VISJON / VIRKELIGHET. SWECO 25. oktober 2012 Julie Sjøwall Oftedal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VISJON / VIRKELIGHET. SWECO 25. oktober 2012 Julie Sjøwall Oftedal"

Transkript

1 VISJON / VIRKELIGHET SWECO 25. oktober 2012 Julie Sjøwall Oftedal

2 Realisering av visjoner i fortetting av byer 1. Tjuvholmen: visuell og språklig retorikk 2. Barcode: noe å lære? 3. Furuset: fortetting for mangfold 4. Drammen: samarbeid om 20 års visjoner

3 JULIE SJØWALL OFTEDAL A-lab arkitekter og Oslo Byforum Arkitektur - Retorikk - Politikk

4 Befolkningstetthet HELSINKI OSLO STOCKHOLM 3900 innb pr. km innb pr. km2 AMSTERDAM LONDON 4700 innb pr. km2 LISBOA KØBENHAVN 8070 innb pr. km2 MOSKVA BARCELONA ATHEN PARIS NEW YORK - MANHATTEN innb pr. km innb pr. km2 KAIRO innb pr. km2

5 Befolkningsvekst 1800: 3 % bor i byer 1900: 13 % bor i byer 2007: 50 % bor i byer 2050: 70 % bor i byer 12 mrd 9 mrd konstant fruktbarhet høy medium lav 6 mrd 3 mrd

6 Forventet befolkningsvekst i Oslo neste 30 år: 50%

7 Bærekraft / Hållbarhet ifølge Bruntland-kommisjonen Sosialt Klima/Energi Økonomisk

8 Bærekraft / Hållbarhet ifølge Bruntland-kommisjonen Sosialt Klima/Energi Økonomisk

9 Hovedstaden Oslo - miljøby - kunnskapsby - kulturby - fjordby Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom for mangfold og livsutfoldelse Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020: Visjon for hovedstaden

10 Kriterier for attraktiv by: Technology Talent Territory Tolerance Økonom Richard Florida

11 Hva er mangfold? Oslo lacks tolerance! Amerikansk redaktør

12 Tetthet skaper innovasjon Geoffrey West - amerikansk fysiker En by som er 10 ganger større enn nabobyen, er ikke bare10ganger mer innovativ, men 17. En storby som er 50 ganger større enn en småby, er130ganger mer innovativ.

13 erdiord i visjonen for Fjordbyen Mål og utfordringer Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020 har følgende visjon for hovedstaden Oslo: Hovedstaden Oslo - miljøby - kunnskapsby - kulturby - fjordby. Oslo skal være åpen og inkluderende hovedstad med rom mangfold for og livsutfoldelse. Oslo skal være blant de mest innovative i Europa, og gi rom for kreativitet og verdiskapning. Fjorden og marka gir Oslo et blågrønt særpreg som skal bevares og styrkes. Nye Oslo - en mer effektiv kommune, Oslo - en internasjonal by, trygg by, boliger og vekst i fjordbyen Oslo, miljøby, mangfoldig kulturby, kunnskapsby for ny verdiskapning og den demokratiske by. Byens urbane sentrum starter i sjøkanten, ved en ren fjord som er rekreasjonsområde for befolkningeni hele hovedstadsområdet. Marka ligger i umiddelbar nærhet, og rundt i byen er det spredt parker og grøntområder. Gjennomføringen av Fjordbyen forandrer byens sentrum og vil åpne for helt nye muligheter i resten av dette århundret. Mål for Fjordbyen Utviklingen av Fjordbyen skal gi økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo-regionen. Livskvalitet knyttes ofte til god helse og fysisk velvære, familie og gode sosiale nettverk, selvrealisering og godt arbeidsmiljø. Et sentralt spørsmål er hvordan den enkeltes livskvalitet - som beboer eller bruker - vil påvirkes i ulike utviklingsretninger for Fjordbyen. Planleggingen av Fjordbyen vil ha fokus på følgende punkter for å bidra til Oslos dette: 1. Hovedstaden nye ansikt Oslos nye ansikt mot fjorden Fjordbyen skal bidra til å utvikle hovedstaden og markere Fjordbyen Oslos nye identitet i regionenes Europa. Byens møte med vannet skal uttrykkes, og møtet mellom vann og land skal prege utforming av sjøfront og bebyggelse, og skape attraksjoner, trivsel og karakter. 2. Sammenhengende byutvikling Fjordbyen skal styrke og bygge opp under den eksisterende byen, og gi den nye attraksjoner, opplevelser og tilbud. Sammenhengen til den eksisterende byen skal ivaretas og styrkes, bl.a. ved gode forbindelser på langs og på tvers i Fjordbyen. Sjøfronten skal være sammenhengende, ha høy opplevelsesverdi god kontakt og god kontakt til til sjøen. 3. Fjordbyen for for alle Fjordbyen skal være til glede for hele Oslos befolkning. Sjøfronten skal være offentlig tilgjengelig i hele sin lengde. Sosial infrastruktur og varierte og allment oppnåelig boliger skal ivaretas og skal supplere boligtilbudet i den eksisterende byen. 4. Miljøvennlig byutvikling Fjordbyen skal utvikles i et langsiktig, bærekraftig perspektiv, der nærmiljø og arealfleksibilitet for bygninger, byrom og de enkelte anlegg vektlegges. 5. Miljøvennlig bytransport Det skal planlegges for miljøvennlig bytransport der fokus på myke trafikanter og kollektivtransport skal prioriteres. 6. Naturen skal ivaretas.. God vannkvalitet og biologisk mangfold både i sjø og på land skal ivaretas bedre for hele Fjordbyen. 7. Byrom for menneskers møter og aktivitet.. De nye byrommene; parker, plasser og gater, skal prioriteres og sikres allsidig og variert bruk gjennom stort spenn i ulike brukergrupper og type aktiviteter. 8. Aktiv by hele tiden. Fjordbyen skal ha variert innhold og utforming av de ulike stedene, med vektlegging mangfoldig av bruk og opplevelse. Byen skal planlegges for bruk gjennom hele døgnet og for alle årstider. 9. Kultur og identitet.. Kunst og kultur skal gi de nye bydelene særpreg og identitet og øke byrommenes mangfold og kvalitet i Fjordbyen. Nyskapende arkitektur og Oslos satsing som europeisk kulturby skal være med på å sette fokus på området. 10. Kunnskap og kompetanse. Fjordbyen skal bidra til å skape grunnlag for innovativ næringsutvikling, og inngå i nettverk knyttet til utdanning, forskning og nyskaping. 11. Allmennhetens allmennhetens deltakelse.. Mobilisering deltakelse og medvirkning skal gi bredt tilfang av idéer og initiativer og skal skape engasjement og opinion for å sikre mangfold, kvalitet og gjennomføring av programmering og utforming av Fjordbyen. 12. Etappevis gjennomføring. Det skal tilrettelegges for midlertidig tilgjengelighet og aktivitet i områder hvor havneaktivitet avvikles. Programmering og gjennomføring utvikles som stedstilknyttede prosesser med publikumsdeltakelse.

14 ruk av ordet mangfold Mål og utfordringer Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020 har følgende visjon for hovedstaden Oslo: Hovedstaden Oslo - miljøby - kunnskapsby - kulturby - fjordby. Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom mangfold for og livsutfoldelse. Oslo skal være blant de mest innovative i Europa, og gi rom for kreativitet og verdiskapning. Fjorden og marka gir Oslo et blågrønt særpreg som skal bevares og styrkes. Nye Oslo - en mer effektiv kommune, Oslo - en internasjonal by, trygg by, boliger og vekst i fjordbyen Oslo, miljøby, mangfoldig kulturby, kunnskapsby for ny verdiskapning og den demokratiske by. Byens urbane sentrum starter i sjøkanten, ved en ren fjord som er rekreasjonsområde for befolkningeni hele hovedstadsområdet. Marka ligger i umiddelbar nærhet, og rundt i byen er det spredt parker og grøntområder. Gjennomføringen av Fjordbyen forandrer byens sentrum og vil åpne for helt nye muligheter i resten av dette århundret. Mål for Fjordbyen Utviklingen av Fjordbyen skal gi økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo-regionen. Livskvalitet knyttes ofte til god helse og fysisk velvære, familie og gode sosiale nettverk, selvrealisering og godt arbeidsmiljø. Et sentralt spørsmål er hvordan den enkeltes livskvalitet - som beboer eller bruker - vil påvirkes i ulike utviklingsretninger for Fjordbyen. Planleggingen av Fjordbyen vil ha fokus på følgende punkter for å bidra til dette: 1. Hovedstaden Oslos nye ansikt mot fjorden Fjordbyen skal bidra til å utvikle hovedstaden og markere Fjordbyen Oslos nye identitet i regionenes Europa. Byens møte med vannet skal uttrykkes, og møtet mellom vann og land skal prege utforming av sjøfront og bebyggelse, og skape attraksjoner, trivsel og karakter. 2. Sammenhengende byutvikling Fjordbyen skal styrke og bygge opp under den eksisterende byen, og gi den nye attraksjoner, opplevelser og tilbud. Sammenhengen til den eksisterende byen skal ivaretas og styrkes, bl.a. ved gode forbindelser på langs og på tvers i Fjordbyen. Sjøfronten skal være sammenhengende, ha høy opplevelsesverdi og god kontakt til sjøen. 3. Fjordbyen for alle Fjordbyen skal være til glede for hele Oslos befolkning. Sjøfronten skal være offentlig tilgjengelig i hele sin lengde. Sosial infrastruktur og varierte og allment oppnåelig boliger skal ivaretas og skal supplere boligtilbudet i den eksisterende byen. 4. Miljøvennlig byutvikling Fjordbyen skal utvikles i et langsiktig, bærekraftig perspektiv, der nærmiljø og arealfleksibilitet for bygninger, byrom og de enkelte anlegg vektlegges. 5. Miljøvennlig bytransport Det skal planlegges for miljøvennlig bytransport der fokus på myke trafikanter og kollektivtransport skal prioriteres. 6. Naturen skal ivaretas.. God vannkvalitet og biologisk mangfold både i sjø og på land skal ivaretas bedre for hele Fjordbyen. 7. Byrom for menneskers møter og aktivitet.. De nye byrommene; parker, plasser og gater, skal prioriteres og sikres allsidig og variert bruk gjennom stort spenn i ulike brukergrupper og type aktiviteter. 8. Aktiv by hele tiden. Fjordbyen skal ha variert innhold og utforming av de ulike stedene, med vektlegging mangfoldig av bruk og opplevelse. Byen skal planlegges for bruk gjennom hele døgnet og for alle årstider. 9. Kultur og identitet.. Kunst og kultur skal gi de nye bydelene særpreg og identitet og øke byrommenes mangfold og kvalitet i Fjordbyen. Nyskapende arkitektur og Oslos satsing som europeisk kulturby skal være med på å sette fokus på området. 10. Kunnskap og kompetanse. Fjordbyen skal bidra til å skape grunnlag for innovativ næringsutvikling, og inngå i nettverk knyttet til utdanning, forskning og nyskaping. 11. Allmennhetens deltakelse. Mobilisering og medvirkning skal gi bredt tilfang av idéer og initiativer og skal skape engasjement og opinion for å sikre mangfold, kvalitet og gjennomføring av programmering og utforming av Fjordbyen. 12. Etappevis gjennomføring. Det skal tilrettelegges for midlertidig tilgjengelighet og aktivitet i områder hvor havneaktivitet avvikles. Programmering og gjennomføring utvikles som stedstilknyttede prosesser med publikumsdeltakelse.

15 Byen som formidler - Urban rekreasjon - Tilgjengelighet for alle - Mangfold Hvordan ble det slik? Urban rekreasjon Tilgjengelighet for alle Mangfold Kommuneplan Oslo mot 2020 Kommuneplan Oslo mot /03/ Arkitektur og retorikk JSO

16 Retorikk Retorikk i arkitektkonkurranser i arkitektkonkurranser Oppdragsgiver Oppdragsgiver Arkitekt Arkitekt Byggmester Offentlighet Elisabeth Tostrup 1997

17 TJUVHOLMEN

18 terialisering Materialisering av visjoner av visjoner -Tjuvholmen blir - Fjordbyens flaggskip. blir Fjordbyens flaggskip. Ellen de Vibe direktør, Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe direktør i Plan- og bygningsetaten Arkitektur og retorikk JSO

19 Konkurranse Tjuvholmen, 2002 Konkurranse Tjuvholmen, 2002 Vinner: arkitekt Niels Torp med byplankonseptet Utsyn Vinner: arkitekt Niels Torp med byplankonseptet Utsyn. 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra Oppslag brosjyre, fra brosjyre, Tjuvholmen KS

20 Retorisk virkemiddel: rekontekstualisering Tjuvholmen er under forvandling. Her blir visjonen om Fjordbyen til virkelighet. Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

21 Vi gjør hva vi kan for at Tjuvholmen skal bli en stolthet for Oslo og Norge Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

22 Mangfold - Hvem er inkludert på Tjuvholmen? Mangfold - Hvem er inkludert på Tjuvholmen? Virklighetskonstruksjon i sammensatt tekst Virkelighetskonstruksjon i sammensatt tekst. 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

23 Visuelle argumenter: urban rekreasjon Visuelle argumenter: urban rekreasjon Kommuneplan Oslo mot 2020 Visuelle argumenter: urban rekreasjon Kommuneplan Oslo - Oslo mot mot /03/ Arkitektur og og retorikk JSO

24 Visuelle argumenter: urban rekreasjon Visuelle argumenter: urban rekreasjon asjon Brosjyre fra Tjuvholmen KS Visuelle argumenter: urban rekreasjon Visuelle argumenter: urban rekreas Brosjyre fra Tjuvholmen KS Brosjyre fra Tjuvholmen KS 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Brosjyre fra Tjuvholmen KS

25 V Visuelle argumenter: næring Visuelle argumenter: næring Kommuneplan Oslo mot 2020 Kommuneplan Oslo mot 2020

26 nter: næring Visuelle argumenter: næring Visuelle argumenter: næring Brosjyre fra Tjuvholmen KS 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Brosjyre fra Tjuvholmen KS Brosjyre fra Tjuvholmen KS

27 SPRÅKLIG RETORIKK

28 Oppslag fra zz, Tjuvholmen KS

29 Små innkjøp, store opplevelser Går du over en av broene til Tjuvholmen, vil du få en annerledes handleopplevelse.... Selvsagt vi du finne alt du trenger i det daglige. Vel så viktig er det at du skal finne mye av det du egentlig ikke trenger men som gjør hverdagen litt hyggeligere. Brosjyre, Tjuvholmen KS

30 Re 8/0 Små innkjøp, store opplevelser Går du over en av broene til Tjuvholmen, vil du få en annerledes handleopplevelse.... Selvsagt vi du finne alt du trenger i det daglige. Vel så viktig er det at du skal finne mye av det du egentlig ikke trenger men som gjør hverdagen litt hyggeligere. Brosjyre, Tjuvholmen KS Forutsatt common ground mellom avsender og leser: Leseren vil besøke Tjuvholmen Det man ikke trenger kan gjøre hverdagen litt hyggeligere. Opplevelser er viktig Shopping kan være en stor opplevelse Leseren kan unne seg luksus

31 Visuelt virkemiddel: fugleperspektiv Visuelt virkemiddel: fugleperspektiv 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

32 Formidler mellom byen og fjorden? Formidler mellom byen og fjorden? 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

33 Hva slags arkitektur fremmer mangfold? Hva slags arkitektur fremmer mangfold? Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom: - Ikke-enhetlig estetikk - Tydelige markeringer mellom offentlige og private soner - Magneter, aktiviteter som trekker ulike folk Västra Hamnen, Malmö Västra Hamnen, Malmö Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom: Ikke-enhetlig estetikk Tydlige markeringer mellom offentlige og private soner Magneter, aktiviteter som trekker folk

34 Hva slags arkitektur fremmer mangfold? Hva slags arkitektur fremmer mangfold? Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom: - Ikke-enhetlig estetikk - Tydelige markeringer mellom offentlige og private soner - Magneter, aktiviteter som trekker ulike folk Christiansbro, København Christiansbro, København Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom: Ikke-enhetlig estetikk Tydlige markeringer mellom offentlige og private soner Magneter, aktiviteter som trekker folk

35 Tjuvholmen - Plan Visuelt virkemiddel: fugleperspektiv 8/03/ Arkitektur og retorikk JSO Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS

36 Tjuvholmen Ikke enhetlig estetikk Tydelige markeringer mellom offentlige og private soner (Etnolog Nikolai Carlberg) Photo: Brent Toderian

37 Tjuvholmen - Bystrand Magneter for ulike mennesker (Etnolog Nikolai Carlberg)

38 Tjuvholmen - Astrup Fearnley-museet Magneter for ulike mennesker (Etnolog Nikolai Carlberg)

39 When a place gets boring, even the rich people leave. Jane Jacobs

40 BARCODE

41 Barcode Elsket og hatet Plan for the unplanned (R. Sennett) Hvordan ble det slik? Urban rekreasjon Tilgjengelighet for alle Mangfold Kommuneplan Oslo mot /03/ Arkitektur og retorikk JSO

42 Barcode Noe å lære fra Toderian, Gehl og Carlberg. Photo: Brent Toderian

43 FURUSET

44

45 Furuset Hvordan ble det slik? Urban rekreasjon Tilgjengelighet for alle Mangfold Kommuneplan Oslo mot /03/ Arkitektur og retorikk JSO

46 Furuset

47 Furuset - Handelsmønster Langreist handel Kortreist handel Gangbasert handel

48 Furuset - By kan gi mangfold Moskè møter østmarka Bollywood møter hockey Cricket møter langrenn

49 Furuset - Privat/Offentlig PRIVAT OFFENTLIG PRIVAT OFFENTLIG

50 Havnepromenaden En prekvalifisering a-lab tapte.

51 DRAMMEN

52 DRAMMEN En tett, mangfoldig og levende by Naturbania

53 Drammen 20 års tverrfaglig og tverrpolitisk samarbeid 1. Rense elven 2. Veipakke 3. Styrke byakse

54 Drammen

55

56

57 Drammen - omforente visjoner

58 Drammen Likner Vancouvers trafikkhierarki

59 Drammen Drammen: riksveier i tunneler Vancouver: No to highways

60 Drammen og Vancouver Trafikkhierarki Vannkanten blir park Drammen Vancouver

61 : Vann og veier 1987: Åpen idékonkurranse 1999: Jan Gehl byakse 2001: Miljø- og kompetansebyen Drammen 2003: Naturbania 2012: ny brukermedvirkning Visjonsarbeid, Drammen

62 EcoDensity Greenest City in the World by 2020 The Complete City Visjonsarbeid, Vancouver

63 12 MENINGER Onsdag 24.OktOber 2012 DrammenS TiDenDe meninger Velkommen til regionens største møteplass for samfunnsdebatt BLI MED I DEBATTEN Send innlegg til Lengde: 2000 tegn for innlegg tegn for hovedinnlegg for baksideinnlegg. Innlegg underskrevet med fullt navn blir prioritert, og er nødvendig for å få publisert kritikk mot navngitte personer. Navn og adresse må følge alle innlegg, også når navnet ikke skal i avisen. Innlegg blir redigert etter god presseskikk, og kan bli kuttet hvis de er for lange. SAMFUNNS- REDAKTØR Odd Myklebust hvordan SKAL DRAMMEN BLI? Fortell oss hva du mener Kronikk Tore Opdal Hansen ordfører i drammen (H) i har nå til diskusjon hva VDrammen skal bli, når byen blir større. Før kommuneplanen ble vedtatt i 2003 hadde vi en diskusjon om veivalg for byen fram til Naturbania ble valgt, og byens visjon var: Miljø- og kompetansebyen Drammen, en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Nå skal vi legge nye planer for mange år fremover. Drammen 2036 er vårt langsiktige mål, men det skal også skje mye på veien. Tirsdag vedtok bystyret i Drammen å legge rådmannens utkast til ny bystrategi ut til høring. Bystrategien, slik den nå foreligger, er en oppfølging av det arbeidet som ble presentert og debattert under den store fremtidsutstillingen på Sundland i januar og februar. Mange tok veien dit og deltok der eller på andre arenaer i debatten rundt fremtidsbildene: Globus: Den internasjonale byen med størst vekt på utdanning, innovasjon og verdiskaping Friskus: Det fysisk aktive bysamfunnet, med vekt på folkehelse og helseteknologi Inspiritus: Med vekt på kultur, opplevelser og kreativitet. Innspill fra denne prosessen er innarbeidet i utkastet til bystrategi, som nå ligger ute til høring. Bystrategien blir Drammen kommunes viktigste styringsdokument, og gir føringer for alt annet planarbeid. Byvekst med kvalitet. Drammen sier ja til vekst ikke PLAN: Logo for bystrategien mot fordi befolkningsvekst er et mål i seg selv, men fordi veksten gir muligheter når det gjelder å utvikle Drammen til å bli en enda bedre by. Veksten medfører også utfordringer. Derfor må vi legge gode planer, slik at flere mennesker kan få et godt liv i byen. Viktige stikkord i bystrategien er: Regional vekstmotor. Flere skal lære mer. Trygge og gode oppvekstvilkår. Livskvalitet og mestring. Den inkluderende byen. Kultur. Idrett og friluftsliv. Bydelenes plass. Finansiering og samarbeid. Demokrati. Jeg ønsker alle innspill velkommen. Nå har vi altså nådd en ny milepæl i arbeidet. Vi har tatt med oss gode innspill, men fortsatt er vi åpen La ikke denne anledningen gå fra deg. Ta pennen eller tastaturet fatt! for flere. Bystrategien er inne i en formell høringsprosess. Dette er ikke et endelig dokument, men et utkast som vil endres og foredles etter høringsprosessen. Hvor omfattende endringene blir kan du være med på å påvirke. Hvilken visjon skal byen ha? Nå stakes kursen ut for Drammen de neste 25 årene. Organisasjoner, lag, foreninger og offentlige myndigheter er selvsagte høringsinstanser. Men alle kan gi uttrykk for sin mening. Bystyret vil gjerne invitere hele bysamfunnet til å ta del i debatten. Slik sender du inn kommentarer: For å gjøre det enklest mulig er bystrategien lagt ut i en egen portal på kommunens nettside. Logoen for Drammen 2036 er det første du seg når du slår opp på drammen.kommune. no. På alle temasidene ligger det en lenke til et kommentarfelt. Den finner du nederst i det lysegule feltet til høyre. Her kan du sende inn synspunkter om hele bystrategien eller om de delene du er spesielt interessert i. Alle innspill vil bli lest og samlet i en oppsummering av høringsprosessen, men de vil ikke bli besvart enkeltvis. En bærekraftig bystrategi må ha bred forankring. Forrige gang vi utarbeidet en visjon og en utviklingsretning for byen var i forkant av kommuneplanen, som ble vedtatt i Mange vil huske at vi valgte å strekke oss mot Naturbania. Dette ble vedtatt etter et bredt engasjement i byen. Vi trenger også denne gangen en trygg forankring og gode innspill for de viktige valgene som skal gjøres av bystyret i mars neste år. Desto flere som engasjerer seg jo bedre kvalitet vil Drammens nye bystrategi ha. La ikke denne anledningen gå fra deg. Ta pennen eller tastaturet fatt!

64 EDUCATE THE MEDIA! Brent Toderian

65 Finn samfunnsperspektivet! Arkitektur er materialisering av politikk og verdier! Bekjemp stammespråket! JSO forelesning journalisthøgskolen 2012

66 Din jobb å oppdra media!

67 NETTVERK SAMFUNNSPERSPEKTIV SAMARBEID

68 We will leave this city not less but greater, better and more beautiful than it was left to us. Innbyggerne i antikkens Athen

69 JULIE SJØWALL OFTEDAL A-lab arkitekter og Oslo Byforum Arkitektur - Retorikk -

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: *

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/14292-1 Dato: * OFFENTLIG ETTERSYN - HØRINGSUTKAST TIL BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036. 1. GANGS BEHANDLING AV RÅDMANNENS FORSLAG :::

Detaljer

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene

Detaljer

Drammen 2036 prosessen (1)

Drammen 2036 prosessen (1) Drammen 2036 prosessen (1) I 2012 ble arbeidet med ny kommuneplan (bystrategi) påbegynt. Miljø- og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Bystyret brukte kommuneplanprosessen

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Hva gjorde vi i Drammen?

Hva gjorde vi i Drammen? 2036 Hva gjorde vi i Drammen? Hva gjorde vi i Drammen? Planprosessen rundt utarbeidelse av Kommuneplan Drammen 2036. Oppfølgende temaplaner. Noen refleksjoner! Drammen og regionen Fakta: 67 500 bosatt

Detaljer

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere

Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere 6.2.2012 Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå 367 000 m2 0-5 år 568 000 m2 Lengre

Detaljer

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Drammen og regionen 65 000 bosatt i kommunen Over 100 000 bor i tettstedet

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN, VALG AV UTVIKLINGSRETNING OG PLANBEHOV I VALGPERIODEN

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN, VALG AV UTVIKLINGSRETNING OG PLANBEHOV I VALGPERIODEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4286-1 Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN, VALG AV UTVIKLINGSRETNING OG PLANBEHOV I VALGPERIODEN â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Om handlingsrom, muligheter og et blikk på årets Attraktiv bynominerte. Erling Dokk Holm, Høgskolen Kristiania. Strategier for byvekst

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: *

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * ORIENTERING OM BYDELSKONFERANSENE 2011 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Oppsummering

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

BT magasinet 17. februar 2007

BT magasinet 17. februar 2007 BT magasinet 17. februar 2007 Bystyremedlem i 34 år Formannskapsmedlem i 30 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Drammen 65.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i byen 160.000

Detaljer

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Miljødirektoratet samling for piloter i nærmiljøsatsingen Skien 2013 Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef,

Detaljer

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/2381-17 Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder Andreas G Stensland sivilarkitekt og prosjektleder Byløft II - Tjenna i sentrum 2036 Bakgrunn Kommunestyrets bestilling Formålet med et mulighetsstudie Involvering Organisering Avgrensing m/fokusområder

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/15028-45 Dato: 08.05.13 BYVEKST MED KVALITET - KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN 2013-2036 - SLUTTBEHANDLING AV SAMFUNNSDELEN INNSTILLING

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også

Detaljer

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/05663-001 Dato: 19.10.05 KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN 2007-2018 PROSESS OG RAMMER FOR RULLERING INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret

Detaljer

Et godt liv i den kompakte byen?

Et godt liv i den kompakte byen? Et godt liv i den kompakte byen? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO CIENS bykonferanse, 28. august 2014 KOMPAKT BY = ATTRAKTIV BY? Den kompakte byen og kompaktbypolitikken

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN, BYSTRATEGI

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN, BYSTRATEGI SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/2672-1 Dato: * KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN, BYSTRATEGI 2013-2036 INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

BREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG

BREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG BREKSTAD Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG OPPDRAGSBESKRIVELSE Innhold 01 NÅ skal kystbyen Brekstad formes!... 3 02 Bakgrunn... 4 03 Målsetting for Kystbyen Brekstad - Oppgaven...

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14. juni 2017 Program for kvelden Velkommen ved ordfører Tore O. Hansen

Detaljer

Liveable Cities Levende Oslo

Liveable Cities Levende Oslo Liveable Cities Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 15.januar 2016 Agenda Velkommen til Oslo hvordan ser vi på byene våre? Liveable Cities Levelige byer paradigmeskifte internasjonale begrep Liveable Oslo

Detaljer

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte på Hadsel rådhus 28/2-2017 i kommunestyresalen. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Hensikten med innlegget

Detaljer

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes i dag Sandnes har passert 66 400 innbyggere Sandnes er Norges 8. største by Sandnes er en integrert del av Norges tredje største byområde Sandnes

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato:

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato: 24.05.16 NY KULTURPOLITIKK ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Drammen. Byen som tidligere var et ikke-sted.

Drammen. Byen som tidligere var et ikke-sted. Drammen Byen som tidligere var et ikke-sted. 2008 European Planning Award 2008 kåringer Europeisk byutviklingspris Ypsilon Statens byggeskikkspris omtale Ypsilon Europeisk bropris NHO måling m landets

Detaljer

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014 BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund Lillestrøm 6.mai 2014 Turvei fra A til Å Grøntstrukturplan Stavanger eller kampen om utforming, gjennomføring og videreføring av urban grøntstruktur i Stavanger

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode

Detaljer

Industrisamfunnet Jørpeland har brukt hundre år på å komme dit det er i dag, så hva gjør vi med de neste hundre..!?

Industrisamfunnet Jørpeland har brukt hundre år på å komme dit det er i dag, så hva gjør vi med de neste hundre..!? Industrisamfunnet Jørpeland har brukt hundre år på å komme dit det er i dag, så hva gjør vi med de neste hundre..!? Jørpeland ønsker på utvikle seg som regionens største handelssenter og at investeringer

Detaljer

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-8 varsles det at MDH Arkitekter SA på vegne av Skien kommune starter arbeidet med

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN OPPLEGG FOR MEDVIRKNING

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN OPPLEGG FOR MEDVIRKNING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/15091-2 Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036 OPPLEGG FOR MEDVIRKNING INNSTILLING TIL: Formannskap og Bystyre Administrasjonens

Detaljer

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Marienlyst- prosjektet

Marienlyst- prosjektet Marienlyst- prosjektet Presentasjon for Formannskapet 28.1.2014 FORMÅL: MUs formål er nedfelt og beskrevet i Utviklingsavtalen signert 8.10 2012. Kort summert er formålet slik: «kommersiell utvikling,

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

KRAGERØ. Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik

KRAGERØ. Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik KRAGERØ Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik Nye realiteter Det er, har vært og vil bli en av Norges største utfordringer fremover å utvikle og beholde talentene. Det er helt avgjørende at samfunnet og

Detaljer

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000

Detaljer

Bergen våg å bygg by!

Bergen våg å bygg by! Bergen våg å bygg by! De siste 20-30 årene, hovedtrekk Vekst Urbanisering Sentralisering Gentrifisering Velkommen til CITY Befolkningsutviklingen i Oslo 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000

Detaljer

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus

Detaljer

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Befolkningen vokser og de fleste flytter til byene. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst. 2009-2014 2,5 % 2,5 % 2,0 % 2,0

Detaljer

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen Kort presentasjon av arbeidsgruppa -Program for møtet -Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og Gunnar

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010 Praksis mellom fag og politikk Byomforming 2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Plan- og Bygningsetaten Oslo Kommune 5. og 6. januar 2010 NTNU-dagene Innhold: Knippe av fagutfordringer Parlamentarismen som

Detaljer

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Kommunensektoren i en foranderlig verden Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner skaper vekst OG er forberedt på press København Aarhus Stockholm Hamburg Sidefod 26. januar 2015 Slide

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Byrådssak 195/15 1. Kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030 ESARK

Byrådssak 195/15 1. Kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030 ESARK Byrådssak 195/15 1 Kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030 RICT ESARK-1120-201501330-126 Hva saken gjelder: I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 11-1 skal alle kommuner utarbeide en kommuneplan med

Detaljer

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,

Detaljer

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre ed Kommuneplan Drammen 2003-2014 Scenarier Naturbania Drammens

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 10214 F-sak 037/2014 Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Sakens hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven 4 og 11 Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja KOMMUNEPLANENS

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid. O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo

Detaljer

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Februar 2014 Eva Næss Karlsen direktør OREEC Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar

Detaljer

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. Selskapet Urban Sjøfront, i området Stavanger øst brukes som casestudie. Kongsberg, 21.11.2012 Innhold: AKSJESELSKAP SOM SELGER KONSULENTTJENESTER

Detaljer

Vedtatt av bystyret 20. juni 2011

Vedtatt av bystyret 20. juni 2011 Vedtatt av bystyret 20. juni 2011 Bystyret ga i sak 147-11 enstemmig tilslutning til dokumentet Arkitektur- og byformingspolitikk for Bergen 2011-2017, som grunnlag for arbeidet med å løfte arkitektur-

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

SMS prosjektet (2011-2013) Stedsutvikling Medvirkning Sosiale møteplasser

SMS prosjektet (2011-2013) Stedsutvikling Medvirkning Sosiale møteplasser SMS prosjektet (2011-2013) Stedsutvikling Medvirkning Sosiale møteplasser Interreg IV A Kristiansand kommune deltar i Interreg IVAprosjektet SMS, der Vest-Agder fylkeskommune er norsk prosjekteier. Prosjektet

Detaljer

Bli med å utvikle framtidas Årnes med dine innspill

Bli med å utvikle framtidas Årnes med dine innspill Å r n e s invitas- Bli med å utvikle framtidas Årnes med dine innspill 7.-10. september 2009 Program for (For publikum merket med *) Ønsker du en tradisjonell byggestil eller noe mer moderne i stål og

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer