revlsoren [(]WD ~ o Sparebankene i 1980/90-arene o Bankinspeksjonens rundskriv 5/82-6/82 o Bankgiro, sikkerhet, kontroll, revisjon

Transkript

1 [(]WD ~ juni 1982 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING DENNE GANG OM BLANT ANNET: o Bankgiro, sikkerhet, kontroll, revisjon o Sparebankene i 1980/90-arene o N.B.R.F.s konferanse Loen o Bankinspeksjonens rundskriv 5/82-6/82

2 Formannen har ordet Endelig har varen kommet - og med den - det som fa kombinerer med varen - generalforsamling i Norsk Bankrevisorfvrening. Det h0rer dog med til denne arstid it avholde generalforsamlin~,.~a det er faktisk stadfestet i vare vedtekter. I den senere tid har vi valgt a knytte generalforsamlingen til en BV yare konferanser og som jeb mener er bade demokratisk og riktib. '~rets generalforsamling ble avholdt i Loen.Den ble avviklet pa en 'roli~ or; verdig: mate, uten palassrevlusjoner av noen slae;. Valckomiteens innstilling ble tatt tilf01ge 0(': samtli~e ble valr;t med akklamasjon. Jeg takker 5elv for den tillit som er vist,sratulerer mine medarbeidere f':ied valr,;et. Spesielt hyg~elig er det a enske det n;ie styrenedlem Aud Salte velkommen i styret. Je(" 'lop! d'jt nye styret vii fa et p;odt OF fruktbart samarheid i }:a'f\me!lde pcriode. t:a"t:urlir: er det a,st, a takke de nedarbeidere sam er,..,.-11;:. l:t av ~~.vret a!": komiteer for i.nteresse or: innsats - spcsie::t er vel:'1 nevne manp:eg.rie;e!iledlcm a' styret B.:0rn If,' impland - for vil.ie or; e"ne til a 10se de rnan~e oppgaver et styre :.ttl 0"" bvr ~'.'areta. 1-!.iertli G takk I3.j0rn. Jeg ~ar dar tatt det farbehold at i ~.:-ivet situas.~on, atter rna f5. lava til tj t~ekke noen ve}:sler p,j ~arr..

3 Arets f0rste konferanse er brakt vel i havn - som vanlig i hod stil - tal';:ket vrere Val' dy};:ti~e konferansekomi tee med formann Bergersen i spissen. f'len en konferanse uten foredragsholdere lar seg ikke is,iennomfore og,iep; takl';:er foredragsholderne for vel [,iennomf0rt konferanse. Stedet - sikkert vrient for enkelte a komme frem til - men du verden for en perle - da en ferst var fremme -,ia til og med kaffe pa bassengkanten. Fremtidige konferanser er av de ting jeg skal fa komme tilbake til noe senere, men vi er takknemlig for synspunkter i sa mate. I mi.t:t forrige innlegr; lovet jeg a komr:1e tilbake til sa};:en Unlike revis.ionsordninger i bankll. Under saksbehandlinr:en viste det seg at andre revis.ionsorr:aner 0[':S3 var interesert i dette sakskomplekset or: vi rant det hensiktsmessir:-: a samordne '.rare synspunkter f0r Val' reder.iorelse ble oversendt Bankinspel:s.ionen,dette ble meldt i vart brev til Bankinspeks;ionen datert 1-:;/3-.P,2. 3iden dette e1' siste Dummer a-.' Bankre\'isoren for S:lmmeren, vii.1er: 0nske lwlle(_~aer, annons0rer 0[; ovrige lesere ri~~ir rod sommer. ~~~ 7 bankrevisoren 1

4 INNHOLD IDETTE NUMMER Side 1 Formannen hqr ordet 5 i3ankgiro, sikkerhet, kontroll, revisjon. ':/ E.D.B. revisor Bjorn Hampland. 23 SAM-DATA ~ - banksystem. ';1 ass.revisjonsjef S!lorre Solberg. 27 Sparebankene i 1980/90-orene. vi konsulent Alf Markhus. 33 Fro Sankinspeksjonen Rundskriv nr. 5/82 og 6/82 35 I Alexandra, Loen. 37 Kredittvurdering, vi stats.aut.revisor Gunnar Dahl 2 bankrevisoren

5 Side 40 Konfera nsen, Loen 45 Generalforsamling, Loen, 11.mai 49 I Styret 1982/83 51 Nytt fra lokalavdel i ngene Tr0ndel.9.G Berge::. Rogaland. bankrevisoren 3

6 for Fellcsbanken a.s. cr en <IV de stmstc forrctningsbanker i Norge mcd en forvaltningskapital pi\. 6, I milliardcr kroner. Den [ungerer samtidig som scntralbank for landets 297 spare-hanker som cr bankcns ciere. Banken har 762 ansatte, og den lanclsomfattcndc virksomhctcn ut0vcs gjcnnol1l hovcdkontorct og 7 filialcr i Oslo, 7 distriktsavdclingcr samt gjcnnom samarbeidct mcd sparcbankenc.

7 Bankgiro Sikkerhet, kontmll, revisjon ved EDB-revisor Bjorn Hampland, Ilankenes Betalingssentral A/S Jeg ha, hatt gleden av ~ hespke samtlige av Norske Bankrevisorforenings lokalavdelinger, 09 da f3tt anledning ti l :l redegjpre for hovedtrekkene ; BSS's systemer 09 rutiner, for den rapportering bankene mot tar am behandlingen av sin bankgiro, 09 for EDB-revisjonens viktigste arbeidsoppgaver. "Sankrevisoren" ha, bedt meg am a g; en skriftlig frem- 5t; Lling av hovedpunktene dette stoffet form av en artikkel. Emnet er amfattende 09 det er derfor ikke mulig gi ncen utt~mmende fremstilling p ncen fa sider. Jeg haper imidlertid a H med det viktigste, men tar setvsagt imot yttertigere sp rsm3l etter kommentarer hvis ncen skulle f~le behov for det. Skutle kommentarene v~re av generell interesse, er jeg sikker pa at "Bankrevisoren" vit gi oss spalteplass til dette Ogsa kommende numre. bankrevisoren 5

8 BSS' systemer 09 rutiner Jeg antar at de fleste av "Bankrevisorens" tesere er relativt godt kjent med hovedunjene i BSS' systemer og rut;ner. BSS har i l$jpet av vflren -82 rundet sitt f rste 10-ftrs jubi Leum, -og har vel etablert seg som en fast del av vflrt bankvesen. Det kan yare hensiktsmessig 3 skjelne mellom de tjenester BSS dag ti lbyr. Disse er: ordinar blankettgiro OCR Innbetalingsservice Direkte Remittering Direkte Debitering Ordinar blankettgiro var den fprste tjenesten BSS iverksatte. Denne er som kjent basert p3 at bankene sender inn bankgiroblanketter t; l B8S. Blankettene har en standard kodelinje som skal inneholde alle de opplysn;nger BSS trenger for fi kunne behandle transaksjonen og avregne den korrekt ti t de impliserte banker. En rasjonell drift av denne rutinen er ; stor grad avheng;g av om blankettene er maskinelt optisk ~esbare. Det er derfor av stor betydning at brukere av blankettgiro i st rst mulig grad bruker optisk Lesbar skrift ved utfylling av blankettene. SLanketter som helt etler delvis er utfylt rned hbndskrift, eller er utfylt med ukurante eller urengjorte (!) skrivemaskintyper, som har fott kasseterminalstempel ; kodelinjen, eller som av andre grunner ikke er formelt korrekt utfytt, -vil mfltte gis manuell behandling 88S. 6 bankrevisoren

9

10 r. 5% - 9 % eller 9 ~ % rente Gj0r du mer enn ett uttak pro mnd., far du 5% rente p.a. pa din Trippel bruks- 09 sparekonto. Med kun ett uttak pr. mnd. far du g(vo rente p.a... Sparer du et heft ar, uten uttak i t0pet av aret, blir renten 9 1 / 2 Q U p.a. Pa store innskudd kan du oppna heyere rente, etter nlermere avtale med din sparebank. MID TRIPPEl BRUKS- OG SPAREKONTO BESrEMMER 00 sav HVOR MYE RENTER 00 V1l HA -AVHENGIG AV ANTAllIJITAK Trondhjems og Slrindens SPAREBANK

11 Bankene sender inn blankettene bunter som avstemmes BBS. Differanser registreres. Etter behandlingen avregnes girode impliserte konti de respektive banker. massen til Blankettene sorteres p3 kredit kontonummer, slik at kreditor mottar sine giroblanketter en forsendelse hvis han far flere samme dag. Resultatet av avregningen rapporteres ti l den enkelte bank, d.v.s. den enkelte HBFE -!!oved~ok!.~rende.nhet form av bank Lister p3 papir eller filmkort. Disse skal vi behandle n2rmere siden. (Se figur 1). OCR Innbetal;ngsservice er ogs3 en blankettbasert tjeneste, som er utviklet spesielt for stprre betalingsmottakere. Blankettene er her forh3ndsutfylt av kreditor, som sender dem til sine forbindelser for innbetaling. Kodelinjen er her utstyrt med et s kalt KID-feLt <!S.unde..!..!entifikasjon) som kreditor selv kan bestemme innholdet BBS med transaksjonen ti L kreditor avo Dette fettet sender oftest p5 maskinlesbart medium som kreditor kan bruke direkte sine reskontrorutiner. Direkte Remittering er derimot en blankettlps tjeneste som er basert p3 bruk av maskinlesbare media. Tjenesten er utvidet for brukere som har store volumer av utbetalinger, Leks. pensjon, trygd, aksjeutbytte, L~nn o. L. Forutsetningene er her at brukere av tjenesten inng5r en avtale med sin bank, og kan s5 sende sine utbetalingstransaksjoner p5 et maskinlesbart medium direkte til BBS. BBS vit s3 avregne disse transaksjoner etter hvert som de forfaller ti l betaling henhold til de datoer som er oppgitt transaksjonene. bankrevisoren 9

12 OPPLYSNINGER TIL GIROAVREGNINGEN I L BANKENES BETALlNGSSENTRAL A/S POSTBOKS 368 SENTRUM OSLO 1., o.j o NYINNMELOING VEl NYINNMaDlNG S!(AL AU.E OFP LYSNINC!.ER F'z'U.ES Uf. ENORING \'EO EHOftING UT'f'VLLES KVN N e opp. LYSNlNGEl'II DE FE1.TVt SCM $!(At. ENOfIES. REG.NR. MA AlLTlO FYU. S ur. MONtiE FB..T8'I SKAL IKKE lj1'f'yli.es AV BANKSN. IU.,011> f~r-, "'> ;~%~:~I 5'1',1!! 1 I BANKENS REG,NR. OG KONTROU.SIFFER..._,.'".:. ~...:. -::'..!-"t':''''~'~.\",;.;..: "._':"~':,:_-:.;-: ~. ::-... ~.., "'-:'_, ",","'-:::':,'i':".' "'''':'.-!',0rrr~~ r>:: ~1~.(8)_~ R?Ra~!<O~ (9)::-:.t:~.~ K9.~ PO)IB~. ~N _A.~ _~~~ '1~i ~d1t', I OPPGJ0RSBANKENS AEG,NR. OG KONTROLLS1FFEA ~4 [ti.:i22, I, I,, KONTO FOR KASSE ~;:S :5,"1' 1331 I I I KONTO FOR ADV1SERT GIRO j.' '~I I KONTO FOR T1LBAKEF0ATE ANVISNINGEA 1 '-1 I I I I I I :~f~i~~f~;:t~t~~~9.~-~!;~_3il NAVN: &t's,i",1 1 FYU<ESKOOE' I NAYN: SSl r~f{~ _ 601 I " 2..0 s'r h~oi I I I I I I I I I I I r I I I I I I I BAN KENS NAVN I ADAES3E POSTNA.lSTED ~".fh", I I I I I I I! I I I I I I I IT 22f i. S!. ~~ '~"I KO~IN'GSDATAAODElB~:mES KUN"AV BSS.:.~ 23 &'1 i'~ 24 $'1' ~471 I I HOVEDKONTOAETS REG.NR. {HBFE) KONSERNETS REG.NA I ~S\, I I I I I SALDO FOR AOVISE.I1T GIROREGISTERIBENYTTES KUN AV BSS 27 5 I ~621 I I 1 I I I I KONTO FOR FAKTURERING 28, 5_1 ~r.li I I I I GEBYRKODEIBENYTTES KUN AV BSS KOOeOVE:RSIKT PA SAKSlOEN..' I 10 bankrevisoren sfeo oatti FIGUR t..

13 Direkte Debitering er ogs8 en blankettl"s tjeneste som har mange Likhetspunkter med Direkte Remittering. Tjenesten er utviklet for brukere som har stort inkassobehov, ved innkreving av f.eks. forsikringspremie, abonnementsavgift o.l. Tjenesten bygger pi at brukeren etter avtale med sin bank kan sende maskinlesbare inkassoposter direkte til 88S. B8S vil s3 avregne disse etter hvert som de forfaller under forutsetning av at kreditor p3 forh3nd har innhentet fullmakt hos debitor. 8ankgirohl1ndboken, som skal finnes samtlige banker, inneholder mer detaljerte beskrivelser av d;sse tjenestene, og jeg anbetaler interesserte 8 studere kap. 10 der narmere. Samtlige norske banker d.v.s. bankregisternumre, deltar p3 en eller annen mate B8S' daglige avregning. Bankene kan stor utstrekning selv velge sin avregnings -og oppgj"rsform, -og de interne kont; de selv nsker 8 benytte i denne sammenheng. For 8 dokumentere dette vit jeg gjerne ta med en illustrasjon av det Uoppteggsskjema" bankene har fytt ut den sammenheng. Dette skjema er tydligvis sjetden kjent for revisor. Det burde imidlertid yare av en viss interesse, siden utfyllingen av det kan h. stor betydning for en hensiktsmessig behandling av de midler som flyter i betalings formidlingssystemet. (Figur 2). Den grunnleggende stlllrrelse BBS' avregningssystem er den tidligere omtatte HBFE. Alle registernumre som ved sitt oppleggsskjema er registrert som egen HBFE, vil BSS systemer bli behandlet som en selvstendig avregningsenhet. Som stlledes vit de motta fullstendig daglig rapportering fra BSS' avregn;ngssystem. I st"rre konserner vil jeg anta at det kan yare aktuelt 8 vurdere, og eventuelt revurdere hvilke reg.nr. det kan vere hensiktsmessig 8 ha som egne HBFE'er. bankrevisoren 11

14 Det kan ogs5 yare grunn til 5 g3 opp andre sider ved bankenes rutiner for avregning av bankgiroomsetningen. BBS' avregnings -og oppgjl'lrssystem er me get fleksibett, og banken st5r s5tedes meget fritt n3r det gjetder 5 vetge oppgjprsbank. I avregningshierarkiet 8SS har vi eksempter p3 at det foretas oppgjl'lr i 5-6 niv5er f~r det endetige oppgjl'lr foretas mot Norges Bank. Det bpr yare av interesse for bankene 3 finne hensiktsmessige avregnings- og oppgjprsrutiner for sin bankgiromasse. Ogs3 ved valget av de forskjetlige interne konti som skal benyttes B8S' avregningssystem, kan bankene skaffe seg hensiktsmessige ll'lsninger. Eksempetvis kan nevnes at enkelte konserner opererer med en og samme konto for advi sert gi ro for hete konsernet, -mens andre har ~n konto pr HBFE. Det har ogs5 forekommet eksempler p3 at banker som kjl'lrer sitt regnskap over EDS ikke har utnyttet de mutigheter som fins for direkte kontering og avregning av sin bankgiromasse, med det resuttat at de har m5ttet foreta samtlige konteringer s e l v. 1 det hlgende vil jeg ta utgangspunkt den rapportering banken mottar fra BSS. Oet kunne muligens ha vart hensiktsmessig 3 referere til en reelt bank, -og g3 gj ennom ~n dags reelt rapportering til denne. For ikke 3 komme i konflikt med eventuelte taushetsbestemmelser, velger jeg imidtertid 5 ta utgangspunkt i det eksempel p5 bank lister som er tatt inn Sankgiroh3ndbokens del 7. Oette har ogs3 den fordel at materiatet allerede finnes tilgjengelig samtlige banker. Oet skulle derfor ikke Vi!!re npdvendig 3 gjengi alle illustrasjoner her, og enkelte av dem vil jeg derfor bare henvise til. For ordens skyld kan jeg opplyse at en ny oppdatert versjon av denne Del 7 er sendt ut i lppet av rna; m5ned. Oet er denne versjonen, ajourhotd nr. 7/81, jeg vil henvise til. SeLve hovedlisten den daglige rapportering er liste AVREGNINGSOPPGAVE. Dette er da en meget sentral liste, og den gjengis derfor her som figur bankrevisoren

15 BA.NKLISTER. LlSTE A VREI3NINGSOPPGA VE KONTERINGSDATA DEBET-DIVERSE KONTI KONTERINGSDATA DEBET-KUNDEKONTI KONTERINGSDATA KREDIT-DIVERSE KONTI KONTERINGSDATA KREDIT-KUNDEKONTI BUNTSAMMENDRAG RETURNERTE BILAG SPESIFIKASJON A V BUNTER MED DlFFERANSE OVERLIGGENDE BUNTER SPESIFIKASJON A V SUM ANVISNINGER HEVET OG NYE OPPDRAG ADV. GIRO SPESIFIKASJON A V FAKTURERING SPESIFIKASJON A V TILBAKEFI/iRTE ANVISNINGER UHEVEDE ANVISNINGER DIFFERANSELISTE ADVISERT GIRO-REGISTER OVERSIKT OVER REMITTERINGS- TRANSAKSJONER MOTTA TT I BBS OMNUMMERERTE GIROTRANSAKSJONER FIGUR 3. bankrevisoren 13

16 Samtlige tall ph listen vil selvsagt kunne gjpres til gjensammen ikke er stand for kontroller, selv om alle Like f~lsamme. Havedopplysn;ng p3 listen er muligens 3 finne under pkt. 24 DAGENS AVREGNING MOT AVREGtHNGSKONTO. BeLppet her er resultatet av dagens gioravregning for denne HBFE, -og de avenfart5ende punkter p3 Listen farklarer hvordan BBS har kommet frem til dette belppet. Posten vil vi finne igjen p5 liste 1701 eller KONTERINGSDATA DIVERSE KaNT I avhengig av om nettoresultatet av dagens avregning er debet eller kredit. Dessuten blir dette belppet avregnet mot den bank som vedkammende bank har oppgitt sam sin appgj~rsbank (felt 11 figur 2). Den verste opplysningen p3 Liste 1700 er ikke den minst viktige kontrotlpyemed. Her g;s det applysning om antall returer som finnes dagens averegning. Dette er blanketter som av en eller annen grunn ikke har kunnet bl i avregnet (se Bankgiroh3ndbakens del 8), -ag sam derfar de aller fleste tilfeller trenger farnyet behandling banken. Returblankettene er spesifisert pb liste Liste 1700 er delt inn fire farskjellige avsnitt, sam det kan yare hensiktsmessig B utdype noe narmere. F rste avsnitt amhandler det materialet som banken selv har registrert eller innlevert ti L BSS, -og som har blitt med avregningen den oppgitte dato. Vi er her etter min oppfatning ved et meget vesentlig kontrollpunkt. Oyeblikket hvor en transaksjon registreres, hvis det er en BOLStransaksjon, eller ved skranke eller post!:ipning n5r en gi roblankett mottas for videre behandling, er det eneste pyeblikk hvar det er mulig 5 gjennomf re en kritisk kontrall av hver enkelt transaksjon. Hvis vi derfor kunne f3 gjennomfprt hensiktsmessige kontroller p5 dette punkt hele v3rt bankvesen, s1:l ville vi ha en v;ss sikkerhet for hele giro- " transaksjonsmasse n virketig bte kantrollert. 14 bankrevisoren

17 Det eneste sted som en bankgiroblankett med sikkerhet blir sett ph av et menneske innenfor bankvesenet, med muligheter for kritisk vurdering av den enkelte blankett, er forbindelse med skrankebehandling eller post3pning innleverende bank. Etter at blanketten er buntet og avsendt til BSS blir det selvsagt gjennomf~rt avstemninger og formelle kontroller, men mulighetene for a kunne kontrollere f.eks. at kontohaverens navn, adresse og kontonummer stemmer overens, finnes kun innleverende bank. MuLigens b~r bankrevisorene i fellesskap fors~ke H utvikle hensiktsmessige tiltak ph dette punkt. I prinsippet vil banken ha muligheter for kunne kontrollere det som er avregnet under dette f~rste avsnitt ph liste 1700, for dette har banken selv tatt initativet til. Noen av tallene er lette 3 verifisere, andre kan medf re st rre vanskeligheter. Men som tidligere sagt, hvis alle banker gjennomf~rte en skikkelig kontroll av det materialet de sendte fra seg, -s3 ble hele massen med sikkerhet kontrollert. Neste avsnitt omhandler girotransaksjoner som er registrert -eller avlevert fra andre banker med mottaker v5r bank.. Dette er transaksjoner som banken ikke har noe kjennskap til, -og som derfor prinsippet kun kan mottas uten kunne gjennomf~re annet en formelle kontroller, -og kontroller med at adressatkonti virkelig eksisterer. Ekspempelvis kan jeg her nevne at det skal finnes fullmakter for samtlige poster under linje 11 - DIREKTE INKASSO. Dette er belastninger bankens kontohavere blir phf~rt gjennom tj eneste Di rekte Debitering.. Posteringene er S finne p3 liste 1702 tekstkoder er med a teksthode 67. (Oversikt over benyttede finne Bankgiroh ndbokens Del 9) bankrevisoren 15

18 Kompald skrivendel visende modell med funksjonsrik utrljstning. BC-1232 PV 12-sifret hurtigskrivende trykkverk 09 display. Negative tall i redt - prosentautomatikk - akkumulering - post-tellerautomatisk konstant - desimalvelger (=,+,0,2,3,409 F) -minneverk. Leveres agsa kun sam skrivende (BC-1231 P) I IVAR EIDE MASKINER,{, Sannergaten It-Oslo 5 I TIf.-(02) Bergen: C Sundtsgate Bergen, TIL (05) I Vi onsker pr omgaende utforllge mformasjoner om I Toshlba tekno!oglcns fomeler I DBordregnemaskiner I DLommeregnemaskiner ODiktersystem I TOSHIBA

19 FAKTURERT TRANSAKSJONSAVGIFT-l;nje 12 er belppet BBS har belastet bank en med for dagens g;robehandling. Bel~pet er spesifisert liste 1715, -og kan vel om n~dvendig kontrol- Leres av banken. Tredje avsnitt vedr~rer advisert giro. Dette er som kjent giroblanketter hvor det ikke er oppgitt noe kredit kontonummer, eller hvor det oppgitte kontonummer ikke er leselig eller formelt orden. Det vi L med andre ord si de blanketter der BBS ikke finner noe akseptabelt kontonummer 3 kreditere. slike ti lfeller foretar BBS en tiltrykking av vi sse opplysninger p3 forsiden av blanketten. De enkelte blanketter blir lagt inn pf'l et eget register; BBS og summen av de blanketter av denne type bank en har f5tt avregnet vedkommende dag blir kreditert den konto banken har oppgitt til BBS (linje 15 figur 2). Bel~pet kontoen blir kreditert er spesifisert siste del av Liste Adviserte giroblanketter, som ogsf'l kalles utbetalingsanvisninger elter giro ti l disposisjon, kan honoreres en hvilken som helst bank. Bank en bunter de ;nnl~ste anvisninger i 06-bunter, og f5r kredit for bel!ilpet linje 5 p5 liste ANVISNINGER HEVET KONTANT. BBS merker anvlsn;ngene som hevet p3 sitt register og belaster de respektive utstedende bankers konto for advisert giro. Den giromasse som er hevet blant de som v5r bank har utstedt er a finne spesifisert fprste del av liste 1714, og summen av dem i linje 17 pf'l liste De utbetalingsanvisninger BBS ikke har mottatt 06-bunt Lppet av 3 m5neder blir titbakef rt den p5f!ll Lgende dag. + 6 kalenderdager, Det vil S1 at BSS belaster bankenens konto for advisert giro 09 krediterer bankens konto for ti lbakef!llrte anvisninger. (Linje 16 t:jf'i fig. 2). Dagens ti lbakef rte anvisninger spesifiseres pf'l liste 1716, -og summen finnes linje 19 p5 liste Dette er oppdrag banken har p3tatt seg 5 utf!llre, bankrevisoren 17

20 -og hvor mottaker ikke har mottatt bel!1pet. Det er derfor poster som bank en rna gjlltre noe med.. -og jeg vi l anta at det vil vaere av interesse for revisor a kontrollere rutinene ps dette omr5det. Advisert giro har tradisjonelt v;ert betraktet som en f!1lsom eller utsatt rutine.. -og med rette. Det er hpyst likvide midler som behandles.. -og tilfeller der kreditor ikke im!1teser betalingen kan det v;ere muligheter for uarlige funksjon;erer S ti legne seg midler uten sarlig fare for 5 bli oppdaget. Beholdningen av advisert giro vil dessuten konstant utgj!1re en post bankens batanse. Tidligere var denne vanskelig for bankene a kunne spesifisere. Etter at liste 1717 ble introdusert er det ;midlertid blitt noe enklere. Denne listen vil banken Motta ca. dette er for den som BSS-sender ut hver 18. forretningsdag. Hvi lke datoer enkelte bank.. vi l fremgs av 8BS-meldinger med jevne mellomrom. Den siste er BBSmelding nr datert Dessuten skal bankens revisor ha mottatt utskrift av denne Listen pro de to siste Sr. I ti ltegg ti l dette har EDB-revisjonen her muligheter til 3 fa skrevet ut listen for en enkelt bank ps anmodning.! spesielle tilfeller hvor det er npdvendig 3 fs spesifisert bankens beholdning av advisert giro.. kan revisor bare ta kontakt med EDS-revisjonen p3 88S. Det skulle s3ledes ns foreligge brukbare muligheter.. for 5 fl1re en tilfredsstillende kontroll med bankens omsetning av advisert giro. 18 bankrevisoren

21 S;ste avsnitt av Liste 1700 har med summer;nger, oppgj~r og avregn;ng 5 gjpre, og er Lite Ii 5; noe sarlig mer om. Linje 23 - OPPGJ0RSTRANSAKSJONER utgj~r summen av nettoavregn;ngen fra banker som har oppgitt v5r bank som oppgj rsbank. Posten er fs}lgetig ubenyttet svart mange banker. I tillegg til de henvisninger jeg har 9itt ovenfor vil atle poster som vedrprer interne kont; banken yare a finne spesifisert p tistene , avhengig av om postene er debet eller kredit. pa samme mate vi l al Le poster som vedr rer kundens kont; bank en yare a Hnne spesifisert p henholdsvis 1702 og Liste 1706 spesifiserer det materiale BeS har mottatt fra banken, -og er f Lgelig resultatet av SSS avstemmingsrutiner. Oifferanser er spesifisert Liste For oversiktens skyld tar jeg med en oppstilling av de eksisterende listetyper (figur 3). De lister jeg hittil ikke har nevnt. er enten sj elden brukt eller stor grad setvforktarende. Skulle det vise seg!:i V!!!re behov for det, kan vi muligens komme tilbake til en narmere present as jon av disse et senere nummer av "Bankrevisoren". Som en konklusjon p8 denne artikkelen har jeg tillatt meg 8 lage en oversikt over de kontrollpunkter i bank en som etter min oppfatning er de viktigste ; denne sammenheng (figur 4~. Jeg skulle gjerne ha utarbeidet de nne Listen; samarbeid med aktive bankrevisorer. Muligens ville den ha sett noe anner~ ledes ut da. Imidlertid er den satt OPP etter beste skj~nn, og forhlipentligvis vi L den kunne yare ti l en viss hjelp for en og annen bank revisor. Kan noen hjelpe med med a forbedre den, etler andre sider ved v8rt bankgirosystem, s8 vit det yare til fordel for alle parter, selv om bankgirosystemet etter min oppfatning har n8dd en h~y grad av sikkerhet, hensiktsmessighet og fleksibilitet. 19

22 VIKTIGE KONTROLLPUNKTER I HANKEN o 1. VED INNLEVERING VED SKRANKEN ELLER POSTAPNING KORREKT UTFYLLING INNSAMLINGSKONTI 2. A VSTEMMING A V INNSENDT MA TERIALE MOT BANKLISTENE 3. KONTROLL MED BRUKEN A V INTERNE KONTI 4. KONTROLL MED DIREKTE DEBITERINGSTRANSAKSJONER (TEKSTKODE 67) 5. KONTROLL MED RETURNERTE BILAG 6. KONTROLL MED DIFFERANSEBUNTER FEILKONTO 7. KONTROLL MED BEVEGELSENE PA KONTO FOR ADV/SERT GIRO 8. KONTROLL MED KONTO FOR TILBAKEFIiJRTE ANVISNINGER 9. A VSTEMMING A V KONTO FOR ADV/SERT GIRO 10. KONTROLL MED FAKTURERING AV TRANSAKSJONSAVGIFTER 11. KONTROLL MED OMNUMMERERTE GIROTRANSAKSJONER 98 STOPP figur bankrevisoren

23 1 Na kan du bruke samme bank i 12 av fylkets kommuner! april 1982 bit' Hedt'll1arkcn Spareb,lnk ognord Osterdal SpJrebank s.ammensluhet til ('n bank under navnet Sparcbanken Hedmark Srwebankstrukturc!1! Hedrn.1rk har tradlsjonelt Vi rt pregel av (>t stort ant<lh cnhcter flled opptll!le[t' sparebanker I en KomnlUnc. Denne strukturen ble skapt I en tid da kr,wene til bankl'ne var eokl(', kommuf1lkasjonene vaf Iitt, utvlklet og oppde!ingn I tradblonellc lokaisamfunn var sterk All vl'rkinmhet har cttcrhw'rt jatt l'l st<ldlg storrl' ka\)ltalbehov saml!(hg :'Olll Vdr~~ kund('r~ b(' lov lor bl:.tancl H'ilcdrltng og :'Cr\IH' trd hanken har ok!. Konkurrans('n b,}nkenc 1 mt'liom IMf okt ~tl'rkt de.~l'il('r(' tir og kr.1vt'lw til bru!.,wnv td~nlkk ng tagkompc' tan~t> l'al PO rekke drbt'ld~omr"dl'r h,lf okl D('tte ('I bl,lnt de laklnrt'l.. om IMr thmgt'l f{('fll nvl' og ~lorft' bankt'nhetl'f I <1(' ~pnvr{' af CWnnolll en ~dmnlt'n ~Iutnlllg til l'n b.lnkenlw\ ~om del..kef 12,l\' lvlkpls n komrnuner sam!er VI re~,ur:,em:' a\ per,i)n<lle, tekmsk utslyr og kapltal pa en shk nute at dntten gjores mest muhg ras)one!! og som IgJ('n t'r tl! lorde! tor aile som bi?nvtter banken Den rive hanken vii bl! organisert shk at den beholder konl,lkten med lokalsamfunnet etter samme monst(>f og mvd de samme o!ganer som tidhgere Df'n nye banken vi! fa en torvaltnmgskapltal ~ ca. 2 mdlwti('r kroner. nied 28 iaste ekspedlsjonssteder plu,s 2 b,mkbusser med tdsammen 20 stoppesteder. Sparebanken Hedmark vii rangere sam landets 8. storste sparebank og i kraft av sitt store Vlfkefelt og storrelse vii den ha enda bedre muhghetertil a trekke kaplta! tl! fylkc-t Den nye banken vii altsa ha bedre muhgheter for a utnytte kapltalen best mullg til enliver tid o~ dlngere den til de omraaene del er stmst behov. Sparebanken IHI ~ID>MA~II< Hdmar Go Vang. Rlngsaker. Stange 0 LQlten. T rysllo Engerdill e Vtlll'r. Asnt's e A)vd,\le r (ludd). I Vn:-l'\

24 Det kreves ingen edb-utdonnelse for a betjene den I1Y9 Serie 16 fro Ericsson System for kontorautomasjon og administrative bankrutiner. Ferdig utviklede programpakker. Effektive hjelpemidler for programutvikling. Enkel a bygge ut. Allerede bestilt og installert i norske banker. Landsomfattende service. ERRCSSON :=;... Ericsson har egne serviceverksleder i!clgende byer: larvlk - Sandnes - Haugesund - Bergen - Forde Alesund - Trondheim - Trams" - Ullehammer - Oslo - Sarpsborg_ Samarbeidende serviceverksleder! Kristiansund N - Molde - Mosjcen - Bodo - AHa - Hammerlest - Vadso Hovedkontor: Ericsson Information Systems AfS. Kobenhavngl. 10. Oslo 5 - Til _ lo2) {J Salgskontorel j Trondhelm: lelrla!)svelen 27,7000 Trondhelm - Tlf _ (075) Satgskontorel i Bergen: Fantallvn Fanlofl- Til (OS)

25 SAM-DATA AjS - BANKSYSTEM (SBS) (Revisjonsorientering) Ovennevnte selskap har koordinert utviklingen av et nytt fellcs banksystem sam i 1982 tas i bruk av forretningsog sparebanker tilk~yttet: - Data-tjeneste A/S, Oslo - A/S Tr0nder-Data, Trondheim - Vest-Data A/S, Bergen tleget kart om systemoppbygningen: - Kundeorientert - Real-tidsoppdatering, primiert - Datnbaselagring av transaksjoner Terminaltilknytninq, pro i dag ca terminaler av typen Ericsson DIG/Nixdorf Revisjonens krav til systemene: - Tilfredsstillc lovjforskrifter - Sikkerhct 09 autorisasjonsopplegg - Egne revisjonsprogrammer/rapporter Lov/forskrifter Oct er selvf lgelig tatt beh rig hensyn til lov 09 forskrifter. Problemet er imidlertid ofte at disse ligger L:mgt etter den tekniske utvikling, oersa den,:mvendbarc teknikk. Sikkerhet 09 autorisasjon Ved utvikl ingen av at s:' omfa ttendc og uvanser't rwb-system som det her er tule am, cr det naturligvis laqt star vckt P'~l sikkerheten. Gjcnnom hele utviklingsfasen har vi pr0vc1,i forutse' hvilkc sikkcrhetsmessigc brister som vii kunne oppstlt, 09 vi har tatt de n\~dven(1ige forholdsre1]ler. Vi vii her ikkc kamme inn pit detaljcr vedr0rende dette, men bare kort nevne ~ av de forhold vi har tatt hensyn til. 'l'eknisk sikkerhct F(11-.:1 sikh: driften av ct realtidssystem sam 5B5 m.:"l det settes strcngc krav til den tekniskc utrustnin"cn, 00 v:1r maskinleverand~rs produktcr ligger etter var mening heller ikkc P l dette omr."ldct noe tilbake [or tilsvarende utstyr Pd markedet. Datasentralcne har lagt ncd betydelige rcssurser i sikrin(;" ilv lokalcr, maskiner og datuutstyr for vrig, 00SA utover de krilv som rciscs ovcrfor datubankrevisoren 23

26 sentralene i Bankinspeksjonens EDS-forskrifter. Autorisasjon Tilgangen til SBS er begrenset for brukere i form av savel fysiske som programstyrte kontroller. Datasentralenes kontrollprosedyrer b r forbli deres egen hemmelighet, vi kan her informere noe om terminalsystemets autorisasjonsprosedyre. Denne er sammensatt av n kkel- og kodebruk, og det er opp til den enkelte bank a bestemme i hvor stor grad den nsker a ta autorisasjon i bruk. Ved utviklingen av denne delen av SSS er det lagt stor vekt pa at systemet skal V2re sa fleksibelt at det ikke blir en hemsko for brukeren. Vi haper a ha lykkes idette, og at vi samtidig har fatt et system som gir banken anledning til a beskytte sine registre overfor transaksjoner og foresp rsler, savel internt som i forholdet til andre banker. Revisjon Revisjonen har statt relativt sentralt i utviklingen av rutinene for sikkerhet og autorisasjon, og i autorisasjonssystemet er det utviklet en separat rutine for revisors eget bruk. EGNE REVISJONSPROGRAMHER/RAPPORTER Den enkelte revisors behov avviker ofte fra brukerbeskrivelsene. I SSS-systemet vii det minst v~re 10 brukerhandb ker med detaljbeskrivelser. Vi (revisjonskomiteen i Sam-Data) utarbeider 1 revisjonsorientering med hovedvekt pa beskrivelser av kontroller i de forskjellige bankrutiner samt hvilke revisjonsrapporter som systemet gir revisor. Revisjonsorientering - Sam-Damog Datasentralenes organer (oversikt over opphygning og diverse utvalg tilknyttet selskapene) - EDB-Systemer - Oversikt over EDB-rutinene - Database, viktige registre - Kontrollopplegg, transaksjonsniva - Spesialrapportering, rapportgenerator - Autorisasjonsmuligheter - Lover og forskrifter - Sikkerhetstiltak, avtaler, forsikringer 24 bankrevisoren

27 -Revisjonsteknisk del Denne bygges 0PP for a antyde alternative revisjonstiltak for en del "hovedomrader". Under hvert av hovedomradene tilknyttes momenter som kan V2re av interesse for revisor, som f. eks.: -Revisjonspakke -Intern kontroll i EDB-system -Intern kontroll i terminalsystem -Analytiske revisjonsmuligheter -Avviksrapportering fast/variabel -Serviceprogrammer -l\ontrolloppgaver Denne inneholder konkretc rapporter som pa daglig basis alternativl periodisk blir utlistet spesieit for revisor. En del standard avviksforhold bilr konsekvent utlistet, men ellers foreligger en rekke muligheter for valg av utplukkskriterier ved bruk av: -Matriser -Purameterkort -}\on.tt,-olj 0pP9dver Delle er saldocrkj~nnelser ( positive/negative ) s.1mt purr inger som revisjonen rckv~rercr etter b..:-hov. Par~lmt.'tcrkort har mij.ngc utplukkskrilerier Ot] dissc..> ki.ln kumbineres. Savel pa konto so;n pa kundcnivd kiln det foretas utplukking. V,~d alle kj rin~cr gis dct dokumcntasjon i form ~v dcfincrtc edb-rapportcr - og::-;) veu purringer. L~L~..!.I~~l s i?~-~~~~ ikeho.!.?_ l~<'visjonskomil(;'cn i Sam-Data hur 09s.3. utvidet den l0pende :~110rrr,.:lsjon (1\'('1."for brukerbankenc..>s revisjoi), ',',,'dllkchold <-lv rcvisjonsoricntcring SBS sumt komrncntarer til -<'c:~.c:1tlige cndringcr i banksystemer hva angal- kontrolltiltak -.IIlSL:S 5 ligqe ~ndcr EOO-rcvisjonen og revisjonr",=omitcen. Snorrc Solberg Ass.revisjonssjef bankrevisoren 25

28 ROSENGRENS LE'~ERER I(OMPLETI SII(I(ERHETSPAI(I(E TIL BANI(ER. Rosengrens har i snart 100 or levert sikringsprodukter av hoy kvalitet til banker. Med produktene satt sam men i en "sikkerhetspakke" oppnas bedre sikkerhet tillavere pris. Forhandlere i de storste byer star klar til a yte Dem service og rad. Rosengrens produktprogram omlatter bl.a.: Bankhvelvdorer, bankbokser, nattsale, verdiskap, dokumentskap, loto- og TV-overvakning, alarmsystemer. o HO~t'ngn'n~ (I' 'I. ~11i.1'('r \l"'j 1('" Okernvelen 9. Postboks 2900 Toyen Oslo 6 Telefon

29 SPAREBANKENIE I 1980/90-ARENIE. SlRUKIUR OC IJENESTIElILBUD v/konsulent Alf Markhus, Sparebankforeningen Foredraget ble hom! pa N.B.R.f. a\'d. Bergens gellcralforsamling 30. milfs januar 1982 vat det 296 sparcbanker, hvis st rrclsc, organisasjon og tjcncstctilbud vat hoyst forskjcllig. Et sprang i forvaltningskapitalen era 5,6 mil1ioncr til 10,25 milliarder bcskriver godt denne forskjcl1en. Utviklingen begyntc i byenc i 1822, men da bygdenc omkring 1840 for alvor korn med ket ant3110t jovnt og sparebankene dekket sn8tt hele landet. Maksimum ble nadd i 1929 med 633 sparebanker. Mot slut ten av 1930-Arcne vat antal1et rcduscrt til ca. 60S, der det holdt seg nocnlunde konstont til omkring Da begynte en utvikling som enna pagar. - '" "",,,, ", r.k./.-..,a "1 "",,/.0// /.../ /,...J./.~f i JI"""n&o""",... t:- ke- /./.1, e,,\... ~.~~ ('(2...., I figur 1 or denne faktiskc og antattc utvikling fra 1960 til 2000 s kt fremstillct. Fra 1963 til 1982 (19 arl er antallet redusert med 294 sparebanker, et gjennomsnitt pa vel ls pro ar. Det cr sikkcrt mange grunner for dette, f.eks.: Sparebankloven av Den nye kommuneinndelingcn. Konkurransesituasjoncn, s~rlig vis-a-vis forretningsbanken, pa personkundemarkcdet.... ql -'---~ "6 o I,,,, :woo Den nyc datateknologien sam begyntc A gj re seg gjcldcndc i 60-arcnc. Den viktigste tilskyndelsc cr sannsynligvis kommet fra en fremsynt og innflytelsesrik ledelse innen sparebankvesenet, bade sentralt og regionalt. Hittil er 2 sentralt foranledige utredninger am fremtidens sparebankstruktur fremlagt. Den f rstc kom i 1967 og anbefalte 61 sparebankcr pa landsbasis. Den neste korn i 1974 o anbcfalte en sparcbank for hvcrt fylke. H sten 1981 blc et nytt bankrevisoren 27

30 sentralt utredningsorgan oppnevnt. Hva det vii anbefale h rer fortsatt fremtiden til. Men den utvikling som startet tidlig i 1960-Arene vii fortsette. Mange og intensive regionale utredninger tyder pa det. Vi vet na at det med stor sannsynlighet vii bli 24 frerre sparebanker pro 1. januar Et ar senere kan vi vente ytterligere 40 frerre sparebanker. Fortsetter denne utvikiing vii vi av kurven i figur 1 kunne lese at det vii vrere; ~09 sparebanker i " " " 2000 " " Nar vi her regner med 16 og ikke 19 fylkessparebanker, skyldes det at prinsippet om en spare bank i hvert fylke alleredc er brutt i Oslo/Akershus og i Troms/Finnmark. En utvikling som kan lede til en sammenslutning med 2 fylker i sor, er dessuten pa gang. Hvorvidt utviklingen vii ga sa raskt er et apent sp rsmai. Sparebankene er selvstendige enheter som selv hcstemmer sin fremtid. Forutsetningen har vrert og syncs a ville bli at sammenslutninger skal skje frivillig og uten ytre press. Hva er det da som kan virke ansporendc pu utviklingen? Det kan bli den datateknologiskc utvikling. Sparebankene har hittil vrert flinke til a tilpassc seg den. ScI v om det pr. 1. januar 1982 var vel 9t av sparebankene som enna ikke var tilknyttet et datanett, tilsvarte disse bare It av sparebankenes forvaltningskapital. Sparebankene introduserte minibankene her i landet. Dc har installert omkring 200 av dem rundt det ganske land og har utstedt vel ZOO.OOO minibankkort ti1 sine kunder. I Drammen har Sparebanken Buskerud i samarbeid med Fellesdata A/S og Norske Shell A/S siden h sten 1981 pr vet Z Point of Sale CPos) prosjekter pa bensinstasjoner. Kunden bruker sitt minibankkort, bel aster sin konto og godskrivcr samtidig bensinstasjonen for varer mottatt. Kunden far automatisk sin kvittering, mcn i mellomregnskapet kunde-bank-selger figurcrer ingen andrc bilag enn vanlig kontoutskrift. Norske Shell A/S pnsker n3 a utvide cngasjementet til hele landet. Dcrsom Norske Bankfunksjonrerers Forbund ikke finner dctte bctenkclig, vii det kunne vrere en rcnlitct i Idpct av 1-2 AT. 28 bankrevisoren

31 Sparebanken Buskerud er i samarbeid med Fellesdata A/S prosjektbank for utpr ving av Applikasjonsmaskinen (AM). Vanlige transaksjoner blir sam tidligere behandiet senttalt i Feliesdata's anlegg. Men med st tte i Fellesdata's "Back-End" utstyr (historikk), vii AM, sam er plassert i banken, i fprste omgang fa innlagt fplgende programmer for eget og kunders behov: Regnskap Ordre/fakturering/invcntar Leverand rreskontro L nnsrutiner Tekstbehandling Dokumentbehandling (utlan/depot) AIle bankens avdelinger vii bli tilknyttet, likesa sentrale saksblir derved selv programansvarlig og behandiingsledd. Banken kan/vil utvikle,nye program etter behov. Anlegget cr bcregnet a koste ca. 2 millioncr, og det krever mer kvalifisert persona Ie. Sma banker vii neppe makte a utnytte den fordel sam ligger i dettc med mindre dc fusjonerer. am 3 ar vii antakelig ca. 30 storrc sparebanker ha AM. Fra Frankrike kjenncr vi til at mikroprosessoren er under utpr ving sam erstatning for kontantcr. Kundcns bank koeler inn et avtalt belpp pa en sakalt Itchip", som smeltcs inn p:1 kundens plastkort. Kunden far uti evert cn Iiten lommckalkulator og kan avlese sin "chipsaldo lf etter hvert sam han tpmmer den for "kontanter lt i pas's automatcr. Trenger han flere "kontanter", gar han til sin bank og far kodet inn ny beholdning, safremt han er solvent. lians konto blir belastct i det pycblikk "uttaket" fra hans "chip" skjer. Dct blir ingcn transaksjonsbilag og ingen kontantcr sam skal kontrolleres av revisor eller intern kontrollenhet. I Tyskland har Verbraucherbank - i tillegg til mini Bank - for lengst tatt i bruk kundeterminaler i sine ekspedisjonslokaler. Foran tastaturet med tilknyttct TV-skjerm kan de: Foreta girotransaksjoncr. Be om opplysningcr p:1 egen konto. Bestcmme hyppigheten i kontoutdrag som skal postlcgges. Kontrollere sitt sjekkbruk. Nar 4 sjekkcr gjcnstar, blir automatisk nytt sjekkhefte utstedt og tilsendt. bankrevisoren 29

32 Opprette inntil 88 staende ordrer og evt. senere endre/stanse dem. Fylle ut uttaksbilag for kontantbel p sam overs tiger minibankcns grense og fa pengene ut i kassen. Samme bank har na knyttet seg til Bundesposts PRESTEl. og kan tuby sine hjemmesittende kunder de samme tjenester (unntatt kontantuttak). som de kan fa vcd bankens kundetcrminaler. Det forutsetter at kunden skaffer seg en terminal ag tilkoblingsutstyr for telefonnettet. I desember 1981 var det mer enn 2000 Hsofakunder" i banken. Tilsvarende prasjektcr utpr~ves i USA. Sparebankene har enna ingen konkrete planer om a utnytte dcnne teknologicn. Dette er en utvikling som kundcne uten tvil kammcr til a bestemme takten i. Dersam sparebankene vii v~re konkurransedyktige - ag det ~nsker de - kommer de sikkert til a prove scg frem her f r arhundreskiftct. Mcn dette er en utvikling som sma sparebanker neppe kan f lge med i. Bankenes hardware ag behav far utvikling og vedlikehold av software for aile dissc tjenester, tilsier st rrc sparebankenheter. Heri ligger etter min appfatning en meget sterk tilskyndelsc til a fortsctte de fusjoner sam figur antyder. 1>1en det sp rs om sparcbankenes dataorganisasjon er forberedt pa dcnne utvikling. I dag er sparcbankenes farvaltning spredt pi\. 6 forskjellige dataselskaper. Mellom dem synes A ha oppstatt en maskinlevcrandprkonkurranse, som sparebankene neppe er cl1er kan vcrrc faglig kompetente for a ta standpunkt til. Utviklingen skjcr fort innen datateknolagien, men det cr ikke gitt at det er til brukcrens fordel a skiftc ut nytt utstyr sa snart neste generasjan farcligger. Sparebankcne har sitt eget dataselskap Fellesdata A/S som i dag bchandler ca. 65\ av forvaltningskapita1cn i sparebankenc. I 1986 kan man vente at det vii behandle vel 80 av denne. Dct er neppe tilfredsstillende. Hensynet til enhetlig system - og programutvikling tilsier at aile sparebanker burde v~re tilknyttct ett dataselskap. Det betyr ikke.at det n dvendigvis bpi' V(Ere en datasentral. Beredskapshensyn taler far at det bpi' vrere flere. Sparcbankene bpi' unnga a bli abjekter [or dataselskapencs maskintilbud. Konkurransen om maskinene b r kammc direktc fra maskinleverand rene til et sentralt planleggingsorgan far datateknologi 30 bankrevisoren

33 i sparebankvesenet. Her bor trinnene i utviklingen fastlegges. Dette organet bor v~re at5kilt fra drift50rgani5a5jonen. Planlcggerne ber v~re brukernes - sparebankenes - talerpr overfor sa vel maskinleverand rene som driftsorganisasjonen. Et slikt organisasjonsopplegg synes best egnet til a mote fremtidcns datatekno1ogiske utfordring i sparebankene. Men hva mcd rcvisorcne? Ansvarlige revisorer var pr. 1. januar 1982: Ansattc \'a1gtc revisorer Antal1 hanker Av de valgte var det 16 revisjonsfirmaer og 44 frittstaendc st8tsautoriserte rcvisorer. B1ir det 16 sparcbanker i ar 2000, vii det si 16 ansvar1igc rcvisorer. Det cr ikke urimelig a anta at aile vii v~re valgte, og hdyst sannsynlig represent ere et revisjonsfirma. Ilvor blir det av de resterende 160? Vel, det cr 17 ar igjen. Mange vi1 V~TC pensjoncrt innen den tid og en stot del vii uten tvil finne seg en plass inne den interne kontrol1. Men noen vi1 matte finne seg nyc "jaktmarker". Kan det ogsa tcnkes at det innen den tid vii h1i en grcnseoppgang mel10m det mange kaller ekstcrn revisjon, intern revisjon og intern kontroll? Kan det tenkes at all den revisjon og den kontrol1 som foretas p1 vegnc av styret og den administrative lcdclse kan s15cs sammen under hetegnelsen intern kontroll og dervcd gi ct semantisk uttrykk for den arheidsdeling som cr fotutsatt mel lorn de kolltrollercnde og de llt vendc organisasjons1cdd i bankcne? Utviklingen syncs ;l peke mot C'H redusert bilagsrcvisjon. Dcr den eventuc]t m~tte fin!les, tyde]- meget p5 at den bdr hii en del av den interne kontrol1. Rcvisorelle hlil' s;:l1cues ikke "tal1kontrolldrer", de m5 1)11 systeloanalytikere og programmcrcre. Dc kan med et annet ord vcntcs i] hlj "systemkontrol1drcr". bankrevisoren 31

34 HVORDAN KAN VOKSE TIL PA TO AR? Dette skjer \fed at du filr hele 11 "'~ rente pr. ar og reotes rente I tille99. Slik ef det. Enkelt 09 greil. For it oppnii dettc mil pengenc stll pii konta i to iif. Da har belopel voks! med hele 23,21%. Mmimumsinnskudd kr II1II I I konto BEH0VER JEG BINDE PENGENE I TO AR? Du kan selvfclgelig ta dem ut akkurat nar du vii. Om ctt eller f!()fc ilf, for den saks skyld. Men da krever vi et uttaksgebyr pa 4% ill,' dat du tar ut. Oct er bare nilr do sicr opp pengene pa to ars varsel at du slipper uttaksgebyret. Du kan ogsa slippe uuaksgebyret ved ii forlengc oppslgelsen med ett ar ad gangen. Sclv om du binder et oostemt belop i fa iir, kan du rolvsagt ta ut sistc ars renter gebyr fntt. Ring, skriv cuer korn innom n<nrmcste avdelingskontor. VI betaler godl for pengene dine. ~Tt$h~rn~$ l;1onh KYSTENS BANK

35 , BANKINSPEKSJONEN K-\R! )O!L\~<;(oI I: 1f I!! {l~ (U:, 4: P'I ~O I'OSIADR! >'01 1'(J"lIlOKS 41<' '! :-;TRI!'-I OSI () I RUNDSKRIV :ll'. 5/1982 Til ;"0 r'l'et;': rlt,:sbankene. Oslo, den 29. mars 1982 ~L'H$KjUF'l'E:i J>~ :}JE1~IJc-l'lF;:\RINGEN AV ENDRINGENE I FORRETflIHGS '."i\i-;elo'/ell 'I\.-dlo[;t. o':,?:'s2~,dl"<) avtrykl : av forsl(rifter om gjennomf rir;g av l;jv,,~t:. 1l1::U'( l{}s;, urn '2ndrincer i 10'/ 2!l, mai 1961 nr. 2 om ~'o:'~-\::t.. ii,,:,"sl)j.d;t'r, fa3ts:ltt ved konfelig resolugjon 26. rna!'s ~ttel' loverld]'i:l~e~ sk~l generalforsamlingen velge 8/15, de ansatte 4;15 os Stortinrst eller det fylkesting Stcrtinget bemyfldigsr, 3'15 av reprssentalltskapets medlenmer.. ~-l og 3-4 i bankel:s vedtekter no. e'id.~'e:3 i ~amsvar rued dette. Lovens bestemmelser f"a~' Ukevel fol'q!l Jet. so,'":'\ '21' fastsatt i vedtektene, slil{ at valgto'!"lc i 1932 blir 0. e:jennorr:!' re i sansvar mea loven selv om vedtekte:.e 011D3. ikke Matte v~re erldret. ~tskrift av represenl?ntskapets vpj~ak om vcdtektsel:dr_incen s1-<a1 vrere sendt Eankinspeksjonen i.nr,en )0. J uni Samt'LLc ma banken setide i:1d si tt originalekse!:.p1ar :l\rvcdtel{1:.-~ for' pc:.tecning om vedtekt.sendl'ingen. I :I ::.1 f.)!'sk~>i ft..e -lt'.,,:' Jet fa.:.tsatt at sarntlige medlemmer 0[. 'l~t::' ar".)dle'll>::--':' J.V j'o.- t -:.: i. Jl5. rere ::'epreser,".a!"t."'!':~::rer \.l,t. t-i'" '-j(- L'2(:ilv!-;f;j'.::!l::: 30m \;cd fprste Ca:Clj:S valg er valgt av Genel'alforsamlincell, trer' halvparten ut etter 10ddtrekning ette]' ett ~r" De1'etter tre1' hvprt or de ut som hal' tjenestegjort lens~t" I,oddtrelm:nr:en foretas av valgkoniteen. Eestemrnc-l:::erj.1 :: :2 i :~o!'skriftl;:'ne on at vale av de ansattes rr('jl'2r, mer og var1.merll..::r:llner skal va:re holdt senest 30. april 1982, er en 521'1'0:,:e1 for valg;et i 1982, Db gj elder foran det som er fa~tsatt i forskriftene 23. desember 1977 om de ansattes rett t."l :-,epn:::ot.':,ta~jon i sparebanke:ies os forretningsbankenes styr'cnde 01'C::t:'Jer' ~ 19. : ::c"c ~e:ler''l1forsarnlincens vale av representantskapsmed1emnh:'y' 5k:;:.l v;;','"':'e fors-tatt 5enest -:",0" april Stortinr,et 0g de valgo!t3.:l'?" sen har fqtt Stortlncets bem;l'ndigelse til a foreta vale: p3 Stort ili!cts '1'2710) er ogs3- bedt om at valcen.e senest firmer' sted ;0. npri 1 1 ':LS.? i;;tr del [jelde1' andr-e Ol'co.net' i ban.ken enn representant::;kapct skal det bare foretas 5upplcringsvalg. Styremedlemmene som ikk~ or po vale,kal sa11~o~~r'10de ut. 01 r.i~t';r...! 'I f \ ;;.~, luff IJt:I/.. I i-l1-7 V Si gurd R0mcke ur,d(~r"dl rekt~)r' bankrevisoren 33

36 , BANKINSPEKSJONEN f.:art JOHANSGT!~ 1 ELEf'ON (02) I'OSTADRESSF rosthoks 41>~ SEN mum. OSLO 1 RUNDSKRIV Nr. 6/1982 Oslo, den 3. ma} 19;3.::' 'fi1 styrene for sparebankene og forretningsbankene nidlertidige BANKKON'rOR R I FORBINDELSE HED U'l'STILLD1GES. / 1ESSE:i O. L. - HESSEBANKER Opprettelse av midlertidige bankkontorer i fopbindelse rle3 mess~r 0.1. krever tillatelse ettar rorretnin~sbanklovens 8 f~rste ledd og sparebanklovens 3 si~le ledd. Bankinspeksj onen Gil' med dette sparebank:er or: f'cri'etnin:::.~ ~allker ~enerelt samtykke til, i forbindelse nled ~esser o.!., 3. opprette rnidlertidige bankkontorer for at so.rnmenh2np;ende t i ds rom a v innt i 1 3 ulcer for' det enke 1 te a1' ranr;emen t, l'1(>11 :~i) r' {1l~rioder av lengre val'lighet Ina) som tidl ic;ere) splmad scnd0s b.:1lld nspeksj onen pa i'orh lnd. 1!1r en "rnessebank" blil' opprettet i henhold til denne til- 1~te18C, rni melding sendes Bankinspeksjonen. ';:>'il)'? till:1telse r;jelder inrtb",'liclere, ~,,el"a" ~ ~,~, "~vv<~'\ <' J:/ ~, ct/~1 ~ ~"ur1 n""d:e l<nd~~rr.li rek'c-jr 34 bankrevisoren

37 EA;~GE STYGGE ord ble sar-i;,da det ble reristrert at H.B.R.F. konferanse i mai ~2,skulle ler:rc;es til '1otel Alexandr'a,Loen. Ett; bli1:1: p& norresj.:artet, ','-ar nok ti 1 a riste oppd tt pa det rr.an har P3 sl:uldrene.bedre ble det ikke da forslar: til reiserl.lte ble tilsendt konieransedeltakerne.det var ikke mate ptj aile de forsk.iellihe befordrin~smiddler som matte til for Man korn frem til Loen. Fo:, 5. nil frem til middagen kl. 1c).30,var man n0dt til a kornme ZC'-- h.ie!'lr.jenfra nest en for man hadde fatt frokost.?rer.. l:om samtlir;e }::onferansedeltak3re. Til tr~ss for de overst:"tende ne:ative tanker,var oppfatningen over hele linjen at reisen hadde vrert en usedvanlif; fin opplevelse.den varierende 0:; herlip..-e naturen hadde g.iordt stort inntr;rkk.slike steder :<:ommer man vanligvis nar man planlerrer ferieturen, for 5. se na;rmere pn r'10r!iorr"e. l:otellet sor<: motte ass i u odemarken ll var f0rsteklasses p[l alle muter. I talen po. avsluttnincs middar:en,ble det sa::t at 1~urskomiteen vii fa problemer med a finne ett bedre sted, S~~l sammen med den n andelige f0de ll vi fi1<::k pii konferansen var det ett minnerikt opphold. En taki: til konferansekomiteen som valste hotel Alexandra, Loen. B.t'1oi bankrevisoren 35

38 _... 1.I>~~vmnlsitUbl~Og......_---, wukar Kmli""~~_.~_!<10_-""'"Mc!\ c;d.... _,!o~~~"""_pl ~1N~~~"'"-... ~patmt 1~,~~t~'.""_""50r0 I/)\'~'.t.tdo~_p/j~",,,,~= _-_ ~_,,1,~u~.~,S!ooI""_.."...mnd ~OO_~dmo.~IlIA~L.thv4"'-' ~ AlbIl,~w_.aa_tl<IoICf~~ -:-:i?:;~ -'-:':".:".::: _... :T:.:E-:E... ::S:..~=... _-....., _-_ "'- _...,..-,., ' ~-... _... - M_~"... ~... :':!' -~-.:... ~ -'- "':~ _ ~-".,... "" "",--- :::;::--- :-::''i:'.=...-:: :".::..~:.:.::: ~.. ~ '""..!':: _..--"--"'" -....':.:::.:::::..~ ~,~ '- ;,:;1:-"'"';"'_... ~. t~prp~r~~~~ INGEN BEDRE I BEKREFTER: ':.::.':0.::;:-.::;::, ::!!.:':""::= ~':.-:'!t :::,':..-~..: Var 11 % h0yrentekonto er det beste til bud i landet for langsiktig sparing '\ GS SAt I "Forbruker-rapporten" nr star de! ~ ytterpunktene I tilbudene. nar en seiter Inn svart pa hvltt at yare betlngelserer de beste '.-..;;;;:--~. 1/ kroner over atte ar En sammenhgmng Forbrukerradet har...,, V 11{)a rente, 4~1l utlaksgebyr foretat! pa bakgrunn av bankenes...,j A Ingen oppsigeiseshd opplysnmger. viser en forskjell pa over _ Velkommen I banken for en na?rmere tlisen kroner I rontemntekter mellom --;t.. 0.J;::I onentenng om 'et gullkante! sparetllbud, J' 0 "" ~ AS BERGENS SKILLlNGSBANK Radstuplass" Blornsonsgaten -ladefjardsgaten - Neste! - Nyborg I Asane.JP1}. 9i'll

39 Stats.aut.revisor Gunnar A.Dahl,ansatt ved kontor for Bedriftsradgiving i Kreditkassen, Oslo, innledet N.B.R.F. 's konferanse pa Loen med forerl~ag am K RED ITT V U R D E R I N G. Vi gjengir her et lite utdrag av foredraget: Innledning Vi er inne i en periode med betydelige omstillinger i norsk n2ringsliv,samtidiq sam utviklingen gar meget raskt,slik at kravet til fleksibilitet og omstillingsevne er sterkt kende. Verdien av tradisjonelle sikkerheter har ofte vist seg a v~re tvilsom, egenkapitalandelen har vist en sterk-'!! synkende tendens, l nnsomhetsmarginer er sterkt presset i mange bransjer og tilgangen pa kapital er knapp,samtidig sam prisen pa kapital relativt sett har blitt h yere i de senere ar. Qette har gjort at savel bankene sam n~ringslivet for vrig star overfor en helt annen situasjon enn den man kjenner fra 60-arene og f rste halvdel av 70-arene. Pa denne bakgrunn ble f lgende punkter behandlet: a) Hvilke forhold bedriften rna tillegge vekt ved valg av finansieringsform. b) Hvorledes bedriften ved egne tiltak kan bedre sin likviditet. c) Hvordan kan bankene m te bedriftenes krav? d) Er det konflikt mel10m bedriftens krav og bankenes krav? e) Hvilke forh01d ved bedriften utover tradisjone1le sikkerheter rna bankene 1egge vekt pa i sin fremtidige kredittvurdering? bankrevisoren 37

40 Det er et vesentlig utgangspunkt at man i forbindelse med en diskusjon av disse prob1emene er opprnerksom pa hva som pavirker bedriftens 1ikviditet. Likviditeten pavirkes av: Bedriftenes l nnsornhet, og hva som pavirker denne. Hva slags finansieringsstruktur bedriften har. Hvorledes bedriften planlegger oq f lger 0PP sin l nnsomhet og likviditet gjennorn bruk av budsjetter. Hvilke faste forpliktelser bedriften har padratt seg. Hvilke investeringer bedriften gj r, og hvor1edes disse er finansiert. Hvor meget(un dvendig?) kapital bedriftan har bundet i oml psmidler ( varelager 0g fordringer). Hvorledes bedriftens admin-istrative rutiner er bygget opp og fungerer. Hvorledes pengestr mme'ne flyter mel 10m bedrift, bank og postgiro, og hvorledes overskuddslikviditet forvaltes. Vi vi1 :-.er ge. litt nearmere inn pa punkt C og d. H1:0RD.l\~ :ZAN BANKENE?-10TE BEDRIFTENES KRAV, OG ER DET KONFLIKT ~lellom S:SDRIFTENES BEHOV OG BANRENES KRAV? Bedri!tene nsker gjerne h y belaning,men til lavest mulig rente fleksibilitet i kapitaltilf rselen for A ke handlingsfriheten minst mulig sikkerhetsstillelse renter pa innestaende midler at banken ser pa hele finansieringen i bedriften, ikke bare gir UklattelAn", men at banken ut fra sine kunnskaper om finansieringskilder aktivt s ker a bygge opp en riktigst rnulig finansieringsstruktur i bedriften. 38 bankrevisoren

41 at banken kobler inn andre finansieringskilder der den selv ikke kan bidra at banken blir en bedre diskusjonspartner 09 problemlaser i bedriftsokonomiske spersmal. Banken ensker gjerne hey egenkapitalandel og god lcnnsomhet i bedriften hoy 8vkastning pa ut1ante midler best mulig sikkerhet minst mulig oppofrelse av dyre, ikke betalte tjenester minst mulig ansvar for kansekvenser av eventuelle darlige eller gale rad sam gis. Dette er muligens ikke all tid det karrekte bildet, men afte er de fleste av avennevnte interessemalsetninger tilstede. Man sier afte litt fleipete at bankene lever av bedriftenes manglende akonamiske sans. Som eksempel kan nevnes sporsmalet am renter pa foliomidler og valuterinsbestemme1ser i bankens favor. Dette er en situasjon som er i ferd med a endre sen p.g.a. det stadig okende rentenivaet. Kundene blir mer og mer bevisst kapitalens verdi og kostende. Skal bankene mote fremtidens krav fra neringslivet ma de 1egge storre vekt pa bedriftenes onsker og adferd, men serge for at deres lonnsomhet ikke blir skadelidende ved a ta seg betalt for de tjenester bankene yter. KRAV TIL BANKREVISOR I FORBINDELSE MED KREDITTVURDERING. Revisor har som oppgave bl.a. a kontrollere at sentrale rutiner i banken fungerer. Rutinene i forbindelse med kredittvurdering er her meget sentrale idet banken ved sin kredittgivning padrar seg risiko. Idet formelle sikkerheter ofte viser seg ikke a vere nok, bor revisor se til at rutiner for engasjementsoppfolging og kredittvurdering er tilfredsstillende. I denne sammenheng er den bedriftsokonomiske analysen/vurderingen helt sentral idet det ikke hjelper med formelle sikkerheter dersom bedriften ikke makter sine forpliktelser over for banken og det samtidig viser seg at sikkerhetene ikke er gode nok.!<lalsettif]gen med kurset er saledes at revisor skal fa oynene opp for betydningen av moderne kredittvurdering slik at han vet hva han snakker om nar han skal diskutere forsvarligheten i bankens kredittvurdering med kredittavdeling/banksjef og styre. De tekniske analyser skal han selvfalgelig over late til kredittmedarbeiderne, men han ma vere istand til a stille de nodvendige kritiske sparsmal. bankrevisoren 391

42 Konferansen Loen. 2. or, ~. da~ pa konferansen var foredra~s~olderne statsaut.re"'l,'lsor Svein N. Eri];:sen, revisor JOYjn Haukland Of:: Berit Vlenche BorGen, aile fra A/S Forenede Revisorer,Oslo. Haukland BorGen nilsen UtdraG av innleggene som vedr0rte Krav til god internkontroll i utlansrutinen. Utarbeidelse av revis,jonsprorrammer. Utlansvirksomhetens resultatelementer. vii bli tatt med i neste nr. av Bankre'lisoren. FOR ORDENS SKYLD g,j0r vi oppmerksom pa at de overnevnte innlegg og inniegget til statsaut.revisor Dahl bade ble avholdt :l Loen or; i Troms0 6-10,juni. Redaks.ionen til dette nr. av Bankrevisoren ble avsluttet den 31 mai. Vi vii selvsagt lwmme tilbake til konferansen i Troms0 i neste nr. av Banlcrevisoren. 40 bankrevisoren

43 .,. '"" -ImL.I > ~ C < Z cg: ImL.I :J c: ~ ~ os: ::: -'L c: ro.0

44 HE D DE ENGASJERTE KONFERANSE- DELTAKERNE BAD E I PLENUH o G I G R U P PEN E, o G E T T ELLERS KNIRKEFRITT A RAN GEM E N T K U NNE K 0 N FER A N S E LED E L SEN SLAPPE A V. HER REP RES E N T E R T ME D T R E A V o E S E K S. Jahn-Roy Pettersen 47 h~nl-r"'\iknrpn Hans Warden2r Knut Bergersen

45 INNTRYKK FRA REVISORKONFERANSEN 1982 HOTEL ALEXANDRA, LDEN Omkrin~ 100 bankrevisorer deltok i den ferste konferansen i Loen 9. til 13. mal Hammen omkrinq konferansen var den beste mad en ~raktfull natur i pent varvzr o~ et fe steklasses konferansehotel1. Ferste day var temeet kredittvurdering, med forelesninger om valg au finansierin~sformer. oppfelging ay bruk av budsjetter, reynskapsanalyse og bruk au arsregnskapet ved kredittvurderiny. Statsaulorisert revisor Gunnar A. Dahl presenterte et amfattende, og for rnange au ass et noe perifert faystorf, pa en klar 09 profesjonell mate. De enkelte tern a var ledsayet au en fyldiq dokumentasjon i kurspermen, til fin stette under forelesningene samtidig sam det er nyttig for sen ere studium. Revisorene Svein N. Eriksen oy John Haukland fra A/S Foreneoe Revisorer var ansvarliy for utarbeidelse oy ~resentasjon av neste te~a - revisjon av utl~n. Forelesnin~ene o~fattet hele utlbnssiden fra saksbe,andliny og etablerinq av ldn til b;jlanse- 09 result<:ltelementene 1. reqnskclpet 0<) rjepotrevisjon. ~resentasjonen var lagt o~p p~ en syste~atisk 09 naturlig In~te 09 faredra~ene hie knyttet til gru~~eoppyaver fra sa~ne e~ner. U~~le~Jet til faredra~sholderne uar imponerende b~de i faylig innhold oy fremstilliny.,~oderne reuisjonsfilosofi var lagt lil ~runrl knyttet til ell modell for inndel:n~ au en banks virkso,nhet i revisjonsa'nr.jtlt:~r. Det tole et o<nfattende staff vi fivk,jresenlert i tett rekkef"l,le. f-ersonllj tror je'::l utbyttet kanskje kunne blitt hedre I~ed en begrensniny av omfan'::let noe 04 en forenklinq au ell riel opp0auer, til fordel fur Urunndi'::lere studjparbei(je oj etterhehandlin~ av de senlrale ~unkter. ~~r resultatet a11ikevel ble vellykket er det til alles ~re. Kanferansckomiteen for ~odt forarheide og auviklin~, en stor innsats av foredra'jsllolderrl! oj sist men ikke minst I:;!n ivar OJ interesse hos dultakerne SOln je~ ikke kan huske, ha sett m~ken til. - Til si::;t litl on dl.'t!yloic.e stolf.;t \:i fikk i kurs!lla~wcn. -_,;ttc P_l-.-f!' jt', 'J11r ~runci.. sludert etteq..<!. for her fikk vi ~.rl,st'n:l.'1 t efl : il\ r'odull : or et revlsjonso,j;_j!c_lj sorr aile kan t ilj3ssc sin c~e~ Gan~.. r; srtk ko T<Jkk I for en 1'11l1101Ij.. If!!>#' nvl nl e,,,nse. /' "I. ofskl' bankrevisoren 43

46 N

47 Generalforsamling Hotell Alexandra, Loen mai medlemmer inklusive styret var m tt frem. Apning 09 konstituering Formannen, Thorleif Mostue, nsket velkommen til generalforsamlingen 09 redegjorde for innkallelsen. De fremm tte medlemmer og innkallelsen ble godkjent og Jahn Roy Pettersen ble etter forslag fra sty ret valgt til m teleder. Referenter, underskrivere til protokollen og tellekorps ble valgt. Arsberetning 09 regnskap I forbindelse med behandlingen av regnskapet ble det stilt sp rsmal om hva enkelte regnskapsposter bestod av, og styret redegjorde for disse postene. Arsberetning, regnskapet, revisors beretning og budsjett for 1982 ble enstemmig godkjent. Vedtektsendringer Styret hadde fremmet forslag tll endring av 3, 1. 1edd, i NBRF's vedtekter og redegjorde for bakgrunnen til fors1aget. Etter en diskusjon om ord- Iyden i forslaget, ble styrets forsiag trukket og P. Roseth's forslag: bankrevisoren 45

48 "Som medlemmer kan opptas alle som har bankrevisjon som hovedverv. ~edlemsskap kan ogsa innvilges registrerte og statsautorlserte revisorer som har en ekstern revisjonsfunksjon. Etter styrebehandling kan ogsa opptas andre s kere. loledlemsskapet tegnes gjennom forenlngens kasserer". ble enstemmig godkjent. I henhold til vedtektene rna forslaget ogs godkjennes pa neste ars ge~eralforsarnllng. Fondets 8, som ble behandlet for andre gang pa en generalforsarnling, ble enstemmig godkjen~. Kont,ingent 09 valg Ingen endring av kontingenten, kr 100,-. Valgkomiteens innst~lling: 1. Fomano: 'Ihorleif Mostue, ~.cdum Sparebank, Vikersund {gjenvalgtl. 2. Styremedlemmer for 2 ar: John Haukland, A/S Forenede Revisorer, Oslo (gjenvalgt). Hans t-!artin Wardell2.!r, Sparebanken Oslo Akershus (gjenvalgtj. 8tyremedlerrrner for 1 ar: Birger Moi, fiskernes Bank, Bergen, {gjenvalgtl. Aud Salte, Hedemarker. Sparebank, Hamar (ny). 46 bankrevisoren vararepresentant: 4. Vararepresentanter: Kjell Brastad, Dne, Oslo (ny). Voni Nilsen, Kreditkassen, Oslo (ny). Tor Erik Forbregd, Flskernes Bank, ' Trondheim (ny).

49 5. ResponsUffiutvalget for 3 ar: Anders Fegth, Ransdals Fellesbank, Molde (ny). Responsumutvalget :tor 1 ar: Hans Gustav Ostr, Fiskernes 3ank, 'I"rondheim (ny). KAre Haugan, Hedemarken Sparebank, Hamar (ny). 6. Vararepresentanter til Responsumutvalget: Terje H iland, Rogalandsbanke:., Stavanger (ny). 10r Eirik Forbregd, Fiskerne$ Sank, TrondhellTl (ny). Erik B rresen, Hedemarken Sp~ebank, Hamar (ny). 7. \' algkcm~ temedlem: Knut Bergersen, Kreditkassen, Oslo (ny). 8. \'ararepresentant til ralgkomj.teer.: Arve Gjetnes I Oslo (ny). Sparebanken Oslo.;kershus, 9. Revisor: 10. Vararepresentant tj.l revl.sor: n.. Fondsst~:tcell>edlemmer: Kjell Hakon Lae, Kreditkassen, Oslo (ny). Morten Didriksen, Kreditkasser.,Oslo (ny). Jens Petter Auring, Spareban%e~ Oslo Akershus, Oslo (ny). rnulf Croff, Kreditkassen, Oslo (ny) Vararepresentant til Fondsstyret. : Aud Sal te, Hedemarken Sparei:a.'1k, Hamar (ny). ble fulgt ved akklamasjon. I forbindelse med valget ble cen nye valgkomiteen bedt om a 5e pa mulighetene ior at Nord-Norge ~gsa kunne bli representert i styret. bankrevisoren 47

50 Eventuelt Under dette punktet pa dagsorden kan det fremlegges saker til orientering og diskusjon uten at generalforsamlingen kan fatte bindende vedtak. F lgende ble diskutert: - Behovet for en revisjon av foreningens vedtekter, blant annet 8 hvor O. Lavik vedia protokollen forslag til endring. - Bedre markedsf ring av NBRF. - Ansettelse av fagsekret~r. - NBRF's deltagelse i revlsjonssjefkretsens selt'inar.,john!l.luk land 48 bankrevisoren

51 Styret 1982/83 f'1oi Salte J:lardenrer r:'ostue Haul:1and Pa konstituerende styrem0te den 12.mai 1982, ble styrets sammensetning l01gende: Formaim: Hestformann: Kasserer: Thorleif i':ostue,hodum Spare bank, Vikersund John Haukland, A/S Forenede Revisorer,Oslo Hans Hartin Wardenrer,Sp.banken Oslo Akershus Styremedlemmer: BirGer ~oi, AlB Fiskernes Bank,BerGen, Aud Salte,He'demarken Sparebank,!-lamar bankrevisoren 49

52 Kopierer pi! vanlig papir, Kopier Ira aile farget papir, mastere, typer originaler. transparenter og etiketler. rm.m.uumuu 7'~ Tar aile fonnater Ira A5 til A3. Leveres med forbruksartikler lor15.0oo kopier (eks. papir). MINST KR. 4000,- FOR OERES GAMlE MASKIN VEO KJOP AV EN NY OlYMPIA/PANASONIC 2002! I~~~~~I Frederlk Stangs gate 2, Osk! 2. Tel. (02)

53 Tr9ndelagsavdelingen Genera.l2'orsamli::; ble :101dt pa Prinsen ;':0"(;e11 den 1 S!,..:... S2. F0r 5e1":e arsid lte-:: var det lagt opp til program rundt emnet SBB ( Sa::: - Datas Ban}csystem), 0(; rr:ed Bj0rn Sorl:en, Trc::1der Data, C2.av nyronni!1s, Samdata 01; Snorre Solberg, For:::,etn:"ngsban~~e:: som fort'drags~oldere. B;j0rn Borken prese:rterte ::ro::1der-data of, viste en ::e1 t ferst: film fra sin ar:,eidsplass. Dette som en slags kompensas,ion for at vi, av f;'r'..l.::l'1er vi som revisorer har forstaelse for, ikke far adgane- :-i1 selve maskinrommene. ~or0vri@: i likhet med andre bes0:ce:::de. Olav N:tr0nnin~ ::0:::--:;a1 te 0;';: sin jabo som n:<:ansatt EDB-revisor o om samarbeidet med revisjonsutvalget. pa Tr~mder-Data Spesielt tok han for seg autorisasjonssystemet for terminalene. Snorre Solberg be:j.andlet det som populmrt kalles for II revisjonspaklce:-}!, og ogss. noe o:n de mer langsiktige r:i.al for revisjonen. Etter a ha blit-:: spandert varm mat av kveldens trsponsortr, som var Trender - Data, gik~{ arsmcatet over til den for-:nelle delen. Etter apning a'.~ :'orr.janner-. Tol' Eirik Forb::'esd og vedtak av dagsordenen, ble :'01sende val;::; i forbi::1delse med se:'ve ars :netet foretatt: ~10te1eder: Rolf :'crring, referent Leif ~,:0e!1 og protokollunderskrivere Kari Isaksen og Snorre Solberg:. Styrets arsbere-::~:n~ ble opp1est av for:na~nen,mens kasserer Erling Sunde 1a :'ra:n regnskapet. Bade arsberetning Of regnskap ble ;COd.k:i 8::-:'-: uten r:1erl~::ad. P..rsberetningen er -.-edlagt protol';:ollen. Va1gene gikk gre:'~ unna. Valg-komiteens forslag ble presentert av meteiede::-en, oc ko:;-;iteen hal' g.jor"'; en god,jobb i oc ned at samtlige ':-o!'eslat.te ~:andidater ble 7algt. Her det,jelde:::' s..-:yret, ble det en endri!:g- : forhold til det sittende styre";, :'d.et uttred.ende Leif r!:~:en ble erstattet av Torgny I':ersen, S;:arebanken Inn-Trendelag. bankrevisoren 51

54 Styret far dermed dette 'ltsee!1de for neste peri ode : l?orman:1: Tor Eiril: Forbrerd, Fiskernes Bank Styremedlemmer: ft TorC;ny Iversen,Sparebanlcen Inn-Tr::mdelar Anne Harie El:::ren,!lJelhus Sparebanl~ Erline: Sunde, Trond~.iems or; Strindenes Sparebank Ro~er Presthus, Fellesbanken Vararepresentanter styret: Torb,i0rn Gautvik, B0ndernes Bank Per Ekle,Spareskillingsban1:en TIevisor: I:jcll Baadshauc, Sparesl:i1Iinr:sbanl:en Vararepresentant revisor: Jqn Aasrard, Berp,en Banl:: Valr-ko~it;e:?er Hordstrand, Forretnincsbanl::en Snorre Heyen, Bondernes Bank Vararepresentant va1e;komite: Harald r ~arstad, Forretningsbanken Under post 5, Eventuelt 0,: innkomne forslag, kan det ferst nevnes at det il:lce 'far innkomne forslag, dernest at formannen Tor Eirik Forbre;-d onsl:et Torr;ny Iversen "!ellcommen inn i styret or; at han tal:ket Leif r,j~0en for hans innsats. Til slutt orienterte Forbrer-d am planene fremover i tiden. ri0tet, sam hadde bep:::mt 1: , ble a'lsluttet ca. ki '?:l:r. 52 bankrevisoren

55 AVD. BERGEN A-.rholdt Generalforsarnline; den 30.mars 10'22 i Vestlandsbankens lokaler. Etter valp,et fikk styret fe1cende sammensettninr:: Formann: Oddvar Lavik,Bert,en Bank. riestformann:odd Arild Faugstad,Vestlandsbanken. Sekretl r: Jan T~rje r'~ikkelsen,fis1;:ernes Bank. Kasserer: Jan Bircer Rossland, D.n.C. Styremedl.: John H. Engelsen,Berf,en Sparebani:. Varamedl.: 2e",,-isor: Varar.Jedl.: lne;:alf Da"lidsen,Fana Sparebank. Birger HOi,Fiskernes Bank. Olav Offel'da'fJl,Berren Bank. Jan Sacd1G,Ber;:;en Bank. Etter ce:leralforsamlinr.;en holdt lconsulent AIr ParkhlJS, Sparebanl:foreninGen et foredrag om: - ':-)parebanl~enes rolle i 1980/90 arene. - 3trul;:tur/teknolor,isl: utviklinc. - Innvir1:ninr; pa kunder/nreringsli :. Foredracet er i sin helhet referert an:.rlet sted i Banl:revisoren. "'al1;"':s tad La" i k S'ossland t :i1:1;elspil En"e 15en bankrevisoren 53

56 Rogalandsavdelingen r-lotet ble avholdt i CBK, Stavanger sine mote rom pa dagtid og samlet 20 medlemmer. t,1otet ble avholdt Formannen ansket velkommen og presenterte seg selv sernt det nye styret. Folgende punkter sta pa dagsorden: HBSTENS HBTEPLAN. Det fremkom ingen nevneverdige innvendinger mot opplegget for hastens moter. Emner 80m vi! bil tatt opp er henholdsvis: Revisors arbeidsomrade kontra revisjonens 09 Revisors arbeidspapirer. Det fremkorn forslag om a 1e9ge et BV motene til ".'ord-rogaland. FINANSIERING AV MBTENE. Det fremkom synspunkter om at kurs/moteavgift var den gunstigste finansieringsmetaden. stotte Frs bankene. Alternativ til danne metoden er direkte Ingen protesterte nar formannen konkluderte med at kurs/moteavgiftforslaget hadde medlemmenes tilslutning. OPPSTARTING AV ERFA-GRUPPER. Det framkom at medlemmene selv matte ta intiativ for a danne ERFA-grupper (Erfaringsgrupper). En tanke med astarte slike grupper er at de skal kunne ta opp emner sam seinere innger sam emner pa foreningens fellesmoter. a fa i gang en forseksgruppe. EVENTUELT. Styret ble oppmodet a forsake Hedlemsmote var godt besakt i forhold til tidligere moter, og dette sammen med uttalelser fra de fra~~otte, dagsmoter ble godt mottett. ga styret et inntrykk av at Etter at foreningsdelen BV motet var avviklet holdt Bjorn Hampland et foredrag. foredraget var en gjennomgang av BBS-organisasjon, hvilke avdelinger den besto av og hva de gjorde pa. 54 bankrevisoren

57 Deretter var det en kort pause hvor det ble servert kaffe og rundstykker for Hampland fortsatte med foredraget. Andre halvdel av foredraget var en informasjon am revisors arbeid ved revidering av B8S, hvilke problem revisor stotte pa og hvordan de hadde lest noen av demo Videre ga Hampland en oversikt over informasjon fra BSS som bankrevisor kunne dra nytte avo Formannen takket til slutt Hampland for orienteringen hans am BSS, 09 overrakte sam takk en gave fra Rogalandsavdelingen. Sekr. bankrevisoren 55

58 ~ ~e london 7)~it o~~ ~o~ );.0" vq> l/~~~. 'IQ Ibiza c.,~ ~ ~~ Cf' I, ~ Redaksjonen 0nsker deg en riktig GOD SOMMER 't ~ o~o /)4 ~o'(c'/). CAPRI e,\.'() ~~~ ~ ~ ~/!J ~~- 01J.t\~ ~ ~ ~ CA h _~~ ~O~ < ~l?l '{rollls. ~ ~o

59 BANKREVISOREN Redaktor Ketil Ellefsen Redaksjonsmedlemmer John Haukeland BirgerMoi Torbj0rn Jonassen Jahn~Roy Pettersen SandsvCEf Sparebank, Kongsberg TIt. (03) Forenede Revisorer Tlf. (02) A/S Fiskernes Bank~ Bergen Tlf. (05) B0ndernes Bank, Stavanger Tlf. (04) Sparebankenes Sikringsfond Revisjonskontoret~ Oslo Tlf. (02) NBRF-styre Formann: N.estformann: Styremedlem: Lokalforeninger Bergen Oslo Rogaland Tr0ndelag Thorleif Mostue Modum Sparebank, Vikersund Tlf. (03) , (03) (privat) John Haukland Forenede Revisorer Tlf. (02) Hans Wardemer Sparebanken Oslo Akershus, Oslo tlf. (02) BirgerMoi A/S Fiskernes Bank, Bergen TIt. (05) Aud Salte Hedemarken Sparebank, Hamar Tlf. (65) Formenn Oddvar lavik Bergen Bank, Bergen TIt. (05) 31 n 00 Ketil Ellefsen Sandsvcer 5parebank, Kongsberg Tlf. (03) Hasse Heiberg Tjelta Kreditkassen,Stavanger Tlf. (04) Tor Eirik forbregd A/S Fiskernes Bank, Trondheim lif. (075)

60 Avdragstid inntil 35 ar. 0vre lanesum pa , opptil.ganggr sparebel0pet. Du trenger mindre egenkapital, og far ett Ian innenfor 100% av lanetakst. EtterskuCidSrente, slik at rentene ikke trekkes fra nar lanet utbetales. Summen av renter og avdra9jilir mindre enn ved noen annen finansieringsform. Lan til innskuddsleilighet lar seg ogsa ordne, med avdragstid pa inntil15 ar. Alternativet til a bo seg ihjel er kort og godt god planlegging, en god bankforbindelse, og et godt Langlan.