke lovet at alt skal gli glatt for oss gjennom livet. Tvert imot forbereder han oss på forfølgelse, baktalelse og ensomhet. Men han har også sagt at han vil jevne de tunge motbakkene. Han skal sprenge bommer som hindrer framgang. I et samfunn hvor alt foregikk manuelt, inviterte Jesus alle som var slitne av å bære tungt å komme til ham og få hvile. Vår livsreise kan med andre ord inneholde begge deler. Hovedbestanddelen er tro. Å stole på Gud, på Jesus som frelser og

7 at Kosmos er laget av ett stoff, nøytroner, protoner og elektroner som «dannet den ur-sterke atomfamilien» (Gunnar Edman). (Det skulle gå nær 2000 år før vitenskapen visste noe om det Plotin ante.) Plotin må ha rett? Det var ingen «hyrde på leting» etter gutten blant grisene, eller en stemme som kalte på ham, bortsett fra en kanskje udefinerbar indre lengsel etter far/gud, en ur-lengsel. En menneskehet på hjemvei Plotins beskrivelse av mennesket og opphavet, er genial. Andre filosofer, har liknende tanker. Men alle de gamle greske filosofene utelater en hovedperson: Jesus Kristus korset forsoneren og forliksmannen han som gjorde hjemkomsten mulig? I hovedsak er dèt forskjell på gammel gresk filosofi og kristendommen. Les Luk 15,11-24; Joh 14,1-7 Det gode budskap 25 og 50 år siden Forstanderinnsettelse i Kristi Menighet, Fredrikstad Søndag 24. januar var dagen da Gudrun og Leif Erik Andersen ble innsatt som forstanderpar i Kristi Menighet. Disse er for øvrig godt kjent da Leif Erik har stått som evangelist her i lengre perioder de siste årene. I sin tale innsettelsesdagen gikk Leif Erik Andersen ut fra 2. Kongeb. 6; der profeten Elisa gikk ned for å hugge tømmer til huset. I dette så Leif Erik vekst, utvidelse, fornyelse og fremgang med sjelers frelse. Skriftlesing av eldstebrødrene under forstanderinnsettelsen. Forstanderinnsettelse i Betania Arendal Misjonær Gunnar Standal har tatt på seg oppgaven som forstander i Betania, Arendal for et år fremover. Søndag 31. januar var det forstanderinnsettelse på formiddagen. Forstander Steinar Slotten talte før skriftlesning og bønn for forstanderparet. Standal avsluttet høytidsmøtet. Et ekstra festlig innslag var det da juniorenes julemesse kunne avsløre sitt resultat, og juniorleder Jon Olav Ohldieck sammen med to av juniorene overrakte menigheten og nybygget v. eldste Jan Larsen en sjekk på ,-. To av eldstebrødrene i Betania, Arendal, sammen med den nye forstanderen (i midten). Brukte frimerker blir til båt til evangelisering i Brasil sette sin lit til Guds ord og løftene, må til for å bli frelst. Vi kan oppleve mye motgang. Likevel er Herrens oppfordring: Kom til meg, slapp av og nyt reisen! Billetten var dyr, men den er alt betalt. God reise! OS Matt 11,28: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. TRAKTOR og TOBAKK Slik er kanoen som skal kjøpes. En dag mens jeg var i Børselv, kom Kåre Breimoen og fortalte at en nabo oppe i Sommerdalen hadde kjøpt en ny Fordson Dekta Traktor til kroner. Jeg ble helt forskrekket og tenkte på småbrukeren oppe i dalen, hvordan han med sitt lille gårdsbruk skulle betale en ny traktor som kostet en formue. En tid etter var jeg på besøk i Sommerdalen for å se traktoren. Husbonden var jeg kjent med fra før. Han fortalte at straks han var konfirmert og fikk langbuksa på, gikk turen til stedets kjøpmann. Der skulle de liksom feire inngangen til de voksnes rekker med en liten «røyk». Den ene etter den andre kjøpte sigaretter, men Johan stod der alene uten å røre seg. Kjøpmannen var da frampå, om ikke han også skulle ha seg en «blås»? Johan mente nei, han skulle ikke bruke sine penger til røyk. Uke etter uke la Johan sine «tobakkspenger» til side. Der gikk mange år, Johan ble gift, fikk kone og to barn, en jente og en gutt. Han arbeidet og slet. Endelig etter års samling av tobakkspenger var summen blitt så stor at Johans drøm kunne oppfylles. Han peker på traktoren, smiler og sier: «Det er gutten som skal ha den. Jeg har kjøpt den for tobakkspenger». Fortalt av ham selv til Håkon Livollen. (Stykket er noe forkortet. Red.) NR

8 Fra jødedom til kristendom - Del 3:5 De første kristnes til jødisk tro og tra Av Steinar Slotten Det er viktig å ha klart for seg at de første kristne var jøder. Det skulle gå lang tid før den kristne menighet klarte å løsne dette grepet. Spenningen mellom jødekristne og hedningekristne går som en rød tråd igjennom hele Det nye testamente. Paulus ble på en særlig måte stående i dette spenningsfeltet ettersom han kalte seg for hedningenes apostel (Rom 11,13). På pinsedag (Apg 2) var det mest sannsynlig bare jøder som ble frelst. Dette var jødenes høytid, og det var derfor mange diasporajøder (jøder bosatt utenfor Israel) kom til Jerusalem for å feire. I Apg 2,1-11 står det om dette. Blant annet: «Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.» Dette var jøder som var født og oppvokst i utlandet. Akkurat som Paulus. Har var fra dagens Tyrkia, Tarsus i Kilikia (Agp 21,39). Disse sier videre: «De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i.» Deretter nevnes områder de kom fra; partere, medere, elamitter, Mesopotamia, Judea, Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, vi tilreisende fra Rom, både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! Fortsatt jøder Etter sin omvendelse fortsatte de første jødiske kristne å være jøder. Hvorfor skulle de ikke det? Jesus var jo selv jøde. Men det var ikke uten problemer. Spørsmålene reiste seg; hvordan skulle de avgrense seg i forhold til de jøder som ikke delte troen på Jesus som Messias? Læremessig tolket de Jesu oppstandelse i lys av de gammeltestamentlige tekstene, også i lys av jødisk forståelse av disse tekstene på deres egen tid. Forhold som at Jesus var Messias, Jesu død, oppstandelse og himmelfart, samt innsetting av Jesus som «medkonge» ved Guds høyre side, ble sett på med gammeltestamentlige briller. Dette betydde at Jesus nå var innsatt som Messias og hadde tiltrådt sin messianske herskerfunksjon. Tiden var inne for å forkynne Jesus som Messias for Israel. Søkte å overbevise jøder En rekke steder i Apostlenes gjerninger ser vi hvordan dette var: «Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold (Apg 2,46). «Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende (Apg 3,1). Her får vi vite hvordan Peter og Johannes hadde for vane å gå til tempelet. Denne dagen ble tiggeren ved tempeltrappen helbredet. Videre står det: «han sprang opp og stod og gikk omkring og hele folket stimlet i forundring sammen om dem i den søylegangen som kalles Salomos søylegang (Apg 3,1-11). Denne søylegangen gikk rundt forgården og var altså et viktig samlingspunkt for de første kristne. I de forskjellige talene som er referert i Apostlenes gjerninger ser vi tydelig at apostlene søkte å overbevise jødene om at Jesus var jødenes Messias (jfr. Apg 4,5-22; Apg 5,17-42; Apg 7,1-53). Det var ikke bare mellom hedninger og jøder det oppstod spenninger. Også mellom ulike grupper av kristne jøder. I Apg. 6 får vi vite at da tallet på disipler økte, begynte de gresktalende jødene å knurre mot de hebraisktalende over at deres enker ble tilsidesatt. Da kalte apostlene hele disippelskaren sammen og sa: «Brødre, velg ut blant dere syv menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven». Deres beslutning fikk tilslutning hos hele flokken, og de valgte ut syv menn 8 april 2013

9 Menighetsliv forhold disjon «Sover i lyset» som alle var gresktalende jøder. Stefanus, en mann full av tro og Den hellige ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas. Til sist Nikolaus, en mann fra Antiokia, som var gått over til jødenes tro, står det i Apg 6,1-6. Han var altså greker, men hadde valgt å gå over til jødedommen. Partier innen de kristne Også innen de kristne menighetene oppstod etter hvert partier. Spesielt etter at flere og flere ikkejøder ble frelst. Hva nå skulle de bli jøder også? Kan man skille jøde fra jødedom som religion? Her kommer vi til kjernen av den utfordring Paulus og den første menigheten står overfor. Spørsmålet er: Kan man skille mellom jøder som en etnisk folkegruppe og jødedommen som religion? James D. G. Dunn peker på at det er særlig tre ting som går igjen i diskusjonen rundt rettferdiggjørelsen. Det er omskjærelse, spiseforskrifter og høytider. Dette mener Dunn handler om mer enn gode gjerninger. De har den funk sjonen at de skiller jøder ut fra andre folkeslag. De sørger for at jøder fremstår som jøder slik at det blir satt et skille. Disse var identitetsmarkører, som identifiserte «jødiskhet». De fungerte som markører for den pakt som var mellom Gud og sitt folk. Neste gang skal vi ta for oss noen eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk i den første menighets tid. Keith Green sang for flere tiår siden sangen «Asleep in the light», «Sover i lyset». Men innholdet i den utfordrer og river enda sterkere i oss i dag. For et par år siden gikk jeg hjemme og nynnet på den, for så å avvise en stakkars Jehovas vitne som stod utenfor. Jeg gjorde det med et smilende, Gud velsigne deg. Da jeg kom inn igjen, traff teksten meg rett i magen. Er vi en sovende menighet i lyset? I så fall, er det ikke på tide at vi våkner? «Ser du ikke, alle menneskene som synker ned? Bryr du deg ikke, skal du la de drukne? Hvordan kan du være så bevisstløs at du ikke bryr deg om de kommer? Du lukker øynene, og later som om jobben er gjort. «Velsign meg, Herre,» det er alt jeg hører. Ingen verker, ingen lider eller feller en eneste tåre. Men Han gråter. Han blør og bryr seg om dine behov. Mens du lener deg tilbake og fortsetter med ditt. Ser du ikke at det er synd? Han bringer mennesker til din dør, men du viser de bort mens du smiler og sier Gud velsigne deg. Gå i fred. og hele himmelen gråter for Jesus kom til din dør, og du lot han bli der ute på gaten. Åpne opp. Overgi deg selv til ham. Du ser behovene. Du hører ropene. Hvordan kan du utsette det? Gud kaller. Du er utvalgt, men som Jona løper du bort. Han ba deg tale, men du tier. Ser du ikke at det er synd? Verden sover i mørket, men menigheten kan ikke kjempe fordi de sover i lyset. Jesus stod opp fra de døde. Kan vi greie å reise oss fra senga, og ikke lenger late som om jobben er gjort?» Jesus inviterer oss. Han sier: Kom med meg! Følg meg! Rose Høiland SBI Ressursteam NR

10 Raymann Karlsen 80 år: Fortsatt aktiv forkynner og sanger Etter et langt liv som reisepredikant og forstander er Raymann Karlsen fortsatt aktiv som forkynner og sanger. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Det viktigste er å få stå opp hver dag og ordne seg selv. Det tar jeg ikke for gitt, det er stort, sier Raymann Karlsen i samtale med Det gode budskap. Etter et langt liv som forstander og reisepredikant har Raymann nå rundet 80 år. Han er fortsatt sprek, trener to ganger i uken på treningssenter og går på ski. Det er Margrete som drar meg med, sier han og legger skylden på henne for et godt og langt liv. Raymann er fortsatt aktiv som forkynner og deltar 10 april 2013 i «Hyttemusikken», en sanggruppe som ble startet av dugnadsgjengen som bygde søndagsskolehytta på Trømborgfjellet. Messegutt Som sønn av Aimar Karlsen vokste Raymann opp blant De frie venner i Askim hvor hans far stod som leder i mange år. Jeg var med på søndagsskolen og junioren så lenge jeg måtte gå deg, sier han med et smil. Som 17-åring fulgte han strømmen og reiste til sjøs. Han seilte som messegutt for Wilhelm Wilhelmsen på M/S Tai Ping Yang i utenriksfart. Da skipet etter vel et år kom tilbake til Norge reiste han hjemom en tur. Det var vekkelse i menigheten i Askim. Familien tryglet meg om å bli med. For å glede dem ble jeg med og satt meg på bakerste benk i salen. I ettermøtet kom predikanten ned til meg og spurte om jeg ville bli frelst. Selv om jeg var en tøff sjømann endte jeg på første benk, gråt og ba om frelse og syndsforlatelse, forteller Raymann. Dette var i Meningen var å følge skipet videre, men nå tok livet en annen vending for unge Karlsen.

11 Hendelsen førte til at jeg ble værende hjemme. Jeg fikk jobb som sveiser i Spydeberg Mekaniske Verksted, hvor far var medeier og engasjerte meg i menigheten. Siden jobbet han i flere andre bedrifter, men trangen til å vitne og synge begynte å spire i ham. Reisepredikant og forstander I 1956 giftet han seg med Margrete, året etter fikk de sitt første barn. Men tiden som hjemmeværende familiemann varte ikke så lenge. I -64 begynte Raymann Karlsen som reisepredikant. Avbrutt av perioder God venn Min erfaring er at musikk åpner for Guds ord. Gitaren er min følgesvenn. Den kan jeg ikke skille meg av med, slår den 80 år unge Raymann Karlsen fast. som forstander har han reist med evangeliet i Norge og Sverige siden da. I Misjonshuset, Sarpsborg var han først fast predikant i et år. Siden ble han kalt til forsamlingens forstander. Den lengste perioden som reisende hadde han sammen med Øystein Østerhus. Du vet, Jesus sendte ut to og to. Jeg har erfart at man er mye sterkere når vi er to som står sammen, sier Raymann. Vi startet sammen på Vestre Gran på Hadeland. Et møtetelt ble satt opp langt inne i skauen. Jeg tvilte sterkt på om noen i det hele tatt ville komme på møtene. Men det kom masse folk, flere enn på fotballkamp. Mange ble frelst og vi hadde dåp i Randsfjorden, forteller Raymann fra den første begynnelse. Han mener at Øystein hadde en spesiell utrustning, men at han trengte en ved siden av seg. De to holdt sammen og hadde en rik tid. Noen år reiste de i Sverige. Samarbeidet tok ikke slutt før Øystein døde av kreft, 62 år gammel. Da hadde Øystein og Raymann reist sammen i 13 år. Primitivt leirliv Raymann har også vært engasjert på leirstedet Oven. Der var han som deltaker i barneårene og som leder og leirprest siden. Han har også vært med i dugnadsarbeidet på Oven. Jeg var med på den aller første leiren som ble arrangert på Oven i Da var det primitivt. Det var det siste året av krigen og rasjonering på mat. Jeg var 12 år gammel og frydet meg på leir, forteller han. Raymann husker at de måtte ha med eget spiseutstyr, gaffel, kniv, skål og tallerken. Det var ikke ordentlige vaskemuligheter så barna vasket bestikket i sand og skyllet av i kaldt vann. Leirene satt spor i et barnesinn. Han husker ennå godt leirprestene Albert Robinson, Bjarne Staalstrøm, Willy Høyås og Ernst Falck. Likevel ville jeg som ungdom bort fra menigheten. Det var trangt menighetsmessig, med mye fokus på det ytre. Jeg tror dette er mye bedre nå. Man har større frihet. Og Raymann tror erfaringene fra møtene hjemme, men ikke minst på Oven, lå som en tung ballast da han endelig tok beslutningen om å bli en kristen. Ikke fokus på seg selv Den 14. november fylte Raymann Karlsen 80 år. Det er ikke noe han gjerne snakker om, men vi klarer å hale noe ut av ham. Raymann vil ikke ha mye fokus på seg selv. Typisk var det da at han til gebursdagen, i stedet for gaver, samlet inn penger til karensfolket i Thailand. Vi får overtalt ham til å fortelle litt fra dagen: Vi hadde åpent hus her. Mange venner og hele familien kom på besøk; fire barn, ni barnebarn og tre oldebarn. Det var koselig. Representanter fra menigheten kom med blomst og Hyttemusikken holdt sangstund for meg. Det var spesielt trivelig med dette åndelige innslaget som familien fikk være med på. Ellers synes han det er pinlig med taler som handler om seg. Det meste er overdrevet, så er det kanskje et korn av sannhet i bunnen, ler han. Når vi spør om framtidsutsiktene, svarer Raymann spontant ved å synge en sang: Jeg vandrer i dag, det er hva jeg vet. I morgen kan jeg være framme. Raymann ser slett ikke ser ut som om han har levd i 80 år og har nok mange gode år foran seg. NR

12 DGB besøker grimstad Menighet er teamarbeid: Her er noen av representantene i lederteamet. Astrid Valborgland, Oddvar Evenstad, Arve Bækkelund og Glenn Meberg. Foto: Frank Haukeland Krise ble til generasjonsmenighet Etter en vond krise har Betania, Grimstad, blitt en generasjonsmenighet som når folk i samfunnet. En tid var det dåp nesten hver søndag. Tekst og foto: Rose Høiland

13 Det vi opplever nå er det mest meningsfulle jeg har vært med på av menighetsarbeid, i løpet av 40 år. Det er fantastisk å få være en del av dette. Jeg er her for å heie frem andre. Det sier Arve Bækkelund som gikk inn som pastor i full stilling april 2012, etter ett år i menigheten i 30 prosent. Tidligere hadde han gått seg lei av menighetsarbeid etter 15 år som pastor andre steder og var noen år i annet lønnet arbeid. Men her er det lystbetont. Jeg har hatt kjempelyst til dette. Det er gøy med en innstilling hvor man heier på hverandre, sier han. I kafeen på Betania møter jeg en del av lederteamet. De forteller ivrig om alt menigheten har opplevd den siste tiden. Lederteamet er utvidet. Nå er det ikke bare eldstebrødre som er med. Frank Haukeland, som har vært lenge i eldsterådet, peker på at dette har vært positivt. Det har blitt enklere å være eldste i styret. Praktiske detaljer overlater vi nå til andre, slik at vi kan fokusere på læren og det en eldste skal. Glenn Meberg er også glad for at kvinner er blitt inkludert. De er med og danner et helhetsbilde. Vi er heldige som har dyktige kvinner med. De er nøkkelpersoner. Det er lagspillet som løftes frem på Betania. Det handler om at vi spiller hverandre gode, forteller pastor Arve Bækkelund. Vi må sende hverandre gode pasninger. Vi har mange gode pasningsspillere. De legger opp slik at det blir lett å spille. Det er ikke lenge siden dere stod midt i en krise? Hva har skjedd? Frank forteller: Under krisen la vi ned alt arbeid. Vi holdt på søndagsmøtene fordi vi måtte jo treffes. Men det var som når en båt går ned. Da slipper alle det de holder på med, og det er alle mann til pumpene. Vi øste ut vann. Alle vanlige aktiviteter måtte vente. Vi satt bare i gang igjen det som det var hensiktsmessig. Aktiviteter ble lagt ned for godt fordi det kanskje sugde ut energien i oss uten å gi resultater. Det var mange vonde prosesser. Men ut av krisen kom en menighet hvor alle dro i samme retning. Vi ville nå mennesker. Det mest effektive vi kunne gjøre, var å nå den yngre generasjonen. Nå har det tatt av. Inkluderingsarbeid Vekkelse er hardt arbeid. Det er viktig med bønn, men det er også mye praktisk, hardt arbeid. Det er Den hellige ånd som overbeviser, men vi må gjøre vårt. Ser du ikke menneskene har du ingen mulighet. Vi trenger ikke tenke så mye på evangelisering om vi inkluderer de som kommer. Det gir resultater. Menigheten har ufrelste mennesker innom hver eneste uke. Det handler om å skape en arena for å treffes. Vi ser nå at folk ikke vil dra hjem fra kafeen på søndager. De vil ha fellesskap. Når nye kommer har menigheten ett til to forsøk på å ta imot dem. Om vi ikke griper den muligheten vil de trolig aldri komme igjen. Astrid Valborgland forteller om en dame som litt skeptisk hadde kommet på møte. Etter møtet da alle gikk i kafeen, gikk hun mot utgangsdøra. En dame i 80-årene løp etter henne og spurte om ikke hun vil ha en kaffekopp. Resultatet ble at hun nå går på møtene. Dyrke frem neste generasjon Vi må ha rett fokus, forteller Glenn Meberg. Det er ikke vi som er hovedfokuset. Vi bygger generasjoner. Vårt ansvar er å dyrke frem neste generasjon. Det er det naturlige. Her i menigheten har vi mistet en generasjon, og der kjenner jeg en desperasjon. Vi trenger alle, og vi må ligge i forkant, ikke bare drive brannslokningsarbeid. Dette er en generasjonsmenighet. Da må foreldrene være med og ikke bare la ungdommene være for seg selv. Det har kostet å endre på innstillingen, innrømmer flere. Det er ikke som jeg vil, men for fellesskapet sier Oddvar Evenstad. Fra som jeg vil, til å tenke på andre. Og vi som er gamle, vi burde kunne gå i kjøleskapet å finne mat selv. Kristus-fokus En ting som har blitt kraftig endret, er musikken. Glenn innrømmer at han måtte begynne å høre på ny musikk hjemme for å vende seg til den nye stilen. Frank, som har ansvar for lovsangen i menigheten, forteller om mange vonde valg for «oss gamlekara». Sanger er valgt bort for å slippe til nye. Ungdommene har egne lovsangsteam som deltar i søndagsmøtene. Men det handler ikke om å sitte og lytte til en god sang. Det handler om å tilbe Jesus. Lovsangen skal bygge opp menigheten og skape Kristus-fokus. Trøkket skal kjennes og atmosfæren skal berøre. Antall møtebesøkende har økt. I en periode på to-tre måneder var det dåp nesten hver søndag. Over 20 har blitt døpt i løpet av de to siste årene. Blant dem en hel familie på syv. Vi vil være en menighet for moderne mennesker anno Vi vil være en lokal menighet som når mennesker i Grimstad. Det er et prinsipp vi har valgt å følge forteller Frank. På alle innspill vi får, spør vi: «Samler det til Kristus eller sprer det?» Om det samler, da er vi positive. Det er en sunn og god ledetråd å styre etter. NR

14 DGB besøker grimstad «Connection» ble kontaktpunkt Foreldre brettet opp ermene og satte i gang. Nå driver de et av de mest populære aktivitetstilbudene for femte til syvende klasse i hele Grimstad. Killingland og Peter Arnt Halvorsen vil gjerne inspirere andre til å starte lignende arbeid. Om noen ønsker å hente inn inspirasjon, må de bare komme på besøk. Tekst og foto: Rose Høiland Foreldre i Betania, Grimstad, startet opp arbeid for femte til syvende-klassinger for to og et halvt år siden. De ville ikke vente til de ble ungdom. De innså at om de skulle lykkes med et ungdomsarbeid i menigheten, måtte de begynne tidligere. I mangel av ungdommer og unge voksne til å lede et slikt arbeid, fant foreldrene ut at de selv måtte brette opp ermene. Det å se egne barn vokse opp uten å ha et ordentlig tilbud i menigheten ble en sterk drivkraft. Første høsten samlet de 30 til 40 barn. Etter dette har antallet bare økt. Nå er det opp mot 120 tweens (mellom barn og ungdom). 14 april 2013 Vi tenkte i starten at femteklassingene var litt små til å henge her en fredagskveld, men det er helt perfekt, kan Peter Arnt Halvorsen, en av hovedlederne fortelle. Det er viktig for meg å skape gode overganger fra barn til ungdom. De som blir for gamle for Connection, får tilbud om å fortsette som hjelpeledere. Henter og gir inspirasjon Før vi startet dro vi andre steder for å se og finne inspirasjon. Det fant vi i Filadelfia, Arendal. Vi tilpasset det til våre behov. Siden har Fevik Misjonsmenighet vært her og kopiert av oss. Alle de tre hovedlederne, Ingunn Brigitte Flak Myrene, Astri Bjønnum Arbeidet er ressurskrevende, med stort behov for ledere. Hver gang er det rundt åtte til ti voksne ledere pluss ti hjelpeledere. Vi møtes klokken 16 til ledersamling og forberedelser. Det må være organisert. Mange unger kommer. Da må ting være linet opp. Vi har stålkontroll på hvem som kommer og er her. Det er et ansvar å forvalte andres barn. Vi er her på jobb og ikke for å stå å skravle. Vi tar det seriøst, sier Ingunn. En kveld på Connection forløper omtrent slik: Først er det innskriving deretter møte. Det varer ca. 40 minutter. Etterpå er det aktiviteter og kafé. Barna velger selv hva de vil. Aktivitetene varierer og her er alt fra klatring til tegnegruppe, origami (papirbretting), stell av hår og negler, Wii, bruskasseklatring, skateboard på

15 Skaper forbindelse: Ledere for Connection er Astri Bjønnum Killingland, Peter Arnt Halvorsen og Ingunn Brigitte Flak Myrene. egen rampe, sjonglering, pute krig, biljard, airhockey, scrapping (kortlaging) og fjernstyrte biler. Kjemperespons Foreldre er nysgjerrige på det som foregår. Mange blir sittende ute i hallen. Resultatet har blitt at de startet Parentsconnection. Her serveres kaffe og kjeks, og nå har de begynt å få god kontakt med foreldrene. Vi ser at det kommer et veldig tydelig budskap i forkynnelsen som barna gir respons på. Det er viktig for oss at Jesus blir forkynt gjennom dette. Før jul gikk 85 barn frem for å si at de ville tilhøre Jesus. De skrev navnet på en lapp og la den i en kjærlighetssirkel på podiet. En mor ble med strømmen og la også en lapp i sirkelen. Vi får mye positiv tilbakemelding fra foreldre. En rektor ved en av skolene har kommentert at de har barn som har begynt å oppføre seg bedre etter at de begynte på Connection. Et barn sa: Astri, jeg elsker Betania. Barnet er ikke blant menighetsbarna, forteller hun. Høyt opp: Bruskasseklatringen ble så populær at den resulterte i klatrevegg inne i lokalet. Her er det Maria Toresen som er i aksjon Populær kafe: Alle som betaler årskontingent for en gratis brus hver fredag. Det har resultert i mange flere innskrivninger og mer BUR midler. En gutt kom hjem på besøk hos oss og viste stolt frem en bibel han hadde fått, forteller Peter. Han har vært en skikkelig tøffing. Nå har han tatt imot Jesus. Ikke for kvalitetens skyld Barn fra humanetikerhjem strømmer inn her. Det er sterkt å se når de kommer og vi vet hvor de kommer fra. Vi kjenner oss privilegerte som får være med i en slik menighet. Ungene inviterer alle de kjenner, og de er ikke flaue. Når familien skal på hyttetur, må foreldre vente til etter Connection med å dra. Andre aktivitetstilbud i Grimstad ringer for å høre når vi har program slik at arrangement ikke kolliderer. Det er mange gode tilbud ute. Det må være kvalitet for å få barna hit. Det er et kjempebehov for et slikt godt og trygt tilbud. Uten kvalitet kommer ikke barna. Men vi er ikke et kulturhus. Barna må få møte Jesus. Det er ikke noe poeng i å ha kvalitet for kvalitetens skyld. Om ikke Jesus blir forkynt er det ingen vits. Vi hadde aldri trodde dette, at det skulle være så enkelt. Vi drev junior før, men måtte våge å tenke nytt. Ekstra flott er det at vi har møtt så positiv innstilling fra ledelsen i menigheten. De sa til og med ja på forespørselen om å sette opp en klatrevegg midt i lokalet. NR

16 DGB besøker grimstad Ungdomsarbeid som bygger tro Nystartet ungdomsarbeid i Grimstad fikk god starthjelp fra One80-konseptet. Kreativ forkynnelse: Arve Bækkelund får respons fra salen når han forkynner Guds ord. Tekst og Foto: Rose Høiland Starthjelpen fra One80 har vært viktig, men vi var raskt oppe og å gå med egne ressurser, forteller Arve Bækkelund om da Betania, Grimstad, høsten 2011 startet med ungdomsarbeid igjen og fikk starthjelp fra Hans Martin Skagestad og teamet. One80 handler om å snu 180 grader, total omvendelse, å leve et annerledes liv. Her er det møter med radikal forkynnelse og kafé etterpå. Det er for det meste menighetens egne, Arve Bækkelund eller Anne Lill Valle Tangen, som taler. Anne Lill er ansatt i menigheten som barne- og ungdomsarbeider. Foreldre jobber på skift i kafeen. Noen eldre ungdommer er med som hjelpeledere, men de skal slippe å brenne seg ut ved å stå på kjøkkenet hele kvelden. Hver fredag samles rundt 20 til 30 ungdommer. Rekrutteringen kommer fra Connection og ved at venner vinner venner. Det funker. Ungdommene drar gjerne på turer og det arrangeres mange tøffe aktiviteter. Det er viktig med kreativ kommunikasjon til den generasjonen, mener Arve. Vi må tørre å være trygge voksne i en situasjon hvor det stormer litt rundt ungdom. Vi må gi dem trygghet og god bibelforståelse. Ofte raser troen når de går inn i en akademisk virkelighet. Da må vi tørre å gå inn i ting ungdom blir grillet på i utdannelsen. Hos oss er de voksne til stede, og vi våger å snakke om vanskelige spørsmål. Neste fredag blir det «grill en pastor». Alle kan sende inn vanskelige spørsmål. Det blir en artig kveld. Ettåring: Ivar Fuglestad Serigstad har ansvar for musikkskolen og bandøvelser på Betania. Egen musikkskole Lederne for Connection oppdaget fort at det var noen gutter som likte å spille i band. Aktiviteter som fenger gutter har ofte vært mangelvare i kristne miljøer. Dermed startet bandøvelser. Etter hvert kom tilbudet om undervisning på flere ulike instrumenter og sang. To spørsmål til to på One80 1) Hvorfor går du på One80? 2) Hva betyr troen for deg? Kenneth Andersen 14 år: Trives på One80 1) Her går jeg for å møte venner. Dessuten er det et veldig bra band her, bra undervisning og digg mat! 2) Jeg har lært å ha Jesus med i hverdagen. Man skal ikke bare være søndagskristen, men ha Gud med overalt. Kathrine Killingland 19 år: Hjelpeleder i kiosken. Den er populær med billig godteri. 1) Jeg brenner for ungdomsarbeidet og ønsker at så mange som mulig skal å få møte Jesus slik jeg har fått oppleve det. 2) Den betyr veldig mye. Det er noe jeg ønsker skal prege hverdagen min. Kathrine avslører også at planene for høsten er lagt. Da skal hun på bibelskole. Resultatet har blitt flere band, og på Connection er det ti, 12-åringer på alle instrumenter. Da jeg besøkte menigheten hørte jeg det som var Connection-bandet for to år siden, øve. Nå er de ungdommer og spiller på One80. Kvaliteten er voksende. Før jul hadde 15 elever undervisning på trommer, piano, gitar og bass. Selve privatundervisningen koster litt og etter jul har de hatt ni elever. Antallet varier, men tilbudet er attraktivt. Denne vinteren har menigheten hatt en ettåring fra Bibelskolen i Grimstad. Ivar Fuglestad Serigstad leder bandøvelsene og har privat undervisning med flere av elevene ved musikkskolen.

17 Velkommen til Drammen og DFEFs Sommerstevne 2013 sommerstevne Planleggere: Hovedkomiteen for Sommerstevne i Drammen 2013, er samlet på broen Ypsilon og ønsker frie venner velkommen til stevne i sommer. Foto: Rune H. Olafsen Etter bare tre år har menighetene i Drammen og Mjøndalen igjen gleden av å invitere alle DFEFvenner til Landsmøte og Sommerstevne i Drammen. Vi opplevde så mye glede og takknemlighet i 2010, at vi rett og slett hadde lyst til å invitere igjen. Vi var kjempespente sist, for det var en stor utfordring og et stort løft for oss å ta på oss et så stort arrangement. Men vi opplevde, ved en formidabel innsats fra mange, og ikke minst ved Gud hjelp, at vi lyktes med å få til et arrangement som mange var glade og takknemlige for. Ikke alt var perfekt, og ting kunne vært gjort bedre, men vi gjorde så godt vi kunne, og nå føler vi oss litt bedre rustet til å gjøre det minst like bra i år. Vi har litt mer erfaring nå, fasilitetene rundt Drammenshallen er blitt helt topp. Nye Marienlyst skole står til disposisjon for barneaktivitetene. Det blir et kompakt og flott stevne i Drammen, alt innenfor gangavstand for alle generasjoner. Programmet begynner også å ta form. Gjestetalere i år blir Pelle Hörnmark, som er leder for pinsebevegelsen i Sverige. Pelle har i mange år vært pastor i store menigheter i Sverige. Han har bred og lang erfaring som forkynner og leder, ikke minst ser vi fram til å høre hans undervisning om «Framtidsrettet lederskap». Prest, forfatter og sjelesørger Per Arne Dahl trenger nesten ingen ekstra presentasjon, vi vet at han er en av Norges fremste formidlere på sitt felt. Vi er også glade for at mange av våre egne forkynnere stiller opp og deler av sin rike forkynnelse. Det musikalske ansvaret har Mads Pedersen tatt på seg, og da vet vi det er i trygge hender. Sammen med lokale musikere og sangere vil han sørge for at sangen og musikken får den viktige funksjonen den skal ha i våre møter. Noen ekstra musikalske gjester dukker også opp. Bragernes torg er hjerte i sommerbyen Drammen, også i år går vi i tog fra Drammenshallen til torget, hvor et stort friluftsmøte går av stabelen midt på lørdag formiddag. Vi ønsker både å markere at vi er til stede i byen, og ikke minst ønsker vi å presentere Jesus for Drammens befolkning og turister. Mye godt arbeid er lagt ned for et flott opplegg for barn og ungdom, det er viktig for oss å vise at vi ønsker å satse på kommende generasjoner og hele familien. Det blir et spennende og innholdsrikt program både for barn og unge, bare følg med på deres egne presentasjoner av opplegget. Det er «Framtid og håp» for Guds folk, både når vi tenker på tiden vi lever i og evigheten, og med tanke på det vår Herre og Frelser vil gjøre for oss, i oss og gjennom oss i dager som kommer. Kom til Drammen og få ny inspirasjon, frimodighet og kraft til å satse med glede for Guds sak inn i framtiden. Vi gleder oss til å se deg i Drammen! For Hovedkomiteen Kjell Ohldieck NR

18 sommerstevne Kombistevne: Det går godt an å forene ferie og stevne, mener forstander i Knoffen, Vidar Aronsen og ønsker familier i De frie venner velkommen til Drammen og Sommerstevnet. Drammensforstander Vidar Aronsen: Kom til stevne som bygger Felles erfaringer binder oss tettere sammen som bevegelse. Sterke møter bygger oss nærmere Kristus. Bevegelsens folk, sett av dagene og kom til Sommerstevne i Drammen! Tekst og foto: Oddwin Solvoll Dette lyder som et kraftig utrop fra forstander i forsamlingen i Knoffsgate, Drammen, Vidar Aronsen. Han, og mange medarbeidere med ham, har arbeidet i snart to år med å planlegge årets sommerstevne og legge for holdene til rette så besøkende frie venner skal få mest igjen for oppholdet. De er opptatt av at det blir et rikt åndelig utbytte, men forholdene 18 april 2013 og binder er også lagt til rette for en innholdsrik ferie. Forstanderen mener at dette vil bli et flergenerasjonsstevne. De ulike menighetene rundt i landet er svært forskjellige. Folk opplever hverdagene forskjellig. Derfor er det viktig å se hverandre og bygge hverandre opp og oppleve fellesskapet sammen. Derfor kom! utfordrer Aronsen. Menigheten og du som pastor har hatt mye arbeid med dette. Hva får dere igjen? Flere av oss begynte planleggingsarbeidet allerede høsten Siste året har det gått jevnt med stadige møter, telefoner og skriv. Hva vi får igjen? Som menighet blir vi spleiset sammen når vi jobber tett. Vi har også hatt et nært samarbeid med menigheten i Mjøndalen. Planleggingen skaper mye entusiasme og binder folk sammen. Jeg tror også at vi får en spesiell velsignelse fra Gud når vi gjør noe for fellesskapet. Si litt om tanken bak mottoet: Framtid og håp? Det går i flere retninger. Som Guds folk har vi en lys framtid og et lyst håp. Bevegelsen De Frie Evangeliske Forsamlinger har framtid og håp. Som enkeltpersoner har vi som mål å komme til himmelen. Ofte har vi lett for å se på vanskelighetene og utfordringene vi står i. I år ønsker vi at Sommerstevne skal løfte oss opp, vi skal holde fram håpet som er bærende for alt vi driver med.

19 Flere av bevegelsens egne forkynnere deltar. Men som hovedtalere har dere valgt en svenske og en luthersk prest? Sist stevnet var i Drammen valgte vi bevisst å bare bruke egne krefter. Med unntak av «Den himmelske mannen» som var innom, var alle forkynnere våre egne. Årets valg er et kompromiss. Sverige er vårt naboland og mye likt vårt eget. Den hverdagen han legger til grunn i forkynnelsen vil være mye lik vår. Pelle Hörnmark har stått i en rik tjeneste. Han er leder for Pingst, en bevegelse som på mange måter er lik vår egen. Han er valgt for at vi skal få litt input utenfra. Per Arne Dahl er en ressurs når det gjelder håp. Som tidligere leder for Institutt for sjelsorg og samlivssenteret på Modum bad har han lang erfaring i krisehåndtering. Håpet er det som bærer folk gjennom når det røyner. Hans forkynnelse ser jeg fram til å høre. Når det gjelder tilhørighet er jeg opptatt av at vi alle er Guds folk. Vi må tørre å høre hvordan andre lever sine kristenliv. Jeg tror på mangfold og at det er viktig å få nye input. Hva forventer du som resultat av årets Sommerstevne? Jeg har flere ønsker og bønner. Det ene er at vi som frie venner skal reise beriket hjem fra et herlig stevne. Jeg ønsker at vi kan oppleve dager hvor Gud fornyer oss. Jeg håper vi blir lagt merke til i byen. Vi skal både ha bønnevandring og torgmøte. Det tror jeg drammenserne vil legge merke til. Jeg tror det bor mange i denne byen med åndelige behov. Kanskje er det lettere for dem å komme inn i Drammenshallen enn i lokalet litt bortenfor. Vi har valgt å satse ekstra på barn og unge i år. Vi tror stevnedagene vil bli til stor opplevelse for dem som deltar i barnestevnet og SOMMU. I det hele tatt er det brukt mye tid og ressurser i planleggingen. Hele stevne arrangementet foregår på et lite område. Det gjør det trygt og nært for barn og voksne. Dette håper vi familiene i De frie venner vil sette pris på og komme til årets Sommerstevne i Drammen. Drammen er en fin by, det går godt an å kombinere stevne og ferie. La årets stevne ble et flergenerasjonsstevne! utfordrer Knoffenforstanderen, Vidar Aronsen. Torgliv: På Bragernes torg yrer det av byliv. Her kan man gjøre en god handel eller sitte ned og slappe av mellom møtene. Havn i byen: Langs Drammenselven er et idyllisk havneparti. Bybad: For dem som like soling og bading kan det skje midt i Drammen sentrum på Bystranda. NR

20 sommerstevne DFEFs Landsmøte og Sommerstevne j Motto: Framtid B.S. Olsen G. Tobiasen K. Ohldieck P. Hörnmark P.A. Dahl Klokken Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Bønn og Lovsang Oasen Lovsangsteam Forhandlinger - Danvik Tema: «Kristus mitt håp» Taler: Maria Lura Bønn og Lovsang Oasen Lovsangsteam Tema: «Men størst blant dem er håpet» del 1 Taler: Per Arne Dahl Tema: «Gjenfødt til et levende håp!» Taler: Kjell Ohldieck Tema: «Men størst blant dem er håpet» del 2 Taler: Per Arne Dahl Middag Middag Middag Forhandlinger Seminar på Danvik Bønnevandring Tema: «Endetidens håp» Taler: Gordon Tobiassen Seminar på Danvik Tema: «Framtidsrettet lederskap» Taler: Pelle Hørnmark Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat 18:30 Forhandlinger Åpningsmøte Sang: Mads Pedersen m. team Kveldsmøte Taler: Pelle Hørnmark Sang: Mads Pedersen m. team Kveldsmøte Taler: Pelle Hørnmark Sang: Trioen fra Kr. sand Jazzkveld Trygve Sverreson Gospel-Night Mads Pedersen 20 april 2013

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid FLK 2014 6.- 8. februar MENIGHETEN i vår tid VELKOMMEN Det er med stor glede vi ønsker velkommen til Forkynner- og lederkonferanse (FLK) på Klippen Veavågen. Menigheten har rike tradisjoner som arrangør

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Veirydder for Herren

Veirydder for Herren Veirydder for Herren Et folk, forberedt for Herren Døperens vitnesbyrd (Joh.1:19-23) 19 Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre:

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Bibelen Guds levende ord

Bibelen Guds levende ord Preken Stavanger baptistmenighet 12/2-2006 Bibeldagen Tekst: Matteus 13, 3-9 Antall ord: 1856 Bibelen Guds levende ord La meg begynne med en liten historie. Det hadde kommet ny pastor i baptistkirken på

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme.

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Hvordan får vi Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Jeg kunne kanskje ha holdt en undervisning og foredrag om aktiviteter vi kan gjøre for å vinne mennesker

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

DROTTNINGBORG 23.-26. JULI

DROTTNINGBORG 23.-26. JULI DROTTNINGBORG 23.-26. JULI 2015 DE UNGES SOMMERFEST Minior, Junior Tweens & Ungdom MØTER, SEMINARER & FAMILIE- SAMLINGER MISJON, SOMMER, FEST & GLEDE GJØRE DISIPLER - SOM KAN FORANDRE VERDEN Hovedtaler:

Detaljer

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby Innhold: 1: FORORD (s. 3) 2: DET LIVSNÆRE FELLESSKAPET (s. 4) 2.1 HVORFOR LIVSNÆRE FELLESSKAP? (s. 4) 2.2 HENSIKT (s. 5) 2.3 VERDIER OG MÅL (s. 5) 2.4 BØNN I GRUPPENE HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG? (s. 6)

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Å be for byen og landet

Å be for byen og landet Å be for byen og landet Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 13. mai 2007 Tekst: Apostlene Gj. 4, 24-30 Antall ord: 2019 Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 du lot

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Kap. 31 Pinsefestens dag

Kap. 31 Pinsefestens dag Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 31 Pinsefestens dag Den kristne legen Lukas, som levde i det første århundre e.kr., regnes som forfatter av to av Bibelens bøker. Begge er skrevet som brev til

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" "For så høyt har Gud elsket verden" 1 2 3 Ut på fredagskvelder - Tilby kaffe/te/vaffel i gågata. Spesielt rettet mot

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer