Et noenlunde personlig essay om å ha og leve med Aspergers syndrom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et noenlunde personlig essay om å ha og leve med Aspergers syndrom"

Transkript

1 Et noenlunde personlig essay om å ha og leve med Aspergers syndrom av Merete Sandvig Hoel Jeg har Aspergers syndrom. Det er en tilstand beskrevet som «forstyrrelse i et barns utvikling (autisme), kjennetegnet ved alvorlige og vedvarende problemer med å omgås andre, utvikling av spesielle interesser og hobbyer, og klossethet i bevegelser uten at det foreligger språkproblemer» (Malt u.d.). Det er ellers vanlig å peke på det man mener er aspergeres sviktende evne til empati, eller innlevelse i andre mennesker (samme sted). Diagnosekriteriet «normal eller over gjennomsnittlig intelligens» trekkes ikke alltid fram, men diagnosekriteriene er slik utformet at det er naturlig å trekke konklusjonen at Aspergers-diagnosen er uforenelig med intelligensmessig utviklingshemning (World Health Organization 2010). Aspergers syndrom beskrives også og bedre som en tilstand med nedsatt fysisk og psykisk stressterskel (Fjæran-Granum 2006), uavhengig av alder på den diagnostiserte. Det går også an å se Aspergers syndrom som et ytterpunkt i forhold til adhd der aspergere er i den ene enden av skalaen og adhd i den andre. Det som forener oss, er den nedsatte stressterskelen, mens symptomene til dels er svært ulike (generelt har en med adhd et mye høyere energinivå og oppleves som mer utadvendt). Diagnosen Aspergers syndrom Diagnosen Aspergers syndrom har navn etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger ( ). Asperger undersøkte noen barn (gutter) som han kalte sine «små professorer» og beskrev et symptombilde ut fra det. Utover selve betegnelsen «små professorer», som fremdeles brukes utenfor fagmiljøet, er det for meg lite ved Hans Aspergers beskrivelser som samsvarer med hvordan Aspergerdiagnosen oppfattes i dag; den har gått fra å være et nevrologisk fenomen til MATERIALISTEN

2 å oppfattes som en atferdsforstyrrelse. At diagnosen nå er i ferd med å fjernes (Morgenbladet 2012, Wikipedia 2013), kommer neppe til å endre på det. Det er ganske enkelt fjerning av noe som likevel ikke er forstått (unntak finnes blant fagfolk, men det er ingen konsensus i medisinen om autisme, årsaker og behandling). Aspergers syndrom får mest sannsynlig status som «høytfungerende autisme» etter endringen. Det er for meg en markering av at autister egentlig er lavtfungerende. En slik rangering regner jeg med ville vært like fremmed for Hans Asperger, som den er for meg: «Vi er overbevist om at autistiske mennesker har sin plass i den organismen det sosiale fellesskapet utgjør. De oppfyller sin rolle godt, kanskje bedre enn noen andre er i stand til» (Wikipedia u.d.). Personlig tror jeg jo at et diagnosebegrep som eksplisitt sier at en gruppe funksjonshemmete faktisk er intelligente nok til å administrere livet sitt om de gis muligheten, passer det kombinerte underholdnings- og effektivitetssamfunnet vi lever i svært dårlig. Psykiatrien går her et ubehagelig ærend for noen med plasseringen av diagnosen. At beskrivelsen knyttes til barns utvikling, i og med begrepet utviklings forstyrrelse, skaper uansett problemer for de som får diagnose som voksne. Det forveksles med utviklingshemning, og det gir inntrykk av at tilstanden begrenser læringsevner på alle områder. Jeg kjenner meg personlig overhodet ikke igjen i den formelle beskrivelsen av diagnosen, med unntak av den fysiske klossetheten, som er nokså konstant (om ikke verre med alderen). Kommunikasjonsproblemer av ulik art har jeg som andre aspergere selvsagt det skyldes i mitt tilfelle også hørsels og synsvansker som ikke er umiddelbart synlige eller lett forklarlige men det kommer ikke av noen generell, fastlagt og medfødt mangel på empati og sosiale antenner som symptombeskrivelsen kan tyde på, og sånn den ofte misforstås, også av antatte fagfolk og instanser (Malt u.d.). Flere aspergere enn meg opplever imidlertid tilstanden fortrinnsvis som et sammensatt skjermingsbehov. Det forklarer hvorfor flere og flere barn får diagnose, med et mye større press for å være tilstede i samfunnet og mellom folk, fra tidlig alder. Det forklarer også hvorfor mange får diagnosen som voksne etter som belastningene kommer, og verken vi selv eller omgivelsene har kjent til eller forstått utgangspunktet vårt som er mer sårbart. Det forklarer også den høye forekomsten av reint psykiske vansker blant aspergere (hos voksne regnes med minimum 70/80%). Psykiske vansker må sees som et uttrykk for mistilpasningen mellom omgivelsene og aspergeren selv som for andre 6 MATERIALISTEN 3 13

3 som utvikler psykiske problemer, men sårbarheten hos en med Aspergers syndrom er altså mye høyere for ytre påvirkning i utgangspunktet. Dessverre fører den generelle symptombeskrivelsen av diagnosen (se for eksempel Autismeforeningens hjemmeside (2013)) lett til en oppfatning av Aspergers syndrom som atferdsforstyrrelser (i likhet med f.eks. adhd). Det er det også men det er atferd forstyrret hovedsakelig av fysiologiske forhold, ikke psykiske. Det er, som et eksempel, ikke angst når jeg bruker en uke på å få tatt en telefon. Det er trøtthet, jeg må mobilisere for å henvende meg og særlig mot noe som ikke er kjent, til noen jeg ikke har sett før og ikke har noe konkret forhold til. Likedan er det ikke angst når jeg ikke tar telefonen det er som regel etter erfaring med at den som ringer, ikke har noe godt eller interessant å melde. Det har jeg ikke overskudd til og det oppfattes selvsagt av den som ikke forstår at han/hun kan ha gjort noe galt, som uhøflighet fra min side. Hvordan en asperger fungerer, kan ikke uttrykkes med få eller standardiserte setninger. En med brukket bein eller en blind har nok lettere for det jeg sier mer om det for egen del lenger ut i artikkelen, men gjør oppmerksom på at jeg selvsagt også er inspirert av og bygger på andres opplevelser og beskrivelser her. Det dreier seg, utenom personlige bekjentskaper 1, om litteratur i et spenn fra kliniske arbeider til selvbiografier (ikke nødvendigvis med en uttrykt bevissthet fra forfatterens side om en autistisk tilstand) og skjønnlitteratur (f.eks. Sacks 1986, Frame 1992, 1993, Løkeland 2004, Freihow 2006, Koi 2010, Vaage 2012). Jeg har også selv prøvd å beskrive det i skriftlig form tidligere (Hoel 2011). Også mange organisasjoner og grupper opprettet av autister og/eller pårørende gir informasjon om og diskuterer alle sider ved tilstandene på internett med svært varierte uttrykk. 2 Jeg synes imidlertid det kan være nyttig å gi et riss av egen bakgrunn, ettersom jeg nok på flere måter er en ustandard «asperger» etter det inntrykket media kan gi. Jeg er kvinne, singel, med to barn (tenåringer, snart voksne). Jeg fikk (ba om utredning for) diagnose da jeg var 47 år. Jeg har solide studier bak meg (biologi, geografi, generelt ressursforvaltning fra 1980-tallet, og biblioteksfag fra 2000-tallet). Jeg hadde en relativt normal barndom, noe preget av at jeg var langt mer skoleflink enn forventet ut fra klasse og miljø. Jeg lærte blant annet mer eller mindre meg selv å lese før jeg begynte på skolen, hjulpet av husets mange bøker og blader. Det eneste vanskelige faget var gymnastikken, men ikke fordi fysisk aktivitet var et problem i seg MATERIALISTEN

4 selv. Jeg er imidlertid dårlig på øye/ hånd-koordinasjon, spenst og fart (friidrett og turn er fremdeles blant mine hatobjekter, ballspill var heller ingen ubetinget suksess). Og dans etter trinn, spesielt pardans. Jeg var aktiv med hundetrening og speider i stedet. Den medfødte og vedvarende interessen for å kommunisere med hunder, deler jeg forresten i større og mindre grad med andre med diagnosen. Inn i bakgrunnen min er det også at jeg har foreldre som har arbeidet i serviceyrker. Til dels prøvde jeg ett av yrkene selv og lærte mye både av det og av å høre mine foreldre snakke om arbeidet sitt. Jeg lærte i det hele tatt stort sett det barn pleide å lære, takket være foreldre og engasjerte venninner og av å ha brødre. Og ingen diagnose, som i seg selv satte grenser for hva som kunne gjøres og ikke gjøres. At jeg skulle ha noe felles problem med min autistiske og utviklingshemmete tante som arbeidet på vernet bedrift og ikke kunne lese og skrive som voksen (som et resultat av ingen tilpasset opplæring i grunnskolen), falt ingen inn. Men vi hadde noen felles problemer; jeg var blant annet den som forsto hvorfor hun ble sint når hun følte seg tråkket på. Og så lærte jeg av henne at det er akseptabel atferd å gå ut av rommet når det blir for mye prat og verken hørsel eller hode kan holde tritt. Sånt blir atferdsdiagnostisert som manglende sosiale evner i dag, det skremmer meg. Min tante var født før den annen verdenskrig, jeg opplevde det som om hun ble mer akseptert, i hvert fall innen familien, enn det en del autister blir i dag. Jeg synes oppveksten min gir grunnlag for refleksjon omkring dagens diagnostiseringspraksis hvorfor så mange får diagnose, til dels svært tidlig, i dag, når tilstanden ikke er en sykdom som kan forklares med påviselig og/ eller entydig årsak (arv spiller riktignok inn, men som disposisjon med flere mulige utfall. Flere tilfeller av både adhd og autisme er for eksempel ikke uvanlig i de samme familiene). Det er ikke nødvendigvis fordi det er flere autister, men fordi vi blir synlige. For min generasjon var det ikke standard å gå i barnehage, hverdagen var roligere. Skolen var stabil, jeg hadde samme klasseforstander i seks år i grunnskolen og den samme i tre år på ungdomsskolen. En utenkelig situasjon for mine barn født på begynnelsen av 90-tallet etter at skolereformene begynte å komme. Stadige omorganiseringer skaper ikke diagnoser, men de bringer funksjonsforskjellighetene fram som et problem. Aktivitetstrykket ellers var heller ikke det samme, og derfor ble problemene, stressymptomene, først synlige for mange av oss i overgangen 8 MATERIALISTEN 3 13

5 til studier, jobb og familie. Det er mitt inntrykk at barn nå sees som et problem fra det øyeblikket de ikke sosialiserer seg spontant i barnehagen. Eller gjør som jeg i barneparken de få gangene min mor hadde behov for å sette meg der på 60-tallet; nekter å gå inn (til slutt måtte jeg jo, men jeg ventet bare på å få komme ut igjen). Der, og dit jeg ikke ville ellers, fordi jeg oppfattet det som utrygt. Jeg så jo ikke skikkelig, og mye lyd var og er svært anstrengende. Jeg var også meget skeptisk til leger (erfaringen har vist at det kunne være grunn til det. Skepsis til overstyring fra «fagmedisinere» var uansett medvirkende til at jeg valgte å føde barna mine hjemme). Min atferd i forhold til barneparken ville kanskje kvalifisert til psykiatrisk utredning i dag den gangen ble det sett som selvstendighetstrang og en irriterende stahet, selvsagt. Men altså ikke sykt, eller behandlingstrengende ut over en påpekning av rett og galt. Dessverre forstår ikke mange ansatte i det psykiske helsevern at verken barn eller voksne med autisme trasser i den forstand. Når vi ikke vil noe, har det som regel en grunn. Det er bare vanskelig å kommunisere det (det er heller ikke alltid vi regner med å bli forstått, slik at det er bortkastete krefter å prøve). Diagnostisert i voksen alder Jeg fikk, som sagt, diagnose formelt da jeg var 47 år. Fremdeles får jeg spørsmål om «hvordan det var å få den diagnosen». Som om det skulle være en sykdom noen hadde oppdaget for meg, kreft eller noe annet som bare kan påvises med prøver. Faktum er at jeg ba om utredning selv etter å ha hørt forfatteren Gro Dahle snakke om Aspergers syndrom i et radioforedrag (Dahle 2008). Jeg tror neppe jeg hadde hatt diagnose i dag om jeg ikke hadde hørt det foredraget. Imidlertid var ikke diagnosen noen umiddelbar hjelp, for det viste seg seinere at utreder hadde vurdert meg nesten utelukkende på grunnlag av atferd. Jeg tør si jeg aldri har vært så «syk», så stresset og, på barndommens dialekt, utafor, som i tiden etter utredningen. Å bli møtt av et helsevesen som insisterte på å behandle meg som psykisk syk, med den delvise umyndiggjøringen det innebærer, var et sjokk jeg først det siste året gradvis har begynt å komme over. Tilbud om behandling for mine «psykiske problemer», etter mange års samliv med en diagnostisert psykisk syk, føltes ikke veldig velplassert. Uten at det hadde gjort det noe bedre, om jeg hadde visst da at jeg var diagnostisert som psykisk syk uten samtykke. Selv falt det meg aldri inn at Aspergers syndrom skulle være noen psykiatrisk diagnose. MATERIALISTEN

6 10 MATERIALISTEN 3 13

7 Jeg har innvilget uføretrygd på grunnlag av «alvorlig sykdom». Fordi nav ikke har rubrikk for funksjonshemning, det heter «lyte». Jeg trodde ikke ordet lyte var i bruk i formell sammenheng lenger. Jeg er avgjort ikke lytefri, men jeg er heller ikke syk, i betydningen «noe som kan kureres». Det har jeg stort sett ikke overskudd til. Med Aspergers er jeg permanent fysisk nedsatt i utgangspunktet. Jeg må konstant gjøre justeringer. Synsvansker, ryggog nakkeproblemer, gamle skader og smerter... jeg jobber fra dag til dag som mange andre funksjonshemmete. Jeg har et overaktivt følelses- og intellektuelt liv, og en fysikk som ikke holder tritt. Det blir som å være i et skall som begrenser handlingene mot vår egen vilje. Noen av oss snakker om en glassvegg: Vi ser og hører, men har lite styrke til å være på utsiden, tilstede i andres liv. Jeg synes det kan være vanskelig å beskrive autisme eller Aspergers syndrom som tilstand innenfra. Av og til bruker jeg historien om Helen Keller som en hjelp. Den er kanskje kjent for noen av leserne: Keller ( ) ble født «normal», men ble døvblind etter en alvorlig infeksjon før hun hadde lært å snakke. Hun levde i et fysisk mørke med en atferd som selvsagt opplevdes utagerende: Hun var bokstavelig talt nødt til å slå seg fram for å tilkjennegi sin tilstede værelse. Omsider fant foreldrene, etter noen fortvilende år, en lærer til henne, en lærer som selv hadde vært blind, men fått synet igjen etter operasjon. Jeg leste deler av Kellers selvbiografi som barn, og jeg hadde ingen problemer, verken da eller nå, med å forestille meg hvordan det var å leve i et mørke og måtte forestille meg omgivelsene mentalt (at autister ikke kan forestille seg ting abstrakt, er en stor misforståelse. Det er hvordan vi uttrykker det vi har forstått, som skiller seg fra «normalbefolkningen»). Kellers videre liv som samfunnsdeltaker og debattant kan leses om andre steder (for eksempel Wikipedia u.d.), poenget er at det sansetapet Keller beskriver, på flere punkter er sammenfallende med hvordan en klassisk autist opplever verden. Svenske Iris Johanssons bok (2008) om egen barndom som autist gir en tilsvarende innfallsvinkel, og det er en klar linje for meg, fra Keller som jeg leste om som barn, til Johanssons historie. Både Keller og Johansson ble og har blitt for øvrig svært aktive samfunnsdeltakere i voksen alder. Slike historier treffer spesielt godt i en tid hvor noen synes å mene at det at andre utvikler autisme, i seg selv er en katastrofe som helst burde kunne behandles vekk. For meg har det vært en frykt, som uhyggelig nok viste seg å være litterært beskrevet som et framtidsscenario av en forfatter som MATERIALISTEN

8 selv har barn med Aspergers syndrom (Moon 2002). Jeg syntes lenge det var greit å si fra om at jeg hadde diagnose. Jeg regnet med at når jeg forklarte meg, ville jeg også få den nødvendige respekt. Det viste seg dessverre ikke å være tilfelle, og aller minst i det som skal være «hjelpeapparat». Å få en Aspergersdiagnose innebærer nemlig altfor ofte å bli inkludert i en gruppe, som psykisk syk, uten altfor mye hensyn til individualitet. Å ikke passe inn i den gruppen, medfører at det er svært vanskelig å få rett hjelp. For meg har det gått flere år, fra utreder i spesialisthelsetjenesten til primærhelse tjenesten for «oppfølging», tilbake til spesialisthelsetjenestene med tilbud om «psykoedukasjon» (et finere ord for atferdstrening), før kommunehelsetjenestene vil bidra og tilbake til meg selv. Det ser for tiden ut til at den lokale frivillighetssentralen er det mest aktuelle stedet å få hjelp til det jeg trenger hjelp til, nemlig praktiske gjøremål. Kursene i «psykoedukasjon», for aspergere og «nærpersoner», i praksis foreldre eller partnere, viste seg ved ettersyn å være bygget over samme lest som det som tilbys utviklingshemmede, så det var et tilbud jeg valgte å takke nei til (ansvarlig for kursutviklingen valgte på sin side å ikke svare meg, da jeg spurte om hvorfor man antok at slike kurs var egnet for voksne med Aspergers syndrom). I en annen livssituasjon enn jeg var da jeg forsto jeg hadde Aspergers syndrom, hadde jeg kanskje diagnostisert meg selv og latt det være med det om jeg hadde rukket å sette meg inn i hvilken behandling jeg risikerte seinere. For det er selvforståelsen som er avgjørende for hvordan en tilstand som Aspergers syndrom arter seg. Blir vi fortalt at vi er psykisk syke noe mange faktisk blir fortalt i dagens norske helsevesen er det lett å oppføre seg som det. Jeg gjorde det selv og ble sett som psykisk syk da jeg reagerte slik ethvert normalt menneske ville gjøre i møtet med mer eller mindre arrogante helsearbeidere av ulikt slag over lengre tid. Det tok 1,5 år etter utredning å komme på spor av rett hjelp, via en forståelse av at Aspergers syndrom ikke er en ren fastlåst og entydig definert mental tilstand (blant annet Koi 2011). Det var feil, som overlegen i HelseBergen skrev til meg, at det «ikke finnes behandling for selve grunnlidelsen» 3, det er det psykiatrien forstår med behandling, som er feil for dem med Aspergers syndrom. Wikipediaartikkelen som siterer Hans Asperger, gjør rede for atferdsterapi og medikamentell behandling. Samme artikkel gjentar, for hvert avsnitt om temaet, at effekten av all behandling er i beste fall lite virkningsfull i lengden, i verste fall (medikamentelt) risikofylt og skadelig på grunn 12 MATERIALISTEN 3 13

9 av autistenes atypiske nevrologi (Wikipedia u.d.). Det som ikke står, er at også psykologisk behandling kan være «farlig» for en med autisme. Det kan framkalle en atferd som i sin tur blir gjort til hovedproblemet og bidrar til en feiloppfatning hos mange om at deres problem er grunnleggende psykisk. Det er meningsløst: Fagfolkene er i hvert fall enige om at autisme er medfødt, eller kommer til på et tidspunkt hvor det ikke er grunnlag for å si at det dreier seg om psykisk sykdom som den enkelte må ha terapi for. Særlig når ingen kan påvise at det hjelper. Behandling er alltid sammensatt, alt hjelper ikke alle, men mange hjelpes av noe, en eller flere ting, avhengig av årsaken til tilstanden og livssituasjon. Gustav Kois bok Jakten på Asperger syndrom gir en god bakgrunn for å se mangesidig på Aspergers syndrom og dermed hva som kan være det rette for den enkelte (Koi 2011). Avhengig av om Aspergers ses som nevrologisk forskjell, resultatet av kronisk infeksjon, hjerneskade eller utviklet som respons på omgivelsene, kan behandling være alt fra: kostholdsendringer og kosttilskudd (som det knapt finnes systematiske undersøkelser av i Norge. Mange har imidlertid erfaring for at det virker). spesialpedagogikk i skolen, tilrettelegging for voksne. 4 bevisstgjøring hos den enkelte, om selv å finne sine grenser, kunne si fra om disse og bli respektert (igjen, forhåpentligvis). Lære å finne sin plass, med de talenter man har. Mulighetene finnes, for den som vil la seg inspirere, er kildene mange (Dahle 2009, Haddon 2003, Koi 2010, 2011, Nazeer 2006). Atferdsforstyrrelser og atferdsvansker ligger ikke i at vi gjør ting annerledes de ligger i at vi av og til må læres hva som er praktisk og fornuftig å gjøre for ikke å komme for mye på kant med omgivelsene. For mange autister tar det lengre tid, koster mer, enn for nevrotypiske barn. En autist, asperger eller ikke, er «en som må anstrenge seg mer enn andre for å delta i livet» som forlagets omslagstekst så presist oppsummerer det hos Nazeer (2006). Som mange andre med ulike tilstander av sensitivitet må: Jeg kjenner meg som autist svært ofte igjen i kunstneriske og kreative personligheter. Opplevelsen bekreftes både av forfattere (Frame 1992, 1993) og bildende kunstnere (Mullin 2009, hvor alle bidrag er fra diagnostiserte med autisme/aspergers syndrom). Liknende interesse for det kunstneriske hos autister har jeg ennå ikke sett i originalt norsk materiale. (Min tante med autisme var derimot hele livet glad i farger, klær og musikk på en helt annerledes markert måte enn resten av familien. Når språket stundom sviktet, fant hun tilflukt i andre uttrykk). Jeg fikk kjennskap til at min MATERIALISTEN

10 personlighet var en diagnose verd seint i livet. Hadde jeg blitt fortalt tidligere hvilke problemer jeg visstnok har, fått en beskrivelse av meg selv som den jeg har i diagnosepapirene nå, vet jeg ikke hva slags liv jeg hadde hatt i dag. Jeg ville neppe hatt en utdannelse fordi det ikke ville lønt seg økonomisk for samfunnet når det er så vanskelig å få et tilrettelagt arbeid uten å måtte tilpasse meg en sosialitet jeg ikke har helse til. Jeg ville mest sannsynlig ikke hatt barn fordi jeg ikke ville hatt tro på egne omsorgsevner. Det tillater jeg meg å tro at samfunnet ville tapt på. Jeg legger overhodet ikke skjul på at uansett hvor mye jeg forstår av meg selv som asperger, og hvor mye jeg kan forklare til omgivelsene, for eksempel gjennom det jeg skriver her, så er det slitsomt å eksistere. Slitsomt, på en annen måte enn det var før jeg fikk papirer på diagnosen. Før det oppfattet jeg mine problemer som mentale, uten kobling til fysiologiske forhold at det var min forståelse av omgivelsene det var noe «galt» med, at jeg måtte forklares hvordan verden fungerer. Det er omvendt (og dette må sies med forsiktighet) problemene kommer i stor grad av at omgivelsene ikke forstår, eller, verre, aksepterer at jeg er annerledes, fungerer annerledes, enn dem. Selv om Aspergers syndrom ikke er en sykdom med et beskrevet forløp, er vi i samme posisjon som en kronisk syk eller funksjonshemmet: Fysiske forhold ligger til grunn for en annerledes atferd. Det kan behandles, men i motsetning til sykdommer og tilstander med et skadelig forløp må det ikke behandles. Det er, i hvert fall så lenge vi kan forsørge oss selv, et spørsmål om hvilket samfunn vi fødes inn i, og hvordan omgivelsene er, når og om den genetiske disposisjonen får et tydeligere uttrykk, forverret av sykdommer og belastninger. 14 MATERIALISTEN 3 13

11 noter 1 Personlige kilder: Jorunn Lillian Hoel, Tante, livsnyter, svømmer, autist og utviklingshemmet. Bidratt med bunad, spontane leksjoner i innlevelse og stolthet og forståelsen av musikk som fysisk glede. Facebookvenner nær og fjern og andre bekjente med Aspergers syndrom eller bare litt alminnelig eksentrisme. Jeg avstår fra navn, med ett unntak: Arne Stav (f. 1953), poet, oversetter, filmelsker og meningsytrer i første divisjon, takkes spesielt for all oppstramming uavhengig av enhver diagnose. Torill Fjæran-Granum, Spiss forlag, spesialpedagog. Driver utrettelig opplysnings- og kursvirksomhet og opplæring i forhold til autismetilstander. Laurie Grundt, f.1923, billedkunstner og rabulist, og Yann Grundt, f. 1959, intellektuell kniv, for alle innspill uten politisk korrekte hensyn. 2 Det kan for eksempel søkes på ord som autisme, autism, Asperger. 3 Jack Schjelderup, overlege ved Habiliteringstjenesten HelseBergen, i brev av Spesialpedagogikk er godt dokumentert, og anbefalt. Problemet er den tilfeldige gjennomføringen på lokalt plan på grunn av svært varierende kompetanse hos spesialisthelsetjenestene og derav følgende svært varierende fungering på samarbeidet med primærhelsetjenestene. At Aspergers syndrom ses som en funksjonshemning hos barn, og (forhåpentligvis) utløser tiltak deretter, men som en atferdsforstyrrelse hos voksne, med henvisning til psykiatrisk behandling, er også et problem. litteratur Autismeforeningen (2013). Hva er Aspergers syndrom. Hentet fra autismeforeningen.no/autisme/hva-er-aspergers-syndrom. Lesedato Dahle, G. (2008, 30. november). Den forunderlige verden av Asperger syndrom. P2-akademiet [Radioprogram]. Oslo: nrk p2. Dahle, G. (2009). Et annet blikk på verden. Ressurs, 04/09: 8-9. Fjæran-Granum, T. (2006). Asperger syndrom. Informasjon for ungdom og voksne. Oslo: Spiss forlag. MATERIALISTEN

12 Frame, J. (1992). En engel ved mitt bord i iii. En selvbiografi. Oslo: Pax Forlag. Frame, J. (1993). Ansikter i vannet. Oslo: Pax Forlag. Freihow, H. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Cappelen. Haddon, M. (2003). Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Oslo: Pax Forlag. Hoel, M. (2011). Er musikken feil står jeg stille. I T. Fjæran-Granum (red.), Annerledes (s ). Oslo: Spiss forlag. Johansson, I. (2008). En annerledes barndom. Oslo: Gyldendal Forlag. Koi, G. (2010). Hjelp. Veien mot Asperger syndrom. Oslo: Spiss forlag. Koi, G. (2011). Jakten på Asperger syndrom. Oslo: Spiss forlag. Løkeland, A.-K. (2004). Farger og klang. Dikt. Bergen: Eget forlag. Malt, Ulrik. (u.d.) Aspergers syndrom. I Store medisinske leksikon. Hentet fra syndrom. Lesedato Moon, E. (2002). The speed of dark. London: Orbit books. Morgenbladet (2012, 21. desember.) Asperger farvel. Mullin, J. (2009). Drawing autism. New York: Mark Batty Publisher. Nazeer, K. (2006). Inn med idiotene, eller Hvordan vi lærte å forstå verden. Oslo: Pax Forlag. Sacks, O. (1986). En antropolog på Mars. Oslo: Cappelen Forlag. Vaage, L. (2012). Syngja. Oslo: Oktober Forlag. 16 MATERIALISTEN 3 13

13 Wikipedia (u.d.). Aspergers syndrom. Hentet fra Asperger. Lesedato Wikipedia (u.d.). Helen Keller. Hentet fra Helen_Keller. Lesedato World Health Organization/who (2010). International Statistical Classification of Diseases and related Health Problems, 10th revision (icd- 10). Hentet fra Lesedato MATERIALISTEN

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever

Hva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever Hva er Aspergers syndrom Informasjon for medelever Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autsimespekteret. Mennesker med Asperger har vansker på tre områder: Å forholde seg =l andre

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. NFSS Årskonferanse Alta- 2016 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring,

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei.

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei. Siste trinn, Torill. Tenk det, nå har vi snakket oss gjennom mange trinn. Når vi så på at det er nyttig for instruktørene i alle fall, som igjen kan være en god samtalepartner for foreldrene. Men i denne

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN Dag Solstad. Uskrevne memoarer Forlaget Oktober AS 2013 Forsidefoto TOM SANDBERG Bokdesign Egil Haraldsen og Ellen

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet?

Jobbe med stemmer i hodet? Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer