Veileder. Kriminalomsorgsdirektoratet. Veileder rusmestringsenhetene [Undertittel]

Transkript

1 Veileder IS-XXXX Kriminalomsorgsdirektoratet Veileder rusmestringsenhetene [Undertittel]

2 Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Tittel måned/år, eks. xx/xxxx IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet, tlf ] ISBN-nr. xx-xxxx-xxx-x [fås av Trykksaksteamet] Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet Avdeling Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Illustrasjon: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-xxxx Fornavn Etternavn (linjeskift mellom flere) Fornavn Etternavn (linjeskift mellom flere) Utgitt i samarbeid med: Firmanavn eller logo Firmanavn eller logo Firmanavn eller logo

3 FORORD Skrives senere. 2

4 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 INNLEDNING 8 KORT HISTORIKK 11 SAMMENDRAG METODE, PROSESS OG INVOLVERING Kunnskapsgrunnlag Prosess Involvering av brukere og tjenestene RUSMESTRINGSENHETENES FORMÅL OG MÅLGRUPPER Formålet med rusmestringsenhetene Målgruppen for rusmestringsenhetene ANSVAR OG ORGANISERING Helse- og omsorgstjenestens ansvarsområder Spesialisthelsetjenestens ansvar Helse- og omsorgstjenesten i fengselet Kriminalomsorgens ansvarsområder Fengselsleders ansvar Daglig leders ansvar Organisering og praktisk tilrettelegging Antall plasser i en rusmestringsenhet 20 3

5 INNHOLD 3.7 Lokalene Virksomhetsstyring Implementering og revisjon BEMANNING OG KOMPETANSE Fast personell Kriminalomsorgen Spesialisthelsetjenesten Tverrfaglighet INFORMASJON OG INNTAK Informasjon og motivering Inntak Kriterier for inntak og avslag i en rusmestringsenhet Søknadsprosedyre TAUSHETSPLIKT OG SAMTYKKE Behandling av personopplysninger Databehandlingsansvaret BRUKERMEDVIRKNING Deltakelse og innflytelse Kontakt med pårørende 36 4

6 INNHOLD 8. TVERRFAGLIG ARBEID Rusmestringsenhetene en relasjonsskapende arena Møtestruktur PLANARBEID Oppholdets lengde planens innhold Individuell plan (IP) og koordinator Framtidsplan Behandlingsplan VURDERING AV RETT TIL TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) Vurdering Mulige resultater av rettighetsvurderingen BEHANDLING AV RUSMIDDELPROBLEMER OG PSYKISKE PROBLEMER Utredninger Behandling Behandling og oppfølging av personer som får alvorlige psykiske problemer MOTIVERENDE SAMTALER Motiverende samtale metodikk 50 5

7 INNHOLD 13. RUSSAMTALEN Om Russamtalen Russamtalen i rehabilitering Russamtalen som alternativ til reaksjon ved brudd på rusforbudet RUSPROGRAMMET NSAP Om programmet MILJØTERAPI OG MILJØARBEID Om tilnærmingene miljøterapi og miljøarbeid OPPLÆRING OG ARBEID Aktivitetsinnhold koordinering og planlegging Skole Kvalifiserende arbeid LEGEMIDLER Medisinsk ansvar OVERFØRING TIL ANDRE STRAFFEGJENNOMFØRINGS-FORMER Overføringsmuligheter Overføring til Overføring til overgangsbolig 63 6

8 INNHOLD 18.4 Overføring til 16.1 (hjemmesoning) Overføring til 16.2 (elektronisk kontroll) Prøveløslatelse med møteplikt SAMARBEID OM TILBAKEFØRING Løslatelse til kommune Risiko for dødelighet etter løslatelse Samarbeid med helseforetak om tilbakeføring FRIVILLIGE ORGANISASJONER Kontakt med frivillige organisasjoner 70 REFERANSELISTE 71 BEGREPSFORKLARINGER 74 7

9 INNLEDNING Mange innsatte har til dels omfattende rusmiddelproblemer, ofte med psykiske og/eller somatiske tilleggsproblemer. Bakgrunnen for etablering av rusmestringsenheter var å gi et eget tilbud til denne gruppen innsatte. Rusmestringsenhetene er et supplement til og erstatter ikke helse- og omsorgstjenesten verken på kommunalt nivå eller på spesialisthelsetjenestenivå. Innsatte i rusmestringsenhetene har de samme rettigheter etter helselovgivningen, selv om enhetene selv ikke skulle dekke disse alene. Rusmestringsenhetene er et tilbud i kriminalomsorgens regi. Det er i hovedsak ment å være et samarbeid mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten ved tverrfaglig spesialiserte rusbehandling (TSB) som gir tilbud inne i fengslene. Mange vil også ha behov utover dette, for eksempel gjennom tjenester fra psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten) og fra kommunal helse- og omsorgstjeneste (her menes helse- og omsorgstjenesten i fengselet). En stor andel av innsatte i fengsel som har rusmiddelproblemer, har også utfordringer med å skaffe seg bolig og arbeid, mangler skolegang og har levekårsproblemer. For disse er det spesielt viktig at tjenestene de mottar preges av god samordning og koordinering mellom kriminalomsorgen, kommuner, fylker og spesialisthelsetjeneste. Helse- og omsorgstjenesteperspektivet og utviklingen av et godt helse- og omsorgstilbud, herunder psykisk helsetjenestetilbud, står sentralt i utviklingen av rusmestringsenhetene. Et samarbeid mellom kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenesten med sikte på å utvikle et målrettet og koordinert tilbud til de innsatte er i tråd med samhandlingsreformens intensjoner og vil være en styrke for arbeidet (St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen). 8

10 INNLEDNING Samarbeidsrundskrivet som gjelder for rusmestringsenhetene tydeliggjør rammebetingelser for eksisterende og framtidige enheter. Rundskrivet viser til sentrale regelverksbestemmelser og beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten overfor innsatte med rusmiddelproblemer ((Rundskriv av ) Andre viktig dokumenter og nettsider Et viktig førende dokument for rusmestringsenhetene er Helsedirektoratets veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (IS-1971). I tillegg er G8-rundskrivet som omhandler samarbeidet mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige et bakgrunnsdokument (G8-2006). Straffegjennomføringsloven ligger til grunn for kriminalomsorgens virksomhet, også for tilbudet i rusmestringsenhetene. Nasjonale, faglige retningslinjer og veileder utarbeidet på helseområdet av Helsedirektoratet er gjeldende også for innsatte som får et tilbud i en rusmestringsenhet. Det vises til de mest aktuelle i teksten. For øvrig vises til direktoratets nettsider på nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Utover det vises det til utdypende informasjon om de ulike områdene som omhandles i veilederen på følgende viktige nettsider: Denne veilederen utgis i fellesskap av Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet. 9

11 INNLEDNING Formålet med veilederen er å gi råd om organisering, tilrettelegging, gjennomføring og videreutvikling av rusmestringsenhetene. Veilederen vil gi utdypende forklaringer, gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. Veilederen vil også omfatte noen råd for praksis knyttet til lov og forskrift. Veilederen skal: tydeliggjøre ansvar, oppgaver, samarbeid og koordinering mellom de ulike tjenestene i rusmestringsenhetene bidra til å styrke det faglige innholdet i rusmestringsenhetene bidra med kriminalomsorgsfaglige og helse- og omsorgsfaglige anbefalinger om behandling og rehabilitering, basert på virksomme og kunnskapsbaserte metoder Veilederen retter seg spesielt mot ledere og ansatte i kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten ved TSB, psykisk helsevern og kommunal helse- og omsorgstjeneste i fengselet og øvrige ansatte som er tilknyttet rusmestringsenhetene. Boks Veilederens målgrupper Veilederens primære målgrupper: - ledere og ansatte fra kriminalomsorgen i rusmestringsenhetene, spesialisthelsetjenesten ved TSB, herunder også psykisk helsevern og helse - og omsorgstjenesten i fengselet - øvrige ansatte tilknyttet enhetene -innsatte/pasienter/brukere Veilederens sekundære målgrupper: - hele kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste - NAV - Skoleverket - Innsattes pårørende - Brukerorganisasjoner - Frivillige organisasjoner Med tanke på rekruttering til og samarbeid om innsatte i rusmestringsenhetene, vil målgruppen også omfatte hele kriminalomsorgen, øvrig spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste, NAV og skoleverket. Veilederen vil også være relevant for innsatte, pårørende, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner. 10

12 INNLEDNING KORT HISTORIKK Det er i dag 13 rusmestringsenheter i norske fengsler. De første tre rusmestringsenhetene ble etablert i 2007 og De resterende 10 rusmestringsenhetene ble etablert fra 2009 til I starten var de eneste sentrale føringene gitt i Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi ( ). Rusmestringsenhetene ble anmodet om å benytte opplæring og faglige tiltak på rusfeltet utarbeidet av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Det ble i starten gitt få føringer for rusmestringsenhetenes rammer og innhold. Det ble ved oppstart gitt tre ekstra stillinger fra Justis- og beredskapsdepartementet og én spesialisthelsetjenestestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet til hver rusmestringsenhet. Det viste seg etterhvert å være et behov for å etablere et konkret og felles rammeverk for virksomhetene og gi noen føringer for innholdet i enhetene. Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet startet i 2011 arbeidet med å utarbeide et felles rundskriv for rusmestringsenhetene. 11

13 SAMMENDRAG Skrives senere 12

14 1. METODE, PROSESS OG INVOLVERING 1.1 Kunnskapsgrunnlag Oppstarten av rusmestringsenhetene er evaluert i en masteroppgave fra Høyskolen i Oslo (Helgesen 2013). Utover dette foreligger ingen systematisert kunnskap om rusmestringsenhetenes organisering og øvrige innretning, arbeidsmetoder og verktøy. Rådene som gis i veilederen er basert på den erfaring og kunnskap som ansatte, klinikere og brukere har opparbeidet gjennom praktiske arbeid. For øvrig er tilnærming og verktøy som foreslås brukt fra både kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenesten basert på det beste kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for tjenesteytingen ellers. For Kriminalomsorgens del er metoder og verktøy basert på anbefalinger fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og kriminalomsorgen internasjonalt. Rusmestringsenhetene er også inspirert av Stifinner-modellen som er et samarbeid mellom kriminalomsorgen og Tyrilistiftelsen om rehabilitering av innsatte i fengsel. Stifinner-tiltaket i Oslo fengsel ble evaluert etter 20-års drift i 2012 og erfaringene er gode. For helse- og omsorgstjenesten baseres tjenestene på de lover og regler som gjelder for helse- og omsorgstjenesten, og andre førende dokumenter, som gjeldende nasjonale retningslinjer og veiledere. I referanseoversikten gis en oversikt over de viktigste retningslinjer og veiledere som er relevante. En landsdekkende undersøkelse av forekomsten av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler, fant at 65 % var rusmiddelavhengige ved innsettelsen. De aller fleste i utvalget hadde symptomer på en psykisk lidelse, enten personlighetsforstyrrelse, angst, depresjoner, ADHD mv. Et flertall hadde både psykiske lidelser og ruslidelser (Cramer 2014). 13 Metode, prosess og involvering

15 1.2 Prosess Arbeidet med veilederen har vært organisert med en ekstern arbeidsgruppe ledet av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, nå Kriminalomsorgsdirektoratet, i tett samarbeid med Helsedirektoratet. Arbeidsgruppen ble etablert i 2011 og består av representanter fra brukere (Wayback), kommunal helse- og omsorgstjeneste i fengsel (Telemark fengsel), spesialisthelsetjenesten (Sykehuset Østfold HF), fengselsbetjent rusmestringsenhet (Ravneberget fengsel), Kriminalomsorgen region sørvest og Kriminalomsorgens utdanningssenter. Navn på deltakere i ekstern arbeidsgruppe: Bjørg Lindebø: Kriminalomsorgen region sør-vest Kyrre Moen: Sykehuset Østfold HD, spesialisthelsetjenesten Per Arne Heier: Ravneberget fengsel, kriminalomsorgen Mette Berg Walaker: Kommunal helse- og omsorgstjeneste, Telemark fengsel, avdeling Skien Bjørn Aanes: Wayback til juni 2014 Terje Jenssen: Wayback fra juni 2014 Janne Helgesen: Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Anne Dahl: Kriminalomsorgsdirektoratet Stine Margrethe S. Jacobsen: Helsedirektoratet 1.3 Involvering av brukere og tjenestene I tillegg til arbeidet i den eksterne arbeidsgruppen, er det lagt stor vekt på god involvering av berørte parter i arbeidet, herunder brukere av tjenestene og ansatte. Det ble utarbeidet egne spørreskjema til bruk for brukere og ansatte. Disse ble formidlet gjennom deltakerne i arbeidsgruppen og rettet seg mot enkelte nøkkelpersoner blant tjenesteytere i kriminalomsorgen i rusmestringsenhetene, til ansatte i kommunal helse- og omsorgstjenesten i fengslene og i spesialisthelsetjenesten, og mot deltakerne i Helsedirektoratets brukerråd for rus- og psykisk helsefeltet (BrukerROP). Helsedirektoratets fagråd for fengselshelsetjenesten har også kommet med innspill. Veileder rusmestringsenhetene 14

16 2. RUSMESTRINGSENHETENES FORMÅL OG MÅLGRUPPER 2.1 Formålet med rusmestringsenhetene Rusmestringsenhetene er et styrket tilbud rettet mot et bredt spekter av innsatte som ønsker bistand for sine rusmiddelproblemer, eventuelt også psykiske problemer. De innsatte i rusmestringsenheten bør møtes på det stadiet de er i sin behandlings- og rehabiliteringsprosess og ta utgangspunkt i den enkeltes behov. Det bør være mulig både å starte behandling i enheten og videreføre påbegynt behandling. Uansett er det viktig å sikre god overføring fra fengsel til samfunnet. Boks Rundskrivet ( ) Formålet med rusmestringsenhetene Formålet med rusmestringsenhetene er å gi et tilbud om rehabilitering og behandling, som kan gjøre innsatte bedre i stand til å mestre sitt rusproblem og egen livssituasjon. Det bør legges til rette for at innsatte som er i rusmestringsenhetene kan henvises til tverrfaglig spesialisert rusbehandling dersom behovet tilsier det. Henvisningen bør gjelde for oppstart av behandling, videreføring av behandling og fortsettelse av behandling etter endt opphold i rusmestringsenheten. Dette gjelder også for innsatte som i tillegg har psykiske problemer og som trenger behandling for disse. Henvisningen vurderes på vanlig måte av lege i fengselet, eventuelt psykolog eller annet helsepersonell eller andre som har henvisningsrett. Dette gjelder kun for henvisning til TSB, ikke til øvrige tjenester innenfor spesialisthelsetjenesten, som psykisk helsevern. For personer som får rett til tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal behandlingen kunne påbegynnes i rusmestringsenheten, fullføres eller videreføres etter oppholdet i rusmestringsenheten. 15 rusmestringsenhetenes formål og målgrupper

17 2.2 Målgruppen for rusmestringsenhetene Rusmestringsenhetene er et tilbud til personer med et rusmiddelproblem og eventuelle psykiske problemer i tillegg som de ønsker hjelp for. Det innebærer at tilbudet retter seg mot følgende målgrupper: - De som allerede ved inntak i en rusmestringsenhet har et tilbud om TSB - De som er henvist til TSB ved inntak - De som kan henvises til TSB etter inntak i enheten - De som ikke har behov for TSB Boks Rundskrivet ( ) Målgruppe for rusmestringsenhetene Målgruppen for rusmestringsenhetene er de som, ved innsettelse i fengsel eller i løpet av fengselsoppholdet, har et rusproblem de ønsker hjelp og behandling for. Tilbudet bør fortrinnsvis gis til innsatte på dom, men varetekts- og forvaringsinnsatte kan også være egnet. Personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er i målgruppen. Tilbud om plass bør fortrinnsvis gis til domsinnsatte, selv om også varetekts- og forvaringsinnsatte kan være aktuelle. Dette er det opptil den enkelte rusmestringsenhet å vurdere. Boks Målgruppen. Innsatte bør møtes der de er i sin behandlings- og rehabiliteringsprosess.. Tilrettelegge for henvisning til TSB. Behandling i TSB kan startes opp i enheten.. Behandling i TSB kan videreføres i enheten.. Behandling i TSB kan avsluttes i enheten. Veileder rusmestringsenhetene 16

18 3. ANSVAR OG ORGANISERING 3.1 Helse- og omsorgstjenestens ansvarsområder Spesialisthelsetjenestens ansvar Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby spesialisert utrednings- og behandlingstilbud til de innsatte i rusmestringsenheten på områdene rus og psykisk helse. Utover dette kan det tilbys veiledning og undervisning til øvrige ansatte ved behov. Dette kan understøtte utvikling av et felles kunnskapsgrunnlag som vil bidra til økt helhet og sammenheng i de tilbud/tjenester som ytes. Dette skal skje i tett samarbeid med daglig leder av rusmestringsenheten. Spesialisthelsetjenesten ved TSB har ansvar for å sikre at psykisk helsevern blir involvert i de tilfeller hvor det er personer som i tillegg til sitt rusmiddelproblem også har store psykiske problemer/lidelser som trenger behandling. Psykisk helsevern deltar ikke i den daglige driften i rusmestringsenhetene; det er det spesialisthelsetjenesten ved TSB som gjør Helse- og omsorgstjenesten i fengselet Kommunene bestemmer selv hvilken organisasjonsform helse- og omsorgstjenesten til innsatte i fengslene skal ha. Kommunene har helsepersonell (lege/sykepleier og/eller psykiatrisk sykepleier) tilgjengelig i fengslene daglig eller ukentlig avhengig av fengselets størrelse. I rusmestringsenhetene, som i fengselet for øvrig, har helse- og omsorgstjeneste i fengselet ansvar for at den enkelte får det tilbudet den har behov for, herunder hjelp for både rusmiddelproblemer og psykiske problemer. Helse- og omsorgstjenesten i fengselet har også ansvar for å henvise til spesialisthelsetjenesten, både til TSB og psykisk helsevern ved behov. For andre 17 ansvar og organisering

19 virksomheters ansvar vises til veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (IS- 1971). 3.2 Kriminalomsorgens ansvarsområder Kriminalomsorgen har hovedansvaret for administrativ tilrettelegging og faglig utvikling av kriminalomsorgens tilbud. 3.3 Fengselsleders ansvar Fengselsleder har i tillegg til ordinært ansvar for fengselets drift, ansvar for rusmestringsenhetenes virksomhet. Det gjelder på områdene administrativ tilrettelegging, bemanning og ressurstilgang. Fengselsleder har ansvar for at kriminalomsorgens ansatte gis faglig veiledning og opplæring for å kunne ivareta rehabiliteringsoppgavene. Boks Fengselsleders ansvar. Overordnet fengselsfaglig ansvar. Administrativ tilrettelegging for god drift av enhetene. Forankring av enheten i fengselets daglige virksomhet. Sikre veiledning og opplæring 3.4 Daglig leders ansvar Hver rusmestringsenhet bør ha en daglig leder ansatt av kriminalomsorgen. Daglig leders ansvar: Formål og intensjon: - skape og utvikle en felles forståelse for rusmestringsenhetens formål - administrativ drift av enheten Veileder rusmestringsenhetene 18

20 Inntak og utskrivning: - lede inntaksmøter - samarbeide med spesialisthelsetjenesten om inntak og utskriving av innsatte som har et tilbud fra TSB, herunder også psykisk helsevern, eller søker om det - beslutte inntak og utskriving av innsatte i rusmestringsenheten Personal: - turnusplanlegging - personalansvar for personell ansatt av kriminalomsorgen - rekruttere og ansette kriminalomsorgsfaglig personell - opplæring og veiledning av kriminalomsorgens personell - sikre det kriminalomsorgsfaglige innholdet i rusmestringsenhetene - synliggjøre avstand mellom eksisterende kompetanse og ønsket kompetanse som et grunnlag for å planlegge og prioritere kompetanseutvikling Innsatte: - Tilrettelegge for at innsattes behov blir ivaretatt på aktuelle områder som nevnt i del 2 Samordning og samhandling: - sikre god samordning og tilrettelegging av virksomhetens aktiviteter og at disse er tilpasset den enkeltes behov - tilrettelegge for behandling i rusmestringsenheten - tilrettelegge for et godt samarbeid mellom Boks Daglig leders ansvar kriminalomsorgen, helse- og omsorgstjenesten i fengselet. Formål og intensjon og spesialisthelsetjenesten (herunder både TSB og psykisk. Inntak og utskrivning helsevern der det er aktuelt). Personal - tilrettelegge for veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Innsatte Informasjon: - informasjon internt og eksternt til samarbeidspartnere - oppdatere informasjonsmateriell. Samordning og samhandling. Informasjon. Internkontroll Internkontroll: -utarbeidelse av interne prosedyrer og intern kontroll med disse 19 ansvar og organisering

21 3.5 Organisering og praktisk tilrettelegging Rusmestringsenhetene bør organiseres som egne enheter avgrenset fra fengselet for øvrig. Rusmestringsenhetene bør tilrettelegges organisatorisk slik at det gir mulighet for: - Å motta veiledning utenfra. - nært samarbeid med fengselsledelse, arbeidsdrift, skole og NAV i fengsel - samling av alle innsatte i enheten på én avdeling - drift av miljøarbeid på enheten. - sosial trening utenfor fengselet. - grupper og kursvirksomhet. Boks Viktige hensyn ved valg av organisering For øvrig er det viktig med en struktur som legger til rette for god oppgaveløsning, gode beslutningsprosesser og klare og forutsigbare rammer.. Veiledningsmuligheter. Tilgjengelighet til ledelse og kollegaer. Aktivitets- og behandlingsmuligheter. Gode rammer for oppgaveløsning og beslutninger Det anbefales at prosjektorganisering med egen arbeidsgruppe og styringsgruppe kan nyttes ved nyetablering av rusmestringsenheter. 3.6 Antall plasser i en rusmestringsenhet Det enkelte fengsel avgjør selv hva som er best egnet antall plasser. Det viktigste er at antall deltakere gjør det mulig å sikre en god gruppedynamikk og gir de beste mulighetene for trivsel og gjensidig utbytte av tilbudet. 3.7 Lokalene Både fengsler med høyt og lavt sikkerhetsnivå har rusmestringsenheter. Det vil være variasjoner i antall plasser, kjønn, domskategorier og domslengder osv. Lokalene bør tilpasses enhetens virksomhet slik at hver enkel enhets særegne behov blir ivaretatt. Likevel bør rusmestringsenheten plasseres i et eget lokale avgrenset fra de øvrige avdelingene. Boks Rundskrivet ( ) Kriminalomsorgen skal tilby egnede lokaler, helst en egen enhet i tilknytning til et fengsel, lokalisert fysisk avgrenset fra de øvrige avdelingene i fengselet. Veileder rusmestringsenhetene 20

22 Det anbefales at: - lokalene har egnede fellesrom til sosiale aktiviteter, grupperom og samtalerom til rusbehandling og andre samtaler. - møterom/grupperom og kontorer er integrert i enheten. - det er god lydisolering. - det finnes egnede samtalerom og muligheter for å skrive i elektronisk journal. Boks Viktige hensyn ved valg av lokaler. Egnede fellesrom og grupperom. Integrerte romløsninger. God lydisolering 3.8 Virksomhetsstyring Kriminalomsorgsdirektoratet og kriminalomsorgen har hovedansvaret for virksomhetsstyring og oppfølging av rusmestringsenhetene. Helsedirektoratet har et medansvar for helse- og omsorgsfaglig utvikling og oppfølging av enhetene. For Helsedirektoratets del vil det faglige medansvaret komme til uttrykk gjennom: - Årlige dialogsamtaler med Kriminalomsorgsdirektoratet som hovedansvarlig. - Vurdering av rusmestringsenhetenes tertialrapporteringer til Kriminalomsorgsdirektoratet som mottar og sammenstiller statistikk. - Utvikling og oppfølging av standardiserte årlige brukerundersøkelser blant innsatte og ansatte. Dette vil bli ivaretatt gjennom et system for kvalitetsoppfølging og kvalitetssikring som utarbeides av Kriminalomsorgsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet. Boks Rundskrivet ( ) Kriminalomsorgen har hovedansvaret for virksomhetsstyring og oppfølging av rusmestringsenhetene. Kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten har et gjensidig ansvar for å orientere hverandre dersom det oppdages mangler eller andre uønskede forhold ved virksomheten KDI har hovedansvar og Helsedirektoratet medansvar for faglig utvikling og oppfølging av rusmestringsenhetene.. 21 ansvar og organisering

23 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i rusmestringsenhetene er forankret i det lokale helseforetaket som skal kvalitetssikre tjenestetilbudet. Tjenestene skal være forsvarlige og tilrettelagt slik at personellet som utfører tjenestene kan få overholdt sine plikter. Når det gjelder kommunenes plikt til internkontroll vises det til veileder IS-1917 og internkontrollforskriften som også gjelder for spesialisthelsetjenesten. 3.9 Implementering og revisjon Kriminalomsorgsdirektoratet har hovedansvar for og Helsedirektoratet medansvar, for at veilederen gjøres kjent i kriminalomsorgen, helsetjenesten, herunder både spesialisthelsetjenesten v/tsb, psykisk helsevern og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Konkrete tiltak for implementering vil bli utarbeidet i forbindelse med ferdigstillelse av veilederen. Veilederen for rusmestringsenhetene skal etter planen revideres hvert 5 år av Kriminalomsorgsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet. Veileder rusmestringsenhetene 22

24 4. BEMANNING OG KOMPETANSE 4.1 Fast personell Det anbefales at det bør være størst mulig grad av fast personell som jobber med de innsatte i rusmestringsenheten for å sikre stabilitet og kontinuitet. Boks Rundskrivet ( ) Et fast og erfarent personell er viktig fordi de innsatte ofte har svært sammensatt problematikk. Det er viktig å kjenne godt til de spesielle omstendigheter det innebærer å sitte i fengsel. Fengselsbetjenter, miljøterapeuter og helsepersonell ansatt i spesialisthelsetjenesten v/tsb er aktører i rusmestringsenheten på daglig basis. Utover dette vil andre grupper av personell involveres i soningsforløpet; for eksempel spesialisthelsetjenesten v/psykisk helsevern, helse- og omsorgstjenesten i fengselet, NAV, tilbakeføringskoordinator, skole, arbeidsdrift m.m. Kriminalomsorgsregionene og fengselsleder har ansvaret for at rusmestringsenhetene har tilstrekkelig styrket bemanning og ressurser til å drives i samsvar med intensjonen. De som ansettes i rusmestringsenheten bør ha sosialfaglig og kriminalomsorgsfaglig kompetanse. Fengselsleder har ansvar for at tilsatte gis egen spesialopplæring og faglig veiledning. KRUS skal tilby opplæring til rusmestringsenhetene. Personellet vil i ulik grad ha behov for veiledning. Det kan ivaretas av interne og/eller eksterne fagpersoner. Spesialisthelsetjenesten ved helseforetakene har ansvar for helsefaglig veiledning overfor annet helsepersonell og etterutdanning og videreutdanning som er nødvendig for at den enkelte skal kunne utføre et faglig forsvarlig arbeid. 4.2 Kriminalomsorgen Fordi den samlede virksomheten i rusmestringsenheten er særskilt tilrettelagt for et samarbeid mellom ulike forvaltningsområder, vil gode evner i samhandling være viktig for ansatte. 23 bemanning og kompetanse

25 Alle ansatte fra kriminalomsorgen bør ha følgende tilleggskompetanse i: - virkningen av rusmidler og avhengighetsproblematikk - generelt psykisk helsearbeid - russamtalen som rehabiliterende tiltak - russamtalen som alternativ og forpliktende reaksjon - motiverende samtaler - rusprogrammet National Substance Abuse Programme (NSAP) og lignende - praktisk utforming av miljøarbeid/miljøterapi - kontaktbetjentens rolle i miljøarbeidet - samarbeid med kommune om bolig, arbeid, økonomi etc. Behovet for sosialfaglig kompetanse ivaretas gjennom Kriminalomsorgens egne ansatte i samarbeid med NAV-veiledere i fengsel. 4.3 Spesialisthelsetjenesten Rusmestringsenhetene er gitt midler fra Helse- og omsorgsdepartementet til ansettelse av én fagperson, fortrinnsvis psykolog fra spesialisthelsetjenesten v/tsb. Dersom det er vanskelig å rekruttere psykolog eller lege, kan det unntaksvis ansettes eksempelvis en klinisk sosionom, psykiatrisk sykepleier eller annet relevant helsepersonellsom inngår i et fagteam med psykologer ved den lokale poliklinikken. Boks Rundskrivet ( ) De regionale helseforetakene i den helseregionen rusmestringsenheten er lokalisert skal bidra med ressurser tilsvarende minimum en heltidsstilling med kvalifisert helsepersonell ved hver enhet.. For at TSB skal kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienten på spesialistnivå må lege/psykiater eller psykolog fra spesialisthelsetjenesten være tilgjengelig i rusmestringsenheten. Innholdet i utredning, diagnostisering og behandling vil omhandle følgende: Kartlegge rusmiddelrelatert problematikk, rus og psykisk helse Kartlegge sosial fungering og livssituasjon generelt (bolig, arbeid, økonomi, familie og nettverk o.l) Vurdere kognitive funksjonsnivå, herunder kunne gjøre bruk av resultater fra relevante screening- og testverktøy Foreta differensialdiagnostiske vurderinger, stille diagnose(r) og anbefale adekvat(e) behandlingstilbud. Veileder rusmestringsenhetene 24

26 Foreta medisinsk vurdering av fysisk allmenntilstand og ev somatiske tilleggslidelser, herunder kompetanse til å gjøre bruk av laboratorieanalyser og ev andre spesialistutredninger. Sistnevnte gjelder ikke sosionomer og psykologer. Lokal poliklinikk bør tilrettelegge for at spesialisthelsetjenestens personell i enhetene får veiledning, jf. konsultasjons, - veilednings og undervisningsplikten. En psykolog ved en rusmestringsenhet som er tilknyttet et tverrfaglig team ved lokal poliklinikk, vil kunne bidra til å gi de innsatte gode og tverrfaglige tjenester som inneholder både sosialfaglig, medisinskfaglig og psykologfaglig kompetanse. Her kan det være aktuelt med et samarbeid mellom TSB og psykisk helsevern avhengig av den enkelte innsattes problem. 4.4 Tverrfaglighet Rusmestringsenheten er en arena for tverrfaglig samarbeid. Den består av ulike yrkesgrupper som skal samhandle og utnytte hverandres faglige kompetanse på best mulig måte og til det beste for den innsatte. De har sin egen spesifikke yrkesfaglige kompetanse, men bør også ha noe felles kompetanse på behandling og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer, eventuelt også psykisk problemer. Ansatte bør gjøre både felles oppgaver og spesifikke fagoppgaver. En fengselsbetjent har spisskompetanse på sikkerhet, men alle ansatte må ha god kjennskap til sikkerhetsrutinene. Boks Rundskrivet ( ) I rusmestringsenheten skal det legges til rette for god samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i fengsel.. En miljøterapeut har kunnskap om miljøterapi og sosialfaglig arbeid med rusmiddelproblemer, men må også kjenne sikkerhetsrutinene og kunne samarbeid med og utfylle kontaktbetjentene i deres arbeid. En psykolog, lege, sykepleier eller sosionom, ev. også andre, kan ha ansvar for rusbehandlingen. De øvrige ansatte bør likevel ha kjennskap til hva behandlingen innebærer og hvordan kriminalomsorgens samtaler og andre opplegg kan utfylle og understøtte behandlingen. Alle ny-innsatte bør tilbys samtale med helsepersonell i fengselet. Denne samtalen er helseog omsorgstjenesten i fengselets ansvar. De bør kartlegge eventuell rusmiddelproblematikk og psykiske problemer også med tanke på at den innsatte kan ha en ubehandlet psykisk 25 bemanning og kompetanse

27 lidelse, psykiske problemer etter eventuell abstinens. Helsepersonell i fengselet har en viktig rolle i forhold til å avdekke rusmiddel- og psykiske problemer/lidelser og igangsette utredning/ tiltak/ behandling osv. Boks Tverrfaglighet Hva det innebærer:. Samhandling mellom ulike yrkesgrupper. Oppgaveløsning i fellesskap og individbasert. Erfaringsutveksling og veiledning Veileder rusmestringsenhetene 26

28 5. INFORMASJON OG INNTAK 5.1 Informasjon og motivering Det er viktig at den som introduserer tilbudet for den innsatte har en del kunnskap om rusmestringsenheten i det aktuelle fengsel, inntakskriterier og innhold - og om rusmestringstilbudet i andre fengsler dersom det er aktuelt. Daglig leder av rusmestringsenheten skal drive fortløpende informasjons- og rekrutteringsarbeid vis-a-vis de øvrige avdelingene i fengselet og sentrale eksterne samarbeidspartnere. I praksis har imidlertid alle ansatte i fengslet et ansvar for å informere og motivere innsatte med et rusmiddelproblem til å søke seg til rusmestringsenheten. Helse- og omsorgstjenesten i fengselet har også ansvar for at den i sin kontakt med innsatte informerer aktuelle søkere og motiverer vedkommende til å ta imot tilbudet. Rollene bør avklares nærmere i det aktuelle fengsel. Boks Rundskrivet ( ) Regionen skal legge til rette for at domfelte som antas å ha et rusproblem prioriteres til opphold i fengsler med rusmestringsenhet. Fengselsleder skal tilrettelegge for at opphold i rusmestringsenheten tilbys innsatte med behov for hjelp for sitt rusproblem. Kriminalomsorgen har hovedansvaret for å informere og motivere innsatte til å søke seg til rusmestringsenheten. Hvis den domfelte selv uttrykker ønske om inntak ved rusmestringsenheten, blir vedkommende satt i kontakt med fengselsbetjent / miljøterapeut ved enheten for ytterligere informasjon. Det ideelle er at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og NAV bistår den enkelte i forkant av fengslingen slik at inntaksarbeidet til enheten kan begynne før fengselsoppholdet. Det anbefales at det utarbeides et informasjonshefte/folder om rusmestringsenheten ved hver og en av de respektive fengsler. Det kan også være aktuelt å sende informasjonsheftet/folderen ut til aktuelle partnere som har domfelte i sin målgruppe. På denne måten kan et slikt tilbud gjøres kjent både i og utenfor fengsel. 27 Informasjon og inntak

29 Boks Informasjon. Et felles ansvar.. Bør gis så tidlig som mulig.. Bør gis fortløpende internt i fengselet og eksternt.. Informasjonshefte bør utarbeides. 5.2 Inntak Når det gjelder vurdering av henvisninger til TSB, skal disse skje i tråd med prioriteringsveileder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (IS-2043.). Boks Rundskrivet ( ) Både representanter fra TSB og helse- og omsorgstjenesten i fengselet kan bidra i inntaksarbeidet i samarbeid med kriminalomsorgen. Inntak i rusmestringsenhetene gjøres i samarbeid mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten og med helse- og omsorgstjenesten der dette er nødvendig Kriterier for inntak og avslag i en rusmestringsenhet Det legges særskilt vekt på vurdering av hvorvidt søkeren vil kunne nyttiggjøre seg de tilbud/tiltak som er ved den enkelte rusmestringsenhet. Det bør også tas hensyn til alderssammensetningen i rusmestringsenhetene. Førsteprioritet for inntak: De som er vurdert og har rett til TSB. Selv om rusmestringsenhetene er rettet mot alle innsatte som har et rusmiddelproblem de ønsker behandling for, er det viktig at sammensetningen av gruppen i rusmestringsenheten blir god. Dette er den enkelte enhets ansvar. Veileder rusmestringsenhetene 28

30 5.2.3 Søknadsprosedyre Utfylling av søknadsskjema Søknadsskjema bør foreligge ved hver enhet slik at innsatte, etter å ha blitt kjent med de gjeldende kriterier, får anledning til å søke. Innsatt fyller ut søknadsskjema Søknaden blir formidlet til rusmestringsenheten, og søker får en skriftlig bekreftelse på at søknaden er mottatt og at vedkommende vil bli innkalt til inntakssamtale Vedlegg: Søknadsskjema Inntakssamtale Etter søknad fra innsatte bør det gjennomføres en inntakssamtale med vedkommende, enten i fengselet eller at man reiser ut til der hun/han befinner seg. Gjennomføring av inntakssamtalen bør gjøres i et samarbeid mellom kriminalomsorgen og TSB. Det kan være hensiktsmessig å bruke et skjema som belyser motivasjon, ønske om endring av rusatferd, vilje til samarbeid i fellesskap og mestring. Inntaksforberedende samtaler sikrer god informasjon i en prosess også i de tilfeller man av ulike årsaker velger å utsette et inntak. Det kan være av betydning å opprettholde nødvendig motivasjon hos den innsatte det gjelder. Vedlegg: Inntakssamtale - sjekkliste Beslutning om inntak Fengselsledelsen/daglig leder beslutter inntak/avslag i rusmestringsenheten. Beslutningen bør alltid tas i samarbeid med TSB, og med helse- og omsorgstjenesten i fengselet der det er nødvendig. Deres oppfatning bør i tilfelle tillegges betydelig vekt (jf. IS-1971). Den som skal gjennomføre straff i en rusmestringsenhet bør forberedes før inntak, og oppholdet i rusmestringsenhet bør planlegges. Dette kan gjerne skje i samarbeid med ruskonsulent eller terapeut dersom vedkommende har pågående behandling før innsettelse. På bakgrunn av tidligere innhentede opplysninger, inntakssamtale og intervju blir det til slutt gjort en innstilling om inntak eller avslag. Både inntak og avslag bør begrunnes skriftlig, eventuelt med råd om hvordan man senere kan få plass. 29 Informasjon og inntak

31 Plass i en rusmestringsenhet er ikke en pasientrettighet, og kan ikke påklages til fylkesmannen. Ved et eventuelt avslag vil det være mulig å be fengselet om en ny vurdering. Det er heller ikke en rettighet i henhold til straffegjennomføringsloven. Boks Inntak. Søknadsskjema fylles ut. Inntakssamtale gjennomføres. Søknad vurderes. Innstilling lages. Beslutning fattes. Vedtak formidles til søker Veileder rusmestringsenhetene 30

32 6. TAUSHETSPLIKT OG SAMTYKKE 6.1 Behandling av personopplysninger Virksomheten og yrkesutøvelsen i kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten, herunder også kommunal helse- og omsorgstjeneste, er forankret i ulike regelverk. Kriminalomsorgen skal nedtegne opplysninger i egne journaler (KOMPIS KIA og Doculive), mens helsetjenesten (i denne sammenheng vil det gjelde for helse- og omsorgstjenesten i fengselet og spesialisthelsetjenesten ved TSB og psykisk helsevern) skal føre egne pasientjournaler i tråd med bestemmelser i helselovgivningen. Det er viktig at det legges til rette for at det kan samarbeides mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenestene, helse- og omsorgstjenesten i fengselet og andre berørte virksomheter. Rusmestringsenheten må forholde seg til at innsatte ikke ønsker å dele informasjon med kriminalomsorgen som er gitt til helsetjenesten og vice versa. De innsatte må ha tillit til at rusmestringsenhetene behandler personopplysninger på en slik måte at personvernet deres blir godt ivaretatt. De skal kunne ta opp temaer i fortrolighet og være trygge på at den informasjonen blir mellom partene. Mye av utfordringene knyttet til informasjonsutveksling kan løses dersom den Boks Rundskrivet ( ) Innhenting av informert samtykke skal implementeres i de rutiner man legger opp til i forkant av inntak til rusmestringsenhetene. Standardiserte skjema for samtykke innlemmes i pasientjournalen og som ordinært dokument i den innsattes journal. innsatte selv i stor grad er delaktig i behandlingsopplegget, for eksempel gjennom gode arenaer for samarbeid både internt i rusmestringsenheten og med andre aktører og samarbeidspartnere. Likevel vil det være behov for utveksling av informasjon om den innsatte mellom de som jobber i en rusmestringsenhet. Det kan være nødvendig og en viktig forutsetning for at den innsatte skal få best mulig behandling og rehabilitering og for at tjenestene skal fungere godt. 31 Taushetsplikt og samtykke

33 Reglene om taushetsplikt som gjelder for kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste forhindrer i utgangpunktet slik informasjonsutveksling med mindre det foreligger et samtykke som kan oppheve taushetsplikten. Viktige krav til at et samtykke er gyldig er: - Det er avgitt av en person med samtykkekompetanse. - Det er frivillig og informert. - Den innsatte har fått tilstrekkelig informasjon til å forstå rekkevidden av samtykket. Boks Informasjon som skal være med i et samtykkeskjema. Hvilke opplysninger det er aktuelt å videreformidle. Til hvem opplysningene skal gis. Hva er formålet med videreformidlingen. Eventuelle konsekvenser av videreformidling Et gyldig samtykke gir helsepersonell og personell fra kriminalomsorgen rett til å gi opplysninger videre så langt samtykket gjelder. Personen må være over 16 år for å gi samtykke. Om den innsatte har samtykkekompetanse og mulighet for å avgi et gyldig samtykke, avhenger av en konkret vurdering av den innsattes modenhet, psykiske og somatiske tilstand. Det innebærer at vedkommende fysisk og psykisk må være i stand til å forstå og vurdere konsekvenser av samtykket. Veileder rusmestringsenhetene 32

34 Boks Eksempel på utveksling av informasjon Samarbeidet rundt den innsatte i en rusmestringsenhet vil ofte foregå i ansvarsgruppemøter og andre samarbeidsmøter, hvor den innsatte selv er til stede og kan legge frem sin sak. Helsepersonell som mener de sitter med viktig informasjon rundt den innsatte som kan være hensiktsmessig at samarbeidspartene er kjent med, kan oppfordre den innsatte til selv å ta opp dette på samarbeidsmøtene. I de fleste tilfeller vil den innsatte fortelle det meste selv. I sjeldne tilfeller, hvor det er alvorlig fare for liv og helse, kan helsepersonellet ha opplysningsplikt og bør da informere den innsatte om at informasjonen må videreformidles. Vedlegg: Eksempel på samtykkeskjema 6.2 Databehandlingsansvaret Kriminalomsorgen og helsetjenesten har ikke adgang til hverandres arkivsystemer. Det bør etableres klare retningslinjer og gode rutiner for informasjonssikkerhet og personvern. Boks Rundskrivet ( ) Regelverket tillater ikke sammenslåing av dokumentasjons- og arkivsystemer for helsetjenesten og kriminalomsorgen. Hvis helsetjenesten skal ha tilgang til egne systemer i kriminalomsorgens lokaler må slik tilgang skje i tråd med gjeldende lovgivning, og i tillegg må kravene i Norm for Informasjonssikkerhet oppfylles. Normen er helsesektorens bransjenorm for informasjonssikkerhet. Alle virksomheter som er tilknyttet Norsk Helsenett er forpliktet til å følge retningslinjene i Normen 1. Helsetjenesten er selv databehandlingsansvarlig for egne systemer som benyttes for å ivareta dokumentasjonsplikten, kun ansatte i helsetjenesten kan få tilgang til pasientjournal, dette gjelder også i rusmestringsenhetene. 1 Se 33 Taushetsplikt og samtykke

35 Boks Databehandling i det daglige arbeidet Kriminlomsorgen: Skal lagre informasjon om innsatte i egne arkivsystemer (KOMPIS-KIA og Doculive). Helsetjenesten: Tilgang til egen PC med helsetjenestens journalsystemer. Veileder rusmestringsenhetene 34

36 7. BRUKERMEDVIRKNING 7.1 Deltakelse og innflytelse Med brukermedvirkning menes den innflytelse en person har i forbindelse med beslutningsprosesser og utformingen av det/de tjenestetilbud der personen selv blir berørt. Brukermedvirkning forutsetter at personen ikke skal betraktes som en ensidig mottaker av tjenester, men at vedkommende i større grad skal kunne påvirke samt innta en aktiv rolle i egen behandlingsprosess. Selv om fengselsoppholdet innebærer frihetsberøvelse er det viktig å legge til rette for og sikre brukermedvirkning så langt det er mulig. Pasienten selv er den viktigste personen i løpet av fengselsoppholdet; det er personens opplevelse av oppholdet og effekten av denne, som får betydning for bedring for han/henne. Brukermedvirkning forutsetter at den enkelte behandler i enhver behandlingsenhet kontinuerlig har fokus på personens opplevelse av behandling, samt gir informasjon om ulike behandlingsalternativer. Dette blir avgjørende for hvordan rusmestringsenheten blir i stand til å yte god behandling og den innsatte blir således en sentral del av selve behandlingen. Det anbefales at innsatte i møter får være med å utforme kjøreregler for hvordan miljøet bør være i rusmestringsenheten. Som pasient og bruker er det en lovfestet rett til å medvirke til gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, og tilbudet skal så langt det er mulig utformes i et samarbeid med pasient/bruker. Her vises det til pasient- og brukerrettighetsloven. Brukermedvirkning følger av pasient- og brukerrettighetsloven 3-1. Det innebærer at den enkeltes rett til pasient- og brukermedvirkning også skal legges til grunn i utformingen av tilbudet også i en rusmestringsenhet og at det må tilpasses fengselets og rusmestringsenhetens rammer. Hvordan dette vil komme til uttrykk, bør forankres godt og i dialog med den enkelte innsatte. 35 Brukermedvirkning

37 Boks Brukerinvolvering og innflytelse Brukerinvolvering bør legges til grunn i alle faser i behandling- og rehabilitering og i oppfølging etter oppholdet. Brukermedvirkningen kan foregå på flere måter; gjennom nettverksbygging, bruk av brukerog interesseorganisasjoner og kanskje gjennom egne brukerutvalg i fengslene der slike finnes. Videre skal kommunen sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter (jf helse- og omsorgstjenesteloven 3-10) 7.2 Kontakt med pårørende Kriminalomsorgen bør legge til rette for at personer med rusmiddelproblemer kan opprettholde og bedre kontakten med sine pårørende under straffegjennomføringen. Pårørende bør derfor gis besøksmuligheter og telefontid innenfor rammene av straffegjennomføringsloven. Det innføres en ordning med barneansvarlige ved alle fengselsenheter. En barneansvarliges rolle er å ivareta og tilrettelegge for barn i møte med kriminalomsorgen. Barna bør sikres mulighet til å opprettholde kontakten med sine foreldre, der det er til det beste for barnet. Flere organisasjoner har som mål å hjelpe pårørende til innsatte. Noen av dem har spesielt fokus på å hjelpe barna. Lignende ordningen er også hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven 3-7a. Flere organisasjoner er opptatt av pårørende til innsatte i fengslene. For eksempel har organisasjonen For fangers pårørende som hovedformål å bistå pårørende til innsatte i fengslene. Se referanseoversikten for andre aktuelle organisasjoner. Veileder rusmestringsenhetene 36

38 8. TVERRFAGLIG ARBEID 8.1 Rusmestringsenhetene en relasjonsskapende arena Virkningsfull behandling forutsetter en god relasjon mellom tjenesteutøver og pasient/bruker. Etablering av tillitsfulle og utviklingsfremmende relasjoner med de innsatte ved rusmestringsenhetene er et viktig utgangspunkt for rehabilitering og videre deltakelse i samfunnet. Rusmestringsenhetene må fungere som gode relasjonsskapende arenaer der innsatte, med tydelige ytre rammer og en hverdag uten rusmiddelbruk, kan få en opplevelse av håp om et annet liv og en positiv erfaring med tjenesteapparatet. For at rusmestringsenhetene kan bli en slik arena, er det særlig viktig at personalgruppen er stabil og kan tilby kontinuitet i relasjoner. Det er derfor av stor betydning at det tilbud den enkelte mottar gjennom oppholdet på rusmestringsenheten, er koordinert og planlagt nøye med hensyn til omfang og varighet av ulike typer tiltak (utredning, behandling, skole, sysselsetting, program, aktivitet etc). Tiltakene bør settes sammen slik at det ene tiltaket ikke forstyrrer effekten av andre tiltak. Den enkelte bør gis rom og anledning til selverkjennelse gjennom refleksjon over den endringsprosess han/hun befinner seg i. Sammensetning av tiltak rundt den enkelte bør forsterke hverandre på en god måte. UKEPLAN For å skape god forutsigbarhet for både innsatte og ansatte, kan en ukeplan være et godt verktøy. Den kan inneholde: En oversikt over ukens møter; hvem som møtes og hvor Ukens aktiviteter 37 tverrfaglig arbeid

39 8.2 Møtestruktur En god møtestruktur kan være av stor betydning for å sikre god samhandling og koordinering. Det tverrfaglige arbeidet i rusmestringsenheten forutsetter at aktørene og tjenestene finner egnede arenaer å kommunisere på og gode rutiner for samhandlingen. Leder av rusmestringsenheten og ansatte fra TSB har i fellesskap ansvar for en god struktur for det tverrfaglige arbeidet i rusmestringsenheten og for at andre relevante samarbeidspartnere blir involvert på en hensiktsmessig måte. Møter kan være pasientrelaterte gjennom direkte/indirekte pasientkontakt eller de kan være systemfokuserte møter hvor agendaen er å organisere/forbedre/befeste virksomheten slik at den blir et best mulig sted for endring. Boks Møter. Mellom ansatte. Med innsatte. Med eksterne samarbeidspartnere. Innad i spesialisthelsetjenesten 1. Faste ukentlige interne samarbeidsmøter mellom ansatte Her møtes alle ansatte på rusmestringsenheten; fra kriminalomsorgen og personell fra TSB. Skal det tas beslutninger av en viss betydning, bør en representant fra fengselsledelsen delta på møtet. 2. Pasientrelaterte interne samarbeidsmøter i fengselet Det bør avholdes interne samarbeidsmøter mellom pasienten, TSB, eventuelt også psykisk helsevern, helse- og omsorgstjenesten i fengselet, kriminalomsorgen ved tilbakeføringskoordinator og kontaktbetjent, og samarbeidende etater som NAV og skolen i fengsel ved behov. Videre anbefales jevnlig bruk av trepartsamtaler: pasient kontaktbetjent - behandler fra helse- og omsorgstjenesten i fengselet og/eller TSB. Veileder rusmestringsenhetene 38

40 3. Pasientrelaterte eksterne samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter Så snart som mulig etter inntak på en rusmestringsenhet bør det lages en oversikt over hvilke samarbeidsinstanser pasienten har kontakt med i hjemkommunen. Aktuelle samarbeidspartnere bør involveres så snart som mulig der det er behov for oppfølging etter løslatelse eller overføring til straffegjennomføring i samfunnet. Skal poliklinisk kontakt innenfor TSB, herunder også psykisk helsevern, videreføres, bør man få til en overføringssamtale mellom pasient, behandler ved rusmestringsenhet og behandler ved lokal ruspoliklinikk eller et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Avstand til hjemkommune vil avgjøre om man klarer å få til et fysisk møte eller om dette bør foregå via telefon/videokonferanse. 4. Faste tverrfaglige teammøter ved poliklinikk/ruspoliklinikk Spesialisthelsetjenestens representant (er) ved rusmestringsenheten bør delta i det ukentlige tverrfaglige teammøtet der vedkommende er ansatt. De tverrfaglige drøftingene i helseforetaket kan være rettighetsvurderinger, behandlingsplaner, selvmordsvurderinger og kartlegging av barn som pårørende. Møtene kan også være en arena for systemfokus og kompetanseutvikling. 5. Uformell kontakt/ tilfeldige møter med kollegaer; limet i samhandlingen Betydningen av alle de uformelle møtene som foregår i hverdagen bør ikke undervurderes. Beslutninger bør ikke treffes og saker bør ikke gjennomdiskuteres i tilfeldige møter ved kaffeautomaten eller kopimaskinen. Likevel vil ofte uformelle arenaer være viktige. 39 tverrfaglig arbeid