Meld i ngsblad for NAVF3 EDB-senter for humanistisk forskning

Transkript

1 Meld i ngsblad for NAV3 EDB-senter for humanistisk forskning b

2 Redaktørens spalte HUMANISTISKE DATA kommer nå ut med sitt første regulære nummer. En må ha lov til A si at mottakelsen I fagmilj~ene av det første nummeret var positiv, og dette gir oss tro på at bladet kan ha en oppgave som Informasjonsorgan for EDB- interesserte I de humanistiske fag I vårt land. I en viss utstrekning vil også bladet kunne fortelle fagfolk fra andre arbeldsfel t ved universi tetene om noe av det som i dag pågår av EDB-aktiviteter i våre fag. Innholdet i dette nummeret kan kanskje gjøre det n~dvendig å knytte noen bemerkninger ti l betegne1 sen 'meldingsblad'. Som en vil se av stoffet, er bladet ikke bare tenkt som et blad som gir meldinger om arbeidet i NAV's EDB-senter for humanistisk forskning. Meldingsbladet vil også gi videre ulike tvder tilsendt stoff som kan ha interesse for dem som bruker datamaskiner. or at en gjennom bladet skal kunne gl videre Informasjon, må senteret pi3 sin side stå i e t nært forhold til de aktive fagfolkene ved universitetene og få innlegg og artikler fra dem til publisering I HUMANISTISKE DATA. Det er planen at hvert nummer skal ha en 'gjeste-spa1 te', hvor en presenterer en artikkel som retter s~kelyset på et vel avgrenset emne innen det store fe1 tet som humanistisk databehandling er, og som lanserer synspunkter t11 refleksjon og debatt. 1 dette nummeret innledes denne serien med et bidrag av Arne B. Johansen: 'EDB som faktor i kunnskapsproduksj onen l. De ~ vi ge r b i dragsyterne denne gang har også tilknytning t11 Universltetet I Bergen, men i neste nummer vil en sikre seg en starre geografisk spredning også på dette område t. Det har dessverre ikke vært mulig å holde den oppsatte fristen for utgivelsen av det farste nummeret av HUMANISTISKE DATA i 1974, men på den annen side er bladet denne gang blitt større enn opprinnelig plan1 agt, or ikke å ta munnen for ful l en gang til, vil jeg om neste nummer bare si at det vil komme ut i 2. halvdel av 1974, og så tidlig i hastsemesteret som mulig. side: Redaktgrens spalte Gjestespalte EDB-virksomheten i de humanistiske fa ved våre universiteter Oversikt over maskinprogram i Norge til bruk i haenrmistisk forskning Data i maskinte~ezig form Nordiske fornkalar på kurs i datamaskine l l språkbehandzing i Bergen Datamaskinen i historieforskninga Datamaskinen i mkeo logisk forskning Optisk lesing og datmaskinstyrt fotosetting Arbeidet i senteret Msten 73 og vinteren 74 Me ldinger

3 Gjestespalten W \g..-w. **a *-v m -. m e *a m*am m ma'oe-.,-g.t. em*. a Ii ++ + l + +*a m_+~ ,,--,, 9,.-~aa-----_---_-A-*--~~ m8m:~mrmi*iar~ir *mm."+- 'm 8- m.w,aa ) pl W W W W w - irrrr i EDD som &J&r i n;u~skejpsproduksjonen:. 1 Ā m e B. Johansen,-W.C U." i 't *q'-&" '"t'tz r a -.h- n m a%* sea +a*.im~~maii~ccmi)a~*m~w~ma*mm 1:z.:,5 a#a,.w t3 I ) I ' HVA ER DATA? Det er vanskel ig å gi en almengyldig definisjon av hva data er. Srunnen til dette er i f~rste rekke at databegrepet skifter innhold i takt med de ul ike oppfatninger (modeller) forskeren har av dataenes opphavss i tuasj on. Sett at en arkeolog mener en gltt mengde mennesker produserte en fast mengde fyslske kulturspor av en bestemt type pr. tidsenhet de oppholdt seg i et område. Da blir det viktig å få et mål på mengden av disse kultursporene, enten han nå vi l bruke dem ti l å vurdere folke-, mengden eller lengden på boset- 1 ningsperioden. En annen forsker som mener at produksjon av kulturspor i stor utstreknlng varierte uavhen- I gig av folkemengden, vil ikke bruke I mengden av kulturspor som data i en slik analyse. I Mens en filolog mener at den skrevne tekst inneholder alle n~dvendige data om språk, krever en annen at / deler av språkbrukerens sosiale situasjon også må 'fdlge med' teksten I form av en sos~oiogi SL analyse. En tredje v11 1 tillegg ha med tonefall og talehastighet. i sin tur kan igjen den 'so.siale situasjon' deflneres på et utall mater, dvs. at utal l ige aspekter av en kan fremheves og tillegges betydning for utfo-rmlngen av spraket. I praksis betyr dette at det er ufruktbart å betrakte data som selvstendige byggeste iner i kunnskapsproduksj onen. De skal hel l er oppfattes som resultater av at visse modelier har vart anvendt. Oppbygglng av nye modeller er'n~dvendig dersom en skal bli i stand til a finne nye datatyper. Dette medfarer at ny kunnskap n~dvendigvis ma ha sitt opphav i ideer som utformes før dataene defineres og samles inn. Grunnen til at enkelte mal og snittfigurer pa fl intøkser fra skandinavisk steinalder har vært data gjennom noen tidr nd, er ikke at de er udiskutable og selvgitte, men at forskerne i dette tidsrommet har forutsatt,en bestemt opphavssituasjon for dksene. Dersom en f.eks. hele tiden antar at aksene har vært brukt til hogging, kan det vare viktig a male. variasjoner 1 eggvinkel for alle Økser Innen et tidsrom. Var Øksene. derlmot rene statussym- boler, bl ir det kanskje fargen el ler det umiddelbare hel hetsinntrykket som oppfattes som data. ALMENE KONSEKVENSER AV DATAENES USELVSTENDIGHET. En viktig følge av dette synspunktet er at hverken innsamling eller handtering av data ma isoleres fra utviklingen av modeller (teorier). Det vil si at data skal tas hand om dersom de tjener til a belyse (bekrefte eller avkrefte] en eller flere teorier. Derimot skal de ikke tas hand om dersom en bare kan begrunne det med at 'de muligens kan bli av betydning en gang i fremt iden'. Dersom en bruker den siste begrunne1 sen, betyr det i real i teten at en samler stadig flere data som belyser gamle teorier. Dermed konsentreres det stadig større oppmerksomhet om den etabl erte kunnskap, sl ik at det bl i r gradvis vanskel igere å anlegge synspunkter som avviker for ste.rkt. Det bl ir naturlig at hovedfagsstudenter og andre forskere velger seg emner innen den etablerte ramme, noe som gir denne rammen økt berettigelse. Resultatet er at det virker stadig

4 mer natur1 ig a konsentrere bade de mater.ie1 l e og de menneske1 ige ressursene i a utforske og utvide datamassen, uten at en spar om arsakene til at den eksisterer. Denne selvbekreftelses- og stabiliser ingsmekani sme gj ~r a t kunnskapsproduksjonen har lett for a stagnere. Den kan nok suppleres og bygges ut med stadig nye og utmerkede avhandl inger, men de er gjerne detal jutbygging og intern omflytting Innen den gamle struktur. Er det sa noe f. eks. i norsk vitenskapshistorie som tyder pa at denne konserver ingsfaren er noe mer enn en papirtlger? I arkeologi er det i~ynefallende at de fleste av de store linjene i var forhistorie ble trukket opp av pionerene i faget - den gang bade menneskelige og szjkonomiske ressurser var en brakdel av det v1 har i dag. Da fikk vi den teknologiske oppdel ingen i stein-, bronse- og jernalder, vl fikk den typologiske arbeidsmate og vart syn pa innovasjonssentra og kulturpavirkning i Europa. Siden den gang har vi filt og flikket og funnet mer av samme slag. V i foler det ekstra berettlget a bruke mye av vare ressurser til a berge et datasett dersom det er 'en fin bronseal dergrav', dersom det er velegnet for typologiske studier eller det viser 'klar pavirkning fra provinsialromersk~område'. Dette skyldes selvsagt Ikke at tldligere arkeologer hadde en ekstra sikker evne til a treffe på akkurat den rette teorien. Det har heller sin årsak I a t vi senere '(bevisst el ler ubevisst) har nyttet deres teorier til a peke ut de data vi skal samle Inn. Denne 'gamle' datamassen omgir oss pa al l e kanter som en stadig høyere mur, slik at vi mister evne og dristighet til å se pa var omverden gjennom nye teorier. Natur1 igvis er det i kke uakseptabel t a anvende nye teorier i moderne arkeologi. Men fordi en først ma ta still ing til de gamle teoriene, og fordi arbeidet med dem krever sa store ressurser, bl ir nyskaping en tung prosess. Hvordan står dette problemet. f.eks. i. filologi? Har det kommet radikal t nye teorier om sprak og cprakutvik1 ing innen det norske fllologi ske mi l j~ etter Sophus Bugge, Magnus Olsen og de andre pionerene? El ler har en også der fl i kket og bygget videre på deres tankebygninger? Har en i stadig Økende grad forbrukt ressursene til a samle flere data om stedsnavn, malfdre og skrevne tekster? Er det en stadig økende andel av forskerne som velger seg problemer som kan belyses ved hjelp av disse datamassene? Begrunner en (som arkeol ogenel ofte sitt arbeid ved ikke-fag1 ige argumenter, som f.eks. at skolen, interessegrupper, lovverk, naturinngrep osv. krever at en fortsetter i det.gamle spor? I sa fal l har en glemt at de oppgaver som palegges oss fra de 'ytre instanser', er de som vare forgjengere i faget overbeviste dem om nødvendigheten av. KONSEKVENSER OR SYNET PA EDB. Etter mitt skjønn bringer EDB-hjelpemidlet dette problemet enda steckere inn i bildet. EDB er sær1 ig karakterisert ved at det gj8r dataoversikt og datamanipulering mye lettere, forutsatt at da tamengden kan struktureres l o- gisk. Den må også være tilstrekkelig stor til at kostnadene ved input, programmering, kj~ring og output er mindre enn det ville koste a utføre det samme med konvensjonel le midler. Det finnes selvsagt også en rekke oppgaver som vanske1 ig eller overhodet ikke kan l~ses uten EDB-hjelp. Det at datamasser lettere kan manlpuleres, Øker fristelsen til å isolere dataene fra de teoriene som fremskaffe t dem.,l...sol as j onen kan bl i så ful l stendig og teorien sa undertrykket at en i det dagl ige forskningsarbeid betrakter teorler utelukkende som et etterdata fenomen og som et mer eller

5 , mindre nødvendig resul tat av utstrakt datamanipulering. Resul tatet kan bl i et kostbart arbeid som gir utmerket manipuleringsevne og oversikt over dataarkiver som bare inneholder detaljer og lite viktige utfyllinger til en gammel struktur. Har en tilstrekkel ig god isolasjon mellom teorj og data, kan dette arbeidet'imid- 1 lertidmeget vel vlrkemeningsfylt og høyst prisverdig. En forsker rna ikke glemme at manipulering av datamassen ikke kan bringe for dagen Informasjon som ikke var 'tenkt inn 1' dataene far manipuleringen begynte, dvs. at Informasjonen allerede lå gjemt i dataene da de ble samlet inn. KONKLUSJON: Bruk av EDB rna knyttes nært til behovene hos kunnskapsprodusentene. Ders.om EDB isoleres og utvikler arbeidsprosedyrer uten slik kontakt, betyr det at en lager verkt~y i håp om at det skal passe til -et el ler annet problem. Når brukeren kommer, konstaterer han sannsynl igvis at verktøyet er ubrukbart fordi det er beregnet på et problem som er forlatt eller lite aktuelt. Eller han f.inner seg et problem som passer til verktgyet. Det må derfor ikke bygges opp noe arkivhold eller noe system for manipulering av data, uten at det er svar på et veldefinert forskningsbehov. Dersom vi ikke går varsomt på dette området, risikerer vi å sitte igjen med en forskning der det er hjelpemfdlet som bestemmer hvilke problemer vi kan ta opp, i stedet for at problemet alltid burde bestemme hvilke hjel peml dl er vi hadde behov for. aren er kanskje særlig stor innen EDB og annen elektronikk der det er så sterke økonomiske grupper som er interesserte i at deres produkter tas i bruk på flest mulig områder. NORD l SKE ORSKERKURSER 1974 I tiden 29. juli august 1974 vil det ved KØbenhavns Universitet bl1 arrangert et kurs i datamaskinell språkbehandl ing. Kurset vil omfatte såvel teoretisk undervisning og oppgaveldsning som praktiske ave1 ser på datamaskin. Den teoretiske undervisning vil omfatte grammat i kker, setningsanal yse, betydning'sanalyse og stil istikk på statistisk grunnlag. På kurset er det plass til 30 språkforskere som i forveien har et visst kjennskap til bruk av datamaskinelle metoder på lingvistiske arbe idsfel t. Det felles programmerlngsspråket vil vzre ALGOL (l versjonen UNIVAC NU-al gol 1. Hovedforelesere bl i r Martin Kay, USA, Richard Rubinstein UCLA, Henning Spang-Hanssen, Kdbenhavns Universitet. Deltakere vil kunne få dekket sine reise- og opphol dsutgifter. Saknad om opptagelse på kurset ms sendes innen 1. mai til kurslederen: Bente Maegaard, Institutt for anvendt on matematisk linnvlstlkk, Københavns Universitet. Ved henvendelse til kurslederen vil en kunne få mer detaljerte opplysninger om kurset.

6 .. 'O".+"'EDB-virHSomheten0.a 'i de humanistiske lam D. 'fag "red våre universiteter oa O m m r r r m r r m r r r m r r r r r O * rrr mrriem ri- m 111 w w- rrrrr r+#@ rirr w-m- w- ;i:; Henslkten med dette oversynet er a 'gl en første, samlet fremstill ing av det EDB-arbejdet som I dag pågar innenfor de forskjellige humanistiske fag ved vare universlteter. Det som slar en når en samler mater ial e om denne virksomheten, er at det er i løpet av de siste 10 år at datamaskinen serløst er tatt i bruk I humanistlsk forsknlng hos oss. Etter en forsiktig begynnelse i siste halvdel av 60-årene har anvende1 sesområdet ekspandert kraftig i de siste 4-5 år slik at EDB i dag er tatt i bruk innen de fleste hovedområder av human ist i sk forskning. Som en kunne vente, finner en at den anvendelse en gj0r av databehand1 Ing varlerer sterkt fra felt til fe1 t og at de ul ike prosjekter viser forskjeller med hensyn til i hvi l ken grad datamaskinens tekniske mul igheter utnyttes. I en rekke av de t1 l tak som omtales nedenfor, er datamaskinen fore1 ~ p I g tatt i bruk som et hjelpemiddel ti l å utfare konvensjonelle arbeidsoppgaver raskere og enklere enn tid- ligere. Pa andre felt er det imidlertid utvikling i gang som også setter en i stand til å nytte me- toder og bruke forskningsstrategler som i det hele tatt ikke kunne tenkes gjennomf@rt uten datamaskinel le redskaper. En typologlsk beskrivelse av det EDB-arbeid som i dag utfores, er et viktig emne, men må likevel utstå til et senere nummer. De opp1 ysn l ngene om EDB- t i l takene 1 som finnes nedenfor, er hovedsake- 1 l ig fremkommet som svar på henvendelser til medarbeidere i de enkel te prosjekter, men i t i l l egg I er det ved beskrivelsen nyttet I annet tilgjengel fg skrift1 ig materiale. Det har ikke vært ansett som påkrevet at beckrlvelsen av de ul lke til tak følger samme mønster eller at alle tiltakene far like mye spa1 teplass. Spa1 teplassen skal altså ikke oppfattes som et skjult mål på verdien av det arbeidet som utføres.! De medarbeidere som l l kevel føler seg stemoderl i g behandl et, kan regne med velvi l je fra redaktaren dersom de ønsker å gi et mer dekkende bilde av sln virksomhet (jfr. Humanistiske Data nr. 1, s. 3). / Skul le det være sl i k at noen EDBi prosjekter er uteglemt, mottar

7 ren l i kel edes gjerne OPPer om disse til en senere i bl adet. også opp1 yses at NAV's ter selv vil ta initiativ ringe mer omfattende prener av EDB-arbei det innen e prosjekter. ITETET I OSLO sk institutt, te instituttet har det i de r vært i gang flere ulike atabehandl l ngsoppgaver I lse med pågående forsknjngsr. or Ottar DAHL har siden det forskningsprosjektet ling og analyse av voterings- Stortinget'. Som et resularbeldet i prosjektet er Stortingsforhandljnger om ger med navneopprop innsamlagt til rette for elektrotabehandling. Materialet tidsrommet Det rt analyser på deler av matemed sikte på å belyse gruppei Stortinget ved hjelp av atlve metoder. En del av de r som er foretatt, er utført dfagsstudenter som har ar- I tilknytnlng til prosjektet. arbeidet vil bli fart videre ommende tid. Det finnes ringer som er lagt til grunn for data-innsamlingen. Professor DAHL har også tatt initiativ til et tiltak kalt 'Innholdsanal yse av Stortlngsdebatter fra etterkrigstiden ved hjelp av EDB', Dette prosjektet er ennå i en tidlig og eksperimenterende fase. Siktepunktet for arbeidet er å preve ut i hvilken grad EDB kan brukes som hjelpemiddel ved en analyse av innholdsmessige trekk ved deba t tene (begrepsbruk, temaer, argumenter etc. 1. Noen utvalgte trontaledebatter er punchet og lagt ti l rette for maskinel l behand1 ing. Anal ysearbei det vi l bl i ført videre i ~rsteamanuensis Sivert LANGHOLM har i flere år arbeidet med valgundersøkelser fra Christiania i det 19. århundre. Arbeidet foregår som to delunders~kelser. Den ene er en dybdeundersakel se av Christiania-velgerne Ved å sammenstllle opplysninger om de ca stemmerettskval If iserte dette året fra en re'kke kilder (pol i ti s'ke manntal l,- skattemanntal l, fol ketel l lngsl l ster etc. 1 blir det mulig å analysere datamaskinelt valgmaterialet med hensyn til en rekke ul ike variabler (f.eks. stand, yrke, inntekt, valgdel take1 se i 1868).. Det er også innsamlet data til en j l angtids-unders~kel se av valgdelerte registre over de vote- j take1 sen blant de stemmeberettigede, i tiden De aktuelle personer er identifisert i en rekke forskjel l ige kilder gjennom et lengre tldsrom, og derved har en skapt grunnlaget for studiet av gjentatt valgdeltakelse hos en og samme velger (el ler kategorl av velgere) over en rekke valg. Til bruk ved tilrette.leggingen av materialet er det b1.a. utviklet et flerdimensjonal t og fleksibelt system for koding av yrkesvariabler. E t annet EDB-prosjekt ved instituttet er 'Ullensakerprosjektet', Prosjektet ledes av fersteamanuensis Sivert LANGHOLM og professor Ingrid SEMMINGSEN og har som mål 'å utforske sosiale tilstander og endringsprosesser under tidsrommet for det industrielle gjennombrudd i Norge, samt å legge forholdene til rette for slik forskning. En sentral angrepsmåte er statistisk utnyttelse av massemateriale, ~å individplanet og ved hjelp av EDB', Som datagrunnlag for undersøkelsene har en ti l rettelagt fol ketel l inger for Ullensaker fra 1865 og 1875, oversi kter over utf l yttede fra Ullensaker i disse arene og l ikeledes emigrasjonsl ister. Utvide1 se av datagrunnlaget og derved tidsrommet for undersekelsen foregår kontinuerl lg. Overføring 3v Christiania-tellingen fra 1875 til EDB-tllgjengel ig format pågår og vil representere et viktig data-

8 tilskudd til studiet av norsk samfunnsutvikling i tldsrommet Til nå har utnyttelsen av det tilrettelagte materialet i hovedsak skjedd i form av studentoppgaver, men det kan nevnes at utvandringsdata også bl i r utnyttet innenfor rammen av en inter-nordisk undersokel se. I sammenheng med disse prosjekter er det utført et omfattende programmeringsarbeid i forste rekke av nåværende EDB-konsul en t I var onnes (tidl igere vit.ass. ved Historisk institutt) og vit.ass. El in Mehlum (tidl igere programmeringsstipendiat t il knyttet NAV's EDB-komi te for human i st i sk forskn ing). Norsk leksikonrafisk institutt. Ved Norsk leksikografisk institutt har EDB i de siste årene vart tatt i bruk som et hjelpemiddel i ordboksarbeidet, Dosent Dag GUNDERSEN leder instituttets arbeid med registrering av ny språkbruk i norsk og samarbeider med Norsk språkråd. Lignende arbeid er satt i gang i de Øvrige nordiske land. I denne registreringen blir alt nytt ordtilfang og nye betydninger og bruksmåter, sarllg hentet fra aviser og tidsskrifter, punchet og bearbeidet datamaskinelt. Ettersom ordtjlfanget før punching bl l r systematisert sl i k ordboksmateriale vani igvls blir det, ved OPPslagsord, tekstblokk, ki l dehenv i s- ninger etc., og dessuten påfgrt en del grammatiske koder, får en ved hjelp av datamaskinen mulighet til å systematisere og skrive ut materialet på en rekke ul jke måter til den etterfalgende lekslkografiske eller lingvistiske bruk. Til i dag er databehandl ingen av materialet blitt utført ved Prosjekt for datamaskinel l språkbehand1 ing, Nordi sk Inst i tutt, Universitetet i Bergen (se nedenfor). Da et sl i kt materiale ikke lett kan publ i seres i trykt form, er den mest umiddelbare nytten av databehand1 ingen tro1 ig at det kan kopieres som data1 ister etter hver brukers behov, og raskt stil les til rådighet. Det er å vente at denne formen for publ iser ing etter hvert vil komme til å avlose trykte b~ker i mange tllfeller. Norsk leksikograf i sk institutts nærmeste plan for å utnytte sitt punchede materiale gjel der en håndordbok for bokmål som instituttet skal utarbeide i de narmeste år. Norsk stadnamnarkiv. Innen norsk stedsnavnsforskning har en i flere år diskutert hvilken nytte en kunne ha av EDB på dette fe1 tet ble det etter!nitiativ fra Norsk stadnamnarklv etablert et samqrbeid om et prøveprosjekt med Pr~sjekt for datamaskinel l språkbehandl ing (PDS), Nordisk institut:t, Universitetet i Bergen. PDS tqk på seg å utvikle et prdveopplegg for et datamaskinelt navneqrkiv på ca ord. Arbeidet ble fareldpig avsluttet samme ap, og resul tatene ble lagt frem et nordisk m@te om stedsnavnsfo~sknrn~ i KØbenhavn sommeren ormål et med PrOveprosjektet var å få klarhet I de fordeler et datamaskinelt arkiv ville gi. Det materialet som ble 111 rettelagt for punching, ble d8rfor hentet fra eksisterende arkivt i l fang, Et stedsnavnsmaterlale Inneholder opp1 ysninger om f-eks. oppslagsform, stedsangivelse 0g kartreferanse, l ydskrift~ andr6 språk1 ige merknader og kommentrarer i fri språkl ig form. PDS punchet matqrialet og utarbeidet programmer som kunne gi systemat i-' serte utskriftek av det (systematisering etter de ul ike (morfeminndelte) enheter 1 sammensatte ord, - ordklassetilh~righ~t, navnetype, tonelagstype o.fl.) I e t av de første nummer av orskningsnytt vil det bli gitt en rede-.gjørelse for til taket og de erfa-

9 r inger en gjorde ved databehandl ing av denne type ordmateriale. Under prosjektleder Eski l HANSSENs ledel se arbeider Talemål sundersakelsen i Oslo med studier av talemål e t i Oslo med henbl i kk på sos la1 og regional variasjon i lydsystem, bøyningssystem og syntaks, med hovedvekt på det siste aspektet. Talemålsunders~kelsen i Oslo skll- 1e.r seg fra andre tiltak innen norsk språkforskning ved at det bygger p,å utstrakt bruk av gruppearbeid. Som datagrunnlag bruker prosjektet intervjuer med utvalgte informanter i Oslo. Intervjuene bl i r transkribert, primæranalysert og punchet for videre EDB-behandling. På det materialet som på denne måten bl lr maskint i l gjenge1 ig, bl i r det foretatt undersakel ser av ordforråd og frekvenser. Ved hjelp av EDB bl ir det også foretatt spesialsorteringer for særemner som prosjektets medarbeidere tar opp. Da den syntakt i ske analyse av materialet står sentralt i prosjektets arbeid, bl i r intervjumaterialet segmentert og klassifisert av de fag1 ige medarbeidere i bestemte syntaktiske enheter og konstruksjonstyper. Resul tatet av den manuel le syntaktiske analyse bl ir deretter punchet og databehandlet for beregning av frekvenser og fordel ing av enheter i materialet. I l ikhet med flere EDB-prosjekter i Os1 o bruker Talemål sundersøkel sen de standardprogrammer for tekstbehand1 ing (TEXT) som konsulent I var onnes har utviklet. or den statistiske behandl ing av de syntaktiske data har konsulent onnes laget en tilknytning til den stat i s ti ske programpakken DDPP som er tilgjengel ig ved dataanlegget ved Universi tetet i Oslo. Innenfor rammen av prosjektet pl anlegges det også en unders~kelse av Os1 oboeres språkveksl i nger hvor også databehandl ing vi l bl i nyttet. Slavlsk baltisk insti-tutt. Ved Slavisk-baltisk institutt har det i de siste årene vokset frem et aktivt EDB-milja hvor arbeidet til nå i hovedsak har vært å nytte datamaskinen i studiet av russiske lyrikeres språk og..stil. Det er ved instituttet således nedlagt et betyde1 ig arbeid med å overfare til maskinlesel ig form sentrale tekster til forståelse av russisk lyrikk i det 19. og 20. århundre. Av praktiske grunner har en ved instituttet til nå arbeidet med transkriberte versjoner av diktene. Av arbeid som har vært utfart, kan nevnes at professor Geir KJETSAA.har gitt en kvantitativ beskriv- else av ordforrådet i den russiske dikter Lermontovs dikt. Professor Kjetsaa har også utarbeidet en norm for Pusjkin-tidens diktersprak med grunnlag l stlkkpr8ver av produksjonen til de diktere i perioden som ansees. som l i tteraturhistorisk mest betydningsfulle og mest pro-.dukt ive. Stlkkprdvene er henfet-.fra verkene til 21 diktere og danner grunnlaget for beskrivelsen av Lermontovs ordforråd. I tillegg arbeides det med fremgtilling av en konkordans t i l Tj utcevs d i kterspråk hvor det vi l bl i foretatt påf~lgende l i tterare undersokel ser. Arbe idet utfares av et team bestående av E. Egeberg, I. onnes, S. Gil, G.. - Kjetsaa og A. D. Perminow. ~it.ass. Steinar GIL har utarbeidet en sammenlignende stilanalyse av språket hos russiske lyrikere i slutten av forrige århundre og begynnel sen av dette med sær1 lg vekt på'studiet av lyrikeren Achmatovas di kterspråk. Hans avhandl ing ut or sak på en kvantitativ stil- unders~kel se av substantivene I Anna Achmatovas ordforrad, del 1' er i 1974 godkjent for l isensiatgradspraven ved Univers1 tetet' i Oslo. Univ.stip, Erik EGEBERG har tilrettelagt dikt av lyrikeren A. A. et med tanke på å bruke EDB 1 semantiske og stil istlske undersakel ser.

10 Stud.philo1. Ernst HANSEN har utarbeidet ordlister for 1700-tallsdikteren Lermontov og er i ferd med å sammen1 igne disse med 16 stikkpraver tatt fra verk av andre diktere i samme periode. Britisk institutt. orsk.stip. Einar BJORVAND har tilrettelagt Edmund Spensers 'owre Hymnes' for datamaskinel l språkbehandling og har fått utarbeidet en konkordans til dette verket. Konkordansen er nå pub1 isert (Univ. forlaget 1973). Hovedfagsstudent Sturla KOLSTAD har overfart til EDB en samling nyhetsreportasjer og lederartikler fra 'The Times' og 'Daily Mirror' og vil nytte materialet til undersakelser av ordforrådet i tekstene. Også innenfor studiet av gammelengelsk er databehandl ing tatt i bruk idet dosent Arthur O. SANDVED har gjort verket 'Lives of Saints' av den gammelengelske forfatter Ælfric tilgjengel ig for databehandl ing, Ti l materialet er det utarbel de t en kon kordans. Dosent SANDVED vil b1.a. nytte de gammelengelske tekstene ti l studlet av kasusbruken etter preposisjoner. Jnst i t utt for mus1 kkvi ten ska^. Instl tutt for musikkvi tenskap er i ferd med å ta i bruk EDB i f lere forskn lngsprosjekter. Under lede1 se av un l v. lektor Jon-Roar, BJØRKVOLD arbeides, det med en komparatlv analyse I 1800-tal lets romanse-genre, med utgangspunkt 1 musi kk-verk av kompon i stene Schubert, Schumann, Kjerulf og Grieg. Det planlegges videre en rnusi kk-sosiologi sk undersøke1 se av f~rskolebarns sangmi l jø i Oslo, der EDB. fkke bare er tenkt brukt på rent sosiologlsk materiale, men også ved anal yse av sel ve sangmelodiene. Det er under utarbeidelse et forslag tll masklnlesel ig kode som vi l dekke hel e det semantiske innhold i et standard notebilde. Univ.lektor Arvid O. VOLLSNES arbeider med et musikkvltenskapelfg prosjekt hvor EDB er tatt i bruk ved en unders~kel se av pol yfon i og samklang i arteln Valens musikk, i f ~rste omgang l hans motetter. UNIVERSITETET 1 Nordl sk Instl tutt, BERGEN Prosjekt for datamaskinell språkbehandling (PDS) startet virksomheten i 1967 da det ble opprettet en amanuensis-stilling i språklig databehandling ved instituttet. Ved PDS arbelder der l dag foruten lederen, f~rsteamanuensis Kolbjørn Heggstad, en vi tenskapel ig assistent, to programmerere og to kontorassistenter, I de årene PDS har vært I virksomhet har en hatt som hovedoppgaver 1).å skape et eget programmeringssystem på universitetets dataanlegg t il bruk ved datarnaskine1 l språkbehandl ing, 2) å bygge opp et arkiv med maskintllgjengel lge tekster I norsk språkforskning og 3) å bygge opp et maskinbasert ordarkiv over et stort norsk ordtilfang.' T løpet av perioden har en utviklet d i ve'rse programsystemer t i l oppgaver innen Nordlsk institutt og ved andre institusjoner. Det er bl.a. utvlkl et e t programsystern for teks tbehand- 1 ing kal t STRI L I samarbeid med George M, Gi1 low.' En har i dag et tekstarkjv som omfatter ca. 6 mill. løpende ord fra norsk skj~nnl i tteratur, fag1 i tteratur og fra aviser. Videre er det utarbeidet en norsk ordreglstrant som i dag omfatter ca oppslagsord l bokmål og ca oppslagsord i nynorsk. Vokabularet, som er grammatisk klassifisert, er bygd opp av ordmaterlalet i en rekke ordb~ker og ordsarnl inger. Ut fra de grarnrnat i ske kodene kan en oppsl agsforms b~yn ingsforrner automatt sk genereres. Prosjektet samarbeider med Norsk språkråd om denne oppgaven, og reg l stranten vi l bl.a. bl i brukt som et hjel pemiddel i normeringen av norsk språk.

11 tok PDS initiativet til et opplegg for databehandling av tilveksten i norsk ordforråd etter 1945 og samarbeidet Inntjl 1971 med Norsk språknemnd om dette tiltaket. Da ble samarbeidet utvidet til også å omfatte Norsk leksikografisk insti tutt. Norsk språknemnds del av virksomheten blir fort videre av Norsk språkråd. Inst i tusj onene ekserperer og overforer til hullbånd materiale som så blir lest inn og lagt til arkivet over nyordstilfang ved PDS. Ulike sorteringer og l ister blir deretter produsert fra materialet til bruk ved institusjonene i Oslo. Etter oppdrag fra Universitetsforlaget har en ved PDS i gang et norsk-tysk ordboksprosjekt hvor en bygger opp et ordboksmateriale i maskintilgjengel ig form. l forbindelse med dette prosjektet er det blitt utviklet et programopplegg for fotosats. I årenes løp har PDS ytt verdiful l assi stanse til språkforskere og andre som har ønsket å sette seg inn i de muligheter EDB gir i forskningsarbeidet. or frenstiden vil PDS konsentrere ' innsacsei om å videreføre arbei det med e-t-.datamaskinelt arkiv for norsk ~pråk-:~~e mul igheter for fleksibel og rask coking, kopiering av materiale.. og ti!legg av data som EDB gfr, vil gjøre et sl lkt arkiv ti l et verdi ful l t hjel pemiddel både i norsk sprakforskning og i andre vitenskaper hvor en arbeider med data om norsk språk. Viktige deler av arbeidet vil bl i konsentrert om forsøk med å utvikle automatiske ekserperingsprogram slik at en med grunnlag l en ordregistrant automatisk kan få lagt til registranten de nye ord som de ulike deler av tekstarki vet inneholder. Prosjekt for datamaskinel l språkbehandl ing gi r ut serien Norske Språkdata hvor forskningsrapporter og data fra prosjektet bl it- presentert. Innenfor rammen av prosjektets vi rksomhet arbeider vi t.ass. Gul brand ALHAUG med en forskningsoppgave om prinsipper for sammensetninger av ord I moderne norsk, hvor både maskinti lgjengel ig avismateriale og bokmål sdel en av ordregi stranten bl ir nyttet. Arbeidet tar sikte på 7 2 anai ysere sammensetninger med substantivisk forledd fra. såvel fonematisk som grammatisk og semantisk synsvinkel. Ved Nordisk Instistutt, Avd. for norrøn filologi, arbeider univ. lektor Magnus RINDAL med datamaskine1 l behandl ing av Bar1 aams og Josephats saga. Tekstene som benyttes, er et gammelnorsk håndskrift fra annen halvdel av 13. århundre, som Inneholder ca ord. Opplysninger om håndskriftvarianter er innarbeidet i tekst- grunnlaget. Teksten er punchet og korrekturlest. Den tilrettelegges nå for en automatisk, fullstendig ordekserper ing, en anal yse av språket, og en ny utgave. ørsteamanuensis Marina MUNDT ved samme avdel ing brukte for noen år siden EDB ved en stilistisk undersøke1 se av Laxdoela saga. or å sammen1 igne språket i denne sagaen msd ordforrådet i andre sagaer ble Hakonar saga, Sturlas Islendinga saga og Knytl Inga til rettelagt for da tabehandl i ng. T i l saga teks tene ble det utarbeidet ord-indeksgr. orskasti p. Per-Bjørn PEDERSEN ved Avd. for nordisk språkvitenskap forbereder en analyse av stilistiske forhold i nynorske l itterære tekster fra omkring århundreskiftet i Samarbeid med NAV's EDB-senter. Det blir for tiden punchet et tekstmateriale hvor det senere bl ir innarbeidet kodede opplysninger til de tekstdeler som studiet omfatter. Materialet vil bl i behandlet både kvantitatlvt og kvalitativt. Klassisk institutt. Ved Klassisk institutt har professor Knut KLEVE med forsk.stip. Jan SONGSTAD som nærmeste medarbe i der ledet et forskningsprosjekt kal t 'Papyrene fra Herculaneum' siden Prosjektet samarbeider med NAV's EDB-senter. ormålet er ved hjelp av EDB å fremskaffe materiale

12 for studiet av ep'ikureismen og for å to1 ke papyrustekster som er overlevert i fragmenter. or dette formål er det tilrettelagt for maskinell behandling Epikurs egne skrifter og andre narstående filosofiske verk, og alle skrifter av filosofen Philodem som finnes blant papyrustekstene fra Herculaneum. Materialet omfatter i dag 90 tekster på t i l sammen ca moderne boksider. Storst mulig troskap mot foreleggenes greske språkform er tilstrebet. A.rbeidet ved prosjektet vil i farste omgang ta sikte på å utarbeide konkordanser til tekstene. I forbindelse med den nyutgivelsen av hilodems verk 'Om Gudene ' 1. bok som. professor Kleve vi l foreta, venter en at materlalet også vil være til nytte i arbeidet med lakuneprobl emene. Re1 igionsvi tenskapel in insti tutt, Professor Peder BORGEN og univ.stip. Roa1 d SKARSTEN har i de si ste år drevet et EDB-prosjekt med det mål å fremskaffe leksikografiske hjel pemldler (KW1 C-konkordans, ordl ister, frekvens1 ister etc.) til studiet av skriftene til den ~ødiske teotog Phi lo av Al exandria (som levde ved vår tidsregnings begynne1 se), Ut fra en vitenskapelig standardutgave på gresk og med tillegg av senere publ i serte teks tf ragmenter er det tilrettelagt den mest fullstendige tekstsaml ing som finnes av Philos verker. Materialet består av ca. 1/2 mill. løpende ord og diakritlske tegn er tatt med. Arbeid pågår nå med å lage KWICkonkordans til de 38 bøkene som skriftsamlingen er inndelt i, og en konkordans ti l en av bøkene er bl i tt publ i sert på insti tuttet ( Konkordansen vi l innen prosjektet bl i brukt til studiet av eksegetisk terminologi og stilmginstre i kommentarverker til Det gamle testamen te. Romansk institutt. I samarbeld med NAV's EDB-senter for humanistisk forskning har professor Lars Otto GRUNDT høsten 1973 satt i gang en systematisk undersøkelse av naturvitenskapenes ordforråd og syntaks i mel lomfransk. ørste etappe er en analyse av Tra i te de Cosmograph ie skrevet i 1432 av astronomen Jean usoris. Verket er bl itt punchet, og programmer er under utarbeidelse med henbl i kk på en beskrive1 se av bokstavenes fordeling, redundans og informasjonsverdi. Denne beskrivelsen vi l tjene som grunnlag for neste etappe hvor en vil utarbeide en naturvi tenskapel ig terminologj, samt en oversikt' over elementare setningsstrukturer i mellomfransk.. Russisk institutt, Hovedfagsstudent Malvin IVERSEN forbereder et materlale for databehandl ing i til knytnlng til sitt arbeid 'Predikativ bruk av adjekt iv ved former av kopula I moderne russisk', og samarbeider med NAV's EDB- sen te r. Arbeidet bygger på et eksempelmateriale hentet fra skjønn1 itterære tekster og bruksprosa som er skrevet etter Med tanke på den senere l ingvl st i ske behandl ing bl i r materialet Inngaende klassifisert etter en rekke språk1 ige trekk før overføring til maskinlesbar form starter. Ved EDBanalysen vil en ved søking etter ulike kriterler prøve å avdekke forhold som regulerer bruken av denne l eddkategor i en i moderne russisk. Tysk insti tutt. EDB vil her bli tatt i bruk av en hovedfagsstudent, Knut SCHRØDER, som arbeider innen feltet feilanalyse. NAV's EDB-senter yter bistand til tiltaket. Som datagrunnlag brukes 90 frle stiler på tysk skrevet av gymnasiaster med utvidet tyskpensum (ca ord). Stilmaterialet bl ir til rettelagt for datamaskinel l behandl ing på en sl i k måte at både elevenes versjon og 'rettingene' (som klassifjseres) bl lr tatt vare

13 på, I l~pet av våren vi l datamaskin bl i brukt til å sortere og statistisk behandle materialet som grunnlag for det vldere arbeid med fei l analysen. Etno-fol klorlsk instj tutt. Ved dette instituttet er det satt i gang et prosjekt innen studiet av folkedans. Under lede1 se av magister Eg! l BAKKA, Trondheim er det utarbeidet 'et system for å gi en maskin-lesbar representasjon av oppl ysn Inger knyttet t i l eller hentet fra 89 filmopptak av bygdedans fra Telemark og Aust- I Agder (f.eks. informant, bygd, dansetype og dansvar i asj on 1.! I Det er til nå tilrettelagt et prøvemateriale på 2100 hul l kort og innledende programmer for behand1 Ing av materialet er utviklet. i Ansvar1 ig for programarbeidet er j Bruce Taylor, EDB-avdelingen, Unl- I versl tetet i Bergen. -.. NAV'S DB sente r for humanistisk forskningl Ved NAV's EDB-senter har adm. leder Jostein H. Hauge tatt initiativ til en overføring av norsk avismateriale fra det 20. århundre for datamaskinell analyse. Til i dag er det tilrettelagt et materiale som består av en ukes avisstoff fra hver av av 1 sene Dagbl ade t, Morgenbladet, Bergens Tidende og Morgenavisen hentet fra 1900 og I i l I 1925 (til sammen ca ord). Utvidelse med materiale fra 1950 pl an l egges. A l t avisstoffet unntatt annonser og tabel ler er punchet sl i k det foreligger i avisnumrene. Det er foretatt en inndel ing av materialet i stofftyper ved hjelp av et kodesystem. Materialet er primært ti l - rettelagt for studiet av moderne norsk verbal syntaks, men det representerer også et verdifullt grunnlagsmateriale for studiet av utvik1 ingstendenser i norsk avisspråk i vårt århundre. Historisk insti tutt. Ved Historisk institutt har det fra 1969 pågått arbeid med en ny statistisk bearbeidelse av olketellingen av Ansvarlig for til taket er Historisk insti tutt, Universitetet i Bergen, Statistisk sentral byrå og RI ksarkivet. olketell ingen av 1801 er en hovedkilde for studiet av norsk samfunnsutvikl ing på 1700-tallet og den er et naturlig utgangspunkt for studjet av det norske samfunn på 1800-tallet. Materialet er derfor et meget benyttet referansepunkt i historisk forskning. Den tilretteleggfng av det statistiske materialet for datamaskinelle analyser som nå foregår i Bergen, utfores sl ik at alle tilgjenge1 ige data fra fol ketel l ingsprotokol lene bl i r punchet uten noen form for koding. Procokol len omfatter oppl ysninger om ca personer. En viktig del av virksomheten har vært å utvi kle programmer ti l 21 oversette den tekstuel le informasjonen ti 1 tal l koder som er velegnede for statistlsk bearbeiding. Dette problemet er l ~ s ved t et sett av automatiske analysesystem der et av hovedsl ktepunktene har vzrt å gjøre det enkelt å foreta manuelle forandringer til den koding maskinen foretar. Ansvarl ig for programmeringsarbeidet er vit.ass. Jan Oldervol l, Historisk insti tutt. Primærpunchingen er nå så godt som fullført, og det er ventet at fol ketel l ingen I sln hel het vil være anal ysekl ar sommeren Styret for Kjeldeskrift-fondet og Kommisjon for Diplomatarlum Norvegicum har tatt opp arbeidet med en revidert og videreført utgave av Regesta Norvegica. Regesta Norvegica skal gi en kronologisk ordnet fortegnelse over alle kjente dokumenter til Norges middelalderhistorie, trykte og utrykte, med -inn.holdsgjengivelse og al le nadvendige OPPI ysninger. Arbeidet med til retteleggingen av ki ldematerialet bl i r for den starste del utfart ved de historiske institutter i Oslo, Bergen og Trondhelm. Som ledd i pub1 iserlngsarbeidet tilrettelegges nå ved Historisk

14 Institutt I Bergen de første bindene av Regesta Norvegica for optisk lesing. Det er planen å utarbeide ulike registre ved hjelp av datamaskin og tilrettelegge en magnetbandversjon av trykkmanuskrlptet som kan brukes direkte ved fotosetting. Historisk museum. ørstekonservator Asbjørn E. HERTE IG er leder for prosjektet 'Den vi tenskapel ige bearbeide1 se av Bryggematerialet' hvor også EDB blir tatt i bruk som et hjelpemiddel i samarbeid med NAV's EDBsenter. De arkeolog i ske unders~kel sene på Bryggen i Bergen i tidsrommet brakte for dagen et allsldlg materlale som omfatter flere hundre tusen enheter. or å kunne utnytte dette materialet vitenskapel ig og musealt har det vart nødvendig å overfore samtllge lokaliseringsdata til EDB-lesbar form. Ca. 1/5- del av disse data er tilrettelagt for punching, og overf~rlng av data til maskinlesbar form pågår kontinuerlig. Arbeidet med tiirettelegging av materialet på Universitetets dataanlegg pågår og l I keledes programutvi kl ing for den vi tenskapel ige systematisering av det. I de senere faser av analysearbeidet vi l det vere ønske1 lg å anvende EDB 12 ved rekonstruksjon av det keramiske mater i al et og som utgangspunkt for vitenskapelig analyse av funnstoffet og statistiske undersøke1 ser. Ved Historisk museum, Avd. A, pågår det i samarbeld med NAV's EDBsenter arbeid med å tilrettelegge stelnaldermateriale for datamaskine1 l behandl Ing. Det er utarbeidet en egen type avmerkingskort ('mark sense card') for museets data og de praktiske prøver v11 foregå i løpet av vinteren Innenfor rammen av Historisk museums forskningsprogram 'Hus og husbunad på Vestlandet' har ylkeskonservatoren i Hordaland, og HistorIsk museum, Avd. B, utvlklet et samarbeid om regi strering, og syste- ~natisering av kulturhlstorisk grunnlagsmaterlale som kommer inn til arkivet gjennom år1 jge kul turgeograf i ske registreringer og katalogiseringsprosjekt ved lokalmuseene Materialet punches fortløpende, og en tar sikte på å bygge opp et 'museumsnettverk', basert på et sentral t kul turhlstorisk overslktsarkiv. Med utgangspunkt I dette materlalet har fy1 keskonservator Ni l s G. BREKKE tatt opp et forsknlngsprosjekt kal t 'Vestnorsk folkekunst', hvor måisettlngen er å gjennomføre en faktoranalvse av alle motiv som Inneholder Ornamenter, symb01- og figurframsti l l Inger* Analysen tar si kte på å klarlegge materialets morfologiske og ikonologlske strukturer, og som et ledd i dette arbeidet bygges det opp et generelt ikonograf isk arkiv og motivregister over norsk fol kekunst. Når det gjelder bruk av EDB, -er det til i dag I samråd med NAV's EDBsenter utarbeidet katalogkort og opplegg for å representere den analytiske beskrivelse av arkivmaterialet i datamaskinel l form. Arbeidet har for øvrig vært konsentrert om den terminologiske grunnlagssystematjkk som den maskine1 le behandl Ing forutsetter. UNIVERSITETET I TRONDHEIM Ved instituttet har det i flere år vert arbeidet for å ta datamaskinen l bruk i forskningsarbeidet i musikkvitenskap. Professor Hampus HULDT- NYSTRØM og vit.ass. Tore SIMONSEN leder arbeidet med prosjektet NORSTIL som har til måsetting å utvi kle et EDB-verkt~y til bruk i stil istlske analyser av musikk. Det legges stor vekt på å gjøre dette verktøyet så lett tilgiengel ig som mul ig for forskere som ikke har tjdligere erfaring med EDB. or dette formål er det utvi klet en innmatingskode for transkribering av primerinformasjon i note-

15 skrift. Det forellgger videre et programsystem som bl.a. gi r mul igheter for overføring og lagring av data i databasen, syntaktisk korrekturlesing av data, 'korrekturlytting' av data (i samarbeid med Instl tutt for Akustikk, UN IT-NTH og med Sveriges Radlos Elektronmus i kkstud io, Stockholm), søki ng på databasen og for analyser av data. Analysedelen av programsystemet er skrevet slik at en forsker med forholdsvis elementær kjennskap til programmering vil være i stand til å implementere evt. egne anal yseprogram i NORST I Ls programsystem. Det er til analysebruk kodet og lest inn ca. 300 skandinaviske pol sdanser fra ul i ke trykte kilder. Disse vil bl i brukt til en sammenl lgnende analyse av 'dialekt1- trekk i fol kemusi kk. Univ.lektor Arne HOLEN har nylig avsluttet et arbeid om komponisten Helnrich Schutz' harmonikk, hvor EDB har vzrt brukt til akkord- og akkordparsøking og til statistisk behandl ing. Historisk insti t u t t I den siste tiden har det vært kon takt mel l om medarbe i dere i De t nord i ske Ødegårdsprosjektet ved instituttet og Regnesentret ved Universitetet i Trondheim. En har drøftet muligheten for et prøveprosjekt for noe av det materlale en samler Inn i Trondheim. Målet er å tilrettelegge og analysere data fra et delområde av Ødegårdsprosjektet fo.r å kunne vurdere hvorvidt det er ønskelig å ta i bruk datamaskin i instituttets arbeid innenfor dette nordiske samarbeldsprosjektet. BEHOV OR KURS OG INORMASJON NAV's EDB-senter for humariistisk forskning forsøker gjennom sitt personale ved universitetene og gjennom kon takt med fagområdene å danne seg et bilde av de informasjons- og kursbehov som i dag eksisterer i tilknytning til EDBanvendelser I de humanistiske fag. or å få et sannest mulig inntrykk av situasjonen ~nsker senteret også kontakt med de enkelte aktive eller potensielle' EDB-brukere som har synspunkter på disse spørsmålene. Vi ser. gjerne også at det kan komme i gang en meningsutveksling om emnet i dette bladet. Kontakten kan opprettes så formel t eller uformelt som den enkelte ønsker. THIRD SYMPOSIUM ON THE USE O COM- PUTERS IN LITERARY AND LINGUISTIC RESEARCH - CARDI APRIL 1974 Symposiet i Cardiff er det tredje i denne serien hvor en tar opp sentrale emner l tilknytning til databehandl ing av tekster for språkvi tenskapel ig el ler l l tterær anal yse (Cambridge 1970, Edinburgh På symposiet i april vil det bl i gitt 40 presentasjoner av EDBarbeidet innenfor disse arbeidsfe1 tene: Kl assi ske studier. Programutrustning for litterær databehandling. Statistisk analyse. Tekst- og vokabularstudier. Stil istikk. Tekstkr i t i kk. Sosiol ingvistikk. Leksikografi. Tematisk analyse. Konkordanser. Problemer I forbindelse med innog utdata. Moderne og oriental ske språk. Syntaktisk analyse I neste nummer av HUMANISTISKE DATA vil det bl i gitt en nærmere redegjørelse for en del av de emner som ble behandlet på symposiet i Cardiff.

16 e m e m e r em mm e 8. +**o 8 em. 81. e+ mm oe.meem e +mm+**..m+ am mmamr m*ommm mm mm e m+ *e r m om mm am mm e + e a@ ++ ra mm +mm m mm l mm +r+ m *em r ee r *e m* D* m mrne* r m* m a0 rna m m * m# l 8 *...e *m****..* m. L l 8 m&e~t over ma,xi*rogram.;.,orge til bri r m humanistisk f 8 l i i,.r3 I d )-C I I...*..+..m*... m mm m r m e mm a *e e D a I 1 e I e am. * + a + e.*i iriii -m-* wmmmee~ewm mm- m.0 *e.+o. 8m or å gl en forste overslkt over de programmer som til nå er utarbeidet I vårt land til bruk I human i st l ske databehandl lngsoppgaver, har en ved NAV's EDBsenter foretatt en rundsp~rrlng i de forskjelllge miljaene om den programutvl kl Ing som har foregått. i de f~lgende spa1 ter gir vi videre de opplysningene som er kommet Inn og vlser t11 de personer som b ~ kontaktes r for normere opplysninger bm programmene. or de fleste EDBmil jaene gjelder det at det l tlllegg til de mer generelle programprodukter fore1 lgger programmer for speslaliserte oppgaver 1 tllknytnlng t11 de enkel te fag1 Ige prosjekter. Sl l ke programmer bl 1 r bare i l iten utstrekning omtalt separat. Den overslkten over EDB-orlentert forskningsarbeid som finnes I dette nummeret, vil I en del tllfe1 l er g i suppl erende bakgrunnsmateriale. NAV'S EDB-SENTER OR HUMANISTISK ORSKN I NG Ved NAV's EDB-senter har en del av arbeldet med programutvikllng til nå hatt som mål å utvikle basal programutrustning som grunn1 ag for den appl i kasjonsrettede programmerlng. Av slikt programarbeld kan nevnes utvikling av kommunlkasjonsprogram for ti l knytning t1 l UN IVAC 1110 ved Universitetet j Bergen og kommunikasjonssystem for paralle1 l bruk av flere terminaler t11 senterets maskln PDP 11/20. Det er dessuten utviklet en rekke programmer av mer almen interesse. Av slike kan nevnes: Program for å lese Inn tekst fra paplrbånd. Programmet kan ta hånd om de fleste papirbåndkoder. Program for korrigering av tekst innlest fra paplrbånd. * Ordsel eksjonsprogrammer (maskesystem) for enkelt å kunne gjenfinne spesifiserte formelle strukturer i en tekst. Programmet er tenkt å skulle Inngå som en del av et generel t tekstbehand1 ingssystem. * Ord1 isteprogrammer 'for konstruksjon og lagring av ordljster i en form -egnet for terminalbruk. I tilknytnlng t11 disse er en i ferd med å utvikle et programsystem for terminalbruk som gjør det mulig fra terminal å slå opp i en ordllste, sette forskningsrelevant informasjon til språklige enheter i en tekst ('tags'l og siden viderebehandle tekstene med deres tilleggskoder. * Mindre programmer for kvantitativ analyse av tekster, blant annet ord- og setnlngsstatistikk. Al le de foran nevnte programmene er skrevet i Assembler på PDP 11/20. * or bruk på UNIVAC 1110 ved Universitetet i Bergen er det i COBOL skrevet et program for dannelse av KWIC-indekser. (Dette er en representasjon av et tekstmaterlale hvor alle ord skrives ut på egen linje i sin kontekst (Key Word 'n Con text) med referanse ti l hvor i teksten ordet forekommer. 1 Dessuten er det utvlklet programmer i tilknytnlng til behandling av greske tekster og arkeologisk mate-, riale på UNIVAC Ved henvendelse til senteret vil en kunne få narmere opp1 ysnlnger.

17 UNIVERSITETET I BERGEN 1 og er bl.a. behandl ine, Nordisk inst] tutt. Ved Prosjekt for datamaskinell språkbehandl ing (PDS) er det i løpet av de 6-7 siste årene lagt ned et stort arbeid i å utvikle programmer for tekstbehandl ing. Av sl lke kan nevnes: * Program for innlesing av papirbånd (også TTS-bånd). * Program for lagring av tekst. * Korrigeringsprogram. * Program for utarbeidelse av en rekke ul lke typer frekvensord- 1 ister. * Program for utarbeidelse av KW1 C-Indekser og konkordanser. Med konkordansprogram menes her program som gir en konvensjonel l konkordans hvor et bestemt ord, foruten å bli skrevet ut i sin kon tekst, også bl i r uthevet som oppslagsord på en egen. l inje. En sl t?< representasjon karakteris,eres undertiden med termen KWOC (Key - - Word Out of Contextl. * Tekstbehandlingssystemet STRIL, skrevet i PL/1 og Assembler, utviklet i samarbeid med sjefskonsulent George M. Gillow. STRI L-systemet dekker en rekke - av de mest brukte rutiner innenfor datamaskinell språkbehandling karakterisert ved f leksible maske-program for monstergjenkjenning. Dette tekstbehandl lngssystemet er skrevet for IBM 360 og kan i dag ikke brukes ved det nye UNIVAC-anlegget ved Universitetet i Bergen, bortsett fra enkelte komponenter som'er skrevet om i ALGOL. Ved PDS forellgger det dessuten en serie programmer som nyttes I Prosjektets arbeid med de ulike typer ord- og tekstarkiv som er bygd opp ved insti tusjonen. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til lederen, forsteamanuensis Kol bj~rn Heggstad, Nordisk institutt. Historlsk Institutt. I forbinde1 se med forskjel l ige EDBprosjekter innen historisk forskning er det skrevet en rekke programmer av mer generell natur. * Program for danne1 se av KWIC- Indekser hvor brukeren har mul ighet for å spes jf isere ord som Ikke skal være med. * Program for å lage f.eks. stedog navneregister fra en tekst. * Identiflserlngsprogram som ut fra ett eller flere datasett kopler sammen al l e opp1 ysn inger som gjelder samme person. * Typesettlngsprogram t11 produksjon av magnetbånd som kan styre settemaskln av typen Llnotron 505. * I forbindelse med en ny statjstisk bearbeidelse av folke?el- 1 Ingen av 1801 er det b1.a. laget et klasslflseringsprogram for å sette tallkoder på tekstue11 informasjon, f-eks. yrkestermer. Al le programmene er skrevet I PL/1 og kan foreloplg bare kj~res på IBM-anlegg. or nærmere opplysninger: Vit.ass. Jan oldervoll, Hlstorlsk'instltutt. Re1 i ~ionsvl tenskaoel ie insti tutt. Ved Religlonsvltenskapelig instltutt er det til databehandling av greske tekster utarbeidet et KWICindeksprogram som er speslel t tl l- passet gresk sprdkmaterlal e. * Indeksprogrammet er lagt opp slik at det kan behandle tekster hvor ai le dlakrltlske tegn i gresk er tatt med. Programmet f~erner al le diakrjtlske tegn f ~ sorterjng r og setter dem pa plass igjen ndr sorterlngsoperasjonene er ful lført.

18 Nærmere opplysninger fas ved henvendelse til un1v.stip. Roald Skarsten, Rel lglonsvitenskapel lg Instltutt. UN I VERS1 TETET I OSLO Det meste av den programutvikl ing som refereres nedenfor, er utfsrt I igpet av de siste arene av Ivar onnes, som na er konsulent for NAV's EDB-senter I Oslo. En vesentlfg del av utviklingsopp. gavene har hatt tilknytning til forskningsarbeid ved Historisk insti tutt. Al le programmer er skrevet 1 ORTRAN for bruk på CDC 3300 ved Universi tetet i Oslo. * Proeramsystemet TXT. TEXT er e t genere l t programsystem for tekstanalyse og bestar av 27 enkel tprogrammer. Systemet omfatter programmer for a) Innlesing og redigering avtekstinformasjon. bl Informasjonss~klng. C) rekvensordl ister av diverse typer. dl KWIC-indekser. e) Dlverse beregn lnger - ordforrad, lese1 ighetsindeks (LIX), bokstavf rekvenser osv. fl Tllrettelegglng (koding) av data for statfstjsk behandling med programpakken DDPP. Alle programmer I TEXT er lagt t1 l rette sl lk at brukerne selv kan utfare alle deler av databehandllngen. Kurs i bruk av systemet holdes regelmessig, og programbeskrivelser er utarbeldet. En narmere presentasjon av systemet er gitt l en stensil fra HISO er et programsystem for behand1 ing av rubrl serte protokol l- data (f.eks. fol ketel l ingsdata) i tekstform. Systemet bestar av 18 enkel tprogrammer som omfatter a) Innlesing, konsistenssjekking og redigering av protokol ldata. b) Opplegg av dataarkjv, samsortering av flere datasett. C) Sortering av rubrl kkl ister, ordl ister samt navne1 Ister med al le opp1 ysn lnger om de enkel te enheter. d) Maskinel.1 koding og ti l rettelegging for statistisk behandling med programpakken DDPP. Henvendelse: Konsulent ved NAVkms EDB-senter for humanistisk forskning, Ivar onnes, Postboks 1102, Bl indern, Oslo 3. * Voteri n~sanal vse~ro~rammer. E t sett analyseprogrammer er utarbeidet ved Hlstorlsk Institutt for bruk i voteringsanalyser. Programmene forutsetter at data er Innlest og t11 rettelagt med program- i pakken DDPP, og de ei utvj klet for a kunne foreta speslel le anal yser som Ikke dekkes av DDPP. Pr forellgger 12 programmer som omfatter a) Sorterlng av representanter r etter stemmeglvnlng. b) Guttman-skalaer. c) Klyngeanalyse pa grunnlag av samsvar I stemmeglvnlng. d) Samhold Innen grupper og polarlserlng mellom grupper. e) Korrelasjon mel lom par av voter l nger. Al le vote r.1 ngsanal yseprogrammene og HISO-programmene er lagt t i l rette sl i k at brukerne kan anvende dem P: egen hånd. Programbeskrivelser er utarbeidet. Henvendelse: Vlt.ass. El In Mehlum, Historisk Institutt eller konsulent Ivar onnes. UNIVERSITETET I TRONDHEIM Muslkkvitens~el1~ Instltutt Ved dette Instituttet foreligger programsystemet NORSTIL for analyse av oppnotert mus1 kk. Det kan benyttes til analyse av flerstemt muslkk, men egner seg j sin naværende form best til enstemt musiki * NORSTIL består av flre deler: l. Innmatnlngskode for a transkrlbei prirnærlnformasjon i noteskrl ft.

19 2. En intern maskinkode (kalt analysekode) for a lagre prlmærlnformasjon j et datamaskinlager. 3. Et program for korrekturlesing og Inn,lesing av data. 4. E t utvidbart sett anal yseprogrammer. En benytter i dag SPSS (Statistica1 Package for Social Sciencesl for analysen, men systemet er lagt opp med tanke på at egne anal yseprogrammer skal kunne implementeres. Systemet er utviklet på regneanl egge t ved Un i vers i te te t I Trondheim (UNIVAC 11081, og er skrevet i ALGOL. Med sma endringer kan det brukes på andre anlegg utstyrt med ALGOL komp i l a tor. Arbeidet, som har vært ledet av vit. ass. Tore Simonsen, er nærmere beskrevet i hans publikasjon 'NORSTIL 70. Et datamaskinsystem for stilanal yse 'av musi kk', Trondheim Nærmere opplysninger om programsystemet gis av forfatteren. BEKLAGER Den relativt lange tilbl ivelsestiden for dette nummeret har ført til at opp1 ysn ingene pi3 et par punkter Ikke gi r den dagsaktuel le si tuasjon. Disse forholdene vil vi gjare rede for i neste nummer. Konk1 usjon: Den humanistiske forskning er i stadig 'utvikl ing!

20 _ - _, D A T A I M A S K I N L E S E L I G ORM ***********x********************************** orkortlnner: = ata as it tet er ful l t tllgjengel ig. UiB = Universitetet i Bergen. A = Datasettet er tilgjengelig etter avtale. UiO = Universitetet i Oslo. 1 = Datasettet er ikke tilgjengel ig, UNIT = Universitetet i Trondheim. MB = magnetband, PB = papirband, HK r hullkort, PL = platelager. OPT = optisk lesbart. I NNHOLD I l I I HENVENDELSE 1. AMERI KANSK PROSA: Brown Corpus of American Enn1 ish Brown Corpus of American Enn1 ish 1 mill. ord MB Bertil Sundby, Engelsk inst., UiB. 1 rnill._nrd -MB Eirlk Lien, RUNIT, Trondheim. Brown Cor~us of Arnerican Enn1 ish 1 ml l l. ord MB, NAV's EDB-senter, Bergen. ENGELSK POESI: ord M B A Einar Bjorvand, Britisk inst., UiO ' E. Spenser: owre Hvrnnes ' PROSA: Ælfric: Lives of Saints 'The Tirnes/Daily Mirror' 1/5-6/ ORDBØKER: The New Merriam Webster Pocket Dictionar~ Webster's Seventh New Collegiate Dictionary (ukorn~lett) Haugen: Norsk-engelsk ordbok ord ord MB M B+ PB o~~slansord MB A ODDSI a~sord MB A oppsl ansord M B I I I tr GRESK PROSA : ilosofiske tekster av Philodern (ca. 40%), Epikur og andre l mill. ord epl kureere, Pl utarch og Sextus Empiricus Philos samlede verker (38 bok- 1/2 mill. ord titler) + fragmenter POESI: Hesiod: Theogoni Homer: Odysseen. POESI: ord ord RUSS I SK PB MB+ P B MB MB A A Arthur O. Sandved, Britisk inst., UiO. Sturla Kolstad, Britisk Inst., UiO. Nordisk inst., Prosjekt for datamaskinell sprakbehandl ing, Ui B Knut Kleve, Jan Songstad, Klassisk inst., UiB.!. Roald Skarsten, Peder Borgen, Re1. vit. inst., NAV Is EDB-senter, Bergen. ' A.A. et: Osnovnoe sobranie 1 Erik Egeberg, Slavisk-baltisk inst., I stichotvorenii. Leninnrad I UiO. - A A A UIB.