MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 78/17 17/2895 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/17 17/2895 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /17 17/2227 PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /17 17/2633 DEGERNES HELSE- OG VELFERDSSENTER - SALG 81/17 17/2935 REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL BRUKER- OG INTERESSERÅD I PERIODEN ENDRING 82/17 17/2080 ENDRINGER I EKTESKAPSLOVEN - KOMMUNALE VIGSLER 83/17 17/2467 INVITASJON TIL Å DELTA I FINANSIERINGSORDNINGEN FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER 84/17 17/2861 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 15. november 2017 Ellen Solbrække (s) Ordfører

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2895 Saksnr. Utvalg Møtedato 78/17 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 2 av 27

3 PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler Grethe Torstensen Arkiv D11 Arkivsaksnr. 17/2227 Saksnr. Utvalg Møtedato 5/17 Ungdomsrådet /17 Eldrerådet /17 Rådet for funksjonshemmede /17 Integreringsrådet /17 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /17 Kultur- og oppvekstutvalget /17 Helse- og omsorgsutvalget /17 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018»: Sted/tiltak Utbygger 1. Garderobe på RIF stadion Rakkestad idrettsforening 2. Rehabilitering lysarmatur Degernes Idrettslag lysløypa Degernes. 3. Frisbeegolfbane Fladstadparken Rakkestad kommune i Kultur- og oppvekstutvalget den sak 14/17 Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalgets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018»: Sted/tiltak Utbygger 1. Garderobe på RIF stadion Rakkestad idrettsforening 2. Rehabilitering lysarmatur Degernes Idrettslaglysløypa Degernes. 3. Frisbeegolfbane Fladstadparken Rakkestad kommune i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den sak 15/17 Side 3 av 27

4 Sak 79/17 Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018»: Sted/tiltak Utbygger 1. Garderobe på RIF stadion Rakkestad idrettsforening 2. Rehabilitering lysarmatur Degernes Idrettslaglysløypa Degernes. 3. Frisbeegolfbane Fladstadparken Rakkestad kommune i Integreringsrådet den sak 7/17 Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Integreringsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018»: Sted/tiltak Utbygger 1. Garderobe på RIF stadion Rakkestad idrettsforening 2. Rehabilitering lysarmatur Degernes Idrettslaglysløypa Degernes. 3. Frisbeegolfbane Fladstadparken Rakkestad kommune i Rådet for funksjonshemmede den sak 13/17 Rådet for funksjonshemmede henstiller til at det prioriteres og legges til rette for allmennbruk av sentrumsnære stianlegg grunnet prinsipp med tilgjengelighet for alle. Rådet for funksjonshemmede støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse Rådet for funksjonshemmede henstiller til at det prioriteres og legges til rette for allmennbruk av sentrumsnære stianlegg grunnet prinsipp med tilgjengelighet for alle. Rådet for funksjonshemmede støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. i Eldrerådet den sak 6/17 Rådmannens forslag vedtatt. Eldrerådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018»: Side 4 av 27

5 Sak 79/17 Sted/tiltak Utbygger 1. Garderobe på RIF stadion Rakkestad idrettsforening 2. Rehabilitering lysarmatur Degernes Idrettslaglysløypa Degernes. 3. Frisbeegolfbane Fladstadparken Rakkestad kommune i Ungdomsrådet den sak 5/17 Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018»: Sted/tiltak Utbygger 1. Garderobe på RIF stadion Rakkestad idrettsforening 2. Rehabilitering lysarmatur Degernes Idrettslaglysløypa Degernes. 3. Frisbeegolfbane Fladstadparken Rakkestad kommune Vedlegg 1. Prioritert handlingsprogram Skjematisk oppsett. 2. Tabell over aktuelle utbyggingsoppgaver i Rakkestad kommune i et års perspektiv. Bakgrunn Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt av kommunestyret og skal revideres hvert fjerde år. Arbeidet med å revidere planen har startet og vil komme til politisk behandling i desember Planen gir føringer for Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder for idrett og friluftsliv som skal rulleres og vedtas av kommunestyret hvert år. Handlingsprogrammet er retningsgivende ved tildeling av kommunale midler og spillemidler, og skal bl.a. vedlegges søknader om spillemidler når disse oversendes fylkeskommunen for behandling. Hjemmel «Prioritert handlingsprogram for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet » legges frem for samtlige bruker- og interesseutvalg for rådgivende uttalelse. Saken skal videre til behandling i Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og omsorgsutvalget og Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget. Prioritert handlingsprogram skal vedtas endelig i Kommunestyret. Side 5 av 27

6 Sak 79/17 Andre faktaopplysninger Ved vurdering av søknader om spillemidler brukes Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Den er utgitt av Det kongelige kulturdepartement. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det er viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år.) Forslaget til «Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet » er forelagt Rakkestad idrettsråd til behandling. Nedenfor følger en kort omtale av hvert enkelt anlegg som er satt opp i handlingsprogrammet: Garderobe på RIF anlegget Rakkestad idrettsforening har over lengre tid hatt utfordring med garderobekapasitet på anlegget på Rakkestad stadion. Det er behov for et nytt sett garderobeanlegg som dekker behovet for to lag til. Det er Rakkestad idrettsforening som er utbygger og drifter. Budsjettet er på kr og det søkes om kr i spillemidler. Det søkes midler i Oppgradering av lysløypa i Degernes. Den skal oppgraderes med nye lysstolper og nytt armatur. Det er Degernes idrettslag som drifter og eier lysløypa. Budsjettet er på kr og det søkes om kr i spillemidler. Det søkes spillemidler i Frisbeegolfbane i Fladstadparken Fladstadparken har lenge vært under rehabilitering og forskjønning. Det er ønske om en Frisbeegolfbane i parken med 9 hull. Dette er et spill som krever lite plass og vil være svært lite hemmende for annen aktivitet i parken. Det er Rakkestad kommune som er utbygger og drifter. Budsjettet er på kr og det søkes om kr i spillemidler. Dette er et nærmiljøanlegg. Det søkes spillemidler i Dagsturhytte på Linnekleppen Linnekleppen er et svært populært turistmål og det er ca besøkende årlig. Side 6 av 27

7 Sak 79/17 Skogselskapet har lenge hatt ønske om en dagsturhytte. Det er Skogselskapet som er utbygger og drifter. Det søkes eventuelt spillemidler i Rehabilitering av lysløypa på Jonsrud Skaukam ønsker en rehabilitering og vitalisering av lysløypa på Jonsrud. Det er Skaukam som er utbygger og drifter av anlegget. Det søkes midler i Sanitæranlegg/vanntilkobling på Haugstad ridesenter Rakkestad kjøre- og rideklubb er en aktiv klubb med 72 medlemmer som driver med sprang og dressurridning. Anlegget på Haugstad har svært dårlig sanitæranlegg, noe som gjør det vanskelig både under trening, stevner og mesterskap. Klubben ønsker et sanitærbygg med toaletter og dusj. Det må dessuten ordnes med vann og avløpstilkobling. Det er Rakkestad kjøre- og rideklubb som er eier og drifter av anlegget. Det søkes spillemidler i Aktivitetspark på grusbanen ved Degerneshallen Det er ønske om en oppgradering av grusbanen på utsiden av Degerneshallen. Pr i dag er det et område som kun brukes til parkering, og det er gjengrodd og lite innbydende. Degernes idrettslag ønsker et samarbeid med skole og barnehage for å gjøre dette området aktraktivt for barn og unge. Det er Degernes Idrettslag som er utbygger og drifter. Det søkes spillemidler i Aktuelle utbyggingsoppgaver i års perspektiv O-kart Skaukameratene orienteringslag har en anleggs- og vedlikeholdsplan som har et perspektiv på 10 år. Kart for Stikksmoen og Bjørnstad krever nytt grunnlag for ren-tegning. De blir derfor relativt kostbare. Det er satt opp til å søke spillemidler i 2020 og Flytte duepress på lerduebanen på Slettemoen Rakkestad Jeger og fisk eier og drifter anlegget. De ønsker å flytte lerduebanen på Slettemoen, men det er ikke en prioritert oppgave. Stier i sentrum Det er ønske om å lage en helhetlig plan for stier i sentrum. Flere sentrumsnære stianlegg bør kunne kobles sammen og lyssettes slik at det gir stor grad av tilgjengelighet for alle. Dette arbeidet vil bli løftet som en del av ny «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet ». Side 7 av 27

8 Sak 79/17 Helse- og miljøkonsekvenser Ingen. Forslag til utbygging i 2018 er på anlegg og områder regulert for idrett og friluftsliv. Økonomi Det presiseres at det gjennom handlingsprogrammet ikke blir tatt noe endelig standpunkt til kommunens økonomiske deltagelse i prosjektene. Kommunal deltakelse vil alltid være avhengig av kommunens økonomi og prioriteringer i årene fremover. Imidlertid er handlingsprogrammet og hovedplanen et styringsverktøy for kommunen når det gjelder prioriteringer og langsiktighet i planleggingen av anlegg. Kommunens eventuelle engasjement i de enkelte anlegg vil bli behandlet i de enkelte års budsjett. Administrasjonens vurdering Rådmannen har i sitt forslag til prioritering av anlegg fulgt planverket samt lagenes behov og ønsker for anlegg. Det vises ellers til vedlagte skjematiske fremstilling av handlingsprogrammet. Side 8 av 27

9 DEGERNES HELSE- OG VELFERDSSENTER - SALG Saksbehandler Espen Jordet Arkiv 600 Arkivsaksnr. 17/2633 Saksnr. Utvalg Møtedato 73/17 Formannskapet /17 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /17 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune starter en prosess med formål å selge Degernes helse- og velferdssenter når grunnlaget for det er til stede. i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den sak 14/17 Representanten Jan Lie (Ap) fremmet følgende endringsforslag: Teknikk- miljø- og landbruksutvalget ønsker å selge Degernes helse- og velferdssenter med klausul om at bygget skal rives og at eiendommen skal omreguleres og benyttes til boligformål. Dersom eiendommen ikke lar seg selge innen legges saken frem til ny politisk behandling. Saken ble behandlet med 6 representanter og leder av utvalget hadde dobbeltstemme. Representanten Hans-Jørgen Fagereng (Frp) fremmet følgende endringsforslag: Teknikk- miljø- og landbruksutvalget ønsker å selge Degernes helse- og velferdssenter med klausul om at eiendommen omreguleres og benyttes til boligformål. Dersom eiendommen ikke lar seg selge innen legges saken frem til ny politisk behandling. Det ble ikke stemt over fendringsforslaget. Representanten Magne Bjørnstad (Krf) fremmet følgende endringsforslag: Degernes helse- og velferdssenter rives. Side 9 av 27

10 Sak 80/17 Det ble ikke stemt over endringsforslaget. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse Teknikk- miljø- og landbruksutvalget ønsker å selge Degernes helse- og velferdssenter med klausul om at bygget skal rives og at eiendommen skal omreguleres og benyttes til boligformål. Dersom eiendommen ikke lar seg selge innen legges saken frem til ny politisk behandling. i Formannskapet den sak 73/17 Et omforent formannskap bestemt å oversende saken til behandling i Teknikk-, miljø og landbruksutvalget for uttalelse før den behandles i Formannskapet og Kommunestyret. Formannskapets vedtak Saken oversendes til behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget for uttalelse før den behandles i Formannskapet og Kommunestyre. Vedlegg Ingen Bakgrunn Degernes helse- og velferdssenter var i perioden 1. desember 2015 til 30. september 2017 leid ut til Aleriskonsernet. Det ble anvendt som et bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere (EMA bolig) i sammenheng med asyl- og flyktningsituasjonen som hersket i Europa i Mennesker som ventet på behandling og avgjørelser av sine asylsøknader ble av myndighetene på området kanalisert ut i slike tilbud i kommuner i alle deler av landet. I dag er Degernes helse- og velferdssenter fraflyttet. Det er ingen aktivitet i lokalene. Andre opplysninger Før Degernes helse- og velferdssenter ble leid ut til Aleriskonsernet, var det disponert av lokale lag og foreninger. De benyttet deler av bygningsmassen til blant annet bridgeklubb, fotpleie, snekkerverksted, øvingslokale for Montana m.m. Rakkestad kommune anvendte helse- og velferdssenteret til barnehage, mens Kirkeng barnehage ble bygget ut for to tre år siden. Bortsett fra denne korte perioden med drift av barnehage, har kommunen selv ikke brukt bygget i vesentlig grad på flere år. I forbindelse med utleie til Aleriskonsernet i 2015, ble lokalene ryddet og de lag og foreninger som var etablert på stedet tok i bruk andre arealer i og rundt Degernes sentrum til sine formål Kirkeng skole, Degerneshallen, Bøndenes hus o.a.. Side 10 av 27

11 Sak 80/17 Degernes helse- og velferdssenter ble ikke strukturert og planmessig vedlikeholdt over mange år. Det er i dag preget av det. Tekniske anlegg er i ferd med å nå sin levetid. Oljefyr må fases ut innen 2020 og det elektriske opplegget er svært gammelt. De branntekniske anleggene er ikke i samsvar med dagens krav. Tilknyttet helse- og velferdssenteret ligger Nordheim utleieboliger. Det er sju leiligheter som uansett salg av helse- og velferdssenteret blir i kommunens eie. De må skilles ut på egen tomt. Det må etableres egen parkeringsplass og vannforsyning. Begge deler er i dag felles med helse- og velferdssenteret. Eiendommen er regulert til offentlig formål. Ved et salg må den omreguleres til annet formål. Dette er en fordel idet det bidrar til at kommunen har en viss kontroll på framtidig anvendelse av området. Økonomi Aleriskonsernet har betalt en husleie på kr pr. måned kr pr. år. i tillegg til at det har dekket alle driftsutgifter (strøm, olje, vaktmester, kommunale avgifter). I de siste årene før avtale med Aleriskonsernet ble inngått, hadde Rakkestad kommune følgende driftsutgifter på den aktuelle bygningen: 2013 kr kr Helse- og miljøkonsekvenser: Ingen. Rådmannens vurderinger Degernes helse- og velferdssenter har en lang historie og har vært anvendt til en rekke kommunale og andre formål opp gjennom årene. I dag er bygningsmassen preget av lengre tids utilstrekkelig og utilfredsstillende vedlikehold og oppgraderinger og de forskjellige anlegg som nevnt ovenfor er i ferd med å nå sin tekniske levetid. I sammenheng med at bygningen ble leid ut til Aleriskonsernet for to år siden, var det dialoger og prosesser med de lag og foreninger som hadde base på stedet. Fra både Rakkestad kommune og aktørenes side var det viktig å finne fram til andre arealer og lokaler hvor virksomhet kunne fortsette. Som rådmannen oppfatter det i dag, har Degernes sentrum mange gode møteplasser og sosiale arenaer Kirkeng skole, Kirkeng barnehage, Degerneshallen og private tilbud. Rakkestad kommune eier Kirkeng skole og Kirkeng barnehage og betaler via husleieavtale med Rakkestadhallene AS i realiteten for den dominerende del av driften av Degerneshallen. Utstyr og inventar i Degernes helse- og velferdssenter ble ved utleie til Aleriskonsernet ryddet og flyttet noe er tatt vare på, annet ble donert og en del er kassert. Rådmannen og ledergruppen har vurdert Degernes helse- og velferdssenter etter at avtalen med Aleriskonsernet har løpt ut. Det er ikke pekt på eller funnet fram til formål som kommunen hensiktsmessig kan anvende lokalene til. Side 11 av 27

12 Sak 80/17 På grunnlag av de momenter som går fram av saksframlegget foran, går rådmannen inn for at Degernes helse- og velferdssenter legges ut for salg i markedet. I forskjellige sammenhenger, er disponering av helse- og velferdssenteret diskutert og utredet over flere tiår. Det er mer og mindre konkludert flere ganger i sakskomplekset. Salg, utleie, kommunal bruk og rivning har vært inne i bildet. Bare leieavtale med Aleriskonsernet har blitt realisert. Den var økonomisk bra for Rakkestad kommune. Rådmannen vurderer at status for Degernes helse- og velferdssenter nå er som den var før Side 12 av 27

13 REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL BRUKER- OG INTERESSERÅD I PERIODEN ENDRING Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 080 Arkivsaksnr. 17/2935 Saksnr. Utvalg Møtedato 81/17 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Ny årlig fast godtgjørelse for bruker- og interesseråd: Rådsleder - kr ,-. Rådsmedlemmene - kr ,-. 2. Godtgjørelsen dekker all møtevirksomhet inklusive evt. heldagsmøter. 3. Fast godtgjørelse utbetales etterskuddsvis hvert halvår, og det forutsettes en minimumsaktivitet i rådene tilsvarende det som settes på politisk møtekalender. Ved mindre aktivitet utbetales det godtgjørelse med kr 842,- pr. møte. 4. Varamedlemmer får kr. 842,- pr. møte de deltar i. Vedlegg 1. Forslag til revidert reglement for godtgjørelse til folkevalgte bruker- og interesseutvalg. Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sak 9/17 endringer i arbeidsdelings- og delegasjonsreglementet for bruker- og interesseutvalg. Endringen innebar i hovedtrekk at Integreringsrådet ble innlemmet som et ordinært brukerog interesseråd, samtlige råd ble fristilt fra hovedutvalgene, alle rådslederne og nestlederne ble gitt møte- og talerett i alle 3 hovedutvalgene samt av ungdomsrådet fikk et tilleggsmandat som rådgivende og deltagende organ i aktivitetskalender rettet mot barn og unge. Rådslederen hadde etterspurt en godtgjørelsesordning som i større grad tilrettela for mulig økt aktivitet uten at dette ble hindret av budsjett eller fikk økonomiske konsekvenser. Rådmann foreslo derfor endringer i reglementet som gir rådsmedlemmer en årlig fast sum utbetalt tilsvarende det som settes på politisk møtekalender, og at det utover dette er opp til rådene å legge sin egen aktivitet. Side 13 av 27

14 Sak 81/17 Som en følge av dette ble det vedtatt at det skulle legges frem egen sak med forslag til endringer i reglementet for godtgjørelse for bruker- og interesseråd. Endringen skulle gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer for godtgjørelse. Gjeldende reglement: 1. Ledergodtgjørelse: kr pr. møte 2. Møtegodtgjørelse for medlemmer: kr 842 pr. møte 3. Heldagsmøter over 4 timer: kr pr. dag Kommunestyret har i sak 38/15 vedtatt at øvrige satser for møtegodtgjørelse justeres årlig etter den kommunale deflatorindeksen. Administrasjonens vurdering Bruker- og interesseråd har etter møteplan 4 møter pr. år. 2 på våren og 2 på høsten. Det er sjelden eller aldri vært gjennomført heldagsmøter for bruker- og interesseråd de siste årene. For medlemmer utgjør årlig godtgjørelse etter gammel ordning kr 3 368,- og for rådsleder kr 5 048,-. Rådmann foreslår å øke årlig godtgjørelse etter gammel ordning noe, bl.a. for å ivareta godtgjørelse for evt. heldagsmøter. Fast godtgjørelse utbetales etterskuddsvis hvert halvår, og det forutsettes en minimumsaktivitet i rådene tilsvarende det som settes på politisk møtekalender. Godtgjørelsen dekker all møtevirksomhet inklusive evt. heldagsmøter. Forslag til ny årlig fast årlig godtgjørelse for bruker- og interesseråd utgjør: Rådsleder - kr ,-. Rådsmedlemmene - kr ,-. Varamedlemmer får kr. 842,- pr. møte de deltar i. Dersom et medlems fravær i løpet av et år overstiger ½ av møtene, bortfaller den faste godtgjørelsen og det gis kun møtegodtgjørelse pr. møte man har deltatt i. Side 14 av 27

15 ENDRINGER I EKTESKAPSLOVEN - KOMMUNALE VIGSLER Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv F82 Arkivsaksnr. 17/2080 Saksnr. Utvalg Møtedato 82/17 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommunestyre tar overføring av vigselsmyndighet ved borgerlig vigsel til kommunene til etterretning. 2. Borgerlige vigsler gjennomføres i Rakkestad Rådhus, Kommunestyresalen, fredager kl Rakkestad kommune tilbyr vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. 4. Kommunestyret vedtar retningslinjer for forberedelse og gjennomføring av borgerlige vigsler i Rakkestad kommune. 5. Vedtatt praksis evalueres etter ett år. Vedlegg 1. Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet, datert Kommunal vigsler. 2. Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel. 3. Forskrift om kommunale vigsler. 4. Retningslinjer Borgerlig vigsel i Rakkestad kommune. Bakgrunn Stortinget har vedtatt lovendringer i ekteskapsloven. Endringen innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. Med det overføres ansvaret for borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Endringen trer i kraft fra 1. januar Rakkestad formannskap har nedsatt en arbeidsgruppe for utarbeidelse av retningslinjer bestående av ordfører Ellen Solbrække, varaordfører Lars-Kristian Holøs Pettersen, Martin Hereid Kristiansen og May-Britt Lunde Nordli. Side 15 av 27

16 Sak 82/17 Hjemmel 1. Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene). 2. Forskrift om kommunale vigsler, fastsatt 18. september Andre faktaopplysninger Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta i mot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra de nye reglene trer i kraft. Ordfører og varaordfører er som nevnt gitt vigselsmyndighet direkte i loven, og kommunen må videre avklare hvem som evt. utover dette skal ha vigselsmyndighet. Kommunestyret kan gi denne myndighetene til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunens tilbud skal være godt og tilgjengelig. Det skal legges til rette for vigselens seremonielle karakter, og valg av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan seremonien oppfattes. Det er lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig. Vigselstilbudet skal gjelde for egne innbyggere, og det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen. Tilbudet skal også gjelde for personer som ikke er bosatt i Norge Det følger av lovens 5 a at utenlandske statsborgere som har lovlig opphold, men som ikke er fast bosatt her i landet, kan inngå ekteskap i Norge. Siden denne gruppen ikke er innbyggere i noen kommune har alle kommuner plikt til å foreta vigsler for disse. Det er opp til kommunen selv å velge og tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. Det borgerlige vigselsformularet skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler, jf. ekteskapslovens 15. Utover dette er det rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk etter brudeparets ønske. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han/hun er folkevalgt eller ansatt i. Økonomi Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Brudefolkene skal informeres om kostnadene i god tid før vigselen. Dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt over, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Det anbefales å fastsette egne bestemmelser for krav om betaling for nødvendig merkostnader og/eller vigsler av andre enn de som er innbyggere eller ikke er bosatt i Norge Administrasjonens vurdering Side 16 av 27

17 Sak 82/17 Sarpsborg Tingrett har gjennomført vigsler for personer hjemmehørende i Rakkestad. I 2015 ble det gjennomført 7 vigsler, i vigsler og hittil i år 4 vigsler. Med utgangspunkt i dette antallet mener arbeidsutvalget at det på nåværende tidspunkt ikke er behov for å oppnevne flere personer med myndighet utover de som har etter loven altså ordfører og varaordfører. I første omgang foreslås det at vielsen avholdes i kommunestyresalen i rådhuset. På sikt kan andre lokasjoner vurderes som egnet sted til formålet. Kommunestyresalen kan tilrettelegges slik at seremonien oppleves høytidelig og verdig. Rådhuset innfrir også krav til universell utforming. Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere, men kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Eksempel på ikkeinnbygger kan være utflyttede innbyggere som ønsker å gifte seg i sin tidligere hjemkommune. Arbeidsgruppen foreslår at det tilbys vigsler også for andre en kommunens innbyggere. I første omgang fastsettes det ikke egne bestemmelser for krav om betaling for nødvendig merkostnader for slike vigsler. Det foreslås at det settes av en dag pr. uke til borgerlig vigsel, primært fredag, i tidsrommet I tillegg til seremonien må det påregnes tidsbruk til administrativt for- og etterarbeid. Eksempler på forberedelser er mottak av bestillinger, besvare spørsmål fra publikum, utstedelse av midlertidig vigselsattest, retur av prøvingsattest. Det er utarbeidet forslag til retningslinjer for kommunale vigsler herunder tilbud, forberedelser, gjennomføring og melding. Retningslinjene følger vedlagt. Evaluering av praksis gjennomføres etter ca ett år. Side 17 av 27

18 INVITASJON TIL Å DELTA I FINANSIERINGSORDNINGEN FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 060 Arkivsaksnr. 17/2467 Saksnr. Utvalg Møtedato 83/17 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommune deltar i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter forvaltet av KS. 2. Rakkestad kommune deltar med et engangsbeløp på kr. 20,- pr. innbygger. Vedlegg 1. Brev fra KS, datert Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. 2. Rundskriv fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert Digitaliseringsrundskrivet. 3. Link til KS Digitaliseringsstrategi Bakgrunn Regjeringen la i 2016 frem Meld. St. 27 ( ) Digital Agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Deretter har KS vedtatt en revidert digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner for som danner et felles sett med mål som beskriver hvordan digitaliseringsarbeidet skal videreføres. KS har en viktig rolle i å sørge for samordning og koordinering av kommunal sektor på digitaliseringsområdet samt bidra til samordning mellom stat og kommune. Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. I strategiene fremkommer det at de fleste tjenester som brukes i offentlig sektor er kommunale tjenester, og det betyr at økt digitalisering i kommuner og fylkeskommuner langt på vei er nøkkelen til om Norge skal nå sine mål for digitalisering. Det er nødvendig å planlegge for helhetlig og sammenhengende digitale tjenester for å møte innbyggernes og næringslivets behov og for å kunne utnytte digitale data i planlegging og oppfølging av egne tjenester. KS legger til grunn at digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor vil innrettes etter: Overordnede mål i digitaliseringsstrategien Mekanismer for finansiering Modell for organisering og styring av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Side 18 av 27

19 Sak 83/17 Modell som sikrer godt samarbeid og bred involvering fra medlemmene Modell for digital samhandling i kommunal sektor Modell for samordning og samarbeid med staten KS uttrykker at det er nødvendig å finne nye, robuste mekanismer for finansiering av utviklingsarbeidet som bidrar til økt tempo på digitaliseringen. Digital agenda for Norge formulerer fem hovedprioriteringer for den nasjonale IKT-politikken, som også er gyldige for kommunal sektor. KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner speiler disse hovedprinsippene: Brukeren i sentrum Offentlige tjenester skal oppleves som sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Styrket digital kompetanse og deltakelse Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er en forutsetning for digitalisering av Norge. Effektiv digitalisering av offentlig sektor Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. Godt personvern og god informasjonssikkerhet Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon, og følges opp gjennom god internkontroll. Andre faktaopplysninger Med utgangspunkt i ovennevnte har KS, i brev datert , invitert alle sine medlemmer til å delta i en finansieringsordning for digitale prosjekter. Et viktig delmål for en mer samordnet kommunal sektor er å etablere digitale fellesløsninger, og for å finansiere disse inviteres det til å bidra med et engangsbeløp. De opplyser at det har vært en god dialog mellom kommunal sektor og staten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har signalisert at de vil bidra med 125 millioner over to år, forutsatt at kommunal sektor bidrar med minst like mye. KS vil bidra med inntil 40 millioner og Storbynettverket med de ti største kommunene har signalisert at de vil bidra med tilsammen 35 millioner. Engangsbeløpet fra kommunal sektor er på henholdsvis 20 kroner pr. innbygger for kommuner og 5 kroner pr. innbygger for fylkeskommuner (beløpet er lavere for fylkeskommunen fordi de har færre lovpålagte tjenester som potensielt kan digitaliseres). Side 19 av 27

20 Sak 83/17 Dersom alle kommuner og fylkeskommuner blir med, vil ordningen disponere ca. 250 millioner kroner. Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor, det skal gi bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles. Flere vil stå sammen om videreutviklingen og forvaltningen, som igjen forlenger levetiden til løsningene. Ved deltagelse i ordningen vil kommunen få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen, men det vil være opp til hver enkelt kommune hvilke løsninger den ønsker å ta i bruk. Ordningen er ment å være frivillig, så dersom kommunen ikke bidrar med engangsbeløp til utvikling, må kommunen først betale sin andel til den selvfinansierende ordningen før den gis tilgang til nye løsninger. Frist for tilbakemelding er satt til 20. desember Økonomi Rakkestad kommune har drøyt innbygger og deltagelse i ordningen med kr 20,- pr. innbygger utgjør drøyt kr ,-. Når ordningen er etablert skal den være selvfinansierende. Det vil si at utbetalinger fra finansieringsordningen til felles kommunale digitaliseringsprosjekter skal tilbakeføres når løsningene tas i bruk. Dersom man ønsker å ta i bruk løsningene vil det påløpe kostnader knyttet til dette. Tildelingen fra KMD forutsetter at ordningen følger disse overordnede prinsippene: Ordningen skal finansiere utviklingen av felles digitaliseringsprosjekter i kommunal sektor. Ordningen skal forvaltes av KS. Prosjekter som kvalifiserer til ordningen, vil behandles og prioriteres av KommIT-rådet og skal være til nytte for alle kommuner og/eller fylkeskommuner. Utviklingskostnadene som ordningen finansierer, skal tilbakebetales når løsningene tas i bruk. Ordningen skal være selvfinansierende og bærekraftig etter selve etableringen. Løsninger som er utviklet med finansiering fra ordningen, kan kun tas i bruk av kommuner og fylkeskommuner som har bidratt med et engangsbeløp. Administrasjonens vurdering Rakkestad kommune har de siste årene gjennomført flere digitaliseringsprosjekter, blant annet er det tilrettelagt for digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv på flere ulike måter. Det pågår større digitaliseringsprosjekter innen velferdsteknologi (e-lås, GPS, Mobil pleie, m.fl.) og innen oppvekst sektoren (Skooler-digital kommunikasjon mellom elever/foresatte og ansatte, eadm-kommunikasjon mellom brukerdatabaser m.fl). For å innfri nasjonale mål og forventinger er det viktig å benytte denne muligheten for samarbeid med kommunal sektor for øvrig. Totalt pågår det mange store og små prosjekter i samarbeid med KS som Rakkestad kommune kan velge på. Større nasjonale prosjekter er under utvikling innen digitale innbyggertjenester og saksbehandlingsstøtte i barnevernet, digitale innbyggertjenester på Side 20 av 27

21 Sak 83/17 helse- og omsorgsområdet og innen sosiale tjenester NAV samt innen plan, bygg og geodata (Nasjonale prosjekter). KS sin finansieringsordning vil disponere 250 millioner, og for Rakkestad kommune vil det være en fordel og kunne dra nytte av prosjekter som settes i gang, og som vurderes som hensiktsmessige for vårt tjenestetilbud. Formålet med ordningen er som nevnt å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor, som skal gi bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles. Flere vil stå sammen om videreutviklingen og forvaltningen, som igjen forlenger levetiden til løsningene. Kommunen vil ha tilgang til utviklede løsninger uavhengig av om vi bidrar med et engangsbeløp til utvikling eller ikke, men dersom vi ikke bidrar, vil kostnaden ved å ta i bruk nye løsninger bli høyere. Det anbefales at det utarbeides en lokal digitaliseringsstrategi for kommunen som helhet og som henger sammen med nasjonale mål og tiltak. Rådmannen anbefaler at Rakkestad kommune deltar i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter med kr. 20,- pr. innbygger. Side 21 av 27

22 Sak 84/17 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 151 Arkivsaksnr. 17/2861 Saksnr. Utvalg Møtedato 6/17 Ungdomsrådet /17 Eldrerådet /17 Rådet for funksjonshemmede /17 Integreringsrådet /17 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /17 Kultur- og oppvekstutvalget /17 Helse- og omsorgsutvalget /17 Arbeidsmiljøutvalget / Administrasjonsutvalget /17 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i kommunelovens 44 og 45 vedtas Rakkestad kommunes budsjett 2018 og økonomiplan med netto driftsrammer fordelt på de enkelte rammeområdene, slik det fremkommer i budsjett 2018 og økonomiplan (Budsjettskjema 1A) og (Budsjettskjema 1B). Økonomiplanen vedtas per rammeområde og totalt for perioden i henhold til budsjettskjema 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakter iht. bokstav D i rådmannens forslag til vedtak. 3. De kommunale gebyrer, egenbetalinger, avgifter og godtgjørelser fastsettes i samsvar med budsjett 2018 og økonomiplan (Vedlegg 1: Priser for kommunale varer og tjenester, samt vedlegg 1A, 1B og vedlegg 2). 4. Det kommunale skattøre fastsettes til maksimalsatsen gitt av Stortinget. 5. Investeringsbudsjettet for 2018 og (inkl. finansiering), vedtas slik det fremgår av budsjett 2018 og økonomiplan (Investeringsbudsjettet sammendrag), (Budsjettskjema 2A og 2B) totalt kr i Det godkjennes låneopptak på kr til finansiering av investeringer og startlån i Punktene A F nedenfor vedtas som beskrevet nedenfor. A. RAMMEOMRÅDER Budsjettet for 2018 gis som netto rammebevilgning innenfor følgende rammeområder: Rådmannen Side 22 av 27

23 Sak 84/17 Stabene NAV Rakkestad Skole Barnehage Kommunikasjon og kultur Rakkestad familiesenter Hjembaserte tjenester Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter Bo- og aktivitetstjenester Teknikk, miljø og landbruk Næring og sysselsetting Rakkestad Kirkelige Fellesråd og Trossamfunn Fellesområder (Fellesutgifter og inntekter) Rammeområdenes tallmessige budsjettforslag framkommer i budsjettskjemaene under obligatoriske oversikter. B. SKATTØRE Forskuddstrekk og forskuddsskatt samt formuesskatt for inntektsåret 2018 beregnes i henhold til høyeste skattøre som blir bestemt av Stortinget. C. FULLMAKTER 1. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer innenfor hvert rammeområde. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele pensjonskostnader mellom rammeområdene. 3. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjettert lønnsoppgjørspott mellom rammeområdene. 4. Rådmannen gis fullmakt til å budsjettere og fordele avskrivninger mellom rammeområdene (nulleffekt for kommunen som helhet). D. TILSKUDD TIL DE POLITISKE PARTIER a) Gruppestøtten fastsettes til kr 1.123,- (likt kronebeløp per kommunestyregruppe) b) Representantstøtten fastsettes til kr 2.386,- per kommunestyrerepresentant. c) Gruppestøtten og representantstøtten justeres hvert år i samsvar med deflator i statsbudsjettet. E. EIENDOMSSKATT Rakkestad kommunestyre vedtar i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3 - bokstav a - å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen i Rakkestad kommunestyre fastsetter skattesatsen for eiendomsskatt i 2018 til: 4,75 promille for boliger og fritidseiendommer av gjeldende takstverdier. 4,75 promille for andre eiendommer av gjeldende takstverdier. Side 23 av 27

24 Sak 84/17 F. LÅN Rakkestad kommune tar opp lån på kr ,- til investeringer pluss kr ,- til startlån i Rakkestad kommunes lån avdras iht. kommunelovens 50.7 a; Kommunens samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Samlet lånegjeld beregnes i henhold til regnskapsstandard for minstefradrag. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne det enkelte låneopptak med lånevilkår innenfor de rammer som kommunestyret har fastsatt i budsjettet. i Kultur- og oppvekstutvalget den sak 15/17 Seksjonsleder skole Morten Vedahl orienterte om budsjettet. Kultur- og oppvekstutvalget støtter rådmannens forslag til vedtak. Kultur- og oppvekstutvalgets uttalelse Kultur- og oppvekstutvalget støtter rådmannens forslag til vedtak. i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den sak 16/17 Rådmann Alf Thode Skog og seksjonsleder Teknikk-, miljø- og landbruk Espen Jordet orienterte om budsjettet for seksjonen. Teknikk- miljø- og landbruksutvalget støtter rådmannens forslag til vedtak. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse Teknikk- miljø- og landbruksutvalget støtter rådmannens forslag til vedtak. i Integreringsrådet den sak 8/17 Integreringsrådet er av den oppfatning at formuleringene rundt integreringsspørsmålet bærer preg av å være «belastende» i stedet for konkret å beskrive utfordringene. Når man velger å bruke «store integreringsutfordringer», jf side 22 og 70, kunne man med fordel konkretisert hvilke utfordringer det er snakk om for ikke å stigmatisere en utsatt gruppe. Side 24 av 27

25 Hvis IMDi henstiller kommunen om mottak av flyktninger også i mener Integreringsrådet at bosetting av flyktninger bør finne sted. Sak 84/17 Integreringsrådet er positive til at det presiseres et større fokus på integreringsarbeidet i kommunen, og er forventningsfulle til de konkrete tiltak dette vil medføre. Integreringsrådet støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Integreringsrådets uttalelse Integreringsrådet er av den oppfatning at formuleringene rundt integreringsspørsmålet bærer preg av å være «belastende» i stedet for konkret å beskrive utfordringene. Når man velger å bruke «store integreringsutfordringer», jf side 71, kunne man med fordel konkretisert hvilke utfordringer det er snakk om for ikke å stigmatisere en utsatt gruppe. Hvis IMDi henstiller kommunen om mottak av flyktninger også i , mener Integreringsrådet at bosetting av flyktninger bør finne sted. Integreringsrådet er positive til at det presiseres et større fokus på integreringsarbeidet i kommunen og er forventningsfulle til de konkrete tiltak dette vil medføre. Integreringsrådet støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. i Rådet for funksjonshemmede den sak 14/17 Rådet for funksjonshemmede mener det er prisverdig at fysioterapi planlegges styrket i Rådet er bekymret for reduksjon av sykehjemsplasser. Rådet for funksjonshemmede støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse Rådet for funksjonshemmede mener det er prisverdig at fysioterapi planlegges styrket i Rådet er bekymret for reduksjon av sykehjemsplasser. Rådet for funksjonshemmede støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. i Eldrerådet den sak 7/17 Eldrerådet ser positivt på at det legges vekt på tiltak i forhold til hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Uansett hvilke tiltak som iverksettes, kommer vi til et punkt hvor en større andel av befolkningen har behov for tjenester i form av sykehjemsplass. Dette må hensyntas i forbindelse med både kortsiktig og langsiktig planlegging. Eldrerådet anbefaler at bygging av kulturskole strykes fra budsjettet. Dette for å begrense låneopptak til ikke-lovpålagte oppgaver. Side 25 av 27

26 Sak 84/17 For øvrig ble rådmannens forslag vedtatt. Eldrerådets uttalelse Eldrerådet ser positivt på at det legges vekt på tiltak i forhold til hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Uansett hvilke tiltak som iverksettes, kommer vi til et punkt hvor en større andel av befolkningen har behov for tjenester i form av sykehjemsplass. Dette må hensyntas i forbindelse med både kortsiktig og langsiktig planlegging. Eldrerådet anbefaler at bygging av kulturskole strykes fra budsjettet. Dette for å begrense låneopptak til ikke-lovpålagte oppgaver. For øvrig ble rådmannens forslag vedtatt. i Ungdomsrådet den sak 6/17 Ungdomsrådet ønsker å opprettholde Rakkestad bad og Rakkestad kino, dette er viktige arenaer for ungdom i Rakkestad Ungdomsrådet tar budsjettet til etterretning og er bekymret for den økonomiske tilstanden. Ungdomsrådet støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Ungdomsrådets uttalelse Ungdomsrådet ønsker å opprettholde Rakkestad bad og Rakkestad kino, dette er viktige arenaer for ungdom i Rakkestad Ungdomsrådet tar budsjettet til etterretning og er bekymret for den økonomiske tilstanden. Ungdomsrådet støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Vedlegg 1. Forslag til Budsjett 2018 og Økonomiplan Bakgrunn småten for økonomiplan og årsbudsjett, går fram av kommunelovens kapittel 8, 44, 45, 46 og 47. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Kommunestyret vedtar selv økonomiplan og årsbudsjett og endringer i disse. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Side 26 av 27

27 Sak 84/17 Innstillingen til økonomiplan og årsbudsjett, med de forslag til vedtak som foreligger, legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager (jf. kommunelovens 44 og 45) før den behandles i kommunestyret. Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og omsorgsutvalget, Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget og bruker- og interesseutvalgene, samt Arbeidmiljøutvalget og Administrasjonsutvalget skal uttale seg til budsjett- og økonomiplanframlegget, før det blir vedtatt av kommunestyret. Administrasjonens vurdering Rådmannens vurderinger er redegjort for i dokumentet «Budsjett 2018 og økonomiplan , rådmannens forslag». Side 27 av 27