Tips til deg som skal holde presentasjonen:

Transkript

1 Tips til deg som skal holde presentasjonen: Selve presentasjonen til fremvisning finnes i egen PDF. Veilederen blir presentert i sin helhet. Siste del går nærmere inn på barn som pårørende. På lysbilde 9 er det lagt inn en liten animasjonsfilm på 2 minutter. Klikk på bildet for å komme til filmen på Youtube. Sjekk lyden før du starter presentasjonen! Noen lysbilder har mye notater. Velg ut det du tenker er relevant. På lysbildene er det mye tekst hentet fra pårørendeveilederen. Bruk eksempler fra egen tjeneste eller erfaring for å gjøre presentasjonen mer levende Hvis det er tid, ta en pause i presentasjonen, der tilhørerne snakker med sidemannen noen minutter. Se forslag til spørsmål på lysbilde 22 Hvis du trenger presentasjonen i ppt-format for å gjøre et utvalg av lysbildene, ta kontakt med: Therese Opsahl Holte: thh@helsedir.no 1

2 Dette er hva Helsedirektoratet ønsker å oppnå med veilederen. Veilederen omfatter alle pårørendegrupper, uavhengig av pasientens eller brukerens diagnose. 2

3 3

4 Veilederen «Pårørende en ressurs» handlet om samarbeid med pårørende innen psykisk helsetjenester. Denne erstattes av den nye veilederen. Regelverket om barn som pårørende fra rundskrivet Helsepersonelloven 10 a pålegger helsepersonell å bidra til at mindreårige barn som pårørende får det behovet for informasjon og oppfølging de kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Gjelder pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. Det trengs bedre implementering av regelverket, særlig i kommunen. Veilederen er et tiltak innenfor «Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk». Forankret i St.meld. 29, Morgendagens omsorg. Mange pårørende utøver store og krevende ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste. Pårørende utgjør en stor omsorgsressurs årsverk. Samtidig er pårørende utsatt for store belastninger. Mål med programmet: Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende med krevende omsorgsoppgaver Bedre samspillet mellom offentlig og uformell omsorg Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg Hensikten med en felles veileder er å nå bedre ut til helsepersonell og til tjenestene, med en felles ramme og et felles referansepunkt Lovendringer på gang på feltet: Styrket pårørendestøtte (Helse- og omsorgstjenesteloven) Barns rett til medvirkning og medbestemmelse (Pasient- og brukerrettighetsloven) Helsepersonells ivaretakelse av barn som pårørende til søsken og etterlatte mm (Helsepersonelloven) Opplysningsplikten til barnevernet (Barnevernloven) Retten til pleiepenger ved syke barn (Folketrygdloven) 4

5 Helsedirektoratet er ansvarlig for anbefalingene i veilederen, men har ikke laget veilederen alene! Det har vært bred deltakelse i arbeids- og referansegrupper. Til sammen har over 50 personer deltatt. Deltakere i prosessen har vært: Pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner Representanter for kommuner og helseforetak Fagforeninger Kompetanse- og forskningsmiljøer Kari Bøckmann (Nordlandssykehuset) og Bente Weimand (Akershus universitetssykehus) var engasjert som faglige rådgivere i hele arbeidsprosessen. Gruppene har identifisert temaer og anbefalinger. Det ble tatt utgangspunkt i erfaringer fra pårørende og helsepersonell, i fagkunnskap og i forskning. Målet var konsensus. Utkast til veileder ble sendt på en bred høring høsten Alle kommuner og helseforetak stod på høringslista. Det kom inn 80 høringssvar fra kommuner, helseforetak, pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagforeninger, kompetanse- og forskningsmiljøer. Som følge av innspillene er det gjort flere større og mindre endringer i teksten.

6 Figuren viser hvor målskiven god praksis befinner seg. Veilederen operasjonaliserer regelverket som ligger til grunn for tjenestene. Veilederen gir ingen nye pålegg eller plikter, den er en veiviser til godt fagarbeid og god praksis. Rettigheter og plikter ligger på streken god praksis over streken. Over god praksis finnes et prioriteringsrom, der man drøfter riktig bruk av ressurser. Under god praksis finnes et forbedringsrom. Hvor stor avstanden er fra god praksis til grensen for uforsvarlighet, varierer fra område til område. Gjennom prosessen med bred involvering har Helsedirektoratet kommet frem til beskrivelser av hva som kan anses som god praksis. 6

7 Veilederen er laget både for at det enkelte helsepersonell skal finne nyttig stoff, og for at fagansvarlige og ledere kan sjekke ut om deres virksomhet bør oppdatere rutiner, prosedyrer, osv. Veilederen er ment å være: Et hjelpemiddel for tjenestene En kilde til bruk i opplæring og kompetanseutvikling En kilde ved utvikling av rutiner og systemer i tjenesten En målestokk for Fylkesmannen ved tilsyn 7

8 8

9 9

10 Filmen viser noen pårørendesituasjoner. Mange kan kjenne seg igjen i eller identifisere seg med en eller flere av disse. Innledningsvis i prosessen arrangerte Helsedirektoratet et stort dialogmøte med pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner. Organisasjonene fikk spørsmålet: Hva er pårørendes behov? Hovedbudskapene deres ser dere her (se snakkebobler). Pårørende har mange felles behov på tvers av pasient- og brukergruppene. Pårørende kan oppleve å ha: Fysiske og psykiske belastninger Lite fritid, lite tid til sosialt nettverk Helseutfordringer, som f.eks. depresjon Nedsatt mulighet til å delta i arbeidslivet Økonomiske utfordringer Opplevelse av å bli holdt utenfor av hjelpeapparatet Konflikter med hjelpeapparatet, særlig ved store overganger

11 Hva er vanskelig for mindreårige barn som pårørende? Barn som pårørende kan påvirkes av foreldrenes tilstand i ulik grad og på ulike måter. Påvirkningen avhenger av tilstanden og hva barnet og familien ellers har av risiko- og ressurser eller beskyttelsesfaktorer. Mange vokser opp med sykdom og problemer i familien men klarer seg likevel bra. Helsepersonell skal være med å fange opp behov og bidra til oppfølging og at prosesser blir satt i gang. Utgangspunktet for oppfølgingen skal alltid være det enkelte barns behov. Risikofaktorer hos mindreårige barn som pårørende er blant annet: Negativt samspill i familien Kontaktbrudd mellom foreldre og barn Lite støtte i barnehage/skole/nettverk Vold og rusmisbruk i hjemmet Beskyttelsesfaktorer er blant annet: Stabil og god omsorg, omsorgsfulle ressurspersoner Trygg og åpen kommunikasjon Inkluderende barnehage/skole og nettverk Gode venner Klikk frem snakkeboblene: Her har noen barn som pårørende svart på spørsmålet om hva som er vanskelig, i forbindelse med en norsk studie utført i 2014 og 2015

12 Dette er forsiden på Pårørendeveilederen. Alle nye veiledere i Helsedirektoratet er digitale og ser litt annerledes ut enn det dere er vant til. Fordelene ved digitale veiledere er blant annet: Tilgjengelighet kan leses der man er, på pc, nettbrett og mobil. Søkemulighet - søk i alle retningslinjer og veiledere på en gang Oppdatering mye enklere enn med de gamle papirversjonene Om kapitlene: Veilederen har et eget kapittel om helseforetak og kommuners plikter overfor pårørende her er man på systemnivå. Det neste kapittelet er et slags avklaringskapittel. Veilederen gjør et teoretisk skille mellom involvering og støtte, med et kapittel om hver. Involvering og støtte foregår ofte på likt i praksis. I involveringskapittelet er det et eget underkapittel om involvering av pårørende ved tvang overfor pasient eller bruker. Her er fire ulike tvangsregelverk og involvering av pårørende omtalt. I støttekapittelet skilles det mellom støtte til pårørende generelt, i akutte situasjoner, og i livets sluttfase. Et eget kapittel handler om barn som pårørende en slags veileder i veilederen. Etiske dilemmaer i møte med pårørende behandles i et eget kapittel. Siste kapittel handler om prosessen med å lage veilederen og om den forskningen som er identifisert. 12

13 Her vises: Søkefelt oppe til venstre Utskriftsmulighet øverst til høyre. Veilederen er laget litt som et oppslagsverk. Samtidig er det tekst som krever tid og fordypning. Mange ønsker å skrive den ut til en første gjennomlesing. Utskriftsversjonen er 93 sider. Her ligger alt stoffet etter hverandre 13

14 Hva ønsker målgruppene seg av en veileder fra Helsedirektoratet? Innledningsvis i arbeidet spurte Helsedirektoratet ansatte i omsorgstjenestene. De svarte at en veileder må: være konkret ha eksempler og verktøy vise hva slags lovverk og hvilken kunnskap den bygger på Helsedirektoratet har forsøkt å lage en konkret veileder. Veilederen inneholder: Veiledning i hvordan regelverket skal forstås Tydeliggjøring av ansvar Konkrete anbefalinger om god praksis Forslag til rutiner Beskrivelse av samarbeid med andre aktører Verktøy og ressurser Forskning om pårørende 14

15 Bruken av ordene skal, må, bør og kan er ikke tilfeldig i veilederen og det er viktig å være klar over hva de betyr. 15

16 Her er vi inne i involveringskapittelet. Her ser man hvordan et underkapittel ser ut; «Dialog med pårørende» Overskriftene er skrevet i en bydende form, for å gjøre veilederen lettlest og handlingsorientert. Man klikker seg videre til en kort tekst om hvert tema. (Klikk eventuelt på bildet for å komme til dette underkapittelet i veilederen) 16

17 Det er bevisst valgt en enkel form på tekstene. Regelverket er tatt ut fra hovedteksten, for at det skal være lettere å lese for helsepersonell. Når man klikker på fanen «begrunnelse» kommer man til de juridiske referanser med link til Lovdata Obs dette er ikke en lærebok i helserett! Veilederen og anbefalingene må forstås i lys av de helserettslige grunnprinsippene: forsvarlig tjenesteyting brukermedvirkning taushetsplikt og vern av personsensitive opplysninger opplysningsplikt samtykke for å yte helsetjenester kommunikasjon tilpasset mottakerens forutsetninger 17

18 Under fanen «Praktisk» finner du link til verktøy og nettressurser hos ulike statlige eller nasjonale aktører Som her link til E-læring hos Kompetansenettverket BarnsBeste. 18

19 Hva er god pårørendeinvolvering i behandling og oppfølging? 19

20 Pårørendes roller Pårørendes rettigheter varierer. Veilederen skiller på: Foreldre til mindreårige syke barn og ungdom i ulike aldre Nærmeste pårørende til pasient som kan samtykke selv Nærmeste pårørende når pasienten ikke kan samtykke selv Pårørende ved bruk av tvang Pårørende som bruker av omsorgstjenester Gruppene har ulike juridiske roller og rettigheter mht til informasjon, samtykke, medvirkning. En tommelfingerregel er at jo mindre pasienten/brukeren er i stand til å ivareta seg selv, jo viktigere er det å involvere pårørende. Taushetsplikten, innhente samtykke, deling av informasjon, Unntakene fra taushetsplikten er sentrale i pårørendeveilederen. Det er to hovedtyper av unntak; pasientens samtykke og lovbestemte unntak. Et viktig tema i veilederen er pasientens samtykke til å gi informasjon som en nøkkel til involvering av pårørende. Problemet for mange pårørende er at helsepersonellet ikke ber om samtykke, eller at de bare gjør dette som en engangshendelse Å oppnå samtykke forstås i veilederen som en prosess som krever kunnskap og erfaring. Andre tema som tas opp er: Forutsigbar og tydelig kommunikasjon Pårørendes kunnskap Uenighet og konflikter Dokumentasjon - Hva skal dokumenteres i hvilken journal? Systematisk versus personavhengig og tilfeldig samarbeid 20

21 Pårørendestøtte handler om tiltak med utgangspunkt i pårørendes egne behov. Hensikten med støtte til pårørende er blant annet å forebygge at pårørende blir pasient. Veilederen skiller mellom støtte til pårørende generelt, i akutte situasjoner og i livets sluttfase. En sentral anbefaling handler om å kartlegge belastninger hos pårørende, for å kunne tilby tilpasset, individuell støtte. Mange av anbefalingene i dette kapittelet handler om samtale med pårørende. Det er forslag til tema og hvordan man kan snakke med pårørende. Viktige temaer i samtale med pårørende kan være: sammenheng mellom helse og belastning, det å ta vare på eget nettverk og økonomi som tema. I dette kapittelet er det færre skal-formuleringer, og flere bør, det vil si færre lovpålagte krav. (Lovendring av helse- og omsorgstjenesteloven trer imidlertid i kraft fra med en presisering av kommunens plikt til veiledning og oppfølging av pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. ) 21

22 Mindreårige barn som pårørende kan se ut til å være et forsømt kapittel og kanskje særlig i kommunehelsetjenesten? Tips ta en pause i presentasjonen og be tilhørerne snakke med sidemannen i noen minutter. Forslag til spørsmål: Hva er det rimelig at helsetjenesten skal undersøke og sette i gang med hensyn til barn som pårørende når en alenemor er blitt alvorlig syk? 22

23 Dette er sentrale og viktige elementer i kapittelet om mindreårige barn som pårørende (se kulepunkter) Tiltak for barn som pårørende kan variere fra avgrensede støttetiltak til mer omfattende hjelpetiltak som krever henvisning og samarbeid med andre tjenester. Aktuelle aktører er: Fastlegen Helsestasjon og skolehelsetjeneste Barnehage og skole Familiesenter, barnevernstjenesten, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Relevante enheter og ressurspersoner i spesialisthelsetjenesten Frivillige organisasjoner Også mindreårige søsken som er pårørende kan oppleve belastende erfaringer og kan trenge tiltak. Mindreårige søsken er ikke omtalt i dagens regelverk, men veilederen er lagt opp mot innholdet i nytt regelverk (Forslag ny 10a i helsepersonelloven). 23

24 Helseforetak og kommuner har plikter overfor pårørende. Systemer: Pårørendeinvolvering og støtte skal være satt i system, det skal ikke være personavhengig og tilfeldig. Dette gjelder både involvering av den enkelte pårørende og arbeid på tjenestenivå. Kompetanse: Pårørendeinvolvering og støtte krever kompetanse og opplæring. Det kreves f.eks. kompetanse og trygghet på: Regelverket Kommunikasjon og samarbeid Familiefokus i behandling Oversikt over lavterskeltilbud Samarbeid: Et sentralt tema i veilederen er samarbeidet mellom helseforetak og kommuner gjennom informasjonsutveksling, som bidrar til en sammenhengende tjeneste. Koordinering er noe av det mest slitsomme for pårørende. Samarbeid med andre sektorer er også viktig: barnehage, skole, barnevern, familievern, NAV på systemnivå og i enkeltsaker. Andre punkter som tas opp i veilederen er samarbeid mellom HF og kommuner om f.eks. støttetilbud til barn som pårørende på tvers av barne- og voksentjenestene, og samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor om felles drift av tilbud til pårørende. 24

25 Hva er god praksis med hensyn til mindreårige barn som pårørende? 25

26 I akutte situasjoner der den voksne, på grunn av sin helsetilstand, ikke kan ta hånd om barnet, er det avgjørende at helsepersonell forsikrer seg om at barn har tilsyn og omsorg av en annen voksen. I planlagte og i langvarige behandlingsforløp, kan en bruke mer tid i arbeidet med avklaringen av barnas omsorgssituasjon. For å avklare omsorgssituasjonen til barn som pårørende må helsepersonell vurdere følgende: Er foreldrene i stand til å bistå barnet med problemer og belastninger? Får barnet tilstrekkelig følelsesmessig støtte, oppfølging og trygghet ut fra sin alder og utvikling og den aktuelle situasjonen med sykdom hos forelderen? Hvordan er dagliglivet for barnet organisert og ivaretatt med hensyn til struktur og rutiner? Ved sykdom, funksjonsnedsettelser eller spesielle behov hos barnet eller ungdommen, hva er eksisterende hjelpetiltak eller kontakt med hjelpeinstanser? Tar voksne ansvar for praktiske oppgaver i hjemmet? Tar voksne ansvar for eventuelle omsorgsoppgaver for den syke? Har barnet roller og ansvar i hjemmet eller overfor den syke, som burde ha vært utført av voksne omsorgsgivere? Når det er identifisert barn som pårørende med behov for oppfølging, bør det avklares hvilken fagperson i pasientens ansvarsgruppe som skal ivareta barneperspektivet. Både i akutte og mer langvarige situasjoner er det særlig viktig å fange opp situasjoner der barn har få eller ingen andre omsorgspersoner utenom forelderen som er syk. Hvis barnet er uten omsorgspersoner må pasientens behandlingsansvarlig raskt etablere samarbeid med barnevernstjenesten. 26

27 Alt helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten som kommer i kontakt med pasienten skal bidra til å fange opp og melde fra om behov hos barn som pårørende. Når det er flere barn i familien, skal man avklare behovene for hvert av barna. Behovene vil variere mellom søsken og over tid. Ved behov bør man snakke med den andre med foreldreansvar, etter samtykke fra pasienten. Helsepersonell må bidra til at pasienten/foreldrene hører på og legger vekt på barnets mening i tråd med barnets alder og modenhet. Helsepersonellet kan tilby barnet samtale, med samtykke fra pasienten. Aktuelle temaer i samtaler med foreldre om barnas behov: Hva har barnet sett og erfart i forbindelse med sykdom hos forelderen? Hvor mye vet og forstår barnet om det som skjer? Hvordan fungerer barnet i barnehage/ skole (trivsel, skoleprestasjoner, konsentrasjon, fravær)? Er barnet mye trist, sint, bekymret, engstelig, urolig? Søvn- eller spiseproblemer? Har barnet overskudd og mulighet til å være med venner? Er barnet uvanlig hjelpsom og flink og holder egne behov tilbake? Er foreldrene bekymret for barnet? Har barnet tilgang på støtte i nærmiljøet (slekt, skole, barnehage, fritidsarenaer)? Er det behov for videre oppfølging utover det foreldrene kan klare? Det kan være behov for å kontakte andre instanser som barnehage eller skole for å undersøke hvordan barn eller ungdom har det (krever samtykke) Helsepersonell har ansvar for å foreta en selvstendig vurdering av behovet til hvert enkelt barn. Vurderingen kan være forskjellig fra pasientens eller andres vurdering. 27

28 Veiledning og hjelp til familien er et eget underkapittel om barn som pårørende. Det gis råd til foreldre om hvordan de kan støtte barna eller ungdommen I utgangspunktet er det pasienten/foreldrene som snakker med barna og bestemmer hva de vil fortelle dem om egen sykdom og behandling. Helsepersonell skal veilede og bistå foreldrene ved behov. Veilederen lister opp råd til foreldre om forberedelse til samtale med barnet og om selve gjennomføringen. Tenk gjennom hva barnet trenger å få vite. Tenk gjennom hva man vil si og hva man eventuelt ikke vil si. Bruk ord og begreper som barnet forstår. Forbered svar på vanskelige temaer og spørsmål. Legg til rette for at barnet får snakke fritt om erfaringene sine. Oppmuntre barnet til å stille spørsmål om ting de lurer på. Ta utgangspunkt i det barnet forteller, og det han eller hun vil snakke om. Veiled barnet i hvordan han eller hun kan snakke med andre om det som skjer. La søsken snakke om sin situasjon som søsken. Andre anbefalinger i veilederen handler om å snakke med foreldrene om hverdagen i barnehage/skole, fritidsaktiviteter og sosialt nettverk, og om betydningen av åpenhet og samarbeid rundt barna. 28

29 Mange barn som pårørende har nytte og glede av å møte andre som har opplevd det samme. Barn som pårørende bør få høre om aktuelle tilbud, grupper, møteplasser og arrangementer. Aktuelle tilbud kan være: Tilbud i forbindelse med pasientens behandling og oppfølging, som f. eks. familieundervisningsdager, helgeturer og ferieleirer Kommunale gruppetilbud Tilbud i regi av pasient og brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner Støttetelefoner og aktuelle nettsider Hvem kan ha samtaler med barn som pårørende etter samtykke? Pasientens behandler Ressurspersoner i pasientens helsetjeneste Helsestasjon eller skolehelsetjeneste (barnet kan oppsøke selv) Fastlege Annet samarbeidende personell Veilederen går nærmere inn på: Lag en plan for krise eller sykdomsforverring sammen med familien Lytt alltid til erfaringer og bekymringer fra barn/unge som bor alene med en pasient (særlig sårbare) Bidra til å ivareta barnet også når samtykke ikke oppnås (se neste lysbilde) 29

30 Det er vanskelig når en forelder er alvorlig syk og ikke vil informere barna sine. Veilederen forteller hva helsepersonell kan gjøre i disse situasjonene. Hvis den andre forelderen tar kontakt, kan man gi generell info om: hva er viktig for barn i den aktuelle situasjonen lavterskeltilbud (f.eks. helsestasjon, skolehelsetjeneste) barnets/ungdommens reaksjoner hvordan barnet/ungdommen synes å ha det Hvis man er i direkte kontakt med barnet, kan man Fortelle at det kan være lurt å snakke med en voksen man stoler på, for eksempel helsesøster. Snakke med barnet om det barnet allerede kjenner til. Hvis barnet vet hvor forelderen får helsehjelp og hva han eller hun får hjelp for, kan man gi informasjon om: muligheten for besøk hva barnet/ungdommen kan forvente av behandlingsinstitusjonen generell informasjon om tilstanden Ved samtykke til at andre omsorgspersoner informeres, uten at pasienten ønsker å involvere barnet, vil det være opp til omsorgs-personen om han eller hun videreformidler informasjonen til barnet. Ved samtykke til å informere barnet, men ikke den andre omsorgspersonen, bør helsepersonell være varsomme med informasjon til barnet. For å unngå lojalitetskonflikter bør ikke barn vite mer enn sine omsorgspersoner. Vurderinger om dette bør tilpasses barnets alder og modenhet. Ungdom over 16 år bør få nødvendig informasjon. 30

31 Pasientens åpenhet overfor pårørende er nøkkelen til arbeidet med barn som pårørende, arbeidet er samtykkebasert. Helsepersonell bør derfor se pasientens åpenhet og innhenting av samtykke som en prosess. I et pasientforløp der åpenheten ikke er en selvfølge, bør helsepersonell med jevne mellomrom snakke med pasienten om å dele informasjon. Jo mer alvorlig situasjonen er for pasienten eller brukeren, jo mer bør han eller hun motiveres til å være åpen overfor pårørende. Veilederen er laget så konkret som mulig med eksempler på spørsmål som helsepersonell kan ta opp med pasienten. Hvordan er familien din påvirket av sykdommen din? Hvilke konsekvenser har det for deg og dine pårørende å dele informasjon? Hva gjør at du ikke ønsker å dele informasjon med noen? Ser du muligheter for å dele noe informasjon, uten å dele alt, for eksempel om hvor du oppholder deg? Kan vi hjelpe deg med å formidle noe til dine nærmeste? 31

32 Kunnskap om regelverket er en forutsetning for å håndtere dilemmaene. Andre forutsetninger for å håndtere dilemmaene er: Erfaring Fagkompetanse Kommunikasjonsferdigheter Evne til å oppnå tillit Evne til å oppnå et samtykke Etisk bevissthet og refleksjon hos helsepersonell kan forebygge konflikter, og gi nye perspektiver og løsninger når man opplever et dilemma. Helsepersonell bør få belyst saken så godt som mulig ved å innhente alle relevante opplysninger og etterspørre aktuelle verdier, hensyn og argumenter fra partene. Det er viktig at helsepersonell bruker tid på å drøfte dilemmaet med kollegaer og ved behov involverer faglig ansvarlig. Hvis virksomheten har en felles etisk refleksjonsmodell må denne benyttes. For å få belyst perspektivene til pasienter, brukere og pårørende kan disse inviteres til etisk refleksjon sammen med personalet. Grunnleggende elementer i en etisk refleksjonsprosess kan være: Hva består dilemmaet av? Er bakgrunnsinformasjonen tilstrekkelig? Hvem er involvert? Hvilke relasjoner inngår? Hva er rammene, aktuelt regelverk? Hvilke verdier og holdninger virker inn på individ og systemnivå? Hvilke handlingsalternativer finnes og hva er konsekvensene av disse for alle involverte? Hvilket handlingsalternativ ivaretar best hensynet til den enkelte? I etterkant av prosessen bør det vurderes hva valget førte til og om det etiske dilemmaet ble lettere å forholde seg til. For helsepersonell som arbeider i spesialisthelsetjenesten, kan det være aktuelt å bringe saken inn for Klinisk etisk komite (KEK). Etisk komite finnes også i enkelte kommuner. 32

33 33

34 Planen er at veilederen skal oppdateres høsten/ vinteren Tilbakemeldinger som gis via nettsiden vil være med å danne bakgrunn for endringer i veilederen. 34

35 På Helsenorge.no har Helsedirektoratet publisert et par artikler rettet mot pårørende som målgruppe. Her ser dere en artikkel «Pårørendes rettigheter» 35

36 og en artikkel om barn som pårørende på Helsenorge.no (Skrevet av BarnsBeste) 36

37 37