SIDSEL WOLD. Landet som lovet alt. Min israelske reise

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SIDSEL WOLD. Landet som lovet alt. Min israelske reise"

Jacob Enger
8 år siden
Visninger:

2 SIDSEL WOLD Landet som lovet alt Min israelske reise

3 Landet som lovet alt. Min israelske reise Spartacus Forlag AS 2015 Omslagsdesign: Cecilie Mohr/CMYK design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN (epub) ISBN (trykk) Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Spartacus forlag AS Postboks 6673 St. Olavs plass 0129 Oslo

Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN 978-82-430-1047-5 (epub) ISBN 978-82-430-0947-9

4 Til Ragnar og Magnus, som har reist med meg

5 INNHOLD FORORD 1. DET GODE LIVET PÅ KIBBUTZEN 2. THEODOR HERZLS DRØM 3. HOLOCAUST 4. DEN FØRSTE LIBANON-KRIGEN 5. AKTIVIST I OSLO 6. KOSHER OG SABBAT 7. OSLO-ÅRENE 8. RELIGIØSE BOSETTERE 9. DRAPET PÅ RABIN 10. DE ARABISKE JØDENE 11. POLITISK SKIFTE 12. RUSSERNE MILLIONEN SOM ENDRET ISRAEL 13. AL-NAKBA PALESTINERNES KATASTROFE 14. DE ULTRAORTODOKSE 15. ILLUSJONEN BRISTER 16. DE UØNSKEDE ISRAELERNE 17. KORRESPONDENT I JERUSALEM 18. FRA DAVID TIL GOLIAT 19. KRIGEN I GAZA 20. DET SOM IKKE SIES 21. HASBARA PROPAGANDA OG INFORMASJONSKRIG 22. DET ANDRE ISRAEL 23. NETHANYAHU OG HØYRESIDEN 24. USA, BESKYTTER TIL EVIG TID? 25. ET SAMFUNN MED TO ANSIKTER

AL-NAKBA PALESTINERNES KATASTROFE 14. DE ULTRAORTODOKSE 15. ILLUSJONEN BRISTER 16. DE UØNSKEDE ISRAELERNE 17. KORRESPONDENT I JERUSALEM 18.

6 26. VED REISENS SLUTT 27. FREMTIDEN TAKK NOTER LITTERATUR

7 FORORD «Denne konflikten er det politiske motstykket til LSD den forvrenger sansene til alle som kommer i kontakt med den og gjør dem gale.» 1 Jeg har skrevet denne boken med et ønske om å vise konsekvensene av de store demografiske og politiske endringene som har funnet sted innad i det israelske samfunnet. Hvordan kan det ha seg at den sosialistiske pionerstaten fra 1948, i dag har sin mest nasjonalistiske regjering noensinne? Jeg førsøker å vise hvorfor Israels forhold til det internasjonale samfunnet har endret seg, og da først og fremst forholdet mellom Israel, Europa og USA. For hvordan har Israel mistet det meste av sympatien landet nøt i sine første tiår? Helt siden jeg reiste på kibbutz i 1978 har jeg fulgte dette landet, først med fascinasjon, senere med bekymring, men alltid med stor interesse. Israel er blitt et samfunn der frykten er sterkere enn håpet. Det er et samfunn ulikt alle andre og av og til er det vanskelig å finne de riktige ordene for å beskrive det som skjer i korte nyhetsinnslag Det må mange bøker til og dette er ett bidrag. I denne konflikten finnes det knapt nøytrale ord eller nøytral historie. Når jeg bruker ordet israeler er det i betydningen jødisk israeler, om jeg ikke presiserer at jeg mener ikke-jødiske statsborgere, i hovedsak Israels palestinske statsborgere som utgjør 20 prosent av landets befolkning. Sidsel Wold Oslo, september 2015

Hvordan kan det ha seg at den sosialistiske pionerstaten fra 1948, i dag har sin mest nasjonalistiske regjering noensinne?

8 KAPITTEL 1 DET GODE LIVET PÅ KIBBUTZEN Som liten ville jeg bli indianer eller jøde. Historien til begge disse folkene fascinerte en ung jente på ti år som leste tegneserien om Sølvpilen og Månestråle og som bladde storøyd i farmors bibel, rikt illustrert av Gustav Doré. Snart fant jeg ut at indianerne levde i reservater, mens jødene, de hadde sitt eget land. Dit ville jeg dra bare jeg ble stor nok. I min familie hadde ikke religion noen stor plass, bortsett fra at vi ble døpt og konfirmert i kirken. Seremonier og høytider handlet mer om tradisjon enn om religion. Ingen av besteforeldrene mine var religiøse, ingen i omgangskretsen var aktive kristne eller jøder. Men jeg elsket historie, og skattkammeret i stuen vår var de over 20 bindene av Grimbergs verdenshistorie, som fylte to hyller. Mest av alt likte jeg å lese om romertiden, og drømte meg ofte tilbake dit. Av dramatiske hendelser fra vår egen tid leste jeg mye om annen verdenskrig. Om og om igjen leste jeg om hvordan Hitler var kommet til makten. Hvordan var det mulig at slik ondskap hadde vunnet frem i Europa? Jødenes skjebne grep meg. Alle kjente Anne Franks hjerteskjærende historie. Etter gasskamrene og tilintetgjørelsen hadde jødene reist seg som et sterkt og stolt folk i sitt nye, gamle hjemland. Etter 2000 år var de tilbake i det lovede land som jeg hadde sett tegninger av i farmors bibel. Og dette var historie fra vår egen tid! Israel

Snart fant jeg ut at indianerne levde i reservater, mens jødene, de hadde sitt eget land. Dit ville jeg dra bare jeg ble stor nok.

9 fantes nå. Dette dramaet med bibelske dimensjoner måtte jeg komme i kontakt med. I 1973 skulle far, som var farmasøyt og forsker på Universitetet i Oslo, på et internasjonalt symposium i Israel, men arrangementet ble utsatt på grunn av Yom Kippur-krigen i oktober, da Egypt og Syria gikk til angrep på Israel. To år senere reiste far til symposiet, og kom hjem, imponert over alt han hadde sett. Det faglige forskermiljøet i Israel var på internasjonalt toppnivå. Arrangementet på Weizmann-instituttet i byen Rehovot hadde vært flott. Vertskapet inviterte de besøkende forskerne med på utflukter for å se mer av Israel. Da far viste meg fotografier fra Dødehavet, Masada og Jerusalem, ble min dragning mot dette landet enda sterkere. Forskerne hadde også besøkt en kibbutz. Der ble de vist og forklart hvordan disse små sosialistiske samfunnene fungerte innad, og en israelsk forskerkollega fortalte far at ungdom fra hele verden reiste som frivillige til kibbutzene. Denne opplysningen ble skjellsettende for mitt liv. Jeg husker at far og jeg satt i den grønne sofaen i rekkehuset hjemme i Bærum og så på bildene da denne setningen etset seg inn i meg, som da var 15 år gammel. Jeg kunne reise til Israel! Men når? Først sto videregående for tur, og deretter måtte jeg jobbe for å tjene penger til reisen. For å forberede meg pløyde jeg meg gjennom selvbiografiene til henholdsvis Israels tidligere statsminister Golda Meir og den legendariske generalen Moshe Dayan, som var lett å kjenne igjen med den svarte lappen over det ene øyet. For meg var de to helter fra vår nære historie. Goldas Meirs første minner fra fødebyen Kiev var redselen for pogromer, før familien emigrerte til USA. I 1921 dro den nygifte Meir og mannen hennes til Palestina for å jobbe i en kibbutz og delta i det sionistiske prosjektet. Hun ble Israels første og så langt eneste kvinnelige statsminister. Moshe Dayan var det andre barnet som ble født i den første kibbutzen,

Syria gikk til angrep på Israel. To år senere reiste far til symposiet, og kom hjem, imponert over alt han hadde sett. Det faglige forskermiljøet i Israel var på internasjonalt toppnivå.

10 Degania Alef, ved Genesaretsjøen i Å lese om hans liv er som å lese om tilblivelsen av den jødiske staten og dens første tiår. Jeg fulgte også ivrig med i avisene. 10. mars 1977 rapporterte Aftenpostens medarbeider Staffan Hultman fra Tel Aviv: «Tanken om en separat palestinsk stat på vestre bredd av Jordan mister raskt sin støtte både hos vestlige ledere og hos arabiske ledere.» Israels statsminister Yitzhak Rabin skulle ha samtaler i Washington (D.C.), der «president Jimmy Carters administrasjon, sier man, har overtatt tidligere utenriksminister Henry Kissingers negative innstilling til en palestinsk stat». Avisens ikke navngitte kilder mente at «også Egypt rygger tilbake ved utsikten til å få en palestinsk stat, som man i dag medgir ville utgjøre en trussel mot Egypt, Syria, Saudi-Arabia og Jordan på samme måte som mot Israel». Noen dager senere ble det kjent at Yitzhak Rabin og hans kone Leah Rabin hadde ulovlige konti i amerikanske banker. Det førte til at Rabin trakk seg som partileder og statsminister 8. april Israelske statsborgere hadde ikke lov til å ha bankkonto i utlandet den gang. At Israels statsminister hadde brutt loven, skurret litt for meg, siden israelerne var mine helter og nærmest ufeilbarlige. Men Rabin tok i alle fall konsekvensene. Det israelske arbeiderpartiet mistet makten, og i juni stemte det israelske folket Menachem Begin og hans Likud-parti inn i regjeringskontorene. I tredje etasje i Stortingsgaten 8 i Oslo, langt nede i en gang, lå et bitte lite kontor som het NORKIV Norske Kibbutzvenner. Under gipsrosetten i taket satt Unni Beckholm, som arrangerte reiser for norske frivillige. Hun fortalte om livet på kibbutz, og jeg fikk aldri nok av å høre om hva som ventet meg på Ayelet Hashahar i Øvre Galilea, kibbutzen jeg skulle til. På veggene i NORKIV hang det plakater sendt av det israelske turistdepartementet. Dødehavets magiske lys. Galileas vakre blomster. Jerusalems eventyrlige gamleby. Tel Avivs strender. Alt

arabiske ledere.» Israels statsminister Yitzhak Rabin skulle ha samtaler i Washington (D.C.

Like dokumenter

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som