Rapport til styret fra Aksjonsutvalg internasjonalt arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport til styret fra Aksjonsutvalg internasjonalt arbeid"

Transkript

1 Rapport til styret fra Aksjonsutvalg internasjonalt arbeid

2 Innhold Kapittel Tittel Side 1 Sammensetning og mandat 3 2 Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid Forslag til lokale tiltak Forslag til bidrag fra hovedkontoret Aktuelle tema for lokale aktiviteter Aktuelle land for lokale aktiviteter 8 5 Forslag til vedtak 10 Forsidebilde: Thea Katrin Mjelstad fra Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom holder appell under Internasjonal uke i Bergen i oktober (Foto: Torunn Aaslund) Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 2

3 1. Sammensetning og mandat Oppnevnt av styret til utvalget Jorge Dahl, leder av lokallaget i Bergen, medlem i styret Allan Berg, lokallaget i Mo i Rana Thea Katrin Mjelstad, Solidaritetsungdommen i Bergen Katrine Apelseth, lokallaget i Sunnhordland Dastan Hawrami, Solidaritetsungdommen på Blindern Utvalget møttes i Oslo 6. juni. Fra administrasjonen stilte Audun Herning og Inger Sandberg fra Enhet for demokrati og kampanje. Utenlandssjef Orrvar Dalby innledet om Norsk Folkehjelps utviklingsarbeid, rådgiver Kristin Obrestad fra Mine- og våpenavdelingen innledet om kampanjen mot atomvåpen og Norsk Folkehjelps arbeid mot landminer og klasevåpen. Styrets målsetning har vært å øke aktiviteten på det internasjonale arbeidet, samt bidra til å styrke våre partneres aktiviteter gjennom solidaritetsarbeid i Norge. Styrets mål og mandat for arbeidet: Mål for utvalget Det er lett for lokale lag og medlemmer å engasjere seg i internasjonale solidaritetsspørsmål. Det foreligger konkrete forslag til handlingsalternativer for lag som ønsker å engasjere seg i internasjonale spørsmål. Mandat for utvalget Med bakgrunn i eksisterende retningslinjer og strategier bes aksjonsutvalget om å utarbeide forslag til konkrete tiltak for hvordan lag kan engasjere seg i internasjonale spørsmål. Utvalget bes med bakgrunn i handlingsplan for 2013 å identifisere hvilke konkrete tema /land medlemmer bør oppfordres til å engasjere seg i. Utarbeide konkrete forslag til hvordan fagbevegelse og lag kan gjennomføre felles aktiviteter lokalt. Forslag til vedtak 1. Styret tar innstillingen til etterretning og slutter seg til anbefalingene. 2. Styret ber administrasjonen følge opp innstillingen overfor medlemsorganisasjonen. Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 3

4 1. Folkehjelps internasjonalrbeid 2. Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid Dette består av to ulike områder miner og utvikling. Utvikling omfatter 24 land og minearbeidet 23 land. Norsk Folkehjelp har ca ansatte ute i verden. Tidligere iverksatte vi mye av programmene selv og var såkalt selvimplementerende, mens vi i flere år nå har hatt en aktiv partnerskapsstrategi. Denne innebærer at det er partnerne selv som gjennomfører arbeidet ute. Norsk Folkehjelp har en politisk tilnærming til utvikling. All politikk speiler maktforhold og ulike interesser i samfunnet. For å kunne skape en rettferdig utvikling må undertrykte grupper få makt og mulighet til deltakelse og innflytelse. Utvikling er ikke bare et spørsmål om økonomisk vekst. Marginaliseringen av folk skyldes ikke først og fremst mangel på ressurser, men at ressursene er skjevt fordelt og kontrollert. Derfor er rettferdig fordeling av makt og ressurser og støtte til demokratiutvikling basis for Norsk Folkehjelps internasjonale utviklingsarbeid. Arbeidet skal støtte folks mulighet til å delta i og påvirke sine egne samfunn. Vi legger også stor vekt på politisk påvirkningsarbeid overfor myndighetene i Norge. Utviklingsarbeidet har et årlig volum på ca. 350 millioner. Norad og Utenriksdepartementet står for prosent og ulike internasjonale donorer for resten av bevilgningene her. Minearbeidet har et årlig volum på ca. 250 millioner, og støttes av både norske og internasjonale donorer. Norsk Folkehjelp er verdens største humanitære aktør innen mine- og eksplosivrydding, med nesten 20 års erfaring med å finne og ødelegge miner, blindgjengere fra klasebomber og andre eksplosive krigsetterlatenskaper. Vi bistår også med destruksjon av lagre med slike våpen, for å hindre at de skal bli brukt og for å hindre eksplosjoner i farlige lagre. Norsk Folkehjelp legger stor vekt på å støtte nasjonale myndigheter i å løse sine oppgaver med mine- og eksplosivrydding. Vi arbeider kontinuerlig med å videreutvikle metodene våre, og kan vise til høy kvalitet og få ulykker i arbeidet vårt. Dette har gjort at vår stemme blir hørt internasjonalt. Vi er også engasjert i politisk påvirkningsarbeid mot miner og klasebomber samt i andre våpenspørsmål der humanitærretten utfordres. På grunnlag av våre praktiske erfaringer var vi en sentral sivil aktør i det internasjonale arbeidet for å få vedtatt de to konvensjonene som forbyr miner og klasebomber. Nå arbeider vi for at alle land skal etterleve disse konvensjonene. Norsk Folkehjelps handlingsplan for 2013 gir følgende prioriteringer for vårt internasjonale arbeid: Det etableres et demokratiprogram for å tydeliggjøre og synliggjøre demokratiarbeidet. I programarbeidet styrkes fokus på partnerskap med endringsaktører og utekontorenes kapasitet til å fremme saker i den norske debatten. Norsk Folkehjelp vil markere seg ved å ta opp ulikhetens betydning for utvikling. Fokus er fortsatt å styrke måloppnåelsen for klase- og minekonvensjonen. Starte opp kampanje for å forby kjernevåpen. Vurdere igangsettelse av nye humanitære nedrustningstiltak. Styrket drift og styring av programmene ute. Internasjonalt arbeid i regi av lokallagene springer vanligvis ut av en sterk interesse lokalt for ett bestemt land eller ett bestemt tema. Aktivitetene må initieres lokalt, men hovedkontoret kan ha en viktig støttefunksjon. Utvalget vil understreke at lokal internasjonal aktivitet må knyttes til land og partnere som Norsk Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 4

5 Folkehjelp allerede samarbeider med. Geografirådgiverne ved hovedkontoret kan gi gode råd og være en viktig ressurs for informasjon om arbeidet i landene de har ansvar for. Det vil derfor være en styrke for lokale aktiviteter at de foregår i samarbeid med rådgiverne. 3.1: Forslag til lokale tiltak 1. Lokallagene inviterer nye medlemmer til et orienteringsmøte innen et halvt år etter at de har meldt seg inn. Her får de en presentasjon av organisasjonen og laget, og kan komme med egne ønsker om hva de kunne tenke seg å delta i. 2. Lagene holder idémyldring om internasjonalt arbeid. Målet er å sette ut i livet minst én av de ideene som kommer opp, og få opp entusiasmen for det internasjonale arbeidet. Oppsummeringer og ideer fra slike seminarer kan deles med andre lag på våre medlemssider. 3. Styrets medlemmer i alle fall de som er valgt fra regionene, men gjerne også andre tar ansvar for minst ett lag i tillegg til sitt eget, hvor de er ansvarlige for å kjøre en idédugnad og rapportere tilbake til styret fra denne. Dette vil kunne styrke forholdet mellom styret og lokallagene på veldig konstruktiv måte. 4. Lag som bidrar med støtte til bestemte deler av Norsk Folkehjelps arbeid ute, kan ha stor nytte av å være i direkte kontakt med hverandre. 5. Samarbeid med fagbevegelsen: Over hele landet har vi fagforeninger. Som fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon gir dette et godt grunnlag for internasjonalt samarbeid til nytte for begge parter. Her vil det være naturlig å kontakte LOs distriktskontor. Samarbeidet kan organiseres gjennom en komité som møtes for eksempel to ganger i året for å diskutere relevante felles saker. Ett av møtene bør være i god tid før 1. mai for å drøfte et mulig samarbeid om denne årlige markeringen. 6. Noen av LO-forbundene har opprettet egne ambassadørkorps for enkelte av Norsk Folkehjelps landprogram, som Fagforbundets fylkesvise ambassadører for Palestina. Hovedkontoret informerer aktuelle lag, så lagene lett kan kontakte ambassadørene. 7. Samarbeid med andre organisasjoner: Lagene bør kartlegge om andre lokale aktører kan være aktuelle samarbeidspartnere i bestemte saker som Amnesty, FN-sambandet, Kirkens Nødhjelp, politiske partier og ungdomsorganisasjoner osv. 8. Lokale pengeinnsamlinger: Lagene i Norsk Folkehjelp har lang erfaring med å samle inn penger til ulike formål. Konkurranseelementet kan fungere mobiliserende; send gjerne stafettpinnen videre til et annet lokallag i samme fylke! Beste lag vinner og får en liten premie. Innsamling kan foregå på stands i gatene, på møter eller via søknader til lokale klubber, fagforeninger, partier og ungdomspartier om et økonomisk bidrag. Lokale innsamlinger bør knyttes til en pågående sentral kampanje som for eksempel innsamlingen til Syria i Det vil ofte være en engasjementsstige på ulike aktiviteter. Aktivitetene kan deles i lavterskel- og høyterskeltiltak, avhengig av kontekst og erfaring. Lavterskel skal være lett å gjøre for alle og ikke Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 5

6 kreve verken erfaring eller forhåndskunnskaper, mens høyterskel vil kreve noe erfaring fra før. Her kan man bevege seg fra enkel løpeseddelutdeling til stands, filmvisning, intern temakveld, kronikk og et stort åpent møte, som vil kreve mer innsats fra laget. 3.2: Forslag til bidrag fra hovedkontoret 1. Sørge for å dele informasjon om sentrale avtaler mellom Norsk Folkehjelp og ulike LO-forbund, slik at lagene kan følge opp de aktuelle forbundene og tillitsvalgte lokalt. 2. Utarbeide et enkelt opplegg for idémyldring i lokallagene om internasjonal aktivitet. 3. Utarbeide nyttige tips for gode informasjonsmøter. Lage plakatmal med hvitt felt som kan fylles ut lokalt og en A5-løpeseddel med én side kort tekst om Norsk Folkehjelp, den andre en blank side som kan fylles ut lokalt. 4. Utarbeide sentrale materiellpakker til bruk i kampanjer og ved merkedager som Verdens Flyktningdag 20. juni og FNs dag mot rasisme 21. mars (ref. Aksjonsutvalg merkedager i Norsk Folkehjelp). Disse bør inkludere forslag til leserbrev og pressemeldinger, da dette vil kunne lette arbeidet lokalt. 5. Synlighet i media: Lokallag kan lage utkast til pressemelding og hvis ønskelig sende den til Kommunikasjonsavdelingen på hovedkontoret for videre bearbeiding. Hovedkontoret og lagene kan ha ulike mediekontakter regionalt/lokalt, og bør utveksle kontaktinformasjon her. 6. Lage oppdaterte oversikter over ferdige foredrag om land og temaer samt innledere som kan besøke lokallagene. Bør inkludere Norsk Folkehjelps historie og derfor er jeg stolt av å jobbe i Norsk Folkehjelp som egne presentasjoner. 7. Koordinere besøk til lagene fra lederne av uteprogrammene våre. Landdirektørene er på årlig samling i Norge. Lokale lag kan melde fra i god tid på forhånd om interesse for foredrag fra dem om våre programland eller bestemte temaer. (De siste årene har denne samlingen vært arrangert den første uka i september.) 8. Der dette er ønskelig: Bidra med kontakter til det lokale LO-apparatet. 9. Sørge for oppdatert og lett tilgjengelig informasjon på nettsidene våre. Utvalget ser det som viktig for videreutvikling av internasjonale aktiviteter lokalt at alle gode erfaringer spres aktivt på nettsidene våre og gjennom Norsk Folkehjelps nyhetsbrev, slik at lagene kan inspirere og lære av hverandre. Ingen skal behøve å finne opp hjulet på nytt! Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 6

7 4.1: Aktuelle tema for lokale aktiviteter Med tanke på valg av aktuelle land for lokale aktiviteter mener utvalget dette bør være så åpent som mulig, da det uansett må tilpasses hva lokallaget og eventuelle samarbeidende organisasjoner er mest opptatt av. Følgende temaer og land er eksempler på hva man kan jobbe med lokalt: Demokrati, ulikhet og rettferdig fordeling av makt og ressurser: Ulikheten i verden er ekstremt høy, samme hvordan vi måler den. Ulikheten øker i de fleste land. Norsk Folkehjelp ønsker en slutt på verdens fattigdom, men da må vi også se på den ekstreme rikdommen som har økt dramatisk de siste årene. De rike tar til seg en stadig større del av samfunnskaka. Stor ulikhet og urettferdig fordeling av makt og ressurser står i veien for folks mulighet til å organisere seg og bygge demokratiske strukturer i egne land. Dette er et viktig perspektiv for Norsk Folkehjelp. Vi har laget heftet Inequality Watch om ulikhet, med en kortversjon i form av en brosjyre på norsk. Lokale lag med interesse for ulikhet og rettferdig fordeling kan arrangere studiemøter om emnet, gjerne i samarbeid med andre aktuelle aktører, som for eksempel FN-sambandet. Temaet egner seg også for leserbrev/kronikker. Kampanjen mot atomvåpen:. Den største atombomben som står i høyberedskap og er klar til utskytning i dag, har en sprengkraft som er 250 ganger større enn atombomben som ble sluppet over Hiroshima. Skulle en atombombe noen gang detonere, enten gjennom et angrep, i en ulykke eller ved en misforståelse, vil det få enorme humanitære konsekvenser for hundretusenvis av mennesker. Allikevel brukes det stadig minst en milliard kroner på atomvåpen, hver eneste dag. Det er minst atomvåpen i verden i dag fordelt på ni land: USA, Russland, Frankrike, Storbritannia, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel av dem står i høyberedskap og kan skytes ut i løpet av minutter. De siste 15 år har to nye stater skaffet seg atomvåpen. Jo flere som har fingeren på utløserknappen, jo større er trusselen. Før eller senere vil et atomvåpen eksplodere. Ett land med atomvåpen er ett land for mye. Atomvåpen må forbys. 146 land har allerede sagt at de støtter et forbud. Norsk Folkehjelp og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom krever et internasjonalt forbud mot bruk, produksjon, kjøp, salg, frakt og lagring av atomvåpen. Norsk Folkehjelp er også en sentralaktør i den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN). Norsk Folkehjelp er sterkt ønsket i dette arbeidet, både av norske myndigheter og andre aktører i den internasjonale kampanjen mot atomvåpen. Vi vil arbeide politisk opp mot den til enhver tid sittende regjering for å forplikte den til å jobbe for et forbud mot atomvåpen. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom jobber med en større kampanje for å forby atomvåpen her i Norge, og det er utviklet foredragsmateriell, brosjyrer og annet kompetansehevingsverktøy lagene som ønsker det kan benytte seg av. Det finnes også en kampanjeside på Facebook som fokuserer på å spre kampanjebudskapet. Vi oppfordrer alle medlemmer til å like den: Mer om kampanjen og aktuelle presentasjoner her: Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 7

8 Lokallagsaktivitet rundt atomvåpen kan inkludere: Stands, informasjonsmøter, foredrag på skoler, bruke underskriftslister og skrive innlegg til lokalpressa Lokale lag kan forsøke å påvirke stortingspolitikere fra eget fylke i saken Her finnes allerede mye materiell! Kontakt hovedkontoret for hjelp og tips. Minearbeidet: Norsk Folkehjelps arbeid med rydding av landminer og klaseammunisjon kan demonstreres lett og levende. Flere i Mine- og våpenavdelingen på hovedkontoret har lang erfaring med å vise fram hvilket utstyr som trengs og hvordan selve mineryddingen gjøres. Noen av våre lokale sanitetsmannskaper har også deltatt i slike demonstrasjoner og kan trolig bidra her. Lokale lag med interesse for minearbeidet vårt kan demonstrere hvordan minearbeidet foregår på stands i byen eller på møter. Lokale lag kan tilby slike demonstrasjoner til skoleklasser og fortelle om Norsk Folkehjelps humanitære innsats mot miner og klasevåpen. 4. april er Den internasjonale dagen for minebevisstgjøring. I 2012 ble over 1000 mennesker mobilisert i 2012 til å låne bort leggen sin til et bilde og en underskrift på nettet, som ble gjort via enkle stands ute i gatene. Folk forandrer verden! 1. mai er den viktigste årlige merkedagen for Norsk Folkehjelp. I mange år har vi hatt en landsomfattende innsamling på 1. mai til internasjonalt solidaritetsarbeid under parolen Folk forandrer verden, med stor deltakelse fra mange lag. Innsamlingen har fokusert både på land og på tema. 1. mai er en god anledning til å få ut vårt budskap til folk vi har felles interesser med En løpeseddel om Norsk Folkehjelps lokale arbeid og kontaktinfo bør deles ut 1. mai Delta på eller arrangere appellantkurs Arrangere solidaritetskonsert i samarbeid med fagbevegelsen Arrangere temamøter i forkant av 1. mai 4.2: Aktuelle land for lokale aktiviteter De foreslåtte landene dekkes i varierende grad i norske medier. I disse landene støtter Norsk Folkehjelp partnere som bidrar til at folk organiserer seg og slåss for egne interesser. Ecuador er med som et eksempel på at norske oljeinteresser og våre partnere kan ha motsatte interesser, en stor politisk utfordring for Norsk Folkehjelp. Palestina: Her henviser vi til rapporten fra Aksjonsutvalg Palestina, med ulike forslag til lokale tiltak. Syria: Den stadig blodigere borgerkrigen i Syria har skapt en uhyre komplisert og uoversiktlig situasjon. Fra både Libanon og Irak-programmene organiserer vi sammen med våre partnere opplæring av aktører i det syriske sivilsamfunnet. Våre partnere holder kurs om menneskerettigheter og demokrati, organisasjonsutvikling og mobilisering av lokalsamfunnet. Et større program for å bygge lokal kapasitet er også klart. Lokale lag med interesse for Syria kan bidra til innsamlingen til egenandeler til arbeidet vårt or syriske flyktninger i Libanon og Irak. Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 8

9 Sør-Sudan: Sør-Sudan ble verdens yngste land 9. juli 2011 etter over 40 år med borgerkrig mot regimet i Khartoum. Denne borgerkrigen drev fire millioner mennesker på flukt og tok livet av rundt to millioner. I begynnelsen av 2005 undertegnet frigjøringsbevegelsen SPLM i Sør-Sudan og regjeringen i Khartoum i nord en fredsavtale. I tillegg til å få slutt på krigen skulle denne sikre en demokratisering av hele Sudan. Folket i Sør ble garantert en folkeavstemning hvor de så skulle kunne velge om de fortsatt ville være en del av et samlet Sudan eller løsrive seg. I januar 2011 brukte befolkningen i Sør denne stemmeretten og 9. juli samme år ble Sør-Sudan en selvstendig nasjon. Sør-Sudan er rikt på ressurser: Store områder med dyrkbar jord og beitemark, olje- og mineralressurser og mahogni/teak. Dessverre er det slik at rike naturressurser ikke nødvendigvis fører med seg velstand for befolkningen. Etter fredsavtalen forventet folk i Sør-Sudan at det skulle bygges skoler, sykehus, brønner og veier. Men for at regjeringen i Sør-Sudan skal lykkes, er de helt avhengige av inntektene fra oljen og fortsatt støtte fra det internasjonale samfunn. Norsk Folkehjelp har arbeidet i Sør-Sudan siden Norsk Folkehjelp er en av de største internasjonale organisasjonene i Sør-Sudan, og har arbeidet nært med organisasjonene og bevegelsene i området både under borgerkrigen og etter fredsavtalen. Nå samarbeider vi både med de nye nasjonale myndighetene under regjeringen for Sør-Sudan, lokale myndigheter på delstats- og distriktsnivå samt ulike aktører i sivilsamfunnet. Norsk Folkehjelps arbeid i Sør-Sudan skal bidra til at borgerne av en ny nasjon får oppleve framgang og forbedring av sin livssituasjon. Etter frigjøringen fra regimet i nord er det viktig at vanlige folk nå får politisk frihet og råderett over jorda de bor på. Programmet vårt i Sør-Sudan har lenge vært Norsk Folkehjelps største, både i penger og omfang med et årlig budsjett på millioner kroner. Programmet omfatter minerydding, demokratisering, likestilling og rettferdig fordeling av ressursene, landbruksutvikling og økonomisk utvikling, helseomsorg og nødhjelp. Lokale lag med interesse for Sør-Sudan kan holde åpne informasjonsmøter og bidra med økonomisk støtte til egenandeler til arbeidet vårt i landet. Colombia: Colombia har vært preget av væpnede konflikter og omfattende vold i flere tiår. Sivilbefolkningen er fanget mellom militære, gerilja og paramilitære grupper. Urfolk, afro-colombianere og småbønder er særlig utsatt. Opptil fem millioner mennesker er blitt presset bort og har måttet flykte fra jord og eiendom. Urfolksorganisasjoner, fagforeninger, menneskerettighetsorganisasjoner, studentgrupper og kvinneorganisasjoner er under et sterkt press, og deres tillitsvalgte utsettes for forfølgelse, tortur og drap. Colombia er et av verdens farligste land å være fagorganisert. Regjeringen i Colombia og geriljagruppen FARC innledet offisielt fredssamtaler i Oslo i oktober Partene er enige om hovedpunktene som må være på plass før en fredsavtale kan inngås: Jordfordeling, narkotika, politisk deltakelse, menneskerettigheter og en avslutning på den væpnede konflikten. Norge og Cuba tilrettelegger fredssamtalene med hjelp fra Chile og Venezuela. Av Colombias befolkning på ca. 43 millioner utgjør urfolket 1, 4 millioner. ONIC, den nasjonale urfolksorganisasjonen i Colombia, er en paraplyorganisasjon med 44 registrerte urfolksorganisasjoner fra alle deler av landet, og har vært Norsk Folkehjelps samarbeidspartner siden Til tross for den politiske og menneskerettslige situasjonen i landet forhandlet EFTA (Norge, Sveits, Liechtenstein og Island) fram en frihandelsavtale med Colombia i ONIC, LO, Norsk Folkehjelp og en rekke andre organisasjoner i Colombia, Norge og Europa har samarbeidet om å stanse denne frihandels- Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 9

10 avtalen. Norge har ennå ikke ratifisert avtalen. LO-kongressen i mai 2013 opprettholdt kravet om at Norge ikke må ratifisere avtalen. Lokale lag med interesse for Colombia kan bidra med bevisstgjøring av Norges ansvar og støtte til at Norge ikke skal signere frihandelsavtalen. Deler av norsk fagbevegelse har vært engasjert i denne saken, særlig forbundet Industri-Energi. Det er derfor relevant å kontakte dem lokalt for mulig samarbeid i denne saken. Ecuador: President Correa og hans regjering (fra 2006) har stått for en del positive endringer blant annet økte skatter og redusert utenlandsgjeld. Fattigdommen er betydelig redusert, og det er en liten endring i konsentrasjonen av rikdom. Men i landbruket er det stadig en enorm ulikhet mellom fattigbøndene med naturalhusholdninger og storbøndene med moderne høyteknologisk drift. Det er store spenninger mellom regjeringen og urfolksbevegelsen, særlig i spørsmålet om gruvedrift og oljeutvinning. Men i noen tilfeller står regjering og urfolk også sammen, som for eksempel i konflikten mellom oljegiganten Chevron og lokalbefolkningen i Amazonas. Chevron er dømt til å betale erstatning på 105 milliarder kroner for oljesøl i regnskogen i Ecuador. Dommen er opprettholdt gjennom to rettsinstanser i landet. Den tredje og siste rettsinstansen ventes å felle endelig dom i år. Men heller enn å ta ansvar bruker Chevron sin økonomiske makt og 500 advokater til å trenere saken. Lokalbefolkningen må betale prisen med ødelagt natur, forurensning av grunnvannet, flere krefttilfeller, spontanaborter og barn født med alvorlige misdannelser. Det norske Oljefondet hadde ved utgangen av 2011 investert 8,3 milliarder NOK i Chevron, mens Kommunal Landspensjonskasse (KLP) trakk seg ut av Chevron allerede da rettssaken startet i IndustriEnergi og Norsk Folkehjelp har de siste årene krevd konkrete tiltak fra norske myndigheter overfor Chevron. Staten må utøve tydelig og aktivt eierskap. Finansdepartementet har svart at eierskapet i Chevron håndteres av Norges Bank som forvalter Oljefondet. Følgelig krevde vi i fjor at Norges Bank skulle slutte seg til et stort investoropprop mot Chevron, men svaret var at dét faller utenfor bankens satsingsområder. Vi har også presentert saken for Etikkrådet, som kan anbefale å trekke ut investeringene eller å sette selskap til observasjon. Etikkrådet sier de følger saken, men at de ikke arbeider aktivt med den. Lokale lag med interesse for Ecuador og forvaltningen av det norske Oljefondet kan bidra med påtrykk overfor norske myndigheter i Chevron-saken gjennom leserbrev til avisene. Også her kan samarbeid med lokal fagbevegelse være aktuelt, særlig IndustriEnergi som har engasjert seg sterkt i denne saken. Lokale kan forsøke å påvirke stortingsrepresentantene fra eget fylke i saken. 5: Forslag til vedtak 1. Styret tar innstillingen til etterretning og slutter seg til anbefalingene. 2. Styret ber administrasjonen følge opp innstillingen overfor medlemsorganisasjonen. Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 10

11 Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 11

12 Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 12

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

Oppfører den norske staten seg ordentlig som kapitalist ute i den store verden? Om internasjonalisering og samfunnsansvar

Oppfører den norske staten seg ordentlig som kapitalist ute i den store verden? Om internasjonalisering og samfunnsansvar Oppfører den norske staten seg ordentlig som kapitalist ute i den store verden? Om internasjonalisering og samfunnsansvar Juni 2013 Det er ikke lenger bistand som dominerer Norges forhold til den fattige

Detaljer

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet

Detaljer

Slik gjør vi det i Senterpartiet

Slik gjør vi det i Senterpartiet Slik gjør vi det i Senterpartiet Håndbok for tillitsvalgte og folkevalgte Kapittel 2.1: Arbeid i lokallagsstyret Innholdsfortegnelse 2. OPPGAVER OG ANSVAR FOR LOKALLAGSSTYRET 6 VEDTEKTER 6 VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

SAMMEN OM DET GODE LIV

SAMMEN OM DET GODE LIV SAMMEN OM DET GODE LIV - en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Frivillig sektor... 6 3 Betydning av frivilligheten for lokalsamfunnet... 6 4

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

rapport 01/2014 Hvor er dirigenten? Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling

rapport 01/2014 Hvor er dirigenten? Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling rapport 01/2014 Hvor er dirigenten? Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling Denne rapporten er skrevet av utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp Ansvarlig redaktør: Wenche Fone. Forsidefoto:

Detaljer

rapport 04/2011 Mer ustemt enn samstemt Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land

rapport 04/2011 Mer ustemt enn samstemt Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land rapport 04/2011 Mer ustemt enn samstemt Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land Innholdsfortegnelse Denne rapporten er skrevet av Kjetil Abildsnes, Kaare Bilden, Anne-Marie Helland, Harald

Detaljer

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning 89 Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning I Norges Banks strategi for utøvelse av eierskap 2007 2010 er det spesifisert seks satsingsområder for arbeidet. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter,

Detaljer

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen VEILEDER Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2012 3.opplag 2012 Illustrasjoner

Detaljer

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Oslo, August 1998 Caritas Norge 1998. Innholdsfortegnelse: Innledning Bruksanvisning Del I Guds rike, verden og Kirken Del II Å reflektere over troen Del

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi

St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi Innhold 1 1.1 Innledning.................... Hvorfor

Detaljer

Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn

Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003 2005 59 1 9 7 5 4 3 1 0 Innhold FORORD 1 1 HANDEL MED KVINNER OG BARN SKAL BEKJEMPES 2 2 SAMMENDRAG AV TILTAKENE I PLANEN 3 3 INTERNASJONALE

Detaljer

I fokus Fasteaksjonen. Tema Klima. Rabia Waqar. Nr 01 2015. Vi kan stanse dem hvis de som har mest, bidrar mest.

I fokus Fasteaksjonen. Tema Klima. Rabia Waqar. Nr 01 2015. Vi kan stanse dem hvis de som har mest, bidrar mest. Tema Klima I fokus Fasteaksjonen Portrett Rabia Waqar Nr 01 2015 DETTE ER KLIMA- ENDRINGENE Vi kan stanse dem hvis de som har mest, bidrar mest. Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner

Detaljer

Gujarat reiser seg fra ruinene

Gujarat reiser seg fra ruinene Utgitt av NORAD juni 2001 bistandsaktuelt fagblad om utviklingssamarbeid. nr. 5. 2001 Norsksvensk union i Malawi Side 5 Srebrenicaflyktninger på vei hjem Side 12 Poteten erobrer verden Side 22 VALG 2001:

Detaljer

Evaluering av Der Mennesker Møtes (DMM) som instrument i Fredskorpsets nettverksarbeid i Norge

Evaluering av Der Mennesker Møtes (DMM) som instrument i Fredskorpsets nettverksarbeid i Norge Kulturell Dialog AS Evaluering av Der Mennesker Møtes (DMM) som instrument i Fredskorpsets nettverksarbeid i Norge Ansvarlig for rapporten er Kulturell Dialog AS ved prosjektleder Trine Olsen-Slagman og

Detaljer

Trygve Gulbrandsen og Guro Ødegård Frivillige organisasjoner i en ny tid. Utfordringer og endringsprosesser

Trygve Gulbrandsen og Guro Ødegård Frivillige organisasjoner i en ny tid. Utfordringer og endringsprosesser Trygve Gulbrandsen og Guro Ødegård Frivillige organisasjoner i en ny tid Utfordringer og endringsprosesser Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2011 Senter for forskning

Detaljer

Flyktningguiden som døråpner

Flyktningguiden som døråpner Veronika Paulsen Kristin Thorshaug Mette Portaas Haugen Berit Berg Flyktningguiden som døråpner Nasjonal evaluering av Flyktningguiden i Røde Kors Veronika Paulsen, Kristin Thorshaug, Mette Portaas Haugen

Detaljer

«Alt var forskjellig i Norge»

«Alt var forskjellig i Norge» «Alt var forskjellig i Norge» Om flyktningers overgang fra hjemlandet til et liv i Norge. Ann Kristin Alseth, Lise Dalby, Aina Lian Flem og Peder Martin Lysestøl Høgskolen i Sør Trøndelag, Program for

Detaljer

TilliTsvalgTe i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen 1

TilliTsvalgTe i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen 1 TilliTsvalgTe i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen 1 Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen Idébanken inkluderende

Detaljer

Året der verdens utfordringer står i kø

Året der verdens utfordringer står i kø Kontaktblad nr. 1 2008 2008 Året der verdens utfordringer står i kø Kjære leser Riktig godt nytt år! I årets første nummer av Kontaktbladet retter vi blikket ut i verden. Vi står overfor et begivenhetsrikt

Detaljer

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge 2 Forfatter: Lene Wold, Siv Maren Sandnæs, Lise Weltzien Finansiert av Norad/ RORG samarbeidet Design: Jenny Jordahl 2013 INNLEDNING

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: handel

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: handel Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Tema: handel Først i dette dokumentet står kapittel 5, som omhandler handel i den politiske plattformen til Changemaker, samt en generell

Detaljer

i antidiskrimineringsarbeid for frivillige organisasjoner Del I Kursmodul

i antidiskrimineringsarbeid for frivillige organisasjoner Del I Kursmodul i antidiskrimineringsarbeid for frivillige organisasjoner Del I Kursmodul Et initiativ støttet av EUs program for sysselsetting og sosial solidaritet PROGRESS (2007-2013) Antirasistisk Senter og JURK -

Detaljer