FOR RØA OG SØRKEDALEN

Transkript

1 Kirkebladet NR FOR RØA OG SØRKEDALEN La jula få bety noe viktig for deg i år Julekonsertene, juleevangeliet og julefesten blir trolig det du gjør det til. Gjør jula til noe betydningsfullt! Dette bladet hjelper deg: Julekonsertene finner du på side 3. Gled deg til gode opplevelser i den lokale kirken din! Når fred på jord blir vanskelig Noen ganger forstår vi altfor godt hvorfor krig og krangling fortsatt foregår. Vi kjenner igjen krigens uforsonlighet i eget liv. I jula snakker vi mye om fred på jord - fordi det lyder i selve juleevangeliet. For Røa-mannen Gunnar Stålsett er fred på jord en helårsbeskjeftigelse. I år ble han tildelt Niwano-prisen for sitt internasjonale arbeid for interreligiøs dialog og samarbeid for fred og forsoning. Julegudstjenestene finner du på side 15 Apropos barnet... De barna som ingen ønsker og ingen vil ta seg av, dem er det vi som skal holde rundt. Gud har ikke andre armer enn våre, ikke andre penger enn våre. Inkarnasjonen, det at Gud ble menneske, handler om det også. Kanskje om nettopp det. Fra intervjuet med en jordmor og en prest, på side 8-9 Hellig-tre-konger-festen Søndag 5. januar kl 16 Juletrefest for hele familien Side 2 Les Jorun Fougners intervju med Gunnar Stålsett i dette Kirkebladet. Side 6 Tips til et godt nyttårsforsett Følg Kirkebladets idé om å fokusere litt mer på de menneskene som vi setter pris på, de som gjør så godt de kan for at vi andre skal ha det bra, de som har sluttet å tenke på janteloven, og som heller tar et tak. Og hvem vet - kanskje handler også dette om å skape fred på jord - hele året! Side 4-5 Folk vi setter pris på

2 Kirkebladet Nr Utgis av menighetsrådene. Deles ut til alle husstander på Røa og i Sørkedalen. Opplag: 5500 Adresse: Kirkebladet/Røa kirke Nordengvn 9, 0755 Oslo Redaktør: Magnhild Landrø magnhild.landro@online.no Redaksjonelle medarbeidere: Jorun Fougner Magnhild Landrø Roald-Einar Ottersen Hilde Lyberg Ersdal Distribusjon: Sjåførene Lars Salte og Einar Ersdal, pluss ca 30 frivillige Røaombærere. I Sørkedalen er det skolekorpset som sørger for at bladet havner i postkassene. Annonser: Frist til neste nummer: 15. januar Kontakt: Eva Ekrheim Neste nummer (1/2014) kommer i midten av februar. Layout: Magnhild Landrø Media Trykk: Prinfo Unique Trykk Larvik Frivillig abonnement: Bankgiro (Merk Kirkebladet ) Juletrefesten Juleevangeliet slik det lyder etter Bibel-oversettelsen fra 2011 Søndag 5. januar kl 16 åpnes dørene til den store familiejuletrefesten i Røa kirkes menighetssal (Nordengveien 9). Det blir pølser og kaker, kaffe og saft. Og selvsagt skal vi gå rundt juletreet! Dette er en Hellig-tre-kongers-fest, så det er ganske sikkert at også disse tre kongene kommer og blir med på festen, og de har med seg gaver - slik de gjorde de kongene som fant fram til Jesusbarnet for over 2000 år siden. Denne juletrefesten vil også bære preg av at det er Jesu komme som står i sentrum for vår juleglede og vår julefest. Velkommen til store og små! Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by, Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; Han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i! Gudstjeneste som en julekonsert Opplev Åsne Valland Nordli Røa kirke, lørdag 14. desember kl 20: Da får du et varmt møte med en usedvanlig vakker stemme. Åsne Valland Norli har fått så mye positiv medieomtale for sine konserter og cd-er at det er bare å glede seg. Nå er det vår tur til å oppleve henne! - Din virkelighetsverden, Åsne, begrenser seg ikke til dalende snø, glitrende julekuler og den perfekte julestemning? - Jeg tror at livet er sant først når vi tør tenke det langt utover våre egne landegrenser, glitteret, og egne liv. Jeg og min mann bodde i Romania i fem år, og på disse årene som vi arbeidet på et barnehjem der, begynte jeg å fatte at dette juleevangeliet som vi fikk i eie, er ikke bare vårt. Det er gitt også til disse mine minste. - Hvordan vil du si at denne virkeligheten og denne dimensjonen preger livet ditt? Siste søndagen før jul, 22. desember kl 11, kan du oppleve en noe uvanlig gudstjeneste i Røa kirke - der opplegget er etter engelsk tradisjon: Nine lessons and carols. Det blir mye vakker musikk og korsang, med Røa kirkes kammerkor, Røa kirkes jentekor og menighetens organister Gunnar Petersen-Øverleir og Olav Morten Wang. En flott opplevelse! Be med deg naboer og venner og fyll Røa kirke denne søndags formiddagen like oppunder jul! Julekonserten to kvelder før kvelden Den tradisjonsrike julekonserten i Røa kirke kommer i år søndag 22. desember kl 18 - for ellevte gang! Konserten egner seg for hele familien - og den er satt sammen av Ragnar Heyerdahl og Gunnar Petersen-Øverleir. Gled deg til en feel-good-opplevelse i Røa kirke, to kvelder før julaften! Fiolinist Ragnar Heyerdahl fra Røa og Oslo-filharmonien lager konserten sammen med Røa Kirkes organist, Gunnar Petersen-Øverleir. De får med seg både lokale dyktige musikere og kollagaer fra Filharmonien, og ikke minst Ragnars eget sigøynerensemble Sturm und Drang, som har deltatt på disse konsertene mange ganger før. - Jeg har begynt å tro mer på det tohendige evangeliet, som handler om at ordene alene sjelden er nok for den som leter etter håp. Et evangelium som ikke også har hender som kan handle og føtter som kan gå, er et tynt evangelium. Sånn tenker iallfall jeg. Lille Messias er tittelen på Åsne Valland Norlis juleplate. Og det er denne Messias - selve vår forventnings oppfyllelse - hun lar prege konserten på Røa. Hun synger med en finslipt diamants briljans (Dagbladet). Og når også Kristin Skåre er med på piano, kan ikke dette bli annet enn vakkert! husk Julekonserten i Sørkedalen kirke Lørdag 14. desember kl 16 Se side 15 Julekonsertene Kammermusikkonserten Søndag 8. desember kl får du en gratiskonsert i Røa kirke med fire flinke ungdommer: Christine Oseland (bratsj), Martine Bæver Larsen (orgel), Elise Tegner (fele) og Kristin Janset (blokkfløyte). Bach, Barsanti og norsk folkemusikk. Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: La oss gå inn til Betlehem for å se dette Tradisjonen tro avsluttes konsertten med Johan Sebastian Bach s Brandenburgerkonsert nr. 3, men før det får vi høre som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss. Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som Corellis Julekonserten, klassiske lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt småstykker, folketoner, orgelsolo, russiske melodier og jødisk klezmermusikk. Info om kirkens stab: dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet Sturm und Drang består av Ragnar Konserten varer vel en time og egner seg Se side 14 på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for Heyerdahl (fiolin), Eilif Moe (gitar) og for hele familien. Billetter (150/120) får alt de hadde hørt og sett; Alt var slik som det var sagt dem. Svein Haugen (kontrabass). du kjøpt i døra inn til konserten

3 Frodig, folkelig og kanskje litt from Kirken kan ikke bli for romslig. Den skal ikke fortelle andre om deres feil, men se enkeltpersoner. Om ikke det er Bjørn-Tore Nyrud Hansens trosbekjennelse, så er dette utvilsomt en viktig tese for ham. - Det er viktigere at kirken er inkluderende enn at den må få fram hva den mener er rett og galt i enhver sammenheng. Folk vi setter pris på Tekst: Roald-Einar Ottersen Foto: Magnhild Landrø Det er noe forfriskende folkelig ved Bjørn-Tore Nyrud Hansen. Han dumper ned i sofaen på kontoret for en prat, rett etter jobben, i sine rufsete arbeidsklær, og straks klar for ei lita dugnadsøkt under biljardbordet i menighetssalen. Uforskammet godt humør har han også etter en lang arbeidsdag. Og han slenger raust ut skeive kommentarer om det meste. Jeg tror han fryder seg over å gå på tvers av den konforme og pene stilen som på så mange måter preger bydelen vår. Lokal og jordnær Bjørn-Tores familie kom tilbake til Røa da han gikk i andre klasse på folkeskolen. Og han har blitt en ekte Røa-patriot, knyttet til lokalsamfunnet gjennom naboskap og ikke minst gjennom idrettslaget og menigheten. Familie, lokalsamfunn og naboer er viktig for Bjørn-Tore. Han har en egen evne til å bry seg om andre, uten å bry seg med dem. Han kjenner mange, og han har kontakter i de fleste miljøer. - De vi har rundt oss angår oss, selv om vi ikke har valgt dem, eller de kanskje er annerledes og mener andre ting enn oss, sier 48-åringen som har levd lenge nok til å se at både folk og bydel har endret seg mye: - Det har unektelig blitt mer rikdom her, finere og dyrere biler, og flere har blitt mer opptatt av å vise det de har. Folk gjør også mindre med hus og hager selv. Isteden lønner de andre til å gjøre det. Det er forståelig, men jeg tror at når vi mister kontakten med det fysiske arbeidet, hagearbeid og husarbeid, så er det fare for at vi også mister noe av den viktige jordnærheten. Vokste inn i kirken Det var først da familien flyttet til Røa i 1974 at de ble aktive i kirken. De hadde alltid hørt til, men det handlet mer om høytider og familiebegivenheter. - Her på Røa ble jeg med i både Mini og Midi som var søndagsskole på hverdager. Jeg var så mye i kirken at jeg fikk et forhold til bygningen og alt det som skjedde der. Det var som å være hjemme. Å komme i kirken ble for meg langt på vei som å være på familietreff. Der møtte jeg kjente og bekjente, og alle var mine folk på en eller annen måte. 4 - Svært mange på Røa husker deg fra ungdomsarbeidet på åttitallet? - Ja, etter hvert ble jeg med i ungdomsarbeidet. På den tiden var det Kjell Markset som drev dette. Han var flink til å utfordre oss til å ta ansvar, og på den måten fikk vi også et eierforhold til arbeidet. Og jeg lot meg aktivisere, både i konfirmasjonsarbeid og fredagsgruppe. Etter hvert ble jeg med i bispedømmets ungdomsutvalg. På det største var ungdomsarbeidet stort. Det toppet seg med stappfulle sommerleirer for Ullern, Røa og Ris menigheter på Knattholmen hvor flere hundre var med. Mange fikk ikke plass! Fra sjel til metallstøperi Bjørn-Tore begynte på teologistudiet og tok mellomfag. Han var også prestevikar to somrer i Troms, i 90 og 91. Så vendte han tilbake til studier, og møte med en skikkelig kneik som het eksamen i gresk og hebraisk. Midt oppi dette fikk han tilbud om å overta ledelsen av Kristiania Kunst- & Metalstøberi, etter sin far. - Det toget gikk der og da teologien kunne vente litt. Slik ble det. Og jeg har blitt i støperiet, trives godt der, men har egentlig aldri valgt bort teologien. - Ungdomsarbeidet var stort i kirken, men akkurat nå er det ikke så mange som er med. Hvorfor er det slik, tror du? - Det er ikke lett å si. Jeg tror ikke det har noe med at kirken eller kristendommen er mindre interessant i dag enn før. Men ungdommen er under et sterkt press. Hvis de er med i idrett, krever det mer enn før. Og skolepresset er sterkere enn noen gang. Hardt å være ungdom Bjørn-Tore tenker at ungdom i dag er preget av trekk i tiden som ikke funker bra i en slik sammenheng. Ikke minst er ungdom, som mange voksne, redd for å forplikte seg. - De kan godt være med på ett og ett enkeltarrangement, men ikke forplikte seg over tid. Prosjekttilnærmingen, hvor alt er avgrenset i tid og omfang, fungerer sjelden godt for et menighetsarbeid som Jesus er undervurdert handler om å etablere relasjoner mellom mennesker. Kanskje handler det også om at vi voksne vil så altfor mye med ungdommen. De må finne ut av det selv. - Hva tenker du er nøkkelen til et vellykket og langsiktig godt ungdomsarbeid? - Jeg tror kanskje vi har satset for mye på lønnede medarbeidere. Selv om mange av dem har gjort en fin innsats og stått på, så blir det ikke tilstrekkelig stabilt. Frivillighet er en forpliktelse som varer over lenger tid enn et ansettelsesforhold. Ansatte kommer og går - menigheten består. Det blir ikke noe ut av ungdomsarbeidet før det kommer ungdom som selv driver aktiviteten. Jeg tror mange menigheter er for mye på tilbudssiden. Innimellom overbyr vi ungdom, ikke minst konfirmantene. Vi må våge å tro at det vi har i kirken, det som er ryggmargen - budskapet og bønnen - er nok. Vi må prøve å blankpusse det vi har i kirken. Det er å ta folk på alvor. Kommunist? Bjørn-Tore er ikke redd for å ta ansvar, og heller ikke for å ta i et tak der folk trenger hjelp. - Noen omtaler deg som en skikkelig sosialist? - Jeg er nok litt kommunistisk i hodet, opptatt av forskjellene i samfunnet. De aller fleste av oss har det mye bedre enn de aller fleste i verden. Vi har på en måte allerede vunnet i Lotto. Men om de fleste av oss har mer enn nok, så er det noen som ikke har det. Og for dem blir det bare verre og verre, tøffere og tøffere. Men dette skjules så godt som mulig, ikke minst i vår del av byen. Det er en tendens til at ansvaret for å lykkes i stadig sterkere grad legges på folks egne skuldre. Alle blir gjort ansvarlige for sin egen skjebne. Da er det hardt å ikke lykkes. - Blir det sånn i kirken også? - Jeg tror ikke det. I kirken gir ikke pengene prestisje. Her er det ikke synlig om du har penger eller andre materielle ressurser. Om mangfoldet gjerne kunne vært enda større - også i kirken, så er det likevel større i kirken enn i de fleste andre sammenhenger, vil jeg påstå. - Du har sittet i menighetsrådet i hele fire perioder? - Ja, jeg syns det har vært viktig å være med der. Men jeg måtte trekke meg da jeg merket at jeg sjøl kunne si og tenke dette har vi gjort før, og det funket ikke. Da var det best å ta en pause! En raus og romslig kirke Bjørn-Tore er opptatt av det livslange forholdet til kirken. - Nesten alle andre institusjoner og organisasjoner i samfunnet har vi et forhold til i kortere perioder i livet: skole, arbeidsplasser, idrett, etc. Men kirken kan være en livslang relasjon. Men skal den kunne fungere slik, må den være romslig, og vi må lære å leve med forskjeller og uenighet. I løpet av et langt liv endrer vi meninger - og oss selv. Og skal det gå Bjørn-Tore stiller opp og tar et tak - om det er i kirkens menighetssal, på idrettsbanen eller i nabolaget. Hans uvanlig velutviklede sosiale antenner senser fort om det er noen som trenger en håndsrekning. bra, så må kirken også ha stor romslighet for nettopp slike endringer. Jeg tror ikke kirken kan bli for romslig. Verken vi eller kirken har noen plikt til å fortelle andre om deres feil. Men vi har en plikt til å se enkeltmennesker. Det er viktigere at kirken er inkluderende enn at den må få fram hva den i enhver sammenheng mener er rett og galt. - Du er opptatt av også de menneskene som holder seg borte fra kirken? - Det kan synes som om mange holder seg borte fra kirken i vanskelige tider, som når de f eks møter arbeidsledighet, samlivsbrudd eller sykdom. Alle liker vi best å stå sterkt og oppreist når vi skal møte andre. Jeg skjønner likevel ikke hvorfor det er slik. Betyr det at kirken ikke er den støtten og hjelpen i vanskelige tider, som den burde være? Hvis vi hadde vært flinkere til å lære oss å akseptere forskjeller og uenighet mellom oss, ville også dette kanskje kunne bli bedre. - Hva ønsker du for kirken? - Jeg ønsker at kirken kan være en støtte gjennom hele livsløpet. Fra dåp til grav. Ikke minst i overgangsfasene som konfirmasjon, etablering av egen familie, og det å få barn. Det er utrolig viktig at kirken er en god støtte for mennesker i disse fasene av livet. Jeg er ikke så opptatt av at folk må mene så mye om kirken og om Gud, men at de kan ha en sterk relasjon til kirken - uansett. Alle relasjoner er sammensatte, og det er umulig å si at dette er religiøst, dette er sosialt, dette er kulturelt. Alt henger sammen. Og før metallarbeideren vender nesa hjemover til familien - og middagen i Bjerkebakken, rekker han en liten siste kommentar til den virkeligheten har selv er en del av: - Hvis vi ikke blir så blindet av vår egen velstand, så tror jeg at det er godt mulig at kristentroen kan bli en enda viktigere del av vårt samfunn. Jesus er undervurdert. 5

4 AVD NORDSTRAND: TLF AVD MAJORSTUEN: TLF Røa Autoco ditt lokale verksted som fikser det meste! EU-kontroll Service Reparasjoner Dekkhotell Skade/karosseri Diagnosetest og elektronisk feilsøking på alle kurante bilmerker Mandag-fredag 7-17 Sørkedalsveien 175 Ring Skal du fylle tanken din? Hos Esso kan du også fylle magen: Prøv vår Røa baguett med egg og reker for kr 49 og 3 pk boller for kr 29 Esso tiger gir deg ekstra krefter! Åpningtider: Mand-fred Lørd-sønd Griniveien 3 (midt i Røakrysset) Tlf: Og fred på jorden? Julen står for døren. Dens hovedperson kalles Fredsfyrsten. Men etter 2000 år er det er langt igjen til det er fred på jorden. Noen jobber med saken. Gunnar Stålsett, biskop emeritus, og Røaboer når han er hjemme, var initiativtaker til Europaavdelingen av Religions For Peace. Tekst: Jorun Fougner Foto: Magnhild Landrø - Det ligger en motivasjon for fredsarbeidet i Jesu ord fra Bergprekenen: Salige er de som skaper fred. Det er en sjenerøs formulering; den setter ingen grenser mellom de som tror og de som ikke tror. Jesus slår fast at de som skaper fred skal kalles Guds barn, sier Gunnar Stålsett. Han lar seg gripe tak i hjemme i Røahagan, nettopp landet etter besøk i Myanmar og på farten til Japan. I fredens tjeneste. Krig har mange årsaker - De fleste mennesker i verden ønsker vel fred. Hvorfor klarer vi ikke å slutte å krige? - Krig har mange og sammensatte årsaker. Det fins rent egoistiske motiv, gruppemotiv og nasjonalistiske motiv. Det kan dreie seg om frykt for å miste makt og privilegier, egen identitet, ressurser som land, vann, mat. I fremtidens konfliktbilde vil miljøkrisen være sentral. Det er typisk for konflikter at det er vanskelig å si hva de dypest sett bunner i. Religion kan være et identitetsmerke både for dem som blir forfulgt og for de som forfølger. - Det var buddhister som startet Religions for peace (RFP). Er buddhister spesielt fredselskende? - Dalai Lama har definert vårt bilde av buddhister som ekstremt fredelige. Men både i Sri Lanka og i Myanmar representerer buddhister sterk aggressivitet. Dette illustrerer alle religioners Janusansikter: ett for fred og forsoning, ett for krig og undertrykkelse. Vi ser det gjennom hele historien; Det hellige er nært forbundet med hatet. Men krig i Guds navn er den største krenkelse av Gud. Det er blasfemi. Religionens doble ansikt er tydelig i Myanmar; Buddhistmunker har spilt en helt sentral rolle i kampen mot militærjuntaen. Samtidig opplever vi at andre buddhistmunker står i spissen for undertrykkelsen av muslimer som er innvandret fra Bangladesh. De får ikke statsborgerskap eller eiendomsrett, og de blir stående nederst på rangstigen. I dag bor i interne flyktningeleirer. Dette er faktisk den største etniske undertrykkelsen i dag. Det dreier seg om en konflikt som dypest sett bunner i etniske, rasistiske og sosiale motsetninger, og nasjonalistiske holdninger. Religion i konfliktløsningen - Hvordan går Religions For Peace inn i konfliktsituasjoner? - Vi tar utgangspunkt i at religion er til stede over alt i verden og representerer en åndelig kraft. En av våre viktigste strategier blir dermed å oppmuntre et lokalt engasjement i de konfliktene som utspiller seg på lokalplanet. Samtidig har vi en overordnet funksjon når det gjelder å uttale oss om pågående konflikter, analysere situasjonen og oppfordre til fred og forsoning. Dette er aktuelt nå i Midtøsten, Syria, Afghanistan, Pakistan, Irak, Nigeria for å nevne noen land. - Hva er oppnådd gjennom dette fredsarbeidet? - Det har helt klart skjedd en holdningsendring blant religiøse ledere globalt. Det er en større åpenhet enn før for dialog og samhandling, større forståelse for menneskerettighetene, større vilje til å ta internasjonal rett på alvor. Videre har vi oppnådd en dialog med myndighetene i forskjellige land, slik at våre samtalepartnere er presidenter, regjeringssjefer, FN, EU og Europarådet. Og vi er i daglig kontakt med humanitære organisasjoner som f. eks. Unicef og Røde kors. Grasrot, kunnskap og utdanning - Og på lokalplanet? - Jeg sa at vi oppfordrer til lokalt engasjement. Men ofte har de religiøse lederne ikke gjennomslagskraft i lokalmiljøet. Lovgivningen kan være bra, men lokalt fiendskap kan bryte ut når som helst. Grasrotbevegelsene, som ofte består av kvinner og ungdom, kan være gode brobyggere i slike konflikter. - Hvor i prosessen kommer religionen inn? - Religion blir ofte kapret for ikke-religiøse formål. I det store bildet i dag er det konfliktene mellom sjia- og sunnimuslimer som er det mest truende. Men det som ligger under, er nasjonal identitet og kamp om makt og ressurser. Så bruker man religion som kraft til denne kampen. - Gir økt kunnskap og utdanning økt forståelse mellom folk? - Mangel på kunnskap og manipulerende eller forvrengt kunnskap er den største utfordring når det gjelde antisemittisme, islam-hat og kristendomsforfølgelse. Når en norsk terrorist skal befri Norge fra islam, dreier det seg om en virkelighet som er fullstendig forvrengt slik som anklagen mot jødene før 2. verdenskrig om at de ville overta verdensherredømmet. Takk og lov for Paulus! - Du reiser verden rundt og snakker med religiøse ledere. Er det noe som gjør spesielt inntrykk på deg ved disse ledermøtene? - Ja. Jeg opplever måltidene som vanskelige. Mat og drikke er grunnleggende Fredspis fra Japan til Røahagan Den japanske fredsprisen, Niwano-prisen, ble i år tildelt nordmannen Gunnar Stålsett For interreligiøs dialog og samarbeid for fred og forsoning. Gunnar Stålsetts navn kan selvsagt også skrives på japansk! (sirklet inn, over) for menneskelivet, og måltider er en viktig side ved nesten alle religioner. Det gjør inntrykk å sitte og snakke med annerledes tenkende og troende ledere om de grunnleggende tingene i livene våre og i de samfunnene vi lever i. Så kommer matpausen og veiene skilles fordi mange religioner har helt særegne krav til hva man kan spise, når man kan spise, og hvem man kan spise sammen med. Takk og lov for Paulus som sier at dette er sekundære skillelinjer som må trumfes av nestekjærlighet og toleranse. Respekt er grunnleggende - Og nå er det snart jul. Og vi synger verdens første julesang, Fred på jorden. Hvis vi skreller bort juleromantikken, sitter de ordene kanskje litt fast i halsen på oss? - Men Jesus sier altså: Salige er de som skaper fred. Uansett hvilken tro de har, hvilken religion de tilhører. Det innebærer også at vi skal ha respekt for hverandre og for alle mennesker. Et menneske som ikke møter respekt, kan ikke selv vise respekt. Og uten at vi har respekt for hverandre, også for annerledes troende, blir det ikke fred. Religions for peace Religioner for fred ble stiftet i Kyoto, Japan i 1970, motivert av kampen mot atomvåpen, med buddhistmunker som initiativtakere. Bevegelsen bredte seg over hele kloden og omfatter etter hvert alle de store religionene. RFP er organisert i regioner med internasjonale råd i 70 land og har i dag hovedkvarter i New York. De siste landene som er kommet inn, er Kirgisistan og Myanmar, for henholdsvis ett og to år siden. For 14 år siden tok Gunnar Stålsett initiativ til en europeisk avdeling som han ledet i vel ti år. Hensikten er å samle religiøse ledere for å drøfte konflikter der religion er en del av problemet, og/ eller der religion kan bidra til å løse problemene på lengre sikt. Siden religiøse ledere oftest er menn, ble det opprettet en divisjon for kvinner og en for ungdom. Gjennom disse er RFP til dels også blitt grasrotorganisasjoner i mange land. 6 7

5 Gamle dager i gata vår Tjuesju sa frøken Aasland Sang var et av de nye fagene i sjette. Vi hadde frøken Aasland i regning og sang. Regning som jeg ikke likte. Per syklet til Drammen fra Oslo og Ole syklet fra Oslo til Drammen. Per startet åtte minutter før Ole. Hvor møttes de? Og hvor langt hadde Per og Ole syklet når Ole syklet fem minutter fortere på fem kilometer enn Ole? Men hvorfor var det alltid gutter som syklet og gjorde de morsomme tingene i regnestykkene? Alle jentene jeg kjente syklet også. Ikke til Drammen, akkurat, men det gjorde ikke guttene i gata heller, det jeg visste. Jentene i regnestykkene fulgte med mor på torget og kjøpte tre kilo poteter og en kilo tomater og en bunt gulrøtter, og hvor mye hadde mor igjen av husholdningspengene når de kom hjem? En dag før jul kom frøken Aasland inn i klassen og sa at nå heter det ikke syvogtyve lenger, det heter tjuesju. De som bestemte på Stortinget hadde bestemt at det skulle være sånn som på svensk, og siden tierne kom foran enerne når vi skrev tallene på papir, så var det lurest å ha dem sånn når vi snakket også. Når man for eksempel skulle diktere telefonnummeret sitt til en annen, kunne den andre skrive tallet rett ned istedenfor å vente på neste tall. Hvis du skal skrive syvogtyve, må du vente med å skrive 7 til du har skrevet 2. Hvis du skal skrive tjuesju slipper du å vente men kan skrive 2 først og 7 etterpå. Det var kjempelett, egentlig. Det som ikke var kjempelett, var å si et tosifret tall midt i en setning. Det var akkurat som om setningen lugget eller kanskje heller snublet. Så vi fortsatte å si syvogtyve unntatt i regnetimene. Sang var morsomt, og frøken Aasland startet Huseby skoles pikekor det året vi gikk i sjette. Det var bare for jentene. Vi måtte prøvesynge dåremifasålasidå og så ble vi tatt opp. Den første konserten var i Røa kirke. Vi sang julen inn for foreldre og besteforeldre og naboer og resten av skolen og nesten hele Røa. Deilig er den himmel blå. Glade jul. Jeg synger julekvad. Deilig er jorden. Jeg sang andrestemme og sammen med førstestemme ble det veldig, veldig vakkert. Og veldig, veldig høytidelig. JF 8 Jordmor Hilde og prest Maria om livets største under: Et barn er født For den som tror på Gud er alle mennesker hans barn, fordi han har skapt oss. Jesus kalles Guds sønn. Så hva er egentlig forskjellen på barnet som feires i julen og alle andre barn? Teskt: Jorun Fougner Foto: Magnhild Landrø Vi har bedt kapellan Maria Paulsen Skjerdingstad og jordmor Hilde Lyberg Ersdal reflektere rundt den lille nyfødte i stallen og de andre knøttene som glipper med øynene og bruker små, butte never til å ta tak i hjerterøttene våre. - Et nyfødt barn er alltid et under, sier Hilde. Du kan se det på hver eneste pappa og mamma som tar imot og holder ungen sin i armene for første gang, beundrer de forunderlig fullkomne ørene, teller tær og kanskje gråter en skvett over den skjønneste ungen som hittil er kommet til verden. Selv om den bæljer i vilden sky. Visst er det et under. Barnet er jo helt perfekt. Gud som et barn - Så hva er egentlig det helt spesielle med Jesusbarnet? - Jesu fødsel betyr at Gud har snudd opp-ned på alt, sier Maria. - Vi tenker oss vel gjerne Gud som stor og mektig, trygg, men samtidig litt av en autoritet. Kirkens SOS stenger aldri Ring om du er fortvilet og du trenger noen å snakke med. Du kan også ringe en av prestene på Røa om du ønsker å avtale tid for en samtale. De har taushetsplikt, i likhet med den du snakker med i Kirkens SOS. Raskt bedre! «Ble du bra så raskt?» For den som har hatt ordentlig vondt, er det en fryd å fortelle en historie om rask bedring. Det er det for oss også. Han har jo til og med skapt verden. I julen gjør han seg sårbar som et lite barn. På en måte et vanlig barn som vokser opp til et vanlig menneske, som gjør vanlige mennesketing, jobber, spiser, drikker, er sammen med vennene sine og foretrekker noen av dem fremfor andre som vi alle gjør. Som kan være skarp overfor sine nærmeste, som vi alle kan være det. Han er menneske så fullt og helt at han ikke en gang er et perfekt menneske. På en annen måte er han også fullt og helt Gud. Ikke 60 prosent Gud og 40 prosent menneske, ikke 50/50. Men begge deler. Samtidig. - Hva følte Maria da hun hadde satt dette spesielle barnet til verden? Klinikk for Alle Røa Griniveien 10 midt i Røa krysset Ring Glede og takknemlighet over at alt var over, sier Hilde. - Og utmattelse og lettelse - som alle føler som nettopp har født. Det er jo ikke farlig å føde i Norge i dag. Men mange er engstelige likevel. Livskreftene seirer Maria: - En fødsel er jo en begivenhet som utspilles et sted mellom liv og død mange steder i verden. Slik har det også vært i vårt eget land, gjennom alle århundrer, nesten fram til i dag. Men når man føder, kjenner man også at man er i kontakt med urkreftene. Det er alvor. Enhver fødsel som går bra, er et bevis på at livet seirer. - Noen opplever at det å føde er å delta i selve skapelsen. Tror dere at Maria har opplevd at hennes fødsel og hennes nyfødte barn var annerledes? Hilde: - Jeg tror hun visste at det barnet hun hadde båret i ni måneder, var et annet slags under enn det underet at nytt liv blir til, hele tiden. Gudsmoren Maria: - Maria var i alle fall helt sikkert tettere innpå hva en fødsel er, enn vi er i vår kultur. Man fødte hjemme, husene var ikke veldig godt isolerte, og en fødsel er ofte ganske hørbar. Så jeg tror Maria var godt forberedt på selve fødselen. Og jeg tror hun har gledet seg over barnet slik vi alle gjør, for eksempel når det første gang oppdager sine egne tær og skjønner at de hører med til det som er barnet selv. Måten barn inntar verden på er fascinerende. Det registrerer alle mødre. Så må det ha vært noe annet i tillegg, for Maria. Vissheten om - eller kanskje bare anelsen av - at det er Gud som tar bolig i det han har skapt, og som plutselig ser det. Vi kan ikke forestille oss den anelsen. Maria kalles gudsmoren. Hennes oppgave var å oppdra Gud. Det høres sprøtt ut, men jeg tror det går an å tenke sånn. Hun var blottende ung. I dag ville vi sagt at hun selv var et barn. Jeg tror ikke hun visste fullt ut hva hun var med på, men jeg er enig med Hilde - hun må ha skjønt noe. Juleromantikk? En fødsel er en ganske tøff opplevelse for de fleste. Juleevangeliet utmaler ikke Marias fødsel, men hendelsene før og etter lukter slit og svette, møkkalukt, forfølgelser, brutalitet og drap. Lengre fra romantikken kommer vi ikke. Likevel idylliserer vi julen og juleevangeliet. Røakvinnen Hilde Lyberg Ersdal (t.h.) er jordmor på fødeavdelingen på Ullevål, og selv mor til to. Maria Paulsen Skjerdingstad er kapellan i Røa og Sørkedalen, mor til tre og bor midt på Røa. Englesangen klinger sterkt og vakkert, og barnemordet til Herodes er nesten glemt. - Er det for mye glasur på taket til stallen med krybben og barnet? Maria: - I vår kultur er det ikke bare Jesusbarnet det knyttes romantikk til. Det gjør det egentlig til alle barn. Og jeg tror ikke det er så farlig. En fødsel er et hardt arbeid; Så er den over, og det gikk bra. All oppmerksomhet samler seg rundt den nyfødte som representerer håpet og framtiden, og som er et under og et vidunder. Tyfonbabyen Under tyfonen på Filipinene ble det født en liten jente. Hun ble symbolet på at det tross alt fins et håp og en framtid. Fortellinger om barn er alltid håpsfortellinger. Barnet er det vi klamrer oss til. Å møte blikket til et barn de første ukene, er som å se inn i evigheten. Å holde et barn er å holde en skatt i armene, enten barnet er ditt eget eller andres. Å løfte et dåpsbarn, slik vi prester gjerne gjør etter selve dåpshandlingen, er rørende. Jeg får lyst til bare å bli stående å holde det. Lenge. - Hilde, du sa at barnet er jo helt perfekt. Men det er forskjell på barn. Noen er født i sjampanje, ser ut som engler og kles i fløyel og silke. Andre er født som gatebarn, som feil kjønn og drept etter fødselen, født uten å være ønsket og elsket, født med alvorlige, kroniske sykdommer, eller med store handicap. Hvor er romantikken da? - De fleste som får barn med store skader i dag, vet det på forhånd. De har hatt et valg og har bestemt seg for at dette skal de klare. Av og til hender det at man ikke har visst. Da er det vår jobb som fødselshjelpere både å forstå og å ta imot skuffelse og frustrasjon. Vi vet at dette er foreldre som står overfor en veldig krevende livssituasjon. Og samtidig vet vi at familiene som regel - etter hvert - både gleder seg over, og blir glade i de barna som kan være annerledes. Og Maria avslutter: - De barna som ingen ønsker og ingen vil ta seg av, dem er det vi som skal holde rundt. Gud har ikke andre armer enn våre, ikke andre penger enn våre. Inkarnasjonen, det at Gud ble menneske, handler om det også. Kanskje om nettopp det. 9

6 Kort vei til våre gode annonsører (18) Meny: 9-21 (20) Frisøren på Røa Torg austlivn.2 Man-fre: 9-18 Lørdag Trenger du ny fastlege? Jeg har noe ledig kapasitet. Hjemmekontor i Sørkedalen, hver dag (unntatt fredager) fra kl 9.30 til 14. Markadoktor n Sakariasveien / Klær til hele familien utstyr og garn Nærbutikken med størst utvalg i Oslo vest midt i sentrum av Røa Åpningstider: (9-18) Vinmonopol og post: (9-15) Apotek: 9-20 (9-16) Informasjonen: Lilleakervn 16 BRILLER KONTAKTLINSER Vækerøvn 197, 0751 Oslo Tlf Fax post@roaoptikk.no SKREDDERSYDD SOLSKJERMING BØKER PAPIR LEKER BBB-REOLEN Solskjerming Besøk oss på Røa, vis-avis Røa kirke. Gratis befaring og måltaking. Ring Vækerøvn 213, 0751 Oslo Røa Optikk RØA Røa Bokhandel BOK OG PAPIR MIDT I RØA SENTRUM htpp:// Austliveien 2 butikk@roabok.no TLF FAX RØA SYKKELSERVICE Sørkedalsveien Oslo Mandag-torsdag: 9-18 fredag: 9-16 Lørdag: Vi har vinterlagring av sykler Ungdomstrening Røa i Oslo vest Du trenger ingen henvisning for å komme til oss, og du slipper lang ventetid. Vi tilbyr behandling både på dag- og kveldstid, samt i helgene. Ta kontakt idag! Røa Glass og Ramme AS Man-onsd: 8-16 Tors: 8-18 Fre: 8-16 Lør: tilbyr trening for ungdommer mellom 16 og 18år uten bindingstid til kun 299,-/mnd. første 9 mnd. deretter 199,-/mnd. Tlf Adr. Aslakveien 28, 0753 Oslo Nytt Treningssenter Røa Fra 199,- pr mnd Uten binding Prøv oss uforpliktende med verdikupong til medlemskap eller drop-in Aslakveien 28 (Ullerntoppen) Gratis personlig trener 100% fornøyd garanti Best i test! Aftenposten 2011 Kort ventetid Gratis trening på treningssenter i forbindelse med behandling Student- og pensjonistrabatt Gruppetrening Velkommen til oss! Tlf: Sørkedalsveien Oslo post@roa-glass.no Trives blant barn og unge I oktober begynte Åse Kristine Norlund i jobben som menighetspedagog i Røa og Sørkedalen. Men hvem er denne unge halvtrønderen? Tekst: Hilde Lyberg Ersdal Foto: Magnhild Landrø - Hvor kommer du fra, Åse Kristine? - Inntil nå sist høst har jeg bodd i Trondheim. Som barn bodde jeg på Ankenes, i nærheten av Narvik. - Hva har du gjort tidligere? - Jeg er utdannet allmennlærer og har en mastergrad i kristendomskunnskap. Etter at jeg var ferdig med studiene, har jeg jobbet i Trondheim, som kateket i Hoeggen menighet. Dette har vært både spennende og lærerikt. Som kateket har jeg jobbet mye med konfirmanter, men jeg har også hatt ansvar for deler av trosopplæringen, som Tårnagentene, LysVåken etc. - Hvorfor liker du å jobbe med barn og unge? - Jeg opplever det meningsfullt. Ønsket mitt er å bidra til at kirken har et miljø hvor barn og unge trives, får lov til å være seg selv og kan vokse som mennesker. Menigheten skal være et sted hvor de får bli bedre kjent med den kristne troen. - Hva førte til at du hadde lyst til å søke jobb akkurat her? - Jeg har lyst å jobbe med barn og unge, og tror jobben i Røa og Sørkedalen vil gi meg gode muligheter til dette. Jeg har studert flere år i Oslo, og trives godt i byen. I tillegg har jeg familie på Østlandet, som jeg nå flytter nærmere. - Kommer du til å bo i nærmiljøet? - Jeg bor på Eidsvoll Verk, litt utenfor selve byen. - Har du noen planer for hva du kommer til å arbeide med? - Aller først gleder jeg meg til å bli kjent med menighetene. En viktig del av arbeidet mitt vil være konfirmanter, men jeg vil også jobbe med andre trosopplæringsoppgaver. 11

7 Ledende aktør innenfor gjerder, porter og rekkverk Vi kan hjelpe deg med gode løsninger. Befaring/pristilbud/montering. Kontakt oss på (Voksen Gård) Skal du selge eller kjøpe bolig? Ring OBOS eiendomsmeglere på Røa TAKST SENTERET TAKSTMENN I KONTORFELLESSKAP HELGE JENSEN TØMRERMESTER - AUTORISERT / Fagertunvn 1, Bekkestua hj@takstsenteret.no Medlem av Norges Takseringsforbund Vækerøvn Oslo Fax Din lokalkjente takstmann ved salg, arv, skifte, etc G RØA FORRETNING ULLSMED Lise og Kjell Fornebo Vækerøvn 193 a Tlf Fax Eget verksted Gravering Reparasjoner Omarbeidelser Modellarbeide Rørlegger & VVS-forretning til distriktets tjeneste EKSPERT PÅ NØKKELFERDIG BAD HARALD MELGÅRD AS Luftsfartsveien 18, 0770 Oslo Tlf Mob Fax FOR DE YNGRE INKL FORELDRE ses Røa kirke er full av aktivitet gjennom hele året - for store som for små. Slik også denne vinteren. Og er du ny i bydelen, så er kirken en av de arenaer det går an å bli kjent med noen. Tirsdager: Babysang Fra kl 11 er det sangstund for de største barna (fra ca 10 mnd og opp), og fra kl 12 en mer rolig stangstund for de aller minste. Servering av kaffe/te/frukt mellom sangøktene (kr 10). Ta gjerne med egen matpakke. Gratis sangtilbud. Leder: Silje Worquenesh Østby Kleiven. Mer info på Torsdager/søndager: Barn & familietilbud Familiemiddag i kirken på følgende torsdag ettermiddag: 6. februar. Kveldsgudstjeneste (m/ eget opplegg for barna): søndag 26. januar kl 18, med kveldsmat rett etter gudstjenesten. Familiegudstjeneste: søndag 9. februar kl 11. Onsdager: Røa kirkes jentekor har rundt 25 medlemmer fra seks til 19 år. Koret øver i kirken på onsdager. Koret har to aldersinndelte grupper. Starrtidspunkt for begge grupper er 17.45, slutt (18.45 for aspiranter). Vil du bli med i jentekoret, så ta kontakt med kantor Olav Morten Wang ( ). Fredager: KRIK Røa Idrettsglede. Trosglede. Livsglede - det er KRIK! KRIK Røa har to aldersinndelte grupper som møtes fredager i gymsalen på Bogstad skole, og i menighetssalen i Røa kirke: KRIK Ungdom og KRIK Kontakt: Anne Line Bretteville-Jensen ( ). Tirsdager: KFUM/KFUK-speiderne Lyst til å bli med i Speideren? Her finner du kontakt-informasjon: Gutter fra 5. trinn: Røa kirke tirsd. kl Johan Bjerkedal: Jenter fra 5. trinn: Røa kirke tirsd. kl Ingrid Aadnesen: Gutter/jenter 3. og 4. trinn: Voksen kirke, annenhver tirsdag kl Mikael Ekedahl: Eller ta kontakt på roaspeider@gmail.com døpte døde Fra kirkeboka Vi ber for menighetens nye medlemmer, for dem vi bærer til Jesus Kristus ved døpefonten Vi minnes og vi takker for medvandrere i Røa og Sørkedalen som nylig har gått bort Pr Røa: Alfred Amadeus Orre Antonsen Matteo Lorentzen Fallico Aleksander Langseth Maria Celine Ystborg Oscar Zhang Abrahamsen Herman Colbjørnsen Hage Martin Mørch Martine Wold Østerås Olivia Breien Westby Sørkedalen: Thea Lønaas Rustadbakken Nikolai Sørensen Galtung Hans Christian Akerlind Fredrik Hellerud Hennie Vanay-Almaas 12 ekraveien 68 tlf Hverdager: 9-19 Lørdager: Alle typer elektroinstallasjoner hos private og næringsdrivende - Elsjekk og internkontroll - Feilsøk og utbedring av elektrisk varme i golv - Montasje og feilsøk av TV og dataoppkoplinger Tlf / post@roaelektriske.no. Aslakveien 14 b Ny adresse! Velkommen til kaffe og kaker i kafeen! Dagligvarer, mat fra dalen og lappesaker til sykkelen i butikken! Åpent alle dager fra 10 til 19 butikk@slok.no Tlf Hjemmelaget eplekake Gulrotkake fra Kikutstua Sjokoladekake Nystekte brød hver dag... og så de gode eggene som alle snakker om... DAGLIGVARER EN GROS FOR VOKSNE I ALLE ALDRE Onsdager: Røa kirkes kammerkor Koret øver i Røa kirke onsdager kl Pt har koret ledige plasser i samtlige stemmegrupper. Kontakt Olav Morten Wang ( ) for prøvesang. Husfellesskap Det fins flere etablerte grupper som enten kaller seg husfellesskap eller bibelgrupper, og det dannes av og til nye grupper/husfellesskap på Røa. Ta kontakt med kirkekontoret ( ) og få mer info - om tid/sted/nye grupper. Tirsdager: Kafétreff på Miso På Miso Kafé, tirsdager mellom kl 13 og 14, kan du sette deg ned ved bordet der det står en rød rose. Der sitter også en/noen som gjerne vil ha selskap med deg - klar for en prat, kanskje også om viktige ting. Torsdager: Pusterom Velkommen til en meditativ kveldsstund i Røa kirke fra kl til En kveldsbønn ment for stillhet, refleksjoner, bibelmeditasjon og lystenning. Torsdag: Lunsjtreff Kl 12 den andre torsdagen i måneden er det hyggelig lunsj i menighetssalen, en samling med litt program, inkl utlodning - for godt voksne mennesker som liker å treffes midt i uka. Notér deg torsdag 9. januar og torsdag 14. februar. Be gjerne med deg noen som du tror vil like å møtes sammen med deg og andre til en felles lunsj med godmat og hyggelig program. Røa: Leif Flingtorp, f Karen Elisabeth Amundsen, f Agnes Kathrine Sekkelsten, f Tom John Vogt, f Harald Andreas Jacobsen, f Dag Hallvard Foss, f Inger Marie Ringerike, f Johanne Larsdatter Kvaleng, f Kristian Fredrik Lorck, f vigde Vi ber for dem som har lovet å elske og ære hverandre til døden skiller dem at, og som drømmer om et godt samliv Sørkedalen: Ingunn Opsal og Even Sylling Hersleth Mie Mari Steimler Thorset og Thomas Holst Argel Caroline Staib og Tom Kenneth Tømmerås 13

8 Kontaktpersoner: Menighetsforvalter: Knut Erik Skarpaas Prestene: Sokneprest Roald-Einar Ottersen / roald-einar.ottersen@oslo.kirken.no Kapellan Maria Paulsen Skjerdingstad / maria.paulsen.skjerdingstad@oslo. kirken.no Organistene : Gunnar Petersen-Øverleir (60%) / gunnar.petersen-overleir@oslo. kirken.no Olav Morten Wang (40%) olav.morten.wang@oslo.kirken.no Menighetspedagog Åse Kristine Norlund ase.kristine.norlund@oslo.kirken.no Diakonimedarbeider (20%): Aud Marit Veum / aud.marit.veum@oslo.kirken.no Ungdomsarbeider (20%): Anders Fjeld Meyer / anders.fjeld.meyer@oslo.kirken.no Kirketjener (60%): Faulus Korkunc / p faulus.korkunc@oslo.kirken.no Barnehagestyrer: Ligia Maria Skaldebø roamenighetsbarnehage@gmail.com Menighetsrådet Røa: Ann-Synnøve Willoch, leder ann@willoch.no Menighetsrådet Sørkedalen: Tore Berger, leder tobe@online.no Røa Musikkfestuker 2013 Røa musikkfestuker ble i oktober arrangert for niende gang - i år med tittelen Opplevelse!. Publikumstilstrømningen var stor. Over 2300 personer var med på konserter og gudstjenester: Hele 9 konserter, 1 forestilling og 3 gudstjenester i løpet av 15 dager. Gunnar Petersen-Øverleir, kantor og musikkfestuke-ansvarlig retter en stor takk til alle aktører, og ikke minst publikummere som gjorde Røa musikkfestuker 2013 til den flotte opplevelsen den ble. For uten at folk på Røa stiller som publikummere blir det ingen musikkfestuker! Jentekoret på tur Har du lyst til å bli med i Røa kirkes jentekor (se side 13), kan du f eks starte rett over jul. Det er artig å synge i jentekoret, og melder du din interesse nå, kan du også begynne å glede deg til korets helgetur til Nordmarkskapellet, første weekenden i februar. Familiemiddag 6/2 Bli med på en rett-fra-jobben - samling der foreldre/barn kommer til ferdig middag i Røa kirkes menighetssal. Første middag i 2014 blir 6.februar. Maks kr 100 pr familie (voksen 40, barn 20). Lurt å melde seg på innen tirsdagen i samme uka, til eller post.roa@ oslo.kirken.no Besøksvenn? Trenger du besøk en gang iblant? Eller kanskje du er en av dem som har lyst og mulighet til selv å være besøksvenn? Ring Sorggruppe? Bærer du på sorg etter å ha mistet en du er glad i? Ønsker du å møte andre i samme situasjon? Kontakt kirkekontoret: / post. roa@oslo.kirken.no. Ledere for sorggruppen er terapeut Gro Kvalheim og sykepleier Tove Brager. Røa og Sørkedalen menigheter Felles stab/kontor: Tlf Fax post.roa@oslo.kirken.no Nordengvn 9, 0755 Oslo Mandag-torsdag kl Fredag (Redusert åpn.tid i jula). Felles sentralbord for kirkene i Oslo: Spørsmål om dåp/bryllup: ( ) Givertjenesten: kto (Merk Gave til Røa menighet ) Din julegave til kirken Om du vil gi en julegave til kirken din, så har du to fine muligheter: 1. Nye salmebøker til kirken: Kontonr: Nytt flygel til Røa kirke: Kontonr: Vi håper nytt flygel er på plass til kirkens 75-årsjubileum høsten 2014 Planer for julaften? Har du planer for julaften, eller kunne du tenke deg å feire den sammen med andre? Med primus motor Stein R. Brubak i spissen inviteres det igjen til selskap julaften på Hovstua Nærmiljøsenter - en kjent og kjær møteplass sentralt på Hovseter! Her skapes det en julekveld over en tradisjonell lest - med alt godt som hører til. Det blir servert mat av ulikt slag, som skulle passe for de fleste. Påmelding til Hovstua: v/ leder Kjell-Even Nordby. Ved evt behov for transport meld fra ved påmelding. Velkommen til en hyggelig julekveldsfeiring i Hovstua, julaften kl 17. Adr. Hovseterveien 84. Fri entre. Julemessa - en lykke! Vant du på julemessa i Røa kirke? Det kan du enkelt sjekke ved å gå inn på nettsiden: Der ligger trekningslista, i sin helhet. Det ble en fin novemberlørdag og et flott resultat på årets julemesse i Røa kirkes menighetssal. Nesten kroner kan nå sendes - uavkortet - til de to prosjektene som støttes av julemessa: 1. Misjonsarbeidet blant fattige i nord Mexico, med bl a drift av to pensjonatskoler for 150 barn. 2. Til barneavdelingen Lena Ward ved sykehuset Haydom i Tanzania, midler som er øremerket til mat. Du som var med på julemessa kan nå glede deg over denne kjærkomne julegaven som snart sendes av gårde til mennesker som drømmer om et bedre liv, og håp om en framtid som er til å leve med. Takk for ditt bidrag! Vil du vite mer, ring VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I KIRKEN DIN tekstene 8.12.: 2. søndag i adventstiden Salme 33,18-22 Hebr 6,13-19a Joh 14, : 3. søndag i adventstiden Jes 35, Kor 3,18-23 Matt 11, : 4. søndag i adventstiden Rut 4,13 17 Rom 15,8 13 Luk 1, : Julaften Jes 9,1a Joh 1,1-4 Luk 2, : Juledag Ordsp 8, Hebr 1,1-6 Joh 1, : Stefanusdagen: 2. juledag Jer 31,15 17 Apg 7,52 60 Matt 2, : Romjulssøndag Salme 1,1 6 1 Tim 3,16 Matt 2, : Nyttårsdag/Jesu navnedag 4 Mos 6,22 27 Fil 2,5 11 Luk 2, : Kristi åpenbaringsdag Jes 60,1 6 Ef 3,1 7 Matt 2, : 2. søndag i åpenbaringstiden Jes 42,1 6 Apg 18,24 19,7 Matt 3, : 3. søndag i åpenbaringstiden 1 Mos 1,26 31 Åp 21,1 6 Joh 2, : 4. søndag i åpenbaringstiden Salme 146,1 10 Rom 16,25 27 Luk 18, : 5. søndag i åpenbaringstiden 1 Mos 15,1 6 Rom 4,1 8 Mark 2, : 6. søndag i åpenbaringstiden Salme 126,1 6 Fil 1,2 6 Joh 6, : Såmannssøndag Jes 55,8 13 Hebr 4,12 13 Luk 8, : Kristi forklarelsesdag 5 Mos 18,15 18 Åp 1,9 18 Matt 17,1 9 røa Søndag 8. desember kl 11 Høymesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Dåp. Nattverd. Søndag 15. desember kl 11 Dåp. Nattverd. Søndag 22. desember kl 11 Nine lessons and carols : Røa kirkes jentekor og Røa kirkes kammerkor. Roald-Einar Ottersen. Julaften kl 14, 15 og 16 Tre julaftensgudstjenester v/ Roald-Einar Ottersen. 1. juledag kl 12 (NB ikke kl 11) Høytidsgudstjeneste v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Atle Tømmervik trompet. Nattverd. 2. juledag kl 11 Høymesse i Voksen kirke sammen med Voksen menighet (Jarbakken 7) Søndag 29. desember kl nyttårsdag kl 12 (NB ikke kl 11) Fellesgudstjeneste i Vestre Aker krk. Søndag 5. januar kl 11 Høymesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Søndag 12. januar kl 11 Søndag 19. januar kl 11 Høymesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Søndag 26. januar kl 11 Søndag 26. januar kl 18 Kveldsmesse/Ung messe v/ Roald- Einar Ottersen. Nattverd. Kveldsmat. Søndag 2. februar kl 11 Høymesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Nattverd. Søndag 9. februar kl 11 Familiegudstjeneste v/ Roald-Einar Ottersen. Dåp. Søndag 16. februar kl 11 Søndag 23. februar kl 11 sørkedalen Julaften kl 14, 15 og 16 Tre julaftensgudstjenester v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Sørkedalen barnekor deltar kl 14. Søndag 5. januar kl 10 Gudstjeneste v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Dåp. Søndag 19. januar kl 10 Familiegudstjeneste v/ Maria Paulsen Skjerdingstad og Åse Kristine Norlund. Utdeling av 4- og 6-årsbok. Sørkedalen barnekor deltar. Kirkekaffe Søndag 2. februar kl 10 Gudstjeneste v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Dåp. Søndag 16. februar kl 10 Gudstjeneste v/ Roald-Einar Ottersen. Nattverd. Julekonserten i Sørkedalen kirke Lørdag 14. desember kl 16 Sørkedalen barnekor, Sørkedalen skolekorps Sørkedalen Brass, Roald-Einar Ottersen (prest) Olav Morten Wang (organist) På Statoil på Bogstad gir vi deg den servicen du leter etter! 7-23 (8-23) Ankerveien Dekk-reparasjoner Skifte av lyspærer og vindusviskere Utleie av tilhenger Ny vaskemaskin med polering! Behov for skyss til gudstjeneste i Røa kirke, eller til det månedlige lunsjtreffet? Ring og gjør en avtale, 15 senest én time før gudstjenesten, eller på formiddagen før lunsjtreffet. (Diakoniutvalget) Med forbehold om mulige endringer - for både røa og sørkedalen 14 15

9 din lokalmegler på Røa! D I N SIDEN 1982 I 3 0 L O K A L M E G L E R Å R Thomas Borg Rasmussen Medhjelper mobil: tr@eie.no Joakim Swartling Eiendomsmeglerfullmektig MNEF mobil: js@eie.no Vegar Giæver Eiendomsmegler MNEF/ mobil: vg@eie.no Lise Løkka Eiendomsmegler MNEF/ mobil: ll@eie.no Karianne Christoffersen Eiendomsmegler MNEF/ mobil: kc@eie.no Ann-Kristin L. Mathiesen Eiendomsmegler MNEF mobil: akm@eie.no Synnøve Nyhagen Eiendomsmegler MNEF/ mobil: sn@eie.no Morten Meyer Knutsen Leder In-vest Megler MNEF/ mobil: mk@eie.no Hege Kirkeby Eiendomsmeglerfullmektig MNEF mobil: hk@eie.no Linda Brattebråten Hagen Controller/ Megler MNEF mobil: lbh@eie.no Alexander Rieber-Mohn Eiendomsmeglerfullmektig MNEF mobil: arm@eie.no Eie, Røa Griniveien 10, 0756 Oslo Tlf: / roa@eie.no