Sauehold. Økologisk småskrift Nr SmåSKRIFT. Lise Grøva Britt I. F. Henriksen Vibeke Lind

Transkript

1 Økologisk småskrift Nr Sauehold SmåSKRIFT Lise Grøva Britt I. F. Henriksen Vibeke Lind

2

3 Sauehold

4 Innhold Innledning 5 Raser og avl 6 Grovfôrdyrking 8 Kløver 8 Vekstskifte 8 Gjødsling i økologisk drift 9 Ugras 11 Fôring 12 Behov for energi og protein 12 Behov for mineraler og vitaminer 14 Hva gjør en med kopplam? 14 Fôrslag og fôropptak 15 Fôrplaner 16 Beiteplanlegging 17 Utegang 19 Driftsbygninger og innredning 19 Arealkrav 19 Sykdomsforebygging og behandling 21 Parasitter 21 Vaksinering 24 Litteratur 25 4

5 Innledning Kjøtt fra sau og lam produseres i Norge hovedsakelig ved å utnytte utmarksbeite. Lam lever mesteparten av livet på utmarksbeite og det blir generelt brukt lite kraftfôr i saueholdet. En økologisk driftsform krever imidlertid fokus på helheten i saueholdet. Et mål er at saueholdet skal klare seg mest mulig med gårdens egne, lokale og fornybare ressurser. Beite og konservert grovfôr dyrket etter økologiske retningslinjer er de viktigste fôrmidlene. Kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler brukes ikke, og god dyrevelferd og fokus på forebyggende helsearbeid er vesentlig. Ved omlegging til økologisk drift må en vurdere forholdene på den enkelte gård: arealtilgang, jordsmonn, behov for kraftfôr og krav til inneareal på minst 1,5 m 2 per sau. Når en kutter ut kunstgjødsel vil de fleste oppleve en viss avlingsnedgang. Det er derfor en fordel dersom en har rikelig med grovfôrareal, eller har mulighet til å ta i bruk mer areal dersom en ønsker å opprettholde total avlingsmengde. Innkjøpt økologisk kraftfôr kan brukes inn til en viss mengde, men dette er noe dyrere enn konvensjonelt kraftfôr. Det er derfor en fordel med innmarks- og utmarksbeite av god kvalitet og mulighet til å dyrke og høste godt grovfôr for å redusere behovet for kraftfôr, særlig før lamming. Har en god plass i fjøset fra før er dette en stor fordel for å møte arealkrav på 1,5 m 2 per sau ved økologisk drift. Småskriftet omhandler ulike sider ved sauehold som er spesielt for økologisk drift. Utfordringene for økologisk sauehold er i stor grad knyttet til dyrking av grovfôr og bygningskrav. I tillegg er det satt fokus på riktig fôring, sykdomsforebygging og parasitthåndtering. Reglene for økologisk produksjon blir jevnlig revidert og finnes på under økologisk landbruk eller på Foto: Kari Grøva 5

6 Raser og avl Valg av sauerase kan ha ulike årsaker som for eksempel tradisjon for en bestemt rase i området, eller egenskaper knyttet til en bestemt rase. Det viktigste er å tilpasse dyretallet til ressursgrunnlaget på gården uavhengig av valg av rase. Når en skal velge ut søyelam til påsett, må en ha klart for seg hvilke egenskaper en vil legge mest vekt på. I tabell 1 er det listet opp egenskaper som bør få stor vekt i avlen, med en kort begrunnelse. Tabell 1: Viktige avlsmål for økologisk sauehold Egenskaper Søyer som melker godt og har gode morsegenskaper ellers God grovfôrutnytting Ikke for store dyr Friske og sterkbygde dyr God jur- og speneform Lite lammingsvansker God tilvekstevne Søyer med tvillinger Parasittresistens (informasjon mangler om dette per i dag) God slaktekvalitet Begrunnelse Vitale lam som blir flinke til å beite Ønskelig med lavt forbruk av kraftfôr Mindre vedlikeholdsfôr Sterke mot sykdom og tar seg godt frem i ulendt terreng Lamma må lett finne spenene, sidt jur uheldig i utmark Spare dyra for lidelser, unngå tap Slaktemodne rett fra fjellet, sparer hjemmebeite Ett lam gir for liten netto, tre lam krever sterkere fôring med kraftfôr Spare dyra for lidelser, unngå tap, mindre parasittbehandling God lønnsomhet 6

7 Valg av sauerase kan ha ulike årsaker som tradisjon og egenskaper. Villsauen kan være et valg, men økologisk drift er ikke knytta til en bestemt rase. Sauer som går ute hele året skal ha tørt liggeareal som gir dem god beskyttelse mot regn. Foto: Steinar Myhr/Samfoto Skal vi pare lamma? Den første brunsten hos lamma er avhengig av rase, alder og vekt. For eksempel blir spælsau kjønnsmoden ved en lavere vekt enn Norsk kvit sau (avlspopulasjonen dala, rygja og steigar, heretter kalt NKS). For å kunne pare lamma må de være store og i godt hold. Lam som skal pares bør ved høstveiinga være kg for rasen spæl og for NKS være 45 kg. Lamma må ikke ha stoppa opp i vekst når de kommer fra sommerbeitet/ fjellbeitet. Påsettlamma skal deretter gå på middels godt beite fram til innsett. Et NKS-lam bør ha daglig tilvekst på ca 200 gram fra høstveging og fram til innsett (ca 1 mnd før paring). Livlamma bør settes inn ca 1 mnd før planlagt paring og få godt grovfôr, gjerne ett måltid silo og ett måltid høy per dag. Det er viktig at lamma i tiden før og rett etter innsett ikke har stagnasjon i tilveksten. Før paring bør lamma ha kommet opp i 0,5 kg kraftfôr. Et argument mot lammeparing i økologisk sauehold er at para lam har større behov for energi og protein i innefôringsperioden, både vinteren før første lamming og påfølgende vinter, som i stor grad må tilføres i form av kraftfôr. Fruktbarheten hos spæl og NKS er høy, det vil si at en kan forvente tvillinger fra åringer også. Tvillinglam under åringer må følges opp, da mødrene har noe lavere melkeproduksjon enn eldre søyer. 7

8 Grovfôrdyrking En av de største utfordringene ved økologisk saueproduksjon er å skaffe nok plantenæring, særlig til langvarig eng og beite. Sammenlignet med andre husdyrproduksjoner blir det lite husdyrgjødsel fra sauen i forhold til det arealgrunnlaget fôrproduksjonen skjer på. Derfor er det viktig å utnytte tilgjengelig gjødsel best mulig og sørge for at avlingsnedgangen etter omlegging blir minst mulig. Kløver Kløver øker grasavlingen via nitrogenfikseringen og gir høyere grovfôropptak ved appetittfôring og gunstig mineralbalanse. I eng er som regel % kløver av en total såmengde på 2,5 3,0 kg/daa nok. For å vedlikeholde innholdet av kløver og ønskelige grasarter i langvarig eng, kan direktesåing av kløver og raigras eller andre grasarter være aktuelt, med såmengde mellom 0,5 1,0 kg frø per daa. En kan forvente best resultat på eng med tynt til moderat grasdekke der en ser litt av jorda. Tykt grasdekke med en del ugras gir usikre spireforhold. En lett beiting etter såing for å minske konkurransen fra den etablerte enga kan bedre resultatet. For mye belgvekster kan gi økt fare for trommesyke og fruktbarhetsforstyrrelser hos dyr, og det kan også gi problemer med konserveringen av fôret. og vassyk jord. Nitrogenfiksering er avhengig av god nærings- og kalktilstand. Tilfredsstillende ph-verdi er fra 5,5-6,5 avhengig av jordart. God tilgang på kalium og fosfor er også nødvendig for god vekst både hos kløver og gras. På kaliumfattig jord, for eksempel myr og skarp sandjord, er det mulig å gjødsle med kaliumsulfat og kaliumråsalt i økologisk drift. Men dette er restriksjonsbelagte gjødselmidler og kontrollorganet må anerkjenne behovet før forhåndstillatelse kan gis. Vekstskifte Det er enklere å opprettholde et tilfredsstillende avlingsnivå i kortvarig eng i forhold til langvarig. Ompløying av engareal gir mulighet til å bygge opp næringsreserver. Ved å så grønnfôr (erter, vikker, bygg eller havre) i vekstskifte kan en få et godt fôr samtidig som det tilfører jorda næring og muliggjør ugrasregulering. Ved å så raigras i blandingen kan en få et godt høstbeite. Der det ikke er aktuelt med høstbeite kan en vurdere å så gjenlegg om høsten, slik at en kan nytte næringsstoffer som blir frigitt, samtidig som gjenlegget virker som en fangvekst første vinteren. Sen høstsåing, slik at graset ikke spirer før til våren, kan være aktuelt i innlandsstrøk. Da må kløverfrø såes inn våren etter. Kløver har større krav til jorda enn grasartene. Den trives dårlig i fuktig 8

9 Gjødsling i økologisk drift En kan maks tilføre 17 kg total-n i gjennomsnitt per dekar og år på hele spredearealet (pkt Veileder B). Dersom det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig næringstilførsel via vekstskifte, økologisk husdyrgjødsel og annet økologisk organisk materiale kan en bruke opp til 8 kg total-n per dekar konvensjonell husdyrgjødsel (pkt Veileder B). Tabell 2 viser innhold av nitrogen, fosfor og kalium i en del husdyrgjødselslag. Verdiene i tabellen er veiledende. Tabell 2: Innhold av total-nitrogen, fosfor og kalium pr tonn. Kg pr tonn Tillatt mengde i tonn Gjødseltype Total-N P K tilsvarende 8 kg Tot-N Slaktegris, tørrfôr 6 1,7 2,7 1,3 Slaktegris, myse/miljøfôr 4 1 1,8 2,0 Gris, avlpurker/ råner, blaut 5,8 1,7 2,6 1,4 Kyllinggjødsel med strø ,3 Geit, spaltegulv 7,2 2,5 2,5 1,1 Sau, spaltegulv 7,2 1,8 6,9 1,1 Sau, talle 6 2 7,5 1,3 Silopressaft 1,5 0,5 4 5,3 Storfe, balut 3,6 0,7 3,7 2,2 Land, storfe 4,9 0 5,8 1,6 Kjøttbeinmjøl * ,1 * Er tillatt til eng og beite 9

10 Gjødselhåndtering For å unngå stor avlingsnedgang ved omlegging til økologisk sauehold er det viktig å få utnytta gjødsla på best mulig måte. Det er ofte realistisk å regne med en avlingsreduksjon på % på sauebruk. For å få best mulig avling er det viktig med god lagring av gjødsla, og jevn spredning på riktig tidspunkt. Avlingsnedgangen etter omlegging kan føre til at dyretallet må reduseres og dette vil igjen påvirke både gjødselsmengden og det økonomiske resultatet. Det er viktig å tilføre gjødsel på enga etter vårbeitinga. Det kan være utfordrende å spre småfegjødsel jevnt utover på jordet uten å gå til innkjøp av dyrt utstyr. Dette gjelder særlig dersom gjødsla er tørr. Unngå derfor at gjødsla ligger i store hauger i kjelleren, der en stor del av gjødsla fort kan bli svært tørr. En mulighet er å tilsette vann til gjødsla og lage blautgjødsel eller gylle. Talle bør komposteres før bruk dersom en ikke har utstyr som kan kutte den godt opp. Det finnes i dag godt egnet utstyr for spredning av fastgjødsel og talle. Ved samarbeid og/eller leiekjøring kan mulighetene for effektiv gjødselspredning være gode. En forsøksring kan vurdere muligheter og konsekvenser for økologisk drift på enkeltgårder før man går i gang med omlegging. Hvis motivasjonen for å drive økologisk er god og det er mulig å leie mer areal slik at produksjonen opprettholdes, er det store sjanser for å bedre det økonomiske resultatet etter omlegging, særlig hvis omsetningsmåten kan sikre en merpris på produktene. Fastgjødselspreder med kastehjul og roterende kuttekniver foran. Denne er egnet til både fersk (tar lang tid) og kompostert talle, og fastgjødsel. Knuser godt og fordeler jevnt, men er sårbar for stein. Foto: Kirsty McKinnon 10

11 Ugras På mange sauebruk er det vanlig med langvarig eng og for mange er det ikke mulig å pløye for å holde rotugraset i sjakk. Et stort innhold av ugras er symptom på at vekstvilkårene ikke er tilfredsstillende for kulturvekstene. Pussing etter beiting er både et ledd i ugraskampen og viktig for å fjerne gras som dyrene har vraket. Problemugras som sølvbunke og lyssiv liker seg svært godt på vassyk og sur jord der beitepresset er svakt. Sterk beiting med hest kan redusere omfanget av sølvbunke. Mekanisk fjerning av tuer med fôrhøster, slåmaskin eller ryddesag er også aktuelt på et tidlig stadium. Høymole trives best på næringsrik, lite pakket jord. Tiltak mot høymole: Nøyaktig pløying og såing Unngå sår i plantedekke ved kjøring og trakking Vekstskifte, for eksempel med grønnfôr eller radkulturer Kompostering av husdyrgjødsla Dekkvekst i gjenlegget Kantslått og pussing av beite Fjern overjordiske plantedeler med ljå, ryddesag eller trimmer før frøsetting Luking i rotlausveka (dette er rett før blomstring ca 1 uke før St.Hans) Brenning av frøstengler 11

12 Fôring Grunnlaget for rett innefôring er at saueflokken er rett gruppert. Dette fordi de ulike søyegruppene har ulikt fôrbehov, ulik kapasitet til å ta fôr og ulik spisehastighet. Søyene må minimum bli gruppert etter alder i tre grupper: Åringer, to-åringer og voksne søyer. Ideelt sett bør søyene også bli gruppert etter antall foster. Behov for energi og protein Behovet for energi og protein er avhengig av dyras størrelse, vekst og produksjon (antall lam). Det har vist seg å være en utfordring for mange saueprodusenter å få høyt nok proteininnhold i fôret på økologiske sauebruk, noe som resulterer i fôr med negativ PBV. Vedlikehold Et godt utgangspunkt for å beregne næringsbehov til vedlikehold kan være å bruke gjennomsnittsvekt i besetningen. I den sammenheng er det viktig å vurdere holdet på dyrene. Vedlikeholdsbehovet inkluderer behov knyttet til ullproduksjon. Normer for vedlikeholdsbehovet er vist i tabell 3. Tabell 3. Rettledende normer for daglig behov for FEm, g AAT og g PBV til vedlikehold og ullproduksjon hos søyer1) ved ulike vekter. Vekt i kg FEm AAT, g PBV, g (nedre grense) 50 0, , , , , ) Beregn 10 % høyere vedlikeholdsbehov for værer ved samme vekt. 12

13 Produksjon Næringsbehov til produksjon er knyttet til vekst og utvikling, fosterproduksjon og melkeproduksjon. Sauene er ikke utvokst før de er to år. Derfor har både lam og gimrer et ekstra næringsbehov grunnet egen tilvekst. Lam som skal pares bør fôres slik at vekta ved paring er minst 60 % og etter lamming minst 70 % av voksen vekt. Dette innebærer fôring minst 50 % over vedlikeholdsbehovet fra innsett (ca 1 mnd før paring) og til etter lamming. Gimrer bør fôres % over vedlikeholdsbehovet fra de er 1½ år og fram til siste måned av fostertiden. Behov til fosterproduksjon er avhengig av lammetall. Fostertelling i januar/februar kan gi svar på hvor mange foster sauene har. Fosteret vokser mest de seks siste ukene av drektighetstiden. Energi- og proteintilgangen til drektige søyer økes i denne perioden gradvis fram mot lamming. Tabell 4 viser energibehovet til fosterproduksjon de siste seks ukene før lamming. I disse ukene vil proteinbehovet til ei søye med to lam øke med g AAT/dag. Ved beregning av fôrbehov til melkeproduksjon etter lamming kan en regne 0,3 FEm per 100 g lammetilvekst, i tillegg til vedlikeholdsbehovet. Ei søye med to lam med ønska lammetilvekst på 300 g/dag/ lam vil da ha behov for 1,9 FEm til melkeproduksjon. Ei søye i godt hold kan hente 0,3-0,5 FEm pr dag fra holdmobilisering. Tabell 4. Energibehov til fosterproduksjon de siste seks ukene før lamming * Uker før lamming Ett foster To foster Tre foster 6-5 0,1 FEm 0,2 FEm 0,3 FEm 4-3 0,2 FEm 0,3 FEm 0,5 FEm 2-1 0,4 FEm 0,6 FEm 0,8 FEm *) I tillegg kommer vedlikeholdsbehovet. (Avdem 2004) 13

14 Behov for mineraler og vitaminer Det anbefales å gi mineral- og vitamintilskudd hele året til både søyer og lam. Forsøk har vist mangel på en rekke makro- og mikromineraler i økologisk dyrka gras på sauegårder. En del av behovet vil kunne bli dekka via kraftfôret. Behovet for mineraler og vitaminer er størst sist i fostertiden og de første ukene etter lamming. Det anbefales å gi mineral- og vitamintilskudd til både søyer og lam. Å fokusere på kvaliteten på grovforet er også viktig. Foto: Steffen Adler Ved fôring med høy i drektighetstiden bør en gi ekstra med vitamin E. Dette er også med på å gi mer livskraftige lam. Fôring basert på grovfôr eller grovfôr og hjemmeavlet konsentrerte fôrmidler (korn, potet, rotvekster) kan særlig gi behov for ekstra tilskudd av mineraler. Det bør i tillegg brukes fôrkalk for å rette opp det skjeve forholdet mellom fosfor og kalsium i hjemmeavlet korn. Hva gjør en med kopplam? I følge Regelverket for økologisk produksjon (pkt Veileder B) skal pattedyr fra fødselen fôres med 14

15 naturlig melk, helst morsmelk, i en minimumsperiode på: 45 dager for sau og geit. Eventuelle kopplam oppfôret på konvensjonelle fôrandeler (for eksempel kalvegodt) må derfor kunne identifiseres, og selges som ikke-økologiske lam. For å unngå å få kopplam kan en prøve å sette aktuelle lam under søyer som kun har ett lam. Svake lam kan med fordel få litt kraftfôr. Fôrslag og fôropptak I økologisk drift er det svært viktig å fokusere på fôrkvalitet, og tilgjengelig grovfôr må disponeres slik at det beste fôret gis til dyr som har størst behov. Det er viktig å ha oversikt over totalt fôrbehov og hvor mye man kan dyrke selv. Høy og surfôr er de vanligste grovfôrslagene til sau. Egenprodusert korn (til for eksempel krossa korn), raps, fôrreddik, grønnfôrnepe, raigras og liknende egner seg godt som tilskudd til dyr som trenger ekstra energi. Overskudd og biprodukter fra økologisk potet- og grønnsakdyrking kan med fordel benyttes som fôr, særlig før og under paring. Vær oppmerksom på at mye jord sammen med poteter eller rotvekster øker faren for oppblomstring av Listeria-bakterien som fører til listeriose hos sau. Tidlig høsting, god gjæringskvalitet, kutting og høy tørrstoff % i surfôret vil virke positivt på fôropptaket til sauen. Variert fôring med f.eks. både høy og surfôr er også positivt. En bør derfor veie grovfôret en gang iblant for å få et bilde på hvor mye fôr sauen spiser. Tabell 5 gir en oversikt over sannsynlig grovfôropptak for ulike grupper av dyr ved ulik grovfôrkvalitet henholdsvis før og etter lamming. Tabellen er veiledende. Det er anbefalt å gi sauene surfôr av god kvalitet før lamming og slipp på vårbeite for å unngå brått fôrskifte og fordøyelsesproblemer. Tabell 5: Sannsynlig grovfôropptak i FEm for ulike grupper av dyr ved ulik grovfôrkvalitet før/etter lamming.* Høstetidspunkt Dyregruppe 1-2 uker før skyting Skyting Blomstring 1-åringer 0,8 / 1,8 0,6 / 1,2 0,4 / 0,6 2-åringer 1,2 / 2,2 0,7 / 1,5 0,5 / 0,8 Voksne 1,3 / 2,2 0,9 / 1,5 0,6 / 0,8 *) (Avdem 2004) 15

16 Fôropptaket hos voksne søyer er 2-2,5 kg tørrstoff/dyr/dag av høy og surfôr tidlig i drektighetsperioden og i tiden etter lamming. I ukene før lamming kan en regne med et opptak i overkant av 1,5 kg tørrstoff/dyr/dag. For å dekke næringsbehovet er det derfor nødvendig å benytte fôr med høy konsentrasjon av energi og protein. Fôrplaner Tabell 6 viser eksempler på fôrplaner oppgitt i FEm til søyer fra innsett til etter lamming. Tabellen kan brukes som utgangspunkt for å lage egne fôrplaner. I praksis vil den enkelte gårdbruker måtte følge med og justere fôrmengdene etter hold på søyene, opptak og rester på fôrbrettet. Det vil være en fordel å ta analyser av fôret slik at en kjenner innholdet av næringsstoffer i de fôrslag som skal brukes gjennom vinteren. Med tilskuddsfôr menes innkjøpt kraftfôr, egenprodusert korn, raps, fôrreddik, grønnfôrnepe, raigras, potet, andre grønnsaker, fiskeprodukter og kombinasjoner av disse. Fisk er et godt proteinfôrmiddel, og aktuell mengde i fôrrasjonen er g/dag. Maksimal mengde potet i rasjonen er 1 2 kg/dag, og krossa korn rundt 2 kg/dag ved to utfôringer. I tabell 6 er det tatt utgangspunkt i et påsettlam, vekt 60 kg, med ett lam og en søye, vekt 80 kg, med to lam. Tabellverdier oppgitt i tabell 7 er hentet fra Fôrtabellen 2004 og er retningsgivende for de ulike typer fôr. For Natura Drøv og Natura Protein Drøv er benyttet verdier oppgitt av produsenten. For fisk er brukt analyser av vill hvitfisk fra produsent i Nord-Troms. Tabell 6: Forslag til fôrplan for påsett lam med 1 lam og voksne søyer med 2 lam i lavdrektighetsperioden, de siste 6 ukene før lamming og etter lamming. FEm/dyr/dag. Lavdrektighet 6 uker før lamming Etter lamming Påsett Påsett Påsett lam Voksen lam Voksen lam Voksen Høy 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Surfôr 0,7 0,7 0,6 0,7 0,9 1,4 Tilskuddsfôr 0,1 0,1 0,5 0,6 0,9 1,0 Total 1,0 1,0 1,3 1,4 2,0 2,6 16

17 Tabell 7: Næringsinnhold i ulike grovfôr- og kraftfôrslag TS (%) FEm/kg ts g AAT/kg ts g PBV/kg ts Høy, timotei skyting, 1. slått 86 0, Surfôr av gras og kløver (<40%), 1.slått, ved skyting 25 0, Krossa korn 59 1, Potet knoller 19 1, Fisk ( Fiskespon ) 84 1, Raps- og rypsfrø 94 1, Kålrot 11 1, Nepe 10 1, TS (%) FEm/kg fôr g AAT/kg fôr g PBV/kg fôr Natura Drøv 89 0, Natura Protein Drøv 90 0, Beiteplanlegging På økologiske bruk kommer veksten på graset noe senere i gang om våren enn på konvensjonelle bruk. Dette fordi det er mindre lettløselig nitrogen tilgjengelig til plantene tidlig på våren, da en i økologisk produksjon er avhengig av nitrogenfiksering og mineralisering i jorda. Disse prosessene er igjen avhengig av en viss temperatur. Derfor bør en beregne noe større beiteareal. Det er viktig at dyra alltid har nok beitegras om våren. Godt vårbeite er spesielt viktig for lammetilveksten da det er i denne perioden grunnlaget for god kjøttutvikling av lamma blir lagt. Søyer med lam bør ut på beite i god vekst så raskt som mulig og innen to til tre uker etter lamming. Dyra slippes på vårbeite når beitegraset er 5-6 cm høyt. Anbefalt arealkrav er normalt 0,5-1 daa/søye med to lam i to uker når slåtteeng benyttes. En bør vurdere å bruke eng til vårbeite selv om det kan redusere grovfôrproduksjonen til vinterfôr. Har en kulturbeiter til rådighet, er dette et ypperlig alternativ. En kan da regne med 25 % mer areal per søye med lam i forhold til normer angitt ovenfor. Kulturbeiter kan også benyttes til høstbeite, men de bør pusses ned i løpet av sommeren slik at de ikke gror igjen til høstbeitingen. Best utnytting av kulturbeite får en dersom andre dyreslag kan beite det om sommeren. Sambeiting reduserer også smittepresset fra parasitter. Lengda av beiteperioden vil variere fra bruk 17

18 til bruk, avhengig av lammingstidspunkt, tilgang på innmarksbeite/kulturbeite og vekststart på utmarksbeite. For å sikre størst overlevingsevne og best mulig utnyttelse av beitet bør lamma være minst en måned gamle og veie kg før de slippes på utmarksbeite. Planleggingen av høstbeite til søyer og lam er viktig. Lam som ikke er slaktemodne direkte fra utmarksbeite bør ha tilgang på godt håbeite, gjerne raps eller raigras. Dersom en lar søyer og lam beite noe av enga om våren, kan en bearbeide jorda etterpå og så Godt vårbeite er viktig for lammetilveksten. Foto: Steffen Adler raps eller raigras. Såtidspunktet er avhengig av sanketidspunkt og vekstforhold. Raigras og fôrraps passer godt til beiting henholdsvis ca 50, og døgn etter såing. Er søyene i dårlig hold når de kommer fra sommerbeite, og lamma har hatt for liten tilvekst år etter år må en overveie å skifte beite eller redusere sauetallet. Det kreves store areal med høstbeite av god kvalitet for å få dyra i normalt hold til paring. For å kartlegge gode og svake sider med beiteopplegget sitt bør en følge med vekta på lamma. En bør veie en gruppe av flokken ved lamming (fødselsvekt), ved beiteslipp om våren, ved slipp på utmarksbeite og om høsten. 18

19 Utegang Et alternativ, i enkelte områder, er å ha sauene ute hele året. Det vil si at fôringen foregår ute, og at sauene bare har et skjermet liggeareal. Husdyrrom er ikke påkrevd for dyreslag tilpasset helårs utegange eller der de klimatiske forholda tillater at dyrene lever utendørs. Produsenten må søke Mattilsynet om dispensasjon til å drive etter denne driftsformen (pkt Veileder B). Merk at det finnes egne bestemmelser for husdyrrom for f.eks. utegangersau i det generelle regelverket for hold av småfe. Driftsbygninger og innredning Driftsbygning og innredning til sau skal være tilpassa dyrenes behov og naturlige atferd. Dette for å kunne oppnå god helse og dyrevelferd i besetningen. I mange norske sauebesetninger holdes sauene i binger med strekkmetall eller trespaltegulv. Det er krav om at små lam skal ha tilgang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper (FOR nr 160). Det er ikke krav om tilgang til tett liggeunderlag til voksen sau, men dyra skal ha tilgang til en bekvem, tørr og trekkfri liggeplass. Arealkrav Regelverket for økologisk produksjon setter krav om 0,35 m 2 per lam og 1,5 m 2 per sau i nybygg som er oppført etter og i eksisterende bygg fra Tidligere anbefalinger i konvensjonell drift er 0,8 0,9 m 2 pr dyr. For mange vil derfor arealkravet i økologisk sauehold bety ombygging og/eller utbygging av sauehuset. Liggehyller er prøvd ut for å øke arealet i eksisterende småfebinger, men ser ikke ut til å være funksjonelt for sau bortsett fra i en periode etter klipping. En aktuell måte å tilpasse seg det utvida arealkravet på er en overbygd luftegård i tilknyting til eksisterende driftsbygning. Figur 1 viser en enkel løsning der et tak er trekt ut fra eksisterende bygg. Med et skrapeareal i midten kan en relativt enkelt samle opp gjødsel med traktor eller annet skraperedskap og føre denne til eksisterende lager. Tilbygget kan også brukes som redskapshus eller lignende i den tiden sauen er ute på beite dersom en tar ut liggepallene. Noe av arealet i det eksisterende fjøset vil gå vekk til gangareal slik at det blir tilkomst fram til tilbygget. Dette vil likevel ikke ta mye av totalarealet ettersom en kan ta dette med som bingeareal. På denne måten kan en nytte eksisterende bygg med både fôrlager og birom. Ved brukbar tilgang på halm eller flis kan en ha talle i et slikt tilbygg. Ellers er nybygg et alternativ, om enn noe dyrt. For noen vil det kanskje være mest aktuelt å redusere dyretallet. 19

20 Figur 1: Eksisterende bygg med tilbygg med skrapa gjødselareal og liggeareal. Lars Aksnes, Tidligere ved Fylkesmannen i Hordaland. Et tak er trekt ut fra eksisterende bygg. Tilbygget kan også brukes som redskapshus eller lignende i den tiden sauen er ute på beite. Aktuelle løsninger: Bygge overbygd luftegård i tilknyting til eksisterende driftsbygning Redusere dyretallet Nybygg 20

21 Sykdomsforebygging og behandling En kan forebygge mange sykdommer ved god hygiene og renhold, riktig fôring, god beiteplanlegging, godt dyremateriale, driftsløsninger tilpassa dyras naturlige atferd, god håndtering og god kontakt med dyra. Det viktigste tiltaket for å forebygge sykdom hos lam er å sikre at de får en skikkelig dose råmelk ved fødsel (innen to-fire timer!). God helse er ikke bare fravær av sykdom, men også det å ha mye energi og livskraft, god evne til å motstå infeksjoner, parasittangrep og metabolske forstyrrelser, og god evne til å komme seg etter skade. Ved sykdom skal hensynet til dyrevern være avgjørende ved valg av behandlingsmetode. Nødvendig legemiddelbruk skal ikke unnlates selv om det medfører utvidet tilbakeholdelsestid eller tilbaketrekking av økologisk godkjenning! Reglene for økologisk produksjon setter rammer for håndtering av sykdom, se pkt 4.7 i Veileder B. Blant annet er tilbakeholdelsestiden for økologiske dyr eller produkter ved bruk av reseptpliktig veterinærmedisin dobbelt så lang som i konvensjonelt landbruk. En bør derfor bruke middel som har kort tilbakeholdelsesfrist slik at man ikke får problemer i forhold til slaktetidspunkt. Dette er særlig viktig i forhold til bruk av preparater mot ektoparasitter på ettersommeren. Det er også en grense på maksimalt tre behandlinger med legemidler med tilbakeholdelsestid i løpet av et år for at dyrene eller produkter fra dyrene skal kunne omsettes som økologiske. Vaksinering, parasittbehandling og behandling pålagt av myndighetene regnes ikke med i antall behandlinger nevnt ovenfor. Det er videre fokusert på parasitter da det har vist seg å være en stor utfordring i saueholdet, og kanskje særlig i økologisk sauehold der en ønsker å unngå rutinemessig behandling med medisiner av syntetisk opprinnelse. Parasitter Bruk av kjemiske eller syntetiske veterinærpreparater til forebyggende behandling er forbudt, bortsett fra ved vaksinering, parasittbehandling og behandling pålagt av myndighetene (pkt 4.7 Veileder B). Det er veterinæren som må vurdere om det er fare for at lamma blir smittet i slik grad at de blir syke. Vurderingen bør baseres på avføringsprøver som er undersøkt for egg/parasitter. De viktigste forebyggende tiltakene mot parasittangrep på sau er friske dyr, lav dyretetthet, riktig fôring (nok protein), godt beite, skifte av beite, og godt innemiljø. 21

22 Vårbeite på samme areal to år etter hverandre bør unngås. Areal som beites både vår og høst, kan ha et høyt smittepress året etter. Arealet bør derfor ikke benyttes til søyer med lam det etterfølgende år. Lam bør ha parasittfrie beiter i minst tre uker fra de slippes på beite. Har en flere dyreslag, kan vekselbeite være en fordel da dette kan minske smittepresset for begge dyreslag. Viktigste forebyggende tiltak mot leverikter er drenering av beitene eller å unngå fuktige områder. Dette er særlig viktig i siste halvdel av beitesesongen. Krattrydding, drenering og tidlig smitting av lamma kan redusere flåttangrepene. Fluelarveangrep kan være et problem på varme somrer, Godt beite, skifte av beite og godt innemiljø er viktig for å forbygge parasittangrep. Foto: Kari Grøva og helst på beiter med skog og kratt. Der dette er svært utbredt kan det være aktuelt å klippe ulla på halen, omkring halerota og nedover låra. Godt inneklima og god plass er gunstig både med tanke på lus og mange andre sykdommer. For å unngå parasittsykdommer fra innvortes parasitter hos sau og lam på beite må en først og fremst ta hensyn til koksidier og rundormer. Det er viktig med målretta behandling, og et viktig hjelpemiddel er avføringsprøve av søyer og lam for undersøkelse av egg/parasitter. Kontakt veterinær for nærmere instruks for hvordan prøven skal tas. Ta kontakt med veterinær for å få skissert en plan for parasitthåndtering (forebygging, prøvetaking og behandling). 22

23 Koksidier Koksidier består av en eneste celle, og kan bli spredt med gjødsla uten at søyene (og lam om høsten) er syke. De er svært motstandsdyktige mot snø og kulde og kan derfor overvintre 1 2 år på beite. Lange perioder med barfrost kan redusere antallet som overvintrer. Lamma kan lett bli infisert, særlig dersom de slippes på opptråkka områder der sau har gått året før eller i vinterperioden. Koksidier kan også opptre innendørs, særlig ved lang innefôringsperiode, og ved fuktige og skitne liggeareal. Håndtering av smitte (Koksidier) Tenk langsiktig og få en oversikt over status for smittepresset i besetningen Behandling anbefales ca. en uke etter beiteslipp, som er før dyrene blir syke, men etter at lamma har fått smitten i seg. Lamma skal være minst tre uker gamle Vurder behov for rutinemessig behandling (for senere år) ved å unngå å behandle noen av lamma og ta avføringsprøve av disse ca. tre uker etter beiteslipp Lamma bør være rundt fire uker før prøvetaking. Rundormer De vanligste rundormene hos sau i Norge legger egg som kommer ut med avføringen til sauene, og klekkes på beite. De fleste rundormene som gir problemer overvintrer på beitet, noe som gjør at lam kan bli smittet så fort de kommer ut på et infisert beite. Døgntemperaturen som trengs for klekking av de ulike parasittene er forskjellig. Generelt kan en si at dess varmere og fuktigere det er, dess fortere går utviklingen av parasittene. En del parasitter går i dvale i tarmen til vertsdyret om høsten. Det er derfor ikke så enkelt å vurdere ved avføringsprøver og eggtelling om det er behov for behandling ved innsett. 23

24 Behandle (Rundormer) Behandle livlam om høsten ved innsett. Vurder behandling av søyene. (Ta avføringsprøver ca. en uke etter lamming for å se om det var riktig å ikke behandle. Kan risikere parasittangrep, men vil få en riktigere behandling og målretta forebygging til neste år.) Ved utegange: behandle fjorårslam og søyer to til tre uker før lamming, og lam i oktober/november etter første frostnatt (vurder søyene) Avføringsprøver Et par dager før slipp til utmark, eller fire uker etter beiteslipp ved kulturbeite Ved sanking fra utmark Åtte til ni uker etter beiteslipp ved kulturbeite og evt. i august Ved symptom på sykdom Du behøver ikke ta like mange avføringsprøver hvert år, men gjør det ett eller to år for å få oversikt over parasittsmitten i besetingen. Vaksinering Trippelvaksine beskytter spesielt mot forskjellige clostridieinfeksjoner som pulpanyre, stivkrampe og bråsott. Lam som skal pares bør vaksineres om høsten, ved innsett eller tidligere. Årslam skal vaksineres på nytt før lamming sammen med voksne søyer for å sikre tilstrekkelig mengde antistoff i råmelka til lamma. De fleste lam er utsatt for clostridieinfeksjoner. Vi har ingen gode forebyggende tiltak og lite å hjelpe oss med ved sykdomsutbrudd. Det er derfor generelt anbefalt å vaksinere mot clostridier. 24

25 Litteratur Avdem, F., Fôring av sau og lam. Hefte fra Nortura 2004 Dahl, S og M. L. Lystad, Saueboka. Landbruksforlaget, AiT Otta AS, 382 s. FOR nr 160: Forskrift om velferd for småfe. Fôrtabell Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap v/norges Landbrukshøgskole og Mattilsynet. Færevik, G., I. L. Andersen og K. E. Bøe, Sauers preferanse for ulike liggeunderlag. Norges Landbrukshøgskole, Institutt for tekniske fag, rapport 124/2003. Mattilsynet, Veiledere til forskrift om økologisk produksjon og merking av landbruksprodukter og næringsmidler ( Olesen, I., T. Strøm og V. Lund, Økologisk husdyrhald. Landbruksforlaget. Serikstad (reds.) Økologisk handbok. Rådgivingstilbud i forsøksringene Dyrkingsrettledning, gjødselplanlegging, driftsplanlegging, og økonomivurdering. Gratis Første Råd for omlegging til økologisk drift (GFR): Et tilbud om gratis og uforpliktende vurdering av gårdens muligheter for økologisk drift. Rådgivingsavtale: Et tilbud til gårdbrukere som ønsker en tettere faglig oppfølging over en periode på inntil to år. Dyrkingsgrupper innen økologisk landbruk: Felles produksjonsretta fagsamlinger med rådgiver og andre produsenter. 25

26 Andre småskrift om økologisk landbruk Økologisk landbruk Geitehald Nr 2/2007 Økologisk landbruk - Meitemark og jordforbedring Nr 1/2007 Økologisk landbruk - Planter som jorddekke Nr 2/2005 Økologisk landbruk - Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Nr 1/2005 Økologisk landbruk Eggproduksjon Nr 3/2004 Økologisk landbruk Sauehold Nr 2/2004 Økologisk landbruk Rips, solbær, stikkelsbær Nr 1/2004 Jordbærdyrking i økologisk landbruk Nr 2/2003 Økologisk landbruk Potetdyrking Nr 1/2003 Økologisk landbruk Mjølkeproduksjon Nr 1/2002 Økologisk landbruk Krossing av korn Nr 1/2001 Økologisk landbruk Innføring Nr 2/2000 Økologisk landbruk Kålvekster Nr 1/2000 Økologisk landbruk Grovfôrdyrking Nr 2/

27 Utarbeidet av Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Vibeke Lind, Bioforsk Nord Tjøtta Forsidefoto Torill Mulen Layout Amfi Kreativ AS Trykk DesignTrykk AS Trykt PÅ Hippo-retur resirkulert papir ISSN ISBN Småskriftet er utgitt av Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Andre opplag, revidert

28 Bioforsk Økologisk Tingvoll gard 6630 TINGVOLL Telefon: Teleaks: Epost: Småskrift