Kommunenes rolle i digitaliseringsarbeidet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunenes rolle i digitaliseringsarbeidet"

Transkript

1 Kontaktseminar 2009 Kommunenes rolle i digitaliseringsarbeidet For noen år tilbake tok jeg en telefon til en kjent norsk arkivinstitusjon på jakt etter et dokument. I en gammel protokoll hadde vi funnet et brev som antydet at arkivmateriale (en protokoll) var gitt i gave til en kommune, og dette ville vi dokumentere. Jeg hadde ikke så mange opplysninger å referere til, en forkortelse og et journalnummer, og at det dreide seg om et privatarkiv. Personen i andre enden ble oppgitt tror du det bare er å trykke på en knapp og så kommer dokumentet opp på skjermen? I dag er vi fremdeles langt fra en slik virkelighetsbeskrivelse, uttrykket bare et tastetrykk unna er ikke noen realitet og det er heller ikke målsetningen. I digitaliseringsmeldingen eller St.meld.nr.24 Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv , er den uttrykte målsetningen å gi best mulig tilgang til kulturarven for flest mulig. I digitaliseringsmeldingen framgår det at Arkivverket har en målsetning om å digitalisere om lag 10% av sin arkivbestand, en prosent som i dag ligger på ca.1,5%. 1 Og arbeidet skal dekkes over ordinært budsjett. I følge ordlyden i digitaliseringsmeldingen skal digitalisering inngå som en naturlig del av institusjonene sine arbeidsområder. Det vil si, ingen friske penger eller tildelinger til digitalisering. 1 Digitaliseringsmeldingen, s.27 1

2 Presisering; Digitalisering i denne sammenheng omfatter det materialet som i dag kun eksisterer på papir. Det vil si en konvertering av det analoge dokumentet til et digitalt bilde gjennom skanning. Mengden papirbasert arkivmateriale produsert i kommunene fra 1837 til i dag er formidabelt. Det lar seg ikke gjøre å digitalisere alt, vi må ta noen valg. Spørsmålet blir da hva vi bør digitalisere og hvorfor, og det utvalget vi gjør må begrunnes. I digitaliseringsmeldinga heter det når ikke alt kan digitaliseres, vil det være viktig at det etableres gjennomtenkte kriterier for de prioriteringene som må gjøres. Materialets innhold bør være ett av flere kriterier for hva som skal digitaliseres. Som ledd i demokratiseringen av kulturarven er det viktig at utvalgskriteriene er kjent. 2 Det arkivmaterialet som blir digitalisert, tilgjengeliggjort og publisert på internett, vil etter alle åremål bli mer brukt enn det øvrige materialet. Det som digitaliseres kan derfor framstå som viktigere; utvalget må derfor begrunnes. Ansatte i arkivinstitusjonen blir aktive påvirkere av hva som blir tilgjengelig digitalt. Det er da en fordel at kommunene og kommunens innbyggere påvirker hva som digitaliseres og hvorfor. Når vi ordner og katalogiserer legger vi klare føringer på hva som skal trekkes fram og kommenteres spesielt i katalogene. På basis av det ordnete 2 Digitaliseringsmeldingen, s.95 2

3 arkivmaterialet gjør vi utvalg over hva som bør digitaliseres, og tar steget videre, og blir i større grad med på å bestemme hva som skal eller bør forskes på, hva som er interessant. Gjennom samarbeid med kommunene kan også andre grupper ha muligheten til å påvirke hva som tilgjengeliggjøres og formidles digitalt. I denne framstillingen skal vi se nærmere på hvorfor vi bør digitalisere kommunalt arkivmateriale, hva vi bør digitalisere for hvem og hvordan kommunene kan bidra både i utvalgsprosessen og i gjennomføringen av det praktiske arbeidet. Det må presiseres at her er det ikke fasitsvar, men en oppfordring til idedugnad. Her trengs ressurser både i form av økonomi og arbeidskraft. Så da går vi like godt i gang med hvorfor. I digitaliseringsmeldinga legges det vekt på at digitalisering har en todelt strategi, nemlig bevaring på den ene siden og tilgjengeliggjøring/formidling på den andre. 3 Tilgjengeliggjøring og formidling er ikke identiske begreper formidling av digitalisert materiale, hvordan vi publiserer materialet, har stor betydning for hvorvidt en bruker kan nyttiggjøre seg informasjonen. Formidling krever at digitalisert materiale tilrettelegges for ulike brukergrupper. Et eksempel kan være våre egne arkivkataloger de er 3 Digitaliseringsmeldingen, s

4 tilgjengelige på våre nettsider, men en bruker må vite om oss for å finne dem. Hva som bør digitaliseres, de utvalgene vi gjør, vil være styrt av mål om bevaring eller mål om tilgjengeliggjøring, eller en kombinasjon av disse. Sluttproduktet, digitalisert og publisert materiale, favner begge målsetningene. Vi starter med digitalisering for å bevare. Bevaringsperspektivet har, av flere arkivinstitusjoner, blitt tillagt stor vekt hensynet til bruksfrekvens og slitasje har vært tungtveiende. Dette gjelder for eksempel kirkebøker. Digitalisering for å bevare Det er heldigvis sjelden kost at arkivinstitusjoners bygninger raser sammen. Dette skjedde i Køln 3.mars og uvurderlig materiale gikk tapt. I avisa Dag og Tid ble det uttalt at Det innmarsjen til dei franske troppane i Køln i 1794 og den andre verdskrigen ikkje fullenda, det gjorde t-banen i Køln. 4 Kritikken i etterkant av katastrofen var blant annet at lite materiale var digitalisert, og det kom beskyldninger om sommel og slendrian fra mange hold. Byråkratisk sendrektighet. Her framsto digitalisering som en strategi som burde vært gjennomført av hensyn til bevaring, men å 4 Dag og Tid 20.mars

5 forutse en slik katastrofe og planlegge i forhold til det, er umulig. Byarkivet i Køln hadde for øvrig en arkivbestand på om lag hyllemeter, og hadde en samling på 8000 håndskrevne middelalderdokumenter, skrevet på tynn pergament. I etterkant av katastrofen har frivillige fra hele Europa meldt seg for å bistå i redningen av restene. Det er dannet støttegrupper på facebook samt opprop om hjelp til innsamling av kopier, mikrofilmer og fotografier. Digitalisering som ledd i bevaring av arkivmateriale er relativt nytt. Hovedfokuset har vært å ta vare på papirarkivene samle inn, ordne, katalogisere, sikre de fysiske oppbevaringsforholdene i magasiner etc. et arbeid som pågår kontinuerlig. Digitalisering av foto har derimot vært og er en strategi for bevaring. For eksempel har Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana store fotosamlinger i digital form. Og i digitaliseringsmeldinga legges det vekt på at NRKs arkiver må prioriteres. Arkivene er på media (film, video m.m.) som krever digitalisering for at de ikke skal gå tapt. Det vil si at digitalisering er nødvendig og en gunstig metode når dokumentet eksisterer på et forgjengelig lagringsmedium. Så da blir spørsmålet om hvordan det står til med papirarkivene? De eldste kjente dokumentene er flere tusen år gammel; i Norge finnes dokumenter fra omkring 1100-tallet bevart (det eldste er et pavebrev fra 1149). 5

6 På begynnelsen av 1800-tallet kom så smått masseproduksjon av papir i gang, og er en del av industrialiseringen. Papiret ble nå utvunnet av trefibre en produksjonsmetode som medførte surt papir. Det originale treholdige papiret var surt på grunn av grønn alum som ble tilsatt under prosessen. Det tidligere klutepapiret var mer holdbart. Fram til 1800-tallet hadde råmaterialet til papirfremstilling primært vært gamle kluter av hamp (jute, lin) og bomull med høyt innhold av cellulose, noe som resulterte i papir med god holdbarhet. Fra midten av 1800-tallet ble produksjon av papir framstilt av mekanisk tremasse. Trefibre inneholder lignin, som når det eldes, får en gulbrun farge og danner syreholdige forbindelser 5. Dette ser vi utallige eksempler på i vårt depot. Sett arkivene på kjøl hvis de ikke skal smuldre opp mellom hendene på oss, er konklusjonen i en rapport som en ekspertgruppe avleverte den danske kulturministeren. 6 Rapporten er et ledd i den danske regjeringens kulturbevaringsplan fra (Rapporten ble utgitt i desember 2008, undersøkelsen pågikk fra 2005) Hovedkonklusjonen er at papir produsert i perioden inneholder mye syre som stammer fra produksjonsmetoden og råmaterialene. 5 Rapport fra Arbeidsgruppen vedrørende masseafsyring af papir 6 Bevaring af surt papir i de statslige samlinger. Rapport fra Arbejdsgruppen vedrørende masseafsyring af papir. Rapporter fra Bibliotek og Medier, Danmark. 6

7 Undersøkelsen viser at ca. 10% av papiret fra begynnelsen av tallet begynner å bli sprøtt, det blir så gradvis dårligere fram mot 1890, perioden er verst hvor 80% er nedbrutt. Fra 1890 faller andelen sprøtt papir jevnt fram til 1970-tallet, og så ebber det ut. Gruppens undersøkelser viser at 93% av papiret i de statlige samlinger fra perioden er surt, og vil innenfor et visst tidsrom bli så sprøtt, at det knekker ved berøring. Det vises til to metoder for å bekjempe problemet på; masseavsyring er en mulighet den andre er oppbevaring i tørre, kalde magasiner. Sistnevnte er en mer effektiv metode enn masseavsyring. Hvis temperaturen senkes til 15 grader med relativ luftfuktighet på 45% har dette bedre effekt en avsyring. Ved ytterligere senking til 5 grader og luftfuktighet på 30% vil levetiden forlenges 20 ganger (mot 3 ved avsyring). Det kreves altså at vi gjør noe aktivt med klimaet i våre magasiner for å sikre papirarkivene for framtiden. I Bergen byarkiv har de allerede startet opp et forsøksprosjekt hvor de senker temperaturen til 15 grader. 7 Digitalisering kan aldri erstatte de fysiske dokumentene, men basert på undersøkelsesresultatet er det et argument for digitalisering som bevaringsstrategi. I alle fall for arkivmateriale skapt på 1800-tallet til 7 Opplysninger fra Knut Geelmuyden 7

8 begynnelsen av 1900-tallet (1909 danner 100-årsgrense, det vil si at arkivene er åpent tilgjengelig) Papiret er, basert på rapporten, et mer forgjengelig lagringsmedium enn vi var klar over. Papirkvaliteten på materialet i vårt depot varierer, selvsagt avhengig av type papir, tidligere bruk og oppbevaringsforhold. Noe er mugginfisert og vannskadet. Men, som ellers har ikke alder alltid så mye å si. Papirkvaliteten på tegningsoriginaler er svært ofte skjøre tegningene vi ser er hentet fra arkivet etter Distriktsarkitekten for Nord-Troms, og er produsert i årene Arkivet inneholder hundretalls tegninger på papir som allerede er sprøtt. Det er ikke kritisk ennå, men dette er materiale som bør digitaliseres i bevaringsøyemed. Samtidig vil en digital versjon sannsynligvis bidra til økt bruk; en digitalisert og tilgjengelig hustegning fra gjenreisningsperioden kan være aktuell for eier så vel som forsker eller kommuneadministrasjon. (Tegningene ser at materialet er skadet, har sannsynligvis fuktskader bølgete, sprøtt papir. Andre tegninger i samme arkiv har rustskader) Digitalisering er en måte å bevare slitt materiale og skåne materiale som blir hyppig brukt. Materiale som normalt ikke ville blitt lånt ut på lesesal kan slik likevel bli tilgjengelig for publikum. Men materiale som er slitt eller delvis ødelagt tåler kanskje ikke mer enn en skanning. I slike tilfeller 8

9 må den digitale versjonen kunne langtidslagres på samme måte som materiale som bare har eksistert i digital form. Eksempelet er hentet fra Ibestad kommune. Arkivmaterialet vi ser er restene av formannskapets arkiv fra krigsårene. Det sto i Tinghuset som ble utsatt for brann i Materialet ble senere fraktet til en låve, det ble funnet i kista vi ser på bildet, som ble fraktet til arkivlokalet i kommunehuset. Materialet er så ødelagt, tørt og sprøtt, at det er umulig å løfte det ut av kista uten at det brekker eller smuldrer opp. (Mannen som eier kista vil ha den tilbake, men det går ikke uten at materialet blir ødelagt) Dette materialet tåler ikke mer enn en skanning. Det vil si at digitaliseringen må gjennomføres med stor nøyaktighet, at all informasjon og kataloginformasjon blir registrert samtidig som skanningen pågår. Eksempelet viser at digitalt materiale skaper nye bevaringsbehov som det kreves strategier og planer for å håndtere. Det representerer en ny type kildemateriale som gir nye tekniske og organisatoriske utfordringer, spesielt til langtidslagring av det digitale materialet. 8 I dette tilfellet blir det digitale arkivet for en original å regne. 8 Digitaliseringsmeldinga s.13 9

10 Konklusjonen blir at for enkelte arkiv og arkivserier blir digitalisering redningen. Når vi da skal gjøre et utvalg over hva som bør digitaliseres, er dette et hensyn vi må ta før det er for sent. I utgangspunktet kan alt arkivmateriale digitaliseres alle protokoller, alt saksarkiv og alle spesialserier uansett format. Her er det bare snakk om tid om hundre år er kanskje alt i digital form. Foreløpig er vi i startgropa og må derfor gjøre noen valg, og spørsmålet blir hva skal vi digitalisere og for hvem digitaliserer vi? Utvalgskriterier for digitalisering I ABM-skrift nr.32 Kulturarven til alle er kriterier for digitalisering foreslått. Generelle kriterier overordnet bevaringsverdi 1. materialet må forankres i institusjonens mandat/oppdrag, mål og prioriteringer 2. spesiell verdi som kilde, eller høy innholdsmessig kunstnerisk eller teknisk verdi, for eksempel at materialet dokumenterer viktige hendelser m.m. Tilgjengelighet og bruk forhold omkring formidling, bruk og bevaring - Kan materialet gjøres allment kjent etter digitalisering og katalogisering? bedret tilgjengelighet og brukertilpasning viktig - Hvilke brukere vil ha nytte av at materialet digitaliseres? 10

11 - Vil digitalisering ha bevaringsmessige fordeler eller ulemper? dvs. slitt materiale, eller materiale som er hyppig brukt er digitalisering bevaringstiltak. Vurderes opp mot skade digitaliseringen kan medføre på slitt materiale - Er lignende materiale digitalisert tidligere? har det vært gjort et annet sted, kan det være tilstrekkelig. - Vil materialet kunne inngå i flere ulike digitale tjenestetilbud internt og/eller eksternt? Økonomiske kriterier ressursmessige forhold ved digitalisering - Er digitalisering kostnadskrevende i forhold til digitalisering av annet materiale? Spesielle format og materialetyper kan kreve spesiell kompetanse og utstyr. For spesielle formater, materialtyper etc. bør det søkes samarbeid og etablering av fellestjenester for å begrense investerings- og rekrutteringsbehov lokalt. At materialet er ordnet og katalogisert er en forutsetning for digitalisering. - Er det mulig å sikre langsiktig bevaring av og tilgang til det digitale materialet etter digitalisering? det må finnes rutiner for langtidslagring, hvis ikke bør man ikke digitalisere. Ressursbruk, ny bruk m.m. Kriteriene utarbeidet av ABM kan være en rettesnor i prosessen. Hva bør vi digitalisere og hvordan skal vi utføre og organisere arbeidet? - på forespørsel? - møtebøkene? - det som er slitt og ikke kan lånes ut? - behov i saksbehandling? Byggesaksarkivene? 11

12 - forskning? - alder på materialet? - arkiv som i størrelse og omfang egner seg? - tegninger og kart? - Lyd? Jeg har satt opp noen stikkord her men det ene utelukker nødvendigvis ikke det andre. Det vil alltid være ulike interesser for hva som bør prioriteres. Digitalisering kan organiseres i større eller mindre prosjekter og noe kan skje parallelt. Det er til syvende og sist et spørsmål om ressurser ikke om vilje! M.h.p siste punkt; det finnes nok en del arkiv på kassetter, video m.m. ute i kommunene. Dette må gjøres noe med hvis vi skal kunne bevare for ettertida. (kulturkontor, kulturskoler, intervjumateriale fra skoler, forskning m.m.) Digitalisering forutsetninger og begrensninger Før vi går videre med hvordan vi kan organisere digitaliseringsarbeidet, må en forutsetning nevnes. Ordning og katalogisering er forutsetninger for at arkivmaterialet skal være tilgjengelig for bruk. Det er også en forutsetning for digitalisering: ordningen legger grunnlaget for å skaffe seg oversikt over arkivmaterialet og er nødvendig for å kunne lage en 12

13 katalog. Katalogiseringen er en forutsetning for å få frem nødvendige metadata til digitaliseringsprosessen. 9 All informasjon om arkiv, arkivstykke og dokument må med, det vil si metadata. Dette er helt essensielt med tanke på elektronisk langtidslagring. (Hos IKAT har vi digitalisert noe materiale i forbindelse med utstillinger uten nøyaktige referanser til arkiv og arkivstykke.) At arkivkatalogen finnes i digital tilgjengelig versjon er også en forutsetning for å nå ut til publikum. Gjennom katalogen kan brukere i dag gjøre seg kjent med hva som finnes over ordnet og katalogisert materiale, og i framtiden foreta bestillinger og så motta dokumentene i digital form hvis dette etableres som et tilbud hos IKAT. I enkelte tilfeller bør vi også tenke over på hvilket nivå vi skal indeksere på. Er det tilstrekkelig med protokollens sidenummer, eller bør vi i noen tilfeller registrere alle navn slik at de blir søkbare? Og så en klar begrensning. Vi kan selvsagt ikke digitalisere og legge ut dokumenter som er unntatt offentlighet. Personsensitive opplysninger skal selvsagt ikke tilgjengeliggjøres og formidles på nettet. Arkiv som ble produsert i 1948 er i hovedsak åpent i dag, det har falt for sperregrensen på 60 år. Og det er i og for seg ikke et problem å 9 Digitaliseringsmeldingen 13

14 digitalisere, men det er spørsmål knyttet til hva som bør være tilgjengelig og hvordan det skal være tilgjengelig. Skal vi digitalisere og tilgjengeliggjøre fattigkassas arkiver? Hvor langt tilbake i tid bør vi gå? Eller skolestyrets? Det kommunale materialet inneholder mange personopplysninger, og selv om vi kan tilgjengeliggjøre digitalt må personvernhensyn tas med i betraktningen. Det vil si at vi må ha etiske retningslinjer for hva som legges ut. Hvilke arkiv eller arkivstykker vi digitaliserer må vurderes ut fra brukergrupper og målsetning. Selv om vi digitaliserer materiale er det ikke alt som skal eller bør tilgjengeliggjøres og publiseres på nettet. I noen tilfeller kan det for eksempel være nødvendig å digitalisere kun med den hensikt å bevare, men vente med publisering og formidling. Samarbeid med kommunene IKAT vil som depotinstitusjon kunne digitalisere arkivmateriale for medlemskommunene. Som vist tidligere kan digitalisering av arkivmateriale benyttes både som alternativ til konservering og som ren redningsaksjon. Men digitalisering bør skje i samarbeid med kommunene. Det kan være ulike typer prosjekter hvor digitalisering av arkivmateriale kan være aktuelt. Digitalisering opphever geografisk 14

15 avstand til institusjonen hvor papirarkivene oppbevares; man kan sitte i sin egen stue eller i klasserommet og få tilgang til arkivmateriale. I forordet til ABM-skriftet Kulturarven til alle, heter det at Den viktigste grunnen til å digitalisere analogt materiale er å gjøre det lettere tilgjengelig for brukere. En effektiv tilgjengeliggjøring og formidling av digitalisert materiale ved hjelp av ny teknologi kan åpne for omfattende demokratisering og økning i bruken av materialet. Det finnes en rekke brukergrupper som har stort behov for bedre tilgang til abm-sektorens materiale i digital form. Digitalisering er også en sentral politisk målsetning. 10 Digitalisering på forespørsel er en inngang til økt bruk av det rikholdige materialet som ellers ikke er etterspurt. Tilrettelegging av digitalisert materiale for prosjekter som skal gjennomføres på grunnskolenivå er en mulighet. Samarbeid med skolene vil være fruktbart, og er i kunnskapsløftets ånd hvor det i generell del heter; Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at en blir fortrolig med nedarvede væremåter, normer og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. Samisk språk og kultur er en del 10 ABM-skrift 34 Kulturarven til alle, forord, s.4 15

16 av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur. Digitalisering på forespørsel i en slik sammenheng vil kreve at vi får god til framfinning og gjennomføring av skanning, selvsagt avhengig av størrelsen på prosjektet. Et eksempel kan være at elevene undersøker når skolen ble bygd, hva elevene lærte på slutten av 1800-tallet etc. Eller det kan være prosjekter som omhandler valg og valgordning. Helse. Bidrag til den hjemlige historie har vi i bøtter og spann. Hva vi kan bidra med må gjøres kjent i kommunen det vil si både av kommunene selv og av IKAT. Den dagen vi har tilbudet klart, må kommunene gi oss drahjelp. Publisering av tilbudet på nettsidene vil være en måte. Når digitalisering av enkelte arkivstykker eller enkeltarkiv er gjennomført og tilgjengeliggjort, vil dette sannsynligvis generere flere forespørsler. Det blir forhåpentligvis en selvforsterkende prosess som er en overordnet målsetning. Gjennom digitalisering kan vi nå ut til flere og høyne bruken av arkivmaterialet. 16

17 Lokalhistoriske forskningsprosjekter Samarbeid med kommunene kan omfatte lokalhistoriske prosjekter. Med jevne mellomrom lanseres det lokalhistoriske forskningsprosjekter. Det kommunale arkivmaterialet har i liten grad vært brukt i slike prosjekter. Med digitalisering av arkivmateriale fra kommunene vil trolig forskningsaktiviteten øke. Men, med tanke på fremtidige forskningsprosjekter vil det være mulig å tilrettelegge arkivmateriale digitalt. Forutsetningen er at vi blir involvert på et tidlig tidspunkt, og at vi får anledning til å informere om hva vi oppbevarer i vårt magasin, og om eventuelle begrensninger. Digitalisering av møtebøker formannskap og kommunestyre Et eksempel på digitalisering som favner mange brukergrupper er digitalisering av møtebøker fra formannskap og kommunestyre. IKAT har utarbeidet saksregister til møtebøkene fra Kåfjord kommune, ca saker er registrert. Registeret er lagret i databasen over møtebokregistre hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Vi har foreløpig ikke digitalisert møteprotokollene. Det er mulig å søke på sted eller emne, og vi får da opp alle saker om det aktuelle emnet. Dette var et forsøksprosjekt; vi har ikke så langt hatt mulighet til å gjennomføre dette for alle kommunene. Men registeret har vært til stor 17

18 nytte for oss og for kommunen. Når registeret blir lagt ut, vil det utvilsomt bli et gode for publikum. IKAT er deltager i et ABM-finansiert prosjekt som tar sikte på å utvikle en landsdekkende formidlingstjeneste for kommunale og fylkeskommunale møtebøker, en webbasert applikasjon for publisering av møtebøker som skal være søkbar. Dette skal skje i løpet av året. 11 Møtebokregisteret viser at digitalisering møter ønsker og krav hos flere grupper av brukere. Det er et hjelpemiddel for de ansatte, både i kommunen og hos IKAT, og gagner publikum fordi framfinningen blir enklere. Hvordan kan digitalisering praktisk gjennomføres? IKAT vil etter hvert komme i gang med digitalisering. Dette krever investeringer i teknologi - skanner. For skanning av store formater (tegninger, kart etc.) har statsarkivet kjøpt denne tjenesten hos en bedrift her i byen, noe som så langt har fungert bra, og er en tjeneste IKAT også vurderer å kjøpe. Digitalisering krever teknologi som gir en god kvalitet på det skannede materialet som er i henhold til de krav som ligger i langtidsbevaring for elektronisk arkiv. Krav til lagringsformat, metadata etc. 11 Øvrebø, Snorre. Møtebøker på nett en formidlingsteneste for formannskapsprotokollar. Artikkel i Arkheion 1/2009, s.14 18

19 Men, digitalisering åpner for mulighet til samarbeid og kanskje en viss dugnadsånd. IKAT har blant annet vært i kontakt med Midt-Troms museum hvor de har kjøpt inn bokskanner. Denne har vi fått tilbud å benytte til skanning av protokoller. Digitalisering for saksbehandling - byggesaksarkiv Flere kommuner har tilkjennegjort interesse for å digitalisere sine byggesaksarkiver. Byggesaksarkivene har sjelden vært periodisert, det vil si at mappene kan inneholde dokumenter over et langt tidsrom. Som følge av manglende periodisering, kan de være omfangsrike. Det er mulig å gjennomføre digitalisering og ordning noenlunde samtidig. Digitalisering av byggesaksarkiv er ett eksempel. Men det må gjennomføres planmessig og kvalitetssikres underveis. Forventningene til digitalisering er at det bidrar til en enklere saksbehandlingsprosess, til søkbarhet og oversikt både for ansatte og for brukeren. Kommunene som har depotavtale med IKAT vil i noen grad frigjøre plass i sine bortsettingsarkiver, fordi papirarkivet kan overføres til depot i etterkant av skanning. Hvordan bør arbeidet organiseres? Her ser vi for oss ulike løsninger. Et alternativ er at IKAT står ansvarlig for gjennomføring av 19

20 skanningsprosjektene, og at økonomien som skal til for gjennomføringen blir et spleiselag for kommunene. På den måten bygger vi opp erfaring og kunnskap på et sted, men er avhengig av økonomi til avlønning av prosjektansatte og skanner. Et annet alternativ vil være at kommunene utfører arbeidet selv, men at IKAT er behjelpelig med veiledning under ordningsprosessen. En tredje variant er at kommunene samarbeider innenfor sine regioner, og at det nedsettes en prosjektgrupper hvor IKAT deltar. Dette kan sammenlignes med prosjektet for innføring av elektronisk arkiv i Nord-Troms kommunene. Gjennom et slikt samarbeid vil det bygges opp kunnskap som kommer alle kommunene til gode samt at innkjøp av skannere og programvare trolig kan gjøres mindre kostnadskrevende. Digitalisering av eldre materiale frivillige? Flere arkivinstitusjoner, både her hjemme og i utlandet, har frivillige knyttet til institusjonen. Ved Maihaugen (Opplandsarkivet) har de utstrakt bruk av frivillige som arbeider med arkiv, både praktisk og teoretisk. 12 (Opplandsarkivet samler inn privatarkiv fra fylkesorganisasjoner og fra en del kommuner). Her har de hatt frivillige i arbeid siden Historielaget har blant annet vært aktive med transkribering, og de fikk 12 Opplysninger og inspirasjon fra leder av Opplandsarkivet, Marit Hosar 20

21 tidlig i gang et samarbeid med Friundervisningen som avholdt kurs i gotisk skrift. De frivillige er organisert i en venneforening, Maihaugens venner, med eget styre hvor direktøren deltar. (Samarbeid startet som følge av olympiaden på Lillehammer) Foreningen har i dag om lag 50 medlemmer hvor ca. 24 arbeider med arkiv kalt Torsdagsvenner. Hver torsdag arbeider de 3 timer, for kaffe og svele og gratis årskort til Maihaugen. De frivillige er pensjonister, den eldste er i dag 93 år. For tiden har de frivillige bakgrunn fra yrkeskarrierer som lærere, lektorer, disponenter og fra banknæringen. Det er for øvrig venteliste på frivillige. De frivillige ordner (enkle privatarkiv), skanner og transkriberer - trør til der det trengs. Fra de ansatte ved Opplandsarkivet krever dette opplæring, kontinuerlig oppfølging og kvalitetssikring. (Dette skjer bl.a. ved at ansatte legger katalogopplysninger inn i ASTA). I Troms er det flere aktive historielag som kan arbeide med arkiv. Kanskje kan de være behjelpelige i Ibestad med skanning av det delvis brannskadde formannskapsarkivet? Vi kan ikke satse på deltakelse i samme skala som ved Maihaugen, men et samarbeid med historielagene bør kunne gjennomføres. For eldre arkivmateriale, materiale som er åpent (1909), kan et slikt samarbeid tenkes gjennomført. Erfaringene fra Maihaugen er positive; 21

22 dokumenter og protokoller blir transkribert, og lagt ut på nett av Opplandsarkivet. Metoden kan tenkes overført til vårt område - at protokoller blir skannet og at det eldste materialet også blir mer lesbart og tilgjengelig for brukere gjennom transkribering av gotisk skrift en fordel både for den glade amatør og for profesjonelle forskere. Frivillige kan også benyttes til enkelt ordningsarbeid etter samme modell som på Maihaugen. Vi kan organisere en gruppe som arbeider noen timer hver uke, høst og vår, med en IKAT-ansatt til stede. - Ordne protokoller eldste materialet fram til 1909 (100 år) - Fjerne binders og plast - Transkribere gotisk tekst - Fortsette arbeidet med å lage møtebokregistre? Og vi har stående invitasjon til å komme på studietur til Maihaugen for å se hvordan de organiserer arbeidet der. Sammenfatning; historielag og frivillige kan benyttes i digitaliseringsarbeidet, til bokskanning, transkribering og enkel ordning. IKAT må tilrettelegge for opplæring og praktisk oppfølging/kontroll. 22

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet er arkivdepot for Tromsø kommunes historiske arkiver. Vi tar imot arkivmateriale som er eldre enn 20 år, men også yngre materiale som har gått ut av aktivt

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Arkivstatistikken for arkiv, bibliotek og museer

Arkivstatistikken for arkiv, bibliotek og museer Arkivstatistikken for arkiv, bibliotek og museer fokus på (arkivinstitusjoner og) KAI-institusjoner 2007 til 2015 KAI-konferansen 13. september 2016 Ellen Røsjø Status og utvikling 2015 status alle typer

Detaljer

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Kontaktseminar 2005 Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Organisering av arkivdepot, bruk av offentlige arkiver 1. Hva er et arkivdepot? 2. Hvilke funksjoner skal et arkivdepot ha? 3. Hva

Detaljer

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum Statistikk for og arkiv i bibliotek og museum Statistikken i korte trekk Totalt er det pr 2014 bevart 504 925 hyllemeter arkiv i norske, bibliotek og museer. 468 059 hyllemeter av disse, eller 93 %, blir

Detaljer

NAPSA Nasjonal publiseringsplattform for skanna arkivmateriale

NAPSA Nasjonal publiseringsplattform for skanna arkivmateriale NAPSA Nasjonal publiseringsplattform for skanna arkivmateriale STATUS OG FRAMPEK KAI-KONFERANSEN 2016 ANETTE SKOGSETH CLAUSEN, RIKSARKIVET Arbeidsgruppen Snorre Dag Øverbø fra Aust-Agder museum og arkiv

Detaljer

Velkommen til statistikken for arkiv i bibliotek, museum og lokalhistoriske samlinger : Kontaktinformasjon. 2: Arkivbestand

Velkommen til statistikken for arkiv i bibliotek, museum og lokalhistoriske samlinger : Kontaktinformasjon. 2: Arkivbestand Velkommen til statistikken for arkiv i bibliotek, museum og lokalhistoriske samlinger 2017 Veiledning og oversikt over spørsmålene stilt i årets undersøkelse finnes på Arkivverkets hjemmesider, "Veiledning

Detaljer

Velkommen til statistikken for arkivinstitusjoner : Kontaktinformasjon. 2: Arkivbestand. Bakgrunnsinformasjon. Kontaktperson.

Velkommen til statistikken for arkivinstitusjoner : Kontaktinformasjon. 2: Arkivbestand. Bakgrunnsinformasjon. Kontaktperson. Velkommen til statistikken for arkivinstitusjoner 2017 Veiledning og oversikt over spørsmålene stilt i årets undersøkelse finnes på Arkivverkets hjemmesider, "Veiledning til arkivstatistikken". Vi anbefaler

Detaljer

NASJONAL PUBLISERINGSPLATTFORM FOR DIGITALT MATERIALE NYE DIGITALARKIVET. SAMDOK-konferansen 2017, Anette Skogseth Clausen, Arkivverket

NASJONAL PUBLISERINGSPLATTFORM FOR DIGITALT MATERIALE NYE DIGITALARKIVET. SAMDOK-konferansen 2017, Anette Skogseth Clausen, Arkivverket NASJONAL PUBLISERINGSPLATTFORM FOR DIGITALT MATERIALE NYE DIGITALARKIVET SAMDOK-konferansen 2017, Anette Skogseth Clausen, Arkivverket Det nye Digitalarkivet med alle og for alle inneholder arkiv fra hele

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Informasjonsmøte Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Det statlige arkivverket Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv.,

Detaljer

OM DIGITALISERING AV ARKIV

OM DIGITALISERING AV ARKIV OM DIGITALISERING AV ARKIV Innledning Årets tema er først og fremst valgt fordi det er utrolig aktuelt både for dere som er forvaltningsarkivarer og for oss som er depotarkivarer. Det er første gang jeg

Detaljer

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold Arkivsak 201000807-8 Arkivnr. E: C00 &10 Saksbehandler Unni Wenche Minsås Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 03.05.2011 18/11 Handlingsplan digitalisering ABM-området

Detaljer

Samletabell arkivinstitusjoner 2016

Samletabell arkivinstitusjoner 2016 Samletabell arkivinstitusjoner 2016 1 Offentlig arkiv bestand Privatarkiv Total bestand Total Tilvekst Ordnet Tilvekst ordnet Total Tilvekst Ordnet Tilvekst ordnet Total Tilvekst Ordnet Tilvekst ordnet

Detaljer

Orientering om arbeid rundt privatarkiv. Tone Stakvik Rådgiver IKA Trøndelag

Orientering om arbeid rundt privatarkiv. Tone Stakvik Rådgiver IKA Trøndelag Orientering om arbeid rundt privatarkiv Tone Stakvik Rådgiver IKA Trøndelag Privatarkiver hvorfor er dette en oppgave for IKA? Privatarkiver er viktig dokumentasjon Historisk Forvaltning Rettigheter IKA

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum I korte trekk Totalt er det pr 2015 bevart 508 650 hyllemeter arkiv i norske arkivinstitusjoner, bibliotek og museer. 473 910 hyllemeter

Detaljer

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Målsettinger og tiltak for arbeidet fremover: Handlingsplanen skisserer hovedoppgavene for IKAN i tråd med vedtektene og de føringer IKANs

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon DELPROSJEKT Privatarkiv Strategi for privatarkivfeltet i Norge 2015-2020 Inga Bolstad og Ellen Røsjø 12. november 2015 Sesjonen Inga og Ellen presenterer Riksarkivarens

Detaljer

Prosjekt digitalisering byggesaksarkiv. Dokumentsenteret Elin Langenes 07.09.2011

Prosjekt digitalisering byggesaksarkiv. Dokumentsenteret Elin Langenes 07.09.2011 Prosjekt digitalisering byggesaksarkiv Dokumentsenteret Elin Langenes 07.09.2011 Utgangspunktet ½ kilometer papirarkiver for perioden 1892-2003 Papirarkiv for perioden 2004-2005 Fullelektronisk fra 2006

Detaljer

Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale.

Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale. Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale. Hovedpunkter Lovverket Ordnings- og katalogiseringsarbeid Råd 2 Lovverket Lov 25. september 1992 (nr. 107)

Detaljer

Arkivstatistikken og utviklingen av arkivinstitusjonene

Arkivstatistikken og utviklingen av arkivinstitusjonene Arkivstatistikken og utviklingen av arkivinstitusjonene Ellen Røsjø Det norske arkivlandskapet har endret seg kraftig siden Arne Skivenes ble ansatt som byarkivar i Bergen. Da var han en enslig svale.

Detaljer

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Saksframlegg ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag om at

Detaljer

DEN DIGITALE TIDSALDER

DEN DIGITALE TIDSALDER DEN DIGITALE TIDSALDER Riksarkivar Inga Bolstad 2. juni 2015 Innhold Utfordringer i dag Status helhetlig samfunnsdokumentasjon Hvorfor helhetlig samfunnsdokumentasjon Status: analogt arkivmateriale Status:

Detaljer

Magasinkapasitet for papirarkiver i kommunal sektor

Magasinkapasitet for papirarkiver i kommunal sektor Notat til strategigruppen for Samdok-kommunale arkiv Fra: Ingrid Nøstberg og Torleif Lind Dato: 26.01.2016 Magasinkapasitet for papirarkiver i kommunal sektor Sammendrag Dette notatet er en del av SAMDOK-prosjektets

Detaljer

BYARKIVET en kilde til kunnskap

BYARKIVET en kilde til kunnskap BYARKIVET en kilde til kunnskap 1 Byarkivets åpningstider Vi har åpen lesesal hver tirsdag 09.00 15.00 og er tilgjengelig for veiledning pr. telefon, e-post og brev. Alltid på nett Byarkivet har egne internettsider

Detaljer

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder BIPAprosjektet Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder Aust-Agder kulturhistoriske senter Aust-Agder kulturhistoriske senters (AAks) er en ABM institusjon med røtter tilbake til 1832.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583 Saksframlegg Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar at Trondheim kommune fremsetter søknad om medeierskap

Detaljer

FORELØPIG ARKIVKATALOG ØVERBYGD KOMMUNE 1925-1964

FORELØPIG ARKIVKATALOG ØVERBYGD KOMMUNE 1925-1964 FORELØPIG ARKIVKATALOG ØVERBYGD KOMMUNE 1925-1964 1 Forord Interkommunalt Arkiv Troms (IKAT) er et interkommunalt selskap med 22 kommuner i Troms som deltakere. IKAT tilbyr tjenester innen følgende arbeidsområder:

Detaljer

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Temaet for seminaret er modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Med uttrykket tradisjonell kildeutgivelse forstår vi nokså løselig sagt

Detaljer

Digitalisering av byggesaksarkiver i Bergen kommune

Digitalisering av byggesaksarkiver i Bergen kommune Digitalisering av byggesaksarkiver i Bergen kommune Metode og gjennomføring for en konserntjeneste Stig Narve Brunstad, Bergen byarkiv De neste 45 minuttene Digitaliseringsenheten Byggesaksprosjektet Produksjonsløype

Detaljer

Marcus et digitalt verktøy

Marcus et digitalt verktøy Marcus et digitalt verktøy Ved Universitetsbibliotekar Bjørn-Arvid Bagge Spesialsamlingene UB Bergen april 2015 Dagens tekst: Marcus Digitalisering har i en årrekke vært et prioritert oppgave ved UB Bergen.

Detaljer

Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon

Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon Bjørn Bering 10.11.2010 Norsk kulturråd Organisasjoner, 15 på topp TIL KILDENE!, ABM-skrift nr. 40. Arbeidstaker- og yrkesorganisasjoner 3500 3000 2500 2000

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet

Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Kortversjon av rapport Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Av Stine Malterud 1 Bakgrunn for prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Rundt i ulike institusjoner og private

Detaljer

Årsrapport 2016 Tromsø byarkiv Virksomhetsbeskrivelse mål og resultat

Årsrapport 2016 Tromsø byarkiv Virksomhetsbeskrivelse mål og resultat Årsrapport 2016 Tromsø byarkiv Virksomhetsbeskrivelse mål og resultat tromso.kommune.no Innholdsfortegnelse Årsrapport 2016...1 Tromsø byarkiv...1 Byarkivet...3 1.1. Satsningsområder i 2016... 3 1.2. Forespørsler

Detaljer

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Digitale arealplaner 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Arkivloven Formålsparagrafen ( 1): Formålet med denne loven er å trygge arkiv som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJON TRONDHEIM BYARKIV. TILBAKEMELDING OM OPPFØLGING. Arkivsaksnr.: 10/20770 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar tilbakemelding

Detaljer

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden.

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden. ARKIV ER VIKTIG Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighetsprinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og administrative avgjørelser

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Periodisering, bortsetting og avlevering

Periodisering, bortsetting og avlevering Periodisering, bortsetting og avlevering Periodisering Å sette et kontrollert tidsskille ved å dele arkivet inn i perioder. Hvorfor periodisere? Plasshensyn (papirarkiv) Informasjonseffektivitet - Gjenfinning

Detaljer

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Pliktavlevering av allment tilgjengelige dokumenter Går historisk tilbake til boktrykkerkunsten.

Detaljer

Riksarkivarens årlige undersøkelse for kommunale arkivtjenester for 2015

Riksarkivarens årlige undersøkelse for kommunale arkivtjenester for 2015 Riksarkivarens årlige undersøkelse for kommunale arkivtjenester for 2015 Riksarkivarens årlige undersøkelse retter seg inn mot arkivholdet i kommunal sektor. Undersøkelsen inneholder bl.a. spørsmål om

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Bevarte og tilgjengeliggjorte privatarkiv i Norge status, arbeidsdeling DELPROSJEKT Privatarkiv Arkiv i museum ut av mørket og fram til brukerne? Ellen Røsjø Arkivpolitikk?

Detaljer

«Kort historikk om ordninger for digitalt depot og omtale av digitalt depot for kommunal sektor i Riksrevisjonens rapport, Arkivmeldingen mv.

«Kort historikk om ordninger for digitalt depot og omtale av digitalt depot for kommunal sektor i Riksrevisjonens rapport, Arkivmeldingen mv. «Kort historikk om ordninger for digitalt depot og omtale av digitalt depot for kommunal sektor i Riksrevisjonens rapport, Arkivmeldingen mv.» Bjørn Bering 26.10.2015 1 Digitalt depot: juridisk rammeverk

Detaljer

Inger Nilsson; kontaktperson Hanne Holm-Johnsen Kulturparken Karl-Johansvern Postboks 254

Inger Nilsson; kontaktperson Hanne Holm-Johnsen Kulturparken Karl-Johansvern Postboks 254 Skjemainformasjon Skjema Søknadskjema ABM-utvikling (bokmål) Referanse 398315 Innsendt 15.10.2010 14:36:08 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003973 Innsendt 20.06.2014 09:20:24 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Norges eldste bevarte brev

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

Så til en annen del av digitaliseringsarbeidet jeg håper meldingen vil gripe tak i:

Så til en annen del av digitaliseringsarbeidet jeg håper meldingen vil gripe tak i: God dag. Jeg takker så meget for å ha blitt invitert til å holde en innledning på 15 minutter sett fra ståstedet til det kommunale og interkommunale arkiv som det heter fra departementet. Først, og dette

Detaljer

IKA Finnmark IKSIKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS IKA FINNMARK IKS «VÅR FELLES HUKOMMELSE»

IKA Finnmark IKSIKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS IKA FINNMARK IKS «VÅR FELLES HUKOMMELSE» IKA Finnmark IKSIKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS IKA FINNMARK IKS «VÅR FELLES HUKOMMELSE» STRATEGIPLAN 2016-2019 1. INNLEDNING IKA Finnmark IKS er arkivdepot for 19 kommuner og Finnmark fylkeskommune,

Detaljer

Velkommen til Riksarkivarens undersøkelse for kommunale arkivtjenester 2015 (Storbyundersøkelsen)

Velkommen til Riksarkivarens undersøkelse for kommunale arkivtjenester 2015 (Storbyundersøkelsen) Velkommen til Riksarkivarens undersøkelse for kommunale arkivtjenester 2015 (Storbyundersøkelsen) Riksarkivarens årlige undersøkelse retter seg inn mot arkivholdet i kommunal sektor, i dette tilfellet

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Saksframlegg Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til Rådmannens forslag til høringsuttalelse

Detaljer

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 DIGITALISERING AV ARKIV Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 AGENDA: - Kort historikk om SEDAK - Presentasjon av kven er, kva er og korleis - Metode for framtid i høve digitalisering

Detaljer

Vi viser til tilsendte høringsdokumenter av med forslag til endring av forskrift om offentlige arkiver (arkivforskriften).

Vi viser til tilsendte høringsdokumenter av med forslag til endring av forskrift om offentlige arkiver (arkivforskriften). Vår dato: 11.01.2017 Vår ref.: 17/013 Ark 800 Deres ref.: Kulturdepartementet Høringssvar ny forskrift om offentlige arkiv Vi viser til tilsendte høringsdokumenter av 17.10.2016 med forslag til endring

Detaljer

S T A T I S T I K K F O R A R K I V I N S T I T U S J O N E R O G A R K I V I B I B L I O T E K O G M U S E U M

S T A T I S T I K K F O R A R K I V I N S T I T U S J O N E R O G A R K I V I B I B L I O T E K O G M U S E U M S T A T I S T I K K F O R A R K I V I N S T I T U S J O N E R O G A R K I V I B I B L I O T E K O G M U S E U M 2 0 1 6 S T A T I S T I K K E N I K O R T E T R E K K Statistikk for arkivinstitusjoner og

Detaljer

St.meld. nr. 24 (2008 2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

St.meld. nr. 24 (2008 2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St.meld. nr. 24 (2008 2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv Innhold Del I Hovedmål.................... 7 4.9.12 Digitale tjenester i arkivsektoren.. 38 1 Bakgrunn.....................

Detaljer

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir?

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Ivar Fonnes 28.04.2011 Bakgrunn: KS1-analyse 2010-2011. Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer. Fra mandatet (KUD/FIN):

Detaljer

IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen

IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Bevarte og tilgjengeliggjorte privatarkiv i Norge status, samhandling for bevaring DELPROSJEKT Privatarkiv Fokus: SAMDOK Ellen Røsjø Privatarkiv? Privat sektor - privatarkiv:

Detaljer

PRIVATARKIVSEMINAR JUNI 2013 OM FYLKESKOORDINERING AV PRIVATARKIVARBEIDET I OSLO

PRIVATARKIVSEMINAR JUNI 2013 OM FYLKESKOORDINERING AV PRIVATARKIVARBEIDET I OSLO PRIVATARKIVSEMINAR 3.- 4. JUNI 2013 OM FYLKESKOORDINERING AV PRIVATARKIVARBEIDET I OSLO Ellen Røsjø, Oslo byarkiv Hvem? Fra arkivstatistikken, 2011 Arkivinstitusjoner med privatarkiv i Oslo: Riks- og statsarkivet

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

ØYGARDEN KOMMUNE DELEGERT SAK

ØYGARDEN KOMMUNE DELEGERT SAK ØYGARDEN KOMMUNE DELEGERT SAK SAKSGANG R.f. Styre, råd, utval m.v. Møtedato Saksnr DRS Delegert rådmannskontoret 26.01.2011 006/11 Arkiv: K1-069 Arkivsaknr: 08/896-20 DEPOT - PRIVAT ARKIV - ØYGARDEN KOMMUNE

Detaljer

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn Arkivverkets tilsynsvirksomhet praksis og utfordringer Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn 1 Kort om Arkivverket

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

Lyrikk, idrett og innvandring. Byarkivets privatarkivprosjekter og synspunkter på støtteordningen for privatarkiver

Lyrikk, idrett og innvandring. Byarkivets privatarkivprosjekter og synspunkter på støtteordningen for privatarkiver Lyrikk, idrett og innvandring Byarkivets privatarkivprosjekter og synspunkter på støtteordningen for privatarkiver Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet 1.1.2007 - Ca. 4000 hm arkiver

Detaljer

Brevet har vært beseglet. Det som trolig var kongeseglet, er forsvunnet, bare spaltene etter remmen viser hvor seglet har vært festet.

Brevet har vært beseglet. Det som trolig var kongeseglet, er forsvunnet, bare spaltene etter remmen viser hvor seglet har vært festet. Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004169 Innsendt 20.06.2014 09:47:48 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Det eldste bevarte brevet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Erfaringer fra dokumentasjonsprosjekter i samarbeid med arkiver i Polen Marit Hosar Opplandsarkivet avd. Maihaugen

Erfaringer fra dokumentasjonsprosjekter i samarbeid med arkiver i Polen Marit Hosar Opplandsarkivet avd. Maihaugen Erfaringer fra dokumentasjonsprosjekter i samarbeid med arkiver i Polen Marit Hosar Opplandsarkivet avd. Maihaugen To prosjekter Polsk innvandring til Norge gjennom de siste 200 år et arkivprosjekt i samarbeid

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Om privatarkiv i samdokprosjektet DELPROSJEKT Privatarkiv Arbeidsform og prioriteringer Ellen Røsjø 7.10.2013 8. Privatarkiv Departementet legg til grunn at Riksarkivaren

Detaljer

Kjetil Reithaug Fagdirektør Dokumentasjonsforvaltning NORSK ARKIVRÅD MEDLEMSMØTE I BODØ 10. NOVEMBER

Kjetil Reithaug Fagdirektør Dokumentasjonsforvaltning NORSK ARKIVRÅD MEDLEMSMØTE I BODØ 10. NOVEMBER Kjetil Reithaug Fagdirektør Dokumentasjonsforvaltning NORSK ARKIVRÅD MEDLEMSMØTE I BODØ 10. NOVEMBER Kjetil Reithaug Statsarkivar Statsarkivet i Kristiansand NORSK ARKIVRÅD MEDLEMSMØTE I BODØ 10. NOVEMBER

Detaljer

KAI (Kommunale arkiv Institusjoner), preges generelt av å framstå i ulike former. Herunder ulike organisasjonsmodeller, oppgaver og Roller.

KAI (Kommunale arkiv Institusjoner), preges generelt av å framstå i ulike former. Herunder ulike organisasjonsmodeller, oppgaver og Roller. Fra konsulentbistand til samfunnsinstitusjon KAI (Kommunale arkiv Institusjoner), preges generelt av å framstå i ulike former. Herunder ulike organisasjonsmodeller, oppgaver og Roller. - Enkelte som IKS,

Detaljer

Arkivplan og tilsyn. - Erfaringer fra Statsarkivet i Trondheim

Arkivplan og tilsyn. - Erfaringer fra Statsarkivet i Trondheim Arkivplan og tilsyn - Erfaringer fra Statsarkivet i Trondheim Kontaktkonferansen 2016 - Sogn og Fjordane Fylkeskommune, 11.5.2016 Eirik Andersen, Statsarkivet i Trondheim 1 Statsarkivet i Trondheim Distrikt:

Detaljer

Dokumenter som må være på papir i en fullelektronisk verden?

Dokumenter som må være på papir i en fullelektronisk verden? Dokumenter som må være på papir i en fullelektronisk verden? Robert Kalleberg Oslo Byarkiv 6. april 2011 1 Agenda Litt om Oslo byarkiv Papirparadokset Innføring av elektronisk arkiv Krav til format og

Detaljer

Arkivtjenesten HiT - prioriterte tiltak 2010. Områder Tiltak Merknader Ansvar og fremdrift

Arkivtjenesten HiT - prioriterte tiltak 2010. Områder Tiltak Merknader Ansvar og fremdrift Arkivtjenesten HiT - prioriterte tiltak 2010 pr. 1.2.2010 - JPe Områder Tiltak Merknader Ansvar og fremdrift 1 Arkivplan for HiT Arkivplan for HiT utarbeides i ephorte (2009/3-10) Tidligere arkivplan omfattet

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Rapport I mai 1996 ble det etter pålegg fra Riksarkivaren satt i gang et prosjekt ved Høgskolen i Akershus for å avlevere arkiver.

Detaljer

Registreringsveiledning for AKSESJON i Primus

Registreringsveiledning for AKSESJON i Primus Registreringsveiledning for AKSESJON i Primus Veilederen er utarbeidet av Arbeidsgruppe for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring i Finnmark. Gruppen består av Gry Andreassen (Varanger museum)

Detaljer

Min digitale infrastruktur

Min digitale infrastruktur 0.1 Organisering av filer Min digitale infrastruktur Med et godt organisert filsystem, vil sikkerhetskopiering være svært enkelt. På denne måten kan man synkronisere filene, slik at man alltid har de sist

Detaljer

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring

Detaljer

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT?

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Litt om oss Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Åsta Vadset, arkivar

Detaljer

VEFSN KOMMUNE. Asle H Tveiti Kommunearkivar

VEFSN KOMMUNE. Asle H Tveiti Kommunearkivar Asle H Tveiti Kommunearkivar EDB-kandidat ved EDB-skolen Arkivakademiet Arbeidet ca 22 år i Forsvaret - hvorav 3 år som arkivar Regional arkivar AiN i Sandnessjøen i 1994-95 Kommunearkivar i Vefsn kommune

Detaljer

Avleveringsinstruks. arkiv skapt etter Gjeldande frå dato:

Avleveringsinstruks. arkiv skapt etter Gjeldande frå dato: Avleveringsinstruks arkiv skapt etter 1964 Gjeldande frå dato: 01.04.2017 Vert rullert dato: 01.04.2019 Denne instruksen skal vere ein rettleiar for å ordne og avlevere kommunale og fylkeskommunale arkiv

Detaljer

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099)

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Søknadssum: 300000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Arkivforvaltningen i Målselv

Arkivforvaltningen i Målselv Arkivforvaltningen i Målselv kommune Daglig arkivdrift i Målselv kommune Organisering av arkivtjenesten Sentralarkiv Arkivskapere Ansvar og fullmakter Rådmann Arkivleder Virksomhetene Arbeidsoppgaver Arkivleder

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Besøk Nasjonalbiblioteket - Rapport

Besøk Nasjonalbiblioteket - Rapport Landslaget for lokal og privatarkiv PB: 7700 5020 BERGEN Besøk Nasjonalbiblioteket - Rapport BAKGRUNN Arkiv i Nordland søkte LLP stipend til å reise til Nasjonalbiblioteket(NB) vår begrunnelse var som

Detaljer

Forelesning og de faglige «greiene»

Forelesning og de faglige «greiene» MB1 MB2 Periodsering en arkivfaglig gjennomgang 20.4.2015, Martin Bould, med fagleder arkiv Nina Haugen Eidsvoll kommune Forelesning og de faglige «greiene» Slide 1 MB1 MB2 Bestilling - fikse på foilene

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Konvertering av arkiv til digitale lagringsmedier. Digitalisering for kassasjon

Konvertering av arkiv til digitale lagringsmedier. Digitalisering for kassasjon Konvertering av arkiv til digitale lagringsmedier. Digitalisering for kassasjon Synne Stavheim fagdirektør Publikum. Mediekonvertering Stian Norli fagdirektør Forvaltning. Avlevering Hva er det vi egentlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2013-2016

HANDLINGSPLAN 2013-2016 HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. Innledning Handlingsplanen er utarbeidet for å vise hva som er overordnete mål og retningslinjer for driften av Interkommunalt arkiv Troms IKS i perioden 2013-2016. I planen

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon RAPPORT 2016 PRIORITERT OPPGAVE 5_Kommunereform veiledning Utarbeidet av Rapportdato Rapport 2016 SAMDOK Oppgave 1 av 5 OPPGAVE Ansvarlig delprosjekt Arbeidsgruppens

Detaljer

Strategi for privatarkivfeltet i Norge

Strategi for privatarkivfeltet i Norge Strategi for privatarkivfeltet i Norge Arkivloven slår i formålsparagrafen fast at formålet med loven er å «tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg

Detaljer