best. nr. 583 ORIENTERING Beregning av korrigert yrkeshygienisk luftbehov (YL-tall)

Transkript

1 best. nr. 583 ORIENTERING Beregning av korrigert yrkeshygienisk luftbehov (YL-tall)

2 Utgitt september 2005 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0130 OSLO 2

3 Innhold Innledning Hva er YL-merking Endring av regelverket Eksponering kan gi helseskade Begrensningene ved bruken av YL-gruppe Merking av produkter med YL-gruppe Beregning av korrigert yrkeshygienisk luftbehov (YL-tall) Beregningsmåte Bestemmelse av fordampningsfaktor Administrativ norm Tabell over fordampningsfaktor til bruk ved beregning av YL-tall

4 Innledning Med denne orienteringen henvender vi oss i første rekke til produsenter, importører og omsettere av stoffer og stoffblandinger som inneholder organiske løsemidler. Orienteringen er laget for å opprettholde og videreformidle den eksisterende kunnskapen om beregning av yrkeshygienisk luftbehov (YL-tall) for produkter som inneholder organiske løsemidler. Hva er YL-merking YL-grupper gir informasjon om behovet for tilførsel av frisk luft slik at konsentrasjonen av et løsemiddel i arbeidsatmosfæren ikke skal overstige den administrative normen. I beregningen av YL-tallet inngår løsemidlets fordampningsevne, dets administrative norm og mengden av løsemiddelet i produktet. Basert på det beregnete YL-tallet blir stoffet plassert i en YL-gruppe, fra 00 til 5. Produkter med høyest behov for tilførsel av frisk luft settes i YL-gruppe 5, og de med lavest behov i YL-gruppe 00. Formålet med merkingen er å gjøre det mulig for arbeidstakere på en enkel måte å vurdere helsefaren knyttet til bruken av løsemiddelholdige produkter. Endring av regelverket Forskrift om merking av kjemikalier, stoffer og stoffblandinger, som inneholder organiske løsemidler (YL-merking) ble innført i 1982 og forpliktet norske produsenter, importører og omsettere til å merke stoffer og stoffblandinger som inneholder organiske løsemidler. 1. juli 2005 falt kravet om YL-merking av løsemiddelholdig produkter bort, som følge av harmoniseringsarbeidet med EUs regelverk. I tillegg bortfalt kravet om advarselsetninger (R-setninger og S-setninger) som omfattes av YL-merkingen. Kravet til merking gjaldt for emballasje på 1 liter eller mer av produktet. Eksponering kan gi helseskade Arbeidstilsynet kan ikke kreve at løsemiddelholdige produkter fortsatt merkes med YL-gruppe, men vi anbefaler at leverandørene fortsatt oppgir YL-gruppe og at alle som bruker disse produktene fortsetter å be om denne informasjonen. Merkingen har sørget for at brukerne på en enkel måte har kunnet velge et løsemiddelholdig produkt som har lavere løsemiddelinnhold og dermed er mindre helsefarlig. All erfaring de siste 20 årene viser at YL-merkingen fungerte etter hensikten. Siden YL-forskriften ble innført har det vært en nedgang i antall rapporterte 4

5 løsemiddelskader. Det er samtidig dokumentert en nedgang i løsemiddeleksponeringer på norske arbeidsplasser. Arbeidstilsynet mener at YL-forskriften har bidratt vesentlig til denne positive utviklingen. Kravene i «kjemikalieforskriften» fordrer at arbeidsgiverne må kunne gjennomføre risiko- og substitusjonsvurderinger av de produktene de bruker. Arbeidstilsynet vil derfor i sin tilsynsvirksomhet kreve dokumentasjon på at disse vurderingene er gjort. For Arbeidstilsynet er det viktig at det finnes metoder som gir brukerne en mulighet til å gjøre nødvendige risikovurderinger av et løsemiddelholdig produkt. Årsaken til at vi anbefaler at YL-gruppe benyttes er at: det er et godt innarbeidet verktøy/metode som er godt kjent på norske arbeidsplasser det er enkelt å bruke Begrensningene ved bruken av YL-gruppe I praksis gir YL-merkingen en grov kategorisering av produkter som inneholder løsemidler på basis av ventilasjonsbehovet og har noen begrensninger. Metoden for bestemmelse av fordampningshastighet er basert på fordampningsforhold ved romtemperatur tilnærmet slik det er i en malingfilm ved påføring med pensel eller rulle. YL-gruppe vurderinger gjelder derfor ikke ved sprøyting eller oppvarming. Aerosolene i sprøytetåken gir langt raskere fordampning av løsemidler og kan også inneholde eventuelle andre helsefarlige stoffer i stoffblandingen. Strengere vernetiltak er derfor nødvendig ved sprøyting enn ved påføring med pensel og rulle. Administrative normer inngår i beregningen. Disse er satt på ulike grunnlag for forskjellige løsemidler alt ettersom hvilke biologiske effekter de har. Dette forholdet må også tas med i risiko- og substitusjonsvurderingen. Merking av produkter med YL-gruppe Etter 1. juli 2005 er det frivillig for produsent/importør/omsetter om de vil utarbeide YL-tall for sine produkter som inneholder løsemidler. Merking med YLgruppe kan ikke gjøres på selve fareetiketten, men kan trykkes på et annet egnet sted på etiketten eller på emballasjen. YL-tallet kan også oppgis i HMS-databladet. Det vil være naturlig å plassere informasjonen om YL-tallet under punkt 16 i HMS-databladet. 5

6 Beregning av korrigert yrkeshygienisk luftbehov (YL-tall) Beregningsmåte Under arbeid med kjemikalier som inneholder organiske løsemidler, vil konsentrasjonen av damper i arbeidsatmosfæren kunne overstige de administrative normene. Hvor store konsentrasjoner en får i arbeidsatmosfæren, er avhengig av løsemidlenes fordampningshastighet. For å beregne YL-tallet til et produkt, må man derfor kjenne løsemiddelets administrative norm og fordampningsfaktor (f), og mengden av løsemiddelet i produktet. Ved beregningen medtas alle meget giftige og giftige løsemidler som inngår med 0,2 vektprosent eller mer, alle helseskadelige og etsende løsemidler som inngår i 1 vektprosent eller mer, og alle andre løsemidler som inngår med 2 vektprosent eller mer. Korrigert yrkeshygienisk luftbehov (YL-tall) beregnes etter følgende formel: YL-tall (m 3 /l) = g løsemiddel / l stoffblanding x 1000 mg / g x f administrativ norm mg / m 3 På bakgrunn i YL-tallet tilegnes produktet en YL-gruppe på følgende måte: YL-tall YL-gruppe 0 m 3 /l < YL-tall 30 m 3 /l m 3 /l < YL-tall 100 m 3 /l m 3 /l < YL-tall 400 m 3 /l m 3 /l < YL-tall 800 m 3 /l m 3 /l < YL-tall 1600 m 3 /l m 3 /l < YL-tall 3200 m 3 /l m 3 /l < YL-tall... 5 Tabell 1: Sammenhengen mellom YL-tall og YL-gruppe 6

7 Bestemmelse av fordampningsfaktor Tabell over fordampningsfaktor for en rekke løsemidler finnes i tabell 4 nedenfor. For løsemidler som ikke står oppført i tabellen, kan man bestemme fordampningsfaktor ut fra dets relative fordampningshastighet (r) i forhold til butylacetat (=1) som vist i følgende tabell: Fordampningshastighet (r) Fordampningsfaktor (f) r > 15 2,0 15 r > 2 1,4 2 r > 0,3 1,0 0,3 r > 0,1 0,7 0,1 r > 0,01 0,3 0,01 r 0 Tabell 2: Forholdet mellom et løsemiddels relative fordampningshastighet (r) og fordampningsfaktor (f). Den relative fordampningshastigheten for et løsemiddel bestemmes enten ved måling (ASTM D 3539 Standard Test Methods for Evaporation Rates of Volatile Liquids by Shell Thin-Film Evaporometer eller lignende) eller ved utregning (jf. Union Carbide: Tables of Solubility Parameters). Dersom fordampningsfaktoren for det aktuelle løsemiddelet ikke finnes i tabellen og den relative fordampningshastigheten ikke er kjent, kan løsemidlets damptrykk (p) i mmhg ved 20 C benyttes for å finne fordampningsfaktoren som vist i følgende tabell: Damptrykk (p) mmhg ved 20 O C Fordampningsfaktor (f) p > 200 2,0 200 p > 10 1,4 10 p > 3 1,0 3 p > 1 0,7 1 p > 0,1 0,3 0,1 p 0 Tabell 3: Sammenhengen mellom et løsemiddels damptrykk (p) uttrykt i mmhg ved 20 o C og fordampningsfaktor (f). Relativ fordampningshastighet (r) og damptrykk (p) er imidlertid bare tilnærmelsesvis proporsjonale størrelser. 7

8 Administrativ norm Den administrative normen for et stoff angir den høyeste akseptable gjennomsnittskonsentrasjon av forurensning i arbeidsatmosfæren over et 8-timers skift. Arbeidstilsynets veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (best.nr. 361) inneholder en alfabetisk liste over administrative normer for ca. 500 stoff. For løsemidler som mangler norsk administrativ norm, kan man benytte tilsvarende utenlandsk grenseverdi (TLV, MAK etc.) ved beregning av YL-tall. Eksempler I eksemplene er de administrative normene gjeldende i 2003 brukt. Eksempel 1: Beregning av YL-tall for et produkt som inneholder et løsemiddel. En maling med 300 g White spirit pr. liter maling, og hvor White spiriten har et aromatinnhold på 15%. White spirit med < 22% aromatinnhold: adm.norm; 275 mg/m 3 f = 0,7 Korrigert yrkeshygienisk luftbehov blir: 300 g/l x 1000 mg/g x 0,7 YL-tall (m 3 /l) = = 764 m 3 /l 275 mg/m 3 YL-gruppe: 2 Eksempel 2: Beregning av YL-tall for et produkt som inneholder flere løsemidler. Et middel til rensing av gummi inneholder 200 g aceton, 100 g etanol og 100 g xylen pr. liter stoffblanding. Aceton: adm. norm: 295 mg/m 3 f = 1,4 Etanol: adm. norm: 950 mg/m 3 f = 1,4 Xylen: adm. norm: 108 mg/m 3 f = 1,0 Korrigert yrkeshygienisk luftbehov blir: 200 g/l x 1,4 100 g/l x 1,4 100 g/l x 1,0 YL-tall = mg/m mg/m mg/m 3 YL-gruppe: 4 ( ) = 2022 m 3 /l 8

9 Eksempel 3: Beregning av YL-tall for et produkt som inneholder flere løsemidler. Et lim inneholder 40 vektprosent 2-propanol og 30 vektprosent toluen, og produktets tetthet er 0,9 g/ml. 2-Propanol: adm. norm: 245 mg/m 3 f = 1,4 Toluen: adm. norm: 94 mg/m 3 f = 1,4 Mengden 2-propanol pr. l blir da: 1000 ml x 0,9 g/ml x = 360 g Mengden tolulen pr. l blir da: 1000 ml x 0,9 g/ml x = 270 g Korrigert yrkeshygienisk luftbehov blir: YL-tall = YL-gruppe: 5 ( ) 360 g/l x 1, g/l x 1,4 = 6078 m mg/m x 1000 mg/g /l 3 94 mg/m 3 Eksempel 4: Beregning av YL-tall for en to-komponent stoffblanding En epoksymaling består av to komponenter, A og B. Komponent A inneholder 12g xylen og 2g isobutanol, pr. liter maling. Komponent B inneholder 50g xylen og 5g 1-butanol, pr. liter maling. Komponentene blandes i forholdet (volum): A:B = 4:1 før bruk. Xylen: adm. norm: 108 mg/m 3 f = 1,0 Isobutanol: adm. norm: 75 mg/m 3 f = 1,0 1-Butanol: adm. norm: 75 mg/m 3 f = 1,0 Korrigert yrkeshygienisk luftbehov for komponent A blir: YL-tall = ( ) 12 g/l x 1,0 + 2 g/l x 1,0 = 138 m mg/m x 1000 mg/g /l 3 75 mg/m 3 For ren komponent A: YL-gruppe: 1 9

10 Korrigert yrkeshygienisk luftbehov for komponent B blir: YL-tall = ( ) 50 g/l x 1,0 + 5 g/l x 1,0 = 530 m mg/m x 1000 mg/g /l 3 75 mg/m 3 For ren komponent B: YL-gruppe: 2 Korrigert yrkeshygienisk luftbehov for bruksklar blanding, komponent A + B i forholdet 4:1: YL-tall = 4 x 138 m 3 /1 + 1 x 530 m 3 /l 5 = 216 m 3 /l For ren komponent A+B: YL-gruppe: 1 10

11 Tabell 4 Tabell over fordampningsfaktor til bruk ved beregning av YL-tall CAS-nr.: Navn: f: Acetaldehyd (Etanal) 2, Aceton (Propanon) 1, Acetonitril 1, Akrylaldehyd (Akrolein, 2-Propenal) 2, Akrylnitril 1, Allylalkohol (2-Propen-l-ol) 1, Allylklorid (Klorpropen) 2, Aminopropan (Isopropylamin, 2-Propylamin) 2, Amylacetat (Pentylacetat) 1, Benzen 1, Brometan 2, ,3-Butadien 2, Butan 2, Butanol ( n-butylalkohol) 1, Butanol (sek-butanol) 1, Butanon (Metyletylketon, MEK) 1, Butoksyetanol (Butylglykol, Etylen-glykolmonobutyleter) 0, Butoksyetylacetat (Butylglykolacetat) 0, Butylacetat 1, Butylakrylat 1, Butylamin 1, Butylcellosolve (2-Butoksyetanol) 0, Butylglykol (2-Butoksyetanol) 0, Butyllaktat 0, Butyltoluen (1-Metyl-4-tert-butylbenzen) 0, Cellosolve (2-Etoksyetanol, Etylglykol, etylenglykolmonometyleter) 1, Cellosolveacetat (2-Etoksyetylacetat, Etylglycolacetat) 0, Diacetonalkohol (4-Hydroksy-4-metyl-2-pentanon) 0, Dibutylftalat Dietylamin 2, Dietyleter (Eter) 2, Dietylftalat 0 11

12 CAS-nr.: Navn: f: Difenyleter Diisobutylketon (2,6-Dimetyl-4-heptanon) 0, Diisopropylamin 1, ,2-Diklorbenzen 0, ,4-Diklorbenzen 0, ,1 -Dikloretan (Etylendiklorid) 2, ,2-Dikloretan 1, Diklormetan ( Metylenklorid) 2, ,2- Diklorpropan (Propylendiklorid) 1, Dimetylftalat ,4-Dioksan 1, Etanol ( Etylalkohol) 1, Eter 2, Etoksyetanol (Etylglykol, Etylenglykolmonometyleter) 1, Etoksyetylalacetat 0, Etylacetat 1, Etylakrylat 1, Etylamylketon 0, Etylbenzen 1, Etylbromid (Brometan) 2, Etylendiamin (1,2- Diaminoetan) 1, Etylendiklorid (1,2-Dikloretan) 1, Etylenglykol (1,2-Etandiol) Etylenglykolmonoetyleter (2-Etoksyetanol) 1, Etylenglykolmonoetyleteracetat (2-Etoksyetylacetat) 0, Etylenglykolmonometyleter (2-Metoksyetanol) 1, Etylenglykolmonometyleteracetat (2-Metoksyetylacetat) 0, Etylenklorhydrin (2-Kloretanol) 1, Etylenklorid (l,1-dikloretan) 2, Etylglykol (2-Etoksyetanol) 1, N-Etylmorfolin 1, Heksan 1, sek-heksylacetat (1,3-Dimetylbutylacetat, 4-Metylpentyl-2-acetat) 0, Heptan 1, Heptanon 0, Heptanon (Butyletylketon, Etylbutylketon) 1, lsobutylacetat 1,0 12

13 CAS-nr.: Navn: f: lsoforon (3,5,5-Trimetyl-2-cykloheksen-1 -on) 0, Isopropanol (2-Propanol) 1, lsopropylalkohol (2-Propanol) 1, Isopropylamin (2-Aminopropan, 2-Propylamin) 2, lsopropylbenzen (Kumen) 1, lsopropyleter 1, Karbondisulfid 2, Kloretanol (Etylenklorhydrin) 1, Kloroform (Triklormetan) 2, Klorpropen (Allylklorid) 2, Metanol (Metylalkohol) 1, Metoksyetanol (Metylglycol, Etylenglykolmonometyleter) 1, Metoksyetylacetat (Metylglycolacetat) 0, Metylacetat 2, Metylakrylat 1, Metylamylketon (2-Heptanon) 0, Metylbutylketon (2-Heksanon) 1, Metylbutylketon (tert) 1, Metylcellosolve (2-Metoksyetanol) 1, Metylcellosolveacetat (2-Metoksyetylacetat) 0, Metylenklorid (Diklormetan) 2, Metyletylketon (MEK, Butanon) 1, Metylglykol (2- Metoksyetanol) 1, Metyl-2-heksanon 1, Metylisobutylketon (MIBK, 4-Metyl-2-pentanon) 1, Metylisocyanat 2, Metylkloroform (1,1,1-Trikloretan) 1, Metylmetakrylat 1, Metyl-2,4-pentadiol Metylpropylketon (2-Pentanon) 1, Metyl-4-tert-butylbenzen 0, Nonan 1, Oktan 1, Pentan 2, prim-pentanol 0, sek- og tert-pentanoler 1, Pentanon (Metylpropylketon) 1, Pentylacetat (Amylacetat) 1,0 13

14 CAS-nr.: Navn: f: Perkloretylen (Tetrakloretylen) 1, Propan 2, Propanol (Propylalkohol) 1, Propanol (Isopropanol, ispropylalkohol) 1, Propylacetat 1, Propylamin 2, Propylendiklorid (1,3-diklorpropen) 1, Pyridin 1, Styren 1, Sykloheksan 1, Sykloheksanol 0, Sykloheksanon 0, Tetrakloreten (Tetrakloretylen, Perkloretylen) 1, Tetrakloretylen (Tetrakloreten, Perkloretylen) 1, Toluen 1, Trietylamin 1, l, l, 1 -Trikloretan (Metylkloroform) 1, l, 1,2-Trikloretan 1, ,1,2-Trikloreten (Trikloretylen) 1, ,2,3-Triklorpropan 1, Trimetylbenzen 0, Valeraldehyd (pentanal) 1, Vinylacetat 1, Vinyltoluen 0, White Spirit 0, White Spirit high flash 0, White Spirit høyaromatisk 0, White Spirit høyaromatisk high flash 0, White Spirit høyaromatisk high flash Fordampningshastighet mindre eller lik 0, White Spirit lavaromatisk 0, White Spirit lavaromatisk high flash 0, White Spirit lavaromatisk high flash Fordampningshastighet mindre eller lik 0, Xylen blanding av isomere 1,0 Kilde: Union Carbide Tables of solubility parameters, Shell Chemicals Technical Bulletins ICS (X) 69/1. 14

15 ARBEIDSTILSYNET Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynet orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Ring Arbeidstilsynets svartjeneste dersom du har generelle spørsmål om arbeidsmiljø, og her kan kan du også bli satt over til ditt nærmeste region- eller tilsynskontor. Svartjenesten: Internettsider: Direktoratet for arbeidstilsynet, Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo, tlf ARBEIDSTILSYNETS REGIONER Arbeidstilsynet Oslo Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Tlf Faks Arbeidstilsynet Akershus og Østfold Regionkontor i Moss. Dronningens gt. 1, Postboks 386, 1502 MOSS Tlf Faks Tilsynskontor i Lillestrøm. Arbeidstilsynet Indre Østland Regionkontor på Hamar. Vangsveien 73, 2307 HAMAR Tlf Faks Tilsynskontorer i Drammen, Gjøvik og Lillehammer Arbeidstilsynet Sør-Norge Regionkontor i Skien. Postboks 2303 Postterminalen 3103 Tønsberg Tlf Faks Tilsynskontorer i Tønsberg og Kristiansand. Arbeidstilsynet Midt-Norge Regionkontor i Trondheim. Kongens gt. 60, Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIM Tlf Faks: Tilsynskontorer i Ålesund og Kristiansund. Arbeidstilsynet Nord-Norge Regionkontor i Finnsnes Postboks 343, 9305 FINNSNES Tfl Faks: Tilsynskontorer i Tromsø, Bodø, Alta, Sortland og Mosjøen. Følgende kontorsteder opphører innen utgangen av 2006: Ski, Kongsvinger, Otta, Tynset, Arendal, Lyngdal, Stord, Voss, Steinkjer, Nordfjordeid, Brønnøysund, Mo i Rana, Narvik, Harstad og Vadsø. Imidlertid vil det også etter 2006 inntil videre være medarbeidere på plass i Mo i Rana, Brønnøysund, Narvik, Harstad, Vadsø og Steinkjer. Arbeidstilsynet Vestlandet Regionkontor i Bergen. Rasmus Meyers allé 5, Postboks 44, 5803 BERGEN Tlf Faks: Tilsynskontorer i Stavanger, Haugesund og Førde. 15