VISJON / VIRKELIGHET. SWECO 25. oktober 2012 Julie Sjøwall Oftedal

Transkript

1 VISJON / VIRKELIGHET SWECO 25. oktober 2012 Julie Sjøwall Oftedal

2 Realisering av visjoner i fortetting av byer 1. Tjuvholmen: visuell og språklig retorikk 2. Barcode: noe å lære? 3. Furuset: fortetting for mangfold 4. Drammen: samarbeid om 20 års visjoner

3 JULIE SJØWALL OFTEDAL A-lab arkitekter og Oslo Byforum Arkitektur - Retorikk - Politikk

4 Befolkningstetthet HELSINKI OSLO STOCKHOLM 3900 innb pr. km innb pr. km2 AMSTERDAM LONDON 4700 innb pr. km2 LISBOA KØBENHAVN 8070 innb pr. km2 MOSKVA BARCELONA ATHEN PARIS NEW YORK - MANHATTEN innb pr. km innb pr. km2 KAIRO innb pr. km2

5 Befolkningsvekst 1800: 3 % bor i byer 1900: 13 % bor i byer 2007: 50 % bor i byer 2050: 70 % bor i byer 12 mrd 9 mrd konstant fruktbarhet høy medium lav 6 mrd 3 mrd

6 Forventet befolkningsvekst i Oslo neste 30 år: 50%

7 Bærekraft / Hållbarhet ifølge Bruntland-kommisjonen Sosialt Klima/Energi Økonomisk

8 Bærekraft / Hållbarhet ifølge Bruntland-kommisjonen Sosialt Klima/Energi Økonomisk

9 Hovedstaden Oslo - miljøby - kunnskapsby - kulturby - fjordby Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom for mangfold og livsutfoldelse Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020: Visjon for hovedstaden

10 Kriterier for attraktiv by: Technology Talent Territory Tolerance Økonom Richard Florida

11 Hva er mangfold? Oslo lacks tolerance! Amerikansk redaktør

12 Tetthet skaper innovasjon Geoffrey West - amerikansk fysiker En by som er 10 ganger større enn nabobyen, er ikke bare10ganger mer innovativ, men 17. En storby som er 50 ganger større enn en småby, er130ganger mer innovativ.

13 erdiord i visjonen for Fjordbyen Mål og utfordringer Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020 har følgende visjon for hovedstaden Oslo: Hovedstaden Oslo - miljøby - kunnskapsby - kulturby - fjordby. Oslo skal være åpen og inkluderende hovedstad med rom mangfold for og livsutfoldelse. Oslo skal være blant de mest innovative i Europa, og gi rom for kreativitet og verdiskapning. Fjorden og marka gir Oslo et blågrønt særpreg som skal bevares og styrkes. Nye Oslo - en mer effektiv kommune, Oslo - en internasjonal by, trygg by, boliger og vekst i fjordbyen Oslo, miljøby, mangfoldig kulturby, kunnskapsby for ny verdiskapning og den demokratiske by. Byens urbane sentrum starter i sjøkanten, ved en ren fjord som er rekreasjonsområde for befolkningeni hele hovedstadsområdet. Marka ligger i umiddelbar nærhet, og rundt i byen er det spredt parker og grøntområder. Gjennomføringen av Fjordbyen forandrer byens sentrum og vil åpne for helt nye muligheter i resten av dette århundret. Mål for Fjordbyen Utviklingen av Fjordbyen skal gi økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo-regionen. Livskvalitet knyttes ofte til god helse og fysisk velvære, familie og gode sosiale nettverk, selvrealisering og godt arbeidsmiljø. Et sentralt spørsmål er hvordan den enkeltes livskvalitet - som beboer eller bruker - vil påvirkes i ulike utviklingsretninger for Fjordbyen. Planleggingen av Fjordbyen vil ha fokus på følgende punkter for å bidra til Oslos dette: 1. Hovedstaden nye ansikt Oslos nye ansikt mot fjorden Fjordbyen skal bidra til å utvikle hovedstaden og markere Fjordbyen Oslos nye identitet i regionenes Europa. Byens møte med vannet skal uttrykkes, og møtet mellom vann og land skal prege utforming av sjøfront og bebyggelse, og skape attraksjoner, trivsel og karakter. 2. Sammenhengende byutvikling Fjordbyen skal styrke og bygge opp under den eksisterende byen, og gi den nye attraksjoner, opplevelser og tilbud. Sammenhengen til den eksisterende byen skal ivaretas og styrkes, bl.a. ved gode forbindelser på langs og på tvers i Fjordbyen. Sjøfronten skal være sammenhengende, ha høy opplevelsesverdi god kontakt og god kontakt til til sjøen. 3. Fjordbyen for for alle Fjordbyen skal være til glede for hele Oslos befolkning. Sjøfronten skal være offentlig tilgjengelig i hele sin lengde. Sosial infrastruktur og varierte og allment oppnåelig boliger skal ivaretas og skal supplere boligtilbudet i den eksisterende byen. 4. Miljøvennlig byutvikling Fjordbyen skal utvikles i et langsiktig, bærekraftig perspektiv, der nærmiljø og arealfleksibilitet for bygninger, byrom og de enkelte anlegg vektlegges. 5. Miljøvennlig bytransport Det skal planlegges for miljøvennlig bytransport der fokus på myke trafikanter og kollektivtransport skal prioriteres. 6. Naturen skal ivaretas.. God vannkvalitet og biologisk mangfold både i sjø og på land skal ivaretas bedre for hele Fjordbyen. 7. Byrom for menneskers møter og aktivitet.. De nye byrommene; parker, plasser og gater, skal prioriteres og sikres allsidig og variert bruk gjennom stort spenn i ulike brukergrupper og type aktiviteter. 8. Aktiv by hele tiden. Fjordbyen skal ha variert innhold og utforming av de ulike stedene, med vektlegging mangfoldig av bruk og opplevelse. Byen skal planlegges for bruk gjennom hele døgnet og for alle årstider. 9. Kultur og identitet.. Kunst og kultur skal gi de nye bydelene særpreg og identitet og øke byrommenes mangfold og kvalitet i Fjordbyen. Nyskapende arkitektur og Oslos satsing som europeisk kulturby skal være med på å sette fokus på området. 10. Kunnskap og kompetanse. Fjordbyen skal bidra til å skape grunnlag for innovativ næringsutvikling, og inngå i nettverk knyttet til utdanning, forskning og nyskaping. 11. Allmennhetens allmennhetens deltakelse.. Mobilisering deltakelse og medvirkning skal gi bredt tilfang av idéer og initiativer og skal skape engasjement og opinion for å sikre mangfold, kvalitet og gjennomføring av programmering og utforming av Fjordbyen. 12. Etappevis gjennomføring. Det skal tilrettelegges for midlertidig tilgjengelighet og aktivitet i områder hvor havneaktivitet avvikles. Programmering og gjennomføring utvikles som stedstilknyttede prosesser med publikumsdeltakelse.

14 ruk av ordet mangfold Mål og utfordringer Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020 har følgende visjon for hovedstaden Oslo: Hovedstaden Oslo - miljøby - kunnskapsby - kulturby - fjordby. Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom mangfold for og livsutfoldelse. Oslo skal være blant de mest innovative i Europa, og gi rom for kreativitet og verdiskapning. Fjorden og marka gir Oslo et blågrønt særpreg som skal bevares og styrkes. Nye Oslo - en mer effektiv kommune, Oslo - en internasjonal by, trygg by, boliger og vekst i fjordbyen Oslo, miljøby, mangfoldig kulturby, kunnskapsby for ny verdiskapning og den demokratiske by. Byens urbane sentrum starter i sjøkanten, ved en ren fjord som er rekreasjonsområde for befolkningeni hele hovedstadsområdet. Marka ligger i umiddelbar nærhet, og rundt i byen er det spredt parker og grøntområder. Gjennomføringen av Fjordbyen forandrer byens sentrum og vil åpne for helt nye muligheter i resten av dette århundret. Mål for Fjordbyen Utviklingen av Fjordbyen skal gi økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo-regionen. Livskvalitet knyttes ofte til god helse og fysisk velvære, familie og gode sosiale nettverk, selvrealisering og godt arbeidsmiljø. Et sentralt spørsmål er hvordan den enkeltes livskvalitet - som beboer eller bruker - vil påvirkes i ulike utviklingsretninger for Fjordbyen. Planleggingen av Fjordbyen vil ha fokus på følgende punkter for å bidra til dette: 1. Hovedstaden Oslos nye ansikt mot fjorden Fjordbyen skal bidra til å utvikle hovedstaden og markere Fjordbyen Oslos nye identitet i regionenes Europa. Byens møte med vannet skal uttrykkes, og møtet mellom vann og land skal prege utforming av sjøfront og bebyggelse, og skape attraksjoner, trivsel og karakter. 2. Sammenhengende byutvikling Fjordbyen skal styrke og bygge opp under den eksisterende byen, og gi den nye attraksjoner, opplevelser og tilbud. Sammenhengen til den eksisterende byen skal ivaretas og styrkes, bl.a. ved gode forbindelser på langs og på tvers i Fjordbyen. Sjøfronten skal være sammenhengende, ha høy opplevelsesverdi og god kontakt til sjøen. 3. Fjordbyen for alle Fjordbyen skal være til glede for hele Oslos befolkning. Sjøfronten skal være offentlig tilgjengelig i hele sin lengde. Sosial infrastruktur og varierte og allment oppnåelig boliger skal ivaretas og skal supplere boligtilbudet i den eksisterende byen. 4. Miljøvennlig byutvikling Fjordbyen skal utvikles i et langsiktig, bærekraftig perspektiv, der nærmiljø og arealfleksibilitet for bygninger, byrom og de enkelte anlegg vektlegges. 5. Miljøvennlig bytransport Det skal planlegges for miljøvennlig bytransport der fokus på myke trafikanter og kollektivtransport skal prioriteres. 6. Naturen skal ivaretas.. God vannkvalitet og biologisk mangfold både i sjø og på land skal ivaretas bedre for hele Fjordbyen. 7. Byrom for menneskers møter og aktivitet.. De nye byrommene; parker, plasser og gater, skal prioriteres og sikres allsidig og variert bruk gjennom stort spenn i ulike brukergrupper og type aktiviteter. 8. Aktiv by hele tiden. Fjordbyen skal ha variert innhold og utforming av de ulike stedene, med vektlegging mangfoldig av bruk og opplevelse. Byen skal planlegges for bruk gjennom hele døgnet og for alle årstider. 9. Kultur og identitet.. Kunst og kultur skal gi de nye bydelene særpreg og identitet og øke byrommenes mangfold og kvalitet i Fjordbyen. Nyskapende arkitektur og Oslos satsing som europeisk kulturby skal være med på å sette fokus på området. 10. Kunnskap og kompetanse. Fjordbyen skal bidra til å skape grunnlag for innovativ næringsutvikling, og inngå i nettverk knyttet til utdanning, forskning og nyskaping. 11. Allmennhetens deltakelse. Mobilisering og medvirkning skal gi bredt tilfang av idéer og initiativer og skal skape engasjement og opinion for å sikre mangfold, kvalitet og gjennomføring av programmering og utforming av Fjordbyen. 12. Etappevis gjennomføring. Det skal tilrettelegges for midlertidig tilgjengelighet og aktivitet i områder hvor havneaktivitet avvikles. Programmering og gjennomføring utvikles som stedstilknyttede prosesser med publikumsdeltakelse.

15 Byen som formidler - Urban rekreasjon - Tilgjengelighet for alle - Mangfold Hvordan ble det slik? Urban rekreasjon Tilgjengelighet for alle Mangfold Kommuneplan Oslo mot 2020 Kommuneplan Oslo mot /03/ Arkitektur og retorikk JSO

16 Retorikk Retorikk i arkitektkonkurranser i arkitektkonkurranser Oppdragsgiver Oppdragsgiver Arkitekt Arkitekt Byggmester Offentlighet Elisabeth Tostrup 1997

17 TJUVHOLMEN

18 terialisering Materialisering av visjoner av visjoner -Tjuvholmen blir - Fjordbyens flaggskip. blir Fjordbyens flaggskip. Ellen de Vibe direktør, Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe direktør i Plan- og bygningsetaten Arkitektur og retorikk JSO

19 Konkurranse Tjuvholmen, 2002 Konkurranse Tjuvholmen, 2002 Vinner: arkitekt Niels Torp med byplankonseptet Utsyn Vinner: arkitekt Niels Torp med byplankonseptet Utsyn. 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra Oppslag brosjyre, fra brosjyre, Tjuvholmen KS

20 Retorisk virkemiddel: rekontekstualisering Tjuvholmen er under forvandling. Her blir visjonen om Fjordbyen til virkelighet. Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

21 Vi gjør hva vi kan for at Tjuvholmen skal bli en stolthet for Oslo og Norge Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

22 Mangfold - Hvem er inkludert på Tjuvholmen? Mangfold - Hvem er inkludert på Tjuvholmen? Virklighetskonstruksjon i sammensatt tekst Virkelighetskonstruksjon i sammensatt tekst. 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

23 Visuelle argumenter: urban rekreasjon Visuelle argumenter: urban rekreasjon Kommuneplan Oslo mot 2020 Visuelle argumenter: urban rekreasjon Kommuneplan Oslo - Oslo mot mot /03/ Arkitektur og og retorikk JSO

24 Visuelle argumenter: urban rekreasjon Visuelle argumenter: urban rekreasjon asjon Brosjyre fra Tjuvholmen KS Visuelle argumenter: urban rekreasjon Visuelle argumenter: urban rekreas Brosjyre fra Tjuvholmen KS Brosjyre fra Tjuvholmen KS 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Brosjyre fra Tjuvholmen KS

25 V Visuelle argumenter: næring Visuelle argumenter: næring Kommuneplan Oslo mot 2020 Kommuneplan Oslo mot 2020

26 nter: næring Visuelle argumenter: næring Visuelle argumenter: næring Brosjyre fra Tjuvholmen KS 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Brosjyre fra Tjuvholmen KS Brosjyre fra Tjuvholmen KS

27 SPRÅKLIG RETORIKK

28 Oppslag fra zz, Tjuvholmen KS

29 Små innkjøp, store opplevelser Går du over en av broene til Tjuvholmen, vil du få en annerledes handleopplevelse.... Selvsagt vi du finne alt du trenger i det daglige. Vel så viktig er det at du skal finne mye av det du egentlig ikke trenger men som gjør hverdagen litt hyggeligere. Brosjyre, Tjuvholmen KS

30 Re 8/0 Små innkjøp, store opplevelser Går du over en av broene til Tjuvholmen, vil du få en annerledes handleopplevelse.... Selvsagt vi du finne alt du trenger i det daglige. Vel så viktig er det at du skal finne mye av det du egentlig ikke trenger men som gjør hverdagen litt hyggeligere. Brosjyre, Tjuvholmen KS Forutsatt common ground mellom avsender og leser: Leseren vil besøke Tjuvholmen Det man ikke trenger kan gjøre hverdagen litt hyggeligere. Opplevelser er viktig Shopping kan være en stor opplevelse Leseren kan unne seg luksus

31 Visuelt virkemiddel: fugleperspektiv Visuelt virkemiddel: fugleperspektiv 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

32 Formidler mellom byen og fjorden? Formidler mellom byen og fjorden? 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

33 Hva slags arkitektur fremmer mangfold? Hva slags arkitektur fremmer mangfold? Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom: - Ikke-enhetlig estetikk - Tydelige markeringer mellom offentlige og private soner - Magneter, aktiviteter som trekker ulike folk Västra Hamnen, Malmö Västra Hamnen, Malmö Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom: Ikke-enhetlig estetikk Tydlige markeringer mellom offentlige og private soner Magneter, aktiviteter som trekker folk

34 Hva slags arkitektur fremmer mangfold? Hva slags arkitektur fremmer mangfold? Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom: - Ikke-enhetlig estetikk - Tydelige markeringer mellom offentlige og private soner - Magneter, aktiviteter som trekker ulike folk Christiansbro, København Christiansbro, København Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom: Ikke-enhetlig estetikk Tydlige markeringer mellom offentlige og private soner Magneter, aktiviteter som trekker folk

35 Tjuvholmen - Plan Visuelt virkemiddel: fugleperspektiv 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

36 Tjuvholmen Ikke enhetlig estetikk Tydelige markeringer mellom offentlige og private soner (Etnolog Nikolai Carlberg) Photo: Brent Toderian

37 Tjuvholmen - Bystrand Magneter for ulike mennesker (Etnolog Nikolai Carlberg)

38 Tjuvholmen - Astrup Fearnley-museet Magneter for ulike mennesker (Etnolog Nikolai Carlberg)

39 When a place gets boring, even the rich people leave. Jane Jacobs

40 BARCODE

41 Barcode Elsket og hatet Plan for the unplanned (R. Sennett) Hvordan ble det slik? Urban rekreasjon Tilgjengelighet for alle Mangfold Kommuneplan Oslo mot /03/ Arkitektur og retorikk JSO

42 Barcode Noe å lære fra Toderian, Gehl og Carlberg. Photo: Brent Toderian

43 FURUSET

44

45 Furuset Hvordan ble det slik? Urban rekreasjon Tilgjengelighet for alle Mangfold Kommuneplan Oslo mot /03/ Arkitektur og retorikk JSO

46 Furuset

47 Furuset - Handelsmønster Langreist handel Kortreist handel Gangbasert handel

48 Furuset - By kan gi mangfold Moskè møter østmarka Bollywood møter hockey Cricket møter langrenn

49 Furuset - Privat/Offentlig PRIVAT OFFENTLIG PRIVAT OFFENTLIG

50 Havnepromenaden En prekvalifisering a-lab tapte.

51 DRAMMEN

52 DRAMMEN En tett, mangfoldig og levende by Naturbania

53 Drammen 20 års tverrfaglig og tverrpolitisk samarbeid 1. Rense elven 2. Veipakke 3. Styrke byakse

54 Drammen

55

56

57 Drammen - omforente visjoner

58 Drammen Likner Vancouvers trafikkhierarki

59 Drammen Drammen: riksveier i tunneler Vancouver: No to highways

60 Drammen og Vancouver Trafikkhierarki Vannkanten blir park Drammen Vancouver

61 : Vann og veier 1987: Åpen idékonkurranse 1999: Jan Gehl byakse 2001: Miljø- og kompetansebyen Drammen 2003: Naturbania 2012: ny brukermedvirkning Visjonsarbeid, Drammen

62 EcoDensity Greenest City in the World by 2020 The Complete City Visjonsarbeid, Vancouver

63 12 MENINGER Onsdag 24.OktOber 2012 DrammenS TiDenDe meninger Velkommen til regionens største møteplass for samfunnsdebatt BLI MED I DEBATTEN Send innlegg til meninger@dt.no Lengde: 2000 tegn for innlegg tegn for hovedinnlegg for baksideinnlegg. Innlegg underskrevet med fullt navn blir prioritert, og er nødvendig for å få publisert kritikk mot navngitte personer. Navn og adresse må følge alle innlegg, også når navnet ikke skal i avisen. Innlegg blir redigert etter god presseskikk, og kan bli kuttet hvis de er for lange. SAMFUNNS- REDAKTØR Odd Myklebust odd.myklebust@dt.no hvordan SKAL DRAMMEN BLI? Fortell oss hva du mener Kronikk Tore Opdal Hansen ordfører i drammen (H) i har nå til diskusjon hva VDrammen skal bli, når byen blir større. Før kommuneplanen ble vedtatt i 2003 hadde vi en diskusjon om veivalg for byen fram til Naturbania ble valgt, og byens visjon var: Miljø- og kompetansebyen Drammen, en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Nå skal vi legge nye planer for mange år fremover. Drammen 2036 er vårt langsiktige mål, men det skal også skje mye på veien. Tirsdag vedtok bystyret i Drammen å legge rådmannens utkast til ny bystrategi ut til høring. Bystrategien, slik den nå foreligger, er en oppfølging av det arbeidet som ble presentert og debattert under den store fremtidsutstillingen på Sundland i januar og februar. Mange tok veien dit og deltok der eller på andre arenaer i debatten rundt fremtidsbildene: Globus: Den internasjonale byen med størst vekt på utdanning, innovasjon og verdiskaping Friskus: Det fysisk aktive bysamfunnet, med vekt på folkehelse og helseteknologi Inspiritus: Med vekt på kultur, opplevelser og kreativitet. Innspill fra denne prosessen er innarbeidet i utkastet til bystrategi, som nå ligger ute til høring. Bystrategien blir Drammen kommunes viktigste styringsdokument, og gir føringer for alt annet planarbeid. Byvekst med kvalitet. Drammen sier ja til vekst ikke PLAN: Logo for bystrategien mot fordi befolkningsvekst er et mål i seg selv, men fordi veksten gir muligheter når det gjelder å utvikle Drammen til å bli en enda bedre by. Veksten medfører også utfordringer. Derfor må vi legge gode planer, slik at flere mennesker kan få et godt liv i byen. Viktige stikkord i bystrategien er: Regional vekstmotor. Flere skal lære mer. Trygge og gode oppvekstvilkår. Livskvalitet og mestring. Den inkluderende byen. Kultur. Idrett og friluftsliv. Bydelenes plass. Finansiering og samarbeid. Demokrati. Jeg ønsker alle innspill velkommen. Nå har vi altså nådd en ny milepæl i arbeidet. Vi har tatt med oss gode innspill, men fortsatt er vi åpen La ikke denne anledningen gå fra deg. Ta pennen eller tastaturet fatt! for flere. Bystrategien er inne i en formell høringsprosess. Dette er ikke et endelig dokument, men et utkast som vil endres og foredles etter høringsprosessen. Hvor omfattende endringene blir kan du være med på å påvirke. Hvilken visjon skal byen ha? Nå stakes kursen ut for Drammen de neste 25 årene. Organisasjoner, lag, foreninger og offentlige myndigheter er selvsagte høringsinstanser. Men alle kan gi uttrykk for sin mening. Bystyret vil gjerne invitere hele bysamfunnet til å ta del i debatten. Slik sender du inn kommentarer: For å gjøre det enklest mulig er bystrategien lagt ut i en egen portal på kommunens nettside. Logoen for Drammen 2036 er det første du seg når du slår opp på drammen.kommune. no. På alle temasidene ligger det en lenke til et kommentarfelt. Den finner du nederst i det lysegule feltet til høyre. Her kan du sende inn synspunkter om hele bystrategien eller om de delene du er spesielt interessert i. Alle innspill vil bli lest og samlet i en oppsummering av høringsprosessen, men de vil ikke bli besvart enkeltvis. En bærekraftig bystrategi må ha bred forankring. Forrige gang vi utarbeidet en visjon og en utviklingsretning for byen var i forkant av kommuneplanen, som ble vedtatt i Mange vil huske at vi valgte å strekke oss mot Naturbania. Dette ble vedtatt etter et bredt engasjement i byen. Vi trenger også denne gangen en trygg forankring og gode innspill for de viktige valgene som skal gjøres av bystyret i mars neste år. Desto flere som engasjerer seg jo bedre kvalitet vil Drammens nye bystrategi ha. La ikke denne anledningen gå fra deg. Ta pennen eller tastaturet fatt!

64 EDUCATE THE MEDIA! Brent Toderian

65 Finn samfunnsperspektivet! Arkitektur er materialisering av politikk og verdier! Bekjemp stammespråket! JSO forelesning journalisthøgskolen 2012

66 Din jobb å oppdra media!

67 NETTVERK SAMFUNNSPERSPEKTIV SAMARBEID

68 We will leave this city not less but greater, better and more beautiful than it was left to us. Innbyggerne i antikkens Athen

69 JULIE SJØWALL OFTEDAL A-lab arkitekter og Oslo Byforum Arkitektur - Retorikk - julie@a-lab.no