1. Utredningsmandat - LEON

Transkript

1 1. Utredningsmandat - LEON Med bakgrunn i de føringer som er lagt i planprogrammet for kommunedelplan for helse, er det i dag besluttet at det innen skal være gjort en utredning i forhold til planprogrammets satsningsområde laveste effektive omsorgsnivå, samt folkehelse og forebygging og kompetanseutvikling. Se planprogrammets kap.4.1., 4.2 og 4.3 Oppdrag: Kartlegg og kom med forslag til endring i forhold til dagens bruk av trinnene i helsetrappa = LEON. Kartlegg og kom med forslag til endringer i bruk av tverrfaglig kompetanse på tvers av virksomhetsområder. Det er viktig at gruppa vurderer helsetrappa - er det grunn til å gjøre tilpasninger i selve trappa? HDO: vurdere HDO sin funksjon i helsetrappa og foreslå en prinsipiell avklaring i forhold til hvordan tilbudet til beboere (i HDO) med store bistandsbehov skal løses. Løsningen skal favne kulepunktene i planprogrammets kap 4.1 med unntak av kulepunktene 5, 7 og 8. Vurder i arbeidet om det er nødvendig å involvere virksomhetsområde oppvekst. Frist for ferdigstillelse: Gruppa ledes av Gunilla Seyfarth. I tillegg deltar en representant fra sykehjem, ergoterapeut Linda Grønnerud, og saksbehandler Monica Solli. Utover dette kan gruppeleder involvere de personer som er nødvendig. Gruppeleder har ansvar for å starte opp arbeidet. Dersom det er nødvendig deltar undertegnede i oppstartsmøtet. Det vil for øvrig bli avholdt møter mellom arbeidsgruppen og plangruppen omtrent halvveis i arbeidet og ved rapport-ferdigstilling. Gruppen startet sitt arbeid Deltagere i gruppen Leder Gunilla O Seyfarth, enhetsleder i HBT Kongsvinger Kathrin Alme, fysioterapeut Linda Grønnerud, ergoterapeut Mary S Kordahl, Konst. Enhetsleder Roverudhjemmet Monica Solli, saksbehandler Grethe Langmoen, rådgiver i HBT Det ble avklart med Øivind Græsmo at det var behov for et møte midtveis i prosessen. 1

2 1.1. Forståelse av mandatet Gruppens mandat er stort og svært omfattende. Gruppen har begrenset tid til rådighet og en stram tidsfrist. Utredningen har derfor måttet basere sine anbefalinger basert på gruppens vurdering og delvis basert på den utredning og de konklusjoner som Agenda foretok i Helseområdetdesember Mandatet ble delt opp i tre hovedoppgaver; 1. Kartlegg og kom med forslag til endring i forhold til dagens bruk av trinnene i helsetrappa = LEON. 2. Kartlegg og kom med forslag til endringer i bruk av tverrfaglig kompetanse på tvers av virksomhetsområder. 3. HDO: vurdere HDO sin funksjon i helsetrappa og foreslå en prinsipiell avklaring i forhold til hvordan tilbudet til beboere (i HDO) med store bistandsbehov skal løses. Videre skulle løsningene favne følgende kulepunkt i vedtatt planprogram under kap 4.1; 1. Hvordan få til en samlet koordinering og riktig innsats på tvers av enheter? 2. Hvordan tilrettelegge for å gjøre Kongsvinger kommunes innbyggere kjent med de helsefremmende tiltakene? 3. Hvordan samhandle med pårørende for å oppnå aksept og samarbeid om tiltak på laveste nivå i helsetrappa? 4. Hvordan sikre god samhandling og kontinuitet i overgangene mellom nivåene stat og kommune? 6. Hvordan få til dreiningen fra å være institusjonsrettet til å øke innsatsen på de hjemmebaserte tjenester? 2.0 Status i Kongsvinger kommune I slutten på 2009 gjennomførte Agenda utredning og utvikling en evaluering av pleie og omsorgstjenestene i kommunen. Utredningen analyserte innhentet datamateriale, beskrev status og foreslå tiltak og forbedringspotensiale. 2.1 Agenda rapport fra januar 2010 sier; Agenda pekte på flere viktige konklusjoner og tiltak videre for enhetene i helseområdet blant annet følgende; -sikre samsvar mellom økonomiske rammer, kriterier for tjenestetildeling, standarder for tjenester, tildelt tjeneste -strammere styring etter Leon prinsippet -videreføre dagen ergo-og fysioterapiresurs bruke resursen tett opp mot korttidsplasser i kommunen -overføre ansvar for tjenestetildeling for alle tjenester til felles tildelingsteam 2

3 -opprette korttidsplasser -øke resurstilgangen i hjemmebaserte tjenester for å kunne tilpasse behovsøkningen -kritisk gjennomgang av hva resursene brukes til -vurdere heldøgns- omsorgsboligers funksjon i trappa 2.2 Føringer i planprogram I planprogrammet for kommunedelplan for helse legges prinsippet livskvalitet hele livet til grunn. Med dette prinsipp som bakgrunn for utvikling av tjenestene er det vesentlig og nødvendig at en ser helse- og oppvekst i en sammenheng. Det er også viktig at dette prinsipp innarbeides og vektlegges i utvikklingsarbeid og tiltak i hele kommunen. I planprogrammet er det lagt føringer på at Leonprinsippet skal benyttes dvs. at tjenester skal ytes på lavest effektive omsorgsnivå. Kommunen har ansvar for bl.a helsestasjon, unghelsa, psykisk helse, rusproblematikk, funksjonshemmede og eldre. Sammensetningen av brukergruppene gjør det nødvendig å samhandle om tiltak og tjenester i helseområdet, med andre virksomhetsområder, og andre relevente instanser i og utenfor regionen. Videre sier planprogrammet at det skal satser på å iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak på riktig nivå i trappa. 3. Helse, forebygging og helsefremming, begrepsavklaring 3.1. Helse Kongsvinger kommunes planprogram for kommunedelplan helse sier; Ordet helse er et mangfoldig begrep, der Kongsvinger kommune har lagt til grunn følgende definisjon: Helse er overskudd i forhold til dagens krav. (P. Hjort). Målet for hvert enkelt individ bør være å mestre egne krav tilpasset sine egne ressurser. Ved å definere helse slik, inkluderes de med kroniske sykdommer, handikap eller høy alder selv om reservene, kapasiteten eller tilpasningsevnen er betydelig redusert. I tillegg synes det fornuftig å vektlegge den enkeltes ansvar i forhold til å ivareta egen helse (I. Illich) Forebyggende arbeid Det finnes ingen entydig definisjon av forebyggende arbeid, men det kan sees på som en mangetydig betegnelse på tenkning og tiltak som spenner vidt fra forsøk på å eliminere eller begrense en uønsket utvikling til tiltak som fremmer livskvalitet og mestring. Grovt sett står en ovenfor to tradisjoner når det gjelder forebyggende arbeid: det sykdomsforebyggende og det helsefremmende perspektivet. 3

4 Det sykdomsforebyggende arbeid er tiltak som har som siktemål å hindre utvikling av sykdommer, redusere risikoen for skade og redusere dødeligheten. 3.3.Helsefremmende arbeid Ottawa-charteret: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse Helsefremmende tiltak har til hensikt å fremme livskvalitet, overskudd og trivsel. Med helsefremmende arbeid forstås tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringene og belastninger menneskene utsettes for i dagliglivet (Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid) 3.4. Forebygging Veileder for Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skole helsetjenesten deler inn forebyggende arbeid i tre områder og beskriver arbeidet som følger: Med forebyggende tiltak forstås tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skader, og/ eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død. Primærforebygging brukes om tiltak, prosjekter og innsats som søker å forhindre at et problem, skade eller sykdom oppstår, også kalt befolkningsrettet strategieller tiltak for alle. Eksempel; helsestasjon, skolehelsetjeneste, tiltaksprogrammerholdningskampanjer. Sekundærforebygging brukes om tiltak, prosjekter og innsats som søker å begrense varighet og omfang av et problem, skade eller sykdom som er oppstått, også kalt høyrisikogruppe strategi- eller tiltak til de som trenger mer hjelp. Eksempel; oppsøkende arbeid risikogrupper, samtalegrupper mv. Tertiærforebygging brukes om tiltak, prosjekter og innsats som søker å hindre eller begrense følgetilstander, forverring av et problem, skade eller sykdom som er oppstått, kan også kalles hjelpetiltak. Eksempel; institusjonsopphold, rehabilitering av for eksempel. rusmisbrukere, koordinering av tjenester til barn og unge. 3.5 Vurdering av helsefremmende og forebyggende arbeid som satsingsområde i Kongsvinger kommune Helsefremmende og forebyggende arbeid krever en enhetsovergripende, sektor overgripende og tverrprofesjonell tilnærming. Kommunen som helhet må ha gode kunnskaper om forståelse for og sammenhengen mellom samfunnsforhold, risiko og folkehelse. Generelt må kommunen som helhet arbeide med tiltak og påvirkning av befolkningen så vel som tiltak rettet mot risiko i miljø, blant grupper, og på individ nivå. Arenaer for helsefremming og forebygging bør ideelt sett være alle steder der innbyggere i kommunen lever og oppholder seg for eksempel. hjemmet, barnehager, skoler, arbeidsplasser, bomiljøet og nærmiljøet. Kommunen bør bygge sitt helsefremmende og forebyggende arbeid på kunnskapsbasert forebygging, dvs. at det taes utgangspunkt i relevant teori og 4

5 tiltaksforskning når tiltak skal iverksettes. Det er ikke anbefalt å sette i verk tiltak basert på intuisjon, dvs. der det foreligger et ønske eller en tro på at tiltak virker uten at det er basert på reell kunnskap. Det vil være å gamble med ressurser og innsatser ettersom en ikke vet noe om hvordan innsatsen faktisk vil virke. Samtidig må en være oppmerksom på de begrensninger som ligger i effektmåling og avgrensede tiltak. Hvilke helsefremmende og forebyggende tiltak Kongsvinger kommune skal iverksette bør vurderes utefra kunnskap om innbyggernes helsetilstand, levekår indeks og andre faktorer som påvirker helsetilstanden. Når denne kunnskap foreligger kan tiltak vurderes, prioriteres og iverksettes. Kommunen bør også vurdere og prioritere tiltak utefra behov for kortsiktig eller langsiktig effekt. Videre bør det også vurderes om det skal være en primær målsetting ved det helsefremmende og forebyggende arbeidet å redusere tjenestebehov og eller utvikling av tjenestebehov. Arbeidsgruppen mener forebyggende hjemmebesøk for eldre kan være et godt forebyggende tiltak. Arbeidsgruppen mener at i overgangen mellom barnehage-grunnskole og fra grunnskole til videregående skole kan det forebyggende arbeid være spesielt viktig. Det blir derfor viktig med god samhandling mellom helse og oppvekst i forhold til barn og unge i de beskrevne overgangsfaser. 3.6 Frivilligsentralen og helsefremmende arbeid ved frivillig innsats. Frivilligsentralen bør ha som overordnet mål å bidra til å bedre folks livssituasjon gjennom å fremme helse og trivsel ved frivillig innsats. Det er viktig at det etableres et godt samspill mellom frivillig sentralen og helseområdet men også oppvekst. For helseområdet kan det være et godt tiltak å skapes en felles arena for samhandling mellom Frivillig sentral, tildelingsteam og tjenesteytende enheter. Det kan virke som om det er god tilgang på frivillige som vil og kan gjøre en innsats når rammebetingelsene er til stede og de frivillige får kjenne at deres innsats er viktig. 4. Leon prinsippet; Kongsvinger kommune har besluttet å bruke en tjenestetrapp som tar utgangspunkt i at tiltakskjeden baseres på LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) som legger vekt på at mennesker skal få bo i eget hjem så lenge som mulig. Brukerne skal tildeles tjenester etter individuell vurdering. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og kunne tilpasses brukernes behov. Tjenestene skal fokusere på det friske og det som brukeren mestrer. Dette innebærer en økt satsning på helsefremmende og forebyggende tiltak som bygger opp under menneskets egenomsorg og mulighet for deltakelse i det sosiale og kulturelle liv. Modellen for tjenesten starter med et fundament for selvhjulpenhet og fullstendig egenomsorg. I Leonprinsippet et det også en målsetting av brukerne av tjenester skal bevege seg mellom nivåene på en fleksibel måte. 5

6 4.1 Tiltakskjede, tjenestetrapp. Mange kommuner etablerer i dag ulike tjenestetrapper som synliggjør de tjenester som finnes i kommunen med ulike trappetrinn og sammenhengen mellom de ulike trinn. Det er mulig å etablere ulike typer trapper avhengig av hvilke strategier for tjenestetiltak en velger. Kommunen kan velge å integrere ikke kommunale tilbud i trappa. Tjenester som hører inn under spesialisthelsetjenesten og/eller er et statlig driftsansvar, kommer utenfor. Trappa forutsetter at man anser at mennesker som har behov for tjenester ikke er like. Den enkelte må vurderes individuelt, og tjenestetilbudet må tilpasses den enkelte. Behovet for hjelp og bistand vil for noen være relativt enkelt og lite, andre har et omfattende og sammensatte tjenestebehov. Tjenestetilbudet må reflektere den enkeltes behov, og trappa viser til en sammenheng der økende behov møtes med økende tjenestetilbud. I tillegg inneholder tenkningen knyttet til trappa en forståelse av at ulike tjenester, eller deltjenester innen området, utgjør de forskjellige trinnene i trappa. Noen tjenestetyper er innrettet hovedsakelig mot mennesker som har små bistandsbehov, noen mot de som har store bistandsbehov. Andre tjenestetyper kan være innrettet slik at de betjener mennesker med både store og små bistandsbehov. I praksis er det flytende overganger mellom mange av trinnene og brukere kan bevege seg opp og ned mellom trinnene. En bruker av tjenester kan motta flere tjenester i ulike trinn. En tjenestetrapp kan brukes som et verktøy internt i kommunen for å visualisere de tjenester og tiltak kommunen har, sett i en sammenheng. Tjenestetrapper kan også brukes som informasjon til brukere og pårørende om hvilke kommunale tjenestetiltak som finnes. 4.0 Kongsvinger kommunes helse- og omsorgstrapp. Kongsvinger kommune har i sitt planprogram brukt begrepet Helsetrapp. Helsetrappa skal beskrive tiltakskjeder for mange ulike brukergrupper i ulike alder, med ulike behov og de ulike tilgjengelige tjenester. Kongsvinger kommunes tjenestetrapp skal favne alle brukere og alle aldre. 4.0 Helse- og omsorgstrapp forslag til alternativ trapp. Arbeidsgruppen har vurdert begrepet helsetrapp i forhold til helse- og omsorgstrapp. Arbeidsgruppen mener at helse- og omsorgstrapp er en riktig benevnelse på Kongsvinger kommunes tjenestetrapp. Dette begrepet ivaretar alle brukere i alle aldere fra de friske brukerne med tilbud om helsefremmende tiltak, brukere med behov for en eller flere tjenester til brukere med store omsorgsbehov som for eksempel. alvorlig syke og døende med behov for omsorg ved livets slutt. Arbeidsgruppen mener at det er riktig og bruke helse- og omsorgstrapp som benevnelse for trappen dersom trappa skal brukes som informasjon til brukere. Uavhengig av hva en velger å kalle trappa er det viktig å ha fokus på mestring, muligheter og forebygging i de ulike trinn i trappa. 6

7 4.1.1 Helse og omsorgstrappa Visualisering av tiltakskjeden Tjeneste aktivitet Helse- og omsorgstrappa Spesialplass i institusjon Langtidsplass i institusjon Omsorgsbolig med heldøgns bem. Korttidsopphold, avlastning Omsorgsbolig med hjemmetjenester Omsorgslønn Hjemmesykepleie, boveiledning, miljøterapi Ergo- og sysioterapi Dagsenter, milø-/aktivitetstilbud Praktisk bistand Trygghetsalarm Forebyggende og helsefremmende tiltak Redusert helse/funksjonsnivå Vurdering av trinnene Dersom Leonprinsippet og dreining av tjenestetiltak fra de øverste trinn til de laveste trinn skal kunne gjennomføres forutsetter dette en styrking i resurser på trinn i trappa under sykehjem, langtidsplass. Det vil være viktig med kunnskaper om faktorer som styrker helsen og hvilke helsefremmende tiltak som kan iverksettes på alle trinn i trappa. Det vil også være viktig med kunnskap om faktorer som truer helsen og hvilke forebyggene tiltak som kan iverksettes på alle trinn i trappa. Det helsefremmende og forebyggende perspektivet må implementeres i hele tiltakskjeden i trappa, i forhold til grupper eller individer. Forebyggende trinn. Det forebyggende trinn er nærmere avtalt i kap.3 punkt 3.2 til 3.6. I dette trinn bør det etableres forebyggende og helsefremmende tiltak til alle aldersgrupper og brukergrupper etter en vurdering og prioritering av tiltak. Dette trinn kan ideelt sett omfatte kommunale tiltak fra mange ulike enheter og tiltak utført ved hjelp 7

8 av frivillige. Trinnet kan også omfatte tiltak i samarbeid med andre kommuner eller andre samarbeidspartnere. Fysioterapeuter og ergoterapeuter har god kompetanse i forhold til forebyggende og helsefremmende tiltak spesielt i forhold til fysisk miljø, trivsel og aktivitet. Eksempel på tiltak som kan vurderes iverksatt; Fallforebyggende tiltak som forebygger skade med ev. varig nedsatt funksjonsnivå. I dette trinn bør det utvikles aktivitetstiltak for forholdsvis friske grupper som et helsefremmende tiltak. Trygghetsalarm Trygghetsalarm er et viktig tiltak som skaper trygghet og bidrar til at en kan bo i eget hjem. Tiltaket kan utsette behov for tjenester. Praktisk bistand Praktisk bistand er en tjeneste som gis til mange brukergrupper i ulik alder. Tjenesten kan gies i kombinasjon med helsetjenester. Aktivitetstiltak, arbeidstiltak. Aktivitetstiltak og arbeidstiltak kan legges på ulike trinn i trappa avhengig av hvilken brukergruppe tiltaket retter seg mot. Tiltaket kan legges som et helsefremmende tiltak i det nederste trinnet som et tilbud til forholdsvis friske mennesker. Et slikt tiltak for eldre kan med fordel drives ved hjelp frivillige resurser. Dersom at aktiviseringstiltak skal driftes med kommunale resurser bør dette tiltak rettes mot brukere med redusert helse som et forebyggende tiltak for å redusere utvikling av sykdom. Ergoterapi og fysioterapi Arbeidsgruppen mener at ergoterapi og fysioterapi er tjenester som bør ha mulighet til å arbeide forebyggende med tidlig intervenering. Det bør vurderes om ergoterapeut- og fysioterapeut tiltak kan iverksettes for å opprettholde mulighet til egenomsorg, eller redusere behov for annen tjeneste før ev. tiltak som hjemmesykepleie iverksettes. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å etablere en dagrehabiliterings avdeling for bedre og mer effektiv resursutnyttelse. Hjemmesykepleie/ boveiledning, miljøarbeid. Hjemmebaserte tjenester vil med en dreining fra tiltak i de øverste trinn i trappa til de lavere trinn møte et økende press på tjenesten. Dette forutsetter at trinnet styrkes. Hjemmebaserte tjenester vil i tillegg til HDO. møte et økende press på tjenesten i planperioden. Dette forsterkes ytterligere i forhold til en stor økning av yngre eldre i aldersgruppen fra år. Omsorgslønn Omsorgslønn skal gi en økonomisk ytelse til personer som yter særlig tyngende omsorgsarbeid over tid, og stimulere til fortsatt innsats. 8

9 Det er viktig å opprettholde mulighet for tildeling av omsorgslønn. Det kan være hensiktsmessig å tildele mindre ytelser til flere mottakere. Dette kan stimulere flere til å yte en innsats. Omsorgslønn er arenauavhengig og kan tildeles i forhold til alle brukergrupper. Omsorgslønn kan lette presset på hjemmebaserte tjenester og er et kostnadseffektivt tiltak. Omsorgsboliger med hjemmetjenester Befolkningsutvikling i forhold til eldre for de kommende år kan indikere at det vil bli behov for flere omsorgsboliger. Det kan imidlertid virke som om flere ønsker å beholde den bolig en har forutfor å flytte til omsorgsbolig uten bemanning. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å etablere egne omsorgsboliger for eldre rusmissbrukere. Tiltaket kan også virke helsefremmende og forebygge behov for tjeneste. Det finnes i dag omsorgsboliger med stedfast bemanning i perioder av døgnet f or eksempel dag og kveld. Disse boliger blir nærmest å betrakte som soner eller avdelinger med fast bemanning. En slik organisering vil være mest hensiktsmessig på arenaer med flere brukere med moderat bistandsbehov eller for få brukere med omfattende bistandsbehov og kompliserte behov. Tjenestetiltak organisert som bofelleskap uten fast bemanning er ikke lagt in som eget trinn i trappa. Omsorgsboliger med heldøgns bemanning Dersom Kongsvinger kommune skal kunne redusere antall langtidsplasser i institusjon, ha god effekt av korttidsplasser og bruke Leonprinsippet i tiltakskjeden forutsetter dette at antall heldøgns- omsorgstjenester i HDO. styrkes. Omsorgsboliger med samlokalisering av brukere gir effektiv utnyttelse av resurser i hjemmebasert tjenester. Tiltaket kan også virke helsefremmende og forebygge behov for tjeneste. Sykehjem, korttid, avlastning, opptrening Dersom flere brukere skal kunne bo lenger i eget hjem er dette avhengig av at en har tilstrekkelig med korttidsplasser som et midlertidig forsterket helsetiltak. Sykehjem langtids- ordinære plasser og spesialplasser. Færre sykehjemsplasser i kommunen vil gjøre det nødvendig å bruke sykehjemmene til brukere med omfattende behov for tjeneste. Sykehjem er et tiltak for personer som har helse-/funksjonssvikt og/eller mental/kognitivt svikt som medfører behov for varig heldøgns pleie- og omsorgstjenester, og er i behov for varig medisinsk behandling og tverrfaglig oppfølging, omsorg og pleie. Det er behov for å utvikle sykehjem som et tilbud for alle aldersgrupper ikke bare til eldre. 4.2 Flere tjenestetrapper for ulike brukergrupper og eller aldersgrupper. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å etablere flere tjenestetrapper for ulike brukergrupper og aldersgrupper dersom tjenestetrapper skal brukes som informasjon til brukere. Helseområdets brukergrupper har flere kontaktpunkter med andre tjensteytende virksomheter. 9

10 Flere av de brukergrupper som i dag er integrert i tjenestetrappa vil i praksis ikke bevege seg fleksibelt i mellom trinnene. Gruppen mener at det bør vurderes om det skal utvikles en hovedtrapp og flere deltrapper i forhold til ulike brukergrupper. 4.3 Samhandling med andre enheter og virksomhetsområder. Helseområdets tjenestetrapp med ulike tiltak forutsetter samhandling med andre enheter og virksomhetsområder som utfører tjenester, tiltak til de samme brukerne. Andre virksomheter kan utføre helsetjenester eller andre tiltak som forutsetter koordinering, samhandling med helseområdet eller omvendt. Eksempel på dette er i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i forhold til barn. I dette arbeidet er det viktig at helsesøster, ergo- og fysio-terapeuter og lege samhandler. Det er viktig er at man gjennom samarbeid styrker tilbudet til brukerne og bidrar til at det samlede tjenestetilbudet fremstår helhetlig og integrert. 5.0 Vurdere HDO. funksjon i tjenestetrappa og foreslå en prinsipiell avklaring til hvordan tilbudet til beboere med store bistandsbehov skal løses. Kongsvinger kommune drifter flere heldøgns bemannede omsorgsboliger herunder to HDO for eldre. Tjenestetiltaket er forholdsvis nytt i kommunen og under utvikling HDO. funksjon i tjenestetrappa Tjenestetiltaket heldøgnsbemannet omsorgsbolig er et tjenestetiltak som er plassert rett under institusjonsplasser i trappa. HDO. plasser for eldre vil erstatte langtidsplasser i sykehjem når flere langtidsplasser gjøres om til korttidsplasser. Det er grunn til å anta at behovet for heldøgnsplasser i HDO. øker når antall langtidsplasser i institusjon reduseres. Tiltaket heldøgnsplasser i HDO. skal kunne gi et tilbud til personer med omfattende behov for hjelp som er avhengig av nær tilgang på bistand 24 timer i døgnet. Brukere som gies et tilbud i HDO. bør også kunne nyttegjøre seg tiltaket og boligen over tid. Brukerne med tjeneste i HDO. bør i mindre grad være i behov for medisinsk faglig kompetanse. Brukere med en langtkommet demenssykdom er etter arbeidsgruppens vurdering i mindre grad egnet for HDO. Arbeidsgruppen ser at behovet for hjemmebaserte tjenester til brukere med demenssykdom vil øke, herunder også behov for heldøgnsomsorg i HDO. Arbeidsgruppen er usikker på hvorvidt det er hensiktsmessig å gi brukere med demens et tilbud i HDO. Dette avhenger av funksjonsnivå hos den enkelte demente bruker som eventuelt får plass i HDO. og muligheten for å kunne fungere i HDO. Over tid. 5.2 Store og eller økende bistandsbehov i HDO. 10

11 HDO. bør ideelt sett kunne møte en økende grad av bistandsbehov hos brukerne. Et større antall HDO. plasser samlet på samme sted med nært samarbeid til ordinære hjemmetjenester gir en fleksibilitet og god effektivitet ved at en har flere brukere med ulik grad av bistandsbehov. Økende bistandsbehov ved HDO. kvalifiserer i seg selv ikke til tjenestetilbud på et høyere nivå i trappa. Det er faglige begrunnelser for behov av tiltak på et høyere nivå i tjeneste eller tiltakstrappa som skal vektlegges i forhold til eventuell tjenestetiltak på et høyere nivå i trappa. De byggingsmessige forhold ved de eksisterende HDO. forutsetter at brukerne klarer å bruke signalanlegg. Bemanningsfaktorer ved institusjoner hensyn tar et generelt høyt bistandsbehov hos brukergruppen. I prinsippet er det mulig å bemanne HDO. med en nært opptil institusjonsbemanning uavhengig av brukernes bistandsbehov som hensyntar et gjennomsnittsbehov av tjeneste for HDO. brukere. En slik gjennomsnittsberegning hensyntar ikke den utvikling eller variasjon av behov som brukere i HDO. har. Alternative løsninger; a. Fast bemanningsfaktor ved HDO. som hensyntar et gjennomsnittsbehov og ligger tett opp under bemanningsfaktor for institusjoner. b. Bemanning som justeres etter tildelt tjenesteomfang i totalsum. Det er nødvendig å utarbeide styringssystemer som gjør det mulig å vurdere tildelt tjenesteomfang i forhold til resursrammer i hjemmebaserte tjenester herunder også HDO. Tjenestebehov til HDO. brukere vil øke når andre heldøgnstilbud reduseres. Det blir nødvendig å øke resurstilgangen i hjemmetjenestene når behovet for tjeneste i detter trinn øker. Generelt og uavhengig av hvilken løsning som velges i forhold til ovenstående problemstilling; Det er nødvendig med en stor grad av fleksibilitet mellom avdelinger i enhetene, mellom enhetene (for eksempel i forhold til geografiske grenser) i forhold til kapasitet og resursbruk Kartlegg og kom med forslag til endringer i bruke av tverrfaglig kompetanse på tvers av virksomhetsområder. Arbeidsgruppen mener generelt at det er viktig med tverrfaglig kompetanse i enheten. Yrkesgrupper det tradisjonelt har vært mindre av innenfor de ulike tjenesteområder kan med fordel i større grad benyttes i nye tjenesteområder. Dette vil gjøre tjenesteområdet mer fleksibelt og bidra til bedre kvalitet for brukeren. Arbeidsgruppen mener også at det er viktig å bruke den spesialkompetanse som finnes i kommunen på tvers av enheter bedre en det som gjøres i dag. Dersom korttidsplassene skal fungere som ønsket er det viktig med tilstrekkelig ergo- og fysioterapeut resurs tilknyttet korttidsplassene. Målsettingen ved korttidsopphold er å hjelpe den enkelte bruker til sitt optimale funksjonsnivå. Det er også vesentlig at det er gode muligheter for tilrettelegging ved tilbakeføring til brukerens hjem. 11

12 7.0 Forslag med begrunnelser til tiltak planprogrammets kulepunkter kap.4.1 Kulepunkt 1. Hvordan få til en samlet koordinering og riktig innsats på tvers av enheter? -Tildelingsteamet har en avgjørende og viktig rolle i forhold til å kartlegge behov av tjeneste, hvilken tjeneste som skal tildeles og hvor brukeren utefra et faglig og økonomisk perspektiv bør motta sin tjeneste ifra. Begrunnelse; Bidrar til at Leonprinsippet brukes, med individuell tilpassning. -Tildelingsteamets nåværende organisering forenkler koordinering og riktig innsats på tvers av enheter. Begrunnelse; Bidrar til at flere faggrupper kan involveres i tjenestetildeling. Tildelende team tildeler tjeneste til alle enheter i helseområdet. -Rehabiliteringskoordinatorns rolle, ansvar og myndighet bør tydeliggjøres. Begrunnelse; Koordinator for rehabilitering kan brukes mer i forhold til ansvar for samhandling mellom enheter i helseområdet eventuelt også andre tjenesteområder. -Videreutvikle og eventuelt styrke dagens arenaer for samhandling mellom enheter eventuelt også i forhold til andre tjenesteområder med felles brukere. Begrunnelse; Det er i dag etablert flere gode arenaer for samhandling. Det bør vurderes om disse arenaer kan utvikles i forhold til innhold og frekvens. -Åpne for tilgang på opplysninger i andre faggruppers dokumentasjonssystem. Begrunnelse; Innenfor enkelte fagområder er det i dag lukkede dokumentasjonssystem. Dette kan være til hinder for god samhandling. Det bør vurderes om enkelte fagdokumentasjonssystem kan gjøres tilgjengelig for samhandlende parter. -Individuell plan er et godt verktøy for god samhandling. Begrunnelse; Individuell plan bør brukes for å koordinere tjenesteinnsats der hvor mange tjenesteytende enheter, faggrupper er involvert. Individuell plan skal være et redskap for at nå mål. -Det er nødvendig med gode samhandlings arenaer, rutiner, prosedyrer mv. i forhold til samhandlende tjenesteområder/ avdelinger spesielt innenfor området oppvekst og eller barnevern. Begrunnelse; Helse- og oppvekst yter tjenester til felles brukere. -Tjenestebeskrivelser for samtlige helsetjenester. Begrunnelse; Tjenestebeskrivelser er et godt redskap internt og eksternt for å beskrive de tjenester som kan ytes. 12

13 -Etablere et styringsinstrument for tjenesteproduksjon i forhold til disponible resurser - Begrunnelse; Det er nødvendig med et felles begrepssett og et verktøy som måler tildelt og utført tjeneste i forhold til disponible resurser for å kunne dokumentere hvordan disse parametrene samsvarer. Kulepunkt 2. Hvordan tilrettelegge for å gjøre Kongsvinger kommunes innbyggere kjent med de helsefremmende tiltakene? -Aktuelle informasjonskanaler som kan brukes; Fastleger, privat praktiserende fysioterapeuter, behandlings institusjoner, ved vurderingsbesøk, ved forbyggende førstegangsbesøk, tannlege, lag og foreninger, helsestasjoner, frivilligsentralen, bibliotek, Nav, skoler, barnehager, internett, media, mv. mv. Begrunnelse; Hvordan Kongsvinger kommunes innbyggere skal gjøres kjent med de helsefremmende tiltaket er avhengig av hvilke tiltak kommunen vurderer og prioriterer iverksatt, og hvordan de innbyggere tiltaket er rettet mot best kan gjøres kjent med tiltaket. Kulepunkt 3. Hvordan samhandle med pårørende for å oppnå aksept og samarbeid om tiltak på laveste nivå i helsetrappa? -Tidlig dialog med pårørende, hjelpeverge, foresatte ved forebyggende førstegangsbesøk, og eller ved tjenestetildeling. Begrunnelse; God informasjon så tidlig som mulig er avgjørende for aksept om og samarbeid om tiltak. Bruk av tjenestebeskrivelser og trappa kan benyttes som verktøy for informasjon. Tjeneste tildeling med fokus på involvering av pårørende, mestring, muligheter og nettverk. -Informasjon om tjenestetrapp på internett. Begrunnelse; God informasjon så tidlig som mulig er avgjørende for aksept om og samarbeid om tiltak. Pårørende og brukere vil i større grad enn tidligere benytte seg av internett til informasjon. -Dialog med pårørende ved store endringer i tjenestetilbud. Begrunnelse; God informasjon og godt begrunnede endringer så tidlig som mulig er avgjørende for aksept og samarbeid om tiltak. -Informasjon media Begrunnelse, God informasjon i media kan bidra positivt til å forendre holdninger i befolkningen i forhold til Leonprinsippet. Informasjon om tjenestetiltak må ikke føre til økende etterspørsel etter tjenester i den øverste delen av trappa. Informasjonen må likevel være brukerorientert. Det er spesielt viktig å sikre god informasjon om de forebyggende og helsefremmende tilbuden. 13

14 Kulepunkt 4. Hvordan sikre god samhandling og kontinuitet i overgangene mellom nivåene stat og kommune? -Samarbeidsmøter på administrativt nivå med kontinuerlige evalueringer Begrunnelse; Samarbeidsmøter i forhold til felles mål med begrunnelser, og om samarbeidsrelasjonen med en eller flere årlige evalueringer er vesentlig for å sikre god samhandling og muligheter til justering. -Klare retningslinjer, systemer, rutiner for hvem som har ansvar i de ulike fasene for overgang. Begrunnelse; Prosedyrer og retningslinjer er viktig for god samhandling (begge veier) -Etablere arenaer for læring, justering, korreksjon. Begrunnelse; For å sikre læring er det nødvendig å etablere en arena for dette, dialog er bedre enn avvik. -Faste møter mellom tildelende avdeling (tverrfaglig repr.) og statlige nivåer Begrunnelse; Det er viktig med tidlig informasjon og samhandling for å sikre gode vurderinger og overføringer av brukere Kulepunkt 6. Hvordan få til dreiningen fra å være institusjonsrettet til å øke innsatsen på de hjemmebaserte tjenester? stram tjenestetildeling innenfor samtlige tjenesteområder. Begrunnelse; Dersom dreiningen fra institusjon til hjemmebaserte tjenester skal lykkes forutsetter dette en redusert tjenestetildeling innenfor samtlige områder i forhold til dagens praksis. -Økt resursbruk i tjenestetrappas trinn under institusjon Begrunnelse; Dersom dreiningen fra institusjon til hjemmebaserte tjenester skal lykkes forutsetter dette økt resursbruk i de laveste trinn i trappa. -Konvertere ordinære omsorgsboliger ved Austmarka og Holt HDO. til HDO. plasser. Begrunnelse; Antall langtidsplasser med heldøgns omsorg blir redusert i løpet av Dette fører til at dekningsgrad for heldøgnstjenester reduseres. Konvertering av flere ordinære omsorgsboliger til HDO. plasser gir effektiv drift i hjemmebaserte tjenester. Tiltaket forutsetter at tjenestetildeling totalt sett i hjemmebaserte tjenester holdes innenfor rammene for hva som kan produseres. -Større fokus på brukerens evner til mestring og forebyggende tiltak. Begrunnelse; Bygge opp under og motivere til egenomsorg og mestring. -Tjenestetiltak bør utformes i et samspill mellom formelle tjenester, organisert frivillig innsats og brukerens egne nettverk. Forebyggende og helsefremmende er tilbud andre tjenester er tiltak. 14

15 Begrunnelse; Samspill med brukerens nettverk kan bidra til god kvalitet på tjenesten og god utnyttelse av resurser. -Sikre god tilrettelegging i hjemmet. Begrunnelse; Det er nødvendig med god og rask tilgang på hjelpemidler dersom brukere med redusert helse og nedsatt fysisk funksjonsnivå skal kunne bo hjemme. -Etablere korttidsplasser med opptreningsmulighet og med gode overleveringsrutiner til hjemmebaserte tjenester. Begrunnelse; Forsterket helsetilbud i korttidsplass kan forhindre utvikling av behov for langtidsplass. -Styrke samhandling med fastleger. Begrunnelse; Flere hjemmeboende brukere med omfattende behov forutsetter styrket samhandling med fastleger. -Etablere tilsynslegeordninger eller mulighet for en fastlegeordning ved HDO. Begrunnelse, Det er nødvendig med lettere tilgjengelig medisinskfaglig kompetanse ved HDO. -Vurdering og prioritering av hvordan og til hvem langtidsplassene skal brukes. Begrunnelse; Med redusert antall sykehjemsplasser er det viktig med tverrfaglige vurderinger og prioriteringer i forhold til tildeling av plass. -Etablere flere møteplasser, dagsenter som drives av frivillige. Begrunnelse; Ved å etablere flere møteplasser, dagsenter som drives av frivillige kan den kommunale innsatsen konsentreres om brukere med behov for fagkompetanse. -Økt satsing på frivillig arbeid generelt Begrunnelse; Frivillig innsats kan ha mange former. Frivillig innsats kan ytes som for eksempel. samtaleparter når livet er vanskelig. Frivillig innsats er et godt supplement til kommunale tjenester. 15