Sektorovergripende beredskapsplan Rana kommune

Transkript

1 RANA KOMMUNE Sektorovergripende beredskapsplan Rana kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET Plan for kriseledelsen Handlingsplaner (tiltakskort) Samarbeidspartnere Varslingslister 9. april 2014 Revisjon 1/ UMY 1

2 Innholdsfortegnelse Del Strategisk del Innhold Kommunens ansvar og oppgaver Kriseledelse - ansvar og oppgaver Visjon og mål for beredskapsarbeidet Definisjoner Planstruktur Revisjon Fullmakter Varsling og etablering av kriseledelse Kriseledelsens oppgaver Organisering Ansvar Rapportering Loggføring Krisekommunikasjon Omsorg for rammede og berørte psykososial oppfølging Kriseteam for psykososial omsorg etablering Evakuert- og pårørendesenter samt mottakssenter Grensesnitt mot annen beredskap Politiet/LRS Interkommunal kriseledelse i Rana-regionen Beredskapsråd Grunnlag for valg av handlingsplaner Organisering og drift av beredskapsarbeidet Mål for beredskapsarbeidet januar

3 6.2 Beredskapsarbeidet i normalsituasjonen Nedtrappingsfase/etterbehandling Evaluering og oppfølging etter hendelser Opplæring og øvelser HMS under aksjoner Bistandsressurser Krisestøtteverktøyet DSB-CIM Kvalitetsrevisjon Mål for kvalitetsrevisjon Gjennomføring januar

4 Sektorovergripende beredskapsplan Rana kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET Del 1 1. Strategisk del 1.1 Innhold Sektorovergripende beredskapsplan for Rana kommune beskriver kommunens kriseledelse, organisasjon og oppgaver ved uønskede hendelser. Beredskapsplanen skal være et verktøy ved enhver krise eller hendelse slik at tap og skader på mennesker, miljø og materiell unngås eller reduseres. Planen aktiviseres når det oppstår kriser eller hendelser som er av en slik karakter eller omfang at det går utover det kommunen normalt sett er forberedt på å håndtere. Planen bygger på kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Alle avdelinger skal fremover gjennomføre egne ROS etter mal av helhetlig ROS og på dette grunnlag utarbeide egne delberedskapsplaner. Planene er del inn i to deler. Del 1 er den overordnede strategiske delen som beskriver organiseringen av beredskapsarbeidet i kommunen. Denne delen skal politisk behandles. Del 2 omfatter handlingsplaner med tiltakskort (prosedyrer ved kriser) samt varslingslister for kriseledelsen i Rana kommune. Disse skal til enhver tid kunne à jour føres administrativt, uavhengig av politisk behandling. Kommunens sektorovergripende beredskapsplan skal oppdateres/evalueres hvert fjerde år og vedtas politisk av kommunestyret. Den skal rulleres første år i valgperioden. 1.2 Kommunens ansvar og oppgaver Innføringen av sivilbeskyttelsesloven, lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvarets og forskrift om kommunal beredskapsplikt av gir kommunen nye lovpålagte oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunens plikter etter forskriften å ha på plass: - Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), januar

5 - Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, 3 - Overordnet beredskapsplan, 4 Sektorovergripende beredskapsplan er utarbeidet i henhold til dette. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS) har også utarbeidet en egen veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Området er underlagt tilsyn fra Fylkesmannen. I tillegg følger kommunens ansvar og oppgaver delvis av de fire grunnleggende prinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Norge: - Ansvarsprinsippet innebærer at den myndighet, virksomhet eller etat som har det daglige ansvaret for et område, sektor eller tjeneste, også har ansvar for forebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og deltakelse i krisehåndtering. - Likhetsprinsippet tilsier at det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i normalsituasjon og i krise. - Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. - Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Rana kommunes sektorovergripende beredskapsplan bygger på disse prinsippene. I tillegg kommer lov- og forskriftskrav på fag- og sektorområdene samt plan- og bygningsloven hvor det fremgår at som planmyndighet skal kommunen: fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv., 3-1, h. I loven fremgår det også at kommunen skal påse at det i forbindelse med planer for utbygging gjennomføres ROS, jf januar

6 2. Kriseledelse - ansvar og oppgaver 2.1 Visjon og mål for beredskapsarbeidet Visjon Et trygt og robust Rana samfunn, fleksibilitet og effektivitet! Mål Kommunen skal gjennom forebyggende arbeid bidra til redusert fare for kriser og ulykker Kommunen skal ha en beredskap som gjør den i stand til å ivareta sitt ansvar ved kriser og ulykker Operativt mål 1. Kriseledelsen skal etableres raskt ved behov 2. Forebyggende og skadebegrensende tiltak skal iverksettes raskt 3. Kommunens ressurser skal utnyttes på best mulig måte 4. Kommunen skal samhandle med offentlig, private og frivillige organisasjoner i beredskapsarbeid 5. Informasjonsbehovet skal ivaretas ovenfor innbyggere, media og egne ansatte Kommunens oppgaver - Opprettholde ordinære funksjoner og tjenester - Informasjon til befolkningen, media og egne ansatte - Sikre tilgang på ressurser - Samvirke med frivillige og private aktører Avhengig av den uønskede hendelsen, skal kommunen - Ta hånd om og gi omsorg til skadde og berørte personer og deres pårørende - Redningstjeneste, helsetjeneste, kriseteam for psykososial omsorg. 11. januar

7 - Bistå med evakuering og innkvartering (berørte og redningspersonell) - Informasjon til pårørende, media og informasjon om tiltak for egenbeskyttelse - Forpleining og forsyningsstøtte - vann, strøm, mat, klær, varme etc. - Vern om miljø og materielle verdier - Opprydding og oppretting 2.2 Definisjoner Beredskap forberedelser som gjøres før krisen inntreffer (kriseplaner, rolleavklaring, rutiner, ressurser, kunnskap, øvelser mm), slik at en er i stand til å håndtere en krise på best mulig måte når den inntreffer. Beredskapsplan - overordnet tverrsektoriell plan for håndtering av uønskede hendelser. Krise - når det oppstår en situasjon utover normalrisiko og normalbelastning som truer kommunens grunnleggende kjernevirksomhet og/eller troverdighet (Mennesker, Miljø, Materiell, Marked) Kriseplan - forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omgang går utover det som regnes som normalrisiko i fredstid. Risiko Begrepet risiko uttrykker fare (sannsynlighet) for tap av verdier (konsekvenser). Verdiene det her er snakk om er liv og helse, miljøverdier, materielle verdier, kritiske samfunnsfunksjoner, omdømme osv. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) en systematisk fremgangsmåte for å kartlegge risiko Samfunnssikkerhet Samfunnets evne til å hindre uønskede hendelser, redusere skadevirkningene når de skjer og evnen til å komme tilbake til ønsket normaltilstand så snart som mulig etter at det har skjedd. Omfatter alle typer påkjenninger (kriser og ulykker) som samfunnet kan utsettes for. Tiltak for å ivareta befolkningens trygghetsfølelse og tiltak for å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. 2.3 Planstruktur Kommunen har utarbeidet sektorplaner og enhetsplaner. Rana kommunes beredskapsplanverk har tre nivåer: 1. Sektorovergripende beredskapsplan Rana kommune 2. Sektorplaner for fag- og ansvarsområdene 3. Enhets-/delplaner for skoler, sykehjem ol. 11. januar

8 Det er lagt opp til at sektorplanene skal revideres i Sektorovergripende beredskapsplan 2.4 Revisjon Nytt revisjons nr. Erstatter revisjons nr. Tittel dokument 1 1/2014 Sektorovergripende beredskapsplan Rana kommune 2 Rådmann er ansvarlig for kvalitetssikring av planen Revisjon dato Fordelt dato Sign. Mars UMY Planen publiseres på intranett etter revisjon samt sendes ut til aktører. Vedlegg 1: Fordelingsliste 2.5 Fullmakter Fullmakt til å sette kriseledelse ligger hos ordfører og rådmann. Rådmann leder kommunens kriseledelse og ordfører har ansvar for samfunnskontakt under en uønsket hendelse. Det er utnevnt stedfortreder for rådmann og ordfører. Stedfortreder overtar fullmakter og ansvar når disse ikke er tilstede. Når riket er i krig eller krig truer, eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare kan lokale forvaltningsorganer utøve myndighet i samsvar med lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (av 15. desember 1950). Når det oppstår krig, krigsfare eller andre ekstraordinære kriseforhold som kan hindre eller vanskeliggjøre produksjon eller tilførsel av forsyninger får ordfører rekvisisjonsrett i samsvar med forsynings- og beredskapsloven (1956) og det sivile rekvisisjonsreglement (1963). I krisesituasjoner gis den kommunale kriseledelsen ved rådmann (leder) følgende fullmakter: - Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. - Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. - Pålegge overtids- og ekstraarbeid. - Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. - I rådmannens fravær delegeres fullmakter videre til (i prioritert rekkefølge) 11. januar

9 produksjonssjef og ordfører. Det fremgår av delegeringsreglementet, punkt 2.3.2, siste kulepunkt: «Ut over den myndighet som er lagt til ordfører etter kommuneloven har ordfører følgende myndighet: sette krisestab ved behov og disponere ressurser inntil kr 1 en - million kroner i krisesituasjoner, jf. beredskapsplan for Rana kommune» Dette knyttes til skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding, og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. Rammebeløpet kan overskrides ved påtrengende behov og hvor tid eller praktiske grunner tilsier at bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. Ordfører kan delegere bruken av midlene til leder av kriseledelsens leder Varsling 2.6 Varsling og etablering av kriseledelse Varslingsliste I Rana kommune har alle ansatte ansvar for å varsle nærmeste overordnede dersom det oppstår en uønsket hendelse. Rådmannen har det overordnede ansvaret for å iverksette varsling av alle faste medlemmer av kriseledelsen. Andre varsles ved behov. Øvrige medlemmer av kriseledelsen har ansvar for å varsle egne ansatte etter behov. Vedlegg 2 og 3: Varslingsliste og varslingsrutiner Ekstern varsling Kommunen skal ved etablering av kriseledelse melde fra via telefon og e-post til: - Helgeland Politidistrikt - Fylkesmannen i Nordland - Andre relevante myndigheter for eksempel Helsedirektoratet/Datatilsynet el Etablering av kriseledelse Ordfører og/eller rådmann avgjør om kommunen skal sette kriseledelse, og hvem som skal innkalles. Kriseledelsen etableres i Formannskapssalen 5. etg. på Rådhuset. Om Rådhuset er utilgjengelig etableres kriseledelse i Gulbygget, Mo ungdomsskole, Mjølan sykehjem eller 11. januar

10 Gruben sykehjem. Beslutning om hvilket bygg som benyttes avhenger av type hendelse og er situasjonsbestemt. Kommunen har mobilt sentralbord. Nødvendig utstyr Kriseberedskapsrommet på Rådhuset skal til enhver tid inneholde nødvendig utstyr: - Kart - Befolkningsstatistikk - Flomsonekart - Telefoner/satellitt telefoner - Egne PCer og mobiltelefoner - Internett/trådløst nett - Planverk i papirform - Tiltakskort (prosedyre/rutinebeskrivelse) på medlemmene i kriseledelsen i papirformat - Tiltakskort på hendelser (scenario) - Kontorrekvisita Det er ikke strømaggregat på Rådhuset, men det er uttak for mobilt aggregat på utsiden av huset. Mobile nødstrømsaggregat kan rekvireres hos Helgelandskraft. Ved strømavbrudd av lengre varighet kan det vurderes andre lokasjoner for kriseledelsen. IKT avdelingen har nødstrømsanlegg som trer i kraft når strømtilførselen brytes. 2.7 Kriseledelsens oppgaver Rana kommunes kriseledelse er en overordnet funksjon og kriseledelsen skal ikke delta på skadestedet. Kriseledelsens oppgaver - Avklare ansvarsforhold til politi/lensmann - Skaffe oversikt over inntruffet hendelse og hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen og kommunens innbyggere - Fylkesmannen varsles ved kriser som omfatter områder utenfor kommunens grenser - Benytte eksisterende (og normale) kommandolinjer i størst mulig grad - Holde løpende kontakt med politi/lensmann og Fylkesmann - Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og evt. eksterne) etter behov - Iverksette informasjonstiltak og evt. nødvendige tiltak knyttet til helse og omsorg, evakuering og forpleining og kriseteam for psykososial omsorg - Iverksette gjeldende sektor-/delplaner 11. januar

11 - Lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle tilgjengelige kommunale ressurser - Avgi periodisk rapport til Fylkesmannen 2.8 Organisering Kommunens administrative organisering Kommunens administrative organisasjonskart fremgår under. Likhetsprinsippet referert innledningsvis tilsier at det skal være mest mulig likhet i organisering i normalsituasjon og i krise. Se også vedlegg 4: Kommunens beredskapsorganisasjon Kommunens kriseledelse Kommunens kriseledelse består av to grupper: 1. Kjernegruppen, inngår alltid i kriseledelsen. 2. Faggruppen, inngår etter behov for faglig kompetanse. I tillegg eventuelle liaisoner (bindeledd/kontaktpersoner) som inngår etter behov for kontakt og samarbeid mellom eksterne instanser og kommunen. 11. januar

12 Kjernegruppe Ordfører Vara Rådmann Vara Liaison Informasjonssjef Vara Kultursjef Loggfører Vara Helse og sosialsjef Vara Omsorgssjef Vara Teknisk sjef Vara Skolesjef Vara Barnehagesjef Vara Leder sentrale støttetjenester Vara Ass. Rådmann Vara Organisasjonen er i størst mulig grad tilpasset normal drift. Ansvar fremgår på neste side. Det etableres vara for alle medlemmer av kriseledelsen. Disse vil innkalles gitt at området ikke dekkes av fast medlem i kriseledelsen. Faggruppe Smittevernlege Kommuneoverlege Kultursjef VA/Vei/Brann/Eiendom Havn Annet fagpersonell 11. januar

13 2.9 Ansvar Kjernegruppe Aktør Ordfører Rådmann Teknisk sjef Helse- og sosialsjef Ansvar Overordnet ansvarlig for samfunnskontakt - Avgjør om det skal etableres kriseledelse - Utarbeide kort overordnet strategi sammen med rådmann - Kontaktpunkt mot samfunn, medier og andre myndigheter - Utforme informasjonsstrategi sammen med informasjonssjef - Godkjenne pressemeldinger og annen informasjon om hendelsen - Lede pressekonferanse - ansikt utad Administrativ leder for kriseledelsen - Avgjør om det skal etableres kriseledelse og hvilke beredskapsfunksjoner som skal bemannes Hvem eier krisen? - Utarbeide kort overordnet strategi sammen med ordfører - Lede og fordele oppgaver i kriseledelsen - Ta beslutninger i samarbeid med kriseledelsen - Holde kontakt/rapportere til LRS (Lokal redningssentral), fylkesmannen og andre eksterne samarbeidspartnere - Beslutte avvikling av krisesituasjon og gjenoppretting til normal drift - Evaluering, oppfølging og rapportering etter krisen Ansvarlig for fagområdet tekniske tjenester: plan, miljø, vann/avløp, vei, brann - Ansvarlig for beredskapsplan innenfor fagområdet - Lede operativ håndtering av hendelser innenfor fagområdet - Sørge for at det blir utløst tilstrekkelig ressurser innenfor eget fagområde for å iverksette kriseledelsens beslutninger - Faglig rådgiver for kriseledelsen innenfor fagområdet - Oversikt over ressurser og sårbare områder innen egne fagområder og formidle dette i kriseledelsen Ansvarlig for fagområdet helse og sosial - Ansvarlig for beredskapsplan innenfor fagområdet - Lede operativ håndtering av hendelser innenfor fagområdet - Sørge for at det blir utløst tilstrekkelig ressurser innenfor eget fagområde for å iverksette kriseledelsens beslutninger - Faglig rådgiver for kriseledelsen innenfor fagområdet - Oversikt over ressurser og sårbare områder innen fagområdet og formidle dette i kriseledelsen - Fagansvar for omsorg ved omsorgssjefs fravær 11. januar

14 Omsorgssjef Skolesjef Barnehagesjef Leder støttetjenesten Assisterende rådmann Sektorovergripende beredskapsplan Ansvarlig for fagområdet omsorg - Ansvarlig for beredskapsplaner innenfor fagområdet - Lede operativ håndtering av hendelser innenfor fagområdet - Sørge for at det blir utløst tilstrekkelig ressurser innenfor eget fagområde for å iverksette kriseledelsen vedtak - Faglig rådgiver for kriseledelsen innenfor fagområdet - Oversikt over ressurser og sårbare områder innen fagområdet og formidle dette i kriseledelsen - Fagansvar for helse- og sosial ved helse- og sosialsjefs fravær Ansvarlig for fagområdet skole - Ansvarlig for beredskapsplaner innenfor fagområdet - Lede operativ håndtering av hendelser innenfor fagområdet - Sørge for at det blir utløst tilstrekkelig ressurser innenfor eget fagområde for å iverksette kriseledelsen vedtak - Faglig rådgiver for kriseledelsen innenfor området - Oversikt over ressurser og sårbare områder innen fagområdet og formidle dette i kriseledelsen - Fagansvar for barnehage ved barnehagesjefs fravær Ansvarlig for fagområdet barnehage - Ansvarlig for beredskapsplaner innenfor fagområdet - Lede operativ håndtering av hendelser innenfor fagområdet - Sørge for at det blir utløst tilstrekkelig ressurser innenfor eget fagområde for å iverksette kriseledelsen vedtak - Faglig rådgiver for kriseledelsen innenfor fagområdet - Oversikt over ressurser og sårbare områder innen fagområdet og formidle dette i kriseledelsen - Fagansvar for skole ved skolesjefs fravær Ansvarlig for fagområdene stabs- og servicefunksjoner: økonomi, IKT, personal og organisasjon, informasjon, sentralbord og juridisk. - Ansvarlig for beredskapsplaner innenfor fagområdet - Lede operativ håndtering av hendelser innenfor fagområdet - Sørge for at det blir utløst tilstrekkelig ressurser innenfor eget fagområde for å iverksette kriseledelsen vedtak - Faglig rådgiver for kriseledelsen innenfor området - Oversikt over ressurser og sårbare områder innen egne fagområder og formidle dette i kriseledelsen - Etablere informasjonskontor i linja - Rådgiver - Vara for rådmann - Fagansvar for støttetjenesten ved leder støttetjenestes fravær Informasjonssjef - Utforme informasjonsstrategi for hendelsen sammen med ordfører - Vurdere behov for etablering av informasjonskontor - Iverksette umiddelbare informasjonstiltak etter oppdrag fra kriseledelsen - Utforme pressemelding og tekst til kommunens hjemmeside. - Innkalle til og organisere pressekonferanse - Overvåke informasjonsbehovet hos befolkning, media og egne ansatte 11. januar

15 Loggfører Kalle inn kriseledelsen og vara gjennom CIM Loggføre alle inn/og utgående meldinger, vedtak og avgjørelser i kriseledelsen gjennom CIM Sørge for dokumentasjon av hendelsen Bistå kriseledelsen, herunder spesielt administrativ leder og berørt sektor Faggruppe Aktør Ansvar Smittevernlege - Smittevernlege skal tiltre kjernegruppen ved smittevernhendelser. Varaordfører - Avlaste ordfører. Vara for ordfører. Havnesjef - Faglig rådgiver innenfor havnespørsmål - Oversikt over ressurser og sårbare områder knyttet til kommunens havnevirksomhet - Ansvarlig for å iverksette tiltak innenfor eget ansvarsområde Bydriftsjef - Faglig rådgiver innenfor spørsmål knyttet til kommunens drift og anleggsvirksomhet - Skal ha oversikt over ressurser og sårbare områder knyttet til kommunens drift og anleggsvirksomhet - Ansvarlig for å iverksette tiltak innenfor eget ansvarsområde Vei sjef - Faglig rådgiver innenfor kommunale vei spørsmål VA-sjef - Faglig rådgiver innenfor vann og avløpsspørsmål - Skal ha oversikt over ressurser og sårbare områder knyttet til kommunens vann og avløpsvirksomhet - Ansvarlig for å iverksette tiltak innenfor eget ansvarsområde. Brannsjef - Faglig rådgiver innenfor brannområdet - Skal ha oversikt over ressurser og sårbare områder knyttet til kommunens brannvirksomhet - Ansvarlig for å iverksette tiltak innenfor eget ansvarsområde. Byggdriftsjef - Faglig rådgiver innenfor spørsmål knyttet til kommunens eiendommer/bygg. - Skal ha oversikt over ressurser og sårbare områder knyttet til kommunens eiendommer. - Ansvarlig for å iverksette tiltak innenfor eget ansvarsområde. Kommuneoverlege - Kriseledelsens faglige rådgiver innen helsespørsmål. - Løpende kontakt med kommunens psykososiale kriseteam. - Iverksette tiltak innenfor eget ansvarsområde etter oppdrag fra kriseledelsen. Kultursjef - Ansvarlig for beredskapsplaner innenfor fagområdet - Lede operativ håndtering av hendelser innenfor fagområdet - Sørge for at det blir utløst tilstrekkelig ressurser innenfor eget fagområde for å iverksette kriseledelsens vedtak - Faglig rådgiver for kriseledelsen innenfor området - Oversikt over ressurser og sårbare områder innen egne fagområder og formidle dette til kriseledelsen 11. januar

16 2.10 Rapportering Det skal sendes jevnlige rapporter, minimum en gang pr døgn, til Fylkesmannen i Nordland og andre relevante myndigheter. Rapporteringene avhenger av hendelsens art. Maler i DSB-CIM (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Crises and Issues Manager) benyttes ved rapportering. DSB-CIM er et elektronisk web basert krisestøtteverktøy for informasjonsdeling. Dersom ikke datasystemet fungerer skal rapport sendes på annen måte Loggføring Kriseledelsen i Rana kommune benytter DSB-CIM som loggføringsverktøy i krisesituasjoner. Alle inn- og utgående meldinger skal registreres av loggfører. I loggen skal det registreres; - Hvem, hva, hvor og når - Informasjon om krisens utvikling - Beslutninger og tiltak fattet av kriseledelsen - Ansvar og tidsfrister - Annen informasjon Alle instanser som er involvert i krisen skal loggføre all kommunikasjon/aktiviteter på eget skjema. Følgende opplysninger skal registreres: - Hvem tar kontakt? (Presse/pårørende/overordnede/andre) - Hva/Hvor/Når? Hvor er du? Hva har skjedd? Når skjedde det? - Utført klokkeslett. Tilbakemeldinger og notater. - Hvor er samtalen overført til? - Dine egne vurderinger Manuelle loggskjema levere som dokumentasjon til nærmeste overordnede ved endt vakt. Se vedlegg Krisekommunikasjon Mål Informasjonssjef skal kontaktes og bistår faglig ved krisekommunikasjonshåndtering. Rana kommune har følgende mål for kommunikasjon ved en uønsket hendelse: 11. januar

17 - Møte kommunens innbyggere, ansatte og medier i deres behov for informasjon - Prioritere Mennesker, Miljø, Materiell og Marked (omdømme) - Samordne informasjonen med andre involverte aktører, spesielt politi - Bidra så godt det er mulig til å redusere frykt og uro - Balanse mellom åpenhet og personvern - Ydmykhet overfor berørte innbyggere - Troverdighet i budskapet Kommunikasjonsprinsipper ansvar og roller Det er sentralt at informasjon formidles målrettet, hurtig og korrekt. Rana kommune har utarbeidet retningslinjer for støtteapparat for kommunikasjon ved kriser. - Informasjon er et lederansvar. Kriseleder er ansvarlig for at informasjon blir gitt korrekt, raskt og målrettet. - Informasjon skal gis samordnet fra alle ledd og fremstå enhetlig for mottakeren. - Informasjon skal komme aktivt fra kommunens kriseledelse. - Informasjon skal følge vanlig kommandolinje for melding i systemet. - Under krise etableres sentralbordet som informasjonskontor. - Så langt råd er, skal kriseleder fronte krisekommunikasjonsarbeidet. - Informasjon skal bygge på dialog med omverden Informasjonsansvar Den øverste ledelsen i kommunen er alltid ansvarlig for informasjon som går ut fra kommunen. Informasjon som er relevant for hendelsen skal raskt formidles kriseledelsen. Kriseledelsen skal holde seg orientert om krisens utvikling og opprette informasjonskanaler slik at all informasjon gis riktig og ensartet. Alle pressemeldinger og annen skriftlig informasjon skal alltid godkjennes av kriseledelsen før den sendes ut. Informasjonssjef deltar i kriseledelsen, og har det utøvende ansvar for at informasjonsarbeidet blir iverksatt og utført. Informasjonssjef skal samordne informasjonsarbeidet og rapportere til ordfører Informasjonskontor/sentralbord Sentralbordet aktiveres etter beslutning fra kommunens kriseledelse som informasjonskontor for publikum, pårørende og medier. 11. januar

18 Kriseledelsen bestemmer hva som formidles av informasjon. Leder for servicetorget har ansvar for å gi ordre hvilke opplysninger som kan gis til publikum/pårørende, og har ansvar for at annen informasjon ikke kommer ut. Informasjonssjef skal fortløpende gi kriseledelsen tilbakemelding om hvilken oppfatning han/hun har av informasjonsbehovet. Bemanning og organisering Bemannes opp til den aktuelle situasjonen med personell fra sentrale støttetjenester etter egen innkallingsliste med 2 vaktlag. Leder av servicetorg: - Organiserer arbeidet - Disponerer tilgjengelig personell - Etablerer vaktordninger hvis situasjonen blir langvarig - Formidler relevant informasjon til kriseledelsen Lokaler Servicetorget Rådhusets 1.etg. Oppgaver 1. Oversikt over mediebildet 2. Videreformidle mediebildet til kriseledelsen 3. Publisere godkjent informasjon på kommunens hjemmeside og evt. andre kanaler 4. Aktivere kriseberedskapsmodus på kommunens hjemmeside (ved behov) 5. Overvåke mediebildet via sosiale medier og store nyhetsaktører 6. Arrangere pressekonferanser/intervju 7. Formidle kontakt mellom fagetater 8. Informere kommunale organ, publikum, pårørende og media etter oppdrag fra kriseledelsen 9. Dekke informasjonsbehovet hos befolkning via hjemmeside, media, post, via skoler/barnehager, forsamlingslokaler, løpesedler, hjemmebesøk, plakater, høytalerbil osv. 10. Henvise pårørende til rette vedkommende/sted (støtteapparat - pårørende) 11. Føre logg over informasjonsarbeidet 12. Sørge for at media får all tilgjengelig informasjon Servicetorget benytter pr d.d. ikke dataverktøyet DSB-CIM fullt ut som verktøy i krisearbeidet. De ansatte bruker manuelle loggskjema som fylles ut mens loggfører og leder på Servicetorg benytter DSB-CIM. 11. januar

19 Hvis kriseledelsen og informasjonskontoret må flytte ut fra Rådhuset, flyttes mobilt sentralbordet til Gulbygget, Mo ungdomsskole, Mjølan sykehjem eller Gruben sykehjem avhengig av krisens omfang og karakter. 11. januar

20 3. Omsorg for rammede og berørte psykososial oppfølging 3.1 Kriseteam for psykososial omsorg etablering Kriseteam for psykososial omsorg inngår som en del av kommunens helsemessige og sosiale beredskap og skal gi profesjonell hjelp til personer i krise. Rana kommunes kriseteam trer i funksjon når det ordinære hjelpeapparatet eller kriseledelsen trenger bistand. Det er kriseledelsen som varsler teamet via egen varslingsliste. Teamet er flerfaglig sammensatt. Det består av helsesøster, sosionom, diakon, politi og psykiatrisk sykepleier. De som er med i teamet er godt kjent med alle hjelpeinstanser og kan formidle/hjelpe til med å få tak i andre hjelpere etter behov, f. eks. lege, sosiale tjenester/barnevern, pleie og omsorg. Hvis noen i kriseteam for psykososial omsorg ikke kan møte er det etablert ordning for innkalling av vara. Politiet vil i forbindelse med redningsaksjoner og lignende kunne ha behov for støtte fra kriseteamet uavhengig av om kommunens kriseledelse er etablert. Kriseteamets oppgaver - Gjennomføre individuelle samtaler med rammede. - Gi informasjon om mulige reaksjoner. - Gi informasjon om hjelpe-støtteapparat. - Veilede hjelpemannskaper som arbeider med døde, sårede og skadede - Samle ofre/berørte/innsatspersonell i grupper for gjennomgang av krisen? - Følge opp rammede etter behov I beredskapsplan for helsemessig og sosial beredskap er kriseteamets rolle og ansvar mer utdypende beskrevet. Kriseteamet har også egen kriseplan. 3.2 Evakuert- og pårørendesenter samt mottakssenter Et evakuerte senter er et oppholdssted for fysisk uskadde personer som har vært involvert i en hendelse, og som har behov for hjelp, som gjenforening med pårørende, samtaletjenester og omsorg. Et pårørendesenter er et fysisk oppmøtested for pårørende som har behov for 11. januar

21 informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester. Etter anmodning fra Politiet er det kommunens ansvar å opprette evakuert- og pårørendesenter (EPS). Helse og sosialsjef er ansvarlig for å etablere og lede EPS senteret. Egne planer for etablering, ledelse og drift av EPS finnes i helse og sosialavdelingens beredskapsplaner og i DSB-CIM. I EPS senteret skal evakuert- og pårørendesenter være adskilt. De kan være i samme bygg men ikke i samme rom. Kommunens kriseteam, kommuneoverlege og smittevernlege har sin base i EPS senteret når det er opprettet. Kommunens EPS senter er normalt Rica Meyergården Hotel. Anmodning til opprettelse vil komme fra rådmann, ordfører, helse og sosialsjef eller fra annen som kan dokumentere at det i tilfelle skjer på vegne av en av disse. I et mottakssenter kan det mottas et større antall evakuerte/skadde fra en hendelse på sjø. Kommunen har hovedansvar for etablering og drift av mottakssentre og samarbeider med politi, ulykkeseier og evt. Sivilforsvaret, kirken og frivillige etter behov. LRS/HRS (Hoved redningssentralen) utpeker ilandføringssted i et samarbeid med kommune og ulykkeseier. Pårørendemottakene og telefon Servicetorget vil ved større krisesituasjoner etablere et informasjonskontor for kriseledelsen. Egne telefonnummer for pårørende aktiveres og driftes i samarbeid med EPS. Politiet vil også ved større hendelser aktivere eget nasjonalt kontaktnummer for pårørende januar

22 4. Grensesnitt mot annen beredskap 4.1 Politiet/LRS Politiet har ansvar for å uttale seg om akuttsituasjoner, redningsaksjoner og situasjoner for eventuelle forulykkede. Deretter overtar kommunen. Det er derfor viktig at kommunens innsats nøye koordineres med politi/lrs. Dette gjelder også informasjon til innbyggere og media. Oppgaver - Det overordnede ansvaret for redningsarbeidet ved en ulykke eller katastrofe (Innsatsleder) - Innkalle samarbeidspartnere ved behov - Innkalle representanter for kommunens kriseledelse ved behov - Lede evakuering - Rekvirere bistand 4.2 Interkommunal kriseledelse i Rana-regionen Fylkesmannen i Nordland oppfordrer kommunene i Rana-regionen til omfattende interkommunalt samarbeid under uønskede hendelser. Det er særlig nyttig med slikt samarbeid når man står overfor hendelser som berører flere enn en kommune, eller ressursbehovet for en kommune er større enn det som er rasjonelt å dimensjonere med i hver kommune. Det vil bli vurdert å etablere en felles kriseledelse for nabokommunene til Rana hvis det er en hendelse som også berører disse. Dette arbeidet kan organiseres ved at de administrative ledere av kriseledelsen i de kommunene som er berørt, sammen avgjør om det skal settes felles interkommunal kriseledelse og etablere interkommunal kriseledelse i kriseledelsens lokaler i den kommunen som eier krisen 1. Er flere kommuner like sterkt berørt bestemmer de administrative lederne i disse hvor felles kriseledelse skal etableres. Følgende kan inngå i interkommunal kriseledelse: Administrativ leder kriseledelsen berørte kommuner Politisk leder kriseledelsen berørte kommuner Informasjonsansvarlig kriseledelsen i berørte kommuner Produksjonssjefer/kommunalsjefer el.l. i berørte sektorer i berørte kommuner Beredskapsansvarlig i berørte kommuner Minimum en loggfører 1 Hvem som eier krisen er den kommunen som er mest berørt. 11. januar

23 I tillegg kan ytterligere ressurspersoner kalles inn, avhengig av hendelsens art. Administrativ leder av kriseledelsen i den kommunen som eier krisen, er den interkommunale kriseledelsens øverste leder. Beslutninger som skal fattes av interkommunal kriseledelse, skal være basert på konsensus blant de kommuner som påvirkes av beslutningen. Hver kommune skal ha egen informasjonsstab som kan ta i mot henvendelser fra egne innbyggere og media. 4.3 Beredskapsråd For å imøtekomme samvirkeprinsippet etableres et beredskapsråd. Rådet er et samarbeidsorgan mellom kommunen, statlige myndigheter, privat næringsliv, frivillige lag og organisasjoner. Beredskapsrådet skal være et forum for gjensidig informasjon og et rådgivende organ for kriseledelsen i krisesituasjoner. Beredskapsrådet består av personer fra politisk og administrativ ledelse i kommunen og representanter fra sentrale samarbeidspartnere/støttespillere i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Ved en uønsket hendelse skal beredskapsrådet utveksle informasjon om risikobildet og ulike aktørers beredskapsplaner og beredskapsrolle. Beredskapsrådets sammensetning Interne Ordfører, leder og kan beslutte at beredskapsrådet skal etableres Rådmann Teknisk sjef Helse og sosialsjef Kommuneoverlege Informasjonssjef Beredskapsansvarlig Eksterne Stasjonssjef Mo Politistasjon Leder IUA (Interkommunalt utvalg akuttforurensning utvalg) Sivilforsvaret Telenor Helgelandskraft Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana MIP (Mo industripark) Det innkalles til møte minst 1 gang årlig for gjensidig oppdatering av status i ROS arbeidet 11. januar

24 og beredskapsplanverket. Produksjonssjefene innkaller medarbeidere etter behov. Hele eller deler av rådet kan ellers innkalles ved behov i reelle krisesituasjoner eller planlegging, samordning og gjennomføring av aktuelle krise-/katastrofetiltak. Ellers kan det gjennomføres møter ved behov. Beredskapsrådets mandat - Forum for tverrfaglig utveksling av informasjon om beredskapsmessige forhold og status - Rådgivende organ i ROS og beredskapsspørsmål - Utforme samarbeidsavtaler og vurdere tverrsektorielt samarbeid - Planlegge samordning i beredskapssituasjoner når det er naturlig for eksempel kommende flomsituasjoner el. 11. januar

25 5. Grunnlag for valg av handlingsplaner Handlingsplanene i beredskapsplan for Rana kommune er representative for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen. De representative scenarioene er basert på gjeldende lov og forskrift i tillegg til risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsanalyse for Rana, utarbeidet i I denne planen er det utarbeidet tiltakskort for kriseledelsen til hvert enkelt scenario. Tiltakskortene finnes i mer detaljert og utfyllende form i kommunens krisestøtteverktøy DSB-CIM. Svikt i kritisk infrastruktur 1. Langvarig bortfall av strømforsyning 2. Bortfall av elektronisk kommunikasjon 3. Svikt i forsyning av vann 4. Forurensing av drikkevann 5. Svikt i avløpssystem 6. Langvarig stengt veiforbindelse Ulykker 7. Brann i bygning med overnatting eller bygning med mange mennesker 8. Skog- og lyngbrann 9. Akutt utslipp fra industri, tankanlegg, bil, jernbane eller båt 10. Større trafikkulykke på jernbane 11. Større trafikkulykke på vei 12. Større skipsulykke/brann 13. Tunnelulykke 14. Flyulykke 15. Industriulykke 16. Terror, sabotasje, gisselhendelse (tilsiktede handlinger) 17. Dambrudd 18. Atomhendelse 19. Ulykker utenfor kommunens geografiske område som involverer kommunens innbyggere (for eksempel Utøya, Tsunami etc.) Naturhendelser 20. Ekstremvær (vind, nedbør, kulde) 21. Ras (løs masse-, stein-, snøras) 22. Flom 23. Storflom, jf. Havnivåstiging 24. Jordskjelv Sykdomsutbrudd 25. Sykdomsutbrudd hos mennesker (influensapandemier etc.) 26. Sykdomsutbrudd hos dyr Omdømme/renommé/troverdighet 27. Omdømme/renommé/troverdighe 11. januar

26 Overordnet ROS I Svikt i kritisk infrastruktur II Ulykker III Naturhendelser IV Sykdomsutbrudd V Omdømme/reno mmé /troverdighet Kraftforsyning Menneskers liv og helse Ekstremvær Sykdomsutbrudd hos mennesker Omdømme/Renom (personulykker) mé /troverdighet Elektronisk kommunikasjon Miljø (miljøulykker) Skred Sykdomsutbrudd hos dyr Transport Vannforsyning Handlingsplan med tiltakskort I Svikt i kritisk infrastruktur 1. Langvarig bortfall av strømforsyning 2.Bortfall av elektronisk kommunikasjon 3.Svikt i forsyning av vann Flom Jordskjelv II Ulykker III Naturhendelser IV Sykdomsutbrudd V Omdømme 7.Brann i bygning med mange 20.Ekstremvær (vind, nedbør, 25.Sykdomsutbrudd hos mennesker kulde) mennesker pandemi 8.Skog- og lyngbrann 21.Ras (løs masse, stein, snøras) 26.Sykdomsutbrudd hos dyr 9.Akutt forurensing (fra industri, tankanlegg, bil, jernbane eller båt) 22.Flom 4.Forurensing av drikkevann 23.Storflom 5.Svikt i avløpssystem 10.Større ulykke på jernbane 24.Jordskjelv 6.Langvarig stengt veiforbindelse 11.Større trafikkulykke på vei 12.Større skipsulykke/brann 13.Tunnelulykke 14.Flyulykke 15.Industriulykke 16.Tilsiktede hendelse (Terror, sabotasje, gisselhendelse) 17.Dambrudd 18.Atomhendelse 19.Ulykke utenfor kommunens geografiske område 27.Omdømme/Reno mmé troverdighet 9. april 2014 Revisjon 1/ UMY 26

27 6. Organisering og drift av beredskapsarbeidet 6.1 Mål for beredskapsarbeidet Kommunen skal gjennom forebyggende arbeid bidra til redusert fare for kriser og ulykker Kommunen skal ha en beredskap som gjør den i stand til å ivareta sitt ansvar ved kriser og ulykker 6.2 Beredskapsarbeidet i normalsituasjonen Ansvar for sektorovergripende beredskapsarbeid er delegert fra rådmann til leder for støttetjenesten. Avdelingen utfører oppgaver i og koordinerer beredskapsarbeidet i Rana kommune. Avdelingen har følgende oppgave/funksjon: a. Beredskapsarbeidet i normalsituasjon Koordinere og oppdatere planverk, rutiner og arbeidsprosesser knyttet til beredskap. Bistå etter oppdrag (tilsyn, rapportering, øvelser, samarbeidsmøter etc.). Utøve systemeierskap CIM beredskap og ivareta sekretærfunksjon beredskapsråd. Koordinere og lede internt beredskapsnettverk med ressurspersoner fra alle avdelinger. b. Krisehåndtering etablering krisestab Leder er fast medlem av og er bindeledd mellom kriseledelse og informasjonsapparat førstelinje. Avdelingen bistår i tillegg med loggfører som forestår loggføring og bistår i evalueringsprosesser etter krise. Produksjonssjefer har ansvar for løpende ivaretakelse av eget sektorplanverk og organisering. Avdelingene skal delta med ressurspersonell i kommunens interne beredskapsnettverk. 6.3 Nedtrappingsfase/etterbehandling Det er kriseledelsen som vedtar - Når krisen er over og kommunen går over til normal drift. - Om og hvor lenge kriseinformasjon skal opprettholdes etter at kriseledelsens andre oppgaver er avsluttet. 9. april 2014 Revisjon 1/ UMY 27

28 6.4 Evaluering og oppfølging etter hendelser Så snart som mulig etter at en krise er avsluttet skal Rana kommune kalle inn alle berørte også eksterne aktører til evaluering og gjennomgang av krisen. Erfaringer skal følges opp. - Alle oppgaver og aktiviteter for kommunal kriseledelse - Skriftlig rapport skal utarbeides etter evalueringen. - Ved vesentlige avvik fra planverk skal dette vurderes endret umiddelbart. 6.5 Opplæring og øvelser Rana kommune skal øve beredskapsplanen to ganger hver valgperiode (første og tredje år i valgperioden). Scenario for øvelsene hentes fra Rana kommunes helhetlig ROS-analyse, kommunens erfaringer og behov fra kriseledelsen. Kommunen skal øve med andre kommuner og andre relevante aktører i øvelser hvor form og scenario legger til rette for dette. Mulige øvingsformer for kommunale øvelser er varslingsøvelser, bordøvelser og fullskalaøvelser. Varslingsøvelser består av test av varslingssystemer og rutiner. I en bordøvelse sitter de som skal øves rundt et bord og får utdelt problemstillinger som de skal diskutere seg fram til løsninger på. I fullskalaøvelser øver man så realistisk som mulig, og målet er å komme så tett opp til en reell situasjon som mulig. Rana kommune skal ha et system gjennom sin kompetansekartlegging og kompetanseplan, for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering er kvalifisert til å fylle sin rolle. 6.6 HMS under aksjoner HMS skal innarbeides i avdelingenes internkontroll system og beredskapsplaner. En uønsket hendelse innebærer ofte ekstraordinære arbeidsoppgaver og arbeid under stress. Dette kan medføre arbeidssituasjoner som gir økt risiko for innsatspersonellet i forhold til hva de er vant til under normal drift. Alt personell som er involvert i håndteringen av en uønsket hendelse skal gjøres kjent med sin rolle i beredskapen. Videre skal innsatspersonellet gjøre seg kjent med risikoreduserende tiltak som verneutstyr, sikkerhetsutstyr, retningslinjer for arbeid m.m. Formålet er å styre og minimalisere risikoen ved å sikre tilstrekkelig kompetanse hos involvert personell. 11. januar

29 6.7 Bistandsressurser Sanitetsforeningen Rana kommune og Rana sanitetsforening har forpliktende avtale om samarbeid ved større ulykker, kriser og katastrofer. Sanitetsforeningen kan stille 10 medhjelpere som kan være på plass innen 2 timer fra innkallingstidspunktet. De kan for eksempel bistå med omsorg, forpleining. Med forpleining menes innkjøp av mat/drikk/annet utstyr til dette formålet. Matlaging, servering og etterarbeid. Sanitetens beredskapsgruppe avd. Rana kan være behjelpelig med å spre informasjon om samfunnssikkerhet og beredskap til medlemmer, befolkning og eller i form av åpne møter dersom kommunen ønsker det. Representant og vararepresentant fra Sanitetens beredskapsgruppe innkalles til relevante beredskapsøvelser som foregår i kommunens regi. Avtalen har ikke økonomiske forpliktelser for Rana kommune utover utgiftsdekning til matlaging og servering (avtalens pkt. 3.a). Rana Røde Kors og Norsk folkehjelp Rana Røde Kors er delt inn i Hjelpekorps, Røde kors ungdom, omsorg og Oldis. De kan under uønskede hendelser bistå med: - Førstehjelp/sanitet - Ettersøking og redningstjeneste land og vann - Organisering av skadested - Samband - Evakuering - Transport - Registrering - Forpleining - Omsorg - Vakthold Rana Røde Kors innehar mye materiell innen redning, forpleining, registrering, samband osv. plassert utover i fylket. Noen av lokalforeningene eier også egne bygg som de disponerer, og kan forpleie innsatsmannskaper og evakuerte. 11. januar

30 Røde Kors kan kontaktes av kommunen direkte. Ingen kostnad annet enn faktiske utgifter. Norsk folkehjelp avd. Mo har en beredskapsgruppe på 7 personer. De har en døgnbemannet alarmtelefon og bistår i aksjoner der personer er savnet i skog og mark med mange av de samme funksjonene som nevnt ovenfor. Nordland Sivilforsvarsdistrikt Sivilforsvaret er statens viktigste forsterkningsressurs til nødetatene, fylkesmannen og kommunene. Ved uønskede hendelser bistår sivilforsvaret med personell og materiell for skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak. Nordland Sivilforsvarsdistrikt disponerer til sammen ca. 500 tjenestepliktige mannskaper (lokalisert i 9 forskjellige kommuner) og i tillegg kan de innhente bistand fra nabodistrikter. I Rana er det ca mannskaper som kan stille på kort varsel og eksempelvis bistå i forbindelse med etablering og drift av senter for evakuerte og pårørende, samt samleplass for innsatspersonell, eventuelt skadde og omkomne. Sivilforsvaret er særlig godt utstyrt og trent på bistand til politiet i forbindelse med søk etter bortkomne (sommer som vinter) og skadebegrensende tiltak som følge av ekstremvær eller andre uønskede hendelser. Likeledes bistand til brannvesenet i forbindelse med oljevernaksjoner, samt større bygnings-, lyng- og skogbranner. Nordland sivilforsvarsdistrikt har blant annet rikelig med grovt slange- og pumpemateriell, transportutstyr, varmetelt, samband, belysning og aggregater, samt en mobil renseenhet (lokalisert i Bodø) og syv patruljer for måling av forurensning og radioaktivt nedfall. Sivilforsvaret er videre en sentral samvirkeaktør i det norske redningskonseptet, noe som innebærer at sivilforsvaret også skal initiere og følge opp samarbeid med nødetatene, kommunene, Fylkesmannen, militære myndigheter, frivillige organisasjoner og andre i deres forebyggende beredskaps-, plan- og utredningsarbeid. Kommunene kan ved behov ta direkte kontakt med sivilforsvaret og en eventuell bistand er i utgangspunktet kostnadsfri for kommunen. Heimevernet HV-14/Forsvaret Heimevernet er pliktige til å stille opp dersom de rekvireres ved uønskede hendelser. Bistår kun i skadebegrensende tiltak. Kan stille med et stort volum mennesker som er dyktige på kommando, kontroll og innsatsledelse, sikring av områder og overvåking av interesseområder. Politiet anmoder Sør Hålogaland Heimevernsdistrikt 14 (HV-14) på Drevjamoen om bistand via Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). 11. januar

31 Bistandsavtaler brann Rana brannvesen har en rekke bistandsavtaler om utrykningsplikt ved brann, redningstilfeller og andre akutte ulykkessituasjoner, med nabokommunene. I tillegg finnes det gjensidig bistandsavtale med Salten Brann IKS og MIP AS om redningstjenester. Brann- og redningstjenesten i Rana har videre en grenseoverskridende bistandsavtale mellom redningstjenesten i Rana kommune og Storumans kommun. 6.8 Krisestøtteverktøyet DSB-CIM DSB-CIM er et web basert krisestøtteverktøy som brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og kommuner i tillegg til flere andre aktører i krisehåndtering i Norge. DSB-CIM brukes som loggføringsverktøy, men også til å holde kontakt med overordnede myndigheter i situasjoner hvor man håndterer en uønsket hendelse. Blant annet kan man sende rapporter til Fylkesmannen via DSB-CIM. I tillegg får man ut rapporter over aktiviteter i hendelser, som arkiveres i kommunens sak/arkiv system. 7. Kvalitetsrevisjon Alle enheter skal gjennomgå kriseplanverket (både sektorovergripende planverk og sektor- /delplaner) løpende gjennom året (se vedlegg 6 og 7). Revidert planverk skal skrives ut i papirformat og distribueres berørte parter. Det må også skrives ut ekstra papireksemplar som oppbevares i kriserom. Tilhørende tiltakskort må også revideres og distribueres til de det gjelder. Støttetjenestene ved beredskapskoordinator ivaretar purrerutiner og revidering i CIM for de som ikke benytter dette selv. Helgeland politidistrikt skal ved endringer ha en oppdatert kriseplan og varslingsliste for kriseledelsen. 7.1 Mål for kvalitetsrevisjon Ved kvalitetsrevisjon skal det kontrolleres om: - Evaluering etter øvelser eller hendelser. Nye ROS (fortløpende og årlig) 11. januar

32 - Ressursoversikt er à jour (fortløpende og årlig) - Målsetting for planen er oppfylt (1. år i hver valgperiode) 7.2 Gjennomføring Kvalitetsrevisjon (rullering) av denne planen gjennomføres i tre runder: Fortløpende - Evaluering etter øvelser og hendelser - Nye ROS Årlig - Med hovedvekt på ajourføring av ressurser - Innsending av sjekkliste/registrering i CIM i forkant av årsberetning Hvert 4. år (1. år i hver valgperiode) - Hvor det i tillegg til momentene under årlig kontroll kontrolleres for planens målsetting og systematisering - Innsending av sjekkliste og ajourføring i CIM i forkant av årsberetning Tiltak i års budsjett og langtidsbudsjett Eventuelle økonomiske konsekvenser som fremkommer ved revisjon av planen spilles inn i budsjett- og økonomiplan. Avviksbehandling Hvis og når det oppdages avvik fra planen skal det alltid skrives ut avviksmelding på standardisert skjema (Vedlegg 7). 11. januar