Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017"

Transkript

1 Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

2 INNHOLD 1. INNLEDNING Resultatvurdering av forrige planperiode oppsummering 7 2. UTVIKLINGSTREKK Trender Aktivitetsarenaer Aktivitet 19 3 FØRINGER UTFORDRINGER OG MULIGHETER Utfordringer og muligheter for aktivitetsarenaer Utfordringer og muligheter for aktivitet MÅL OG STRATEGIER Strategier for gode aktivitetsarenaer Strategier for økt aktivitet HANDLINGSPLAN Plan for aktivitetsarenaer (anleggsplan) Plan for aktivitet 54 REFERANSER 57 Referanseliste 57 Grafisk formgivning: IN BY AS Forsidefoto: Tom Atle Bordevik, drammensbilder.no Grafer: INBY AS, v/ Helene Thorstensen Fotografer: Oddleiv Apneseth Tom Atle Bordevik Nils J. Maudal Tom Helgesen Marte Bøhm IN BY AS Drammen kommune TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

3 Foto: Nils J. Maudal 1. INNLEDNING Bystrategien for Drammen mot 2036 er det overordnede styringsdokumentet for Drammen kommune i planperioden. Visjonen er Byvekst med kvalitet, større smartere sunnere. Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv omhandler spesifikke mål og strategier på sitt fagfelt som bygger opp under visjonen. Med bakgrunn i ny bystrategi vil temaplanen for være noe mer omfattende enn en normal rullering. Temaplanen er kommunens styringsredskap for å nå vedtatte mål innenfor overnevnte områder og erstatter tidligere Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Den er i tillegg en forutsetning for tildeling av spillemidler fra Kulturdepartementet. Overordnede rammer for arbeidet med ny temaplan ble stadfestet gjennom et oppstartsnotat behandlet og vedtatt i bystyrekomite for byutvikling og kultur 29. november Oppstartsnotatet oppsummerer også de forhold som vil være sentrale i ny plan; resultatvurdering av gjeldende plan, forhold til andre planer, beskrivelse av nåsituasjonen, analyse av behov for aktivitet og anlegg, handlingsprogram for anlegg og områder, langsiktig handlingsplan for uprioriterte anlegg, og utarbeidelse av gode kartgrunnlag. Planen fokuserer på en videreutvikling av kommunens engasjement innenfor tilrettelegging for økt aktivitet og for gode aktivitets arenaer. Det har vært en bred og omfattende medvirkningsprosess underveis i arbeidet. 4 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

4 1.1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLANPERIODE OPPSUMMERING Planens tilhørende økonomiske rammer fastsettes hvert år igjennom økonomiplanprosessen. Oppfølgingen, styring og gjennomføring av konkrete tiltak ivaretas i årlige virksomhetsplaner som er rådmannens styringsverktøy for ivaretakelse av brukere, medarbeidere og økonomi. I arbeidet med temaplanen har administrasjonen hentet kunnskap fra relevante og aktuelle vitenskapelige undersøkelser som er gjort innenfor fagfeltet den senere tid. På denne måten tegnes et bilde av trender, utfordringer og potensial for utvikling. En fullstendig sammenstilling av innhentet kunnskap kan leses i kunnskapsgrunnlaget (vedlegg 1). Hovedproblemstillingen i temaplanen for er formulert slik: Hvordan skal Drammen kommune utvikle gode aktivitetsarenaer og stimulere til mangfoldig aktivitet? Begreper som benyttes i temaplanen er definert i kunnskapsgrunnlaget (vedlegg 1). I resultatvurderingen av forrige planperiode er gjennomførte tiltak og resultater vurdert i kategoriene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Under hver kategori er det vurdert anleggsutvikling samt driftsstandard med tilhørende overordnet vurdering av aktivitet. Det er i perioden ikke målt på spesifikke aktivitetstall for alle aktivitetsarenaer. For hallbruk finnes det gode aktivitetstall. Fysisk aktivitet Den økonomiske støtteordningen Målrettet Økonomisk Satsning (MØS) ble opprettet i perioden og har bidratt til et nytt samarbeidsmønster mellom kommunen og det frivillige, og nye aktivitets tiltak. Det er tilrettelagt for egenorganisert aktivitet i nye nærmiljøanlegg i tilknytning til skolene. Det har blant annet resultert i nye nærmiljøanlegg ved Kjøsterud, Rødskog og Børresen skole. Det nye parkanlegget i Drammen park har bidratt positivt til målet om økt aktivitet. Brukerundersøkelsene gjennomført i perioden viser at innbyggerne er fornøyd med parkanleggene i byen og at nye nærmiljøanlegg benyttes i større grad enn før. Idrett Brukerundersøkelser gjennomført med spørsmål om bruk av idrettsanlegg viser at brukerne er tilfreds med de anlegg som finnes, men at det er ønskelig med økt kapasitet (særlig på innendørsanlegg). Aktivitetstall fra de kommunale hallene indikerer meget godt belegg, men systematisk innsamlede og sammenstilte aktivitetstall for utendørsanleggene mangler. Blant støtteordningene til idrettsformål så økte særlig behovet for hallrefusjon i perioden som følge av økt aktivitet i idrettslagene, og at flere og flere lag og foreninger søkte om slik støtte. 13 av de 22 anleggene (både kommunale og private) som var på prioritert liste for utbygging i perioden ble realisert, resterende anlegg er fortsatt i prosess. Drammen kommune realisert fire av de seks planlagte kommunale anleggene i perioden (flerbrukshall Skoger, skiløyper på Konnerud, flerbrukshall Galterud, oppgradering av cricketanlegg Berskog). Private/klubbeide anlegg som ble realisert var; bryggeanlegg Solumstrand, rehabilitering garderober Øren, bruer i skiløype Konnerud, toalettanlegg Konnerud, og diverse Okart. Friluftsliv Brukerundersøkelser viser at brukerne er veldig fornøyd med tilretteleggingen av friluftsområdene rundt byen både sommer og vinter. Aktivitetstall fra utfartsparkering viser en stadig større bruk av skiløyper og friluftsområder, dog sensitive for vær og føreforhold. Et av syv friluftslivsanlegg som stod i handlingsprogrammet ble realisert i planperioden. Det er allikevel lagt godt til rette for det tradisjonelle friluftslivet i perioden igjennom god driftsstandard på friluftsanleggene. Første fase av prosjektet Bynært friluftsliv skal gi oss kunnskap om hvilke tiltak vi kan iverksette i nærmiljøet for å bidra til at folk benytter mulighetene bedre. Dette arbeidet vil bli videreført inn i neste planperiode. Tilrettelegging for det moderne friluftslivet har i hovedsak foregått i og rundt Skianlegget på Konnerud og ved Drammen skisenter. 6 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

5 Foto: Oddleiv Apneseth 2. UTVIKLINGSTREKK Kapittelet oppsummerer og trekker sammen den kunnskapen som er innhentet i forbindelse med rulleringen av planen. Denne sammenfatningen er gjort med ståsted lokalt i Drammen, og det er dratt paralleller mellom Drammen og nasjonal forskning. Et fullstendig materiale som viser innsamlet data utgjør kunnskapsgrunnlaget til planen (se vedlegg 1). 8 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

6 2.1 TRENDER På bakgrunn av kildematerialet kan det hevdes at aktivitetsnivået i befolkningen går nedover (Departementene, 2005). Det er gjort funn som tilsier at vi blir mer stillesittende, og at redusert hverdagsaktivitet som for eksempel å bruke kroppen som fremkomstmiddel, er en av hovedårsakene til lavere aktivitetsnivå (Breivik m.fl., 2011). Bildet må derimot nyanseres noe når vi samtidig ser at trening på fritiden er økende blant den aktive delen av befolkningen. Dette indikerer en polariseringstendens der de aktive stadig blir mer aktive, og de inaktive blir mer passive. Helsedirektoratet anbefaler 30 minutter moderat fysisk aktivitet for voksne og 60 minutter moderat fysisk aktivitet for barn, per dag. Blant seksåringer (jenter) er det bare 13% som tilfredsstiller dette kravet, og inaktiviteten øker med alderen. Hele 57% av jenter på 15 år er aktive mindre enn en time om dagen. Tilsvarende tall for gutter på 15 år er 42% (Helsedirektoratet, 2012). For å nå målet om fysisk aktive med og god helse i befolkningen i 2036 bør fokuset være på det potensielt aktive i befolkningen. Det er blant de passive og de innaktive at helseeffekten vil være størst hvis vi lykkes med tiltaks, og aktiviseringsstrategien. Undersøkelser gjort på nasjonalt nivå viser at kun 17% av den voksne delen av befolkningen oppfyller kravet om 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag. 69% av befolkningen driver trening eller mosjon minst hver 14 dag og 76% oppgir at de kunne tenke seg å drive regelmessig med fysisk aktivitet (Ommundsen og Aadland, 2009). Figuren på neste side gir indikasjoner på hvilke strategier og målgrupper som bør få fokus hvis målsettingen om god helse blant hele befolkningen i 2036 skal nås. Det er blant de passive og de innaktive at helseeffekten vil være størst hvis vi lykkes med tiltaks, og aktiviseringsstrategien vår. De mest effektive tiltakene vil da resultere i at de potensielt aktive beveger seg mot høyre på grafen. 10 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

7 Potensielt aktiv Potensielt 23% aktiv 23% Aktiv i dag 69% Aktiv i dag 69% Ikke potensielt aktiv 8% Ikke potensielt aktiv 8% Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 Oppfyller Oppfyller anbefalingene anbefalingene 17% 17% Potensielt aktiv aktiv 23% Ikke potensielt aktiv 8% Potensielt aktiv 23% Potensielt aktiv 23% Aktiv i dag 69% Aktiv i dag 69% Ikke potensielt aktiv 8% Ikke potensielt aktiv 8% Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 Oppfyller anbefalingene 17% Oppfyller anbefalingene 17% Oppfyller ikke 83% minutter stor helseeffekt passive innaktive aktive idrett aktivitetsnivå idrett mosjon hverdagsaktivitet Oppfyller Oppfyller ikke ikke 83% 83% Aktiv Aktiv i i dag dag 69% 69% Oppfyller ikke 83% Andelen som oppfyller helsemyndhetenes anbefaling av den voksne befolkningen i Norge. Illustrasjonen viser polariseringstendens mellom inaktive og aktive Kilde: Drammen kommune Andelen som oppfyller helsemyndhetenes Andelen anbefaling som oppfyller av den voksne helsemyndhetenes befolkningen i Norge. anbefaling av den voksne befolkningen i Norge. Kilde: Ommundsen & Aadland, 2009 Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 Andelen som oppfyller helsemyndhetenes anbefaling av den voksne befolkningen i Norge. Oppfyller anbefalingene Oppfyller 17% anbefalingene otturer i skog og Fotturer mark i skog og mark Fotturer i skog og Fotturer mark i skog og mark 17% og mark Løpstrening Løpstrening Fotturer i skog og mark Løpstrening Løpstrening Fotturer i skog og mark Fotturer i skog og mark strening Skiturer i skog og Skiturer fjell i skog og fjell Løpstrening Skiturer i skog og Løpstrening Skiturer fjell i skog og fjell Løpstrening g og fjell Fotturer i skog og mark Fotturer Fotturer i skog og i skog markog mark Fotturer i skog og mark Styrketrening Styrketrening Skiturer i skog og fjell Skiturer i skog Styrketrening og fjell Styrketrening Skiturer i skog og fjell Løpstrening Løpstrening Løpstrening Løpstrening etrening Sykling til jobb og Sykling tur til jobb og tur Styrketrening Sykling Styrketrening til jobb og Sykling tur til jobb og tur Styrketrening Skiturer i skog og fjell Skiturer Skiturer i skog og i skog fjell og fjell Skiturer i skog og fjell otturer b og tur på fjell og Fotturer vidde på fjell Styrketrening og vidde Sykling til jobb Fotturer Sykling og tur på til jobb fjell Styrketrening og Fotturer vidde tur Styrketrening på fjell og vidde Sykling til Styrketrening jobb og tur g vidde Sykling som trening Sykling Sykling som til jobb trening og tur Fotturer på fjell Fotturer og vidde Sykling på fjell som og til Sykling jobb vidde trening og til Sykling jobb tur og tur som trening Oppfyller ikke 83% Fotturer Sykling på fjell til jobb og vidde og tur trening Fotturer på fjell og vidde Sykling Fotturer som Fotturer på fjell trening og på vidde fjell og vidde Fotturer Sykling på som fjell og trening vidde Svømming Svømming Sykling som trening Svømming Svømming Sykling som trening Sykling Sykling som trening Oppfyller ikke 83% Svømming som trening Sykling Svømming som trening ømming Langrenn Langrenn Svømming Langrenn Langrenn Svømming Svømming Svømming Svømming Langrenn Langrenn angrenn Slalom/alpint Slalom/alpint Langrenn Langrenn Slalom/alpint Langrenn Langrenn Slalom/alpint Langrenn Slalom/alpint Slalom/alpint m/alpintgymnastikk ol. Gymnastikk Slalom/alpint ol. Slalom/alpintGymnastikk Slalom/alpint ol. Andelen Gymnastikk som ol. oppfyller helsemyndhetenes Slalom/alpint Gymnastikk ol. Gymnastikk ol. stikk ol. Gymnastikk ol. Gymnastikk Gymnastikk ol. anbefaling ol. av den voksne befolkningen i Norge. Gymnastikk ol. Fotball Fotball Gymnastikk ol. Fotball Fotball FotballAndelen som oppfyller helsemyndhetenes Fotball Fotball Fotball Fotball Fotball Dans Dans Fotball Dans Dans Dans Dans anbefaling Dans av Dans den voksne befolkningen i Norge. Dans Dans % % 80Dans % % % % % % % % % % 2012 aktiviteter driver du med minst en gang i måneden (2009) i fritiden? Hvilke aktiviteter Hvilke aktiviteter driver du Drammen driver med du minst 10. med klassetrinn minst gang en i gang måneden i måneden (2009) (2009) i fritiden? i fritiden? Brukerundersøkelse Drammen, Drammen, alle alle aldersgrupper Hvilke aktiviteter driver Hvilke du aktiviteter med minst driver en du gang med i måneden minst en (2009) gang i i måneden fritiden? (2009) i fritiden? Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse Drammen 10. klassetrinn Drammen 10. klassetrinn aldersgrupper 2012 Hvilke aktiviteter driver du med minst en gang i måneden (2009) i fritiden? Brukerundersøkelse Drammen 10. klassetrinn Kilde: Ommundsen & Aadland, 2009 Kilde: Drammen kommune, 2012, Bynært friluftsliv Kilde: Drammen kommune, 2012, Bynært friluftsliv Det antas at Drammen er representativ i forhold til resten av landet hva gjelder disse undersøkelsene. Med bakgrunn i ovennevnte statistikk avdekkes det et stort potensial for å øke aktiviteten i befolkningen. Det er med andre ord, og som diagrammene til venstre viser (Ommundsen og Aadland, 2009), en stor andel potensielt aktive som ønsker å begynne med regelmessig mosjon. Lykkes vi med å aktivisere de potensielt aktive kan dette gi stor folkehelsegevinst (stor kost/nytte verdi) for befolkningen i Drammen. Forskningen viser at aktivitetsnivået varierer gjennom livsløpet (Breivik m.fl., 2011). Det er også påvist at inaktivitet har sammenheng med sosiokulturelle og sosioøkonomiske faktorer. Det har i tidligere plan ( ) vært fokus på grupper i befolkningen som statistisk er mindre aktive enn andre. Det er både aktive og potensielt aktive i alle grupper av befolkningen. Drammen kommune hadde flerkulturelle, inaktive ungdom og jenter som spesifikke målgrupper i forrige planperiode. Aktivitetstiltak rettet direkte mot denne typen målgrupper kan oppfattes som stigmatiserende og demotiverende. Bevissthet og kunnskap om hvem som er potensielt aktive, og hvordan vi når dem er viktig i tilretteleggingsarbeidet. Det oppgis at mangel på tid er hovedårsaken til at vi ikke er mer fysisk aktive (Ommundsen og Aadland, 2009). Mangel på informasjon og sosialt nettverk i aktivitetsmiljøene er også store barrierer uavhengig av befolkningsgrupper. Når det gjelder motivasjon er overskudd den viktigste faktoren for å være fysisk aktiv (Ommundsen og Aadland, 2009, Breivik m.fl., 2011). For Drammensere er det viktig å forebygge helseplager. I en undersøkelse gjennomført på 10. klassetrinn her i Drammen viser det seg at selvtillit er viktigst for motivasjonen. Dette gjenspeiles i valg av aktiviteter, der styrketrening er mest utbredt blant 10.klassinger (Drammen kommune, 2012). 12 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

8 2.2 AKTIVITETSARENAER Fotballanlegg (bane/hall) Gymsal i skole Idrettshall/flerbrukshall Lysløype Vekt/styrketreningsrom Park og grøntområde i tettsted/by Svømmehall/basseng Privat helsestudio/treningssenter Større utmarksarealer Turstier/turløyper % Prosent av befolkningen over 15 år som 1519 år trener en eller flere ganger i uka 2024 år 2539 år 4059 år 60 år Hvordan bruker ulike aldersgrupper idrettsanleggene? Kilde: Breivik m.fl., 2011 Drammen er i vekst, og områder vil fortettes og utvikles videre (eksempler er Sundland, Gulskogen, og Åssiden). Drammen kan deles i åtte bydeler med ulike egenskaper og ulikt innhold. I kunnskapsgrunnlaget er det utarbeidet kart over bydelene med anleggsstatus, innspill fra det frivillige på behov, samt en vurdering av potensialet i området. Urbanisering og fortetting av dalbunnen i Drammen fører til et stadig økende press på arealer som i dag benyttes til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Tilgjengelighet til arenaer i nærmiljøet har påvirkning på aktivitetsnivået. Småbarn har en aksjonsradius på ca 50m, ungdom 1000m, eldre 300m og barn i følge med voksen 400m (Departementene, 2005). Flere mennesker bosatt i sentrum gir økt transportbehov. For å bidra til økt aktivitet er det behov for trygge adkomster og sammenhengende gangforbindelser som gjør alternativene til bil mer attraktivt. Små oppholdsarenaer langs gangforbindelser øker attraksjonsverdien og bidrar til at lokale aktivitetsarenaer kommer nærmere der du bor. I Drammen har vi 367 registrerte små og store anlegg som er tilrettelagt for aktivitet (kommunale og private). Disse krever vedlikehold og etter hvert rehabilitering for å innby til aktivitet. Idrettshaller og gymsaler er de anleggene barn og unge benytter seg av i størst grad (Breivik m.fl., 2011). Når det gjelder voksne og eldre er det turstier som benyttes mest. Dekningsgraden for store idrettsanlegg per innbygger i Drammen har vært stabil, og er lavere enn landsgjennomsnittet den siste perioden (Norges idrettsforbund, 2012). Idretten i Drammen har spilt inn anleggsbehov for flere særanlegg i tillegg til generelt mer hallkapasitet. Idretten har i medvirkningsprosessen og tidligere pekt på muligheten for offentlig frivillig samarbeid om investeringer i nyanlegg (OFS). Enkelte idrettslag som eier og drifter egne, større anlegg har erfaringsmessig hatt økonomiske utfordringer knyttet til driften. Tabellen til venstre viser prosentandel som har benyttet et gitt anlegg en eller fere ganger i uken fordelt på aldersgrupper (nasjonalt nivå). 14 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

9 Foto: IN BY AS Foto:Drammen kommune Det jobbes allerede i dag systematisk med oppgradering av nærmiljøanleggene i tilknytning til skolene. I bystrategien er det en vedtatt strategi under både gode nærmiljøer og grunnskolen at skolen skal være arena for aktivitet. Alle nærmiljøanleggene ved ungdomskolene har blitt fornyet i forrige periode. Det er en uttalt strategi for Drammen kommune at når eksisterende gymsaler ved skoler må oppgraderes grunnet elevtallsvekst, skal det bygges flerbrukshaller i håndballbanestørrelse som idretten kan benytte på kveldstid. På denne måten utnyttes synergieffekter mellom skole og idrett. Egenorganisert aktivitet utøves stadig i nye former. Det er viktig å balansere mellom definert bruk og fleksibilitet, for å innby flest mulig inn på de åpne aktivitetsarenaene. Det er erfart at brukere kjører/blir kjørt til attraktive anlegg lokalisert utenfor sitt område i stedet for å benytte seg av løkkene i nærområdet. Lekeplassen i Drammen park er et eksempel på dette. Drammen har store skogsarealer med tur og skiløyper på begge sider av byen. Det urbane friluftslivet er stadig mer populært og tilrettelegging av bynært friluftsliv har effekt på folkehelsa og også positiv innvirkning på klima og miljø. Det jobbes med å få innbyggerne til å bruke fritiden i marka der de bor og tilrettelegge for en fysisk sammenheng mellom by og natur. Skilting og markedsføring av eksisterende friluftstilbud bidrar til at flere inspireres til aktivitet. Friluftsorganisasjonene og eldrerådet med flere påpeker viktigheten av gode turveier på vinterstid. Friluftsliv har blitt mer mangfoldig og omfatter alt fra det tradisjonelle friluftslivet til det moderne og ekstreme friluftslivet. Trenden tyder på at vi bruker aktivitetsformer til å bygge identitet, og at vi i mye større grad er individualister og benytter oss av ulike aktivitetsformer i kortere perioder. Foto: IN BY AS 16 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

10 2.3 AKTIVITET Foto: IN BY AS Det er et stadig økende fokus på fysisk aktivitet i skolen, barnehager og SFO. Dette henger sammen med forskning som beviser sammenheng mellom gode prestasjoner i skolen og graden av fysisk aktivitet blant barn og unge (Fisker, 2009). Det legges nå opp til mer aktivitet i løpet av barns hverdag i kommunale institusjoner. Skolen er en arena der alle nås, og er derfor meget viktig i folkehelsearbeidet. Positiv opplevelse og gode vaner som barn kan ha betydning for aktivitetsnivået senere i livet. Mestringsfølelse i aktivitetsarenaer kan ha overføringsverdi og positiv innvirkning på andre områder. Gode opplevelser og kunnskap om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv kan gi grunnlag for barnas aktivitetsvaner videre i livet, og motvirke senere inaktivitet. Som motpol kan inaktivitet føre til livsstilsproblemer og uønskede helseeffekter hos enkeltindivider som samfunnet må korrigere for på et senere tidspunkt. Det kan stilles spørsmål om slik behandling av symptomer effekten koster samfunnet mer enn forebygging gjennom å bidra til bedre helse. Drammen er over landsgjennomsnittet på ulike livstilssykdommer, sykefravær og antall arbeidsledige. Fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på helsen. Andelen eldre øker og fysisk aktivitet kan bidra til en økt livskvalitet også i dette stadiet av livsløpet. Frivilligheten er en stor bidragsyter til aktivitetsskapning i samfunnet. Aktiviteten i Idretten i Drammen har de siste årene vært stabil med ca 8090 klubber med til sammen ca medlemmer. I tillegg er det ca 3000 medlemmer i bedriftsidretten. Drammen og opplands turistforening har hatt en økning de siste ni årene og har nå ca 9000 medlemmer og rekrutterer sine medlemmer fra hele regionen. Blant byens ti treningssentre er det ca medlemmer. I Drammen er det også mange små og store arrangement for både bredde og topp som skaper aktivitet. Antall aktivitetstilbud øker og konkurransen mellom tilbudene blir større. Idretten har sett et stadig større markedspotensiale og stadig flere idrettslag dreier mot en profesjonalisering av egen drift og nye samarbeidsformer med andre aktører. Egne Idrettsfritidsordninger er et eksempel på nye samarbeidsformer mellom skole og idrett som bidrar til økt aktivitet blant barn. Et vellykket eksempel på dette er Idrettsfritidsordningen på Øren i regi av DBK. Foto: IN BY AS Aktivitetstiltak generelt bidrar til tilhørighet, samhold og stolthet for innbyggerne i Drammen. Effekten av et økende aktivitetsnivå og engasjement rundt aktivitetstilbudene kan ha store samfunnsøkonomiske gevinster i form av reduserte utgifter til korrigerende helsetiltak. Toppidrett er for mange en viktig motivasjonskilde til aktivitet og mange har forbilder fra toppidretten som bidrar til at man enten starter med aktivitet eller forblir i en aktivitet man har vært inne i. Drammen kommune har hatt et bevisst forhold til toppidrett som et ledd i merkevarebyggingen for Drammen. Klubber som SIF, DHK og GIF bidrar til det kulturelle mangfoldet i bybildet og er med å skape stolthet for byen. 18 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

11 Foto: Oddleiv Apneseth 3. FØRINGER Bystyrets vedtak om ny bystrategi av 18.juni 2013 i sak 73/13 gir følgende mål og strategier innenfor fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 20 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

12 KOMMUNEPLAN BYSTRATEGI 2036 VISJON Kunnskapsgrunnlag Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Hovedmål Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder Langsiktige mål Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse Innbyggerne gis gode muligheter til å utøve idrett Bysamfunnet og bymarka skal invitere til aktivt friluftsliv Strategi Aktivitet IDRETT (bredde og topp) Strategi Aktivitetsarena Strategi Aktivitet FRILUFTSLIV Strategi Aktivitetsarena REKRUTTERING TIL AKTIVITET Strategi Aktivitet Strategi Aktivitetsarena Strategier (sortert på tema) Idrett 1. Samarbeide med nabokommunene om realisering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2. Videreføre samarbeidet med Drammen idrettsråd som samordner idrettens interesser og ivaretar breddeidretten 3. Ut fra skolens og bydelens behov prioriteres utbygging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg 4. Avtalemessig samarbeid med toppidrettsklubber for å sikre hensiktsmessige rammebetingelser Friluftsliv 1. Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet 2. Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv og idrett i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner 3. Sikre god tilgjengelighet til turområder og marka Ordinære anlegg Nærmiljø/ Friluftsliv Rehab. av anlegg Aktivitetsskapning Andre aktivitets/ anleggstiltak Fysisk aktivitet 1. Styrke fysisk aktivitet som en del av kommunens tjenesteproduksjon 2. Samarbeide med organisasjoner og frivillige for å øke aktiviteten og forebygge helseplager for alle grupper av befolkningen Prioriteringsliste for kommunale aktivitetsarenaer Aktivitetstiltak/ MØS ØKONOMIPLAN Kobling mellom bystrategi og dette plandokumentet inkludert kobling til handlingsplan og økonomiske prioriteringer i økonomiplanarbeidet Økonomiplanen Følgende målsetninger i gjeldende økonomiplan kan sees i sammenheng med fysisk aktivitet: Programområde 05 Helse og omsorg har fokus på et trygt og helsefremmende bymiljø der den enkelte kan leve og bo selvstendig. Det er også et mål å styrke innbyggernes evne til og forebygge og mestre sykdom. Programområdet 06 Kultur har to målsetninger: En økende andel av drammenserne er selv aktive i et pulserende kulturliv og Et variert kulturliv som gir drammenserne gode opplevelser Programområdet 11 Samferdsel og fellesarealer er ett av hovedmålene: Sentrumsområder, idrettsparker, grøntområder og byens mark innbyr til økt bruk Programområde 12 Skolen har blant annet fokus på å øke skolemotivasjon og trivsel 22 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

13 Foto: Oddleiv Apneseth 4. UTFORDRINGER OG MULIGHETER Det langsiktige målet i bystrategien om at Drammens innbygger skal være aktive og være ved god helse legges til grunn for videre strategiarbeid. Alle innbyggerne skal gis gode muligheter til å utøve idrett og friluftsliv og dette krever en tilpasset strategi, med målrettede tiltak. Det er utfordrende å få alle Drammensere til å være fysisk aktive på en slik måte at de trives og har god helse. Drammen kommune ser muligheter i å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet særlig for barn og unge. 24 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

14 4.1 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITETSARENAER Konkrete utfordringer for den videre strategi og tiltak vil være å sikre arealer som kan benyttes til både organisert og egenorganisert aktivitet. Dette gjelder både ivaretakelse av de arealer som i dag benyttes til dette formålet, samt å sikre tilstrekkelig og riktig lokaliserte arealer for nye arenaer. Befolkningsveksten med tilhørende fortetting må håndteres på en gjennomtenkt måte hva gjelder bruken av bynære arealer. Drammen skal kunne tilby den organiserte idretten et godt tilbud tilpasset sammensetningen i befolkningen. Dette er vesentlig fordi breddeidretten bidrar til innlæring av aktivitet særlig hos barn og unge. Det er i dag en relativt lav anleggsdekning pr innbygger i Drammen sammenliknet med andre store bykommuner. Tilrettelegging for både topp og bredde aktivitet, organisert og egenorganisert, og et stort mangfold av behov i de ulike anleggene er en utfordring. De fleste friluftsarenaer oppfattes som en naturlig del av nærmiljøet og den bynære marka. Noen former for friluftsliv krever derimot store inngrep i naturen og det blir viktig å ivareta naturvern på den ene siden og nye tilrettelegging for allsidighet og økt bruk på den andre siden. Kunnskap om barrierer og motivasjonsfaktorer i enkelte grupper er viktig i forhold til tilrettelegging av aktivitet. Ved å ha fokus på de potensielt aktive kan vi bidra til å redusere polariseringen og oppnå store folkehelseeffekter, samt nå målsetting om god helse hos alle i befolkningen. Foto: IN BY AS 26 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

15 Drammen kommune har gjennom sin omfattende tjenesteproduksjon muligheter til å søke synergieffekter mellom utvikling av bygg og tilrettelegging for idrettsanlegg. Et godt eksempel på utnytting av synergieffekter er vedtak om utbygging av flerbrukshaller i tilknytning til skoler. Fleksible arenaer som kan brukes både på dagtid og på kveldstid er det optimale for å få mest mulig aktivitet ut av investerte midler og ressursbruk. Muligheter for flerbruk og et mangfoldig aktivitetstilbud, samt estetikk, renhold, belysning og evt. åpningstider og bemanning har betydning for kvaliteten og bruken av anleggene. Sammenheng mellom friluftsarenaene og tilgjengeligheten er avgjørende for hvor mye de blir brukt. Å bo i områder med gode aktivitetsarenaer er attraktivt og bidrar til økt livskvalitet. Det er ulikheter i levekår mellom bydelene og ivaretakelse av arealer for aktivitet kan bidra til å utjevne slike ulikheter. Både friluftslivet og idretten har selv foreslått samarbeidsløsninger med Drammen kommune for å få realisert anlegg. Denne modellen er av idretten kalt offentlig frivillig samarbeid (OFS). Denne planen vil derfor fokusere på de optimale samarbeidsformer for planlegging, bygging og drift for fremtidige idrettsanlegg. 4.2 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITET Forskningen på samfunnsutviklingen som er vist i kunnskapsgrunnlaget til denne planen viser at det er for stor grad av inaktivitet i deler av befolkningen. En fortsatt polariseringen av aktivitetsnivået i befolkningen kan bidra til at terskelen for å bli mer aktiv blir høyere. Det å være bevisst i virkemiddelbruken for å tilrettelegge for nye brukere i aktivitetsarenaene og samtidig ivareta de som allerede er aktive er en en utfordring for Drammen kommune. Det gledelige er at undersøkelser (Ommundsen og Aadland, 2009) viser at viljen til å bli mer aktive er stor og dette tyder på at det er mulig å få flere aktive Drammensere. Det å ha de som i dag er potensielt aktive som hovedmålgruppe er derfor et viktig fokus i arbeidet. I tillegg viser undersøkelser at aktivitetsvaner varierer gjennom livsløpet, og det er viktig å gi befolkningen muligheter for aktivitet i alle faser av livet. Særlig viktig er det å gi barn og unge mulighetene til å lære seg gode aktivitetsvaner som de da tar med seg senere i livet. Økt kjøpekraft blant en del av befolkningen fører til at de private aktivitetstilbudene dreier mer mot de som kan betale for å utøve sin aktivitet. Et økende antall av befolkningen i Drammen er under fattigdomsgrensen (Asplan Viak, 2011) og har behov for tilbud uten store økonomiske barrierer (terskelproblematikk). Det å redusere ulikhetene i det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er en utfordring i seg selv. 28 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/14482-42 Dato: 22.11.13 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2017 Innstilling til bystyrekomite for byutvikling og

Detaljer

Saksbehandler: Marte Bøhm Arkivsaksnr.: 16/ Dato: PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Saksbehandler: Marte Bøhm Arkivsaksnr.: 16/ Dato: PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1874-1 Dato: 02.03.16 PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV 2017-2020 â INNSTILLING TIL

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ DRAMMEN MÅLRETTET ØKONOMISK SATSING PÅ FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ DRAMMEN MÅLRETTET ØKONOMISK SATSING PÅ FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV Notat Til : Bystyrekomiten for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/3781-4 DRAMMEN 16.11.2010 MÅLRETTET ØKONOMISK SATSING PÅ FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017 2020 www.drammen.kommune.no INNHOLD 1 INNLEDNING 5 1.1 Resultatvurdering av forrige planperiode - oppsummering 6 2 UTVIKLINGSTREKK 9 2.1 Trender

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017-2020 www.drammen.kommune.no Side 2 av 31 INNHOLD 2 Innholdsfortegnelse Grafisk formgivning: IN BY AS Forsidefoto: Tom Atle Bordevik, drammensbilder.no

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Nittedal kommune Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 20182030 Høringsforslag Behandles i Formannskapet 22/8 2016 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2.

Detaljer

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Forslag, datert 09.04.15 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4 4. Føringer... 5

Detaljer

Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2010/3094-17 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Eldres råd Kommunestyret

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling 2009-2012 Suksessfaktorer for å lykkes Stig Klomsten Komiteleder kultur, idrett og velferd Morten Wolden

Detaljer

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET

INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET INNLEDNING Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planprogrammet

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Petersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Vegard Petersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Petersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 10/3781-24 Dato: 25.02.15 MÅLRETTET ØKONOMISK SATSING PÅ FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - EVALUERING AV 2014

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Det kommunale helhetsperspektivet

Det kommunale helhetsperspektivet Det kommunale helhetsperspektivet Folkehelsebrillene på for et systematisk og helsefremmende fokus i kommunene Kommunen må i ha og ta et overordna blikk Få øye på og oppdage hvilke behov vi må ta høyde

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/108-56 Arkiv: 144 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING 2017 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Velkommen til høstmøte

Velkommen til høstmøte Velkommen til høstmøte For ISU er og særkretser i Oslo 4.november 2015 Agenda Utfordringer og muligheter for Norsk idrett Prioriterte oppgaver for det nye idrettsstyret - idrettspresident Tom Tvedt Arbeidet

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Idrettens anleggsdekning i Oslo

Idrettens anleggsdekning i Oslo Vedlegg 3 Idrettens anleggsdekning i Oslo I Konseptvalgutredningen som er utarbeidet i forbindelse med Behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2026 er det gjort rede for tilbudet av

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE. Planprogram:

SIRDAL KOMMUNE. Planprogram: SIRDAL KOMMUNE Planprogram: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015 2018 Innhold: 1. INNLEDNING 2. BAKGRUNN 3. FORMÅLET MED PLANEN 4. VISJON OG MÅLSETTING 5. OVERORDNENDE RAMMER

Detaljer

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2018-2030 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1. Bakgrunn med planprogrammet... 3 2. Rammer og føringer

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 21.05.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 07.11.2013 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 13/127 13/9515 144 Gunvor Elene Thorsrud Kommunedelplan for idrett og

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Skaper resultater gjennom samhandling Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Vedtatt i hovedutvalg for regionalutvikling og kultur den 29.01.2014. 1 Innhold 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING 5 3. HENSIKTEN

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag - Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017

Kunnskapsgrunnlag - Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017 Kunnskapsgrunnlag - Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017 www.drammen.kommune.no INNHOLD 1. INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Planprosess og medvirkning 7 1.3 Begreper 8 2. RESULTATVURDERING

Detaljer

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk

Detaljer

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016 Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Januar 2016 Formål med dokumentet: Som grunnlag for eget arbeid med ny strategisk plan, og behandling på kretstinget i juni 2016 er det

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Parminder Kaur Bisal og Glenny Jelstad Plan- og økonomiseksjonen 07.11.2014 Planhierarkiet - styringsdokumentene Temaplaner og strategiske handlingsplaner

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: 2011-2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: - 2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012 Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012 Fysisk aktivitet i befolkningen Fysisk aktivitet (FYSAK) innebærer samarbeid om lavterskelaktiviteter på lokalplanet. Personer som er lite fysisk aktive og som

Detaljer

Handlingsplan. Sist oppdatert 20.februar Visjon. Sammen for Oppegård. Virksomhetsidé

Handlingsplan. Sist oppdatert 20.februar Visjon. Sammen for Oppegård. Virksomhetsidé Handlingsplan Sist oppdatert 20.februar 2016 Visjon Sammen for Oppegård Virksomhetsidé OIR skal være en aktiv og synlig arena for samarbeid idrettslagene imellom og mellom idrettslag og offentlige myndigheter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Strategiplan for idrett og friluftsliv

Strategiplan for idrett og friluftsliv Strategiplan for idrett og friluftsliv 2017 2020 Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Tjenesteutvalget 02.03.2016 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Kunnskapsbasert folkehelse

Kunnskapsbasert folkehelse Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kunnskapsbasert folkehelse Eva Denison, seniorforsker Metodekunnskap og kunnskapshåndtering i samfunnsmedisin Denne delen av kurset handler

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ C20 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ C20 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/7487-45 C20 DRAMMEN 24.02.2009 HOVEDPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV 2009

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 27. september 2007

Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 27. september 2007 Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 7. september 007 7.09.007 Gjennom 0 år har vi i Norsk Monitor målt nordmenns utfoldelser og vaner

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Målgrupper. Barn og ungdom. Personer med nedsatt funksjonsevne. Inaktive

Målgrupper. Barn og ungdom. Personer med nedsatt funksjonsevne. Inaktive Visjon Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er en videreføring av tidligere mål. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer

Detaljer

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder VISJON: Gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet Byrådets mål 2008 Iverksette arbeid,

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Finnmark Emil Agersborg Bjørnå 1

Regionalt handlingsprogram for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Finnmark Emil Agersborg Bjørnå 1 Regionalt handlingsprogram for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Finnmark 2016-2020 29.09.2015 Emil Agersborg Bjørnå 1 Analyse Innenfor områdene idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er det gjort

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale

Detaljer

Handlingsplan. Sist oppdatert 4. mars Visjon. Sammen for Oppegård. Virksomhetsidé

Handlingsplan. Sist oppdatert 4. mars Visjon. Sammen for Oppegård. Virksomhetsidé Handlingsplan Sist oppdatert 4. mars 2015 Visjon Sammen for Oppegård Virksomhetsidé OIR skal være en aktiv og synlig arena for samarbeid idrettslagene imellom og mellom idrettslag og offentlige myndigheter

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Spillemidler («Tippemidler»)

Spillemidler («Tippemidler») Bestemmelsene Spillemidler («Tippemidler») Hva betyr dette for oss? De aller fleste anleggene klubbene bruker er delvis finansiert av spillemidler Avgjørende for bygging og rehabilitering av anlegg Bestemte

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/13744-13 Dato: 15.11.12 BLD - STORBYMIDLER 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING / BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Strategiutvalg for idrett

Strategiutvalg for idrett Strategiutvalg for idrett Sammensetning Jan Åge Fjørtoft utvalgsleder Aase-Kristin Homlong Abrahamsen Anneli Nesteng Cato Zahl Pedersen Ingrid Tollånes Jorid Degerstrøm Mikael Oguz Øyvind Sandbakk Magnus

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

Planprogram for kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Foto: Kjell G. Karlsen Planprogram for kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2014-2017 Foto: Kjell G. Karlsen INNHOLD Planprogram for fysisk...- 1-1.INNLEDNING... - 3-1.1.Visjon, mål

Detaljer

Kampidrettenes anleggsplan

Kampidrettenes anleggsplan Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer

Detaljer

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet vil erstatte Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013. Hovedmål i forrige plan var: «Idrett og fysisk aktivitet

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Sør-Trøndelag Idrettskrets

STRATEGIDOKUMENT. Sør-Trøndelag Idrettskrets STRATEGIDOKUMENT Sør-Trøndelag Idrettskrets 2014-2016 1 Innledning Sør-Trøndelag Idrettskrets(STIK) er et koordinerende organisasjonsledd og jobber med oppgaver som er av felles interesse for alle idrettene

Detaljer

Voksenidrett. NIFs utviklingsplan nr. 02 for norsk idrett

Voksenidrett. NIFs utviklingsplan nr. 02 for norsk idrett Voksenidrett NIFs utviklingsplan nr. 02 for norsk idrett UTVIKLINGSPLAN FOR NORSK IDRETT Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Sendt på høring i organisasjonen 20. mai 2016 Sist endret

Detaljer

Idrettsbyen Bergen et steg foran

Idrettsbyen Bergen et steg foran Idrettsbyen Bergen et steg foran Idrettsplanen 2010 2019 sin regionale betydning Rune Titlestad, idrettsdirektør Bergen kommune Idrettsplan for Bergen kommune 2010-2019 Visjon Idrettsbyen Bergen et steg

Detaljer

Idrettsanlegg behov for tung satsing

Idrettsanlegg behov for tung satsing Idrettsanlegg behov for tung satsing Seminar samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus Tema: Strategi for utbygging av idrettsanlegg Idrettens hus strømmen Tirsdag 20. januar 2015 SFF Særforbundenes

Detaljer