Kunnskapsgrunnlag - Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsgrunnlag - Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017"

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag - Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

2 INNHOLD 1. INNLEDNING Generelt Planprosess og medvirkning Begreper 8 2. RESULTATVURDERING FORRIGE PLAN Generelt Fysisk aktivitet Idrett Friluftsliv Finansiering MÅLSETTINGER FRA SENTRALE SAMARBEIDSAKTØRER Statlige målsettinger Regionale målsettinger Målsettinger hos viktige interesseorganisasjoner UTVIKLINGSTREKK NASJONALT OG LOKALT Generelt Barn og ungdom Voksne og eldre Livsløpsperspektiv Potensielt aktive Motivasjon Barrierer Lokal brukerundersøkelse 39 Foto: Drammen kommune 5. FYSISK AKTIVITET Aktivitet i idrettsanlegg Friluftsaktivitet Aktivitet i nærmiljøet Aktivitet i skolen Treningssentre og kommersielle aktører Arrangement AKTIVITETSARENAER OG BEHOV Generelt Idrettsanlegg Nærmiljøanlegg Friluftsanlegg Rehabilitering av anlegg 63 Grafisk formgivning: IN BY AS Forsidefoto: Oddleiv Apneseth Grafer: INBY AS, v/ Helene Thorstensen Fotografer: Tom Atle Bordevik, drammensbilder.no Oddleiv Apneseth Nils J. Maudal Marte Bøhm Kjartan Hauglid IN BY AS 7. STATUS FOR BYDELENE Bydel Åssiden Bydel Bragernes Bydel Gulskogen Bydel Strømsø/Danvik Bydel Tangen/Åskollen Bydel Austad/Fjell Bydel Skoger Bydel Konnerud 81 Referanser 82 Referanseliste 82 2 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

3 1. INNLEDNING 1.1 Generelt Dette dokumentet inneholder de fakta og kunnskaper som er innhentet i forbindelse med rulleringen av temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Sammen med andre viktige styringsdokumenter er dette brukt som et kunnskapsgrunnlag for målformulering, valg av strategier, og prioritering av tiltak som legges til grunn i ny temaplan. I tillegg vises anleggsstatus for hver bydel med tilhørende potensial for utvikling. Som en kvalitetssikring av forrige planperiode er det gjennomført en kort resultatvurdering av temaplanen fra perioden Drammen kommune har i juni i år lagt frem sin nye bystrategi. Denne vil være førende for målsetningene i temaplanen. Arbeidet med dette kunnskapsgrunnlaget, med tilhørende medvirkningsprosesser lokalt, ble startet parallelt med forarbeidene til ny bystrategi. Det har vært et høyt ambisjonsnivået for denne rulleringen med bakgrunn i ny bystrategi. I prosessen knyttet til innhenting av kunnskap har det vært fokus på avdekning av trender, samfunnsutfordringer knyttet til folkehelse spesielt og potensialet for langsiktig utvikling av anlegg og aktivitet i Drammen. Grunnleggende spørsmål har vært; hvor mange er aktive, hvem er aktive, hvem er brukerne av aktivitetsarenaene, hva slags aktivitetsarenaer bør vi bygge i fremtiden, og hvordan kan vi øke bruken av eksisterende anlegg ytterligere? Temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv skal være kommunens styringsredskap for å nå vedtatte mål innenfor overnevnte områder. Planen skal primært omhandle perioden , men skal også gi føringer fram mot Et viktig krav til kunnskapsgrunnlag og tilhørende temaplan er anleggsplanen som Drammen kommune er pålagt å ha for å være berettiget spillemidler. Struktur og inndeling av temaplan med tilhørende strategier og overgang til anleggsplanen er skissert på neste side. 4 Foto: Oddleiv Apnesth KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

4 1.2 Planprosess og medvirkning KOMMUNEPLAN - BYSTRATEGI VISJON Kunnskapsgrunnlag Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Planarbeidet har vært prosjektorganisert. Rådmannen har opprettet en styringsgruppe og en prosjektgruppe som har administrert og ledelsesforankret arbeidet. I de innledende fasene av arbeidet ble det opprettet en tverrpolitisk saksordførergruppe for å sikre nødvendig politisk forankring underveis i arbeidet. Med bakgrunn i at tjenesteproduksjonen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er basert på et tett samarbeid med det frivillige er det gjennomført en bred medvirkningsprosess. IDRETT (bredde og topp) FRILUFTSLIV REKRUTTERING TIL AKTIVITET To parallelle medvirkningsprosesser er gjennomført. En med eksterne aktører, og en intern koordineringsgruppe for å sikre konsernforankring i Drammen kommune. Informasjons-, og kompetanse-innhenting fra eksterne og interne aktører sammen med en gjennomgang av status og evaluering av forrige plan er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Strategi Aktivitet Strategi Aktivitetsarena Strategi Aktivitet Strategi Aktivitetsarena Strategi Aktivitet Strategi Aktivitetsarena Under er møtene med tilhørende temaer i medvirkningsprosessen med eksterne aktører listet opp. Den tverrfaglige kommunale rådgivergruppen har gjennomført samme medvirkningsprosess med de samme temaene i etterkant av møtene med de eksterne. Resultatene fra gjennomførte medvirkningsmøter er innarbeidet i kunnskapsgrunnlaget og har gitt føringer for selve plandokumentet. Ordinære anlegg Nærmiljø/ Friluftsliv Rehab. av anlegg Aktivitetsskapning Andre aktivitets/ anleggstiltak Møtenr Dato Tema Overordnede behov (innenfor temaene fysisk aktivtet, idrett og friluftsliv) Inkluderende anlegg (hvordan sikre at vi utvikler og bygger anlegg som kan brukes av mange) Mangfoldig aktivitet (hvordan bidra til at vi skaper mangfoldet) Kvalitetssikring kunnskapsgrunnlag og gjennomgang av foreslåtte strategier Strategienes konsekvenser for handlingsplanen og innspill til anleggsprioritering INTERN ARENA ADMINISTRERING EKSTERN ARENA Prioriteringsliste for kommunale aktivitetsarenaer Aktivitetstiltak/ MØS TVERRFAGLIG KOMMUNAL RÅDGIVERGRUPPE STYRINGSGRUPPE PROSJEKTGRUPPE IDRETTSANLEGG NÆRMILJØANLEGG ØKONOMIPLAN ANLEGG FOR FRILUFTSLIV Kobling mellom bystrategi og Temaplanen inkludert kobling til handlingsplan og økonomiske prioriteringer i økonomiplanarbeidet Organisering for planarbeidet 6 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

5 1.3 Begreper Aktivitetsarena En felles betegnelse på arealer, idrettsanlegg, friluftsanlegg og nærmiljøanlegg som er tilrettelagt for aktivitet. Folkehelse Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning (Folkehelseloven). Folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (Folkehelseloven). Friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. (St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet). For Drammens vedkommende innebærer dette også friluftsaktivitet i bykjernen og sentrumsnære områder. Frilufts- og friområder Begrepet Frilufts- og friområder er en fellesbetegnelse for geografisk avgrensede arealer som er sikret og tilgjengelig for allmenhetens frie ferdsel. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet defineres som all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå (Departementene, 2004). I dette inngår mange typer av fysisk utfoldelse som for eksempel lek, mosjon, friluftsliv, trening, arbeid, trim, idrett, kroppsøving m.fl. (Departementene, 2004) Hverdagsaktiviteter All fysisk aktivitet utenom trening kan defineres som hverdagsaktivitet. Daglig aktivitet på arbeid eller i fritid som for eksempel gå eller sykle til jobben, gå trapper, gå til skolen, gå til butikken. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranser i den organiserte idretten. Inaktive Personer som er aktive mindre enn Helse- og omsorgsdepartementet anbefalinger: barn og unge bør være aktive 60 minutter daglig og voksne 30 minutter daglig. Mosjonstilbud Aktiviteter med lav vanskelighetsgrad der alle uavhengig av funksjonsevne kan delta. Mosjonstilbud og Rimelige aktivitetstilbud utgjorde tidligere begge begrepet lavterskeltilbud. Målrettet økonomisk satsing (MØS) Et samhandlingsmønster/styringsmodell hvor kommunen definerer mål og arbeidsoppgaver knyttet til aktivitet og støtter idretten og andre frivillige aktører for å gjennomføre disse. Naturmangfold Mangfold av arter, leveområder og naturtyper. Naturmangfoldet er med andre ord all verdens livsformer og deres levesteder. Det omfatter også biologiske prosesser og økologisk funksjon på ulike nivåer. (WWF Norway) Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Anleggene er i hovedsak beliggende i tilknytning til bo- og eller oppholdsområder. Områdene eller anleggene er fritt og allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for befolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg er ikke utformet for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære idrettsanlegg Ordinære idrettsanlegg er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Potensielt aktive Begrepet omhandler den gruppen som ikke oppfyller myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, men som ønsker å være mer aktive på regelmessig basis. Spillemidler En tilskuddsordning til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Overskudd fra norsk tipping fordeles gjennom en vedtatt fordelingsnøkkel. Ordningen er hjemlet i lov om pengespill og skal gå til ikke-kommersielle formål. Spillemidlene forvaltes av kulturdepartementet med kommunen og fylkeskommune som saksbehandlere. Anleggene skal inngå i kommunal plan for å være søknadsberettiget. Rimelige aktivitetstilbud Aktivitetstilbud med lav økonomisk barriere for deltagelse. 8 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

6 2. RESULTATVURDERING FORRIGE PLAN 2.1 Generelt I forrige temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv var følgende problemstillinger sentrale: 1. Hvordan øke aktiviteten hos de inaktive? 2. Skolen som arena for fysisk aktivitet 3. Hvilket friluftsliv skal kommunen tilrettelegge for? Planen la opp til en betydelig dreining fra tidligere planer som var mer anleggsorienterte til økt fokus på aktivitet og folkehelse. Et eksempel på dette er introduksjonen av målrettet økonomisk satsing(møs) som verktøy. En insitamentordning hvor Drammen kommune støttet det frivillige med økonomiske midler for aktivitetstiltak som bidro direkte til måloppnåelse. Målet var å stimulere frivillige aktører til å inkludere flere i aktivitet. Det ble bevilget midler gjennom økonomiplanen, og det ble opprettet en ny samarbeidsform mellom kommunen og frivillige idrett- og friluftsaktører. I perioden er det bygget mange anlegg I Drammen. Det har til sammen vært 70 nye spillemiddelsøknader på idrettsanlegg, anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg. Som eksempler kan her nevnes ny flerbrukshall i Skoger, lekeplass i Drammen park, rehabilitering av dammer brukt i friluftslivssammenheng som Vannverksdammen og Blektjern. Anlegg Sted Anlegg Sted Flerbrukshall Kunstgress Cricketanlegg Rulleskiløyper og stadion Toalettanlegg Balløkke* Sandvolleyball Ballbinge Aktivitetsanlegg* Aktivitetsflate Toalett, parkering Skoger skole Marienlyst stadion Berskaug Konnerud Konnerud Svensedammen skole Åssiden elvepark Åskollen skole Kjøsterud skole Øren skole Vannverksdammen Toalettanlegg og UU Toalettanlegg Toalettanlegg Aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Ballløkke Aktivitetsanlegg Lekeplass* Aktivitetsanlegg Balløkke Akebakke Landfalltjern Bruparken Blektjern Berskaug Marienlyst Ulvekula Børresen skole Drammen park Rødskog skole 4.Strøm terasse Rødgata *Aktivitetsanlegg som Drammen kommune har gjennomført i perioden 10 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV Foto: Tom Atle Bordevik, drammensbilder.no

7 2.2 Fysisk aktivitet Anlegg Det er åpnet nye nærmiljøanlegg ved Kjøsterud skole og Børresen skole. Nytt anlegg er bygget på Rødskog skole i Tiltakene utgjør en direkte oppfølging av målet I Drammen skal skolen og skolens nærområde innby til fysisk aktivitet I tillegg er det åpnet leke- og aktivitetsanlegg i Drammen Park og på Berskaug. I de nye anleggene er det i stor grad tilrettelagt for alternative aktiviteter, som treffer ungdomsgrupper som ikke tar del i de tradisjonelle organiserte aktivitetstilbud. Dette har vært en viktig strategi i hovedplanen. Det er bygget balløkke i 4.Strøm Terrasse og aktivitetsanlegg på Marienlyst. På Ulvekula på Hedensrud har en del av grusbanen fått kunstgressdekke, og det er bygget sandvolleyballbane. Det er bygget toalett på Vannverksdammen, i Bruparken og ved Blektjern, akebakke på Gulskogen (i steinbruddet i Rødgata) og ny turveitilknytning mellom Fjordparken og friområdet på Lier-siden av kommunegrensen. Det er gjennomført tiltak for å tilrettelegge for et mangfold av aktiviteter, spredt i bydelene. Åskollen skole har i samarbeid med FAU bygget en ballbinge og flere idrettslag har tatt initiativ og bygget nærmiljøanlegg. Foto: Drammen kommune Drift og aktivitet Drammen kommunes viktigste oppgave er å forvalte aktivitetsarenaer slik at de er attraktive og innbyr til aktivitet. Drammen kommune drifter anleggene i tilknytning til skolene. Nærmiljøanlegg og andre parkanlegg driftes på kontrakter med eksterne leverandører. Brukerundersøkelser viser at innbyggerne er fornøyd med parkanleggene i byen. Særlig det nye anlegget i Drammen park er populært. Drammen kommune har i ett år støttet aktivitet som formidles gjennom nettstedet Girlsguts.no. Nettsiden rettet seg mot jenter i hele Norge, og oppfordret til aktivitet på jentenes egne premisser. Kjente kvinnelige idrettsprofiler blogget på siden. Da satsningen ikke bidro til måloppnåelse ble den avsluttet. Det er foreløpig ikke registrert noen systematisk dokumentasjon som kan gi tydelige indikasjoner på om fysisk aktivitet har blitt vektlagt i den kommunale tjenesteproduksjonen for øvrig. Det er mange prosjekter i kommunen som omhandler temaet, noe som kan tyde på engasjerte medarbeidere på området. Det er et forbedringspotensial på måling av effekter som må ivaretas igjennom Drammen kommunes MRS system. Måling av økt bruk i anleggene er ikke i seg selv godt nok for å måle grad av måloppnåelse. Vi vet ennå for lite om strategier og tiltak har aktivisert flere inaktive, og om aktivitetsanleggene i skolen har hatt de ønskede effekter. 12 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

8 2.3 Idrett Anlegg I planperioden var det 22 ordinære anlegg som var på prioritert liste for utbygging fordelt på åtte kommunale anlegg og 14 private. Av disse ble 13 anlegg realisert i perioden og de resterende er i prosess. Av de vedtatte 6 prioriterte kommunale anleggene, ble fem gjennomført i perioden. De fem anleggene som ble gjennomført er: Flerbrukshall ved Skoger skole Kunstisanlegg til Marienlyst stadion (senere vedtatt avsluttet) World cup løyper på Konnerud inkludert rulleskianlegg og toalettanlegg Ny flerbrukshall på Galterud (ferdigstilles 2013) Oppgradering av Cricketbane Berskog I tillegg har Drammen kommune investert i nytt lysanlegg på Marienlyst stadion, samt støttet Drammen slalåmklubb med oppgradering av heis-, og snøproduksjonsanlegg i Haukåsbakken. Det anlegget som ikke ble realisert i henhold til prioritert liste er skiskytteranlegg. Dette skyldes blant annet uavklart beliggenhet. En skøytetrase er i 2013 opparbeidet rundt Hvalsdammen. Anleggsutvikling og bygging med privat initiativ har i siste fire års-periode realisert et stort tennisanlegg på Åssiden (erstatningsanlegg for tennisanlegget på Marienlyst som måtte rives på grunn av Marienlyst skole), samt en flerbrukshall på Berskog. Satsing på nye idrettsarenaer har bidratt til et større mangfold av anlegg som igjen bidrar til bedre aktivitetstilbud. Bydelen Bragernes har dårligst anleggsdekningen av bydelene i Drammen og har ikke fått noen nye idrettsanlegg i perioden. Drift og aktivitet Drammen kommune har ansvaret for driften av de kommunale anleggene. Driften av anleggene gjøres både med egne ansatte og på kontrakter med eksterne leverandører. Idrettslag som drifter egne anlegg får støtte til driften av anleggene. Kommunen dekket tidligere 80% av halleie for barn og unge under 20 år gjennom en refusjonsordning. I 2012 ble ordningen fjernet for kommunale haller, og idrettslagene betaler nå 20% av vedtatt halleie. Drammen kommunes viktigste rolle ovenfor idretten er å stille anlegg til disposisjon hver dag hele året. Brukerundersøkelser viser at innbyggerne er tilfreds med tilretteleggingen i de anleggene vi har i dag. Drammens Idrettsråd (DIR) sørger igjennom egen tildeling fra Drammen kommune på kr 2,2 millioner/år for en fordeling av støtte til idrettslag som er en stimulering av frivillige organisasjoners arbeid. Gjennom målrettet økonomisk satsing har kommunen støttet idrettens prosjekt Inkludering IL. Det jobbes med å videreutvikle samarbeidet mellom kommunen og idretten for å få best mulig effekt ut av de ressursene partene har for å inkludere flest mulig i idrettslag. Prosjektet har stort potensial i samarbeid med prosjektet Fjell Drammen idrettsråd har kommentert resultatoppnåelsen fra forrige planperiode slik; Drammen kommune synes å ha lykkes bra med mål om at skole og nærområder skal innby til fysisk aktivitet. Det samme kan sies om målet om et mangfoldig, miljøvennlig og helsefremmende friluftsliv. Idrettsrådet er derimot ikke fornøyd med antall nye idrettsanlegg i forrige periode (jf mål om at det skal finnes et mangfold av aktiviteter og anlegg). Drammen er nå en av de dårligste byene når det gjelder anleggsdekning. DIR mener Drammen kommune må øke innsatsen på realisering av idrettsanlegg. Dette kan blant annet gjøres ved faste årlige øremerkede beløp i økonomiplanen for planperioden (Drammen idrettsråd) 14 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

9 2.4 Friluftsliv Anlegg I planperioden var det prioritert 8 friluftsanlegg i regi av Drammen kommune: 1. Toalett v/vannverksdammen 2. Turvei Elvemoen-Hasco 3. Turvei/skiløype Knive Røysjømarka 4. Badeplass/aktivitetsanlegg Stordammen 5. Turvei Verkenselva, Svensedammen/Stordammen 6. Turvei/skiløpye Gulskogen Vannverksdammen 7. Turvei Galterudkleivene 8. Skiløype Konnerud stadion - Andorsrud Ett av disse er gjennomført i planperioden (toalett v/vannverksdammen. En av årsakene til at ikke flere nye friluftsanlegg er realisert i perioden er prioriteringshensyn knyttet til investeringsmidler. Det er likevel tilrettelagt godt for tradisjonelt friluftsliv i perioden. Det er et stort press på randsonen med ulike brukerinteresser, og det er ytterligere behov for å definert spesifikke særlig egnede arealer for nye spesialiserte friluftsaktiviteter. Strategien om tilrettelegging for nye spesialiserte friluftsaktiviteter på særlig egnede områder er ikke tilstrekkelig fulgt opp i perioden. I 2012 ble prosjektet Bynært friluftsliv etablert i samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen og Oplands turistforening. Initiativet er knyttet til Framtidens byer prosjektet og støttet av Miljøverndepartementet. Hensikten er å stimulere til fysisk aktivitet i kombinasjon med naturopplevelser i bynære områder. Trinn 1 er å kartlegge befolkningens tilgjengelighet til friluftsområder i nærheten av deres bosted. Kunnskapsgrunnlaget kommer med blant annet disse dataene: Nasjonale og regionale undersøkelser/registreringer Lokale undersøkelser sammenlignes med landsgjennomsnittet Kart over rutenett og holdeplasser og inngangsportaler til marka Kart over sykkel- og gangvei nettverket Oversikt over tur og friluftsattraksjoner/friluftsarenaer, samt sommer og vinter stier/løyper Oversikt over grøntstrukturer, utviklings og transformasjonsområder Befolkningsutvikling og demografi Topografi Organisasjons- og aktøroversikt Etablering av skiløype med World cup standard på Konnerud har bidratt til stor aktivitet. Både barn, ungdom og eldre mennesker benytter områdene i større grad enn tidligere. Det er ikke spesifikke måltall på bruken per dags dato. Det er kjøpt opp naturområder i tråd med strategien om oppkjøp av naturområder med verdier knyttet til frilufts og rekreasjonsmål. Følgende store eiendommer er ervervet i perioden; Nordbykollen (ca. 700 da), Svarterud skog (ca. 500 da), Fosserud ved Stordammen (ca 140 da). Drift og aktivitet Drammen kommunes viktigste oppgave er å tilrettelegge for at innbyggerne skal kunne bruke naturen og marka. Skogen og løypenettet forvaltes og driftes av eget personell. Brukerundersøkelser viser at innbyggerne er fornøyd med turmuligheter og friluftsarenaene. Drammen kommune støtter friluftsorganisasjonene gjennom målrettet økonomisk satsing til prosjektet Aktiv i friluft. Drammen er en av to pilotkommuner. Siden 2011 er det utviklet en samhandlingsmodell mellom partene som er unikt på landsbasis. DOT har kommentert resultatoppnåelsen fra forrige planperiode slik; Drammen kommune synes å ha lykkes med tilrettelegging for det spesialiserte friluftslivet i perioden, men har ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad hva gjelder tilrettelegging for det tradisjonelle friluftslivet på sommerstid (skilting og merking). Kommunen gjør derimot en bra jobb med preparering av skiløyper. Vi har fått MØS midler til aktiviseringstiltak i perioden, men etterlyser tydelige retningslinjer for slik støtte. Drammen kommunes strategi med oppkjøp av grunn til friluftsformål har fungert bra, likeså tilrettelegging ved og rundt damanleggene i bynære områder. Drammen kommune kan med fordel øke innsatsen fra forrige planperiode hva gjelder tilrettelegging for friluftslivet på og ved elven. (DOT) 16 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

10 2.5 Finansiering Når det gjelder finansiering av investering i anlegg i Drammen er kommunen en stor bidragsyter. Fordelingen mellom kommunale midler, spillemidler og private midler er illustrert til venstre. Frivillig dugnad er en del av private midler, men illustreres for seg. Totalsummen på prosjektene er 480 millioner kroner. 18% 2% 12% I tillegg kommer gang og sykkelstier, oppkjøp av grøntarealer og andre anlegg, som for eksempel lekeplassen i Drammen park, utenom ordningen. Driftsutgifter på anleggene kommer i tillegg til investsteringene, og er ikke medregnet i illustrasjonen. Figuren under viser antall søknader om spillemidler og totale investeringer synliggjort i søknader for 2011 på nasjonalt nivå, fordelt på type søkere. 68% Total kommunale midler Total private midler Total spillemidler Total dugnad Til venstre vises en oversikt over finansiering av spillemiddelprosjekter i Drammen Det offentlige utgjør både kommunale midler, fylkeskommunale midler og spillemidler og er derfor vanskelig å sammenligne direkte. Idrettslag står for en stor del av antall spillemiddelsøknader, men mye tyder på at det er det offentlige som bygger store kostnadskrevende idrettsanlegg. Finansiering av spillemiddelprosjekter i Drammen (Kilde: Idrettsanlegg.no) Flerbrukshall Fotballanlegg Gymsal Antall søknader - % 9% 7% 13% Investeringer - % 1% 5% Lysløype Park og grøntområde i tettsted/by Større utmarksområder 44% Svømmehall/basseng Treningssenter Turstier/turløyper 40% 82% Offentlig Idrettslag Andre organisasjoner Selskaper Vekt/styrkerom Andre mill kr Antall søknader om spillemidler og totale investeringer synliggjort i søknader for 2011, fordelt på type søkere Kilde: Idrettsanlegg.no Anlegg som har fått tildelt midler de siste årene: Kilde: Idrettsanlegg.no 18 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

11 3. MÅLSETTINGER FRA SENTRALE SAMARBEIDSAKTØRER I dette kapitlet vises et sammendrag av nasjonale, regionale og lokale målsettinger, føringer og planverk som er relevant for Drammen kommunes temaplan på området. Oppsummeringen av føringer er viktig for arbeidet for å sikre at planen bygger opp under, og er i tråd med samfunnets forventninger innenfor temaet. Den skal også gi leseren et kort oversiktsbilde over annet relevant planverk. 3.1 Statlige målsettinger St. melding nr 26 Den norske idrettsmodellen ( ) Hovedmålene i meldingen er: Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer Sentrale målgrupper er barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive 20 Foto: Kjartan Hauglid Foto: Birgitte Simensen Berg KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

12 3.2 Regionale målsettinger St. melding nr 39 Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet (2000) Hovedmålene i meldingen er: Styrke allemannsretten Styrke arbeidet med motivasjon og stimulering av friluftsliv for barn og barnefamilier, med særlig vekt på de som i dag i liten eller ingen grad tar del i friluftsliv og fysisk aktivitet Sikre og utvikle gode muligheter for friluftsliv i nærmiljøet vil si å legge vekt på de arealene som er tilgjengelige for alle grupper i befolkningen Sikre og videreutvikle potensial for friluftsliv i strandsonen Verne for opplevelser i naturen i fred og ro Legge tilrette for at kommunene og organisasjonene tar ansvar for å stimulere til og å legge til rette for friluftsliv og at natur- og kulturgrunnlaget blir tatt vare på Ny folkehelselov (LOV nr 29) Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Naturmangfoldloven (LOV nr 100) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Buskerud fylkeskommunes folkehelsestrategi Visjonen for folkehelse i Buskerud er Gode og aktive dager for alle i Buskerud. Planen har fokus på å sette folkehelse på dagsorden, få oversikt over helsetilstanden og rette tiltak mot ungdom år. Andre relevante planer er; Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025, Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder, Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Buskerud fylkeskommune er inne i sin rullering av Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud og har så langt følgende utkast til mål og strategier; -- Vi må utnytte potensialet som ligger i de allerede eksisterende anleggene, områdene og aktivitetstilbud -- Vi må legge til rette for at frivillige organisasjoner kan utøve sin virksomhet med basis i sin egenart -- Vi må utvikle idretten og friluftslivet som fagfelt i Buskerud, med fokus på å skape møteplasser for kompetanseheving/erfaringsutveksling og anleggs- og aktivitetsutvikling -- Vi må arbeide for lavere barrierer for bruk av idretts- og friluftslivsanlegg, med særlig trykk på hvordan vi skal utforme anlegg for fysisk aktivitet i nærmiljøene Viktige temaer fra rulleringsarbeidet; -- Aktivitetspotensial -- Mange tilbud og muligheter som kan brukes i enda større grad -- Frivillighetsarbeid -- Det å være frivillig i dag er ikke det samme som før, og vi må tilpasse oss denne utviklingen. Det offentliges påvirkning på frivillige organisasjoner og endringene i menneskers livsvaner er viktig å ta hensyn til, noe mange tok opp på møtene -- Møteplasser -- Det viktigste momentet i å realisere planer er å snakke sammen, derfor er de riktige møteplassene helt sentralt. Samtidig øker vi den kollektive kompetansen og skaper utvikling, noe som ikke kan være negativt -- Regionssamarbeid -- Samarbeid på tvers av kommunegrensene. Handler også om det ovennevnte, altså det å snakke sammen -- Lavterskel/egenorganisering -- Mange faller utenfor de tilbudene som finnes i dag. Vi må arbeide for at flere føler at de kan bruke anleggene og områdene vi bygger 22 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

13 3.3 Målsettinger hos viktige interesseorganisasjoner Sykkelstrategi Det skal utarbeides en sykkelstrategi for å øke sykkelbruken blant Drammensere. Strategien vil ta for seg både infrastrukturtiltak som bedre sykkelvegnett og sykkelparkering, og myke tiltak som informasjons- og holdningskampanjer. Norges Idrettsforbund (NIF) NIF har som visjon idrettsglede for alle. I sitt idrettspolitiske dokument har de to fokusområder med følgende målsetninger: Fokus på en åpen og inkluderende idrett ved og; 1. Styrke ungdomsidretten 2. Styrke toppidretten 3. Sikre idrettens eierskap til idrettsarrangementene Fokus på langsiktig finansiering og rammevilkår ved og; 1. Sikre idrettens langsiktige finansiering 2. Sikre bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg 3. Sikre bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats Drammen idrettsråd (DIR) 1. Det må bygges flere anlegg nå 2. Den organiserte idretten må få et forpliktende idrettsløft Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFO er en paraplyorganisasjon for en rekke friluftsorganisasjoner. FRIFOs visjon er friluftsliv for alle. I FRIFOs langtidsplan er følgende mål vedtatt: Foto: IN BY AS Et bærekraftlig friluftsliv anses som en del av, og like politisk viktig som naturens vern Friluftsliv fremstår som den viktigste aktivitetskilde til helse og livskvalitet. Friluftsliv er best på folkehelse skal etableres som en politisk sannhet Organisasjonene opplever FRIFO som et tydelig talerør på deres vegne, og at de henter ut vesentlige resultater og synergieffekter ved deltakelse i fellesskapet. FRIFO skal bidra til bedre økonomiske rammer, god koordinering og bedre oppnåelse av politiske mål enn organisasjonene kunne gjort individuelt. Organisasjonene skal oppleve god støtte og service fra FRIFOs administrasjon Friluftslivsorganisasjonenes betydning flyttes fra festtaler til markante økninger i bevilgninger på budsjettet for 2011 og til gjennomslag i friluftspolitiske saker Naturvernforbundet Formålet til naturvernforbundet er å arbeide for å verne naturen og sikre livsmiljøet slik at menneskelig virksomhet ikke overskrider tålegrenser i naturen. Naturvernforbundet arbeider for et samfunn der menneskene lever i harmoni med naturen. Dette er et samfunn hvor livsgrunnlaget og livsmangfoldet er sikret for framtidige generasjoner, og hvor naturens egenverdi legges til grunn for arbeidet med å øke menneskers respekt for og kjærlighet til liv og landskap. 24 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

14 Folkehelsebarometer for Drammen 2012 Forholdstall Norge = 100 Tema Indikator Indikator kommune fylke kommune fylke Norge 1 Fødte Skole Miljø Levekår Om befolkningen Skole Miljø Levekår Om befolkningen Helse og sykdom Levevaner Helse og sykdom Levevaner 2 Befolkningsvekst Befolkning i yrkesaktiv alder Befolkning over 80 år Befolkning over 80 år, framskrevet Forventet levealder, menn Forventet levealder, kvinner Grunnskole som høyeste utdanning Lavinntekt Inntektsulikhet, Gini Arbeidsledige Uføretrygdede Barn av enslige forsørgere Forskriftsmessig drikkevann mhp E.coli Personskader, behandlet i sykehus Trives på skolen, 10. kl Mobbes på skolen, 10. kl Laveste mestringsnivå i lesing Frafall i videregående skole Røyking, kvinner Overvekt Sosial ulikhet i dødelighet Behandlet i sykehus Psykisk lidelse, behandlet i sykehus Psykisk lidelse, legemiddelbrukere Hjerte-karsykdom, behandlet i sykehus Hjerte-karsykdom, dødelighet KOLS, behandlet i sykehus KOLS og astma, legemiddelbrukere Kreft, dødelighet Type 2-diabetes, legemiddelbrukere Hoftebrudd, behandlet i sykehus Lav fødselsvekt Høy fødselsvekt Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): Forkortelser: IAS=Indirekte aldersstandardisering, IKS=Indirekte kjønnsstandardisering Folkehelsebarometer for kommunen Observerte verdier (ikke standardisert) 1,6 1,3 1, ,6 4,6 4,5 4,1 4,2 4, ,5 9,5 0,25 0,22 0,23 3,4 2,7 2,9 2,3 2,4 2, ,8 9,2 8, ,8 3,6 3, ,3 2,3 2,2 5,1 5,4 5,1 3 3,3 3,8 Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn 200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se Grønn verdi for et helsemål kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen, da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank 4. UTVIKLINGSTREKK NASJONALT OG LOKALT 4.1 Generelt På landsbasis har samfunnet gjennomgått store endringer de siste ti årene med store teknologiske og materielle fremskritt. Vi kan utføre utallige ulike handlinger uten å bruke kroppen fysisk. Forskning viser at selv om vi trener mer på fritiden i dag enn tidligere, så har den totale aktiviteten blitt redusert de siste ti årene. Under har vi sammenfattet utviklingstrendene for Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet: Endret alderssammensetning som et resultat av lavere barnetall og økt levealder fører til en eldrebølge Mer flerkulturell befolkning på grunn av økt innvandring Livsløp endret med et større mangfold av leveformer og senere familieetablering Økning i kjøpekraft Økt befolkning som vil bo sentralt fører til boligfortetting i byen Økt tilbud innen fysisk aktivitet og flere muligheter Flere kommersielle aktører tilbyr treningstilbud Treningstilbud har blitt et attraktivt produkt Idretten har et stadig større markedspotensial og stadig flere idrettslag dreier mot en profesjonalisering og nye samarbeidsformer. Livsstilssykdommer øker, økt passivitet og ensomhet Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv brukes for å øke status og skape egen identitet Vi har blitt mer individualister som tar ansvar for å benytte seg av muligheter Sosial ulikhet og skjev fordeling av godene forsterkes De med høy inntekt og utdanning er betydelig mer aktive enn de med lavere sosial status Kilde Asplan Viak analysegrunnlag for bystrategien og Stortingsmelding 26, 2011 Utviklingstrekk for Drammen sett i forhold til landsgjennomsnittet: Andelen flerkulturelle er høyere Andelen sykefravær er høyere Andelen uføre er lavere Andelen livsstilssykdommer er høyere Andelen arbeidsledige er høyere Personlig inntekt er lavere Andelen ulykker er lavere Trivsel bland 10. klasse er høyere Andelen tilfredse er litt over gjennomsnittet! Kilde folkehelseprofilen til Drammen, Asplan Viak analysegrunnlag for bystrategien 26 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

15 4.2 Barn og ungdom Generelt er organisert idrett en svært viktig areana for barn i alderen 6-12 år. I denne aldersgruppen var det i 2010 registert flere medlemskap i idretten ( ) enn det var individer i populasjonen. Tallene viser bred opplsutning, uavhenig av kjønn og samfunnsklasse. Typisk for små barn er at man prøver ut flere ulike idretter før man finner en eller et fåtall aktiviteter man slår seg til ro med, noe som forklarer de høye medlemstallene. Figuren nede til venstre viser prosentvis andel av 6, 9 og 15 åringer som er aktive iht anbefalingene om en time aktivitet om dagen: 30 Dette vil si at ca 10% av 6 åringene, 20% av 9 åringene og 50% av 15 åringene er inaktive klasse klasse 10 klasse 1 VGS 2 VGS Medlemskap I idrettslag, for aldersgruppen år Kilde: Stortingsmelding 26, For ungdomsgruppen er idrettslagene fortsatt en dominerende arena for de som bedriver fysisk aktivitet. Generelt er idrettsoppslutningen noe høyere blant gutter enn jenter, men denne forskjellen er synkende. Novas Ung i Norge undersøkelser fra 1992, 2002 og 2010 viser at det er en økning i treningsaktivitet for ungdom på år. Samtidig er det færre som ikke trener. Om lag 45% i aldersgruppen oppgir å være medlem i et idrettslag, 40% har vært medlem tidligere, mens bare 15% oppgir å aldri ha vært medlem i et idrettslag. Figuren til venstre viser en nedgang i medlemskap i i idrettslag for 13 til 17-åringer. Siden 90% av 6-åringene er aktive, er det interessant å se hvorfor ungdommene slutter i organiserte idretter. Flere undersøkelser peker i samme retning. For det første finnes det årsaker utenfor idretten som fører til at man slutter. Generelt vil organisert idrett til faste tider i uken kunne oppleves som et hinder for unge, som fordeler tiden sin mellom skole, lekser, venner og annet. Årsaker til frafall kan også skyldes konkurrerende fritidstilbud, som PC-bruk og TV-titting. Eksempelvis topper norske gutter i 10. klasse listen over PC-bruk i Europa, med sine 30 timer i uka. Prosent åringer jenter 6-åringer gutter 9-åringer jenter 9-åringer gutter 15-åringer jenter I idrettslag På treningssenter På egenhånd Trener ikke Årsaker innenfor idretten er blant annet at idretten i seg selv var «kjedelig». Økte krav til spesialisering og satsing fremheves også. Dette fører til frafall blant de som ikke ønsker å satse på profesjonelt nivå eller ikke mestrer et visst ferdighetsnivå. Undersøkelsene påpeker også at mange som slutter med idrett har da vært aktive siden de var små, noe som påvirker hvor attraktivt det kan være å fortsatte med dette også i ungdomsårene Minst 60min per dag Andelen aktive barn Kilde: Stortingsmelding 26, åringer gutter klasse 9 klasse 10 klasse 1 VGS 2 VGS Treningsformer og andel som trener, år Kilde: Stortingsmelding 26, 2011 Grafen til venstre viser at selv om deltakelsen i idrettslagene går ned med alder, er omfanget av trening og aktivitet stabilt. Det må derfor stilles spørsmål om hvorvidt nedgangen ikke primært dreier seg om frafall og overgang til inaktivitet, men en overgang til andre former for fysisk aktivitet (Stortingsmelding 26, 2011). 28 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

16 Fotballanlegg (bane/hall) Gymsal i skole Idrettshall/flerbrukshall 4.3 Voksne og eldre Lysløype Vekt-/styrketreningsrom Park- og grøntområde i tettsted/by Svømmehall/basseng Privat helsestudio/treningssenter Større utmarksarealer Turstier/turløyper % Prosent av befolkningen over 15 år som år trener en eller flere ganger i uka år år år 60 - år Hvordan bruker ulike aldersgrupper idrettsanleggene? Kilde: Breivik m.fl., 2011 Spasertur Fottur Bading utendørs Skitur Sykkeltur Fisketur Tur med motor-/seilbåt Bær eller sopptur Kjørt i alpinanlegg Tur med kajakk/kano/robåt På jakt Tur på skøyter Ridetur Klatre i fjell eller is Brevandring Juvvandring, grottevandring Rafting Elvepadling Sykkeltur på sti/terreng Skiseiling- kiting på snø Snøscopter i fritiden Hundespann/trekkhund % år år år år år år år Andelen eldre i befolkningen øker stadig. Aktivitetsvaner blir tatt med inn i pensjonisttilværelsen. En økning av andelen fysisk aktive eldre, kan ha stor samfunnsøkonomisk konsekvens i positiv forstand. Tidsbarrieren er ikke stor hos den eldre delen av befolkningen. Tilgjengelighet og trygghet er viktige faktorer for denne målgruppen. Ved å fordele de ulike friluftsaktivitetene på aldersgrupper, får vi nyttig kunnskap om hvilke aktiviteter som utøves av få, noen, flere eller alle aldersgruppene. Også med denne fordelingen har aktivitetene spasertur, fottur og bading utendørs bredest andel utøvere i alle aldersgrupper. Det er også verdt å merke seg at andelen deltakelse for bær eller sopptur er stigende med økt alder, mens aktiviteter som riding, kjørt i alpinanlegg, tur med kajakk/kano/robåt og klatring har sterkt fallende andel deltakere ved økt alder. Også ved å se på registreringer av bruk av ulike typer tilrettelagte aktivitetsarenaer fordelt på aldersgrupper finner en svært nyttig informasjon. Undersøkelsene viser store forskjeller i hvilke aldersgrupper som er hyppigst brukere av ulike anlegg en gang i uken eller oftere. For den eldre delen av befolkningen er det først og fremst turstier/turløyper og større utmarksarealer for friluftsliv som skiller seg med mange flere eldre brukere, tett etterfulgt av private helsestudioer og treningssendtre. Innenfor byggesonen, og langs Drammenselva spesielt, har det i de siste årene vært en stor satsing på allmenn tilgjengeliggjøring av elvebreddene med opparbeidelse av attraktive parkdrag tilrettelagt for gående, syklende og for opphold og aktivitet. Det ligger også flere nærmiljøanlegg spredt innenfor byggesonen. Disse anleggene er tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, og er beliggende i tilknytning til bo- og oppholdsområder. Disse anleggene er ikke utformet for å dekke behovene for ordinær konkurranse idrett eller organisert idrettslig aktivitet, men som allment tilgjengelige aktivitetsarenaer. God tilgjengelighet til de ulike friluftslivs- og aktivitetsarenaene reduserer terskelen for å drive aktivitet. Mulighetene bør derfor ligge i nærheten av der man er, som i nærheten av egen bolig, arbeid, skole da de ulike bruker og aldersgruppene har svært varierende rekkevidde. Denne tilgjengeligheten avhenger ikke kun av avstand mellom oppholdssted og aktivitetsarena, men også av topografiske forhold og eksisterende infrastruktur. Av topografiske forhold er det først og fremst høydeforskjellen mellom bebygde områder og opp til de slakere platåene i marka, men også mindre høydeforskjeller og bratte gangforbindelser lokalt kan være utfordrende barrierer for den enkelte bruker eller brukergrupper. Også infrastruktur som jernbane og sterkt trafikkerte veger blir fysiske barrierer om ikke trygge krysningsmuligheter er tilgjengelig. Andel som har deltatt i ulike friluftsaktiviteter siste år (2007) etter alder Kilde: Breivik m.fl., KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

17 Fotballanlegg (bane/hall) Gymsal i skole Idrettshall/flerbrukshall 4.4 Livsløpsperspektiv Lysløype Vekt-/styrketreningsrom Park- og grøntområde i tettsted/by Svømmehall/basseng Privat helsestudio/treningssenter Større utmarksarealer Turstier/turløyper Turstier/turløyper Helsestudio/treningssenter % Prosent av befolkningen over 15 år som år trener en eller flere ganger i uka år år år 60 - år Hvordan bruker ulike aldersgrupper idrettsanleggene? Kilde: Breivik m.fl., 2011 Utviklingstrekkene er en indikasjon på det som har vært, og Drammen kommune kan, med de rette strategier og tiltak, søke å påvirke fremtidens trekk. Den optimale fremgangsmåten for å aktivisere befolkningen er å få alle inn i gode aktivitetsvaner fra de er små, og holde dette vedlike gjennom hele livsløpet. I den ideelle verden hadde det vært løsningen, men vi må ta inn over oss at det i dag er mange inaktive i alle faser av livsløpet. Fysisk inaktivitet er en utfordring og det er store individuelle forskjeller. Dette betyr at det finnes ulike behov for ulike grupper både i omfang og tiltakstyper for å stimulere til økt fysisk aktivitet. Alder, kjønn, interesser, ulike motivasjonsfaktorer, opplevelse av barrierer og livssituasjon påvirker våre valg. Flere sosiokulturelle og sosioøkonomiske forhold er også vesentlige faktorer. Kunnskapen om aktivitetsmønsteret i befolkningen i sammenheng med sosial- og kulturell profil, vil kunne gi økt presisjon i det videre arbeidet med aktivitetsstimulerende tiltak. Tilrettelegging for aktivitet i et livsløpsperspektiv må ha et utgangspunkt i både fremtid og nåsituasjon. Til venstre vises tabeller på hvilke ulike aktiviteter som utøves på fritiden minst en gang i måneden i sessongen. Friluftsaktiviteter og egenorganisert aktivitet skiller seg tydelig ut som mest populære aktivitetsformer. Vekt-/styrketreningsrom Idrettshall/flerbrukshall Gymsal i skole Lysløype Svømmehall/basseng Fotballanlegg (bane/hall) Alpinanlegg Golfanlegg Skyteanlegg Friidrettsanlegg % Prosent av den voksne befolkningen som 1999 bruker anleggen en eller flere ganger i uka Andel av den voksne befolkning som brukte ulike anleggstyper en gang pr uke eller mer Fotturer i skog og mark Friluftsaktiviteter Skiturer i skog og fjell Styrketrening Sykling til jobb og tur Uorganisert trening/mosjon Fotturer på fjell og vidde Jogging i mosjonshensikt Fitness (kommersiell trening) Sykling som trening Svømming Livsstilaktiviteter Langrenn Slalom/alpint Gymnastikk ol. Organisert trening/mosjon (NIF) Fotball Dans Andre (uplassert) Løpstrening % % Hvilke av de grupperte fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen (2009) Kilde: Breivik m.fl., 2011 Kilde: Breivik m.fl., KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

18 Ikke potensielt aktiv 8% Potensielt aktiv 23% Aktiv i dag 69% Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive Potensielt aktive Potensielt aktiv 23% Potensielt aktiv 23% Nei 24% Oppfyller anbefalingene 17% Oppfyller ikke 83% Andelen som oppfyller helsemyndhetenes anbefaling av den voksne befolkningen i Norge. Ikke potensielt aktiv 8% Ikke potensielt aktiv 8% Aktiv i dag 69% Aktiv i dag 69% Andelen som driver trening eller mosjon minst hver 14.dag i Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 Oppfyller anbefalingene 17% Ja 76% Oppfyller ikke 83% Aktivitetspotensialet hos fysisk inaktive: Kan du tenke deg å begynne med regelmessig fysisk aktivitet eller mosjon? Andelen som oppfyller helsemyndhetenes Kilde: anbefaling Ommundsen av den og voksne Aadland, befolkningen 2009 i Norge. Helsemyndighetene anbefaler voksne 30 minutter aktivitet daglig. Landsundersøkelser viser at 80% av voksenbefolkningen ikke tilfredsstiller disse anbefalingene og dette er vesentlig høyere enn målingene fra % svarer nei på spørsmålet om hvorvidt man bedriver «regelmessig fysisk aktivitet, mosjon eller trening i fritiden, minst en gang hver 14 dag», og karakteriseres derfor som inaktive. Av de såkalt inaktive, ønsker hele 76% å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. De kalles derfor potensielt aktive. Majoriteten av de potensielt aktive ønsker å være i fysisk aktivitet 2-3 ganger i uka. Med bakgrunn i fokuset på å øke andelen aktive har vi sett på hvem som ikke er aktive og indikasjoner på hva som skal til for å tilrettelegge mer spesifikt for den inaktive delen av befolkningen. Helsedirektoratets undersøkelse (2009) viser at hele 18% oppgir at mangel på overskudd er årsak til at de ikke beveger seg nok. Paradokset er at det i samme undersøkelse er 58% som sier at motivasjonen for å trene er for å få overskudd. Fraværet av nære omgangspersoner (foreldre, søsken og venner) i oppveksten fremheves også som en medvirkende faktor til inaktivitet. En fysisk inaktiv barndom øker sjansene for at man er fysisk inaktiv også som voksen. Eksempelvis har 78% av nåværende fysisk aktive personer vært medlem av et idrettslag. Blant dagens fysisk inaktive, er andelen 64%. På samme vis oppgis mistrivsel i kroppsøvingsfaget å være en tidlig forløper til inaktivitet i voksen alder. Andelen inaktive som sier at de trivdes ganske eller svært dårlig i kroppsøvingstimene er større blant de ikke potensielt aktive enn blant aktive og potensielt aktive. Hva skal til for at potensielt aktive skal begynne å trene, i tråd med eget ønske? Muligheten for å trene med familie eller venner fremheves som viktig for tre av ti. Også her ser man betydningen av aktive omgangspersoner, også i barndommen. Dagens aktive har i snitt 2,9 aktive personer rundt seg, ikke potensielt aktive har i snitt 1,9. Dette vitner om en sosial dimensjon de fysisk aktive personer i ens nettverk kan virke som rollemodeller eller støttespillere for at en selv skal nå sitt mål om regelmessig fysisk aktivitet. Aktive venner er en viktig motivasjonsfaktor. Når det gjelder tilgjengelighet til arenaer og områder som fremmer fysisk aktivitet, oppgir majoriteten, både aktive og inaktive, at de har god tilgjengelighet til slike arealer. Tilgjengelighet og fleksibilitet ved treningstilbud, ved at man ikke er avhengig av å benytte seg av disse til faste tider på faste dager, nevnes som viktig for de potensielt aktive dersom de skal begynne å trene. Selv om tilgjengelighet oppleves som god for de aller fleste, er det derfor viktig at denne dimensjonen ivaretas, særlig i en situasjon der flere bor i byer og fortetting kan føre til at arealer for fysisk aktivitet nedbygges. Det er derfor både en sosial-psykologisk dimensjon, der omgangskrets kan virke motiverende, og en fysisk dimensjon der god tilgang på egnede arealer for fysisk aktivitet spiller inn. Slike arealer må i tillegg være brukervennlige for store brukergrupper, både for nåværende inaktive og for fysisk aktive (Ommundsen og Aadland, 2009). Dette viser behovet for en strategi som omfatter de som ikke benytter eksiterende tilbud. Inaktivitet er et problem i hele befolkningen, men at det er sosiokulturelle og sosioøkonomiske forskjeller. Det er høy dominans av høyere sosiale klasser i de fleste aktivitetene bortsett fra styrketrening og dans (Breivik et al 2010). Det er registrert betydelig lavere prosentandel aktive i den flerkulturelle gruppen i befolkningen (Stortingsmelding 26, 2011). Det er mindre ulikhet på aktivitetsnivået mellom kjønn, men det er tydelig ulikt aktivitetsnivå fordelt på alder. Jo eldre vi blir, jo mer inaktive blir vi. Foto: Drammen kommune 34 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

19 4.6 Motivasjon 4.7 Barrierer Rapporten, som er utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Norges bedriftsidrettsforbund er spesielt interessant da den går i dybden på de fysisk inaktive, og kartlegger viljen til å øke aktivitetsnivå, hvilke faktorer som motiverer, hvilke barrierer som oppleves for aktivitet og i hvilke sammenhenger de potensielt aktive ønsker å trene eller mosjonere i. I arbeidet med å få flere fysisk aktive, enten det er i folkehelsearbeid, idrett, treningsstudio eller i friluftslivssammenheng, er det nødvendig med kunnskap om hva som motiverer og hva som oppleves som hindre for å være mer i aktivitet. Tid er den største barrieren for at vi ikke driver aktivitet, eller mindre aktivitet enn vi ønsker. Til venstre vises en tabell over andre barrierer. Tilgjengelighet og mangel på utstyr har liten betydning. Er det fysiske, økonomiske og sosiale barrierer som er årsaken til inaktivitet? Alle menneskers handlinger kan spores tilbake til egoistiske motiver (Hessen, 1999) Aktivitetsarenaer og tilbud handler da om opplevelsen av attraksjonsverdi hos den enkelte. På spørsmål om hva som er premissene for endring i egne mosjons- og treningsvaner, viser resultatene først og fremst tiltakslyst og motivasjon som viktigste faktorer for endret aktivitetsatferd, hele 44% svarer dette. De øvrige faktorer kan tolkes som komplementære til tiltakslyst, og tydeligst av disse skiller sosialt betont motivasjon seg ut som viktig for mange. Dette innebærer å bli trukket med av andre, eller at man har noen å drive aktivitet sammen med. Motivene for å drive fysisk aktivitet viser seg av besvarelsene å være svært like i Drammen som for landsgjennomsnittet for øvrig med noen unntak. De største motivene for å drive fysisk aktivitet blant Drammens befolkning er å forebygge helseplager og få fysisk og mentalt overskudd, i den rekkefølgen. De nasjonale undersøkelsene har i motsetning fysisk og mentalt overskudd som viktigste motiv. Motivasjon for fysisk aktivitet: Sosiale og kulturelle faktorer: Sosial påvirkning (støtte og hjelp) Sosialisering, tidligere erfaringer Sosial bakgrunn og kultur Materielle og fysiske faktorer: Muligheter og fysisk miljø Personlige faktorer: Holdninger Ferdigheter og mestringsforventninger Risiko persepsjon og opplevd kontroll Utbytteforventninger Kunnskap Verdier Fysisk og mentalt overskudd Forebygge helseskader Avstressing/avkobling Ha det gøy/moro Holde vekten nede Bedre selvtillit Oppleve sosialt fellesskap Synes jeg bør Bygge opp etter sykdom Hensyn til utseende Gir spenning/utfordinger Konkurrere/måle krefter Savner et godt Savner miljø et godt Savner et godt Savner miljøet godt miljø % Vanskelig å komme Vanskelig å komme Vanskelig til å komme Vanskelig til å komme til Hvor stor betydning motivet har for deg når det gjelder å drive Mangler/dårlig din hovedaktivitet Mangler/dårlig utstyr Mangler/dårlig Mangler/dårlig utstyr utstyr (Kilde: Mangel Ommundsen og Aadland 2009) på gode instruktører/trenere Mangel på gode Mangel på gode Mangel instruktører/trenere på gode instruktører/trenere På spørsmål om hvilke grunner befolkningen har for ikke å drive trening eller mosjon (eller ikke like mye som de selv gjerne skulle gjort), svarer den desidert flest at de ikke har tid eller at det tar for mye tid. Andelen som svarer at de ulike grunnene for ikke å drive fysisk aktivitet (eller mindre enn de gjerne skulle gjort) er i rekkefølge etter svarprosenten svært lik for nasjonale Ikke tid/tar for mye tid undersøkelser på det samme spørsmålet. Men til sammenligning er det svært få eller ingen som svarer at det i Drammen er for tøff konkurranse, Skader/fysiske mangel handicap på utstyr eller at det er mangel på gode instruktører eller trenere. Få svarer at det er dårlig Slitsomt/orker tilgjengelighet ikke til aktivitetstilbudene eller at de savner et godt miljø for aktiviteter. For dyrt/har ikke råd Kjedelig Kategoriseres dette i de samme gruppene som Breivik (2011) har gjort med gruppene personlig situasjon, organisering og utstyr/anlegg, blir gruppen Uegnede tidspunkt personlig situasjon en stor felles gruppe av grunner for ikke å drive fysisk aktivitet. Den største Savner et grunnen godt miljø er at en ikke har tid, eller at det tar for mye tid, som kan knyttes mot tidspress og prioriteringer den enkelte selv gjør. Vanskelig å komme til Mangler/dårlig utstyr En fysisk aktiv befolkning har positiv betydning på folkehelsen. Tilrettelegging og stimulering av aktivitet kan være et middel for Mangel å utjevne på gode sosiale instruktører/trenere ulikheter. Mosjon kan øke enkeltindividers mulighet til å mestre sin egen hverdag. Ikke tid/tar for mye Ikke tid/tar for tid mye Ikke tid/tar for Ikke mye tid/tar for mye tid Skader/fysiske handicap Skader/fysiske Skader/fysiske Skader/fysiske handicap handicap Slitsomt/orker Slitsomt/orker ikke Slitsomt/orker Slitsomt/orker ikke ikke For dyrt/har ikke For dyrt/har råd ikke For dyrt/har For ikke dyrt/har råd ikke råd Kjedelig Kjedelig Kjedelig Uegnede tidspunkt Uegnede Uegnede tidspunkt Uegnede tidspunkt Mye/tøff konkurranse Mye/tøff Mye/tøff konkurranse Mye/tøff konkurranse Mye/tøff konkurranse % Meget stor betydning Hvor stor betydning har følgende grunner for at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre trening/ mosjon enn du gjerne ville? meget stor betydning (2009) Kilde: Ommundsen og Aadland, % % % Meget stor betydning Meget stor betydning stor betydning betydning 36 Hvor Hvor stor betydning Hvor stor har følgende betydning Hvor grunner betydning stor har følgende for at du har grunner ikke følgende for at grunner du ikke har for at du ikke følgende gru KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV driver trening/mosjon, KUNNSKAPSGRUNNLAG, driver trening/mosjon, eller at driver du TEMAPLAN driver eller mindre FOR at du FYSISK driver eller AKTIVITET, mindre at du driver IDRETT mindre OG eller trening/ FRILUFTSLIV 2014 at du 37drive mosjon enn du gjerne ville? enn enn meget mosjon du gjerne stor ville? betydning du meget gjerne ville? (2009) stor gjerne meget betydning stor (2009) betydning ville? (2009) meget s

20 4.8 Lokal brukerundersøkelse I sommerhalvåret er det i mitt nærmiljø gode muligheter for leik/rekreasjon I vinterhalvåret er det i mitt nærmiljø gode muligheter for leik/rekreasjon Jeg er godt fornøyd med kommunens rekreasjonsområder i bysentrum Jeg er godt fornøyd med kommunens tilrettelegging for turer i marka i sommerhalvåret Jeg er godt fornøyd med kommunens tilrettelegging for turer i marka i skisesongen Jeg er godt fornøyd med de kommunale skiløyper, skøytebaner og andre idrettsanlegg for vineridretter i min bydel Jeg er godt fornøyd med kommunens tilrettelegging for friluftsliv Jeg benytter meg ukentlig av frluftsmulighetene i kommunen Jeg er godt fornøyd med informasjon om aktiviteter/tur/leik/rekreasjonsmulighetene i kommunen Helt enig Hverken eller Helt uenig Vet ikke % av 149 besvarelser ark Fotturer i skog og mark Fotturer i skog og mark Fotturer i skog og mark ing Løpstrening Fotturer i skog og mark Løpstrening Løpstrening fjell Skiturer i skog og fjell Løpstrening Skiturer i skog og fjell Skiturer i skog og fjell ing Styrketrening Skiturer i skog og fjell Styrketrening Styrketrening tur Sykling til jobb og tur Styrketrening Sykling til jobb og tur Sykling til jobb og tur dde Fotturer på fjell og vidde Sykling til jobb og Fotturer tur på fjell og vidde Fotturer på fjell og vidde ing Sykling som trening Fotturer på fjell og vidde Sykling som trening Sykling som trening ing Svømming Sykling som trening Svømming Svømming enn Langrenn Svømming Langrenn Langrenn pint Slalom/alpint Langrenn Slalom/alpint Slalom/alpint ol. Gymnastikk ol. Slalom/alpint Gymnastikk ol. Gymnastikk ol. ball Fotball Gymnastikk ol. Fotball Fotball ans Dans Fotball Dans Dans % 60 Dans % % % % % Hvilke aktiviteter driver du Hvilke med minst aktiviteter en gang driver i måneden du med minst (2009) en i 2012 fritiden? gang i måneden (2009) Brukerundersøkelse i fritiden? Drammen, Brukerundersøkelse alle aldersgrupper Drammen, alle aldersgrupper driver du med minst en gang i måneden (2009) i fritiden? Brukerundersøkelse Drammen, alle aldersgrupper Kilde: Ommundsen & Aadland, 2009 Kilde: Drammen kommune, 2012, Bynært friluftsliv Kilde: Drammen kommune, 2012, Bynært friluftsliv Brukerundersøkelsen i Drammen har de siste årene vist at det er stor tilfredshet for tilretteleggingen av turer i marka sommer som vinter. Det har det siste året vært økning i antall som benytter friluftsmulighetene i byen ukentlig. Det er i kunnskapsgrunnlaget samlet inn de mest relevante tidligere gjennomførte undersøkelser og interessante funnene knyttet til disse. Det er kjent på et nasjonalt nivå hvilke aktivitetstyper, motivasjon og opplevde barrierer som utmerker seg i forhold til friluftslivsutøvelse og fysisk aktivitet. I arbeidet med å undersøke statusen for friluftslivsutøvelsen og for fysisk aktivitet lokalt i Drammen er det av stor betydning av det stilles de samme spørsmålene med de samme svaralternativene for at resultatene skal kunne være sammenlignbare. På den måten kan en se likheter og avvik mellom gjennomsnittet på et nasjonalt nivå og de faktiske lokale forhold og oppfatninger i Drammen. Brukerundersøkelsen ble gjennomført i november 2012, og er gjort i regi av Drammen kommunes virksomhet Vei, Natur og Idrett. Brukerundersøkelsen er rettet mot befolkningen i Drammen, hvor det er sendt ut spørreskjemaer til et representativt utvalg av befolkningen. På spørsmål om hvilke aktivitetstyper du har drevet med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen, er besvarelsene fra Drammenserne relativt like i sammenligning med resultatene fra nasjonale undersøkelser. Besvarelsene viser de tradisjonelle friluftslivsaktivitetene som aktivitetstyper der størst andel av befolkningen har deltatt. De to største aktivitetstypene for Drammen er fotturer i skog og mark med en svarprosent på hele 89%, og skiturer i skog og fjell med 56%. Den tredje største aktiviteten er fotturer på fjell og vidde, også en tradisjonell friluftslivsaktivitet. Som den fjerde største aktiviteten for Drammenserne finner vi Langrenn. Et funn i besvarelsene som ligger over landsgjennomsnittet for deltagelse i denne aktivitetstypen. Den store andelen som svarer de har drevet langrenn minst en gang i måneden i sesongen kan sees i sammenheng med det godt utbygde ski- og lysløypenettet i Drammensmarka med nær tilknytning til bebyggelsen. Langrennssporten har også de siste årene blitt godt markedsført og synliggjort gjennom skisprintene som er lagt til Drammen sentrum. Besvarelsene viser at en større andel Drammensere deltar i og driver friluftslivsaktiviteter enn hva som er gjennomsnittet på landsbasis. Den store andelen underbygger potensialet som ligger i videre satsing på friluftsliv som et effektivt virkemiddel i både folkehelsearbeidet og for å videreutvikle fritids-kvaliteter som en del av utviklingen av Drammens attraktivitet som by. 38 KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV KUNNSKAPSGRUNNLAG, TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017

Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017 Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014 2017 www.drammen.kommune.no INNHOLD 1. INNLEDNING 5 1.1 Resultatvurdering av forrige planperiode oppsummering 7 2. UTVIKLINGSTREKK 9 2.1 Trender

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

5/20/2011. To tradisjoner i norsk friluftsliv. Trekk ved utviklingen av fysisk aktivitet

5/20/2011. To tradisjoner i norsk friluftsliv. Trekk ved utviklingen av fysisk aktivitet Helse Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosiale forskjeller Friluftsliv Lykke Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole To tradisjoner i norsk friluftsliv Dagens friluftsliv fem paradigmer Landsbygdas

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Spillemidler («Tippemidler»)

Spillemidler («Tippemidler») Bestemmelsene Spillemidler («Tippemidler») Hva betyr dette for oss? De aller fleste anleggene klubbene bruker er delvis finansiert av spillemidler Avgjørende for bygging og rehabilitering av anlegg Bestemte

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram Rollag kommune Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Forslag til planprogram 18. august 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen... 3 1.2 Plankrav... 3

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Skaper resultater gjennom samhandling Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Vedtatt i hovedutvalg for regionalutvikling og kultur den 29.01.2014. 1 Innhold 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING 5 3. HENSIKTEN

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 Forslag til planprogram April 2015 Høringsfrist 1/6-2015 1. Bakgrunn for revidering av planen Gjeldende kommunedelplan for idrett, friluftsliv og

Detaljer

Kunnskapsbasert folkehelse

Kunnskapsbasert folkehelse Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kunnskapsbasert folkehelse Eva Denison, seniorforsker Metodekunnskap og kunnskapshåndtering i samfunnsmedisin Denne delen av kurset handler

Detaljer

Idrettsanlegg behov for tung satsing

Idrettsanlegg behov for tung satsing Idrettsanlegg behov for tung satsing Seminar samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus Tema: Strategi for utbygging av idrettsanlegg Idrettens hus strømmen Tirsdag 20. januar 2015 SFF Særforbundenes

Detaljer

Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse

Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse teser om utviklingen i norsk friluftsliv 19702004 Doktorgradsprosjekt (20022007) i regi av NTNU og Høgskolen i Telemark finansiert av Norges

Detaljer

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Vei, Natur og Idrett 2014

Vei, Natur og Idrett 2014 Vei, Natur og Idrett 2014 10 ansatte 5 ansatte 4 ansatte 7 ansatte + 2 deltid VNI historikk og idrett spesielt 120 100 80 60 40 Budsjett Regnskap Budsj-idr Regnsk-idr 20 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

INNSIKT 2015. De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse om fysisk aktivitet VIRKE TRENING INNSIKT 2015 1

INNSIKT 2015. De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse om fysisk aktivitet VIRKE TRENING INNSIKT 2015 1 INNSIKT 2015 De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse om fysisk aktivitet VIRKE TRENING INNSIKT 2015 1 INNHOLD Side 00 ET AKTIVT NORGE 00 TRENINGSSENTERBRANSJEN I NORGE 00 OM UNDERSØKELSEN

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Spillemidler til friluftsliv

Spillemidler til friluftsliv Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune

Detaljer

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012 Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012 Fysisk aktivitet i befolkningen Fysisk aktivitet (FYSAK) innebærer samarbeid om lavterskelaktiviteter på lokalplanet. Personer som er lite fysisk aktive og som

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026

VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026 VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026 1 Innhold 1.0 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål... 5 2.0 Føringer... 5 2.2 Nasjonale

Detaljer

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger?

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Fagdag Bad, Park og Idrett: Fornebu; Ny bydel fra A til Å torsdag 5. september 2013 Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Kine Halvorsen Thorén, professor

Detaljer

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Per Tøien FOF Oslo 22.oktober 2015 Et lite varsku før vi begynner: Man skal passe seg for navler Spesielt ens egen 22. oktober 2015 2 Norges idrettsforbund

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig

Detaljer

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram Askim kommune Virksomhet kultur Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Utkast november 2013 2 Innhold 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for revideringen av planen side 5

Detaljer

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/3022-18.12.2015 Spillemidler til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité for

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag. Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten

Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag. Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten 1 Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten 31. oktober, 2015 Steinkjer Vegar Rangul Postdoktor/Førsteamanuensis HUNT Forskningssenter,

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Idrett, friluftsliv og natur en del av Byutviklingsområdet

Idrett, friluftsliv og natur en del av Byutviklingsområdet Idrett, friluftsliv og natur en del av Byutviklingsområdet Innhold Organisering Overordnede rammebetingelser : Bystrategi Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Økonomi Idrett Park Natur

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer