OPPLAND SAU- OG GEITALSLAG. Organisasjon for sau- og geiteholdere

Transkript

1 OPPLAND SAU- OG GEITALSLAG Organisasjon for sau- og geiteholdere Årsmelding 2004

2 Gode kollegaer småfebønder i Oppland! Ved et årsskifte er det naturlig å se tilbake på året som er gått og tenke på hva året som kommer vil bringe har vært et år med store utfordringer både for OSG og for småfenæringa i Oppland generelt. Ved forrige årsskifte hadde vi trusselen om nedlegging av geiteholdet på Østlandet. Gjennom jordbruksforhandlingene ble geiteholdet reddet, og det er svært positivt for et geitefylke som vårt. Det er optimisme å spore i næringa. Flere er i gang med bygging av nye driftsbygninger, det har vært prøveproduksjon av geitost både i Dovre og i Valdres, og geitekurv og kjøtt av Valdres-killing er på markedet. Et pluss for næringa er også det økte stølstilskuddet og det nye beitetilskuddet til geit. I mai ble den nye Rovviltmeldinga vedtatt i Stortinget. Den ble bedre enn vi hadde frykta. Nå er forskriften for forvaltning av rovvilt under arbeid, og i vårt fylke er det uro omkring oppnevning av den regionale rovviltnemnda. Hva den nye rovviltpolitikken og forvaltningen av den vil bety i praksis, gjenstår å se! Innføring av 23 kg s grense på lam i høst førte til mye uro i næringa. Mange syntes at det vi avlsmessig har jobba for i mange år å få større lam med god kjøttfylde ikke var ansett som viktig lenger. Tiltak for å begrense produksjonen og få inn mange nok lam tidlig på høsten var nødvendig, men kanskje kunne det vært gjort på en smidigere måte. Tilpasningen av sau- og lammekjøttproduksjonen i fohold til etterspørselen er en kjempeutfordring for hele næringa. Den nye forskriften for hold av småfe vil komme om kort tid. Forskriften har vært på grundig høring i organisasjonen. Den skal ivareta dyras ve og vel, og vi får håpe kravene også er mulig å etterleve for oss som skal holde dyra både praktisk og økonomisk. NSG har lansert på lag med naturen som et sine av slagord og det vil vi i Oppland også være. Vi får bare håpe at den framtidige landbruks- og rovviltpolitikken vil gjøre det mulig å utnytte våre naturressurser til beste for småfenæringa! Kristin Bakke Lajord Fra utdelingen av diplomer og gaver/premier på årsmøtet 2004.

3 Sakliste for årsmøtet i Oppland sau og geitalslag på Sanderstølen, Tisleidalen i Nord Aurdal fredag 18. februar og fagseminar lørdag 19. søndag 20. februar Møtet starter fredag 18. februar kl mat/kaffe fra kl Sakliste: 1. Åpning 2. Godkjenning av innkalling og sakliste 3. Opprop 4. Konstituering. Valg av sekretær og to til å underskrive protokollen 5. Årsmelding fra styret for Reviderte regnskaper for Saker som styret/lag vil ha behandla 8. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder i styret for 1 år d. 3 varamedlemmer til styret for 1 år (nummerrekkefølge) e. Revisor for 1 år f. 2 medlemmer til valgnemda m/personlige varamedlemmer g. Leder i valgnemda for 1 år h. Møteleder for årsmøtet i 2006 i. 5 utsendinger til Landsmøtet i Norsk sau og geitalslag 2005 j. 5 varautsendinger i nummerrekkefølge til Landsmøtet 2005 k. Godtgjørelse til leder for 2004 l. Fastsette møtegodtgjørelse for Arbeidsoppgaver og budsjett for Tid og sted for årsmøtet i Avslutning 12. Årsmøtets festmiddag med utdeling av premier og utmerkelser 13. Fagseminar tema saueavl Styret i Oppland Sau og Geitalslag Avtroppende sekretær Håkon Sigstad sammen med ledere i Fylkesstyret i hans periode som sekretær.

4 Årsmelding for Oppland sau og geitalslag 2004 Styret: Leder: Kristin Bakke Lajord, Vang i Valdres Nestleder: Pål Kjorstad, Sør Fron Styremedlemmer: Terje Bakken, Nordre Land Bjørg Torill Skrebergene, Øystre Slidre (geiterepr.) Åge Tøndevoldshagen, Lesja Varamedlemmer: 1. Knut Høystad, Ringebu 2. Sissel Røer, Vestre Toten 3. Anne Helene Haugen, Vågå (geiterepr.) Sekretær: Håkon Sigstad, Kvam (fram til 6. mars 2004) Ken Lunn, Bøverbru (fra 6. mars 2004) Regnskapsfører: Leif Arne Sandbekken, Eina Revisor: Toten Regnskapskontor AS, Eina Årsmøtet i 2004 ble holdt på Honne, Biri fredag 5. og lørdag 6. mars. Vardal saualslag og Snertingdal saualslag var vertskap for årsmøtet. Leder i Snertingdal saualslag Oddvar A. Nereng ønsket vel møtt og ga ordet til varaordfører Kåre Haugen i Gjøvik kommune. Haugen ønsket vel møtt til Gjøvik og orienterte om Gjøvik som landbruks og bygdekommune. Leder Kristin Bakke Lajord takket for velkomstord fra lokallag og kommunen. Lederen kom i sin tale inn på følgende hovedpunkter: Betydningen sjukdomssituasjonen har fått for småfeholdet i Oppland siste året, prisutviklingen på sau og lammekjøtt, forslaget fra Landbruksdepartementet om innføring av soner for geitmjølkproduksjon og arbeidet med sanering av geitepopulasjonen for den svært utbredte sjukdommen CAE. På årsmøtet i 2004 møtte 45 utsendinger fra 31 lokallag. 2 lag var uten representant i årsmøtet. I tillegg møtte alle styremedlemmer, medlemmer av nemder, råd og utvalg. Gledelig var det at 4 av lagets æresmedlemmer, 5 av lagets tidligere ledere og 13 inviterte gjester deltok. Fra styret i NSG møtte Øivind Gurandsrud. Av saker som ble tatt opp i årsmøtet kan nevnes: - Kvalitetstilskudd på lam - Fjerning av produksjonstilskudd på påsettlam - Rovviltmeldinga og videre arbeid med den i styret/lokallag - Uttalelse fra årsmøtet vedr forslaget fra Landbruksdep om kjerneområde for geit - Framtidig organisering av avslarbeidet på sau - Sjukdomssituasjonen på sau og offentliggjøring/mediafokus på sakene Under årsmøtemiddagen ble det overrakt premier, utmerkelser og gaver. Premie for beste vær ble tildelt Heidi og Arne Amrud, Fåvang for væren med o- indeks 118 og k-indeks 115. Premie for beste bukk ble tildelt Ivar Eiesar, Skjåk for bukken med avlsindeks 108 og avlsverdi jur på 6. Premie for beste gjeterhund ble tildelt Torkjell Solbakken, Lom for hunden Pia. Fylkeslagets diplom ble tildelt: Ingrid Arneng, Vestre Slidre, Trond Dalsegg, Lom og Eivind Fossum, Øyer. Det ble overrakt gave til Håkon Sigstad, Kvam som takk for stor innsats som fylkeslagets sekretær fra 1985 til

5 I siste Landsmøte i NSG ble Sigurd Krekke, Fåvang tildelt Norsk sau og geitalslag sin Hedersdiplom for sin innsats for småfeholdet og NSG. Oppland sau og geitalslag hadde i medlemmer. Det er 148 mindre enn året før. Styret har hatt 7 styremøter og behandla 81 saker. Det ble holdt et styremøte på Gilde Hed- Opp, Rudshøgda sammen med Hedmark sau og geitalslag og med representanter fra Gilde. I januar 2004 ble de årlige regionmøtene holdt. På møtene var represenater fra beitelag og lokallag invitert og det var god oppslutning og godt engasjement i møtene. Fagseminaret ble holdt på Gudbrandsdal Hotell Spidsbergsseter 30. januar til 1. februar med god oppslutning. Det er sendt svar på følgende høringssaker: - Stortingsmelding 15/2004 vedrørende soner for geitmjølkproduksjon - Framtidig organisering av NSG sauavl - Framtidig organisering av NSG geitavl - Høring om seminstasjon for geit - Rovviltmeldinga forskrift om forvaltning av rovvilt - Revisjon av NSG sine lover - Forskrift for småfe holdforskriften (felles med Hedmark) Av øvrige saker styret har behandlet kan nevnes: - Rovviltarbeid har vært tema på alle styremøter - Uttale foran jordbruksforhandlingene - Oppnevning av avlsutvalg for sau - Oppnevning av avlsutvalg for geit - Oppnevning av representanter til faglig utvalg for Organisert beitebruk - Deltagelse i radiobjelleprosjektet - Kontrakt med TINE om sekretær for Avlsutvalget for Geit - Kontrakt med Fylkesmannen i Oppland om sekretær for avlsutvalget for sau - Seminaret 2005 Tema saueavl - Fylkeslagets hjemmeside på internett - Regler for tildeling av fylkeslagets diplom - Kontrakt med sekretær - Avtale med regnskapsfører for fylkeslaget - Støtte til prosjekt Dovreost - Sau/geitedag i Oppland Markedssituasjon for sau og lammekjøtt og 23 kgs grensa - Omlegginger i utbetaling av kompensasjon for nedfôring av slakt - Regionmøter januar

6 SMÅFEHALDET I OPPLAND Utviklingtrekk Oppland er det nest største sauefylket i landet etter Rogaland. Sauetalet i Oppland har vore stabilt dei siste åra. Nedgangen i tal v.f.s. frå 2003 til 2004 i tabellen under skuldast ei endring i tilskottssystemet der dyr under 1 år er skilt ut som eige gruppe. Dersom ein legg dei to gruppene saman (over og under 1 år), blir talet om lag dyr. Utviklinga med færre men større buskapar held fram. Ein stadig større del av dyra er med i eit beitelag innan Organisert beitebruk.2004: 91 %. Geitetalet i fylket hadde ein liten nedgang. Også for geita sin del går utviklinga i retning av færre men større buskapar. Også det siste året vart det seld geitmjølkkvoter i Oppland: Ringebu 1/15 t, Vestre Slidre 1/27 t. Sjølv om ein del av dette (28 t) er kjøpt opp av andre geitbrukarar innan fylket, så er dette likevel ei bekymringsfull utvikling for geitehaldet i Oppland på sikt. Tabellen nedanfor viser utviklinga i sau- og geitehaldet i fylket basert på tellingar pr ved søknad om produksjonstillegg: År Tal bruk med sau Vinterfôra sau Tal bruk med geit Geit over 9 mndr Slaktekvalitet Beitesommeren 2004 var av den beste på svært mange år i store delar av fylket med jamn god vekst gjennom heile perioden. Dette viste seg òg på resultatet med høge slaktvekter og god klassifisering for stort sett heile fylket. Middel slaktevekt veke (Hed-Opp) var på 18,7 kg mot 18,3 kg året før. Dette fekk ein positiv verknad for klassifiseringa, der gjennomsnittet auka frå O+ til R-. Lam med feittrekk auka imidlertid med 1,7 %, totalt 5,4 %. Den gode beitesommaren sette også sitt preg på kåringssjåa. Sjeldan har så mange flotte lam vore mønstra. Radioaktivitet Utviklinga med omsyn til radioaktivitet i beitedyra går heldigvis i riktig retning. Mattilsynet har årleg ein gjennomgang av dei aktuelle områda, og stadig fleire av desse blir friskmelde. Målingane på dyra etter årets beitesesong bekrefter den positive utviklinga med lågare verdiar, færre buskapar med nedfôring og generelt kortare nedfôringstid enn året før. 6

7 Det vart gjeve ein standardsats på kr 100 som kompensasjon for ekstra arbeid knytt til pålagt frammøte med dyr til måling. Tal målte dyr var om lag i om lag 420 buskapar. Det vart òg betalt ut kompensasjon for dyr som har krepert i nedfôringsperioden og for tal dagar med pålagt nedfôring (kr 5/dyr). Omfanget av dette er ikkje klar, da søknadsfristen ennå ikkje er ute. Sjukdom I 2003 vart det som kjent påvist både skrapesjuke (1 buskap Lom, slakta ned) og mædi (2 Opplandsvêrar på Staur; Håp Kråbøl og Heino Amrud, samt ei mædipositiv søye i ein av dei testa kontaktbuskapane) i Oppland. Dette førde til pålegg om restriksjonar frå Fylkesveterinæren si side som gjorde at det vanlege opplegget for avlsarbeidet i ringane 42 og 45 måtte justerast ingen vêrar inn eller ut. Etter fleire rundar med blodprøver i medlemsbuskapane, vart alle buskapane som ut frå regelverket kunne bli det, friskmelde før paringssesongen i år, slik at normal ringdrift kunne takast opp at i dei 2 spælringane. Pr. dato er det framleis 17 buskapar i Oppland som er pålagt restriksjonar pga. mædi og skrapesjuke, kun ein av desse er medlem i ring. Inkludert i dette talet er det einaste nye sjukdomstilfelle i 2004 ein buskap i Gausdal med NOR- 98 (den enklaste skrapesjukevarianten der eigaren i utgangspunktet kun blir pålagt å slakte dyret og heilsyskjen, samt mor og far). Det har kome fleire søknader om opptak av nye medlemer i vêrringar/vêrhaldslag i Oppland i Ut frå sjukdomssituasjonen og at ein nå er inne i ein prosess med fastsetting av helsesoner og innføring av eit nytt avlsopplegg der det blant anna er usikkert kor mange søyer det er behov for i kvar ring, har avlsutvalget for sau frårådd desse søknadane overfor Mattilsynet, som var enige med avlsutvalget. AVLSTILTAK FOR SAU Avlsutvalget Uvalget har hatt følgjande samansetning: Leiar: Odd Steinar Granheim, Tretten (OSG) - vara.: Pål Kjorstad (OSG) Medl.: Terje Bakken, Dokka - vara.: Arne Karlstad, Biri (OSG) Medl.: Hans Petter Vaberg, Vågå - vara.: Gudmund Skotte, Lesja (OSG) Medl.: Nina V. Nordrum, Fåvang - vara.: Hans M. Hjelstuen, Fåvang (Hed-Opp) Medl.: Trond Ola Heggen, Jaren - vara.: Pål Kjorstad (private slakteri) Sekr.: Erling Skurdal - vara.: Kjell Aarestrup (FMLA.) Utvalget har hatt 6 møter. I tillegg har utvalget arrangert 2 møte med vêrringane og vêrhaldslaga: eitt der det nye avlsopplegget for sau var tema (leiaren i avlsrådet sentralt Bjørn Høyland var med) og det tradisjonelle vêrfordelingsmøtet i november. Leiaren i fylkesutvalget er i kraft av sitt verv medlem i avlsforumet sentralt, og har deltatt på 2 møter der. Utover dette har medlemmer i avlsutvalget deltatt i diverse andre møter der det har vore behov for representasjon. 7

8 Samling av sløyfevinnere på kåringa i Nord-Fron Hans Hjelstuen lærer opp nye kåringsdommere høsten 2004.

9 Avlsutvalget har gjort vedtak om innføring av helsesoner i Oppland frå og med paringssesongen 2004; 3 for spæl og 4 for NK. I praksis fører det til at det ikkje kan førast dyr inn i vêrringane eller vêrhaldslaga, dvs. at rekruteringa må skje ved utvalg av vêrar innan ringen/laget eller gjennom semin. Elitevêrar kan bytast mellom ringar/lag innan same sonen. Dette vart diskutert og gjort gjeldande på det tradisjonelle vêrfordelingsmøtet den 2. november, der ringane etter tur sjølve fikk velge inntil 3 elitevêrer frå eigen ring og resten utanfrå innan same sone. Vêrhaldslaga fekk så etter tur ta for seg av det som vart att i sin sone. Som for åra før var det Håkon Sigstad som tok seg av salg av vêrar som ikkje lenger er aktuelle i ringane. Også i år var interessa for desse vêrane stor, slik at alle vart selde 122 NKS, 16 spæl og 2 pels. Vêrane frå spælring 42 og 45 kunne selgjast ettersom restriksjonane i medlemsbuskapane nå var oppheva. Semin Semin på sau i Oppland har fått eit stadig større omfang. Det er 166 godkjente eigarinseminørar i fylket, og mange er også godkjende som naboinseminørar. Samtlege ringar har nå eigarinseminørar i sine områder. Distribusjon av fersksæd frå Staur skjedde med bil. I tida til 2.12 gjekk det dagleg rute fra Staur til Otta med Torunn Riise/Karl Riise som transportørar. I tillegg var det satt opp avstikkare frå denne hovedruta til Toten, Dokka, Vågå og Lesja der dei lokale brukarane hadde ansvar for organisering av transport. Dette ser ut til å ha fungert bra. Vêrringane 12 vêrringar med 156 medlemer var i ordinær drift i Oppland i 2004, alle med NKS. I tillegg kjem dei 2 ringane med spæl (20 medlemer) som på grunn av pålagte restriksjonar (sjukdom) gjennomførte eit opplegg med gransking av vêrlam og eldre vêrar kun frå eigen ring. 239 av dei innsette prøvevêrane i ringane fekk berekna offisiell indeks 224 NKS og 15 spæl. Oppland sau- og geitalslags premie for beste vêr i 2004 gjekk til vêren Han er født den hos Anne og Anders M. Hovdet, Bagn. Vêren er granska i ring 54 og fekk følgjande avlsindeks: O-indeks 120 og K-indeks 118 og med delindeksane 124 for slaktevekt, 128 for kjøttfylde, 119 for feitt, 116 for morseffekt og 119 for lammetal. Vêrhaldslaga I 2004 har 12 vêrhaldslag med til saman 63 medlemer vore i funksjon: 10 med NKS, 1 med spælsau og 1 med pelssau. Laget med spæl er Ottadalsavdelinga av ring 42. Laget med pelssau er den tidlegare pelsringen på Dovre. Medlemene i vêrhaldslaga er avlsbuskapar på lik line med ringmedlemene. Dette betyr at dei har same rettigheiter ved tildeling av sæd etter seminvêrar som ringmedlemer og får berekna nye avlsindeksar for vêrane dei granskar vidare. 9

10 Kåringssjå Det vart i 2004 halde 21 kåringssjå. Før kåringane starta, vart det arrangert ei dommarsamling på Hunderfossen. Totalt var det 17 dommare + 4 dommarkandidatar (kurs, som 3.-mann i ringen) i aksjon. Tabellen under viser oversikt over stilte og kåra lam i kvar enkelt kommune. I enkelte område er kåringane slått saman for fleire kommuner, slik som for Fron (spæl), Toten, Hadeland og delvis i Valdres. Kåringsstad Stilt Kåra % kåra Norsk Spæl Pelssau kvit Lesja , Dovre , Lom og Skjåk , Vågå , Sel , Nord Fron ,8 62 Sør Fron ,7 61 Fron (spæl) ,1 26 Ringebu ,2 18 Fåvang , Øyer ,5 33 Gausdal , Fåberg ,7 37 Snertingdal ,1 18 Biri , Toten , Hadeland , Nordre Land , Sør -Valdres ,0 30 Øystre Slidre ,2 16 Vang , SUM , Kåringsavgifta var som året før kr 50,- pr stilt dyr. Kvaliteten på kåringslamma var dette året gjennomgåande betre enn på mange år. Likevel var det variasjon mellom bygdene/regionane, noko som nok også vises på kåringsprosenten. Strengare vurdering av dyra med omsyn til kropp (for lang), bein (slakke koder) og ull (toving) gjorde nok også utslag i ein del bygder. Nedgangen i tal kåra lam held fram. Mot vel som ein var oppe i på det meste, er ein nå komen ned på 722. Færre dyr kåra har nok ført til betre kvalitet på dei lamma som blir sett inn i ring. 10

11 Tabellen viser frammøtte vêrlam og tal kåra fordelt på raser dei siste åra. I gruppa Norsk Kvit Sau (NKS) inngår også rygja- og steigarkryssingar: Rase NKS Spæl Sjeviot Norsk Pelssau Totalt kåra Totalt møtt Kårings % 43,7 47,8 59,0 63,7 61,9 59,6 61,0 59,9 Som vanleg vart det også i år gjennomført sløyfemønstring med kvalitetsoppstilling som avslutning på kåringssjåa. Dette tiltaket er positivt mottatt hos utstillarane, og skaper gjerne litt ekstra stemning rundt kåringssjået. Krav frå Mattilsynet om ingen kontakt mellom dyr frå ulike buskapar, vart tatt omsyn til ved at kåringslamma vart halde på god avstand frå kvarandre. Oversikt over lamma som vart stilt som nr. 1 i kvalitet på kåringssjåa i Oppland 2004: Norsk Kvit Sau (NKS): Stad: Oppdrettar: Kåringsnummer Kropp Bein Ullkv Ullm Lesja Torstein Selsjord Dovre O. Ekrehagen/H. Fyksen Lom/Skjåk Gro og Stig Moen Vågå Elin og Pål Grev Sel Kjell Haugstulen Nord Fron Anna Stebergløkken Sør Fron Hans Rønshaugen Ringebu Aud og Asgeir Haugstad Fåvang Håvard Amrud Øyer Trond Buhaug Gausdal S. Aulstad/L.A. Kvisberg Fåberg Torunn Riise Biri Arne Karlstad Snertingdal Alf Nereng Toten Trond Østby Hadeland Trond Ola Heggen Nordre Land Else M. Hasvold Sør Aurdal Anne og Anders M. Hovdet Øystre Slidre Gerd og Ola Rogne Vang Kristin og Aslag Lajord

12 Spæl: Stad: Oppdrettar: Kåringsnummer Kropp Bein Ullkv. Ullm. Lesja Aud /Gudmund Skotte Lom/Skjåk Lars Eivind Sulheim Vågå Are Gaarden Fron Anne og Olav Røssum Fåvang Odd Steinar Granheim Gausdal Liv og Bjarne Risdal Biri Knut Steinstad Toten Brit og Ivar Stenerud N. Land Gerd Jorunn Elton Pels: Stad Oppdrettar Kåringsnummer Kropp Bein Farge Lokk Glans Pels Dovre Håkon Ulekleiv Tidlig krøkes... Dommer Bente Borgen forteller interesserte saueholdere om ull. 12

13 ORGANISERT BEITEBRUK (OBB) Leiar og sekretær: Erling Skurdal Vara: Kjell Aarestrup (rep. FMLA) Medl.: Stein Erik Knive Vara: Olaf Sæthre (rep. FMLA) Medl.: Pål Kjorstad Vara: Anders Svare (rep. Osg) Medl.: Trond Ola Heggen Vara: Tormod Gunderstuen (rep. Osg) Utvalget hadde 1 møte i I tillegg var utvalget på ei synfaring i Skåbu der eit omsøkt sperregjerde mellom utmarka og sentrum, vegen og hyttefelt var tema. For 2004 hadde Oppland ei ramme på kr til investeringar i beitefelt. Det meste av midlane vart brukt til tradisjonelle tiltak som sperregjerde, ferister, skillekveer og bruer m.m. Det vart òg gjeve tilskott til utarbeiding av beitebruksplanar, som dei fleste kommunar i Oppland nå har fått på plass. Separat eller som ein del av beitebruksplanen har ein i år ført vidare satsinga på beredskapsplanar for beitedyr på utmarksbeite i samarbeid med RUR. Det er utarbeidd ein mal for arbeidet. Mange av kommunane har nå gjennomført dette arbeidet og da i samarbeid med beitelaga. Målet er å få på plass ein slik plan i alle kommunar før beitesesongen 2004, i alle fall i dei store beitekommunane og spesielt dei med store rovviltskader. Eit prosjekt med utprøving av tilføring av mineraltilskott på utmarksbeite, spesielt selen, vart òg sett i gang (Nord-Fron og Hadeland). Som tidlegare år vart det på grunnlag av innsende søknader med rapportar frå beitelaga betalt ut eit tilskott pr. dyr heimsanka på kr 5 kr pr. småfe og 10 kr pr. storfe. Frå 2005 vil dette tilskottet inngå i det såkalla regionale miljøprogrammet (RMP), der midlane skal fordelast av kommunane. Investeringsmidlane er lagt inn under SMIL-ordninga (spesielle miljøtiltak i landbruket). Alle søknader skal rettast til kommunen. Tap av sau på beite har auka sterkt frå 1990 og fram til i dag. Likevel er det grunn til å merke seg den positive utviklinga vi har hatt i denne samanheng dei siste 2 åra med ein reduksjon på 1 prosentpoeng. Årsaka til dette er det vanskeleg å si noko om. Likevel er det mange kommunar som ennå har alt for høge tapstal til at ein kan leve med dei, t.d. Lesja (9.95%), Skjåk (8.41%), Gran (6.15%), Sør-Aurdal (6.59 %). Går ein ned på lagsnivå finn ein tap på 25% og på buskapsnivå over 40%. Dette er ikkje etisk eller økonomisk akseptabelt. Ut frå tapstala innan OBB og statistikk for erstatta rovvilttap, synes det for mange område sin del til å vera ein klar samanheng mellom store tap generelt og tap til rovvilt (t.d. Lesja og Ringebu). Det er grunn til å merke seg at gjennomsnittleg tapsprosent på 80-talet låg på 1.5 % for sau og 3.0 % for lam i fjellet, 2.0 % og 4.0 % i skogsområda. Desse satsane har vore lagt til grunn ved fastsetting av erstatning ved rovviltskader. Når ein sett tala frå OBB og erstatningstala for rovviltskader i samanheng, finn ein imidlertid at beitebrukarane i Oppland må tåle ein stadig større normaltapsprosent, dvs. tap som ikkje blir erstatta. Spesielt ser ein dette i område der rovviltet er på veg inn og ein har problem med å kunne dokumentere dette, men det gjer seg også gjeldande i tradisjonelt tunge skadeområda. 13

14 Tabellen under viser utviklinga i tal dyr utover normaltapet som ikkje har vorte erstatta dei siste 4 åra. År Tal dyr Tabellen under viser nøkkeltall for Organisert beitebruk i Oppland i 1985, 1995 og År Tal lag med sau Tal buskapar Tal sau og lam sleppt Tal sau tapt på beite Tal lam tapt på beite Taps % sau+lam , , , , , , ,53 Tal lag innan OBB i Oppland har auka til 110. Av desse er det 100 som har sau, 56 har storfe og 14 har geit. Lag med storfe og geit har vore aukande dei seinare åra. Om lag halvparten er blandingslag med 2 eller 3 dyreslag, men det fins ein del reine saulag (54) og storfelag (10). Oppland er nå det fylket som har flest sau og lam på utmarksbeite innan OBB. Ein stadig større del av sauen er med i OBB - 91 %, men framleis er det vel 200 buskapar som står utanfor ordninga. Vi merker levende verdier Os Husdyrmerkefabrikk er Skandinavias ledende produsent av merkesystemer for husdyr Vi har gått veien fra enkle aluminiumsmerker til dagens avanserte plastteknologi og COMBI 2000 øremerkesystem. Nå har vi tatt et nytt sprang og utvikler elektroniske produkter for fremtidens merking av husdyr. Vår kontinuerlige utvikling gir våre kunder tilgang til stadig mer effektiv merking av sine levende verdier Os i Østerdalen Kundeservice: w w w. h u s d y r m e r k e. n o

15 TAL FOR ORGANISERT BEITEBRUK TAL BRUK MED SAU OG TAL VINTERFÔRA SAU PR Tal lag Tal Tal dyr sleppt Taps% Tal bruk Kommune med sau medlemer Sau Lam Sau+lam Sau Lam Sau+lam Tal v.f.s. med sau Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Lillehammer Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Etnedal Sør-Aurdal Nord-Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Vang Fylket Fylket

16 Oppland Sau- & Geitalslag Årsregnskap 2004 Inntekter Fylke 04 Fylke 03 Sau 04 Sau 03 Geit 04 Geit 0 Salg slakt, livdyr, ull Kontingenter Ekstrakont rovdyr Kåringsavgift Sponsorer/annonser Andre Inntekter Tilskudd avlsarbeid Tilskudd prosjekt Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Fylke 04 Fylke 03 Sau 04 Sau 03 Geit 04 Geit 0 Kåringsmatr/katalog Dyrlege medisin Dommerarb/sædkjør Sekretærtjeneste Prosjekter Tilskudd ringdrift Ringledelse Livdyrkjøp, beh.endr Godtgj. Leder Godtgj. Styremed Godtgj. Rovviltarbeid Godtgj./lønn andre Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Kontorleie Revisjon/regnskap Kontorutstyr/rekvisita Årsmelding/annonser Årsmøte Styremøte/utv.møte Andre kurs/møter Porto / telefon Reise/bilgodtgjørelse Premier, gaver m.m Andre kostnader Sum utgifter Resultat

17 Gjeter 04 Gjeter 03 Driftsf 04 Driftsf 03 Totalt 2004 Totalt Gjeter 04 Gjeter 03 Driftsf 04 Driftsf 03 Totalt 2004 Totalt

18 Balanse 2004 Sum alle avdelinger Eiendeler Værer Geitbukker Sum dyreverdi Kundefordringer Div. fordringer fylkeslaget Div fordringer avlsarb. sau Div. fordringer avlsarb. geit Kortsiktige fordringer Moms til gode Bankkonto fylkeslag Bankkonto avlsarb. sau Bankkonto avlsarb. geit Bankkonto gjeterhund Bankkonto driftsfond Sum bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. Januar Endring egenkapital i året Egenkapital 31. Desember Levrandørgjeld Div. gjeld fylkeslaget Div. gjeld avlsarb. sau Div. gjeld avlsarb. geit Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Egenkap. Avdelingene Egenkap.1/1 Endring 2003 Egenkap.31/12 Fylkeslaget Avlsarbeid sau Avlsarbeid geit "Gjeterhundkonto" "Driftskonto" Sum egenkapital Kristin Bakke Lajord (leder) Pål Kjorstad (nestleder) Bjørg T. Skrebergene. Terje Bakken Åge Tøndevoldshagen Ken Lunn (sekr)

19

20 AVLSTILTAK FOR GEIT Avlsutvalget for geit: Leder: Andris Knut Lykken, Øystre Slidre vara: Bjørg Torill Skrebergene Nestleder: Øyvind Krogsveen, Ringebu vara: Kai Valbjør Tine/sekretær: Gunnar T. Breivik vara: Ken Lunn Arbeidet i 2004: Kåringene ble gjennomført etter planene, der Tinerådgiverne står for eksteriør vurdering av geit og kje. Denne modellen for kåring har vært til utprøving i 2 år og vil bli tatt opp til vurdering i forkant av kåringene i Av 35 kåra bukkekje ble 18 satt inn i bukkering for gransking. Utvalget har hatt to møter i Det ene møtet sammen med tillitsvalgte i bukkeringene. I møtet med bukkeringene ble det valgt ut bukkekje for innsett i ring og tatt ut elitebukker. Nytt de to siste åra har vært at medlemmene i bukkering får beskjed om hvilke geiter og parringskombinasjoner som er interessante emner til kåring. For å øke interesse og engasjementet for bukkeringarbeidet arrangerte avlsutvalget en møteserie rundt om i fylket hvor alle geitmjølkprodusenter ble invitert. Tema på møtene var avlsarbeid på geit på buskapsnivå for de som ikke er med i bukkering og for bukkeringmedlemmer. Videre var sjukdomsforebyggende tiltak og sanering tema på møtene. Det var godt engasjement på møtene, men frammøte kunne ønskes bedre. Godtgjørelse til ringene utbetales som tilskudd for påsett av bukkekje til kåring, innkjøp av kåra bukkekje, tilskudd til geitekje til gransking og tilskudd for rask gransking av bukker. Pr var det 51 bukker i bukkeringene med følgende aldersfordeling: stk, stk, stk og stk. Noen ventebukker er utplassert i besetninger som er med i geitekontrollen. Bukker plassert i bukkeringene 2004: Ring Medl Elitebukker V og P-bukker ½- tilsk. 1/1-tilsk Etterbetalt 51-V.Slidre/Vang 5 1+semin Ottadalen Øystre Slidre 7 1+semin Sør-G.dal Totalt 29 5+semin Fylkeslagets premie til beste bukk blir tildelt etter reglene NSG bruker ved tildeling av avlsstatuetten. Prisen for beste bukk i 2004 går til Unni og Bjørn Torgersen, Ringebu for bukken med avlsindeks: 107 og avlsverdi jur: 6. Delindeksene var 96 for mjølk, 111 for protein, 102 for laktose og 112 for fett. Det var en meget jevn kamp mellom 3 bukker dette året der alle 3 hadde lik avlsindeks og avlsverdi jur. Delindeksene avgjorde hvilken bukk som blir tildelt årets premie. 20

21 Geitemjølkproduksjon i Oppland 2004: Det ble levert geitmjølk fra 58 garder i 15 kommuner i Kvoteoppfyllinga er på 86,3% av kvota. Ved full kvoteutnyttelse ville produksjonen vært nær liter høyere. Nedenfor er satt opp en oversikt over aktive geitmjølkkvoter og kvoteoppfyllelse per kommune. Eventuelle sovende kvoter er ikke med i oversikten. Kommune Ant.lev Kvote Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord Fron Sel Ringebu Øyer Nordre Land Etnedal Nord Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang SUM Laila og Steingrim Hestekind, Etnedal mottok 10-års plakett for levering av særdeles god mjølk og godt fjøsstell på årssamlinga i Nord Aurdal produsentlag Her sammen med leder Marit Espeseth, Ulnes. Det ble stor aktivitet vedrørende innstillingen av partsammensatt arbeidsgruppe ledet av Landbruksdepartementet avgitt 4. mars Gruppa la fram forslag til målrettede virkemiddel for geiteholdet i Norge. Denne kom i forbindelse med jordbruksforhandlingene, og kunne ha store negative konsekvenser for geitenæringa i Oppland. Spesielt et av alternativene i rapporten ville bety kroken på døra for flere av produsentene i vårt fylke. Styret var i dialog med faglag og Nsg sin observatør i den omtalte gruppa. Leder og geiterepresentanten deltok også på et møte 5.og 6. januar der dette var hovedsaken. Årsmøte 2004 i fylkeslag kom med en uttalelse vedrørende rapporten som ble sendt som pressemelding til media. ØstNytt ble kontaktet og de laget en reportasje som ble sendt 6. mai. Innslaget med Steingrim Hestekind fra Etnedal belyste hvor dramatiske følger enkelte forslag i rapporten kunne få for enkeltprodusenter i Oppland og resten av landet. Resultatet i jordbruksforhandlingene ble bedre enn fryktet. Alle i Oppland kom innenfor de såkalte kjerneområda for geitmjølkproduksjon. Midler til sanering av besetninger for CAE ble også videreført. 21

22 ROVDYRBOLK Leiaren i rovdyrarbeidet har vore på desse rovdyrmøta i 2004: - 3 regionmøter i OSG. - 3 rovdyrmøter i Prosjekt Landbruk/Rovvilt med nabofylka på Otta. - 5 møter i RUR, 4 på Lillehammer og 1 i Ringebu. - 1 lokallagsårsmøte i Nord-Fron m/foredrag om rovviltmeldinga. - 2 møter m/ob og OBS på Lillehammer i samband med høyringsuttale. Arbeidsoppgåvene på rovdyrsida vart dette året naturlegvis prega av den nye rovdyrmeldinga. Ho vart vedteke den 13. mai 2004 med eit fleirtal frå partia Ap, SV, H og Kr.F. Den største endringa frå utkastet til regjeringa vart for vår del at Oppland vart ein region og ikkje delt i tre. Den andre endringa, som Oppland kunne sjå det positive i, var at tal ynglande jerv gjekk ned. Dei nasjonale bestandsmåla vart følgjande: Ulv: 3 årlege ynglingar innanfor den nye ulvesona. Bjørn: 15 årlege ynglingar. Jerv: 39 årlege ynglingar, av dei 3 i Finnmark. Gaupe: 65 årlege ynglingar, av dei 4 i Finnmark. Kongeørn: hekkande par. Elles vart det ikkje funne noko løysing til ny modell for erstatningsordninga. Dette vart utsett 1-2 år, slik at den gamle modellen gjeld til eventuell ny trer i kraft. Som konklusjon på sjølve meldinga kan ein vel seia at alt i grunnen er som før for vår del, da dei fekk luka bort det aller verste på Stortinget. Men, så kom forskriftene ut på høyring i haust. Det er desse som skal seia korleis meldinga skal brukast i praksis. Her såg ein tydeleg at miljøvernbyråkratar og DN hadde teke seg på tak og skrive om meldinga til sin fordel. Mykje var snudd om på og OSG har både for seg sjølv, saman med OB/OBS og saman med RUR levert høyringsuttaler. Sentrale ting i desse var: Svært mangelfull forskrift i forhold til kva meldinga la opp til. Bufe skal definerast som alle husdyr. Todelt målsetting, levedyktig beitenæring i rovdyrutsette områder. Bygge tillit mellom lokalbefolkning, forsking og forvaltning. Rovviltnemndene må få større lokalt ansvar og styringsrett for kvoter for betinga skadefelling av alle arter, også kongeørn og havørn. Rovviltforvaltninga krev presise overvåkningsdata og gode bestandsoversikter. Det vil verka konfliktdempande å etablera ordninger som sikrer lokalsamfunn og brukarinteresser reel deltaking i bestandsregistreringa. Bestandsmålet for Oppland er tenkt sett til 6 ynglingar av gaupe og 4 ynglingar av jerv. Dette vil doble gaupebestanden i Oppland. Samansettinga av rovviltnemndene og valet av kvalifiserte personar må liggja til fylkeskommunen. Næringsorganisasjonane og andre aktuelle organisasjonar skal trekkast aktivt inn i arbeidet til nemndene. Kostnader skal dekkast av MD og ikkje over landbruksbudsjettet. Forslag til nye tidspunkt for lisensjakt for dei ulike artane: Gaupe: 1. februar til 30. april. Jerv: 20. august til 15. februar. Ulv: 20. august til 1. april. 22

23 Prosjektet Landbruk/Rovvilt med Veronica Seim som sekretær er no avslutta. Dette har vore nyttige møter der bondelag, bonde- og småbrukarlag og sau- og geitalslag i dei såkalla jervefylka i Sør-Norge har møtt einannan. Her har vi utveksla råd og informasjon i rovviltproblematikken, samstundes som vi har kome med ei klar stemme i samband med rovviltmeldinga. Vi har planer om å forsetta samarbeidet, viss vi får på plass ny sekretær og finansieringsplan. Det endelege erstatningsoppgjøret er i skrivande stund ikkje på plass, men her er nokre ord om dei einskilde rovdyra våre: Gaupe: Gaupejaktkvota vart i år sett til rekordlåge 2 dyr m/stopp for 1 hodyr. Fyrste gaupa vart felt i Søndre-Land og var sjølvsagt eit hodyr, slik at jakta vart stoppa. Men likevel kan vi seia at kvotejakta på gaupa har virka godt dei seinare åra og gjort at erstatta gaupeskader har minka. For 2004 ser det ut frå søknadane våre ut til å vera nokolunde same tap som i fjor, kanskje ein tanke mindre. Vi høyrer samstundes om nokre store tap i sør-fylket og må dvela litt ved søknader frå Lom, Skjåk og Nord-Fron, som ikkje har fått gehør hos fylkesmannen. Vi har hatt gaupeskadar i nesten alle kommunane i fylket, berre Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre har sleppt unna. I følge rovbasa vart det registrert ei død gaupe på Gran i oktober. Jerv: Jerven tronar også i år på toppen som skadevoldar for oss i Oppland. Men tapa har gått nokså mykje ned i 2004 etter søknadane å dømma. I 2003 søkte vi om å få erstatta 5370 dyr, medan talet for i år er Tapa er sjølvsagt urovekkande store fleire stader, og berre eit tiltak ser ut til å verka førebyggande. Dette ser vi tydelegast i Fronskommunane og Skjåk der dyr har vorte felt under lisensjakt og anna jakt. Fleire skadefellingsløyver i ulike kommunar vart gjevne og for fyrste gong vart det felt ein jerv i samband med eit slikt løyve i fylket vårt. Dette skjedde i Lom den 10/8, gratulere! Mest tull fekk vi i samband med eit skadefellingsløyve i Ringebu, der den såkalla Ramsbutispa, visstnok med ein prislapp på 6,5 mill. kr på seg, tilslutt vant og fekk leva vidare. Strid om forhold rundt eit kommunalt jaktlag fekk Fylkesmannen til å trekkja heile løyvet attende ei stund. Dette året vart det registrert heile 26 ynglingar i Sør-Norge, noko som er ein kjemperekord! I tillegg har vi høyrt frå fagfolk at spesielt mange tisper ikkje hadde kvelpar i Oppland i år. Dette i tillegg til eit godt smågnagerår skal etter ekspertane sine meiningar forklara at Opplandssauen har sleppt betre frå jerven dette året. Kvota for lisensjakta i Sør-Norge for vart av jervnemnda den 17/8 sett til 29 dyr, av dei 13 tisper. I Sør-Norge er i følge rovbasa 15 jervar døde i 2004, 3 av dei i Oppland. I tillegg utanom statistikken hadde tispa i Skjåk 2 kvelpar som vart avliva. Ulv: Ulven var innom i midt-gudbrandsdalen i år òg, heldigvis med berre etter forholda små skadar. I SNO-rapporten går det fram at Øyer og Ringebu har 7 tilfelle kvar med antatt, medan Nord-Fron har ein usikker. Vi må berre prisa oss lykkelege viss vi kan halda ulven på dette nivået, sjølv om vi i følge rovviltmeldinga ikkje skal ha ulv Oppland. Bjørn: Bjørneskadane ser ut til å ha auka dette året, med fleire dokumenterte kadaver i midt- Gudbrandsdalen, Gausdal, Sør-Aurdal og Land-kommunane. Det har òg vore gjeve fellingsløyver, men utan positive resultat for oss. Godt nyttår til døkk alle med håp om betre forhold for beitedyra våre i utmarka. Vi må berre kjempa vidare i rovdyrkampen! Vi får i alle fall håpa at MD bøyer av med omsyn til rovviltnemnda i Oppland, slik at ho vert som Opplandspolitikarane vil ha ho. 23

24 Tal søkarar/ Kommune Kommunevis erstatningsoppgjør i Oppland 2004 Sleppt/ Tapt Erstatta dyr Krav Jerv Gaupe Bjørn Ulv K.ør n S L S L S L S L S L S L L S L S L 7 Lillehammer , Gjøvik , Dovre , Lesja , Skjåk , Lom , Vågå , Sel , Nord-Fron , Sør-Fron , Ringebu , Øyer , Gausdal , Østre Toten , Vestre Toten , Jevnaker Lunner , Gran , Søndre Land , Nordre-Land , Sør-Aurdal , Etnedal , Nord-Aurdal , Øystre Slidre , Vestre Slidre Vang , Totalsum , Fr. rovv. Totalt Erst. % Erst. kr Omfang og utvikling av rovdyrskadar dei siste åra Rovdyrskadar i Oppland Antal registrerte skadetilfeller Søkt erstatta sau Søkt erstatta lam Søkt erstatta totalt Antal søkarar Erstatta som jervedrepne Erstatta som gaupedrepne Erstatta som bjørnedrepne Erstatta som ulvedrepne Erstatta som ørnedrepne Erstatta totalt Erstatningar i mill. kr. 4,2 6,2 6,9 7,0 7,5 7,2 7,7 6,4 6,7

25 Erstatningsoppgjør i Oppland Antal dyr Sauekrav Lammekrav Erstatta sau Erstatta lam Erstatta sau/lam i % av krava frå søkjarane i Oppland S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L Fordeling av skadevoldar etter tal erstatta dyr Jerv- og gaupeskadar i Oppland Antal dyr Jerv Gaupe Bjørn-,ulv-,ørn-,og andre rovviltskadar Antal dyr Bjørn Ørn Ulv Andre

26 Årsmelding 2004 Oppland Gjeterhundlag Styret i Oppland gjeterhundlag har i 2004 bestått av følgende: Torstein S. Ytre leder Johan Esperum sekretær Kjell Ivar Bergehagen kasserer Oddgeir Hilmen Fodnes styremedlem Anne Kari Veikleenget styremedlem Styret har i 2004 hatt to ordinære styremøter, og behandlet om lag 10 saker. I tillegg til dette har det vært kontakt på telefon og E-post, samt samtaler på de ulike prøvene. Samarbeidet i styret er godt. Økonomien i laget er god, så god at fjorårets årsmøte vedtok kontingentfritak for lagene i 2004! Ved starten på året hadde OGL kr på konto. Regnskapet for 2004 viser et underskudd på kr Beholdningen pr var I tillegg har laget kr plassert på fylkeslagets konto. Det er omlag 250 medlemmer som er tilmeldt Oppland Gjeterhundlag gjennom sine lokallag. Medlemstallene for lokallagene er fjorårets, men de er nokså nær det riktige. (Nord-Gudbrandsdal Gjeterhundlag 45 medlemmer, Midt-Gudbrandsdal Gjeterhundlag 44 medlemmer, Sør-Gudbrandsdal Gjeterhundlag 27 medlemmer, Valdres Gjeterhundlag 35 medlemmer, Toten Gjeterhundlag 45 medlemmer, Hadeland Gjeterhundlag 55 medlemmer) Nord-Gudbrandsdal Gjeterhundlag arrangerte vinterkurs siste helga mars. Her deltok over 30 hunder. Følgende var instruktører: Bjørn Ola Vaagaasarøygard, Torstein S. Ytre, Ola Sæteren, Anne Kari Veikleenget og Torkjel Solbakken Fylkesmesterskapet i år ble arrangert av Valdres Gjeterhundlag lørdag 2. oktober. Prøva ble arrangert med deling av flokk. I klasse 3 deltok 23 hunder. Av disse gikk 5 til finalen. Videre ble det arrangert en klasse 1 prøve, med 7 deltagere. Magnus Grimeland var dommer. Oppland Gjeterhundlag hadde helga august ansvaret for Norgesserieprøva. Valdres Gjeterhundlag hadde det praktiske arbeidet med prøva. Jon R. Aas var dommer. Det deltok over 60 hunder på prøva som gikk etter klasse 3 m/deling av flokk. Det arbeides godt i alle lokallagene, blant annet gjennomfører alle lagene organisert trening sommer som vinter. For noen kan det til tider være vanskelig å finne egnede områder, og ikke minst disponibel sau. At arbeidet gir resultater vises på det store antallet bruksgodkjente ekvipasjer. De fire lagene som hittil har sendt årsmelding rapporterer om 22 nye godkjenninger, noe som er klar rekord. (BRA!!) Dataalderen har nådd OGL, nå med egne Internettsider: Oppland Gjeterhundlag er representert i Gjeterhundådet med Bjørn Ola Vaagaasarøygard. 26

27 Resultatoversikt 2004 Fylkesmesterskapet (finaledeltagere) 1 Pia Torkjel Solbakken 2 Crazy Lill Anne Kari Veikleenget 3 Tiko Ole Kristian Lien 4 Mist Torkjel Solbakken 5 Arthur Bjørn Ola Vaagaasarøygaard Sita til Torkjel Solbakken ble beste unghund Fylkesmesterskapet (kl. 1 prøve) 1 Tedd Henning Andree Andorsen 2 Vic Egil Lomsdalen 3 Ted Ole Kristian Lien 4 Donna Egil Lomsdalen 5 Bill Egil Lomsdalen 6 Vendi Steinar Lyseng 7 Amigo Gøril Bøe Bergsbakken Nordisk Mesterskap 3 Tyli Torstein S Ytre 8 Mist Torkjel Solbakken 15 Pia Torkjel Solbakken Landskamp Norge - Sverige 5 Pia Torkjel Solbakken 20 Truls Egil Lomsdalen 28 Tyli Torstein S. Ytre Norgesmesterskapet 4 Pia Torkjel Solbakken 15 Mist Torkjel Solbakken 26 Santo Torstein S. Ytre 31 Tyli Torstein S. Ytre 40 Tiko Ole Kristian Lien 55 Truls Egil Lomsdale 57 Arthur Bjørn Ola Vaagaasarøygard 60 Birk Arne Rogne 65 Crazy Lill Anne Kari Veikleenget Europamesterskapet 32 Pia Torkjel Solbakken Norgesserien sammenlagt 2 Pia Torkjel Solbakken 10 Mist Torkjel Solbakken 20 Tyli Torstein S. Ytre 24 Crazy Lill Anne Kari Veikleenget 27 Santo Torstein S. Ytre 38 Truls Egil Lomsdalen 41 Tydd Torstein S. Ytre 43 Mira Anders M Hovdet Styret vil til slutt takke alle som har hjulpet til både med kurs, konkurranser og praktisk instruksjon gjennom året som har gått og ønske dere lykke til med en ny gjeterhundsesong. Styret i Oppland Gjeterhundlag 27

28 Utdrag fra regnskap for Oppland Gjeterhundlag 2004 Resultatkonto: Debet Kredit Medlemskontingent Prøver Renter/gebyr Instruktør/dommerkurs 3962 Kontor/Adm 5048 Tilskudd Organisert beitebruk 5000 Sum Underskudd 2229 Sum Egenkapital Underskudd 2229 Egenkapital Lillehammer Kjell Ivar Bjerkehagen Stolte vinnere fra Fylkesmesterskapet. 28

29 Tillitsvalgte i styret, råd og utvalg i Oppland sau og geitalslag Styret: Leder: Kristin Bakke Lajord, 2975 Vang i Valdres / Nestleder: Pål Kjorstad, 2647 Sør Fron / Styremedl: Bjørg Torill Skrebergene, 2952 Beito (geitrepr.) / Styremedl: Terje Bakken, rute 532, 2870 Dokka / Styremedl: Åge Tøndevoldshagen, 2665 Lesja / vara: Knut Høystad, Sperre, 2630 Ringebu / vara: Sissel Røer, 2830 Raufoss / vara: Anne Helene Haugen, 2680 Vågå (geiterepr.) / Sekretær: Håkon Sigstad, 2642 Kvam til 6. mars / Ken Lunn, 2846 Bøvebru fra 6. mars / Valgkomite: Leder: Steinar Håkenstad, 2680 Vågå vara: Ola Fjerdingen, 2676 Heidal Medlem: Jon Finborud, 2636 Øyer vara: Leif Arne Kvisberg, 2657 Svatsum Medlem: Bjørn Dynna, 2750 Gran vara: Arne Karlstad, 2837 Biristrand Medlem: Kari Hagaseth, 2975 Vang i Valdres vara: Ingrid Arneng, 2940 Heggenes Avlsutvalget for sau i Oppland: Leder: Odd Steinar Granheim, 2635 Tretten vara: Pål Kjorstad Nestleder: Terje Bakken, rute 532, 2870 Dokka vara: Arne Karlstad Medlem: Hans Petter Vaberg, 2680 Vågå vara: Gudmund Skotte Medlem: Trond Ola Heggen, 2770 Jaren KLF-repr vara: Pål Kjorstad Medlem: Nina V. Nordrum, 2634 Fåvang Norsk Kjøtt repr. vara: Hans M. Hjelstuen Sekretær: Erling Skurdal, Fylkesmannen i Oppland landbr.avd. Avlsutvalget for geit i Oppland: Leder: Andris Knut Lykken, 2952 Beito vara: Bjørg T. Skrebergene Nestleder: Øyvind Krogsveen, 2634 Fåvang vara: Kai Valbjør Sekretær: Gunnar T. Breivik, 2966 Slidre Tine-repr. vara: Ken Lunn Medlemmer i representantskapet i NSG: Kristin Bakke Lajord, 2975 Vang i Valdres Ingrid Arneng, 2940 Heggenes (valgt som geiterepresentant) Valgkomite i Norsk sau og geitalslag: Sigurd Krekke, 2634 Fåvang Eivind Fossum, 2636 Øyer (varamedlem) Avlsrådet i Norsk sau og geitalslag: Sigurd Krekke, 2634 Fåvang NSG-semin AS: Styremedlem: Sigurd Krekke, 2634 Fåvang Utmarksrådet i Norsk sau og geitalslag: Eivind Fossum, 2636 Øyer Gjeterhundrådet i NSG: Bjørn O. Vaagaasarøygard, 2680 Vågå Ull- og klipperådet i NSG: Simen Halsa Bakken, 2647 Sør-Fron 29