Rapport. fra arbeidsgruppen for implementering av barnekonvensjonen i fylkesmannsembetene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. fra arbeidsgruppen for implementering av barnekonvensjonen i fylkesmannsembetene"

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppen for implementering av barnekonvensjonen i fylkesmannsembetene

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 2 2. Implementering 3 3. Om kartleggingen Prosessen i forkant Innholdet i kartleggingen Hovedfunn Barnekonvensjonen i fylkesmannsembetet Barnekonvensjonen i arbeidet mot kommunene Tiltak og føringer som har størst betydning for for videre arbeid med implementering av konvensjonen Konklusjoner Forslag om videre tiltak etter Sentrale føringer for videre arbeid Videre organisering av lokalt implementeringsarbeid Det lages en plan med resultatmål og milepæler Forslag til mulige mye faglige metoder eller fokusområder i arbeidet Samarbeid med andre Forskning Konvensjonsstudiet i Norge Nasjonalt nettsted for arbeidet med barnekonvensjonen i forvaltningen Internasjonalt arbeid 19 Vedlegg 21

3 2 1. Bakgrunn Fylkesmannen i Troms har i siden 2009 arbeidet metodisk med å innføre en lokal praksis for bruk av barnekonvensjonen i kommunene gjennom programmet Sjumilssteget. Dette programmet har de siste årene vært delfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Helsedirektoratet, samt Arbeids- og velferdsdirektoratet (Avdir) med det mål at denne metodikken skulle spres til landets øvrige fylkesmannsembeter. Spredningsperioden gikk ut året Fylkesmannen i Troms søkte , i forståelse med andre fylkesmannsembeter, om midler til videre implementering av FNs barnekonvensjon i fylkesmannsembeter og kommuner for Søknaden ble innvilget med en samlet sum på kr ,-. 1 Det samlede beløpet er finansiert av BLD med ¾ og Avdir med 1/4. Avdir har i tillegg gitt et særlig oppdrag om å bistå direktoratet med å lage et opplegg for kartlegging av barneperspektivet i Nav-kontorene. I søknadsprosessen ble det avholdt et møte i BLD der oppdraget ble konkretisert: Fylkesmannsembetene skal belyse og beskrive praksisendringer som har skjedd gjennom implementering av barnekonvensjonen både i embeter og kommuner, og utvikle samordnede tiltak i embetene som kan gi systematiske og varige tiltak i arbeidet med å anvende konvensjonen i daglig arbeid, og gi forslag til videre tiltak for årene etter Arbeidet skal skje med utgangspunkt i nettverket mellom embetene, koordinert i 2015 fra Fylkesmannen i Troms. I dette møtet ga BLD uttrykk for at det var ønskelig med en samlet kartlegging av status mht. implementering av barnekonvensjonen i fylkesmannsembeter og kommuner i Det ble i den forbindelse avklaret at rammen skulle være en enkel kartlegging der embetene rapporterer om situasjonen i eget embete, og i tillegg gir sin vurdering av i hvilken grad kommunene har tatt konvensjonen i bruk. Oppdraget ble presentert for representanter fra fylkesmannsembetene på Gardermoen Det ble her enighet om å nedsette en arbeidsgruppe for å lede arbeidet med det nasjonale oppdraget for Gruppen har bestått av: Reidun Løvberg, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Stine Peterson, Fylkesmannen i Hedmark, Kjell-Olaf Richardsen, Fylkesmannen i Østfold Bodhild Therese Cirotzki, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Anne Mette Nerbøberg, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Torild Jakobsen, Fylkesmannen i Nordland og Eivind Pedersen, Fylkesmannen i Troms, som har hatt koordinatoransvar. Denne rapporten inneholder en beskrivelse av opplegget rundt og sammendrag av kartleggingen, samt arbeidsgruppens forslag til videre tiltak etter Jf. brev fra BLD

4 3 2. Implementering Begrepet implementering defineres oftest som noe som skal «settes i verk» eller noe vi «skal få til å virke». 2 Det handler ikke om å konstruere eller designe noe, men å omsette utgangspunktet til en mer varig handling i organisasjonen. Ofte kan det være snakk om å omsette gode forskningsprogrammer til god praksis, eller et politisk program til konkrete handlinger til beste for innbyggere generelt eller til mer bestemte brukere. Stortingsmeldingen om kultur- og læring 3 setter særlig fokus på skoleledelse, opplegg for kompetanseutvikling, utvikling av skolens samarbeidskultur, programlojalitet/lokal tilpasninger og evaluering som forutsetninger for å lykkes med implementeringsarbeid i skolen. Denne rapporten har som utgangspunkt at de samme utfordringene vil gjelde for både embetene og kommunene når det gjelder implementering av barnekonvensjonen. Suksesskriterier når det gjelder implementering er ofte sterkt avhengig av utgangspunktet. Utfallet av å implementere et teknisk program, f.eks. et elektronisk saksbehandlingssystem vil ha stor sjanse for å lykkes fordi dette i liten grad avhenger av f.eks. organisasjonskultur, ledelse eller lojalitet. Suksessen vil også garanteres ved at enhver vil vite hva som kreves eller hva resultatet skal bli. Dette fører også til resultatlikhet, nærmest uavhengig av hvilken organisasjon programmet skal implementeres i. Implementering av regelverk, kan ha et annet utfall, særlig der lovverket i liten grad er supplert med særlige veiledere og rundskriv, men i stedet åpner for stor grad av skjønnsutøvelse. Barnekonvensjonen er et godt eksempel på en norsk lov der implementering står overfor særlige vansker og der resultatet, nærmest uavhengig av hva som settes inn i implementeringsfasen, har stor sjanse for å bli ulik. Translasjonen eller «oversettelsen» av barnekonvensjonen til lokal praksis kan sees i et translasjonsperspektiv 4 der både ledelse, organisasjonskultur, programlojalitet/lokale tilpasninger samlet sett er kritiske utfordringer for å oppnå suksessen man ønsker. Dette vil skape store implementeringsutfordringer, både for fylkesmannsembetet og for kommunene. I denne rapportens pkt. 4.4 vil vi forsøke å fortolke resultatene fra kartleggingen i forhold til implementeringsutfordringene som er nevnt ovenfor. 3. Om kartleggingen 3.1. Prosessen i forkant I samråd med arbeidsgruppen, utarbeidet koordinator et første utkast til et spørreskjema. Utkastet var da drøftet og gjennomgått av forsker Frode Adolfsen ved RKBU Nord, UiT Norges arktiske Universitet, som har bred erfaring med utforming av og bearbeiding av både kvantitative og kvalitative forskningsdata. Spørreskjemaet er utformet både med prekodede svaralternativ, samt med merknadsfelt til enkeltspørsmål eller tekstbokser der embetene kan komme med ytterligere informasjon St.meld 30 ( ) 4 Røvik, Kjell Arne (2007): Trender og translasjoner. Ideer som former det 21.århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget.

5 4 Utkastet ble diskutert som eget punkt i arbeidsgruppens møte der det ble gjort endringer i noen av spørsmålene. IT-avdelingen ved fylkesmannsembetet i Sogn og Fjordane har etter dette produsert et elektronisk spørreskjema 5 som utgangspunkt for embetenes svar. Siste endring i det elektroniske skjemaet ble gjort i arbeidsgruppa Skjemaet og funksjonaliteten med dette ble deretter gjennomgått på barnekonvensjonskonferansen på Sommarøy i Troms ( ) der nesten 40 deltakere fra 17 fylkesmannsembeter var til stede. Det ble her redegjort for ønsket svarprosess i embetene frem mot svarfristen som var satt til Informasjon om kartleggingen har i tillegg vært lagt ut på fylkesmannsembetenes felles nettportal «Barnekonvensjonen i praksis» som er opprettet i forbindelse med departementets oppdrag for Bruk av dette elektroniske skjemaet, krever en konkret respondent fra embetet. For å unngå «personifisering» av innkomne svar, ble det sendt et brev til embetsledelsene i alle embeter, både i papir- og elektronisk versjon. Det ble her bl.a. presisert følgende: «For validiteten knyttet til svar og bearbeiding av data, er det viktig at svarene representerer embetets samlede vurdering av de enkelte spørsmål. Det bes derfor om at embetsledelsen legger til rette for en så god prosess som mulig, tidsfristen tatt i betraktning.» 3.2. Innholdet i kartleggingen Kartleggingen er utformet ihht. første del av årets oppdrag. I tillegg har vi lagt inn spørsmål som kan understøtte behov for videre tiltak etter 2015, slik departementet også har bedt om. Spørsmålene er delt i 3 hovedkapitler; 1. Barnekonvensjonen i fylkesmannsembetet Her er det lagt vekt på å få oversikt over områder med implementeringsfokus internt i embetene og på hvilke resultater dette har ført til. 2. Barnekonvensjonen i fylkets kommuner Her er det satt fokus på samhandlingen mellom fylkesmannen og kommunene, på antall kommuner som deltar i aktiviteter igangsatt fra embetet. I tillegg er embetene bedt om å rapportere om kommunene selv har igangsatt tiltak og om det samlede fokus har ført til effekter, herunder varige tiltak i kommunene. 3. Behov for tiltak eller føringer i det videre arbeidet med implementering Embetene er her bedt om å prioritere de 5 viktigste av 14 tiltak eller føringer, med mulighet for å legge til egne oppfatninger av tiltak som ikke er blant disse. 4. Hovedfunn 4.1. Barnekonvensjonen i fylkesmannsembetet Embetenes svar viser - ikke overraskende, at det er et stort fokus på FNs barnekonvensjon ute i embetene. Bakteppet (der det før 2015 er hentet tall fra Sjumilsstegets rapporter om embeter som har tatt konvensjonen inn i sine virksomheter) viser en meget sterk utvikling:

6 5 Utviklingen - antall embeter som tar konvensjonen i bruk Tabell 1 20 Barnekonvensjonen brukt i embeter BK-FM Ut over embetene som startet sine Sjumilsstegsprogrammer, herunder Nordland med «Vårres unga vårres framtid» i 2011, har en rekke embeter kommet til i perioden , noen med deler eller helheten av metodikk brukt i Sjumilssteget, noen med andre tiltak. Alle embeter rapporterer nå at de har tatt barnekonvensjonen i bruk! Det må likevel slås fast at bruken er veldig forskjellig og at en ren tallmessig opptelling, ikke gir et godt nok bilde av hva som er det faktiske innholdet i omfang og bruk. Det blir som å telle epler, appelsiner og bananer som like ekvivalenter, mens innholdet i innsatsen kan variere fra små interne opplæringstiltak til embeter som har tunge utadrettede tiltak i sine fylker. Fortolkningen av kartleggingen må derfor også ta høyde for dette. Satsingsområder i embetene knyttet til barnekonvensjonen Tabell 2 Interne fokusområder BK SUM ALLE Oppbygging intern kompetanse 17 Klagesaker 17 Intern samordning barn/unge 17 Plansaker 17 Kurs og konferanser 16 Virksomhetsplanlegging 14 Råd og veiledning flere områder 14 Kommunekartlegging/analyser 12 Prosjektrettet arbeid 12 Fokus på enkeltområder 12 Tilsyn 12 Utv. Rutiner og prosedyrer 10 Særlig kompetansebygging BK 9 SUM AVKRYSNINGER 179

7 6 Tabellen over viser at konvensjonen anses relevant på flere fagfelt. Embetene scorer 10 områder i snitt, noe som illustrerer hvor bredt konvensjonen i 2015 rapporteres å «slå» inn i Fylkesmannens portefølje. Sammenstillingen av svarene når det gjelder ledelse og organisering av arbeidet, vises i følgende tabell: Tabell 3 Arbeidet er initiert av SUM ALLE Embetsledelsen 15 En eller flere fagavdelinger 9 Alle fagavdelinger 10 Organisert i særlig arbeidsgruppe? 14 Prosjektbeskrivelse 6 Mandat fra ledelsen 11 Tidsbegrenset arbeid 3 Fast del av embetets arbeid 11 Del av fylkesvis oppvekstplan 0 På andre måter 5 Tabellen viser at embetsledelsen i meget stor grad har tatt ansvar for aktiviteter knyttet til barnekonvensjonen. Oversikten pr. embete (som kan sees i vedlegget til rapporten), viser imidlertid også at 6 embetsledelser har initiert satsing enten i form av et prosjekt eller tidsavgrenset satsing. Dette kan tyde på noe usikkerhet om veivalg videre. I 10 av 18 embeter anses konvensjonen å omfatte alle fagavdelinger, noe som tyder på at konvensjonen oppfattes som en bred legalitet som slår inn i hele virksomheten. Det er i tillegg et gjennomgående trekk at konvensjonen er tyngst tilstede i avdelingene som ivaretar oppgavene knyttet til barnehage, skole, barnevern og helse. 3 av 4 embeter har organisert arbeidet med konvensjonen i en særlig arbeidsgruppe. 11 av 18, d.v.s. at 60% ser bruk av konvensjonen som en fast del av embetets arbeid. Embetene er i tillegg bedt om ei vurdering av hvilke resultater implementering/bruk av barnekonvensjonen har gitt embetet. Tabellen her viser følgende: Tabell 4 Resultater for embetet Sum alle Økt kjennskap til konvensjonen 16 Økt kompetanse i bruk av konvensjonen 13 Integrering av konvensjonen i planer 11 Bruk av konvensjonen overfor barn 7 Annet 2

8 7 Både i spredningsperioden for Sjumilssteget og i arbeidsgruppas mål for 2015, har kompetanseutvikling vært sterkt fokusert. Embetene har i samband med dette fått to tilbud i av 18 embeter har deltatt i dette. Resultatet er ei klar økning i antall embeter der 9 av 10 embeter har fått bedre kjennskap til konvensjonen. Som følge av dette har også 13 av 18 embeter (72%) økt sin evne til å bruke konvensjonen. 7 embeter rapporterer at de bruker konvensjonen overfor barn. Arbeidsgruppen tenker i denne sammenheng at dette er tolket i retning av «aktiv» bruk. Ett eksempel på dette kan være et hefte utarbeidet i regi av Fylkesmannen i Østfold. Her finnes råd om hvordan man inkluderer barn i kartleggingsarbeid i kommunen. Heftet er inspirert av satsingen «Ungdom i svevet» og arbeidet med barn og unges deltakelse. Universitetet i Nordland har hatt en viktig rolle i utarbeidelsen av heftet Barnekonvensjonen i arbeidet mot kommunene Embetene ble spurt om de bruker konvensjonen aktivt ut mot kommunene og om dette også har skjedd gjennom bruk av økonomiske tilskudd. Svarene er oppsummert i denne tabellen: Tabell 5 Embetets fokus mot kommunene Total Total JA NEI BK i aktiv bruk mot kommunene 16 2 Økonomisk tilskudd til kommuner 13 5 Tabellen viser at 16 av 18, dvs. nesten 90% bruker konvensjonen aktivt i sitt arbeid mot kommunene. Dette er en svært positiv utvikling. På den annen side er dette tall som ikke har underliggende svar mht. hva den aktive bruken innebærer. Det kan derfor også her være store forskjeller mellom embetene.

9 8 Økonomiske tilskudd som er nevnt, dreier seg om tildeling av prosjektskjønnsmidler eller tilskudd gjennom barnefattigdomssatsingen. Tabell 1 viste sterk økning i aktivitet i fylkesmannsembetet. Det ble dermed forventet at dette ville generere en sterk økning også på kommunesiden. Kommuneaktivitet initiert av Fylkesmannen: Tabell 6 Tabellen viser at 232 av i alt 442 kommuner/bydeler,. dvs. vel 52% har deltatt i satsinger initiert av fylkesmannsembetet. Fra den spede start med Sjumilssteget i Troms i 2009 der 25 kommuner deltok, ser vi dermed en tilnærmet eksplosjon av kommuner som inngår i satsinger knyttet til barnekonvensjonen. Det er imidlertid også her et poeng at ulikheten mht. hva satsingene innebærer, kan være stor rundt om i landet. Satsing i kommuner i et enkelt år, garanterer heller ikke at satsingen vedvarer påfølgende år. Hvilke områder omfatter aktivitetene som er igangsatt. Tabell 7 JA NEI Tverretatlig enetatlig skole barnehage tjenester*) Fylker der særlige akt. er igangsatt Tabellen viser at det er satt i gang «særlige» kommunerettede aktiviteter i 12 fylker. Det kan være en svakhet med kartleggingen at begrepet «aktiviteter» ikke er nærmere definert. I dette tallet vil det mest sannsynlig ligge både kommunekartlegginger/kommuneanalyser, prosjektstøtte og ulike kompetansetiltak. Hovedtyngden av særlige aktiviteter 10 av 18 embeter (55%) er knyttet til det brede tverretatlige arbeidet. I siste kolonne markerer 4 embeter særlig hvilke tjenester som er involvert. Dette dreier seg om barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten, PPT, Nav, Kultur og fritid, folkehelsearbeid, administrasjon/kommuneledelse og faste organer der barn og unge er representert. Det er grunn til å tro at dette i ulikt omfang, også inngår i gruppen av 10 embeter som markerer at det er tverretatlige aktiviteter som er igangsatt.

10 9 Konvensjonsartikler som er mest benyttet Tabell 8 Mest brukte artikler TOTALSUM Tabellen viser «mest brukte» artikler i arbeidet rettet mot kommunene. Dette innebærer at embetene også kan arbeide både med flere artikler enn de som fremgår av oversikten over, og i tillegg at antall score knyttet til artiklene i tabellen ville ha økt om vi hadde bedt om «alle». Arbeidsgruppa ser det bl.a. slik at vekting av innsatsen særlig knyttet til artikkel 19 (vold mot barn) og 27 (barns levestandard) ville blitt scoret langt høyere om embetene hadde blitt bedt om å nevne flere artikler ut over de som er mest i bruk. I tillegg viser tabellen med all tydelighet at det er barnekonvensjonens artikkel 3 og 12 som er hovedfokus i arbeidet. Dette demonstrerer også tyngden av disse to artiklene som juridisk prinsipp og som prosedyreregel for daglig saksbehandling i embeter og i kommuner. Dette er også helt i tråd med barnekomiteens anbefaling til Norge. Embetenes vurdering av mulige effekter i kommunene. På dette punktet er spørreskjemaet ikke satt opp med prekodede svaralternativer som kan gi grunnlag for å vise svar i tabellform. Embetene har skrevet inn svarene i tekstbokser. Alle innkomne svar er lagt inn i et eget excel-ark som ligger i råmaterialet til kartleggingen. Dette excel-arket ligger ikke som vedlegg til denne rapporten, men kan fås ved henvendelse til fmtrepe@fylkesmannen.no. I det følgende vil vi kommentere hovedfunn i embetenes svar, samt vise til andre innspill fra ulike embeter som har kommet frem som eksempler i nettverksarbeidet mellom embetene.

11 10 a. Praksisendringer som følge av arbeid med barnekonvensjonen. Mange av kommentarene knytter seg til oppsettet i tabell 2, der embetene peker på hvilke praksisendringer som har skjedd internt i embetene. Det virker som om dette også har smittet over på det kommunerettede arbeidet og på planer og aktiviteter i kommunene. Mange av svarene har imidlertid fokus på egne aktiviteter rettet mot kommunene, i mindre grad hvilke effekter dette har gitt i kommunene. De fleste embetene viser til at konvensjonen i hovedsak formidles i den faglige kanalen, enten som et eget «konvensjonstiltak» eller ved at informasjon om konvensjonen «bakes inn i» andre pågående satsinger. Embetene som driver etter «sjumilsstegsmetodikken» gjennomfører større eller mindre kommunekartlegginger og analyser. (Finnmark, Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Rogaland, Oppland, Oslo og Akershus og Østfold). Kommunene kan her oppnevne sin egen koordinator for arbeidet. Nordland har et særlig samarbeid med 7 regionale kompetansekontorer (RKK) i fylket om utrulling av sin Sjumilsstegssatsing «Vårres unga Vårres framtid». Konvensjonen tas opp i kurs og konferanser. Konvensjonen synes å «være på vei inn» i klagesaker, tilsyn og planarbeid i flere embeter (Nord-Trøndelag, Vest-Agder, Troms, Telemark, Nordland). Det må antas at kommunene over tid innretter seg etter embetenes nye praksis på slike områder. Noen av embetene (Møre og Romsdal, Finnmark, Troms, Østfold og Rogaland) viser til at konvensjonen er tatt inn i embetets møter med kommuneledelsen. Aust-Agder viser til at «Tidlig innsats» er tatt inn i kommunemøtene, men at barnekonvensjonen må synliggjøres bedre. Telemark viser til at konvensjonen synliggjøres i kommunenes arbeid med «Talenter for framtida». Buskerud påpeker særlig kommunenes plikt til å vurdere barnets beste i alle sammenhenger, mens Oslo og Akershus vektlegger samarbeid og medvirkning fra barn og unge i sin dialog ut mot kommuner og bydeler. Vestfold viser til samarbeidet i «God Oppvekst i Vestfold» herunder også til Forandringsfabrikken. Flere embeter har hatt et nært samarbeid med kommunale og fylkeskommunale ungdomsråd. Sogn og Fjordane, samt Møre og Romsdal nevner dette spesifikt. 150 kommuner har fått statlige midler til ulike prosjekter eller tiltak som har sitt utspring i satsingen på barnekonvensjonen, eller som har grenseflate mot denne satsingen. Østfold er ett av fylkene som har benyttet både prosjektskjønnsmidler og barnefattigdomsmidler i satsingen. Fylkesmannen har i 2014/2015 gjennomført en kommunekartlegging. Resultatene er nettopp publisert i en rapport der tilstanden mht. kommunenes praksis opp mot barnekonvensjonen, beskrives 7. b. Eksempler som kan illustrere praksisendringer og evt. effekter Hordaland er ett av flere fylker som ikke finner et godt grunnlag for å påvise klare effekter. derimot ser embetet økt interesse for å delta i samlinger som gjelder barn og unges livsvilkår. Det er også stor interesse for nettoppslagene på fylkesmannens hjemmeside der barn og unge er særlig fokusert. Sogn og Fjordane viser til at «fleire kommunar har laga seg prosedyrar for samarbeid, men implementering i praksis står att. Kommunane melder at denne del av arbeider er vanskeleg og vil ta tid.» Oppland kan se enkelte eksempler på praksisendringer og viser bl.a. til meldeplikten. Troms viser bl.a. til stor utvikling av ungdomsråd, Barnas kommunestyrer og barns deltakelse generelt. Også Møre og Romsdal viser til at kommunene selv har initiert 7 Sjumilssteget i Østfold Rapport 2015, Fylkesmannen i Østfold

12 11 «demokratiprogrammer/rutine for medverknad» for barn og unge. Telemark ser også en utviklingen av demokratiske organer for barn og unge i hele fylket. Også Nord-Trøndelag viser særlig til barns medvirkning på alle områder og til et særlig fokus på barne- og familieperspektivet i de kommunale Nav-kontorene. Buskerud ser at «barnets beste som regel er beskrevet i kommunenes dokumenter». Av konkrete eksempler på kommuner med særlig fokus på barnekonvensjonen, kan nevnes Gaivuona/Kåfjord som ble årets barne- og ungdomskommune i Norge i 2011 med bakgrunn i bl.a. Sjumilsstegssatsingen. Kommunen har nå utviklet sitt nye oppvekstprogram «Kåfjordsekken», der hoveddelen av innholdet er foreslått av barna i kommunen. Harstad kommune lager nå sin nye strategiske oppvekstplan der barnekonvensjonen er det overordnede regelverket. Bodø kommune har bestemt at barnekonvensjonen skal være grunnlaget for alt barnerettet arbeid i kommunen. Storfjord kommune har laget sitt internkontrollsystem for tverretatlig samarbeid ut fra Sjumilssteget/FNs barnekonvensjon. Mandal kommune i Vest-Agder som har egne prosjektmidler som Sjumilsstegskommune i Vest-Agder har vært fylkets fremste kommune i å utvikle bl.a. barnas egen deltakelse. Barn og unge i Mandal har laget sin egen bystyremelding (barnas kommuneplan) til kommuneplanen for I Fauske kommune har fokus på barnekonvensjonen ledet til flere foreldrestøttende tiltak. Her ser vi en stolt foreldrestøttekoordinator med et magasin som kommunen gir ut hvert halvår. Elevene i Fauske jobber nå med å utvikle «drømmeskolen» for å bedre læringsmiljøet på skolen. De fleste kommunene har gjennom arbeidet sett viktigheten av å utvikle bedre tverretatlige møteformer og arbeidsmodeller i samarbeidet. Mange har laget nye samarbeidsstrukturer som følge av deltakelse i statlige programmer (modellkommuneforsøket, BTI mfl.). Ett av eksemplene er Østre Toten i Oppland som også har utført kommuneanalysen som ledd i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Enkelte fylker har også samarbeidet godt med idretten og frivillig sektor: «Fargerik idrett» i Vadsø er et Sjumilsstegsprosjekt utformet som et samarbeidstiltak mellom Oscarsgata statlige mottak og flyktningetjenesten i kommunen. 10% av befolkningen i Vadsø er asylsøkere og flyktninger. Dette skal gjenspeiles i medlemstallet til Vadsø turnforening innen utgangen av 2017.

13 12 Noen fylker som har igangsatt kommunekartlegginger, har sett dette som et element i arbeidet som nå pågår med kommunereformen. Sogn og Fjordane viser til at konvensjonen må gjelde helt fra starten av for å sikre at nye kommunestrukturer skal kunne gi et bedre og samordna tilbud til barn og unge. I Møre og Romsdal har man integrert satsingen i fylkets fire strategimål i satsingen «Betre oppvekst» 8, der Kristiansund og Ålesund er kommet langt mht. «deltaking frå barn og unge i demokratiske prosessar». I forbindelse med et særlig fokus på barneperspektivet i Nav-kontor, har Nav Moss og Nav Fredrikstad endret sin interne organisering for å legge til rette for bedre ivaretagelse av barn og unge, både i kommunal og statlig del av Nav-kontoret. c. I hvilken grad fører dette til varige tiltak i kommunene? 18 embeter har kommentert spørsmålet. 2 av embetene har ingen erfaring med iverksetting av slike tiltak. Et vanlig svaret fra flere andre er «at det er for tidlig å uttale seg om varige endringer/ at vi er for tidlig i prosessen til å kunne si noe sikkert om dette/ dette må vi undersøke nærmere/kommunene trenger tid til å implementere slikt arbeid» (Vestfold, Vestog Aust-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Oppland, Telemark). Vest-Agder mener på den annen side at «flere av tiltakene fører til varig endring i kommunene». Aust-Agder viser til at «fortsatt fokus, mer kompetanseheving og mer systematisk arbeid med rutiner/systemer på ulike områder er nødvendig for å få til varige tiltak». Det er videre et trekk ved kommuneinnsatsen at den kan være personavhengig. Sogn og Fjordane viser til at «Dei som «brenn» for arbeidet legg inn ei større innsats enn det som vert forventa av dei. Difor vert det også sårbart for engasjementet forsvinn fort med desse personane vis dei sluttar». Buskerud skriver at kombinasjonen med annen særlovgivning, der prinsippene i konvensjonen er nedfelt, kan føre til varige tiltak. Det vises her bl.a. til tiltak knyttet til mobbing og krenking. Enkelte fylker viser til tiltak som kan oppfattes som varige; «pedagogisk dokumentasjon i barnehage, vurdering for læring i skolen, samt elevundersøkelse» (Nord- Trøndelag). Finnmark viser til en rekke tiltak som oppfattes som varige, herunder barns medvirkning, tverrfaglig samarbeid rundt fosterhjemsbarn, fokus på barn i kommuneplanens samfunnsdel, foreldreveiledning og fokus på god helse/fysisk aktivitet. Sogn og Fjordane, Troms og Telemark viser til tiltak der barns medvirkning gjennom representative organer kan ha varig effekt. I Nordland har flere kommuner enn tidligere fått på plass ungdomsråd og en større bevissthet om barn og unges medvirkning. Utviklingen i fylket vil bli kartlagt på nytt i år og en vil da kunne se hvordan utviklingen har vært siden konvensjonen første gang ble introdusert. Oslo og Akershus sitt fagnettverk for 18 kommuner er en viktig arena for kompetanseheving. Embetet mener dette sikrer godt tverrfaglig arbeid med konvensjonen ute i kommunene og at det vil gi varig effekt. Østfold viser til at omorganisering av NAV-kontor og til ansatte i kommunene med særlig ansvar for barnekonvensjonen vil lede til varige tiltak. 8 olicydokument%20for%20kvalitetstrategi%20m%20%20kontrollpunkt%20og%20sjekkliste.pdf

14 13 Troms viser til at Sjumilssteget ble evaluert i 2013 av RKBU Nord. Her fremgår bl.a. at av 26 prosjekter som hadde fått økonomisk støtte, var 22 (84%) innarbeidet i kommunal drift etter opphør av de statlige tilskuddene Tiltak og føringer som har størst betydning for videre arbeid med implementering av konvensjonen. Tabell 9: Viktigste tiltak og føringer: Score = Alle embeter Ant.score 1 Tildelingsbrev KMD 14 7*) Embetsoppdrag diverse dep 13 8*) Andre føringer dep/dir 1 0 Flere departement inn i drift 5 0 Sentral organisering i direktorat 2 1 Sentralt rundskriv/veileder 9 0 Samarbeid mellom embeter 5 0 Avtale KS/Stat 3 0 Forskning på barnekonvensjonen 2 0 Generelle kompetansetiltak 2 1 Målrettet kompetansetiltak BK 10 1 Prioritering fra embetsledelsen 12 1 Bruk av barn og unge i impl.arbeid 3 0 Økonomi/ressurser til embetet 11 0 Annet 0 0 *) Ett embete har sidestilt prioritet 1 mellom tildelingsbrev og embetsoppdrag. Embetene har her blitt bedt om å rangere tiltak eller føringer som oppfattes som å ha størst betydning for videre implementeringsarbeid knyttet til barnekonvensjonen Rangeringen er gjort ved bruk av en skala fra 1-5, med 1 som den viktigste og 5 som den minst viktige av de 5 prioriterte. Embetene kunne også foreslå og evt. rangere andre tiltak enn de 14 foreslåtte. Opptellingen viser en rangering med sentrale føringer i form av tildelingsbrev og embetsoppdrag på topp, foran lokal prioritering, økonomi/ressurser og målrettede kompetansetiltak, når vi summerer alle prioriteringer i en kolonne. Hvis vi ser på antall toppscore, dvs. der embetet har satt prioritet 1, utgjør sentrale føringer 15 av 19 avkrysninger (79%). Det er dermed en markant oppfatning ute i embetene om at det viktigste tiltaket er at krav til videre implementering må tas inn i de statlige føringene til Fylkesmannen, enten gjennom felles tildelingsbrev, embetsoppdrag evt. gjennom nye føringer som erstatter det tidligere embetsoppdraget. Hvis vi rubriserer forholdet mellom ulike tiltak direkte initiert fra departement/direktorat opp mot lokale tiltak i regi av embetet, er forholdet 16-3 (84% vs.16%) hvis vi legger førsteprioritetsvalget til grunn.

15 14 Det er, etter arbeidsgruppens oppfatning et interessant trekk ved tabellen at embetsledelsens lokale prioriteringer rangeres etter de sentrale føringene. Dette må antas å være et uttrykk for at det uten sentrale føringer, vil være vanskelig for embetsledelsen å prioritere arbeidet med barnekonvensjonen i konkurranse med den øvrige og massive oppgaveporteføljen embetene har. Barnekonvensjonens forrang må som følge av dette, komme bedre til syne i overordnede statlige føringer til både regional statsforvaltning og kommunene. Arbeidsgruppen vurderer det videre som svært interessant at ingen av embetene setter opp tilføring av ressurser som det viktigste tiltaket for å arbeide videre med implementering av barnekonvensjonen. Det er likevel 11 embeter som mener at tilføring av nye midler må til. Tre av embetene ser det som det nest viktigste tiltaket, øvrige score er jevnt fordelt mellom prioritet 3, 4 og 5. Arbeidsgruppen ser dette som en uttrykt vilje i embetet til å arbeide med konvensjonen også uten direkte tilførsel av friske penger. Likevel vurderer arbeidsgruppen det slik at videre implementering er avhengig av at det finnes økonomi til å beholde og videreutvikle nettverket på tvers mellom embetene. Virkningen av dette, også basert på erfaringene de siste årene, tyder på at en investering i nettverket, gir god uttelling. Det er også et trekk ved denne tabellen at mer enn halvparten av embetene mener at videre målrettet kompetansebygging rundt barnekonvensjonen, er et viktig å satsingsområde. Arbeidsgruppen vil for øvrig særlig bemerke at evt. rundskriv eller veiledere som kun fokuserer på barnekonvensjonen, ikke nødvendigvis vil være den beste løsningen for å sikre en praksis i samsvar med konvensjonen. Saksbehandlere i ulike deler av fylkesmannsembetet, og ikke minst i kommunene, vil ventelig ha større lojalitet mot føringer på egen «lovsektor» enn til retningslinjer som ikke inngår der. Det beste vil følgelig da være at det innarbeides føringer på de ulike områdene, evt. supplert med et fellesrundskriv eller en felles retningslinje Konklusjoner. Fylkesmannsembetet er det statlige organet som står kommunene nærmest. Fylkesmannen skal både gjennom råd og veiledning, tilsyn, klagesaksbehandling, planarbeid, fokus på folkehelse og ulike samordnings- og beredskapstiltak bl.a. sørge for rettsikkerheten for den enkelte, herunder også for barna. I denne sammenheng vil barnekonvensjonen komme i en særstilling, idet den favner om barnas rettigheter på alle hold, i motsetning til de fleste andre nasjonale lover som har en smalere innretting. Manglende samordning av tjenester er også en av områdene der Norge får særlig kritikk fra FNs barnekomité. I 2010 uttalte komiteen i sine avsluttende merknader bl.a. følgende: «10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på

16 15 samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.» Med utgangspunkt i fylkesmannens brede portefølje, nærhet til kommunene og oppgave å samordne statlig politikk bl.a. på oppvekstområdet, vurderer arbeidsgruppen Fylkesmannen som den organisasjonen som best kan sikre videre implementering av barnekonvensjonen i den kommunale forvaltningen. Få i Norge, også i offentlig forvaltning, er klar over at barnekonvensjonen er norsk lov. Dette gir store utfordringer i implementeringsarbeidet, samtidig som det skaper et godt grunnlag for å bringe ut kompetansen om «den nye loven» til de som arbeider for og med barn. Embetene i Norge har tatt svært godt i mot kompetansetilbud som har vært gitt, særlig det siste året. Dette er også et inntrykk embetene gir når det gjelder kommunenes tilbakemeldinger på den lokale innsatsen i fylket. Barnekonvensjonen har både nyhetens interesse, samtidig som den gir den åpningen som trengs for å styrke de helhetlige og kvalitativt gode tilbudene til barn og unge. I dette ligger særlig viktigheten av å lære om og anvendelsen av artikkel 3 og 12, samt den nye grunnlovsbestemmelsen i 104. Barnekonvensjonen er fortsatt ikke svært synlig i føringer fra departement og direktorater eller i offentlige utredninger. Djupedalutvalget 9 viser til barnekonvensjonen i sin utredning og foreslår at sentrale artikler innarbeides i opplæringsloven. Utdanningsdirektoratets «Metode for tilsyn» 10 nevner barnekonvensjonens art. 12 i forhold til særlig involvering av barn og unge i tilsynet. Ett felles rundskriv fra 6 departement 11 nevner barnekonvensjonen særlig i forhold til kommunenes ansvar for helheten i det forebyggende arbeidet. Strategien «Barndommen kommer ikke i reprise» 12 nevner både konvensjonen som er overordnet legalitet og særlig artiklene 19 og 34 som relevant for temaet vold mot barn. Regjeringens strategiplan mot barnefattigdom, nevner at barnekonvensjonen er en «sentral rettesnor» for arbeidet. Ut over dette, er barnekonvensjonen svært lite synlig i sentrale planer og dokument som er retningsgivende for lokalt arbeid med barn og unge. Kartleggingen viser at fylkesmannsembetene er på ulikt stadium i både kunnskap om og utøvelse av konvensjonen internt og ut mot kommunene. Mange embeter og kommuner har «smaken» på konvensjonen, mens noen så vidt har «smakt» på den. Arbeidsgruppen mener at kartleggingen understøtter oppfatningen av at det er et stort behov for å fortsette kompetansebyggingen. Det mest gledelige ved kartleggingen er den markante økningen av embeter og kommuner som har vært involvert i ulike satsinger og tiltak begrunnet i realisering av barnekonvensjonen. Antall kommuner som arbeider med «konvensjonsrettede tiltak» har fra 2009 til 2015 økt fra 25 til 232, dvs. med mer enn 800%! Men hvor langt er vi egentlig kommet? Å implementere barnekonvensjonen i embeter og kommuner er, som tidligere nevnt, et arbeid som er krevende på alle måter. For å illustrere arbeidsgruppens vurdering av situasjonen, vises 9 NOU 2015:2 «Å høre til» - virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. 10 Utdanningsdirektoratet En håndbok i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven 11 Rundskriv Q 16/2014 Forebyggende innsats for barn og unge. 12

17 16 til psykolog og seniorforsker ved University of North Carolina Dean Fixens beskrivelse av viktige faser i implementeringsarbeidet Papirimplementering Ny politikk, nytt lovverk, nye prosedyrer er vedtatt. 2. Prosessimplementering Nye prosedyrer tas i bruk, rapporter og systemer for informasjonsflyt etableres, opplæring gjennomføres, veiledning etableres for å støtte ny praksis. 3. Ferdighetsimplementering Nye arbeidsprosesser og prosedyrer er gjenstand for fortløpende trening, effekter av endringer evalueres og forbedringer gjøres for de dette skal komme til gode (individer, organisasjoner, systemer). Fixens modell forutsetter et løpende fokus på systemendringer og forbedringer. Implementering sees dermed som en kontinuerlig prosess, slik vi også kjenner krav til internkontrollsystemer. Kompleksiteten knyttet til et regelverk som barnekonvensjonen, stiller store krav til kvaliteten i implementeringsprosessene. Oppfatninger om at vi har nådd målet, vil være det største hinder for videre gode og nødvendige prosesser. Stopp i videre implementeringsprosesser vil kunne føre til at vi raskt faller tilbake på praksiser vi har ønsket å forlate. Arbeidsgruppen vurderer det slik at embetene samlet sett fortsatt befinner seg et sted mellom fase 1 og fase 2. Kommunene er samlet sett kommet kortere her må vi også legge til grunn at rundt 47% av kommunene enda ikke har kommet i gang med tiltak, slik tallene i kartleggingen viser. Vi er derfor bokstavelig talt, enda i startfasen. Det er fortsatt, etter arbeidsgruppens oppfatning en lang vei å gå, både internt i embetene og ikke minst i kommunene for å komme over i en reell implementeringsprosess, jf. Dean Fixens fase 2. Vår konklusjon er dermed at arbeidet med fortsatt implementering av FNs barnekonvensjon i fylkesmannsembeter og kommuner, må fortsette. 5. Forslag om videre tiltak etter Arbeidsgruppen har i arbeidet med å foreslå videre tiltak, brukt erfaringer fra eget embete og resultater som er kommet frem i kartleggingen som er gjort i Forslagene inneholder elementer av tiltak eller tenkemåter som dels må ivaretas av sentrale myndigheter, men også konkrete arbeidsområder som kan legges til arbeidsgruppen mellom fylkesmannsembetene etter ordningen som startet opp i Sentrale føringer for videre arbeid Fylkesmannens ansvar for videre implementering av FNs barnekonvensjon i embeter og i kommunene må synliggjøres i tildelingsbrev fra KMD, styringsbrev og instrukser fra relevante fagdepartement. Formulering av dette ansvaret bør være gjennomgående fra ulike department og direktorater, på linje med dagens føring knyttet til felles embetsoppdrag fra fire departementer overfor sårbare barn og barn i risiko. 13 Teoretisk modell for grader av implementering, Dean Fixen et al., 2005 tatt inn i foredrag av 1.amanuensis Charlotte Reedtz UiT Norges Arktiske Universitetet «Barn som pårørende. neste generasjons psykisk syke?»

18 17 Arbeidet i «0-24»-strategien 14 mellom direktoratene der samordning av alle barnerettede tiltak og tjenester står i fokus, vil ha sterk relevans til arbeidet med barnekonvensjonen og bør synliggjøres i arbeidet med strategien for årene som kommer. Krav til inkludering av barnekonvensjonen må i tillegg til arbeidsgruppens forslag om et eget rundskriv eller en veileder, også innarbeides i tilsvarende styringsdokument på ulike lovområder. Arbeidsgruppen anbefaler også at muligheten for en snarlig vurdering av om det kan utvikles en samarbeidsavtale om felles fokus på barnekonvensjonen mellom KS og staten, på linje med f.eks. samarbeidsavtalen om barnevern Videre organisering av lokalt implementeringsarbeid Arbeidsgruppen foreslår ut fra positive erfaringer i 2015, at arbeidet med fokus på videre implementering fortsetter ved bruk av dagens ordning med koordinator og en arbeidsgruppe mellom fylkesmannsembetene. Departement og direktorat bør kunne knyttes nærmere til arbeidet, evt. i form av en oppnevnt styringsgruppe. På sikt vil det være ønskelig at arbeidet legges til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hvis dette blir en realitet, vil vi - med utgangspunkt i fylkesmannens sentrale rolle overfor kommunene, anbefale at representanter for ulike embeter deltar i en referanse- eller arbeidsgruppe i det løpende arbeidet. For å unngå stopp i løpende implementering anbefaler arbeidsgruppen at gruppens funksjon opprettholdes til ansvaret er plassert på direktoratsnivå. Hvis dette anses ønskelig fra departementets side, må en bevilgning til formålet gi rom for inndekning av utgifter til koordinatorfunksjonen og for embetenes deltakelse i dette landsomfattende arbeidet Det lages en plan med resultatmål og milepæler Arbeidet må ta utgangspunkt i de utfordringene som er vist i kartleggingen, med særlig vekt på videre kompetanseutvikling og igangsetting av prosesser i embeter og kommuner som kan sikre at barnekonvensjonen anvendes i daglig forvaltningsarbeid på enkeltsaksnivå, i mer generelle saker, herunder folkehelsearbeid og i plansaker. Utvikling av relevante prosedyrer må stå i fokus. I planen må kompetansetiltak, omfang av møter mellom embetene og utvikling av faglige prosedyrer inngå. I tillegg bør gode eksempler på dialoger, kurs og tiltaksutvikling mellom fylkesmannen og kommunene, spres mer systematisk enn i dag Forslag til mulige nye faglige metoder eller fokusområder i arbeidet Dersom departementet ønsker det, vil også arbeidsgruppen kunne arbeide med tanke på forslag til departementet om videre faglig utvikling av arbeidsmetoder som kan bidra til at 14

19 18 konvensjonen blir sterkere fokusert i lokalt arbeid med barn og unge. Arbeidsgruppen har bl.a. diskutert følgende mulige fokusområder: - Videreutvikling av lokale kommunekartlegginger tilpasset modell av CFC (Child friendly cities) ved bruk av verktøy som kan lede til lokal sertifisering av kommunene Bruk av elementer fra Child Participation Assessment tool 16 som er Europaparlamentets 10 punkter for utsjekking av i hvilken grad barns medvirkning er ivaretatt i en medlemsstat. - «Investing in children» som er et program for å skape muligheter for barn og unge til å influere på lokale tjenester gjennom bl.a. bruk av «Agendaday». Programmet tar sikte på at de enkelte tjenester kan utvikles til å bli «barnevennlige tjenester» på basis av tilbakemeldinger fra barn og unge.. I dag er det i gang et samarbeid mellom kommuner i Norge (Vefsn, Brønnøy og Hemnes), og kommuner i Sverige og England. - Dagens situasjon med et høyt antall enslige umyndige asylsøkere og barn i asylsøker og flyktningfamilier innebærer en ekstraordinær og dramatisk utfordring for barnerettighetene. Barnekonvensjonen gjelder også for disse barna. Det er ikke enkelttiltak som vil løse disse barnas situasjon, barnas totale livssituasjon må tas i betraktning. Konvensjonen må derfor fokuseres i det videre arbeidet med å samordne lokale tiltak for å sikre at barna får den hjelp de har behov for i Norge i årene som kommer. Fylkesmannen i Østfold arbeider nå med et opplegg for å bosette flyktningfamilier inspirert av Sjumilssteget gjennom oppnevning av egne koordinatorer for bosetting i alle Østfoldkommunene Samarbeid med andre For å maksimere muligheten for gode lokale tilpasninger av barnekonvensjonen, vil det være hensiktsmessig å legge til rette for samarbeid med relevante aktører, jf. intensjonen med departementenes fellesrundskriv Q 16/2013. Sentralt vil dette kunne handle om samarbeid f.eks. med Redd Barna, Unicef, Voksne for barn, Elevorganisasjonen, Landsforeningen for barnevernsbarn, Forandringsfabrikken, Barneombudet, Røde Kors og Barn som pårørende. Lokalt vil samarbeidet naturlig knyttes til aktører som opptrer på arenaer barn og unge bruker, herunder idretten og frivillige og humanitære organisasjoner, kulturinstitusjoner mv. Dette vil bl.a. også gjelde barns egne organisasjoner som Ungdomsråd og Barns kommunestyre. Arbeidet lokalt må også rette seg mot kommuneledelsen og KS Forskning Arbeid med utvikling og igangsetting av faglige programmer, herunder implementering, bør generere verdifull forskningsinnsats. Dette kan handle om både følgeforskning, faglig støtte underveis og evalueringsforskning/publisering av funn fra arbeidet. Arbeidsgruppen anbefaler at sentrale myndigheter ser på muligheten for å bringe forskningsinstitusjonene på banen med tanke på videre utvikling av og evaluering av arbeid med barnekonvensjonen

20 Konvensjonsstudiet i Norge Universitetet i Stavanger har i 2013 og 2014 arrangert et nettbasert studie om FNs barnekonvensjon. Dette var også tenkt arrangert høsten 2015, men denne planen ble ikke gjennomført. Studiet krever allmenn studiekompetanse for opptak. Det er eksamensbasert og gir 10 studiepoeng. Evalueringer fra 2013 og 2014, herunder også fra studenter med arbeidsplass i fylkesmannsembeter og kommuner, tyder på at kurset var svært relevant for forståelse og praktisk anvendelse av barnekonvensjonen. Nettstudiet planlegges nå flyttet til den nye fusjonerte høgskolen VID (Vitenskapelig høgskole) som er en fusjon av Diakonhjemmets høgskoler og Misjonshøgskolen. Oppstart er nå satt til høsten Arbeidsgruppen ønsker at dette studiet bør kunne tilbys alle fylkesmannsembeter i Norge, evt. i form av en egen kompetansebevilgning som øremerkes dette formålet Nasjonalt nettsted for arbeidet med barnekonvensjonen i forvaltningen I dag er barnekonvensjonen best synliggjort utenfor den offentlige forvaltningen. Barneombudet og organisasjonene Redd Barna, Unicef og FN-sambandet har nettsider med omfattende innhold om bl.a. barnekonvensjonen. I tillegg kan informasjon om konvensjonen finnes på mange, til dels offentlige støttede nettsider, men da kun som ett av mange fokusområder, jf. I 2010 kom den første egne nettsiden om barnekonvensjonen med utspring i et forvaltningsorgan, i form av der Fylkesmannen i Troms lanserte sjumilsstegssatsingen. Denne nettsiden er i dag bygget opp med mulighet for at flere embeter kan etablere sin egen fylkesside via en rullemeny på denne nettsiden. I dag har 3 embeter benyttet denne muligheten. Noen av embetene har etablert egne facebooksider rundt Sjumilsstegssatsingen, eller lagt nyheter ut på de ulike embetets egne hjemmesider. I 2015 har arbeidsgruppen for implementering av barnekonvensjonen i fylkesmannsembetene laget en egen intern nettportal for ansatte i embetene. Denne fungerer som et internt informasjonsforum kun for ansatte i fylkesmannsembetene som blir lagt inn som medlemmer i denne nettverksportalen. Informasjon om hva som skjer med utgangspunkt i embetene er dermed svært fragmentert og vanskelig tilgjengelig. Å skaffe seg en oversikt over hva som foregår rundt om i landet på dette feltet, er dermed en stor utfordring. Det er, slik arbeidsgruppen ser det, behov for å finne løsninger på hvordan videre implementering av konvensjonen, aktiviteter, ideer, rapporter mv. kan bli lettere tilgjengelig for interesserte, særlig for ansatte i kommuner og fylkesmannsembeter. Departementet bør derfor vurdere om det kan og evt. bør etableres en ny nettløsning som kan ivareta og synliggjøre det videre arbeidet med implementering av konvensjonen i Norge 5.9. Internasjonalt arbeid Barnekonvensjonen er barnas «internasjonale grunnlov» og en nærmere presisering av barnas globale menneskerettigheter. Arbeidsgruppen mener at det er behov for impulser og ideer også fra andre land for å kunne bringe konvensjonssatsingen videre i Norge.

21 20 På samme vis kan det være at også andre land kan ha nytte av å ta del i våre erfaringer og våre tiltak. Både arbeidsgruppen og det faglige nettverket i embetene er interessert i å delta i internasjonalt samarbeid eller å dele erfaringer med internasjonale kontakter. Bildet er tatt av journalist Svanhild Breidalen i Fjordenes Tidende. Det viser ungene i Flatraket barnehage som laget sin egen grunnlov og møtte opp på kaia i Selje da båten «Anne Rogde» passerte på sin vei med «Grunnlovsseilasen 2014». Grunnloven barna forfattet, og andre uttalelser fra barn og unge som kom frem ved de enkelte anløpene langs norskekysten, er nå digitalisert av Riksarkivet.

22 Fylkesmannen Implementering av Barnekonvensjonen - Kartleggingsskjema for fylkesmannsembetene Generelle opplysninger Fylkesmannsembete o Akershus o Aust-Agder o Buskerud o Finnmark o Hedmark o Hordaland o Møre og Romsdal o Nordland o Nord-Trøndelag o Oppland o Oslo o Rogaland o Sogn og Fjordane o Sør-Trøndelag o Telemark o Troms o Vest-Agder o Vestfold o Østfold Kontaktperson E-postadresse I embetet A A. På hvilke områder har implementering/bruk av barnekonvensjonen vært i fokus? (sett flere kryss) o Ved oppbygging av intern kompetanse (f.eks?) o Ved særlig kompetansebygging om konvensjonen i kommunene o Gjennom råd- og veiledningsoppgaver på flere fagfelt o Ved særlig fokus på enkelte fagområder, nevn evt. hvilke o Kurs og konferanser o Tilsynsoppgaver o Klagesaker o Intern samordning av oppgaver knyttet til barn og unge o Plansaker o Virksomhetsplanlegging o Utvikling av interne rutiner og prosedyrer o Kommunekartlegging/kommuneanalyser o Prosjektrettet arbeid for barn og unge Kommentar Kommentar til fagområder I embetet B B. Organisering o Arbeidet med BK er initiert av embetsledelsen o Arbeidet er initiert i en eller flere fagavdelinger o Arbeidet omfatter alle embetets fagavdelinger Arbeidet omfatter følgende fagavdelinger BK_KARTLEGGING, Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 5

23 Implementering av Barnekonvensjonen - Kartleggingsskjema for fylkesmannsembetene Gjennomføringen er lagt til en særlig arbeidsgruppe o Ja o Nei Hvis ikke, beskriv hvordan dette drives i praksis Arbeidsoppgavene med BK er klarlagt gjennom o Prosjektbeskrivelse o Mandat fra ledelsen o Arbeidet er tidsavgrenset o Arbeidet er organisert som en fast del av embetets arbeid o Arbeidet er en del av fylkesvise oppvekstplaner o På andre måter Beskriv andre måter I embetet C C.Hvilke resultater har implementering/bruk av BK fått for ditt embete? o Økt kjennskap til innholdet i BK o Økt kompetanse i bruk av BK o Integrering i planer o Aktiv bruk i direkte arbeid med barn o Annet Beskriv annet Kommentar Kommunene i fylket A Har embetet tatt konvensjonen aktivt i bruk i sin kontakt med kommunene? o Ja o Nei Hvis ja, på hvilken måte? Har embetet benyttet økonomiske virkemidler, f.eks. prosjektskjønnsmidler eller annet for å understøtte dette arbeidet? o Ja o Nei Hvis ja, beskriv nærmere Hvor mange kommuner/prosjekt har fått økonomiske ressurser til arbeid med BK? Kommunene i fylket B Hvor mange av kommunene i fylket har deltatt i tiltak igangsatt fra fylkesmannsembetet? av fylkets i alt av fylkets i alt kommuner/bydeler kommuner/bydeler Har kommunene, etter initiativ fra Fylkesmannen, satt i gang særlige aktiviteter for å anvende konvensjonen i praksis? o Ja o Nei BK_KARTLEGGING, Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 5

24 Implementering av Barnekonvensjonen - Kartleggingsskjema for fylkesmannsembetene I fall svaret er ja, er aktivitetene knyttet til: o Tverretatlige tiltak enkeltetater o Kun tiltak i enkeltetater o Tiltak i skole o Tiltak i barnehage o Tiltak i andre tjenester Hvilke andre tjenester Kommunene i fylket C Kjenner embetet til om kommunene selv eller i samarbeid med andre kommuner, høgskoler e.l. har igangsatt tiltak for implementering/bruk av Barnekonvensjonen i arbeid for barn og unge? o Ja o Nei I tilfelle, beskriv dette Hvilke av konvensjonens artikler har vært mest arbeidet med i implementeringsarbeidet? Nevn artikkelnumrene: Nevn artikkelnumrene: Nevn artikkelnumrene: Nevn artikkelnumrene: Nevn artikkelnumrene: Nevn artikkelnumrene: Nevn artikkelnumrene: Nevn artikkelnumrene: Nevn artikkelnumrene: Nevn artikkelnumrene: Evt. andre artikler: Evt. andre artikler: Evt. andre artikler: Evt. andre artikler: Evt. andre artikler: Evt. andre artikler: Evt. andre artikler: Evt. andre artikler: Evt. andre artikler: Evt. andre artikler: Vurdering av mulige effekter i kommunene I det følgende ber vi embetet gi sin vurdering av evt. praksis-endringer arbeidet med barnekonvensjonen har ført til i fylkets kommuner: (Ber om at svaret er så konkret som mulig) BK_KARTLEGGING, Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 5

25 Implementering av Barnekonvensjonen - Kartleggingsskjema for fylkesmannsembetene Nevn eksempler på tiltak som kan illustrere praksisendringer og evt. effekter av disse: I hvilke grad vurderer embetet at tiltakene ute i kommunene leder til «varige tiltak» knyttet til bruk av barnekonvensjonen? Behov for tiltak eller føringer i det videre arbeid med implementering av konvensjonen i fylkesmannsembetene og i kommunene Etter embetets vurdering, vil følgende ha størst betydning for videre arbeid med implementering av barnekonvensjonen i embeter og i kommuner: (prioriter de 5 viktigste fra 1=viktigst, til 5) Årlig tildelingsbrev til fylkesmannsembetene Årlig tildelingsbrev til fylkesmannsembetene Embetsoppdrag/Felles embetsoppdrag Andre føringer fra departement og direktorater Flere departement/direktorater involveres Embetsoppdrag/Felles embetsoppdrag Andre føringer fra departement og direktorater Flere departement/direktorater involveres Sentral organisering av ansvar for videre arbeid i direktorat Sentral organisering av ansvar for videre arbeid i direktorat Avtale mellom stat og KS om implementering av konvensjonen Avtale mellom stat og KS om implementering av konvensjonen Organisert samarbeid på tvers av fylkesmannsembetene Organisert samarbeid på tvers av fylkesmannsembetene Særlig forskning på effekter av anvendelse av barnekonvensjonen Særlig forskning på effekter av anvendelse av barnekonvensjonen Rundskriv/veileder knyttet til barnekonvensjonen Rundskriv/veileder knyttet til barnekonvensjonen Generelle kompetansetiltak knyttet til regelverk for barn og unge Generelle kompetansetiltak knyttet til regelverk for barn og unge Målrettet kompetanseutvikling knyttet spesielt til barnekonvensjonen Målrettet kompetanseutvikling knyttet spesielt til barnekonvensjonen Prioritering fra embetsledelsen Prioritering fra embetsledelsen Embetenes bruk av barn og unge selv i implementeringsarbeidet Embetenes bruk av barn og unge selv i implementeringsarbeidet Økonomi/tildeling av særlige ressurser til arbeidet Økonomi/tildeling av særlige ressurser til arbeidet BK_KARTLEGGING, Sem & Stenersen Prokom AS Side 4 av 5

26 Implementering av Barnekonvensjonen - Kartleggingsskjema for fylkesmannsembetene Annet, beskriv BK_KARTLEGGING, Sem & Stenersen Prokom AS Side 5 av 5

27 I embetet A På hvilke områder har implementering/bruk av barnekonvensjonen vært i fokus? (sett flere kryss) Interne fokusområder BK OA TE NO ST MR SF HO RO HE VE OS VA OP BU TR FI NT AA ALLE Oppbygging int.kompetanse x x x x x x x x x x x x x x x x x 17 Særlig komp.bygging med BK x x x x x x x x x 9 Råd og veiledning flere fag x x x x x x x x x x x x x x 14 Fokus på enkeltområder x x x x x x x x x x x x 12 Kurs og konferanser x x x x x x x x x x x x x x x x 16 Tilsynsoppgaver x x x x x x x x x x x x 12 Klagesaker x x x x x x x x x x x x x x x x x 17 Intern samordning barn/unge x x x x x x x x x x x x x x x x x 17 Plansaker x x x x x x x x x x x x x x x x 16 Virksomhetsplanlegging x x x x x x x x x x x x x x 14 Utv. Rutiner og prosedyrer x x x x x x x x x x 10 Komm.kartl. og analyser x x x x x x x x x x x 11 Prosjektrettet arbeid x x x x x x x x x x x 11 SUM AVKRYSNINGER I embetet B Organisering av arbeidet Arbeidet er initiert av OA TE NO ST MR SF HO RO HE VE OS VA OP BU TR FI NT AA ALLE Embetsledelsen En eller flere fagavdelinger Alle fagavdelinger Org. I særlig arbeidsgruppe? Prosjektbeskrivelse Mandat fra ledelsen Tidsbegrenset arbeid Fast del av embetets arbeid Del av fylkesvis oppvekstplan 0 På andre måter

28 I embetet C Hvilke resultater har implementering/bruk av BK fått for ditt embete? Resultater for embetet OA TE NO ST MR SF HO RO HE VE OS VA OP BU TR FI NT AA ALLE Økt kjennskap til BK Økt kompetanse i bruk av BK Integrering i planer Bruk overfor barn Annet 1 1 2

29 *) Foruten barnevern, helse- og omsorg og PPT, nevnes NAV, fota der barn og unge kan bli hørt, kultur og fritid, folkehelse, plan, administrasjon/kommuneledelse. KOMMUNENE I FYLKET A FM TOTAL JA NEI BK i aktiv bruk mot kommunene 16 2 økonomisk tilskudd til kommuner 13 5 KOMMUNENE I FYLKET B FM TOTAL Antall Av alle I % Tiltak fra FM som K har deltatt i ,4 Hva omfatter aktivitetene som er igangsatt JA NEI Tverretatlig enetatlig skole barnehage tjenester*) Fylker der særlige akt. er igangsatt

30 Mest brukte artikler FMOA FMTE FMNO FMST FMMR FMSF FMHO FMRO FMHE FMVE FMOS FMVA FMOP FMBU FMTR FMFI FMNT FMAA TOTALSUM 2 x x x 3 3 x x x x x x x x x x x x x x 14 4 x 1 6 x x x 3 12 x x x x x x x x x x x x x x x x 2 19 x x x 3 20 x x x 3 23 x x x 3 24 x x x 3 26 x x 2 27 x x 2 28 x x 2 29 x x 2 30 x 1 31 x x x 3 34 x 1 36 x 1 42 x 1 Kommunene i fylket C Kjenner embetet til om kommunen selv har igangsatt tiltak for implementering av barnekonvensjonen? Alle embeter svarer både JA og NEI på dette spørsmålet (score 18 JA, 18 Nei)

31 Behov for tiltak eller føringer i det videre arbeid med implementering av barnekonvensjonen i fylkesmannsembetene/kommunene OA TE NO ST MR SF HO RO HE VE OS VA OP BU TR FI NT AA Ant.score Score = 1 Tildelingsbrev KMD Embetsoppdrag div dep Andre føringer dep/dir Flere dep inn i drift Sentral org i direktorat Samarbeid mellom embeter Avtale stat/ks Forskning på konvensjonen Rundskriv/veileder Generelle komp.tiltak Målrettet komp.utv. BK Prioriering fra embetsledelsen Bruk av barn og unge i impl Økonomi/ressurser til FM Annet 0 0 Fylkesmannsembetene MR (Møre- og Romsdal) og VE (Vestfold) har scoret 6 ganger, med sideprioritet på 2 "1'ere" og 2 "5'ere".

32

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Nasjonal implementering av barnekonvensjonen

Nasjonal implementering av barnekonvensjonen Nasjonal implementering av barnekonvensjonen 2015-2018 Nasjonal arbeidsgruppe, epostnettverk i embetene, rapporter, planer, økonomi, søknader, møter m/departement, direktorat, Barneombudet, Unicef, sivilombudsmannen,

Detaljer

Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Et lite glimt inn i dagens tema Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljø- og helsedagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Gjennomgang av miljørettet helsevern Mandat

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III 1. Visjoner FNs barnekonvensjon er det bærende regelverket for lokale myndigheters planlegging, analyser av og igangsetting av nødvendige tiltak for barn og ungdom.

Detaljer

Skoletinget. Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen

Skoletinget. Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen Skoletinget Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen FNs barnekonvensjon Hva er Barnekonvensjonen? Internasjonal lov «Barnas grunnlov», med regler

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Sjumilssteget. Program og nettressurs Sundvollen

Sjumilssteget. Program og nettressurs Sundvollen Sjumilssteget Program og nettressurs Sundvollen 13.10.2014 Rundskriv om forebyggende innsats 2 hovedkonklusjoner 1. Vi samarbeider egentlig ikke om barna. - kommunene arbeider enfaglig eller flerfaglig

Detaljer

Barnekonvensjonen som. Den røde tråden

Barnekonvensjonen som. Den røde tråden Barnekonvensjonen som Den røde tråden Sjumilssteget i Troms Ble lansert i januar 2009 av daværende fylkesmann Svein Ludvigsen Lanseringen falt sammen med 20årsfeiringen for konvensjonen Med lanseringen

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

0-24 fra visjon til virkelighet

0-24 fra visjon til virkelighet Foto: Grethe Lindseth 0-24 fra visjon til virkelighet Nettverkssamling i skole- og barnehagenettverkene i Trøndelag Stjørdal 27. september 2017 Margrethe Taule fmstmta@fylkesmannen.no Hva er 0-24-samarbeidet?

Detaljer

samarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)

samarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Rettslige virkemidler for å sikre bedre samarbeid Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Partnerforum 28. november 2018 Charlotte Stokstad, Bufdir https://vimeo.com/288690361

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Sjumilssteget. Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling. Et par perspektiver, litt teori og litt praksis

Sjumilssteget. Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling. Et par perspektiver, litt teori og litt praksis Sjumilssteget Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling Et par perspektiver, litt teori og litt praksis Noen eksempler på hva vi kanskje kan låne fra forskningen? Nysgjerrigheten! Undersøke! Kanskje

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Hvordan følges strategien opp regionalt

Hvordan følges strategien opp regionalt Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi Siri Westgård, KS 2 Barnehagesektoren har blitt stor 120 100 80 60 40 20 53,9 90,6 92,8 94,4 95,5 96,2 74,7 77,1 69,3 61,8 0 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...

Detaljer

Kartlegging av kommunenes arbeid med barn og unge. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold

Kartlegging av kommunenes arbeid med barn og unge. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Kartlegging av kommunenes arbeid med barn og unge Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Arbeide med 0-24 samarbeidet Gjennom sin kunnskap om situasjonen og behovene i fylket skal

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Sjumilsstegserfaringer

Sjumilsstegserfaringer MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Samarbeid om velferd og utvikling Vi tråkker i hverandres bed, men ikke på hverandres blomster https://vimeo.com/ ?

Samarbeid om velferd og utvikling Vi tråkker i hverandres bed, men ikke på hverandres blomster https://vimeo.com/ ? Samarbeid om velferd og utvikling Vi tråkker i hverandres bed, men ikke på hverandres blomster https://vimeo.com/221276781?ref=em-v-share Bakgrunn Samarbeidsavtalen springer ut fra det toårige bosettingsprosjektet

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 Hvorfor gi tilretteleggingsgarantien? Tilretteleggingsgaranti: service-erklæring som gir økt tilgang til jobber og tiltak springer ut av IA-arbeidet TG skal styrke samarbeidet

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-215 Sist oppdatert 27.1.16 1 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Bratsberg

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Bratsberg Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Bratsberg På leting etter en ny felles legalitet Finnes det en overordnet legalitet som sikrer innsats for hele barnet, både for spesielle

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Nettverk for virksomhetsstyring 16. mai 2019 Hva er 0-24 samarbeidet? Birgit Leirvik sekretariatet for 0-24 samarbeidet

Nettverk for virksomhetsstyring 16. mai 2019 Hva er 0-24 samarbeidet? Birgit Leirvik sekretariatet for 0-24 samarbeidet Nettverk for virksomhetsstyring 16. mai 2019 Hva er 0-24 samarbeidet? Birgit Leirvik sekretariatet for 0-24 samarbeidet Hva er 0 24-samarbeidet? Formål Utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år og deres familier

Detaljer

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel 11.3.2016 SIU Grunnlagt i 1991 under Universitets- og høgskolerådet Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012

Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Flatraker barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

SJUMILSSTEGET- SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE - OPPLEGG FOR KOMMUNEANALYSE 2012

SJUMILSSTEGET- SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE - OPPLEGG FOR KOMMUNEANALYSE 2012 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Eivind Pedersen 77 64 20 54 02.03.2012 2012/230-3 60 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann Tromsø kommune v/byrådsadministrasjonen

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Informasjon fra Helsedirektoratet Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Årskonferansen om miljø og helse, Hamar 7. 8. mai 2015 På Hdir s dagsorden for miljørettet helsevern Oppfølging av Krafttak-kursene

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-216 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte ved NAV-kontor som blir

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Barneperspektivet i NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika

Barneperspektivet i NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika Barneperspektivet i NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika «Hva nå, Norge?» Thon Hotel Arena, Lillestrøm 11.-12. Oktober 2018 Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvar

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet

Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Nytt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Orientering om tilskuddsordningene Ny nasjonal

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

0-24 fra visjon til virkelighet

0-24 fra visjon til virkelighet Foto: Grethe Lindseth 0-24 fra visjon til virkelighet Dialogkonferansen Røros 30. august 2017 Margrethe Taule fmstmta@fylkesmannen.no 2 Disposisjon Hva er 0-24 satsingen? Fylkesmannens rolle Et bilde av

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

STRATEGIPLAN. kortversjon v

STRATEGIPLAN. kortversjon v STRATEGIPLAN 2017-2020 kortversjon v. 28.05.2018 Planoversikt samanhengen mellom styringsdokument, strategiplan og verksemdsplanar Fylkesmannen sine ulike oppdrag og oppgåver er nærare omtalt i sentrale

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Demensplan 2015-2,5 år igjen

Demensplan 2015-2,5 år igjen Demensplan 2015-2,5 år igjen Endringer Løfte fram de kommunale helseomsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi helse- omsorgstjenestene den oppfølging og prioritet som

Detaljer

FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ANSVAR Barnevern Oppvekst Likestilling Dialogmøte fylkesmannen 2017 BUFDIR FAGLIG PREMISSLEVERANDØR Regelverk- Juridisk

Detaljer