Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre

Transkript

1 Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Til medlemmene i Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Dykkar ref: Vår ref: JS/haf Dat Saksliste g innkalling til møte 27. februar Vi kallar med dette inn til møte i Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Tid: Onsdag 27. februar kl Stad: Ålesund sjukehus, Kreftavdavdelingen, Bibliteket. Eventuelt frfall skal meldast til hilde.amundsen.fl@helse-mr.n. Sakliste: Sak 2013/01 Gdkjenning av innkalling g saksliste. Sak 2013/02 Gdkjenning av referat frå møte 07. nvember Sak 2013/03 Sak 2013/04 Sak 2013/05 Sak 2013/06 Sak 2012/18 Sak 2013/07 Samhandlingsstruktur sjå saksframlegg Tilbdet i tverrfagleg spesialisert rehabilitering sjå saksframlegg Samarbeidsavtale barn med ppmerksmehetsvansker sjå saksframlegg Presentasjn av prsjekt Kls 02 v/sigmund Blindheim Mandat fr implementering av felles kmpetanse g rekrutteringsplan. Eventuelt. Janita Skgeng Leiar Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Kpi: Varamedlemmene Sigmund Blindheim

2 Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Prtkll 3/2012 Møtedat: nsdag 07. nvember kl Til stades: X Representantar Helsefretaket Trstein Hle X Anniken Standal Remseth X Knut Nautvik X Janita Skgeng, Leiar av utvalet X Manuela Strauss X Rbert Giske X Vara Mna Ryste Tril Heltne Bjørn Magne Jåtun Kari Standal Representantar Vara kmmunane X SRR Ottar Grimstad, Hareid Karsten Vingen, vara X SRR Slveig Årø, Haram Kjartan Lied, Stranda SRR Kjetil Fylling, kmmunalsjef, Anna Lisa Drabløs, Sykkylven Sula X SRR Ragnhild Velsvik Berge, Herøy Marit Btnen Representantar Vara vertskmmunane X Ålesund Håvard Overå Birte Vegsund, Ålesund X Vlda Arne Gtteberg, Sunnmøre Reginråd Jrunn Anne R. Tmasgard, Vlda Representant fastlegane: X Stian Endresen, Ulstein legekntr Representantar Fagfreiningane: Vara Arne Mrterud, Giske legekntr Vara Fagfrbundet Trunn Hel X Ivar Østrem X Fagfrbundet Inger Lise Andreassen, Hans Jakb Overå, Sykkylven km. Ålesund kmmune X UNIO/NSF Ståle Ræstad, Ålesund Åse Vegsund, Sula Kmmune kmmune X UNIO/NSF/HF Charles Austnes, Ålesund sjukehus Kaspara Nesset Tørlen, Ålesund kmmune, vara Brukarrepresentant: X Ingrid Løset, Sunnmøre X Stian Endresen, Ulstein legekntr Vara Jakb Strand, Sunnmøre Arne Mrterud, Giske legekntr X Helse Møre g Rmsdal HF Hilde A. Flø Sekretær

3 Sak 2012/13 Gdkjenning av innkalling g saksliste. Gdkjent. Sak 2012/08 Gdkjenning av referat frå møte Gdkjent Det er ønskelig å frtsett arbeidsgruppe der 4 kmmunar på sunnmøre i dialg med 4 representantar frå helsefretaket ivarettek at partane arbeider i tråd med samhandlingsavtalen. I gruppa må det sitte dei sm jbbar direkte med denne pasientflyten. Saknar kven medlemmar frå fretaket sm skal vere med g videre arbeid i gruppa. Rbert Giske frå samhandlingsavdelinga følgjer pp saka g tar den pp med administrasjnen i helsefretaket. Giske sjekker ut kven sm deltk i tidligare møte i saka frå helsefretaket. Sekretær Hilde A. Flø følger pp saka frå sist m ppretting av nettside fr samhandling. Viser til møtekalender under Styreadministrasjn Helse Møre g Rmsdal HF på nett Her kan vi sette inn datar fr møta i dei administrative samhandlingsutvala g. Sak 2012/15 Sak 2012/16 Erfaringar med samhandlingsrefrmen - Ingrid Løset refererte krt frå deltaking på brukarknferanse i Trndheim viser til Helse Midt Nrge RHF sine nettsider frå knferansen. - Samfunnfsmedisinsk institutt i Trndheim har gjrt eit gdt arbeid. Knferanse 11.desember - Gd flyt g gdt samarbeid. - Utskrivingsklare pasientar ein større utfrdring i stre kmmunar enn i små kmmunar.- Etterbehandlingsplassar utfrdringar rundt kriteria frå helsefretaket. Strt Prsjekt Åse sjukeheim akuttfunksjn 2016 skal ha første møte i disse dagar. - Kva skjer med tanke på rus g psykiatri, venter på avklaring sentralt frå. - Psitivt med eit administrativ samhandlingsutval på sunnmøre der partane deltar. - Gd kmmunikasjn mellm partane viktig. Det øknmiske må ikkje skvise pasienten slik at denne blir lidande. - Ønskje m tettare dialg med kmmune m avklaring av rller. - Dialg med nabkmmunane er g blitt betre, msrgsleiarfrum er utvida g er verte veldig knstruktiv. - Ikkje tvil m at utskrivingsklare pasientar sm kmmunane tar imt høre til i kmmunen g får frsvarlig behandling. Knsekvens at dei tar pp ei seng på sjukeheim på til dømes ei uke etter utskriving frå sjukehus. - Ø-hjelp i kvar enkelt kmmune er best mulig måte, nærheitsprinsipp. Ein må sikre kmpetanse g legedekning kvar dag. Førebyggande arbeid er taper i samhandlinga. - Kmpetanse i kmmunen må aukes. - Høgtider reduserer bemanning både i kmmunar g føretaket. Presset situasjn ved innlegging i høgtider samtidig sm det er mindre bemanning enn elles. - Høgtider må planleggast mellm partane - Ssiale innleggelser skjer ikkje lenger, heldigvis. Pasientflyt Manuela Strauss, seksjnsleiar Pliklinikken i Ålesund (BUP) presenterte krleis dei har jbba fr å kartlegge henvisningsårsaka grunna ADHD da det viste 2

4 . Sak 2012/17 seg at dette var størst henvisningsårsak. Pliklinikken starta dette arbeidet i PPT er ein viktig samarbeidspart når ein utgreiar barn med prblematikk ADHD. PPT i Vlda g Ålesund kmmune ble med i prsjektarbeidet. Strauss meiner dei n har kmmet m lag halvvegs i prsjektet. Nkn kmmunar har signerte avtalar. Kven desse kmmunane er g dei utarbeida manualane ligg ute på nettsidene til Pliklinikken i Ålesund g Vlda (BUP). Lenke. Presentasjn av felles kmpetanse- g rekrutteringsplan v/opplæringsansvarlig Bdil H. Våge g Bdil Røeggen frå Helse Møre g Rmsdal HF Opplæringsansvarlig Helse Møre g Rmsdal HF. Sjå vedlagte presentasjn. Viser til fretakets nettside fr versikt Utdanning g kurs. Kmmentar frå utvalet etter innlegg frå Våge: Det er allerede nettverk etablert g vi må tenke ss gdt m fr å slippe pp g/eller starte fleire nettverk. Helse Midt Nrge ppretter g fleire nettverksgrupper. Interkmmunale nettverk må g ivaretas. Mulig at dette initiativet er nk tidlig i samhandlingsprsessen g at ein må jbbe med g bruke dei allerede etablerte system g gruppesammensetninger. Først då kan ein finne ut kva ein treng av nettverk? Det kan virke nk uversiktlig på kva sm finst av nettverk n g kva sm er ppgåver g mandat i dei ulike nettverksgruppene. Sak 2012/11 Priritering av fkusmråder fr Administrativt samhandlingsutval krleis kan vi løfte ss g bidra til gd helse gde liv? Saka utsettast til neste møte. Sak 2012/18 Eventuelt Mandat fr implementering av felles kmpetanse g rekrutteringsplan. Sjå saksframlegg frå samhandlingssjef Britt Rakvåg Rald, Helse Møre g Rmsdal HF. Ein utset vedtak i saka da dette g skal pp i dei andre administrative samhandlingsutval g må samkjørast. Møteplan blir satt etter at det Overrdna samarbeidsutvalet har bestemt sine møtedatar. 3

5 Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Sak 2013/03 Samhandlingsstruktur Saksbehandlar: Britt Rakvåg Rald Møtedat: Arkivreferanse: 2012/ Saksutgreiing: Vedlegg 12 til Samarbeidsavtalen mellm kmmunane i Møre g Rmsdal g Helse Møre g Rmsdal HF fastsett struktur fr frmaliserte samhandlingsarenaer mellm partane. I frbindelse med revidering av avtalen, sm er planlagt hausten 2013, ønskjer føretaket at partane evaluerar samhandlingsstrukturen g kjem med frslag til eventuelle endringar. Fr å få gd dialg m erfaringar g evt frslag til endringar, ber føretaket m at dei Administrative samhandlingsutvala har denne saken sm tema fram mt ktber Vi ber m at utvala gir sine innspel til frhandlingsgruppa, sm skal møtast g evaluere g evt revidere Samarbeidsavtalen g vedlegga. Vedlegg 12 leggjast ved saka. Frslag til vedtak: Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre diskuterer samhandlingsstruktur i sine møter, g gir innspel til frhandlingsgruppa innan 1. ktber Britt Rakvåg Rald Samhandlingssjef

6 Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Sak 2013/04 Tilbdet i tverrfagleg spesialisert rehabilitering Saksbehandlar: Ottar Grimstad / Håvard Overå Møtedat: 27/ Arkivreferanse: Saksutgreiing: Riksrevisjnen skriv i Dkument 3:11 Riksrevisjnen undersøkelse m rehabilitering i helsetjenesten: «Gjennm budsjettprpsisjnene g den nasjnale strategien fr habilitering g rehabilitering er det fra Strtinget stilt krav m at fagfeltet skal styrkes. Det er gjennm disse dkumentene frmidlet at rehabilitering må bli det neste stre satsningsmrådet i helsetjenesten. Riksrevisjnen mener at infrmasjn m sengeplasser, ventetider, liggedøgn g gjennmsnittlig liggetid er viktige mål å vurdere fr utvikling i kapasitet g aktivitet knyttet til rehabilitering. Disse indikatrene viser at det ikke kan måles en styrking av rehabiliterings feltet i periden på nasjnalt nivå.» I vårt fylke er dette tydeleggjrt ved at det reginale helsefretaket har redusert avtalane med private rehabiliteringsinstitusjnar (Muritunet) g at Helse Møre g Rmsdal har lagt ned Nevrhjemmet g verført pasientgruppa til sjukehusa i Mlde g Ålesund med mindre kapasitet. Tilbdet ved Mrk g Aure rehabiliteringssenter er redusert g vidare reduksjn/nedlegging blir vurdert. Rehabilitering er ei felles ppgåve fr helsefretak g kmmuner. Helsedirektratet har i rapprten IS-1947 Avklaring av ansvarsfrdeling mellm kmmunane g spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsmrådet, gitt uttrykk fr følgjande hvedprinsipp når det gjeld denne ansvarsfrdelinga: Vidare har Helse Midt-Nrge RHF sett i gng eit prsjekt i tråd med Strategi 2020 mellm Helseføretaket g kmmunane i dei tre midtnrske fylka der ein saman skal greie ut grensegangen mellm spesialisert g kmmunal rehabilitering, både når det gjeld kmpetanse g kapasitet. Prsjektet skal mhandle alle typar diagnsar. Overrdna samhandlingsutval i Møre g Rmsdal har utpeika representant frå både Helse Møre g Rmsdal HF g kmmunane til dette arbeidet, g det same har ein gjrt i dei t Trøndelagsfylka. Representantskapet i Sunnmøre Reginråd har i møte bedt m at Helse Møre g Rmsdal HF ikkje gjer ytterlegare nedskjeringar i den spesialiserte rehabiliteringa før knklusjnane frå dette prsjektet ligg føre. Helsefretaket g kmmunene har i Vedlegg 2 til samhandlingsavtalen vedteke følgande (4.1.5)

7 2 «Både helsefretak g kmmuner har ansvar fr habilitering g rehabilitering av pasienter/brukere. Ved vurdering av hvr hvedansvaret fr dette ligger i frhld til enkeltpasienter/-brukere, tar en utgangspunkt i rapprten Avklaring av ansvars- g ppgavedeling mellm kmmunene g spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsmrådet fra Helsedirektratet (IS-1947)» I Hvedsamarbeidsavtalen står det gså at partane skal: «- Infrmere g invlvere den andre parten i planprsessar g anna arbeid sm har betyding fr utfrminga av helsetenester fr den andre part, blant anna rganisering g endring av rutinar - Orientere kvarandre m endringar i rutinar, rganisering g liknande sm kan ha betyding fr/innverknad på dei mråda avtalen mfattar - Gjennmføre knsekvensutreiingar ved planlegging av tiltak sm får knsekvensar fr den andre part, blant anna rganisering, nedlegging av sjukehus g sjukehusavdelingar» Dersm helsefretaket reduserer kapasiteten til spesialisert tverrfagleg rehabilitering, slik at pasientar ikkje lenger får eit fagleg tilfredsstillande behv, vil det i str grad gå ut ver pasientane sin livskvalitet. Det vil gså gå ut ver kmmunane sm vil måtte dekke eit varig msrgs g pleiebehv fr desse pasientane sm blir større enn det hadde behv fr å vere. Det har vre gjrt vurderingar av m kmmunane bør gå inn i samarbeid med helsefretaket m drift av rehabiliteringsinstitusjnar. Dette har kmmunane strt sett svart nei til. Det er grunngitt med at etter den ansvarsdelinga sm går fram av helsedirektratet sin veileder, så må kmmunane knsentrere sin rehabiliteringsinnsats m rehabilitering i pasienten sin heim g i institusjnane i eigen kmmune. Den intensiteten sm ligg i rehabilitering i spesialiserte rehabiliteringsinstitusjnar, meiner kmmunane må vere helsefretaket si ppgåve å dekke. Kmmunane har ei frykt fr at helsefretaket n av øknmiske msyn bygger ned kapasiteten sterkare enn det er fagleg grunnlag fr, g meiner at det må gjerast ei knsekvensutgreiing i samsvar med samhandlingsavtalen før det skjer ytterlegare kapasitetsreduksjn. I denne knsekvensutgreiinga bør gså representantar fr kmmunane delta. Frslag til vedtak: Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre viser til Prsjekt rehabilitering sm Helse Midt- Nrge RHF har sett i gng sm skal greie ut grensegangen mellm spesialisert g kmmunal rehabilitering, g der KS g kmmunane er med. Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre føreset at Helse Møre g Rmsdal HF ikkje gjer ytterlegare reduksjnar i kmpetansen eller kapasiteten i den spesialiserte rehabiliteringa før ein kjenner knklusjnane i Prsjekt rehabilitering, g det er gjennmført drøftingar i samsvar med Samarbeidsavtalen mellm Helse Møre g Rmsdal HF g Sunnmørskmmunane. Ottar Grimstad Håvard Overå

8 Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Sak 2012/05 Samarbeidsavtale barn med ppmerksmhetsvansker ADHD Saksbehandlar: Manuela Strauss Møtedat: Arkivreferanse: Saksutgreiing: Viser til møte i Administrativs samhandlingsutval fr Sunnmøre den , da samarbeidsprsjektet Barn med ppmerksmhetsvansker mellm nen kmmuner g psykisk helsevern fr barn g unge ble lagt frem. Det er utarbeidet frslag til samarbeidsavtale mellm kmmuner (helsetjeneste barn g unge inkl. lkal PPT, fastleger) g helsefretaket. Nen kmmuner v/ppt har signert avtalen allereie; Vlda/Ørsta, Ålesund, Sykkylven, Skdje/Ørskg/Strdal. Det legges ved frslag til manualer, utsendt infrmasjn til fastleger g frslag til samarbeidsavtale. Dkumentene er gså tilgjengelig på hjemmeside fr Psykisk helsevern fr barn g unge; Manualar fr utgreiing g behandling. Frslag til vedtak: Behandlingslinje fr barn med ppmerksmhetsvansker gdkjennes sm gjensidig frpliktelse ifølge vedlagte manualer. Manuela Strauss

9 HELSE SUNNMØRE HF Psykisk helsevern fr barn g unge Leger på Nrdre Sunnmøre, Virksmhet fr barn g unge i Ålesund kmmune Ålesund, Utredning g behandling fr barn g unge med ppmerksmhetsvansker Psykisk helsevern fr barn g unge ved/pliklinikkene (BUP) i Vlda g Ålesund har gjennmført et prsjektarbeid sammen med PPT i Vlda g Ålesund kmmune. Målsettingen har vært å jbbe frem en gjensidig frpliktende utrednings- g behandlingslinje fr barn g unge med ppmerksmhetsvansker. Vi har støttet ss sterkt på nasjnal Veileder i diagnstikk g behandling av AD/HD (utgitt av Statens Helsedirektrat). I prsjektfasen har behandlingsmanualen blitt presentert g drøftet med nen fastleger. Manualen består av 5 deler: 1. MANUAL FOR HENVISNING TIL SPESIALISTHELSETJENESTE 2. MANUAL FOR FASTLEGENE 3. MANUAL FOR PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) 4. MANUAL FOR BARNEVERNET 5. MANUAL FOR PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE PPT i Vlda kmmune g i Ålesund kmmune har inngått samarbeidsavtaler med ss g vi jbber nå fr å invitere PPT i flere kmmuner til et slikt samarbeid. Vedlagt versender vi manualen g håper den kan gjøre deres arbeid enklere g bidra til en mer krdinert g sammenhengende utrednings- g behandlingsprsess fr våre felles pasienter. Manualen gså tilgjengelig på vår hjemmeside der det kan lastes ned ( Dere kan gjerne ta kntakt fr å få den tilsendt elektrnisk. Med vennlig hilsen Seksjnsleder Pstadresse: 6026 ÅLESUND Besøksadresse: Geilebergveien 20 Telefn: Org.nr. : Telefax:

10 MANUAL FOR BARNEVERNET Barnevernets rlle ved utredning: De fleste barn med AD/HD frventes å bli fanget pp av skle, barnehage eller helsestasjn i samarbeid med freldrene. Barnevernet vil kunne kmme i kntakt med barn der det kan være viktig å få undersøkt m det freligger AD/HD. Barn med genetisk dispsisjn fr AD/HD sm i tillegg vkser pp med sviktende msrg eller andre belastninger vil lett utvikle stre prblemer. Tilknytningsfrstyrrelser g traumatisering kan gi symptmbilder sm minner m AD/HD Freldre kan fte lete etter AD/HD eller andre tilstander hs barnet, sm frklaring på barnets vansker, sm kan ta fkus brt fra msrgssituasjnen. Barnevernets rlle ved henvisning: Dersm barnevernet arbeider med et barn der man ønsker utredning fr AD/HD, må man ta initiativ fr å bringe barnet i kntakt med lege g PPT fr grunnutredning. Nrmal saksgang er ikke å henvise direkte til spesialisthelsetjenesten. Barnevernets vurderinger vil være et viktig bidrag i utredningen g skal følge vedlagt eventuell viderehenvisning til Psykisk helsevern fr barn g unge.

11 MANUAL FOR FASTLEGENE Fastlegens rlle ved utredning: Screening Undersøke m vanskene kan være frenlig med AD/HD symptm: Oppmerksmhetsvansker, impulsivitet, hyperaktivitet. Sykehistrie Debut før 7 års alder, mfang av atferdsprblemer, grad av funksjnsnedsettelse, kan vanskene frklares bedre av andre faktrer? f.eks. nedsatt hørsel, familieprblem, mbbing. Diagnsekriterier/ICD-10 Ved hldepunkter fr AD/HD: Anamnese. Svangerskap, fødsel, milepæler, ev. hdeskader, psykiske belastninger/traumer, psykssiale frhld, arvelighet, smatisk sykdm g medisinbruk. Kmparentpplysninger. Helsestasjn, barnehage, skle, PPT, Barnevern (kan innhentes av freldre) Undersøkelser Smat. us. inkl. BT, puls, hjerterytme, auskult. cr, høyde, vekt, syn g hørsel. Lab: H-status, diff., TSH, fritt T4, ferritin, gluc, lever- g nyrestatus. På indikasjn: rusmiddeltesting. Ved henvisning til spesialisthelsetjeneste ønskes EKG vedlagt. På indikasjn vurder andre mulige tilstander: Epilepsi, stffskiftesykdm, cøliaki, allergi, søvnvansker, bivirkninger av medikamenter, mistanke m autismespekterlidelser, psykisk utviklingshemming, msrgsvikt, depresjn, mbbing, rusmidler med mer. Videre henvisning:

12 På indikasjn gjennmføres det andre undersøkelser sm ikke har direkte sammenheng med AD/HD fr eksempel MR, EEG Ved frtsatt indikasjn på AD/HD henvises pasienten til spesialisthelsetjeneste med nødvendig dkumentasjn fra gjennmført grunnutredning av lege g PPT. Fastlegens rlle ved behandling: Utprøving av sentralstimulerende medisiner fregår i spesialisthelsetjenesten, eller av fastlege i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Fastlegen søker individuell frskrivningsrett etter rapprt m fullført medisinutprøving på spesialisthelsetjeneste. Oppfølging hs fastlegen mfatter halvårlige kntrller av generell smatisk status inkl.: Vurdering av effekt: Dsejustering? Anbefaler årlig 2 ukers medisinfri peride i skleåret Vurdering av bivirkninger, innsvning, nedsatt matlyst Cmpliance? Generell medisinsk kntrll inkl. høyde, vekt, BT, puls, Cr. EKG på indikasjn. Lab.prøver: H-status, diff. ALAT, µgt g kreatinin bør gså jevnlig kntrlleres. Spesialisthelsetjeneste vil kunne bistå fastlegen ved behv

13 MANUAL FOR HENVISNING TIL SPESIALISTHELSETJENESTE Grunnutredning fretas av fastlegen g PPT i henhld til Veileder i diagnstikk g behandling av AD/HD. Det skal alltid freligge en medisinskfaglig vurdering. Fastlegens rlle. Viser til Manual fr fastlegene fr hva en vurdering fra henvisende lege mfatter. Dersm den medisinskfaglige vurderingen gir hldepunkt fr AD/HD, henvises til spesialisthelsetjenesten. PPTs rlle. Viser til egen Manual fr PPT fr hva en vurdering fra PPT mfatter. Det vil alltid være nødvendig med pedaggisk-psyklgiske vurderinger i frbindelse med skleferdigheter g eventuelt vurdere graden av kgnitiv funksjnssvikt. Barnevernets rlle. Dersm barnevernet arbeider med en sak der man ønsker utredning fr AD/HD, bør man ta initiativ fr å bringe barnet i kntakt med PPT g fastlegen. Barnevernets vurderinger vil selvsagt være et viktig bidrag i utredningen. Disse vil følge saken ver til spesialisthelsetjeneste dersm saken henvises.viser til egen Manual fr barnevernet, Manual fr fastlegene g Manual fr PPT.

14 MANUAL FOR PPT Utredning 0. Henvisning til PPT Sklen prøver tiltak i samråd med freldre. NN-drøfting med PPT i sklen sitt spesialpedaggiske frum. Sklen melder til PPT (etter tilråding fra PPT) med henvisningsskjema g tilleggsdkumentasjn/kartlegging g pedaggisk rapprt. PPT svarer med ventelistebrev. 1. Oppstart av sak ved PPT Saken får en saksbehandler. Møte med freldre, samtale. Samtale med lærerteam. Samtale med elev på sklen. Observasjn av eleven i sklen. 2. Testing/vurdering Kgnitiv vurdering, andre (språk, lese- g skriveferdigheter, matte). Vurdering av pplysninger fra sklen. Oppmerksmhetsvurdering (fr eksempel med CPT II, Barkley). Vurdere ssiale emsjnelle vansker (fr eksempel med ADDES, ASEBA, SDQ). 3. Rapprt (sammenfatning, analyse, knklusjn, tilråding) Tilrettelegging i sklen. Tilråding angående videre utredning. Freldre anbefales å ta kntakt med fastlegen fr vurdering i frhld til henvisning til spesialisthelsetjenesten. 4. Frtsette med veiledning til sklen Tiltak Felles ansvar PPT g skle: Få sklen til å fungere fr eleven. Rett til spesialundervisning. Individuell Opplærings Plan (IOP). Tverretatlig samrdning.

15 MANUAL FOR PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE Spesialisthelsetjenestens rlle ved utredning: Spesialisthelsetjenesten setter frmell diagnse basert på egne undersøkelser g vurderinger fra henvisende lege g PPT. Funksjnsbeskrivelse, differensialdiagnstisk vurdering g vurdering av kmrbiditet av behandlingstrengende karakter skal være en integrert del av utredningen. Vurdering av rett til helsehjelp Sjekk m nødvendige vurderinger freligger fra henviser Fastlegen PPT Barnevernsleder Manual fr fastlegene Manual fr PPT Manual fr barnevernet Diagnstisk utredning Saksansvarlig har ansvar fr å sette pp utredningsplan. Relevante pplysninger g utredningsresultat fra fastlegen g PPT skal danne grunnlag fr videre pliklinisk utredning. Utredningen skal mfatte generell screening, kartlegging av kjernesymptmer, psykssiale frhld, kartlegging av ssiale g adaptive ferdigheter g munne ut i en differensialdiagnstisk vurdering, sm gså innbefatter kmrbiditet. Utredningen skal mfatte flere arenaer i barnets liv g basere seg på flere infrmanter (barn, fresatte, barnehage/skle). BASIS UTREDNING Screening på ulike arenaer Metdefrslag (ASEBA skjemaene: CBCL-freldreskjema, TRF-lærerskjema g YSR-selvrapprteringsskjema Fr de yngste barna kan det være hensiktsmessig å bruke selvrapprteringsskjemaet sm intervju, dette gjelder gså infrmanter med svake leseferdigheter SDQ Side 1 av 7 sider

16 Eybergs registrering av atferd hs barn (Eyberg1974) Screening av AD/HD kjernesymptmene Oppmerksmhetsvansker, hyperaktivitet g impulsivitet. Metdefrslag Russel Barkley AD/HD rating-scale (hjem-, skle- g selvrapprteringsskjema). Freldreutfylt skjema bør etterfølges av intervju med utgangspunkt i de samme spørsmålene fr å sjekke at de har frstått dem. Viktig at skårene reflekterer undersøkers vurdering, g ikke fresattes. Brwn ADD-scales CPT II Klinisk intervju med fresatte/barnet bservasjn av barnet Anamnese g klinisk diagnstisk intervju Grundig anamnese av barnets utvikling g frhld sm kan ha påvirket barnet fra svangerskap g frem til aktuell situasjn vil alltid stå sentralt. Følgende er særlig relevant med tanke på differensialdiagnstikk g kmrbiditet (tilleggsvansker). Prblemer rundt svangerskap, fødsel, medisinbruk, røyking, alkhl, nark Kramper, bevisstløshet, hdeskader Påfallende vansker med søvn, mat g lignende sm liten (reguleringsvansker) Frsinkelser i mtrisk- eller språkutvikling (Fin)mtrisk klssethet Frsinket utvikling på andre mråder Påfallende høyt aktivitetsnivå Spesielt ulykkesutsatt Mange knflikter med andre barn i førsklealder Andre ssiale vansker (tilbaketrekning, dårlige antenner, dminerende) Behv fr ftfølging i barnehagen/sklen Lærevansker Drømmende, uknsentrert, fjern Familiær frekmst av AD/HD lignende tilstander, lærevansker, psykiske lidelser, rusprblemer, aggresjn, vld. Traumer, tap, vergrep, mishandling, vitne til mishandling. Frstyrrelser i tilknytning Avvikende kntaktfunksjn Screeningspørsmål med tanke på differensialdiagnstikk, kmrbiditet. Familiesamspill Psykssiale frhld Spesielle livshendelser Side 2 av 7 sider

17 Emsjnelle vansker Annet Metdefrslag Russel Barkley freldreintervju Kiddie-SADS intervju Ssiale g adaptive ferdigheter generelt Metdefrslag Vineland Adaptive Behavir Scales Undersøkelse/testing /bservasjn av barnet Infrmasjn til barnet m utredningen g hvrfr barnet er i spesialisthelsetjenesten med vekt på barnets frståelse av egen situasjn, vansker, ressurser. Typiske tegn hs spedbarn (0-2 år) søvnprblemer klikk/gulping utilfreds/gråter sugevansker tidlig/sen utvikling mtrisk ur/passivitet frsinket språkutvikling Typiske tegn hs frsklebarn (2-5 år) høy/lav aktivitet vandring/stikker av sint fr bagateller/øyeblikkelig behvstilfredstillelse vanskelig å snu mtrisk umden, snubler lett ppmerksmhetssvikt sensitiv fr lukt, varme, lyd, berøring lærer ikke av egen erfaring artikulasjnsvansker Typiske tegn hs sklebarn (6-12 år) blir lett avledet mtrisk rastløshet impulsiv atferd, avbryter andre tilknyttede prblemer g knsekvenser spesifikke lærevansker Side 3 av 7 sider

18 aggressiv atferd lav selvtillit blir avvist av andre barn vansker i familierelasjner Typiske tegn hs tenåringer (13-17 år) vansker med planlegging g rganisering vedvarende ppmerksmhetsprblemer reduksjn av rastløshet tilknyttede prblemer aggressiv regelbrytende g ulvelig atferd prblemer med alkhl g narktika emsjnelle prblemer ulykker Kgnitiv vurdering Vurdering av generell kgnitiv fungering, mdenhet g evnemessige frutsetninger. Bred nevrpsyklgisk utredning er ikke standard, men bør vurderes i den enkelte sak. Metdefrslag WISC III/WPPSI-R Leiter Emsjnell vurdering Bred diagnstisk vurdering er ikke standard, men bør vurderes i den enkelte sak. Metdefrslag klinisk intervju KiddieSads pedaggisk bservasjn lekebservasjn prjektive tester Nevrmtrisk g smatisk vurdering Ytterligere smatisk- g nevrmtrisk undersøkelse på indikasjn. Metdefrslag spesielle bldprøver Side 4 av 7 sider

19 billeddiagnstikk (MR mm). NUBU Kmparentpplysninger barnehage/skle Kntakt med barnehage/skle er viktig g skal krdineres med PPT. Observasjn av barnet i barnehagen/skle på indikasjn. Hvrdan barnet fungerer sammenlignet med jevnaldrende Spesifikke språk-/lærevansker Ssiale g adaptive ferdigheter (ssial fungering i gruppearbeid, lagspill, lek, friminutt, ut g innmarsj, m.m.) Psykssiale frhld (mbbing mm) Tiltak/ressurser i barnehagen/sklen Differensialdiagnstisk vurdering Kjernesymptm g tilleggskriterier: Varighet: siste 6 måneder. Debutalder: Nen av symptmene må ha vært tilstede før sklealder. Alvrlighetsgrad: Symptmene må ha frårsaket prblemer på minst 2 arenaer. Svekkelse: Symptmene må ha frårsaket betydelige prblemer (ssialt, atferd). Avvik: Symptmene må være betydelig mer fremtredende enn hs jevnaldrende med samme evnenivå. Eksklusjn: Symptmene kan frklares bedre av annen diagnse på akse1 til 4 (ICD10) g eller akse 5 (psykssiale frhld). Aktuelle diagnser F90 Frstyrrelser av aktivitet g ppmerksmhet ADD kdes F90.0 med tilleggskmmentar verveiende ppmerksmhetssvikstype F90.1 Hyperkinetisk atferdsfrstyrrelse F90.8 Andre spesifiserte hyperkinetiske atferdsfrstyrrelser F90.9 Uspesifisert hyperkinetisk atferdsfrstyrrelse SUPPLERENDE UTREDNING PÅ INDIKASJON Side 5 av 7 sider

20 Kmrbide tilstander (alle akser) De fleste barn sm får diagnsen AD/HD har tilleggsvansker sm de trenger hjelp til. Atferdsfrstyrrelse g lærevansker er vanligst, men gså angst, tvang, depresjn, Turettes Syndrm g Asperger (Diagnsen Asperger vil alltid være primærdiagnse g AD/HD eventuelt tilleggsdiagnse). Ved alvrlig msrgssvikt, suicidfare g lignende bør strakstiltak iverksettes. SJELDEN UTREDNING PÅ INDIKASJON Bred nevrpsyklgisk utredning Utredningspphld UPA Genanalyse (syndrm) INFORMASJON OG TILBAKEMELDING Bred infrmasjn m AD/HD bør gis både til barnet g fresatte. Vurder i hver enkelt sak m søsken bør invlveres. Intern infrmasjnsmappe m ADHD er et nyttig hjelpemiddel g bør deles ut. Ressurshefte "Vi lærer meir m ADHD." Bred infrmasjn m anbefalt behandling g tiltak, herunder medikamentell behandling når det er aktuelt. Infrmasjn m diagnstisk knklusjn, påbegynt behandling g videre anbefalinger til henviser g medhenviser PPT/Barnevern. BEHANDLING Generelt m behandling Side 6 av 7 sider

21 Fr de fleste barn g unge med AD/HD vil følgende prinsipper fr ppfølging g tiltak være viktige: Barn g unge med AD/HD har (selvfølgelig) samme grunnleggende behv sm andre fr å bli verdsatt sm de persnene de er, bli sett g ppleve mestring. De skal møte krav, grenser g frventninger sm andre, dg tilpasset det sm er mulig fr dem å innfri, basert på kunnskap m deres sterke g svake sider. Behandlingen bør være multimdal, dvs. sammensatt av flere elementer. Freldreveiledning i Freldregruppe, skletiltak g medisinering er de elementene sm både frskning g erfaring viser har størst effekt. Hva sm er nødvendig g i hvilken rekkefølge, vil selvsagt variere. Infrmasjn er av str betydning både fr barnet/ungdmmen, fresatte, søsken, barnehagen/sklen g andre. Man trenger infrmasjn både m hva AD/HD er g ikke er, tilleggsvansker, utfrdringer g løsninger. I like str grad trenger man å få infrmasjn m det enkelte barns/ungdms styrke, svakheter g muligheter. Barn med AD/HD har rett til Individuell Plan. Tiltakene bør ha et langsiktig perspektiv. Selv m man frandrer seg g mdnes, vil AD/HD fr mange ha et krnisk frløp. Det betyr at de fleste ikke er ferdigbehandlet etter en tidsavgrenset innsatsperide. Overgangsfaser er fte særlig sårbare. Fr eksempel vergangen fra barne- til ungdmsskle, fra grunnskle til videregående pplæring g vergang til høyere utdanning g arbeid. Når videre behandling g tiltak er frankret lkalt, er det naturlig at spesialisthelsetjenesten avslutter sitt arbeid. Spesialisthelsetjenesten skal gi knsultasjn til fastlegen ved behv. Fr å ivareta disse prinsippene er et krdinert samarbeid mellm familien g ulike aktører i førstelinjetjenesten viktig. Ansvarsgruppemøter g Individuell Plan er nyttige verktøy i dette arbeidet. Det skal avklares hvem i førstelinjetjenesten sm har det krdinerende g ppfølgende ansvaret. Fr freldre er det viktig å vite hvem i hjelpeapparatet man kan henvende seg til. Infrmasjn m interesserganisasjn. Link til ADHD-freningens hjemmeside. SJEKKLISTE FOR OPPFØLGING AV FAMILIER MED BARN MED AD/HD Side 7 av 7 sider

22 SAMARBEIDSAVTALE mellm g Psykisk helsevern fr barn g unge,. (BUP) Samarbeid i frbindelse med utvikling av tiltakskjede fr barn g unge sm viser ur g ppmerksmhetsvansker. Det har blitt utviklet et felles knsept fr utredning g behandling av barn g unge med ppmerksmhetsvansker i samarbeid mellm kmmunale instanser g spesialisthelsetjenesten. Manualen fr de frskjellige invlverte samarbeidsparter bygger på nasjnale føringer. Manualen fr PPT er utarbeidet av PPT i Ålesund. Det kan hende måten å henvise til PPT på varierer ne (pkt 0 Henvisning til PPT g pkt 1 Oppstart av sak ved PPT.) Begge parter i avtalen frplikter seg til å se til at rutinene blir fulgt g at de beskrevne faglige føringer verføres internt til frpliktende prsedyrer.. Leder.. seksjnsleder Psykisk helsevern fr barn g unge Dat:. Vedlegg: Manual Barn g unge med ppmerksmhetsvansker/mulig AD/HD

23 BASIS BEHANDLING Sjekkliste fr ppfølging fr familier med barn med AD/HD Tiltak gjennmført Infrmasjn til barn g fresatte m diagnse g behandling Hva er AD/HD g hva innebærer det Fremheve barnets ressurser/sterke sider Levere Pliklinikkens Inf-mappe m AD/HD Infrmere m lkal AD/HD frening Planlegge tilbakemelding til henviser/aktuelle instanser i 1.linjen Avklare særlige behv pasient/familien har fremver Infrmere m anbefalte tiltak hjem/fritid/barnehage/skle Ved indikasjn fr medisinering: infrmere pasient/fresatte m medisinvirkning/- bivirkning Infrmere m Pliklinikkens Freldregruppe fr freldre til barn med AD/HD Vurdere behv fr støttesamtaler(diagnse/knsekvenser/tilleggsvansker Gi brsjyren Barn med nedsatt funksjnsevne hvilke rettigheter har familien, Infrmere m øknmiske g praktiske støtterdninger Infrmere m Individuell plan (IP) Individuell planarbeid igangsatt Oppfølging g tilrettelegging Vurdere behv fr freldreveiledning lkalt i 1.linje/spesialisthelsetjenesten Vurdere behv fr hjelp/infrmasjn til søsken/andre i familien Ved behv gi råd m søvnhygiene, rganiseringsvansker, rutinesituasjner, vergangssituasjner, annet Medisinutprøving Gi tilbakemelding m utredning, diagnser g barnets behv videre Side 1 av 2

24 Fremheve ressurser/sterke sider sm påvirker barnet Infrmere m planlagte tiltak i regi av Pliklinikken Frankre saken hs fastlegen g PPT, evnt. andre relevante instanser i 1.linje (krdinatr fr barn med nedsatt funksjnsevne/ansvarsgruppe) Utredningsrapprt til PPT fr ppfølging i barnehage/skle g til krdinatr fr barn med nedsatt funksjnsevne v/behv g etter avtale med freldre Overføre medisineringsansvaret til fastlegen når det ligger til rette fr Side 2 av 2

25 Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Sak 2012/18 Oppfølging av Felles kmpetanse- g rekrutteringsplan Saksbehandlar: Britt Rakvåg Rald Møtedat: Arkivreferanse: 2012/ Saksutgreiing: Overrdna samhandlingsutval gjrde i sitt møte 5. september 2012 følgjande vedtak når det gjeld ppfølging av "Felles kmpetanse- g rekrutteringsplan": 1. Overrdna samhandlingsutval Møre g Rmsdal anbefalar at Felles kmpetanse- g rekrutteringsplan blir gjeldande fr heile Møre g Rmsdal. 2. Overrdna samhandlingsutval Møre g Rmsdal anbefalar at Helse Møre g Rmsdal, KS saman med leiarane i Administrative samhandlingsutval utarbeider eit mandat fr bruk av planen. 3. Overrdna samhandlingsutval Møre g Rmsdal ber m at prsjektleiarane saman med frskningssjefen i Helse Møre g Rmsdal ser på muligheita fr frskningsmidlar. Det har vre dialg mellm dei aktørane jfr pkt 2 i vedtaket. Mandat fr implementering av Felles kmpetanse- g rekrutteringsplanen til dei Administrative samhandlingsutvala: 1. Ut frå dei tiltaka sm er freslått i rapprten, kva fr tiltak bør pririterast g i kva slags rekkefølgje? 2. Læring av kvarandre ut frå frslag til tiltak - er det nkn ansvarsmråde sm ein kan frdele, slik at nkn har ansvar fr planlegging av nkre tiltak på vegne av alle? I tilfelle kva fr tiltak er då aktuelle? 3. På kva slags måte kan ein ivareta læring på tvers av de ulike reginane g kmmunegrupperingane? 4. Andre viktige mment fr å implementere plana? Overrdna samhandlingsutval ber m at dei Administrative samhandlingsutvala rapprterar tilbake innan 31. desember Frslag til vedtak: Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre følgjer pp saken jfr mandat frå Overrdna samhandlingsutval.

26 Vedlegg 12 til Samarbeidsavtalen Samhandlingsstruktur i Møre g Rmsdal mellm kmmunene g Helse Møre g Rmsdal HF 1. Samhandlingsfrum Fr å sikre gjennmføringen av samhandlingsavtalen er det etablert følgende samhan dlingsfrum: Dialgmøte Overrdna samhandlingsutvalg Administrativt samhandlingsutvalg Kliniske samhandlingsutvalg Samhandlingsknferanse 2. Dialgmøte Dialgmøte er et frum der representanter fr plitisk g administrativ ledelse i helsefretaket g kmmunene møtes fr infrmasjnsutveksling g drøfting av prinsipielle saker. Styreleder, administrerende direktør g fagdirektør fra helsefretaket deltar sammen med relevant fagpersnell i helsefretaket. Ordførerer g rådmenn deltar sammen med relevant fagpersnell i kmmunene. Representant fra KS i Møre g Rmsdal g Fylkesmannen i Møre g Rmsdal blir invitert. Brukarutvalget blir invitert. Det skal være minst et møte i året. Administrerende direktør i Helse Møre g Rmsdal HF innkaller til møte, g setter pp sakliste i samarbeid med verrdnet samhandlingsutvalg. Møteledelse g møtested går på mgang. 3. Overrdnet samhandlingsutvalg Overrdnet samhandlingsutvalg er et partssammensatt, verrdna strategisk g utviklingsrientert utvalg mellm Helse Møre g Rmsdal HF g kmmunene i Møre g Rmsdal.

27 3.1. Oppgaver 1. Ha en praktiv rlle med å peke ut retning fr arbeidet med samhandling g ppgavefrdeling mellm kmmunene g helsefretaket 2. Følge pp at samarbeidsavtalene sm er inngått mellm helsefretaket g kmmunene i Møre g Rmsdal blir praktiserte etter intensjnen. Gjennmføre evaluering g utarbeide frslag til justering av avtalene 3. Følge pp g krdinere virksmheten i de administrative samhandlingsutvalgene 4. Ansvar fr å etablere, evaluere g vedlikehlde system fr håndtering av avvik mkring samhandling. Ha en årlig gjennmgang av avviksstatistikk på verrdnet nivå 5. Melde saker til dialgmøtet 6. Søke å løse saker av prinsipiell karakter m samhandling g samarbeidsavtalen 7. Oppnevne faste eller midlertidige kliniske samhandlingsutvalg etter frslag fra de administrative samhandlingsutvalgene 8. Arrangere en årlig samhandlingsknferanse 9. Hlde seg rientert m gde mdeller fr samhandling andre steder g medvirke til utvikling g spredning av disse i Møre g Rmsdal 10. Infrmere m utvalgets aktivitet 11. Ha en ppdatert versikt ver ulike samhandlingsprsjekt i Møre g Rmsdal 3.2. Sammensetting Styret i Helse Møre g Rmsdal HF ppnevner 4 representanter g 4 vararepresentanter, 2 plitiske representanter fra styret g 2 administrative representanter Styret i KS Møre g Rmsdal ppnevner 4 representanter g 4 vararepresentanter, 2 plitikere fra kmmunene g 2 administrative representanter frå kmmunene Representant fra Fylkeslegen fast medlem av utvalget En representant g vararepresentant ppnevnt av Brukarutvalget i Helse Møre g Rmsdal HF Leder fr de administrative samhandlingsutvalgene skal innkalles til møtene med tale g frslagsrett Representantene blir ppnevnt fr 2 år av gangen, men første gang blir halvparten av partsrepresentantene ppnevnte fr bare et år. Helse Møre g Rmsdal HF har sekretærfunksjnen. Begge parter har ansvar fr å fremme g frberede saker til utvalget. Utvalget skal minimum ha 4 årlige møter. Partene dekker egne kstnader. Leder g nestlederfunksjnen alternerer annen hvert år mellm Helse Møre g Rmsdal HF g kmmunerepresentantene.

28 4. Administrative samhandlingsutvalg Administrative samhandlingsutvalg er partssammensatte utvalg mellm Helse Møre g Rmsdal HF g kmmunene i Møre g Rmsdal Antall utvalg Det skal være 2 utvalg, et fr Nrdmøre g Rmsdal g et fr Sunnmøre. Kmmuner sm ligger i grensesnen velger selv hvilket administrativt samhandlingsutvalg de vil tilhøre Oppgaver 1. Ta ansvar fr at det i felleskap utarbeides nærmere faglige retningslinjer mellm helsefretaket g kmmunehelsetjenesten m arbeidsdeling ved utredning g innhld i henvisninger. I dette arbeidet skal det delta leger både fra helefretaket g kmmunene. 2. Fange pp innspill g utfrdringer i kmmunene g helsefretaket tilknyttet innføringen av Samhandlingsrefrmen g bringe dette videre til Overrdna samhandlingsutvalg. 3. Fkusere på erfaringsutveksling, kmpetanseverføring g felles møteplasser 4. Utvikle gjensidig kunnskap m de utfrdringene tjenestene står verfr 5. Arbeide aktivt fr en kultur fr læring, frbedring g fagutvikling der rganisasjnene kllektivt lærer av feil g systemsvikt. 6. Håndtere avvik i samhandlinga sm helsefretaket g den enkelte kmmune ikke greier å løyse selv eller sm er av slik prinsipiell karakter at det angår flere kmmuner. Håndteringen skjer i tråd med System fr avvikshåndtering sm Overrdna samhandlingsutvalg har etablert. 7. Utvikle et rapprteringssystem til Overrdna samhandlingsutvalg fr ppfølging av samarbeidsavtalene sm er inngått mellm helsefretaket g kmmunene i Møre g Rmsdal 8. Gdkjenne rutiner g prsedyrer sm angår samhandling m felles pasientfrløp etter frslag frå kliniske samhandlingsutvalg eller en eller flere av partene 9. Bidra til utvikling g spreiing av gde mdeller fr samhandling 10. Ha en ppdatert versikt ver ulike samhandlingsprsjekt i sitt nedslagsfelt 11. I tråd med samarbeidsavtalene sm er inngått mellm Helse Møre g Rmsdal HF g kmmunene i Møre g Rmsdal avgjøre saker av administrativ g faglig karakter sm angår samhandling, men sm ikke innebærer øknmiske eller andre plitiske knsekvenser fr partene 12. Freslå ppretting av faste eller midlertidige kliniske samhandlingsutvalg verfr verrdna samhandlingsutvalg Sammensetting Hvert administrative samhandlingsutvalg har følgende sammensetting: Adm. direktør i Helse Møre g Rmsdal HF ppnevner 6 representanter g 6 vararepresentanter

29 Styret i respektive reginråd ppnevner 4 representanter g 4 vararepresentanter. Intensjnen er å sikre reginal g gegrafisk balanse. Vertskmmunene ppnevner en representant g en vararepresentant hver En representant g vararepresentant blir ppnevnt av Brukarutvalget i Helse Møre g Rmsdal HF En av praksisknsulentene i helsefretaket Representantene frå kmmunene skal ha verrdnet/krdinerende fagansvar i sine kmmuner, av disse minst en kmmune(ver)lege. Representantene blir ppnevnt fr 2 år av gangen, men første gang blir halvparten av partsrepresentantene ppnevnt fr bare et år. Helse Møre g Rmsdal HF er ansvarlig fr sekretærfunksjnen. Begge parter har ansvar fr å fremme g frberede saker til utvalget. Utvalget skal minimum ha 4 møter pr. år. Partene dekker egne kstnader Felles møte I tillegg til faste møter i de administrative utvalgene, tar det verrdnede samhandlingsutvalget initiativ til et felles møte fr de administrative arbeidsutvalgene en gang i året. 5. Kliniske samhandlingsutvalg Kliniske samhandlingsutvalg kan pprettast fast eller midlertidig ved behv fr å drøfte faglige g/eller administrative utfrdringer mellm kmmunene g helsefretaket. Slike utvalg blir ppnevnt av verrdna samhandlingsutvalg etter frslag fra de administrative samhandlingsutvalgene. 6. Samhandlingsknferanse Overrdna samhandlingsutvalg arrangerer en årlig samhandlingsknferanse fr ledere g relevante fagpersnell i kmmunen g helsefretaket.