BDO innsikt. Transaksjoner - Hvordan gjennomføre oppkjøp og fusjoner vellykket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BDO innsikt. Transaksjoner - Hvordan gjennomføre oppkjøp og fusjoner vellykket"

Transkript

1 BDO innsikt Transaksjoner - Hvordan gjennomføre oppkjøp og fusjoner vellykket

2 LEDER Kjære leser, gjennom en lang og kald vinter har vi varmet oss på et glovarmt transaksjonsmarked. Flere store og profilerte transaksjoner har blitt gjennomført, men det største volumet må allikevel sies å være innenfor segmentet små- og særlig mellomstore virksomheter. Bakgrunnen for dette er delt, men skyldes først og fremst økt optimisme sammenlignet med ett år og to tilbake. Vi erfarer fra tid til annen at økt optimisme med fordel kan kombineres med økt varsomhet. Varsomhet for å sikre en trygg prosess både før, under og etter gjennomføring. Vår erfaring er at revisor med fordel kan involveres så tidlig som mulig i transaksjonsprosessen enten du sitter på kjøper- eller selgersiden. I denne utgaven av BDO Innsikt gir vi deg inspirasjon innenfor flere av våre fagområder med formål å sikre at transaksjonsprosessen bringes trygt i havn. Verdsettelse er på ingen måte eksakt vitenskap og verdsettelsesprosesser involverer ofte mange stridende lærde. En god verdivurdering krever mye; analytisk, faglig og ikke minst inngående bransjekunnskap. På sidene 5 til 7 gir vi en kort innføring over de viktigste fallgruvene. Transaksjoner er utfordrende å gjennomføre og enkelte har nok lett for å glemme viktige regnskapsmessige- og ikke minst skattemessige muligheter og trusler. Vi vet at både norske og utenlandske låneinstitusjoner har stramme betingelsessett, ofte knyttet opp mot regnskapsmessige begreper. Av den grunn er det viktig å forstå regnskapsmessige implikasjoner av ulike transaksjonsalternativer. Vi redegjør for revidert utgave av IFRS 3 på sidene 15 til 18. Tilsvarende er det viktig å holde tunga rett i munnen når det gjelder skattemessig behandling av kostnader relatert til kjøp og salg av virksomheter. På sidene 30 og 31 tydeliggjøres behandling av de fleste typer oppkjøpskostnader. Vi opplever gjentatte ganger at merverdiavgift er utfordrende, først og fremst fordi regelverket har høy detaljeringsgrad. Dette er en av årsakene til at vi i BDO ser på skatt og avgift som et av våre viktigste vekstområder i tiden som kommer. Transaksjonsrelaterte merverdiavgiftsutfordringer beskrives på sidene 24 til 26 vær særlig oppmerksom på bransjerelaterte spissfindigheter! 2010 ble et oppløftende år på Oslo Børs. På sidene 32 til 34 ser vi nærmere på børsåret 2010 så gjenstår det å se hvordan utviklingen videre i 2011 vil bli. Som lokalt forankret revisjons- og rådgivningsselskap ser vi frem til å bidra til vekst og verdiskapning også i God lesning, Trond-Morten Lindberg TROND-MORTEN LINDBERG Administrerende direktør i BDO UTGIVER: BDO AS ADM DIR.: Trond-Morten Lindberg REDAKSJON/LAYOUT: Markedsavdelingen, BDO BIDRAGSYTERE Asgeir Bakken Christian Krogh Gangsøy John Giæver Hans Olav Hemnes Bart Kamp Kari Elisabeth Christiansen Trond-Morten Lindberg Sigbjørn Selvik Jørgen H. Strøm-Andresen Morten Thuve Terje Tvedt Tore Weldingh FOTO: Shutterstock.com/Einar Aslaksen (Leder, side 2) TRYKK: Konsis Grafisk AS

3 TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET BDO INNSIKT 3 INnhold Leder 02 Transaksjoner 04 Verdsettelse i transaksjoner - unngå fallgruvene 05 Skattestrukturering ved oppkjøp - har du en plan? 08 Due diligence - transaksjonsrådgivning 12 Ny IFRS-standard for virksomhetssammenslutninger 15 Transaksjoner - revisors rolle 19 Hva kreves for å sikre en vellykket sammenslåingen av to eller flere virksomheter 21 Merverdiavgift på transaksjoner 24 Aksjeloven lånebegrensninger 27 Aksjeloven financial assistance 28 Transaksjonskostnader ved kjøp/salg av foretak - skattemessig behandling 30 SIDE 08 Valg av transaksjonsstruktur har avgjørende betydning for finansiering og skatteeffekter. SIDE 24 Merverdiavgift er en viktig faktor som det må tas hensyn til ved virksomhetsoverdragelser. SIDE 05 Å ha en god og gjennomarbeidet verdsettelse er første bud for å finne riktig transaksjonspris SIDE 15 Endringer i IFRS-standarden for virksomhetssammenslutninger kan gi betydelige innvirkninger på regnskapet. Børsåret 2010 og utsiktene for norsk økonomi fremover 32 Skattelovsendringer på trappene 35 Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. Vi tar forbehold om skrivefeil. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.

4 4 BDO INNSIKT TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET transaksjoner Norske og internasjonale selskaper gjør stadig flere og større oppkjøp av andre selskaper. En av drivkreftene for denne utviklingen er at investorene er mer bevisste på hvilken avkastning de krever på kapitalen. For å gi en konkurransedyktig avkastning på investorenes kapital, må selskapene ofte oppnå større verdiskapning enn hva lønnsomheten i den ordinære driften gir. Mange selskaper velger derfor en vekststrategi. Vekst kan oppnås organisk gjennom produkt- og markedsutvikling, eller gjennom oppkjøp. I mange tilfeller vil det være lettere for et selskap å skape forventning om en effektiv vekst gjennom oppkjøpsaktivitet, enn gjennom produkt- og markedsutvikling. Grunnlaget for en transaksjon vil gjerne være at en kjøper vurderer prisen på et selskap som lav i forhold til den avkastning kjøperen forventer fra selskapet, eller at kjøperen ser en annen strategisk verdi i å få kontroll over selskapet. Avkastningen kjøperen forventer vil delvis genereres av selskapets eksisterende lønnsomhet, samt fra inntekts- eller kostnadssynergi ved å slå sammen selskapets virksomhet med sin egen virksomhet. Vanlige synergieffekter som forventes ved oppkjøp og fusjoner er omsetningsvekst gjennom økt markedsandel og markedsmakt, flere storkunder som følge av økt leveringsevne, bedre innkjøpsbetingelser, lavere faste kostnader pr produkt og i forhold til totalt salg, og generelt mer rasjonell drift. De forutsetninger partene legger til grunn i sine verdsettelser er avgjørende for verdien man beregner. Framtidig inntekts- og kostnadsutvikling, avkastningskrav til investeringen og forventet synergieffekt, er blant de viktigste verdidriverne i investeringsanalyser. Positiv synergieffekt er nærmest en forutsetning for å kunne betale mer enn markedet for et selskap. Jo mer man er villig til å betale for fremtidig synergieffekt, desto mer sårbar er man dersom synergieffekten viser seg å være vanskelig å realisere. Flere studier av gjennomførte bedriftsoppkjøp viser at majoriteten av alle oppkjøp ikke har gitt den avkastning som var forventet. Årsaken er at det er blitt betalt for mye for selskapet ved kjøpet, og at synergieffekten er blitt mindre enn anslått. Erfaring viser, ikke overraskende, at den av partene som er mest ivrig på å gjennomføre transaksjonen, gjør den dårligste handelen. Det er derfor avgjørende å være rasjonell i investeringsbeslutningen. Med dette menes å gjøre grundige undersøkelser av selskapet og alle forutsetninger som legges til grunn ved verdsettelsen av selskapet, være realistisk i beregningen av synergieffekter og lage en kjøpsavtale som hindrer at man overtar risiko som ikke er priset inn i selskapet. SIGBJØRN SELVIK

5 TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET BDO INNSIKT 5 Verdsettelse i transaksjoner unngå fallgruvene Det er mange grunner til at virksomheter gjennomgår verdsettelsesprosesser, og en av de vanligste årsakene er i forbindelse med kjøp og salg av selskaper. Verdsettelse er ingen eksakt vitenskap, og i en transaksjon har de involverte partene vanligvis motstridende interesser og forskjellig verdioppfatning. I praksis vil avtalt pris for en virksomhet være situasjonsbestemt og avhenge av partenes strategiske posisjon og relative forhandlingsstyrke. Verdivurdering er imidlertid en nyttig øvelse for å få et mer kvalifisert inntrykk av hva virksomheten eller selskapet kan være verdt og vil ofte utgjøre grunnlaget for videre vurdering og forhandling om pris. En god verdivurdering stiller store krav til faglig kunnskap, analytisk evne og bransjekjennskap. I kampens hete gjøres det ofte mange og graverende feil. Mindre gode og mangelfulle verdivurderinger kan føre til feil pris eller at det ikke blir gjennomført en transaksjon, og i verste fall kan en feil verdivurdering få rettslige etterspill. Nedenfor gis en kort oversikt over de vanligste feilene og fallgruvene vi har observert i våre verdivurderingsoppdrag. Metodikken er selve grunnmuren i en verdsettelse Valg og korrekt anvendelse av metodikk er utvilsomt blant de viktigste forutsetningene for en god verdsettelse. Det finnes mange forskjellige metodikker av varierende sofistikeringsgrad, og feilaktige anvendelser og/eller modifikasjoner av anerkjente metoder er ikke uvanlig. BDO anbefaler som hovedregel bruk av generelt aksepterte verdsettelsesprinsipper ( GAVP ). Dette innebærer (hvis mulig) en tresidig angrepsvinkel med forskjellige metoder: Diskontert kontantstrøm ( DCF ) Prising basert på sammenlikning med noterte selskaper Prising basert på sammenlikning med oppkjøpstransaksjoner Vanlige feil i DCF verdsettelser De vanligste feilene ved bruk av DCF metoden i verdsettelser kan deles i to kategorier; tekniske feil og/eller feil eller logiske brister i kontantstrømforutsetningene. Tekniske feil Tekniske feil er alt fra tastefeil til feilaktig anvendelse av metodikk. Ofte skyldes tekniske feil at verdsetteren har tatt utgangspunkt i en tidligere eller eksisterende modell og tilpasset denne etter egne behov. Tekniske feil er ofte objektive og relativt enkle å håndtere dersom de blir oppdaget. En skikkelig kvalitetskontroll vil imidlertid være nødvendig for å avdekke og korrigere tekniske feil. Det er vanskelig å gi en utfyllende liste over tekniske verdsettelsesfeil da det ofte er menneskelige feil i regneark eller i formler som skaper problemene. Det er imidlertid noen gjengangere som vi ofte kommer over ved kvalitetssikring av verdsettelser: Teknisk kontroll av DCF modeller Avkastningskrav i henhold til kapitalverdimodellen Fri kontaktstrøm beregnet riktig? Terminalverdien beregnet korrekt? Skatt hensyntatt på korrekt måte? Annet Vanlige feil Beta, risikopremie, småbedriftspremie, skatt, kapitalstruktur. Er forutsetningene beskrevet på en måte som gjør at det kan kontrolleres og etterregnes? Utelatelse av endringer i arbeidskapital og investeringer er relativt vanlig. Feil diskontering i terminalverdien, bruk av ikke-normalår, forskjellig avskrivningsnivå og investeringsnivå, stor arbeidskapitalendring Feil ved beregning av fremførbare underskudd er relativt vanlig. Diskontering korrekt? Summering av korrekt tidsperiode? Korrekt behandling av netto rentebærende gjeld og ikkedriftsrelaterte eiendeler?

6 Teknisk kontroll av DCF modeller Vanlige feil Avkastningskrav i henhold til Beta, risikopremie, småbedriftspremie, skatt, kaptialverdimodellen? kapitalstruktur. Er forutsetningene beskrevet på en 6 BDO INNSIKT måte som gjør at det kan kontrolleres og etterregnes? TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET Fri kontantstrøm beregnet riktig? Utelatelse av endringer i arbeidskapital og investeringer er relativt vanlig Terminalverdien beregnet korrekt? Feil diskontering i terminalverdien, bruk av ikkenormalår, forskjellig avskrivningsnivå og investeringsnivå, stor arbeidskapitalendring Skatt hensyntatt på korrekt måte? Kontantstrømestimatene er viktigst og vanskeligst Feil ved beregning av fremførbare underskudd er Feil i forutsetningene er vanskeligere å håndtere på en objektiv måte relativt vanlig da partene ofte har et fundamentalt forskjellig syn på fremtiden eller i Diskontering korrekt? Summering av korrekt alle fall motstridende interesser om nåverdi. Omforent pris blir normalt tidsperiode? Korrekt behandling av netto et resultat av forhandlinger. Det rentebærende finnes imidlertid gjeld og ikke-driftsrelaterte en del mønstre eiendeler? som verdsettelseseksperter kjenner igjen, hvorav det mest kjente kalles for hockey-stick estimater. Navnet henspeiler på en noe spesiell profil ved grafisk fremstilling av selskapets historiske og fremtidige inntjening: Annet NOKm Klart paradigmeskifte mellom historiske tall og estimater. Forlengelse av positiv trend uten konjunktursyklus. 10 % Salgsestimater Historisk salg EBITDA estimater Historisk EBITDA margin En enkel kontroll av realisme i estimatene er å sammenligne nåverdien av kontantstrømmene i prognoseperioden (ofte 3-5 år) med nåverdien av samlede entrepriseverdien er det en indikasjon på hockey-stick estimater. Multippeltype Historisk Nåværende Fremtidige terminalverdien. Dersom terminalverdien utgjør 70 % eller mer av den EV/Sales Veldig svak Svak Veldig svak EV/EBITDA Svak Bra Bra EV/EBIT(A) Svak Ok Bra En annen kontroll er å beregne en implisitt exit-multippel på terminal- EV/FCF Veldig svak Veldig svak Ok P/Etil normalprising for bransjen betyr Veldig det svakogså at Veldig det er svak vesentlig Bra risiko P/B Svak Ok Svak verdien (TV/EBIT eller TV/EBITDA). Dersom denne er svært høy i forhold for at verdsettelsen inneholder lite sannsynlige estimater. Dette gjelder også andre implisitte verdsettelsesmultipler og er en hovedårsak til at vi anbefaler flere verdsettelsestilnærminger samtidig. EBITDA marginen er erfaringsmessig den viktigste verdidriveren som manipuleres. Det kan for eksempel forutsettes en marginalt høyere salgsvekst enn kostnadsvekst hvert år slik at marginen i sluttåret er høyere enn den noensinne har vært historisk, dette kan få ekstreme utslag, særlig i virksomheter med høy vekst. Et annet forhold hvor det ofte er lite realistiske estimater er vurderingen av fremtidig investeringsbehov. Dette undervurderes ofte ettersom man først og fremst tar for seg for årlige reinvesteringsbehov uten å ta høyde for periodevise større utskiftningsinvesteringer. Over tid vil investeringsbehovet normalt tilsvare avskrivningene. 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Margin (%) Det gjøres mye feil i multippelanalyser Selv om prinsippene for anvendelse av multippelanalyse er enklere relativt sett enn en fullstendig DCF, så oppfatter vi at det er omtrent like vanlig å gjøre feil. Grunnlaget for en god multippelanalyse er at den baseres på et godt sammenlignbart utvalg, med anvendelse av korrekte multipler og korrekte verdidrivere/estimater. Utvalg av sammenlignbare selskaper er vanskelig (epler og pærer I) Utvalget av selskaper eller transaksjoner det gjøres en sammenligning mot er vanligvis den vanskeligste delen i en multippelanalyse. For at sammenligningen skal være relevant må selskapene ha betydelige likheter i forretningsmodell, kostnadsstruktur og vekstforutsetninger. Et utvalg av flere selskaper fra samme bransje vil i teorien jevne ut selskapsspesifikke forskjeller og gi gode sammenligningstall. I praksis er det imidlertid nesten alltid anledning til å kritisere et utvalg av sammenlignbare selskaper. Hvilken multippel skal benyttes? De mest vanlige multiplene som blir benyttet er P/E, P/B, EV/EBITDA og EV/EBIT. En multippel er satt sammen av et verdinivå, for eksempel egenkapitalverdi (P) eller entrepriseverdi (EV) og en verdidriver, for eksempel resultat etter skatt (E) eller driftsresultat (EBIT). I tillegg til forskjellige verdinivåer og verdidrivere er det også mulig å benytte multipler beregnet på historisk, nåværende og fremtidig. Det er gjort en rekke empiriske studier på treffsikkerheten til de forskjellige verdsettelsesmultiplene. Resultatene fra en av studiene oppsummeres under ¹: Multippeltype Historisk Nåværende Fremtidige /Sales Veldig svak Svak Veldig svak /EBITDA Svak Bra Bra /EBIT(A) Svak Ok Bra /FCF Veldig svak Veldig svak Ok E Veldig svak Veldig svak Bra B Svak Ok Svak P/E multippelen er en av de vanligste multiplene og er relativt enkel konseptuelt, praktisk anvendelse er imidlertid vanskeligere enn entreprisemultiplene. Dette skyldes at P/E benytter seg av driveren resultat etter skatt (og finanskostnader). P/E multippelen for et selskap med høy gjeld kan ikke benyttes på et selskap med lavere gjeld, dvs det må i realiteten justeres for ulik kapitalstruktur. ¹) Harbula, Peter, Valuation Multiples: Accuracy and Drivers Evidence from the European Stock Market, Business Valuation Review, Volume 28, No. 4

7 TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET BDO INNSIKT 7 BDO anbefaler derfor som hovedregel å benytte entreprisemultipler som EV/EBITDA eller EV/EBIT, basert på fremtidig inntjening. En kombinasjon av EV/EBITDA og EV/EBIT for 1-3 år frem i tid gir det sterkeste resultatet i empiriske studier og er mest brukt av praktikere. Ved ulikheter i kapitalintensitet vil antakelig EV/EBIT være å foretrekke. Korrekt bruk av verdidrivere/estimater En annen fallgruve i en multippelanalyse går på korrekt bruk av verdidriveren. Dersom selskapene i utvalget benytter ulike regnskapsstandarder, kan dette påvirke multiplene. Et konkret eksempel er goodwill som etter norske regnskapsstandarder skal avskrives, dette er ikke tilfellet etter IFRS. Det er viktig at verdidriveren ikke er påvirket av ekstraordinære hendelser og engangsinntekter eller -kostnader. Verdidriveren må normaliseres for å gi riktig prising. Det er en matematisk sammenheng mellom fremtidig vekst og verdsettelsesmultippel hvor selskapene med høyest vekst oppnår en høyere prising. Dersom vekstestimatene for selskapet som skal verdsettes avviker vesentlig fra utvalget av sammenlignbare selskaper er ikke sammenligningen relevant. Rabatter og kontrollpremier (Epler og pærer II) En siste utfordring med sammenligningsbaserte verdivurderingsmetoder er at metodene ofte benyttes (om hverandre) uten hensyn til justeringer som tar hensyn til for eksempel: Forskjellene mellom et børsnotert selskap og et unotert SMB-selskap Forskjellene mellom en kontrollpost (fra transaksjonsmultipler fra sammenlignbare transaksjoner) eller en minoritetspost (fra trading multipler for børsnoterte selskaper) Det er betydelig empiri som viser at det over tid er en invers sammenheng mellom størrelse og avkastning, og at investorer krever en rabatt for å investere i illikvide eiendeler. Det er vanlig praksis å anvende rabatter og/ eller premier for å reflektere forskjeller mellom sammenligningsgrunnlag og verdsettelsesobjekt, men dette glemmes ofte. Oppsummering Verdivurdering av virksomheter er en krevende øvelse, og vår erfaring tilsier at det ofte gjøres både metodiske og matematiske feil i beregninger som kan få stor betydning. BDO tilbyr komplette team med finansielle rådgivere, revisorer og skatt- og avgiftseksperter som til sammen har den nødvendige kompetansen for å gjennomføre en transaksjon mulig på en effektiv måte i samspill med virksomhetens eiere og ledelse. JOHN GIÆVER

8 8 BDO INNSIKT TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET SKATTESTRUKTURERING VED OPPKJØP - HAR DU EN PLAN? Skattestrukturering er en viktig del av et oppkjøp og dekker ikke bare skatt. En god skatterådgiver som arbeider med strukturering, bør forstå alle sentrale områder ved oppkjøpet. Dette gjelder bl a finansieringen av kjøpet, optimalisering av konsernstrukturen og målselskapets evne til å betjene renter og avdrag på eksterne lån. Det bør også sjekkes at en ikke overtrer aksjelovenes forbud mot finansiell bistand fra målselskapet ved oppkjøp, i tillegg til at en minimaliserer skattekost. For å dra full nytte av struktureringsarbeidet, er det viktig at skatterådgivere er involvert på et tidlig stadium. Et godt strukturnotat kan tjene som veiledning for øvrige rådgivere i oppkjøpet. Tilsvarende gjelder skattestrukturering av salg. Hva er skattestrukturering? En viktig del av struktureringsarbeidet er å analysere alternative oppkjøpstrukturer. Dette reiser en rekke spørsmål som: Skal man kjøpe (eller selge) innmat eller aksjer? På hvilke nivå i gruppen skal et salg/kjøp skal gjennomføres? Hvilket selskap bør være kjøper av målselskapet/målgruppen? Hva er skattemessige virkninger for selger, kjøper og målselskapet/ målgruppen, i Norge og i øvrige involverte andre land? Hvilke elementer har betydning for kjøpesummen? Hvordan kan skatter (gevinstskatt, dokumentavgift, merverdiavgift, kildeskatt og lignende) reduseres til et minimum ved oppkjøpet? Å oppnå en effektiv konsernstruktur etter oppkjøpet er viktig både av skatte- og forretningsmessige årsaker. I tillegg vil bankene ofte ved større oppkjøp be om en analyse som viser at renter og avdrag på finansieringen kan bli betjent av kontantstrømmen i målselskapet via utbytte og konsernbidrag. Struktureringen bør nedfelles i et notat som beskriver oppkjøpet steg-forsteg, som den potensielle kjøperen kan benytte i sin videre planlegging. Notatet kan også fungere som en rettesnor for andre rådgivere som er involvert i prosjektet, advokater, meglere, revisorer etc. Målsettinger ved strukturering Den primære målsettingen med en skattestrukturering er å oppnå: Fradragsrett for gjeldsrenter Fradragsrett for anskaffelseskost

9 TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET BDO INNSIKT 9 Selgers salgsinitiativ og auksjonssalg Strukturering Avtale om Konfidensialitet Intensjonsavtale Opsjon? Avtaleutkast Informasjonsmemorandum Eksklusivitetsavtale Signering Closing Restrukturering Integrasjon Indikativt bud Definitivt bud Kjøpers initiativ Avtale om konfidensialitet Informasjonsmemorandum Intensjonsavtale Strukturering/ finansiering Signering Closing Restrukturering Integrasjon Innledende forhandlinger Due diligence før signering Due diligence mellom signering og closing Due diligence etter avtaleinngåelsen Fradragsrett for transaksjonskostnader Redusere skattelekkasje på konserninterne utbytter/betalinger/ kapitalnedsettelser mv. Redusere effektiv skattesats i gruppen fremover Legge til rette for en fremtidig skatteeffektiv exit Aksjer eller innmat? Et salg av innmat (eiendelssalg) er skattepliktig, mens et salg av aksjer er skattefri for en selskapsaksjonær under den norske fritaksmetoden. Den norske fritaksmetoden er gunstig fordi den ikke krever noen minimum eiertid eller minimum eierandel for at gevinst på aksjer i selskaper innenfor EØS skal være skattefri. Fritaksmetoden omfatter også salg av andeler i KS, ANS og andre deltakerlignede selskaper. Der fritaksmetoden kommer til anvendelse må selskapet likevel inntektsføre 3 % av gevinsten, for å nøytralisere at alle eierkostnader er fradragsberettiget i eiertiden. Dette gir en maksimal skatt på 0,84 % av netto aksjegevinster, forutsatt at selskapet ellers er i skatteposisjon. Det er pt. også foreslått å fjerne denne skatten på gevinster. Selskaper som sitter i gevinstposisjon, vil dermed utelukkende ønske å selge aksjer/ andeler, og ikke innmat. For personlige aksjonærer gir eiendelssalg ofte 48,16% skatt på gevinsten. Først skal selskapet skatte av innmatssalget. Deretter må de personlige aksjonærene betale utbytteskatt ved uttak, eller likvidasjonsskatt dersom selskapet slettes. Også personlige aksjonærer vil derfor helst selge aksjer eller andeler og ikke innmat dersom de har en latent gevinst. Gevinst ved salg av innmat er skattepliktig (28 %) for selskapet som selger virksomheten. Gevinst på de fleste av eiendeler, herunder goodwill, kan bli satt på gevinst og tapskonto og tas til inntekt med 20 % hvert år (dvs. degressiv metode). Ulempen ved å avsette gevinsten på gevinst og tapskonto er at den da ikke representerer en beskattet egenkapital. Først når gevinsten er inntektsført kan den deles ut til aksjonærene uten å påføre selskapet korreksjonsskatt. Ved innmatssalg får kjøperen markedsverdien/transaksjonsverdien inn i sine bøker for skatteformål. De fleste eiendeler (i hvert fall fysiske driftsmidler) kan avskrives skattemessig, noe som gir kjøper skattefradrag for kjøpesummen. Eventuell goodwill er underlagt 20 % avskrivning etter saldometoden. Kjøp av aksjer gir derimot ikke kjøper noen oppskrivning av eiendelene i målselskapet, noe som leder til et høyere skattemessig resultat. På kjøpersiden må en ved skattestruktureringen beregne nåverdien av tapte skattemessige avskrivninger, slik at en kan forhandle om et tilsvarende fradrag i kjøpesummen. Her er det viktig at kjøpersiden har gjort sin egen beregning slik at de er forberedt til forhandlingene. Holdingselskap - Oppkjøpsbilen Oppkjøp fra utlandet er ofte strukturert via en holdingstruktur, der kjøperen setter opp en kjøpsbil dvs et norsk aksjeselskap. Dette finansieres med en passende blanding av gjeld og egenkapital, og dette selskapet kjøper aksjene i det norske målselskapet.

10 10 BDO INNSIKT TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET Egenkapital Gjeld En typisk oppkjøpsstruktur - Industriell kjøper Norske datterselskaper Norske Norske datterselskaper datterselskaper Kjøper Kjøpsbil AS Målselskap Utenlandske Utenlandske Utenlandske datterselskaper datterselskaper datterselskaper Egenkapital Gjeld Eksterne lån (Refinansiert) trekkfasilitet Frem til nå er det ingen skattepraksis der et erverv holdingselskap har vært satt til side (sett bort fra) for skatteformål, selv om det har vært reist spørsmål ved dette fra skattemyndighetene. Det må likevel antas at holdingselskapet må ha funksjoner som er vanlige for slike selskaper for å bli respektert skattemessig. Dette gjelder forhold som f.eks tilstrekkelig innenlandsk ledelse, styremøter i Norge og tilfredsstillende substans til å bli respektert som et bona fide selskap. Finansieringen (tynn kapitalisering) Renter på lånet er generelt fradragsberettiget for holdingselskapet, selv om lånet er brukt til erverv av aksjer i et selskap, der utbytte og gevinst ved senere salg er skattefri. Det er ingen absolutte krav til egenkapital for skatteformål. Egenkapitalkravet vil variere utfra de faktiske forhold, og nivået må være basert på risikobildet for selskapet og omfanget av virksomheten det driver. Norske skatteregler gir heller ikke noe eksakt svar på om egenkapitalkravet skal vurderes på basis av konsernregnskapet eller på basis av holdingselskapets selskapsregnskap. Det avgjørende kriterium er hva selskapet/gruppen kan låne fra en uavhengig långiver. Forholdet 20:80 (egenkapital:gjeld) er ofte sett på som en rimelig trygg havn mht egenkapitalfinansiering. I den senere tid har vi imidlertid registrert at skattemyndighetene har ønsket å ta dette opp til ny debatt. I oljesektoren gjelder særlige egenkapitalkrav ved utforskning og utvinning. Konsernbidragsordningen Norske skatteregler har ingen regler for full konsolidering av en selskapsgruppe. Hvert selskap i konsernet beskattes separat. Norge har imidlertid konsernbidragsregler. I korte trekk kan et konsernselskap i skatteposisjon gi konsernbidrag og dermed overføre skattepliktig inntekt til et annet konsernselskap i gruppen, og dermed dekke mottakers underskudd. Konsernbidrag er skattemessig fradragsberettiget for giveren mens det er skattepliktig inntekt for mottakeren. Effekten er dermed teknisk sett en konsolidering, men mekanismen er mindre fleksibel og mer sårbar enn det som vanligvis er tilfelle med ekte skattkonsolidering som mange andre land har. Konsernbidrag følger i stor

11 TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET BDO INNSIKT 11 grad de samme regler etter aksjeloven som utdeling av utbytte. Men for å være et skattekonsern må selskapene eies og kontrolleres med mer enn 90 % for å være en gruppe, mot mer enn 50 % innen aksjeretten. Skal ledelsen investere? Hvorvidt ledelsen vil bli tilbudt å delta som investorer, vil i stor grad avhenge av hvilken type kjøper vi har med å gjøre. En finansiell investor uten egen virksomhet i samme bransje, vil ofte forvente at også ledelsen deltar i investeringen på samme vilkår som de øvrige investorer. Dette må det tas hensyn til ved struktureringen. En typisk oppkjøpsstruktur - Finansiell investor Fond Holding Andre spørsmål Har målselskapet fremførbare underskudd, vil disse som hovedregel ikke påvirkes av en endring i eierskapet av aksjene. Dette gjelder ikke dersom oppkjøpet hovedsakelig er motivert av muligheten til å utnytte skattefradraget. I så fall kan underskuddet falle bort ved overdragelsen av selskapets aksjer. For øvrig kan fremførbare underskudd fremføres uten noen begrensning i tid. Det er ingen dokumentavgift, merverdiavgift eller tilsvarende skatter ved et oppkjøp av aksjer pr i dag. Avslutning Ovenfor har vi bare nevnt et lite utvalg av de forhold som kan oppstå ved oppkjøp, og som en må ta hensyn til ved en strukturering av oppkjøpet. Andre spørsmål med høy skatte- og avgiftsmessig betydning, er behandlet i egne artikler i dette nummer av Innsikt. Management Egenkapital Gjeld Ansvarlig lån egenkapital Norske datterselskaper Norske Norske datterselskaper datterselskaper Kjøpsbil AS Målselskap Senior gjeld Junior og mezzanin gjeld Trekkfasilitet Hans Olav Hemnes Utenlandske Utenlandske Utenlandske datterselskaper datterselskaper datterselskaper

12 12 BDO INNSIKT TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET DUE DILIGENCE - GJENNOMGANG AV MÅLSELSKAPET En kjøper bør gjøre grundige undersøkelser og være trygg på at et oppkjøp vil føre til positiv verdiskapning som overgår kostnadene ved å gjennomføre kjøpet og ikke minst integrasjonen etter kjøpet. En oppkjøpsprosess starter gjerne med at to selskaper kjenner hverandre godt og ser at de vil kunne øke verdiskapningen ved å slå seg sammen, eller at et selskap er bevisst på egne utfordringer som vil kunne løses ved vekst gjennom oppkjøp. I siste tilfelle vil man starte et søk etter gode kandidater for oppkjøp. Det er vanlig å engasjere såkalte M&A-rådgivere (Mergers & Acquisitions) til å gjøre søk og utvelgelse av selskaper for oppkjøp. Disse rådgiverne vil støtte kjøper gjennom hele kjøpsprosessen til transaksjonen er gjennomført. I tillegg til å finne gode oppkjøpskandidater og gjøre grundige markedsundersøkelser selv eller gjennom en kommersiell due diligence, er det viktig å undersøke et selskaps finansielle og juridiske forhold. I tilfeller der eiendom og produksjonsutstyr inngår i kjøpet, vil det ofte være fornuftig å gjennomføre teknisk, og kanskje også miljømessig due diligence. Transaksjonsprosessen Figuren på neste side illustrerer en normal transaksjonsprosess med de ulike fasene i prosessen og oppgaver som må håndteres i hver av fasene. BDO Finansielle Tjenester er en gruppe på åtte erfarne spesialister som jobber med transaksjonsrådgivning gjennom hele prosessen fra målselskapet er definert. Det er alltid stor fordel å involvere rådgiverne tidlig i transaksjonsprosessen. BDO erfarer at intensjonsavtalene blir bedre tilpasset den finansielle situasjonen og risikoen i selskapet når man blir inkludert i denne fasen. Nytten er tosidig ved at man får tilpasset intensjonsavtalen bedre med hensyn til å gi rett til forhandling av betingelser etter funn i due diligence gjennomgangen, samtidig som fokusområdet (scope) for gjennomgangen blir bedre tilpasset forhandlingsmulighetene som følger av intensjonsavtalen. Due diligence Due diligence er et velkjent begrep blant alle som jobber med transaksjoner, og trolig for de aller fleste som har gjennomført et kjøp eller salg av et selskap. Due diligence forkortes med DD og betyr på norsk tilstrekkelig aktsomhet. DD omfatter således den undersøkelsesplikt som ligger på kjøper ved en transaksjon. Selger har opplysningsplikt for forhold ved selskapet som har vesentlig betydning for verdi og risiko, og som ikke kan forventes at en ekstern aktør skal kunne se og forstå. Samtidig har kjøper en undersøkelsesplikt for å forstå risikoen og for å kunne sette en fornuftig verdi på selskapet som kjøpes. Normalt velges et eksternt advokatfirma til å gjøre juridisk DD, og et revisjons- og rådgivningsfirma til å gjøre finansiell DD. Det er avgjørende for utbyttet av DD-prosessen at rådgiverne har den nødvendige kompetansen som kreves for å fange opp risikoelementer og gi råd om hvordan avdekket risiko bør brukes til å justere kjøpspris på selskapet og bli tatt hensyn til gjennom ansvarsfordeling i aksjekjøpsavtalen (SPA). I motsetning til revisjon som skal bekrefte regnskapet gjennom en revisjonsmetodikk som oppfyller gitte lovkrav, er en DD en frivillig undersøkelse som ikke reguleres av lovkrav. En DD fokuserer dessuten mest på selskapets forutsetninger for framtidig inntjening, og således på forutsetningene som kjøper legger til grunn for sitt bud på selskapet. Fokus i prosessen Fokuset for DD-gjennomgangen blir avtalt mellom kjøper og rådgiver i hvert enkelt tilfelle. DD-rådgivernes kompetanse er derfor avgjørende for at fokuset blir riktig tilpasset selskapets organisasjon, finansielle situasjon, bransje og driftsform. I tillegg vil erfarne DD-rådgivere bidra sterkt til at framdriften i prosessen blir tilfredsstillende ved å inndrive informasjon, stille spørsmål, intervjue ledelse og revisor, og påpeke usikre områder hvor selger må gi bedre informasjon. Fokuset vil i begynnelsen rettes mot eventuelle alvorlige problemer som tilsier at transaksjonen ikke bør gjennomføres, for deretter å dreie mot forhold som må rettes opp av selger eller hvor det bør kreves prisavslag eller garanti fra selger. Koordinering De ulike DD-prosessene må koordineres løpende seg i mellom for å fange opp flest mulig problemstillinger knyttet til de ulike risikoer og utfordringer som selskapet står overfor. Finansiell DD-rådgiver vil for eksempel bruke forventet kostnad ved oppgraderingsbehov som teknisk DD-team avdekker, i verdsettelsen av selskapet eller gi direkte råd til kjøper om å kreve prisavslag for oppgraderingskostnaden. Tilsvarende vil finansiell DD-rådgiver estimere økonomisk risiko eller kostnad knyttet til for eksempel mangelfulle eller oppsagte salgs- eller kjøpsavtaler som juridisk DD-rådgiver avdekker. Gode DD-rådgivere vil i tillegg til å koordinere funn og vurderinger seg i mellom, også holde kjøper løpende orientert om risikoforhold og hvordan disse kan håndteres i kjøpsforhandlingene og i den framtidige driften.

13 TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET BDO INNSIKT 13 Kjernevirksomhet Ikke kjernevirksomhet Identifisere Target Intensjonsavtale Due Diligence SPA Closing Integrasjon Strategisk beslutning Offentlig informasjon Informasjonsmemorandum Intensjonsavtale Verdivurdering og indikativt bud Tidsplan Definere ansvarsområder Scope Analyse Rapport Findings DD findings som SPA input Forhandling om pris og oppgjørsmekanismer Garantier Risiko Closing balance sheet review Pro et contra oppgjør Endelig beregning av vederlag Implementere virksomheten Realisere synergier Allokering av kjøpspris Deler av prosessen vi deltar i: Definere issues Info-liste Rapport Rådgi om prosess Datarom Oppgjør Risk management Rådgiverne må også se etter lønnsomme muligheter og vurdere realismen i forventede synergieffekter. For kjøper vil det være langt mer verdifullt å få innspill på hvilken verdi eller kostnad som forventes å ligge på de ulike funnene som DD-rådgiverne rapporterer om, enn om det bare gis en beskrivelse av situasjonen. Rådgivernes rolle Mange selskaper som har gjennomført transaksjoner gir uttrykk for at en del DD-rådgivere blir for dominerende og overkjørende i prosessen. Det kan oppleves som disse rådgiverne har en rigid metodikk hvor deres interne risikostyring krever et mer omfattende fokusområde enn det som er relevant for det aktuelle selskapet og hva kjøper ønsker. Det har vært opplevd at rådgiver ikke vil bli forstyrret av kjøper i DD-prosessen. I tillegg oppleves det å være vegring mot å kvantifisere effekten av de risikoforhold som er avdekket. BDO erfarer at det er viktig å inkludere kjøper og diskutere fortløpende risikoområder for å få en gjensidig forståelse av om det er relevant risiko som bør undersøkes grundigere, eller om man vil akseptere usikkerheten slik den er eller bare legge ansvaret på selger i kjøpsavtalen. Transaksjonskostnadene blir fort betydelige hvis man engasjerer mange rådgivere. Det er derfor viktig at kjøper engasjerer seg i rådgivernes arbeid og styrer rammene for det arbeidet som skal utføres. Samtidig viser erfaring at feilslåtte oppkjøp koster selskapene dyrt i form av ressurskrevende opprydninger, umulige integrasjonsprosesser, uventede kostnader, osv. Denne risikoen er så høy at en grundig due diligence bør gjennomføres, men det må stilles krav til rådgiverne at de kan jobbe nært og fleksibelt med kjøper, på en kostnadseffektiv måte, og som tilpasses den innsikt man opparbeider seg i selskapet underveis. Garantiklausuler I transaksjonsprosessen vil mange oppgaver bli utført parallelt. Det er derfor viktig at funn i DD-prosessen blir løpende formidlet til de som forhandler og skriver avtalen med selger. Det er noen typer risiko som er umulig eller for kostnadskrevende å gjennomanalysere, og som derfor bør legges på selger gjennom garantiformuleringer i kjøpsavtalen. Andre forhold, som netto rentebærende gjeld og arbeidskapital som avviker fra et normalnivå for selskapet, bør formuleres som justeringsmekanismer med oppgjør i forhold til faktiske verdier ved overtagelse av selskapet. Aksjekjøpsavtalen må spesifisere justering for begge av postene over for å unngå at gjelden økes for å øke arbeidskapitalen, eller at arbeidskapitalen midlertidig reduseres for å redusere rentebærende gjeld. Kjøper kan i motsatt tilfelle bli tvunget til å betale langt mer enn forutsatt i verdsettelsen som bygger på normal arbeidskapital og gjeldfritt selskap. SIGBJØRN SELVIK

14

15 TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET BDO INNSIKT 15 Ny IFRS-standard for virksomhetssammenslutninger Den reviderte IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger er gjeldende fra regnskapsåret Selv om de grunnleggende prinsipper ikke har endret seg, kan de foretatte endringene ha en betydelig innvirkning på regnskapet. Hovedtrenden i endringene ser ut til å være mindre goodwill, og større svingninger i resultatet. Balanseføring av immaterielle eiendeler På overtakelsestidspunktet, skal det overtakende selskap måle alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi. De identifiserbare eiendelene kan inkludere flere eiendeler enn presentert i balansen til det overdragende selskapet. Dette gjelder i særdeleshet for immaterielle eiendeler. Mange immaterielle eiendeler er nært knyttet til internt generert goodwill. Da historisk kost av slike elementer, som for eksempel selskapets varemerker, ikke kan måles pålitelig, vil slike immaterielle eiendeler ikke kunne balanseføres. Sett fra det overtakende selskapets perspektiv er historisk kost for å få dette varemerket, inkludert i det totale vederlaget for aksjene. Vederlaget vil være den totale kostnaden for alle kjøpte (netto) eiendeler. Ved å splitte opp det totale vederlaget på alle kjøpte eiendeler (og forpliktelser), kan følgelig virkelig verdi på de enkelte eiendeler (og gjeld) fastsettes. Denne prosessen kalles allokering av kjøpesummen (Purchase Price Allocation). En viktig forutsetning er selvsagt at den virkelige verdien av en enkelt eiendel kan fastsettes pålitelig. Dersom det ikke finnes et likvid marked for alle eiendeler, blir dette kun et estimat. Den forrige versjonen av IFRS 3 krevde at overtakende part skulle balanseføre en immateriell eiendel separat dersom dens virkelige verdi kunne måles pålitelig. I praksis ble grensene for hva som regnes som pålitelig vurdert ulikt. Enkelte selskaper brukte dette som en mulighet for å unngå separat balanseføring av immaterielle eiendeler, ved å sette nivået på kravet til pålitelig måling veldig høyt. Ved å redusere antallet immaterielle eiendeler som skulle måles separat ble de administrative byrdene redusert. I tillegg vil beløpene man implisitt betaler for slike immaterielle eiendeler føre til et høyere beløp på goodwill. For immaterielle eiendeler som ellers ville måtte avskrives, vil en overføring til goodwill medføre at disse kostnadene kan unngås. Selv om goodwill som minimum skal vurderes for verdifall årlig, vil man ved å tilordne flere eiendeler i én balanseført verdi redusere sannsynligheten for å måtte ta en nedskrivning, ettersom positiv og negativ utvikling blir nettoført. I den reviderte IFRS 3, har kravet til pålitelighet blitt fjernet. Dette betyr at kjøperen blir tvunget til å legge et estimat av virkelig verdi på hver immaterielle eiendel. En immateriell eiendel kvalifiserer for separat balanseføring hvis den kan skilles ut (dvs kan selges enkeltvis) eller oppstår av kontraktsmessige eller juridiske rettigheter. IFRS 3 gir noen eksempler på dette, og kunderelasjoner er blant dem (fordi de oppstår fra kontrakter med kunder). Selv om definisjonen av immaterielle eiendeler ikke har endret seg, så vil fjerning av kravet til pålitelighet tvinge bedriftene til oftere å balanseføre disse eiendelene separat. Transaksjonskostnader Transaksjonskostnader inkluderer utgifter til honorar til meglere, juridisk og regnskapsmessig rådgivning, verdivurdering og andre finansielle tjenester. I den forrige versjonen av IFRS 3 skulle transaksjonskostnader inkluderes i det totale vederlaget for et oppkjøp. Da transaksjonskostnader ikke er en eiendel som kan identifiseres, ble disse i praksis en del av goodwill. IASB var ikke enig i dette og i den nye IFRS 3 fremkommer det at transaksjonskostnader ikke bør balanseføres som en del av goodwill. Konsekvensen av dette er at transaksjonskostnader skal kostnadsføres når de påløper. IASB har allerede gjort seg noen tanker om hvordan bedrifter vil kunne forsøke å unngå denne kostnadsføringen. For eksempel kan overtakende og overdragende part bli enige om at den overdragende part kan bære transaksjonskostnadene, og dette vil implisitt kompenseres av en høyere kjøpesum. Selv om disse kostnadene vil senke netto eiendeler i det overdratte selskap, ville goodwill fortsatt inkludere transaksjonskostnader. Det fremkommer derfor eksplisitt i IFRS 3 at en transaksjon der det overdratte selskap eller de tidligere eierne refunderer erververs transaksjonskostnader, så skal dette regnskapsføres som en egen transaksjon. Trinnvise oppkjøp Anta at et selskap eier en 10 % andel i et annet selskap, og deretter

16 16 BDO INNSIKT TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET kjøper de resterende 90 % av aksjene. Hvordan skal man regnskapsføre den sistnevnte transaksjonen? Den nye IFRS 3 gir mer veiledning for slike transaksjoner enn tidligere. Imidlertid kan den påkrevde metoden gi motsatt resultat enn det som intuitivt kunne forventes. Utgangspunktet er at det totale vederlaget som er betalt i en virksomhetssammenslutning, representerer virkelig verdi. For eksempel, dersom betalingen av vederlaget skjer en gang i fremtiden, synes det rimelig å fastsette kjøpesummen som nåverdien av vederlaget. Når det gjelder et trinnvis oppkjøp, er dette tolket som om det overtakende selskap kvitter seg med sin 10 % investering, for å erverve et datterselskap. I tillegg til kontantbeløpet som skal betales, skal også virkelig verdi av den opprinnelige investeringen være inkludert. Anta at selskapet betaler NOK for de siste 90 % av aksjene, og balanseført verdi av den opprinnelige 10 % investeringen er NOK Virkelig verdi av overtatte netto eiendeler er NOK IASB argumenterer for at den virkelige verdien av den opprinnelige 10 % investeringen er NOK (10/90 av ). Da blir det totale vederlaget NOK og goodwill NOK ( ). Regnskapsføringen av oppkjøpet vil være: Dr Netto eiendeler kjøpt Dr Goodwill Cr Bank Cr Investering Cr Gevinst 800 Som en følge av kjøpet, er forskjellen mellom balanseført og virkelig verdi av den opprinnelige investeringen ført som en gevinst. Ved å kjøpe flere aksjer, kan det overtakende rapportere en umiddelbar gevinst. IFRS 3 ignorerer tydeligvis at kjøperen fortsatt har de opprinnelig 10 % av aksjene. Utelukkende fordi disse aksjene nå er en del av et datterselskap i stedet for en investering (eller et tilknyttet selskap), er den opprinnelige investeringen regnskapsført som om den hadde blitt solgt. Estimering av virkelig verdi på opprinnelig investering, kun basert på prisen som er betalt for de nye aksjene, medfører at en høyere pris vil gi en høyere fortjeneste på investeringen. Denne metoden synes noe naiv, og kan medføre at bedrifter som er interessert i å øke kortsiktig inntekt, vil betale en høyere (for høy?) pris for oppkjøpet. Kjøp og salg av aksjer i datterselskaper Den forrige versjonen av IFRS 3 sa ingenting om regnskapsføringen av ytterligere kjøp av aksjer i et allerede eksisterende datterselskap. Eksempelvis når et morselskap kjøper ytterligere 20 % av et datterselskap hvor man eide 60 % fra før. Morselskapet har da allerede regnskapsført en virksomhetssammenslutning ved kjøpet av majoriteten av aksjene. Det er ikke hensiktsmessig med en løpende revurdering av netto eiendeler til virkelig verdi. Andelen av de ikke-kontrollerende eierinteressene (det nye begrepet for minoritetsinteresser), vil bli redusert med en forholdsmessig andel av netto eiendeler i datterselskapet. Spørsmålet er hvordan skal man behandle vederlag som overstiger verdien av de nylig kjøpte aksjer? Den nye IFRS 3 klargjør at slike transaksjoner skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Det vil si at de ikke kontrollerende interessene regnes som kapitalinnskytere på lik linje som morselskapet. Som en konsekvens av dette vil beløp som overstiger verdijustert egenkapital (man kan se på dette som en slags goodwill), bli trukket fra (i tilfellet et kjøp) eller lagt til (i tilfellet et salg) egenkapitalen. Dermed gir slike transaksjoner verken gevinster eller tap, ei eller forhøyet goodwill. Eksempel: Selskap A har et datterselskap B som de eier 60 %. Den bokførte verdien av netto eiendeler i B er 200. Dermed vil A konsolidere alle netto eiendeler i B, og rapportere en verdi for ikke kontrollerende eierinteresser (IKE) på 80 (40 % av 200). Deretter kjøper selskap A ytterligere 20 % av aksjene, for NOK 56. Dette reduserer IKE med 40 (20 % av 200). Det overskytende på 16 (56-40) er trukket fra egenkapitalen. Regnskapsføringen vil være: Dr IKE 40 Dr Egenkapital 16 Cr Bank 56 Legg merke til forskjellen i regnskapsmessig behandling av trinnvise oppkjøp avhengig av gjenværende eierandel etter transaksjonen:

17 TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET BDO INNSIKT 17 endringer i eierandel som fører til at ny eierandel overstiger grensen for kontroll ( 50+ % ) gir opphav til gevinster og tap, mens endringer i eierandeler der kontrollen er beholdt regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner utenfor resultatet. Betinget vederlag Det overtakende selskap og selger kan avtale at det samlede vederlaget for oppkjøpet kan bli justert i etterfølgende perioder, avhengig av fremtidige hendelser, for eksempel oppnådd fortjenestemargin i virksomheten. Avhengig av utfallet av de fremtidige hendelsene, må det overtakende selskap betale ytterligere beløp til selger i løpet av den avtalte perioden. Tilsvarende som i tidligere IFRS 3, skal det overtakende selskapet på overtakelsestidspunktet estimere forventet beløpet som skal betales. Dette beløpet inkluderes i det totale vederlaget, og øker dermed goodwill. I etterfølgende perioder skal estimatet av forpliktelsen revurderes. Den nye IFRS 3 endrer regnskapsføringen av eventuelle endringer i estimat for slike forpliktelser. Tidligere ble slike endringer ansett som en justering av det samlede vederlaget for oppkjøpet. Derfor ble den balanseførte verdien av goodwill justert tilsvarende, uten å resultatføre noen gevinst eller tap. Den nye IFRS 3 betrakter enhver endring i estimater som en direkte konsekvens av resultatene i det oppkjøpte datterselskapet siden oppkjøpet. Dermed har selger fortsatt en interesse i datterselskapets resultat. Endringer i estimater anses derfor å være en deling av resultat mellom kjøper og selger, og skal rapporteres i resultatregnskapet. Merk at denne nye metoden kun gjelder for virksomhetssammenslutninger som gjennomføres i eller etter Betingede vederlag for virksomhetssammenslutninger i tidligere år regnskapsføres etter den gamle metoden, dvs justering av goodwill. Det innebærer at hvis en virksomhetssammenslutning i 2009 har en earn out-periode fram til 2012, vil enhver endring i earn out-forpliktelsen frem til 2012 bli justert mot goodwill. Den nye regnskapsmetoden kan stimulere kjøpere til å overvurdere den betingede forpliktelsen på overtakelsestidspunktet. Hvis så er tilfelle, er det sannsynlig at forpliktelsen reduseres i løpet av earn out-perioden. Denne reduksjonen fører til en gevinst i resultatregnskapet. Det er viktig å merke seg at dersom man overvurderer denne forpliktelsen på overtakelsestidspunktet, så vil også den balanseførte verdien av goodwill øke. En høyere bokført verdi av goodwill er mer sårbar for eventuelle fremtidige verdifall. Dette vil da kompensere for den gevinsten man får ved å ha overvurdert det betingede vederlaget. Allikevel, da fremgangsmåten for å estimere betinget vederlag er forskjellig fra nedskrivingstesten på goodwill, vil det neppe bli samme resultat. Fremførbart skattemessige underskudd Det overdragende selskap kan ha skattemessig fremførbart underskudd. Når kjøpesummen allokeres, skal det overtakende selskap balanseføre en utsatt skattefordel knyttet til den del av det skattemessig fremførbare underskuddet som er sannsynlig at man kan utnytte. På hver etterfølgende rapporteringsdato, skal balanseført verdi av utsatt skattefordel vurderes på nytt. Normalt vil endringene i estimatet bli rapportert i resultatregnskapet. Når den tidligere IFRS 3 ble laget, forventet IASB tydeligvis misbruk av denne regelen. Dersom det overtakende selskapet undervurderte den utsatte skattefordelen på oppkjøpstidspunktet, ville dette gi en gevinst i resultatregnskapet når fremførbart underskudd ble realisert, eller eventuelt estimert på nytt ved senere rapporteringsdatoer til et mer realistisk nivå. Under den forrige IFRS 3 ble derfor eventuelle endringer i slike estimater justert mot goodwill. I den nye IFRS 3 gjelder det generelle prinsippet for regnskapsføring av endringer i estimater, det vil si resultatføring. Det er viktig å merke seg at nye opplysninger om de faktiske forhold og omstendigheter som forelå på overtakelsestidspunktet som man får innen 12 måneder etter overtakelsestidspunktet, skal inkluderes i første målingen av oppkjøpte eiendeler og gjeld. Det medfører at hvis et skattemessig fremførbart underskudd er benyttet innen 12 måneder, eller den tilhørende utsatte skattefordelen blir oppskrevet ved neste rapporteringsdato uten at det har vært vesentlige endringer

18 18 BDO INNSIKT TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET i omstendigheter siden oppkjøpet, var den første målingen tydeligvis for lav. Endringen i estimatet blir da justert mot goodwill, uten at det fremkommer noe gevinst eller tap i resultatregnskapet. I motsetning til overgangsreglene for betingede vederlag, gjelder den nye metoden for endringer i estimatene på utsatt skattefordel for alle fremtidige endringer. Det vil si også de som er knyttet til skattemessig fremførbare underskudd etter virksomhetssammenslutninger før Goodwill for ikke-kontrollerende eierinteresser Hvis et morselskap eier mindre enn 100 % av aksjene i et datterselskap, er datterselskapet fremdeles konsolidert med 100 %. Det vil si at i balansen presenteres 100 % av eiendelene og gjelden, og i resultatregnskapet presenteres 100 % av inntektene og kostnadene. Goodwill omfatter kun den andelen som er betalt av morselskapet. For at dette skal bli konsistent har IASB foreslått å ta hensyn til goodwill som er knyttet til de ikke-kontrollerende eierinteressene. Eksempel: Selskap A kjøper 60 % av aksjene i selskap B, som har samlet netto eiendeler på 200, for NOK 150. Goodwill betalt av selskap A er da NOK 30 ( % av 200). Med utgangspunkt i prisen betalt av selskap A, tilsvarer den virkelige verdien av aksjene for ikke-kontrollerende aksjeeiere NOK 100 (150 / 0,60). Dette indikerer en goodwill som kan henføres til de ikke-kontrollerende eierandelene på NOK 20 ( % av 200). Selskap A vil da presentere en samlet goodwill på NOK 50 ( ), og en ikke-kontrollerende eierinteresse på NOK 100 ( % av 200). IASB fikk mye kritikk for dette forslaget, herunder at verdsettelsen av virkelig verdi for ikke-kontrollerende eierinteresser fremsto som tilgjort og vilkårlig. Følgelig er denne metoden kun lagt inn som et alternativ som tillates i den nye IFRS 3. av goodwill, vil netto inntekt (for hele konsernet) bli lavere. Dette fordi nedskrivningen av goodwill som gjelder de ikke-kontrollerende eierinteressene også inkluderes i resultatregnskapet. Det påvirker ikke inntekten for aksjonærene i morselskapet og heller ikke inntjening per aksje. Oppsummering Den grunnleggende regnskapsføringen av virksomhetssammenslutninger er ikke endret. På overtakelsestidspunktet, skal det overtakende selskap identifisere de kjøpte eiendeler og gjeld i det overdragende selskap, og måle dem til virkelig verdi. Den nye standarden legger større vekt på identifisering av immaterielle eiendeler ved å anta at virkelig verdi alltid kan fastsettes pålitelig. Dette kan kreve mer tid og innsats for å allokere kjøpesummen. Transaksjonskostnader må kostnadsføres løpende, og er dermed ekskludert fra goodwill. Den nye standarden klargjør videre at å kjøpe ut ikke-kontrollerende eierinteresser i eksisterende datterselskaper, ikke vil øke goodwill. Som en konsekvens av disse tre endringene, vil restbeløpet av goodwill ofte være lavere enn under den forrige standarden, og kostnadene vil bli rapportert tidligere. For den etterfølgende måling av betingede vederlag og utsatt skattefordel fra fremførbare underskudd, blir endringer i estimater umiddelbart presentert i resultatregnskapet. Også det nye kravet for regnskapsføring av trinnvise oppkjøp øker svingninger i resultatet. Dette kan kreve mer utdypende forklaring av trender i inntjeningen overfor brukere av regnskapet. BART kamp Det er lite sannsynlig at mange selskaper vil velge dette alternativet. På den ene siden vil gjeldsgraden reduseres noe (hvis IKE inngår som egenkapital), men på den annen side, forutsatt fremtidig nedskrivning

19 TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET BDO INNSIKT 19 Transaksjoner revisors rolle Revisor besitter generelt kompetanse på mange områder som er relevante i forbindelse med transaksjoner. Revisorer blir ofte engasjert av ledelsen i de involverte partene i transaksjonene for å bistå ved eksempelvis verdsettelser og due diligence. Disse tjenestene er beskrevet i andre artikler i dette nummeret av Innsikt. For den valgte revisor i et selskap må slike tjenester utføres innenfor rammen av revisors uavhengighet, og særlig ved verdsettelser er det vanlig at det engasjeres en revisor som ikke er valgt revisor for noen av partene i en transaksjon, til å bistå i dette arbeidet. I forbindelse med transaksjoner finnes det også andre interessenter som har nytte av at det utføres arbeid og gis informasjon fra en uavhengig part. Aksjelovgivningen har derfor krav til involvering fra revisor enten i form av revisjons- og attestasjonsoppgaver, eller i form av uavhengig sakkyndig. Formålet er å tilgodese både aksjonærer og kreditorer, slik at de ikke blir skadelidende i prosessen. Revisor avgir i den forbindelse uttalelser både til generalforsamlingen og til Foretaksregisteret. Redegjørelser og åpningsbalanser Ved stiftelser og kapitalforhøyelser med tingsinnskudd, ved fusjoner og fisjoner, og ved inngåelse av enkelte avtaler, er styret pålagt en informasjonsplikt til generalforsamlingen i form av redegjørelser. Slike redegjørelser skal beskrive objektet som omfattes av transaksjonene, og ikke minst hvordan disse objektene er verdsatt. Slike objekter kan være enkeltobjekter som bygninger, maskiner og lignende, eller det kan være virksomheter, direkte, eller indirekte i form av aksjer. Ved stiftelse skal styret i tillegg utarbeide åpningsbalanse. Denne balansen skal vise hvordan selskapets finansielle stilling er ved oppstarten av selskapet. Ved fusjon og fisjon skal det utarbeides utkast til åpningsbalanse. Dette utkastet til åpningsbalanse skal vise hvordan det fusjonerte/fisjonerte selskapets stilling ville ha vært dersom transaksjonen allerede var gjennomført på beslutningstidspunktet. Åpningsbalanser og utkast til åpningsbalanser er ikke først og fremst regnskaper i vanlig forstand. De er selskapsrettslige dokumenter som skal styrke beslutningsgrunnlaget for generalforsamlingen/stiftelsesmøtet når det skal tas stilling til hvorvidt et selskap skal etableres, en kapitalutvidelse gjennomføres, en fusjon eller fisjon skal gjennomføres osv. Åpningsbalanser og utkast til åpningsbalanser skal reflektere verdiene i redegjørelsen. Det betyr at redegjørelse og tilhørende åpningsbalanse eller utkast til slik balanse må være utarbeidet pr samme dato. Man kan altså ikke utarbeide en redegjørelse midt i året og kombinere den med en balanse ved årets begynnelse, typisk forrige årsregnskap. Redegjørelser, åpningsbalanser og utkast til åpningsbalanser skal som nevnt tjene som beslutningsgrunnlag for generalforsamlingen. For å øke tilliten til disse dokumentene skal revisor uttale seg om redegjørelser

20 20 BDO INNSIKT TRANSAKSJONER -HVORDAN GJENNOMFØRE OPPKJØP OG FUSJONER VELLYKKET i aksjeselskaper (AS). Revisor kontrollerer at redegjørelsen inneholder det den etter loven skal og uttaler seg eksplisitt om verdsettelsen av tingsinnskudd eller bytteforhold. Revisor går ikke nødvendigvis god for all detaljinformasjon, men verdsettelsen bekreftes med revisjonsmessig, dvs høy, men ikke absolutt, sikkerhet. I allmennaksjeselskaper skal redegjørelsen utarbeides av en uavhengig sakkyndig, en revisor. Dette kan være selskapets valgte revisor eller en annen revisor. At revisor i disse tilfellene utarbeider redegjørelsen, betyr ikke at revisor har ansvaret for verdsettelsen. Tvert imot ville det kunne rokke ved revisors uavhengighet dersom revisor tok et slikt ansvar. Det ville svekke tilliten til redegjørelsen og ville også kunne svekke tilliten til revisor generelt i de tilfellene redegjørelsen ble utarbeidet av selskapets valgte revisor. Revisor skal også uttale seg om hvorvidt åpningsbalansen eller utkastet til åpningsbalanse er satt opp i henhold til regnskapslovens regler. Dette er imidlertid ingen revisjon i vanlig forstand. I denne uttalelsen gir revisor uttrykk for sin mening om hvorvidt eiendeler og verdier slik de er beskrevet i redegjørelsen er klassifisert og presentert i henhold til regnskapslovens regler. Det betyr at regnskapslovens regler og god regnskapsskikk eller IFRS er benyttet, og det må naturligvis da opplyses om hvilket av disse regnskapsspråkene som er valgt. Begge de to omtalte uttalelsene avgis til generalforsamlingen. Oppgjør av kapitalinnskudd Mange transaksjoner medfører at det gjøres kapitalinnskudd/ kapitalforhøyelser i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Også her skal revisor avgi en uttalelse. Uttalelsen avgis da til Foretaksregisteret. Hensikten er å sikre selskapets kreditorer ved å bekrefte at eiendomsretten er overført. I noen tilfeller vil det skje ved at revisor bekrefter at aktuelle beløp er overført til selskapets bankkontoer. I andre tilfeller vil det være en bekreftelse av at eiendomsretten til maskiner, fast eiendom eller lignende er overført. Revisor er her solidarisk ansvarlig for innskuddet med aksjonærene. Det avgis derfor ikke en uttalelse i form av en revisjonsberetning eller tilsvarende, men en kort og presis bekreftelse på at eiendelen er overført. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er overføring av eiendomsrett som bekreftes, ikke verdien av overførte eiendeler. Disse verdiene behandles i forbindelse med redegjørelser slik det er beskrevet ovenfor. Det kan være tilfeller der verdien har endret seg mellom tidspunktet for redegjørelse og oppgjør av innskuddet uten at dette utløser ansvar for aksjonærer eller revisor. Pro forma finansiell informasjon i prospekter Et prospekt er et dokument som inneholder informasjon om det finansielle instrumentet som i ulike sammenhenger tilbys til allmennheten eller handles på en børs eller annet regulert marked. Prospektet inneholder de opplysninger som kreves for at en investor skal kunne gjøre en vurdering av hvilken avkastning og risiko som er knyttet til en investering i det finansielle instrumentet. Informasjonen i prospektet skal belyse selskapet, dets økonomiske stilling, det finansielle instrumentet og instrumentets egenskaper. Prospekter skal i gitte tilfeller inneholde proforma finansiell informasjon knyttet til planlagte transaksjoner. Revisor skal da uttale seg om denne informasjonen. Uttalelsen som gis i slike tilfeller ligger tett opptil uttalelser som gis til åpningsbalanser og utkast til åpningsbalanser. Det er tale om et beslutningsgrunnlag for potensielle investorer, ikke et offisielt regnskap. Revisors uttalelse er derfor primært knyttet til sammenstillingen uten at underliggende regnskapstall er revidert. I forbindelse med forslag til forenklinger for næringslivet er det foreslått enkelte endringer i aksjelovenes regler om redegjørelser og åpningsbalanser som er beskrevet ovenfor. Det vil også bli vurdert ytterligere forenklinger. Som det fremgår av beskrivelsen over, er revisors rolle kjennetegnet av å øke sikkerheten både for aksjonærer og for kreditorer. Slik økt sikkerhet har en kostnad, og det er vurdering av denne kostnaden i forhold til nytten for aksjonærer og for kreditorer som skal ligge til grunn for konklusjonene. Inntil videre vil imidlertid revisor ha en rolle i forbindelse med transaksjoner, og det vil utvilsomt være behov for revisors bidrag på området også fremover. Det som diskuteres er på hvilket nivå slike krav kommer til anvendelse, hvor vesentlige transaksjonene må være før det kreves involvering fra revisors side. terje TVEDT

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

Salg av virksomheter - en overordnet beskrivelse av salgsprosessen

Salg av virksomheter - en overordnet beskrivelse av salgsprosessen Salg av virksomheter - en overordnet beskrivelse av salgsprosessen Mars 0 Enex AS www.enexcorp.no En salgsprosess er svært omfattende....og mange bedriftseiere tar høy risiko ved å styre prosessen på egenhånd

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Prising av Goodtech Interessenter AB og oppgjørsaksjer i Goodtech ASA

Prising av Goodtech Interessenter AB og oppgjørsaksjer i Goodtech ASA Tel: +47 2311 9100 Faks: +47 2311 9101 www.bdo.no Org.nr. 993 606 650 MVA BDO AS Vika Atrium Munkedamsveien 45 Postboks 1704 NO-0121 Oslo Til Generalforsamlingen i Goodtech ASA Prising av Goodtech Interessenter

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Note 1 GENERELLE PRINSIPPER Regnskapet for 2009 er avlagt i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift 1-5 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, IFRS. Ved bruk av forenklet

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Innledning Etter regnskapsloven og aksjelovgivningen skal regnskapspliktige som i selskapsregnskapet regnskapsfører investeringer i datterselskap,

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS:

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS: Vedlegg 1: Proforma resultatregnskap og balanse Proforma tall presentert nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i reviderte årsregnskaper for Catch Communications ASA, BlueCom AS og ID Comnet AS for regnskapsåret

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Ekornes har inngått avtale om erverv av virksomheten til IMG

Ekornes har inngått avtale om erverv av virksomheten til IMG Ekornes har inngått avtale om erverv av virksomheten til IMG Ikornnes 4. August 2014. Ekornes ASA [EKO.OL] har inngått en avtale om å kjøpe møbelprodusenten IMG (International Mobel Group). Denne meldingen

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

Overdragelse av virksomhet

Overdragelse av virksomhet Overdragelse av virksomhet Juridiske forberedelser Ved Roger Sporsheim og Erik Wold Presentasjon Wold & Co Advokatkontor i Molde med røtter tilbake til 1938 Fire erfarne advokater med variert bakgrunn

Detaljer

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2012/02/ beregning_av_maksimalt_konsernbidrag_-_en_pedagogisk_note?

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS Årsregnskap 2013 Resultatregnskap, balanse og noter KLP BK Prosjekt AS RESULTATREGNSKAP KLP BK Prosjekt AS Tusen kroner Noter 30.10.2013-31.12.2013 Renteinntekter og lignende inntekter 3 Rentekostnader

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Trond Kristoffersen. Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler. Finansregnskap. Balansen. Immaterielle eiendeler 4. Egenkapital og gjeld

Trond Kristoffersen. Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler. Finansregnskap. Balansen. Immaterielle eiendeler 4. Egenkapital og gjeld Trond Kristoffersen Finansregnskap Anleggsmidler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon Norsk RegnskapsStandard 9 (November 1999 - Endelig NRS november 2001, revidert oktober 2002, november 2003, desember 2004, desember 2006, oktober 2009 og november 2013) 1. Virkeområde Denne standarden

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Salg av selskap og verdivurdering

Salg av selskap og verdivurdering Salg av selskap og verdivurdering Lillehammer 2. desember 2015 Erik Valen 24 04 66 64 / 91 33 93 41 erik.valen@norne.no Aksjer ObligASjoner Netthandel Corporate Finance www.norne.no Corporate Finance Aksjehandel

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Forbedret kontantstrøm

Forbedret kontantstrøm Forbedret kontantstrøm Marked Ordreinngang på 9 milliarder kroner Solid ordrereserve på 56,5 milliarder kroner Goliat subsea-kontrakt vunnet Drift Kontantstrøm fra driften på 2,4 milliarder kroner Netto

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014 London Opportunities AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsrapport 2008 Etrinell AS

Årsrapport 2008 Etrinell AS Årsrapport 2008 Etrinell AS 1 2 Styretsårsberetning2008forEtrinellAS MorselskapetEtrinellAS(Etrinell),somharhovedkontoriOslo,haddei2008etresultatførskattpå NOK 3,915mill.Totalbalansenutgjordepr.31.12.2008NOK26,861mill.,deravenegenkapitalpå

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl.

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl. Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap regnskap Et årsregnskap består etter regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling regnskap Kun for morselskap i et konsern Kontantstrømoppstilling

Detaljer

Ekstraordinær generalforsamling, Shippingklubben, Oslo. 9. desember 2009. Gunnar Reitan Styrets formann

Ekstraordinær generalforsamling, Shippingklubben, Oslo. 9. desember 2009. Gunnar Reitan Styrets formann Ekstraordinær generalforsamling, Shippingklubben, Oslo 9. desember 2009 Gunnar Reitan Styrets formann 1 Kort historikk ogstatus Majoriteten av GTBs seismikkvirksomhetseparert separert ut ogsolgt i juni

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 17. Virksomhetskjøp og konsernregnskap

Norsk RegnskapsStandard 17. Virksomhetskjøp og konsernregnskap Norsk RegnskapsStandard 17 (November 1999, revidert november 2001, oktober 2002, november 2003, november 2006, august 2007, oktober 2009 og mars 2010. Endelig desember 2011) 1. Virkeområde Denne standarden

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding 1 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding 1 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding 1 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Hva påvirker verdien ved salg av selskap

Hva påvirker verdien ved salg av selskap Hva påvirker verdien ved salg av selskap Sogndal 27. oktober 2015 Stig Sevaldsen 55 55 91 68 / 482 05 258 stig.sevaldsen@norne.no Aksjer ObligASjoner Netthandel Corporate Finance www.norne.no Corporate

Detaljer

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v.

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v. Skatteetaten Næringsoppgave 3 for 2012 For forsikringsselskaper mv. Se rettledningen (RF-1172) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra Til

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no Rapport Q1 2012 Rapport Q1 2012 Hendelser Q1 2012 Generalforsamlingen vedtok 13.03.2012 å tilbakebetale kr. 2,- pr aksje o Selskapet fortsetter sin aksjonærvennlige utbyttepolitikk Generalforsamlingen

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014 Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER Kursen per ordinære

Detaljer

NR. 2 /2015. RSM Informerer. Transaksjonsstøtte i RSM Side 2. Verdivurdering Side 3-4. Avkastningskrav Side 5. Oppkjøpsanalyse - PPA Side 6-7

NR. 2 /2015. RSM Informerer. Transaksjonsstøtte i RSM Side 2. Verdivurdering Side 3-4. Avkastningskrav Side 5. Oppkjøpsanalyse - PPA Side 6-7 NR. 2 /2015 RSM Informerer Transaksjonsstøtte i RSM Side 2 Verdivurdering Side 3-4 Avkastningskrav Side 5 Oppkjøpsanalyse - PPA Side 6-7 Vidar Haugen Vidar er partner i RSM og leder av selskapets tjenestegruppe

Detaljer

God og stabil prestasjon

God og stabil prestasjon God og stabil prestasjon Konserntall Driftsinntekter i andre kvartal 2008 utgjorde 15 073 millioner kroner sammenlignet med 14 697 millioner kroner i samme periode i 2007, en økning på 3 prosent. Driftsinntektene

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2013

Resultatrapport 1. kvartal 2013 Resultatrapport 1. kvartal Namsos 23. mai 1 Hovedtrekk per 1. kvartal Samlede driftsinntekter for konsernet i 1. kvartal inkludert avhendet virksomhet (ambulanse) endte på kr 33,97 mill (kr 44,7 mill i

Detaljer

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v.

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v. Skatteetaten Næringsoppgave 3 for 2014 for forsikringsselskap, pensjonskasser mv. Se rettledningen (RF-1172) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode

Detaljer

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 117 753 3 308 288 Annen driftsinntekt 50 0 Sum driftsinntekter 3 117 804 3 308 288 Driftskostnader Varekostnad

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

Daglig verdivurdering og regnskapsføring av skattekostnad i fond med andelsklasser (Fastsatt av styret i Verdipapirfondenes forening 6. juni 2013.

Daglig verdivurdering og regnskapsføring av skattekostnad i fond med andelsklasser (Fastsatt av styret i Verdipapirfondenes forening 6. juni 2013. Bransjeanbefaling for medlemmene av Verdipapirfondenes forening: Daglig verdivurdering og regnskapsføring av skattekostnad i fond med andelsklasser (Fastsatt av styret i Verdipapirfondenes forening 6.

Detaljer

Aksjonærbrev. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende kontant utbetaling og mulighet til å videreføre investeringen

Aksjonærbrev. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende kontant utbetaling og mulighet til å videreføre investeringen Aksjonærbrev Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende kontant utbetaling og mulighet til å videreføre investeringen Styret i Deliveien 4 Holding AS 10. september 2015 1. INNLEDNING Den ekstraordinære

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 2. kvartal 2010 Rapport for 2. kvartal 20 Konsern Hovedlinjene i utviklingen Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 2. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,8 MNOK.

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil?

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? 30 Analysenytt 02I2015 Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? Gjennom Skatteetatens kontroller de siste årene, har vi avdekket feil som beløper seg til flere milliarder kroner knyttet

Detaljer

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 Nytt og obligatorisk fra 2008-regnskapet 2008-REGNSKAPET For regnskapsår som begynner fra og med Amendments to IAS 39 og IFRS 7: Reclassification of financial assets

Detaljer