Lokal tiltaksanalyse for Bekkelagsbassenget vannområde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal tiltaksanalyse for Bekkelagsbassenget vannområde"

Transkript

1 Lokal tiltaksanalyse for Bekkelagsbassenget vannområde 29. november

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning prosess og nivåer Om tiltaksanalysen Kort presentasjon av vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål De viktigste påvirkningene og største utfordringene i vannområdet Veivann og spillvann Bekkelukkinger og vandringshindre Miljøtilstand Miljømål Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Utsatt frist for miljømål Utviklingstrekk i vannområdet Tilførselsmålinger Tilførsler av Fosfor (TotP) og Nitrogen (TotN) Tilførsler av Miljøgifter Tiltak i vannområdet Forebyggende tiltak og pilotprosjekter Avhengighetsforhold og naturgitte/ samfunnsmessige begrensninger Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Status for tiltaksgjennomføring Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Brukerinteresser og brukermål Behov for nye virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger Klimatilpasninger Vedlegg 1: Organisering Vedlegg 2: ksmvf Vedlegg 3: Påvirkningstyper Vedlegg 4: Fosfor- og nitrogenmålinger Vedlegg 5: Bunndyrundersøkelser Vedlegg 6: Tiltakstabellen for Bekkelagsbassenget vannområde

3 1 Sammendrag Bekkelagsbassenget vannområde dekker størstedelen av Oslo kommune, og urbane påvirkninger slik som spillvann, veivann og bekkelukkinger utgjør hovedutfordringene i arbeidet for å nå vannforskriftens miljømål. Vannforekomstene i Marka har god tilstand, men tilstanden blir stadig forverret i jo nærmere fjorden man kommer. blir ført ut i fjorden via elver og tette flater (= asfalt). Halvparten av vannforekomstene i byen er «kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster» (ksmvf). For de øvrige vannforekomstene i, vil vannområdet søke om utsettelse for å nå miljømålet. I de urbaniserte vannforekomstene, vil det være svært ressurskrevende å oppnå vannforskriftens miljømål. Kommunen har mye måledata, og det er gjennomført store tiltak gjennom årrekker, blant annet for å hindre kloakkutslipp til vassdragene. Likevel har vannområdet store utfordringer i arbeidet for å nå vannforskriftens miljømål. Gjenåpningsprosjekter i allerede utbygde områder kan være problematisk, og forurensning fra veivann og andre diffuse kilder er et annet eksempel på vannområdets utfordringer. Bekkelagsbassenget vannområde har besluttet å prioritere forebyggende tiltak, kartleggingsarbeid og pilotprosjekter som gir bedre beslutningsgrunnlag i neste planperiode. I tillegg ønsker vannområdet selvfølgelig å gjennomføre tiltak som man allerede har kunnskap om at gir gode resultater. Det er også viktig å se synergieffekter av tiltakene som iverksettes. Bekkeåpningsprosjekter vil blant annet bidra i arbeidet for å hindre flom, gjøre det enklere å «finne» forurensningskilder, bedre leveområder for fisk- og bunndyr, i tillegg til å gi innbyggerne levende vassdrag og turområder. Oslo er en by i sterk vekst, og det er viktig at det jobbes for å hindre flom, bedre nærmiljøet og gi innbyggerne tilgang til bade- og fiskeplasser. Bilde 6.2.1: Oslo Elveforum øvrige foto: Bymiljøetaten 3

4 2 Innledning prosess og nivåer Dette dokumentet gir en oversikt over vannmiljøet i Bekkelagsbassenget vannområde, utfordringene med å nå vannforskriftens miljømål, i tillegg til å forklare de tiltakene som bør gjennomføres. Tiltakstabellen for Bekkelagsbassenget vannområde, sammen med den skriftlige delen av tiltaksanalysen, sendes til Glomma vannregion (= Østfold Fylkeskommune). Vannregionen skal videre sammenstille vannområdenes innspill til en regional forvaltningsplan med tiltaksprogram. Dette skal på høring sommeren 2014 og vedtas ved Kongelig resolusjon innen Som figuren under viser, vil detaljerte arbeider sammenstilles og mer overordnede dokumenter vedtas. Det er derfor viktig at vannområdenes faglige innspill til tiltak forankres i etater/sektorer, og at dette fremmes politisk, slik at man får gjennomført vannforbedringstiltakene. Forvaltningsplan vedtas ved Kongelig resolusjon Glomma vannregion sammenstiller til regional forvaltningsplan med tiltaksprogram Vannområdene utarbeider lokal tiltaksanalyse med tiltakstabell (Grunnlag: sektorvise planer) Vinteren 2015 Sommeren 2014 Vinteren 2013 Figur 1: Pyramiden viser at vannområdenes detaljerte tiltakstabeller sammenstilles og blir en del av Glomma vannregion sin forvaltningsplan med tiltaksprogram. Som underlag for tiltaksarbeidet som er gjennomført Bekkelagsbassenget vannområdet, ligger sektorvise planer, slik som eksempelvis kommunedelplaner (se oversikt i kap. 7.4). I arbeidet med tiltakstabellen, har hver etat/sektor spilt inn tiltak innenfor sitt ansvarsområde. som er ansvarlig for negative påvirkninger til vannforekomstene har bidratt i arbeidet, slik som eksempelvis Bymiljøetaten og Statens Vegvesen som veieier, Vann- og avløpsetaten som ansvarlig for spillvannsnettet og Eiendoms- og byfornyelsesetaten som ansvarlig for nedlagte kommunale fyllinger (se vedlegg 1 for en fullstendig oversikt over de involverte). Bak etatenes og sektorenes innspill, ligger internt 4

5 samarbeid mellom ulike avdelinger for å utarbeide beste tiltakspakke. I tillegg har alle blitt utfordret av referansegruppa sine innspill. Administrativ prosjektgruppe har jobbet videre for å få en helhetlig tiltakspakke, som vil bedre vannmiljøet i vannforekomstene våre. Bekkelagsbassenget vannområde er i planperiode 2. Dette betyr at vannområdet leverer sin første tiltaksanalyse med tiltakstabell til Glomma Vannregion november Om tiltaksanalysen Bekkelagsbassenget vannområde er organisert med styringsgruppe, administrativ prosjektgruppe, temagruppe for karakterisering og temagruppe for miljøgifter. Ettersom det er i «Oslo-gryta» vi finner hovedutfordringene, har prosjektdeltakere vært representanter fra de ulike etatene i Oslo kommune (Vann- og avløpsetaten, Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Bymiljøetaten), i tillegg til Oslo Havn og andre sektorer slik som Statens Vegvesen. Deltakende etater/sektorer finnes i vedlegg 1. I arbeidet med å finne ut hvilke tiltak som bør gjennomføres for å få et bedre vannmiljø, er det benyttet både vann- og avløpsetaten sine måledata tatt gjennom årrekker, i tillegg til kommunens og referansegruppas lokalkunnskap. Rapporter, planarbeid og måledata har vært grunnlaget for karakteriseringsarbeidet, der vi har sett på følgende: Hva er tilstanden i vannforekomstene? Hva påvirker vannforekomstene negativt? Hvilke tiltak bør gjennomføres for å bedre vannmiljøet? Dette karakteriseringsarbeidet har dannet grunnlaget for dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Bekkelagsbassenget vannområde», som beskriver de største utfordringene vi møter i arbeidet for å nå miljømålet i vårt vannområde. dokumenter og møtereferater ligger på vannområdets nettside: 5

6 3 Kort presentasjon av vannområdet Bekkelagsbassenget vannområde dekker størstedelen av Oslo kommune, i tillegg til mindre arealer i 8 nabokommuner. Grovt sett kan vi dele vannområdet inn i «Marka», og «fjorden». Hovedutfordringene i Bekkelagsbassenget vannområde finner vi i Oslos byvassdrag og i fjorden. Marka Byvassdragene i «Oslo-gryta», fra Mærradalsbekken i vest til Ljanselva sør-øst. Risiko for ikke å nå miljømålet innen Fjorden Risiko for ikke å nå miljømålet innen Oslo er en by i sterk vekst. Innen 2030 er det forventet at innbyggertallet øker fra ca til Det er stort press på grøntarealer, og allerede utbygde områder gjør det utfordrende å få til en byutvikling som ivaretar vannforekomstene, naturmangfoldet og gjør oss rustet til å kunne håndtere mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Administrativt skiller Bekkelagsbassenget vannområde seg fra andre vannområder, ettersom det i hovedsak kun er Oslo kommune, i tillegg til sektormyndighetene som er «problemeiere». Dette betyr blant annet at de ulike etatene i Oslo kommune har vært deltakende i vannområdets tiltaksarbeid (se vedlegg 1). Det er viktig å jobbe for at innbyggerne i en storby skal ha gode bomiljøer. Det er betydningsfullt for folkehelsen å kunne bo i nærheten av turområder og ha bade- og fiskemuligheter, uten å måtte bekymre seg eksempelvis for kostholdsrestriksjoner på fisk. Oslofeltet er et av de mest interessante områdene for geologi i verden, med bl.a. kalkrik 6

7 berggrunn som gir gode vekstområder for mange ulike arter. Det er registrert så mange som arter i Oslo av disse er rødlista arter, som vi har et spesielt ansvar for å ivareta. Grøntområder og buffersoner langs vassdrag er viktige for infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Klimaendringene vil kunne føre til flere flomhendelser i en storby som stadig fortettes på grunn av behovet for boligutbygging. Det er viktig at byutviklingen skjer med et stort fokus på lokal overvannshåndtering og bekkeåpninger, slik at Oslo blir rustet for å kunne håndtere mer ekstremvær. 7

8 4 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 4.1 De viktigste påvirkningene og største utfordringene i vannområdet De viktigste påvirkningene i Bekkelagsbassenget vannområde er forurensning fra veivann og spillvann, i tillegg til fysiske inngrep som kulverter/bekkelukkinger. I vedlegg 3 finnes en oversikt over flere påvirkningstyper. De viktigste påvirkningene i Bekkelagsbassenget vannområde Spillvann Veivann Bekkelukkinger og vandringshindre Disse påvirkningene gir store utfordringer, spesielt når det skal håndteres i en by med befolkningsøkning og arealpress til utbyggingsprosjekter. Når vi i tillegg opplever mer ekstremvær som følge av klimaendringene, er det svært viktig at vi jobber strategisk og langsiktig for en byutvikling som kan tåle mer nedbør, og likevel gi innbyggerne levende vassdrag med gode bade- og fiskemuligheter. Påvirkningstyper og de største utfordringene, er beskrevet nærmere i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Bekkelagsbassenget vannområde». Dokumentet finnes på vannområdets nettside: 8

9 4.1.1 Veivann og spillvann Figuren under viser noen av utfordringene med forurenset veivann og spillvann, i kombinasjon med stor andel tette flater og mangel på lokal overvannshåndtering. Figur 4.1.1: Veivann og spillvann forurenser vassdragene 9

10 Figur viser at forurenset veivann enten renner ut i terreng/vassdrag eller ned i ledningsnettet. I store deler av Oslo har vi fellesnett, noe som betyr at overvann og avløpsvann føres i samme ledningsnett til renseanleggene. Ved store nedbørsmengder, tilføres mye mer vann enn ledningene har kapasitet til å ta imot, og forurenset vann føres derfor via overløp og ut i vassdragene. Så lenge man har fellessystem på avløpsnettet vil det forekomme overløp når det regner mye. Renseanleggene er ikke laget for å rense miljøgifter (det holder likevel igjen en del), og dette betyr at miljøgifter når fjorden. Slammet (biprodukt etter renseprosessen) som kommunen ønsker å bruke som jordforbedringsprodukt, kan også bli ødelagt på grunn av miljøgifttilførsler. Figuren forklarer hvorfor lokal overvannshåndtering er essensielt for ikke å overbelaste ledningsnettet med rent regnvann, ettersom større vannmengder da vil føres til vassdragene via overløp. Dette er grunnen til at tiltakstabellen inneholder tiltak: Som vil føre til mer lokal overvannshåndtering Pilotprosjekter for å finne tiltak som mest effektivt hindrer veivann å renne ut i vassdragene Bekkelukkinger og vandringshindre I Oslo er ca. 200 km elver og bekker lagt i rør, men kommunen jobber med gjenåpning der dette er mulig. Bekkeåpningsprosjekter er et tidkrevende og kostbart arbeid, men dette er en type tiltak som vil virke positivt på flere områder enn for den økologiske tilstanden i vassdraget. Åpne vassdrag begrenser flom, letter arbeidet med å finne forurensende utslipp, er viktige viltkorridorer og skaper et bedre bomiljø for innbyggerne. Akerselva er et eksempel på en mye brukt turstrekning, som befolkningen engasjerer seg for å ivareta. Flere påvirkningstyper og mer detaljert informasjon finnes i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Bekkelagsbassenget vannområde». 10

11 5 Miljøtilstand Generelt sett kan man si at vannforekomstene i Marka har god tilstand, gradvis dårligere tilstand jo lenger ned i elveløpet man kommer, og at sedimentene i fjorden har dårlig tilstand. For å definere den kjemiske tilstanden gjennomføres målinger av miljøgifter, mens den økologiske tilstanden blir satt på bakgrunn av blant annet fisk- og bunndyrundersøkelser. Nitrogen og fosfor er eksempler på støtteparametere for den økologiske tilstanden. Klassifiseringsveilederen (01:2009- Klassifisering av miljøtilstand i vann), viser parametere og klassegrenser som setter vannforekomstenes tilstand. I (23 vannforekomster) har vann- og avløpsetaten målt kjemiske parametere som nitrogen og fosfor siden tidlig 80-tallet. Her har man også undersøkt bunndyr og fisk, slik at man har en god oversikt over miljøtilstanden og utviklingen gjennom de siste tiårene. Øverst i vassdragene er tilstanden god (unntatt Mærradalsbekken og Ljanselva som har moderat eller dårlig tilstand hele strekningen), mens tilstanden nederst i alle er svært dårlig. De fleste kommer fra Marka, og påvirkes gradvis av en økende grad av urbanisering nedover i elvestrengen. Nedenfor vises resultatene fra de siste bunndyrundersøkelsene som ble gjennomført i Alna. En oversikt for alle finnes i vedlegg 5. 11

12 I vassdragene i Marka (18 vannforekomster) er det stort sett god kjemisk tilstand, men det er ikke gjort undersøkelser på økologi. Det betyr at en klassifisering kun vil gjøres på bakgrunn av målinger på kjemisk tilstand. Naturtilstanden er ikke kjent, og det at noen av vannforekomstene har lav ph, kan like gjerne skyldes naturlige forhold som berggrunn, løsmasser og langtransportert luftforurensing. Når det gjelder vannforekomstene i Marka, antar vi at disse har en «svært god» eller «god» tilstand ettersom det ikke er noen menneskelige påvirkninger, bortsett fra reguleringene. NIVA har utredet hvilke innvirkning reguleringsregimet har for tilstanden i disse vannforekomstene, og konkluderer med at kun en vannforekomst har moderat tilstand per dags dato. Fordi vannforekomstene i Marka inngår i drikkevannsforsyningen til Oslo, vil man kunne se på reguleringsregimet først når en eventuell ny drikkevannskilde er på plass. Fra 1900-tallet begynte fjorden å bli forurenset av kloakkutslipp, og i 1950-årene var belastningen såpass stor at det gikk ut over blant annet badeplassenes bruksverdi. I ble det laget tre store renseanlegg, og kloakkutslippene ble kraftig redusert. Selv om tilstanden har blitt betydelig bedre, gjenstår det likevel mye arbeid for å få både god økologisk og kjemisk tilstand i fjorden. Ren Oslofjord-prosjektet bidro til betydelig bedre kjemiske målinger, men det gjenstår et godt stykke arbeid. Det er viktig å stoppe tilførslene via elvene, før det gjennomføres flere, større oppryddingsprosjekter i fjorden. Det har vært vanskelig å klassifisere vannforekomstene i Vann-Nett, ettersom det mangler klassegrenser for mange av de kjemiske (og økologiske) parameterne. 12

13 5.1 Miljømål I tabellen under vises en oversikt over: Tilstanden i vannforekomstene i Marka, byen og fjorden Hvilke vannforekomster som er i «risiko» for ikke å nå miljømålet Hvilke miljømål vannforekomstene har (God økologisk tilstand = GØT, Godt økologisk potensial = GØP) Antall vannforekomster Delområde Dagens tilstand Risikovurdering Miljømål 17 Marka God Ingen risiko GØT 1 Marka Moderat Risiko GØT 10 Byvassdrag God Risiko Utsatt Svært dårlig 13 Byvassdrag (ksmvf) Moderat Risiko GØP 1 Fjorden (utenfor havneområdet) 1 Fjorden (ksmvf) Svært dårlig Moderat Svært dårlig Moderat Svært dårlig Risiko Risiko Utsatt GØP 5.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) I Bekkelagsbassenget vannområde er 13 av 23 vannforekomster i såkalte «kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster» (ksmvf). Grunnen til at de blir definert som SMVFer, er at disse vassdragene er så påvirket av urban påvirkning slik som bekkelukkinger eller mer enn 50 % nedbørsfelt fra trafikkerte områder. I vannforskriftsarbeidet skal man sette inn betydelige ressurser på å få et godt vannmiljø, men arbeidet skal være forsvarlig, slik at man ikke bruker «uforholdsmessige høye kostnader» som hindrer samfunnsutviklingen. Hva som er «uforholdsmessige høye kostnader» er det nå et konsulentteam som skal forsøke å finne svaret på. Oppdragsgiver for denne anskaffelsen er Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med bidrag fra Bekkelagsbassenget vannområde, Vann- og avløpsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Halvparten av prosjektmidlene er gitt av Miljødirektoratet. Denne 13

14 rapporten vil være tilgjengelige februar 2014, og konklusjonene vil kunne ha stor overføringsverdi til andre vannområder med by-problematikk. Kartet under markerer de delstrekningene av hovedelvene i Oslo som er kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster (ksmvf). Det kan diskuteres om alle vannforekomstene i burde settes som ksmvf, fordi det som skjer oppstrøms vil ha innvirkning på hele elvestrengen. Et eksempel ser vi i Mærradalsbekken, der både øverste og nederste delstrekning er ksmvf, mens det midterste partiet av vassdraget ikke er foreslått som ksmvf. Det overnevnte prosjektet vil forhåpentligvis gi noen svar på om det vil være mulig å oppnå god tilstand nedstrøms et parti som er SMVF. Figur 5.2.1: Markerte områder viser delstrekninger av som er «kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster» (ksmvf). Se vedlegg 2 for en fullstendig liste over ksmvf vannforekomster. 14

15 5.3 Utsatt frist for miljømål For de resterende 10 vannforekomstene i Oslos «bykjerne» som ikke er ksmvf er, søker vannområdet om utsatt frist for å nå miljømålet. Selv om miljømålet skal nåes, vil ikke dette være mulig innen Selv om disse vannforekomstene renner åpent i større grad enn ksmvf ene og eksempelvis er noe mer beskyttet av kantvegetasjon, er delstrekningene svært utsatt for negative påvirkninger fra en storby. Det jobbes med å få til en utbygging i Oslo som ikke forringer vannkvaliteten, men beskytter og bedrer vannmiljøet. Byutvikling er tidkrevende prosesser og interessekonflikter gjør dette arbeidet utfordrende. 5.4 Utviklingstrekk i vannområdet Oslo er en by i vekst, og innen 2030 forventes det nærmere innbyggere i byen. Befolkningsøkningen betyr blant annet at spillvanns-nettet (= kloakk) og renseanleggene må kunne håndtere større mengder avløpsvann. Avløpssystem er ikke, og kan ikke, bli dimensjonert for å ta imot alt flomvann. Ledningsnettet tar imot store mengder fremmedvann (= «rent» overvann som heller burde ledes direkte til terreng/vassdrag). Kommunen erfarer at arealbehov til byutvikling legger press på grøntområder og buffersoner langs vassdrag, som er viktige for infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Hvordan vi skal rense og fordrøye forurenset veivann, er en stor utfordring. I tillegg kan mer nedbør, i kombinasjon med økt andel tette flater, føre til hyppigere urbane flommer. Mer informasjon finnes i kap

16 6 Tilførselsmålinger Vann- og avløpsetaten har gjennom årrekker tatt prøver av alger, bunndyr, fisk og fysiskkjemiske parametere. Som kapittel 6.2 påpeker, gjenstår mye kartleggingsarbeid når det gjelder miljøgifter. 6.1 Tilførsler av fosfor (TotP) og nitrogen (TotN) Tabellen under viser at fosfor- og nitrogenverdiene er for høye i alle, bortsett fra i Akerselva. VAV jobber kontinuerlig for å hindre spillvannslekkasjer og overløp til vassdragene i henhold til VAVs Hovedplan for avløp og vannmiljø. Fosfor og nitrogen er støtteparametere til den økologiske tilstanden, men dårlige verdier kan være en av forklaringene til hvorfor bunndyr ikke trives i. Elv Tot.N (snitt) Tot P (snitt) Mærradalsbekken 2,17 0,13 Hoffselva 1,31 0,07 Frognervassdraget 1,25 0,06 Akerselva 0,42 0,02 Hovinbekken 2,04 0,14 Alna 1,70 0,12 Ljanselva 1,08 0,05 Blå = Svært god Grønn = God Gul = Moderat Orange = Dårlig Rød = Svært dårlig Nedenfor vises de siste målingene for Alna mhp. støtteparameterne fosfor og nitrogen. Resultater for de øvrige finnes i vedlegg 4 og i vann- og avløpsetaten sin rapport «Vannkvalitet i byvassdrag og fjord 2012». 16

17 0,5 Vannkvalitet 2012 Næringsstoffer i Alna Tot-P PO4-P Grense Tot-P Tot-N NH4 5,0 0,4 4,0 0,3 P mg/l 0,2 3,0 N mg/l 2,0 0,1 1,0 0,0 0, Figur viser høye fosfor og nitrogen målinger, godt over grenseverdien. Grenseverdi for fosfor (TotP) er 0,021 mg/l, og for nitrogen (TotN) er grenseverdien 0,045 mg/l. Fosforkilder 2012 Tot-P fordelt på ulike kilder, Alna 1500 spillvann Overflate Naturlig Vannføring l/s P kg/uke l/s Figur viser at Alna blir forurenset av fosfor både via spillvannsnettet og via overflateavrenning. Det er naturlig at fosfortilførslene samsvarer med vannføringskurven, ettersom mer kloakk og veivann føres ut i vassdraget når det regner. Tallene i figuren er estimater. Se figur for en forklaring på hvorfor dette skjer. 17

18 6.2 Tilførsler av Miljøgifter Miljøgiftstilførsler er en stor utfordring i de urbane områdene av Bekkelagsbassenget vannområde. Miljøgifter, spesielt fra trafikkerte veier, renner via elvene, tette flater (= asfalt) og ut i fjorden. Beregninger er gjennomført ved hjelp av tidligere studier og estimerte trafikkmengder. Tabellen under viser hvor mye av de ulike miljøgiftene som blir ført ut i fjorden: Parameter Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn PAH BaP PCB Tette flater (= f.eks. veier og 11, , ,6 1,19 1,2 parkeringsplasser) Renseanlegg 1,11 30, , , ,33? 0,23 Overløp i nett, i 2,51 41, ,42 33,4 50, ,09 0,21 0,21 renseanlegg og i transports. Sum Oslo 15, ? 1,6 Tabell 6.2.1: Miljøgifter oppgitt i kg/år, hentet fra «Rapport til miljøgiftprosjektet Indre Oslofjord 2012 kommunale kilder», Oddvar Lindholm. Vann- og avløpsetaten har måledata for tungmetaller i elvenes utløp til fjorden. I tillegg ble det gjennomført en omfattende miljøgiftsundersøkelse i Alna og Akerselva i 2009, men det viste seg å være vanskelig å spore de diffuse miljøgiftstilførslene tilbake til kilden. Selv om både Oslo Havn og Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid har sørget for mye informasjon om tilstanden i fjorden, mangler vannområdet data for organiske miljøgifter. Når det i tillegg mangler klassegrenser og nasjonale føringer for de nye miljøgiftene, er det fortsatt mye kartleggingsarbeid som må på plass. Dette er grunnen til at vannområdet ønsker å gjennomføre pilotprosjekter og mer kartleggingsarbeid (se kap. 7.1). Det er viktig å stoppe miljøgiftstilførslene før det gjennomføres større oppryddingsprosjekter i fjorden. 18

19 Bilde og 6.2.2: Miljøgifter kan lekke fra f.eks søppel eller komme fra diffuse kilder slik som fra veivann. Disse miljøgiftene kan renne via terreng og ut i vassdragene, eller føres via sandfangskummer og ledningsnettet før det ender i vassdragene. 7 Tiltak i vannområdet 7.1 Prioriteringskriterier I vannforskriftsarbeidet er det lagt vekt på at man skal prioritere de mest kostnadseffektive tiltakene. Dette har vært utfordrende for de urbane vassdragene i Bekkelagsbassenget vannområde på grunn av: 1. Manglende kostnadstall: o Erfaringstall fra tilsvarende prosjekter er benyttet. Tidsbruk for kommunalt ansatte er inkludert i kostnadstallene. I de tilfellene hvor det ikke finnes erfaringstall har vi satt «høy», «middels» eller «lav» kostnad. 2. Manglende informasjon om effekt av ulike type tiltak: o Spesielt når det gjelder veiavrenning, mangler vi kunnskap om effekten av ulike type tiltak. Vi vet eksempelvis ikke hvor mye forurensning som hindres i å renne ut i vannforekomstene dersom vi etablerer sedimentasjonsbasseng eller tømmer sandfangs-kummene oftere. 3. Manglende måledata: o Informasjonen om miljøgifter er mangelfull. Det er tidkrevende, kostbart og ofte vanskelig å måle miljøgifter, blant annet fordi enkelte miljøgifter kan være under deteksjonsgrenser for målemetodene eller vanskelig å måle på grunn av uttynning. Miljøgiftene kan likevel ha en opphopingseffekt som gjør at stoffene kan være svært skadelig for biota. Tar man punktmålinger i sedimenter, kan man være uheldig med punktutvalget og dermed ikke finne 19

20 de forurensende områdene. Det er også mangelfull informasjon om effekter av enkelte miljøgifter, i tillegg til manglende kunnskap om synergieffekter. Usikkerhetene som nevnt i punkt 1-3 over, har gjort at pilotprosjekter har fått høy prioritet i tiltakstabellen, slik at vi om noen år får svar på hvilke tiltak som vil være mest kostnadseffektive. Etter denne kunnskapsinnhentingen, kan vi sette inn flere prosjekter der vi vet at virkningen er størst. I administrativ prosjektgruppe har det derfor vært enighet om at tiltak som prioriteres høyest er: Tiltak som vi vet vil gi bedre økologisk eller kjemisk tilstand i en vannforekomst Kartleggingsarbeid og pilotprosjekter som gir oss bedre erfaringstall i neste planperiode Forebyggende tiltak 7.2 Forebyggende tiltak og pilotprosjekter En av de største utfordringene med å nå vannforskriftens miljømål i Bekkelagsbassenget vannområde er forurensning fra veivann. Studier har dokumentert at det finnes miljøgifter slik som blant annet PCB, PAH, sink, kobber og bly i veivann. Utfordringen blir derfor å finne de mest kostnadseffektive tiltakene for å hindre at veivannet renner via elver og tette flater (asfalt) og ut i fjorden. Pilotprosjekter med god overvåking vil kunne påvise om det er mest effektivt å feie gatene oftere, tømme sandfangs-kummene oftere, etablere sedimentasjonsbasseng eller ha bredere buffersoner. Nasjonale myndigheter bør komme på banen for å finne tiltak mot kildene til miljøgifter i veivann (bilindustri etc.). 20

21 7.3 Avhengighetsforhold og naturgitte/ samfunnsmessige begrensninger For å kunne nå vannforskriftens miljømål om minimum «god økologisk og kjemisk tilstand», må tiltak sees i sammenheng. Vann- og avløpsetaten har i årrekker jobbet systematisk med å minimere spillvannslekkasjer og overløp. I enkelte vassdragsavsnitt har man likevel sett lite forbedring i fisk- og bunndyrundersøkelsene. Dette betyr at annet enn avrenning av organisk stoff kan være begrensende faktor for å nå god økologisk tilstand. En begrensende faktor kan være dårlig kjemisk tilstand på grunn av veivann som føres ut i vassdragene. Fysiske påvirkningstyper slik som bekkelukkinger og vandringshindre kan være en annen forklaring på hvorfor fisk- og bunndyr ikke trives. For den økologiske tilstanden i vassdraget er det viktig med kantvegetasjon og et naturlig bunnsubstrat, slik at fisk har både oppvekst- og gyteområder, i tillegg til skjulsteder og mulighet til å svømme fritt over lengre strekninger. I tillegg til menneskelige påvirkninger, er det viktig å se begrensende naturgitte faktorer, slik som eksempelvis naturlig kobbertilførsel til Alna. Enkelte tiltak vil ha positiv virkning på flere områder enn kun vannmiljøet. Et slikt eksempel er gatefeiing, som både vil fange opp forurensende masser, men som også vil virke positivt på en stadig forverret luftkvalitet i Oslo. Bekkeåpninger er som nevnt både viktig for vannkvaliteten og levevilkår for fisk og bunndyr, men også for å motvirke flom. Slike synergieffekter er det viktig å være oppmerksom på, slik at alle drar i samme retning. 7.4 Gjeldende planer Følgende planer har betydning for vannforekomstene i Oslo: Byøkologisk program Grøntplanen (Gjeldende plan er fra Den oppdaterte planen er ikke vedtatt.) Hovedplan avløp og vannmiljø Kommunedelplan for Akerselva miljøpark 21

22 Kommunedelplan for Alna miljøpark Kommunedelplan for fjorden og fjordområdet (Fjordbruksplanen) Kommuneplanen (Revideres i ). Den får bindende kart og bestemmelser, med hensynssoner og aktsomhetssoner. Reguleringsplan for Ljanselvdalen Reguleringsplan og naturreservat for Østensjø miljøpark Flere reguleringer er underveis for åpning av bekkekulverter og sikring av eksisterende åpne bekkedrag Tverretatlig samarbeid om bekkeåpninger Tverretatlig samarbeid om overvann For å få en oversiktlig tiltakstabell som Bekkelagsbassenget vannområde kan jobbe etter, og for ikke å gjenta arbeidet som allerede gjennomføres i etater eller tverretatlige samarbeidsprosjekter, vil noen av tiltakene være av overordnet karakter. Et eksempel er tiltaket som heter «Gjennomføre bekkeåpningsprosjekter i tråd med Oslo kommunes strategi». Diverse bekkeåpningsprosjekter blir diskutert i den tverretatlige samarbeidsgruppen, og prioriteringslisten som blir utarbeidet vil være offentlig tilgjengelig. 7.5 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Tiltakstabellen for Bekkelagsbassenget vannområde er delt inn i følgende hovedkategorier, etter alfabetisk rekkefølge: Avløp: o De fleste tiltakene er hentet fra Hovedplan avløp og vannmiljø, og går på utvidelse av renseanlegg, redusere antall overløp og utbedre feilkoblinger. Disse tiltakene er svært viktige for å redusere blant annet tilførslene av organisk stoff. Bekkeåpninger, vandringshindre: o Oslo kommune jobber med gjenåpningsprosjekter, både for å bedre den økologiske tilstanden, men også for å motvirke flom. I tillegg er det verdifullt for innbyggerne å få tilgang til turområder langs levende vassdrag i sitt nærområde. Utbedring av vandringshindre vil enkelte steder være svært kostnadseffektive tiltak for å få bedre gyte-, oppvekst- og leveområder for fisk. 22

23 Fjorden: o For fjorden er det viktig at det gjøres miljøforebyggende arbeid i områder man vet er problematiske, slik som eksempelvis å kontrollere at båtpussing skjer på en miljøvennlig måte. I tillegg til tiltak på «hotspots», vil det være viktig å gjennomføre mer kartlegging og overvåking, samt avklare ansvarsområder. Det er nødvendig at vi stopper forurensningstilførslene fra elvene før det settes i gang større oppryddingsprosjekter i fjorden. Generell kartlegging, overvåking og administrative oppgaver: o Kartleggingsarbeid er viktig for å bedre beslutningsgrunnlaget. Kommunen skal blant annet utarbeide temakart, både for å kunne velge ut strategiske områder for prøveprosjekter, men også for å bedre beslutningsgrunnlaget for tiltak som skal gjennomføres i neste planperiode. Industri, fyllinger, oljetanker, gamle synder, hindre akuttutslipp: o Tiltak både for å kontrollere godkjente deponier, men også kartlegge ukjente forurensningskilder, er viktige tiltak for å hindre at miljøgifter renner ut i vassdragene. Landbruk: o Det er lite landbruksproblematikk i vannområdet, men det er viktig å gjennomføre tiltak både rundt Østensjøvannet og i Maridalen. Veivann og overvann: o I tillegg til veidrift (gatefeiing etc.), er det satt opp mange pilotprosjekter i tiltakstabellen. Det er viktig at vi finner ut hvilke tiltak som fungerer best i arbeidet for å hindre at veiforurensning renner ut i vassdragene. o For å kunne jobbe mer målrettet, vil ulike etater i Oslo kommune samarbeide om overvannshåndteringen i Oslo. Dette er viktig både for å hindre flom, men også for å minimere forurensningen som føres via overløp og ut i vassdragene. Østensjøvannet: o Østensjøvannet har fått en egen kategori ettersom denne miljøparken har store utfordringer med et kunstig reguleringsregime og vasspest. Tiltakstabellen finnes i vedlegg 6. 23

24 7.6 Status for tiltaksgjennomføring I Bekkelagsbassenget vannområde er det gjennomført store prosjekter de siste årene. Disse prosjektene vil bidra til bedre vannkvalitet, noe vi vil kunne se i undersøkelser også de neste årene. Det er spesielt noen store prosjekter vi ønsker å løfte frem: 1. Ledningsnettfornyelse Gjeldende hovedplan for avløp og vannmiljø i Oslo, for perioden , ble vedtatt i Bystyret våren Satsningsområder var renere vassdrag og fjord, og mål om 10 % fornyelse av ledningsnettet under hele planperioden. Totalt i planperioden (år ) har VAV: tilstandsvurdert ca. 760 km avløpsledninger rehabilitert ca. 174 km avløpsledninger fornyet 12 % av totale avløpsledningsnettet lagt ned ca. 10 overløp bygget 9 fordrøyningsbassenger investert totalt 600 mill. kr. på avløpsledningsnettet Akkumulert fornyelse pr vassdrag Vassdrag (total investering i mill kr) Alna (170) Rehabilitert ledninger i meter Akerselva (125) Frognerelva* (102) Fjorden (87) Hovinbek. (80) Hoffselva (23) Ljanselva Lysakerelva Figur Akkumulert fornyelse i lengdemeter pr vassdrag i hovedplanperioden Tall i parentes er totalt investering per vassdrag. * Frognerelva inkluderer også Gaustadbekken. Til tross for store investeringer på ledningsnettet er det fortsatt dårlig vannkvalitet i de nedre delene av. For å forbedre vannkvaliteten i Bekkelagsbassenget vannområde er det i tillegg gjort investeringer i store prosjekter som blant annet Midgardsormen de siste årene. 24

25 2. Midgardsormen Midgardsormen er et prosjekt som blant annet har som formål å samle alle overløpene i nedre del av Akerselva, og sende dette forurensede avløpsvannet til Bekkelaget renseanlegg. Prosjektet vil koste totalt 1, 3 milliarder kroner og skal fullføres i løpet av Optimaliseringstiltak gjennomført ved Bekkelaget renseanlegg for å unngå overbelastning av fjorden Det er gjennomført flere prosjekter for å optimalisere driften ved Bekkelaget renseanlegg, både for å møte kravene i konsesjonen og for å kunne ta i mot avløpsvannet fra Midgardsormen når den kobles til. 4. Ren Oslofjord-prosjektet I 2006 til 2009 ble Ren Oslofjord-prosjektet gjennomført, for å fjerne/tildekke forurensede sedimenter og dermed gjøre fjorden renere. Dette samarbeidsprosjektet kostet over 200 mill. kr. 5. Bekkeåpningsprosjekter Oslo kommune har jobbet med å gjenåpne bekke- og elvestrekninger siden Det er nå satt et enda større fokus på dette arbeidet, og i 2013 ble det opprettet en tverretatlig samarbeidsgruppe for bekkeåpningsprosjekter. 7.7 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget 1. Manglende klassegrenser i Vann-Nett Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo har lange måleserier på både fysisk- kjemiske parametere og for biologiske data. Disse dataene er lagt inn i vannmiljødatabasen, men fordi det mangler klassegrenser for et betydelig antall parametere, gir ikke Vann-Nett et riktig bilde av tilstanden i vårt vannområde. Vi har derfor forholdt oss til VAV sine rapporter og oversikter. 25

26 2. Manglende data om organiske miljøgifter Det er manglende oversikt over miljøgifter i vannforekomstene våre. Grunnen er at det er tidkrevende, kostbart og ofte vanskelig å måle miljøgifter (se mer i kap. 7.1). I tillegg er det mangelfull veiledningsmateriell og fastsetting av klassegrenser fra nasjonalt hold. 3. Miljømål for Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF) Vannforskriften sier at en vannforekomst kan utpekes som sterkt modifisert bl.a. dersom det må settes inn uforholdsmessig store kostnader for å få vannforekomsten i «god økologisk tilstand». Vannforskriften sier derimot ikke noe om hvor mye «uforholdsmessige store kostnader» er, eller hva miljømålet bør være for Sterkt Modifiserte Vannforekomster i byer. Et konsulent-team gjennomfører nå en utredning for Hovinbekken og Alna, der de nettopp tar for seg utfordringene med ksmvf er og hvilket miljømål disse vannforekomstene skal ha. Det er viktig å presisere at vannforskriften uansett stiller krav om god kjemisk tilstand. 4. Mangelfull kunnskap om effekten av tiltak Det finnes lite kunnskap om effekten av enkelte type tiltak, slik som for eksempel tiltak for å hindre at veivann forurenser vassdragene. Denne manglende kunnskapen er grunnen til at pilotprosjekter for å heve kunnskapsnivået har fått høy prioritet. Les mer i kapittel Usikre kostnadstall Enkelte kostnadstall som er satt opp i tiltakstabellen er gode anslag, fordi kostnadene enten er beregnet eller ved at erfaringstall er hentet tilsvarende prosjekter. Andre kostnadstall er derimot svært usikre. Det er viktig at vi gjennomfører pilotprosjekter for å ha et bedre beslutningsgrunnlag i neste planperiode. 8 Brukerinteresser og brukermål I en by som Oslo, vil det være samfunnsmessige begrensninger mot å få et godt vannmiljø i alle vannforekomstene. Selv om gjenåpning av lukkede bekker er en politisk prioritert strategi i Oslo, gjør eksisterende bygninger og infrastruktur det vanskelig å gjenåpne bekkeog elvestrekninger flere steder. Det finnes også eksempler på områder med press på å lukke 26

27 bekke- og elvestrekninger til fordel for utbygging. I tabellen nedenfor er det listet opp noen interessekonflikter man møter i Oslo. Brukerinteresse Tilgang til turområder og utsikt Fritidsbåter og marinaer Havner og skipstrafikk Utbygging av boliger, skoler etc. Infrastruktur Tabell 8.1: Interessekonflikter Interessekonflikter -Ivaretakelse av kantvegetasjon og biologisk mangfold -Utsikt og turstier -God vannkvalitet på badeplasser og for fiske -Fritidsaktiviteter og forurensende båtpuss -God vannkvalitet og biologisk mangfold -Varetransport, turisme -Ivaretakelse av kantvegetasjon og biologisk mangfold -Arealer til fordrøyning og flomsikring -Bekkelukkinger -Arealer til bygging av bl.a. bolig, barnehage og sykehus -God vannkvalitet -Ivaretakelse av kantvegetasjon og biologisk mangfold -En hovedstad med spillvannsnett og gode transportmuligheter for en voksende befolkning 27

28 9 Behov for nye virkemidler Det mangler enkelte virkemidler for å få gjennomført prioriterte tiltak. Det er behov for å: Klargjøre ansvar for tanker med A og B væsker (fareklasse for eksplosive væsker slik som bensin og fyringsolje etc.) Klargjøre ansvar/tilsynsmyndighet i forhold til forurensningsloven. Utarbeide nasjonale veiledere for investering i renseløsninger for avrenning ved nyetablering og drift av vei, havn og bane. I dag er det få føringer for utslipp fra større veianlegg, havn og bane. Avklare myndighet i forhold til påslipp på avløpsanlegg. Nasjonale myndigheter bør komme på banen for å finne tiltak mot kildene til miljøgifter i veivann (bilindustri etc.). 10 Samfunnsøkonomiske vurderinger I vannforskriftsarbeidet skal man sette inn betydelige ressurser på å få et godt vannmiljø, men arbeidet skal være forsvarlig, slik at man ikke bruker «uforholdsmessige høye kostnader» som hindrer samfunnsutviklingen. Som nevnt i kapittel 5.2, ferdigstilles en konsulentrapport i februar 2014, som omhandler miljømål for byvassdrag som er sterkt modifiserte. Rapporten vil også gjøre en vurdering av økosystemtjenester og samfunnsnytten av tiltak. 11 Klimatilpasninger De fleste områdene i Oslos bykjerne er allerede utbygd, og ettersom det tidligere i stor grad har blitt lagt opp til et system der overvann føres ned i ledningsnettet, vil klimaendringene med mer ekstremvær kunne gjøre store skader. Når regnvann ikke håndteres lokalt, vil alt vannet renne samtidig (og svært hurtig) i et ledningsnett som ikke har mulighet til å ta imot de kraftigste regnskyllene. Det er i disse situasjonene vi opplever flomhendelser. På grunn av befolkningsøkning skal Oslo fortettes, og det er svært viktig at det legges opp til lokal overvannshåndtering i nye prosjekter. I tillegg må tiltak gjennomføres i allerede utbygde områder. Kraftige regnskyll vil ikke gjøre like store skader dersom vannet kan infiltrere i bakken, fordrøyes (=holdes igjen) i grønne arealer og/eller forsenkninger i terrenget, og videre ledes sikkert til nærmeste elv/bekk. Oslo kommune har startet et 28

29 overvannsprosjekt der nettopp disse utfordringene skal gjennomgås. Etatene skal samarbeide om å legge en strategi for hvordan vi på best mulig måte kan planlegge en byutvikling der flomhendelser ikke vil bli et stadig økende problem. 29

30 Vedlegg 1: Organisering Vannområdeutvalget i Bekkelagsbassenget vannområde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo Havn KF, Byantikvaren, Mattilsynet, Statens Vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Regionkontor landbruk, Akershus Fylkeskommune, Oppland Fylkeskommune, Buskerud Fylkeskommune og Jernbaneverket. I tillegg har det vært 3 observatører fra referansegruppen i vannområdeutvalgsmøtene. Administrativ prosjektgruppe i Bekkelagsbassenget vannområde: Kjernegruppe: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten og Vann- og avløpsetaten. Utvidet prosjektgruppe: Oslo Havn KF, Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens Vegvesen, Regionkontor Landbruk I tillegg har representanter i nabokommunene vært invitert og informert, men i mindre grad deltatt: Jevnaker, Lunner, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Ringerike, (Skedsmo og Ski). Temagruppe for karakterisering og klassifisering: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Vann- og avløpsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Bymiljøetaten. Temagruppe for miljøgifter: Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Vann- og avløpsetaten, Statens Vegvesen og Bymiljøetaten. 30

31 Vedlegg 2: ksmvf Kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster (ksmvf) Vannforekomst nr R Vannforekomst navn Mærradalsbekken til og med Hovseterdalen Begrunnelse for ksmvf Lite vanntilførsel fra Marka. Mer enn 50% av tilrenningen kommer fra tette flater R Mærradalsbekken nedstrøms Sigurd Iversens vei Urbanisert vassdrag med stor andel bekkelukkinger R Nedre del av Hoffselva inkludert Makrellbekken Urbanisert vassdrag. Mer enn 50% av tilrenningen kommer fra tette flater R Gaustadbekken Lukket bekk R R R Nedre del av Frognervassdraget Akerselva nedstrøms Nydalsdammen Hovinbekken nedstrøms Økern Sterkt urbaniset vassdrag med menneskeskapte barrierer (Frognerparken) Sterkt urbanisert vannforekomst, med bl.a. mye menneskeskapte barrierer og lite kantvegetasjon Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger R Tokerudbekken med sidebekker Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger R Alna ved terminalområdet Bekkelukking under terminalområdet R Alnas fjelltunell Lukket i fjelltunnel R Sidebekker til Alna Stor andel bekkelukkinger 31

32 L Østensjøvannet Kunstig reguleringsregime R Sidebekker til Østensjøvannet Mer enn 50 % av sidebekkene er lukket For kartutsnitt av disse ksmvf vannforekomstene, se møtereferat fra 8. og 17. april på vannområdet nettside under «Prosjektdokumenter Administrativ prosjektgruppe»: Vedlegg 3: Påvirkningstyper De viktigste påvirkningstypene i Bekkelagsbassenget vannområde: Påvirkningstype Avrenning tette flater (asfalt) Spillvannslekkasjer (kloakk) Overløp (kloakk og miljøgifter) Akuttutslipp Bekkelukkinger Damanlegg Grunnforurensning Forbygningsverk Terskler Effekt, akutt dødelighet, tilslamming, habitatforringelse, eutrofiering, tilslamming, eutrofiering, akutt dødelighet Habitatfragmentering Habitatfragmentering, endret hydrologi, bioakkumulering, giftvirkning Habitatforringelse Habitatfragmentering 32

33 Vedlegg 4: Fosfor- og nitrogenmålinger 33

34 34

35 35

36 36

37 Vedlegg 5: Bunndyrundersøkelser ASPT-verdier benyttes for å vurdere den økologiske tilstanden til bunndyrsamfunnet. ASPT (average score per taxon) = Sum toleranseverdier alle familier/antall familier Figurene under viser ASPT-verdier for alle : Mærradalsbekken: 37

38 Makrellbekken: Hoffselva: 38

39 Frognerelva: Akerselva: 39

40 Hovinbekken: Alna: 40

41 Ljanselva: 41

42 Vedlegg 6: Tiltakstabell for Bekkelagsbassenget vannområde, Tiltak nr. Vannforekom st navn Delområde Påvirkning Påvirkningstype Antall vannforekomster berørt av tiltaket Tiltaksgruppe Tiltak Effekt Kostnad investering (I0) Kostnad drift(k) Kost - effekt vurdering Prioritering Status for tiltak Ansvarlig problemeier Utfyllende kommentarer ev. lenker til utredninger og annen dokumentasjon Avløp 1 fra punktkilder 23 avløp Bygge, ta i bruk tunnelmodell over hele tunnelsystemet og legge til rette for å styre vannstrømmer til ledig tunnelvolum Stor Middels 1 pålegg gitt/tiltak besluttet gjennomført Hovedplan avløp 2 og fjorden fra punktkilder 25 avløp Redusere antall overløp (fysiske) og overløpshendelser. Dvs. gjøre tiltak på alle overløp i henhold til risikoklassifiseringen (rød klasse innen 2021) Stor Lav 1 Tiltak pågår VAV Hovedplan avløp Fjorden Utvidelse av Bekkelaget renseanlegg VAV Overholde utslippstillatelse 3 fra punktkilder 2 avløp Stor Lav 1 Foreslått tiltak 4 Akerselva nedstrøms Nydalsdammen og fjorden fra punktkilder 3 avløp Midgardsormen Stor Tiltak pågår VAV Avkloakkering av nye boligområder i Bjørvika, samt fjerne overløp og pumpestasjoner Fornyelse av ledningsnett og videreføre målrettet kildesporing VAV Hovedplan avløp 5 fra punktkilder 23 avløp Stor Tiltak pågår fra punktkilder fra punktkilder fra punktkilder 23 avløp 23 avløp 23 avløp Utbedring av feilkoblinger Stor Middels 1 Tiltak pågår Følge opp feil og mangler på private stikkledninger med pålegg om utbedring Middels Tiltak pågår Utrede vurderingskriterier på utslippsfrekvens med hensyn til overløp i ulike risikoklasser Middels (per år i 2 år) 2 pålegg gitt/tiltak besluttet gjennomført VAV VAV VAV Hovedplan avløp Hovedplan avløp Hovedplan avløp 9 fra punktkilder 23 avløp Legge lokk på spillvannsrenna i alle felleskummer med spillvann /avløp felles og overvann i samme kum Stor Foreslått tiltak VAV Hovedplan avløp VAV 1

43 Tiltak nr. Vannforekom st navn Delområde Påvirkning Påvirkningstype Antall vannforekomster berørt av tiltaket Tiltaksgruppe Tiltak Effekt Kostnad investering (I0) Kostnad drift(k) Kost - effekt vurdering Prioritering Status for tiltak Ansvarlig problemeier Utfyllende kommentarer ev. lenker til utredninger og annen dokumentasjon 10 fra punktkilder 23 avløp i spredt bebyggelse Få oversikt, stille krav og gjennomføre tilsyn i spredt bebyggelse hvert 3. år for eiendommer innenfor nedbørsfelt til drikkevann (hvert 5. år for eiendommer utenfor nedbørsfelt til drikkevann) Middels Foreslått tiltak Hovedplan avløp Bekkeåpninger, vandringshindre fra punktkilder fra punktkilder 23 Annen difus kilde 23 Fysiske inngrep Biologiske påvirkning Biologiske påvirkning Morfologiske endringer avløp i spredt bebyggelse 23 avløp miljøgifter 23 Terskler Fiske 23 Administrativt Morfologiske endringer 23 Åpning av bekker Innføre tvungen kommunal tømming av slam og kontroll av slamavskillere fra separate avløpsanlegg Foreslått tiltak Utvikle og vedlikeholde samarbeidsavtaler med BEVAS og VEAS Stor Tiltak pågår Få oversikt, stille krav og gjennomføre tilsyn hos virksomheter som kan ha utslipp av olje, fett eller miljøgifter til avløpsnettet Utbedre vandringshindre etter en prioriteringsliste Opprettholdelse av kantvegetasjon Gjennomføre bekkeåpningsprosjekter i tråd med Oslo kommunes strategi, og med målsetning om å oppnå størst mulig naturlikhet i restaureringsarbeidet. Stor (årlige kostnader i 5 år) 2 Tiltak pågår Stor Høy Lav Høy 1 Foreslått tiltak Middels Lav Høy 1 Tiltak pågår Middels Høy Lav 2 Tiltak pågår VAV VAV VAV VAV BYM/SVV/ JBV/VAV BYM VAV/BYM/ PBE/EBY Hovedplan avløp Hovedplan avløp Hovedplan avløp Vi tar utgangspunkt i NIVAs rapport L.NR om vandringshindre i Oslovassdragene. Essensielt for gjenopprettelse av økologisk kontinuitet. Gi innspill i saksbehandling, informere grunneiere, kontroll. Detaljert info. i et eget bekkeåpningsnotat. Notatet utarbeides i den tverretatlige samarbeidsgruppa for bekkeåpninger. Bekkeåpninger er et prioritert arbeid gjennom Byøkologisk program og etatenes budsjetter. Selv om kostnadseffektiviteten anslås å være lav, vil bekkeåpninger på sikt være essensielle for gjenopprettelse av økologisk kontinuitet i lukkede avsnitt av. 17 Akerselva nedstrøms Nydalsdamm en Fysiske inngrep Morfologiske endringer 1 Biotopforbedring Utarbeide en biotopjusteringsplan for Akerselva mellom Nydalen og Seilduksfossen, med sikte på å forbedre oppvekst- og gytearealene for fisk. Middels Middels 2 Foreslått tiltak Samarbeid med OFA, og samråd med NVE, Fylkesmannen og VAV. Oppgradering av Prinsdalsbekkeløpet mhp fiskehabitater BYM/NVE 18 Ljanselva og Prinsdalsbekk en Biologiske påvirkning Morfologiske endringer 1 Biotopforbedring Middels Middels 2 Foreslått tiltak BYM 2

44 Tiltak nr. Vannforekom st navn Delområde Påvirkning Påvirkningstype Antall vannforekomster berørt av tiltaket Tiltaksgruppe Tiltak Effekt Kostnad investering (I0) Kostnad drift(k) Kost - effekt vurdering Prioritering Status for tiltak Ansvarlig problemeier Utfyllende kommentarer ev. lenker til utredninger og annen dokumentasjon Fjorden Fjorden Fjorden Fjorden Fjorden Fjorden Fjorden (Byhavna) Fjorden (dypvannsdeponi) Fjorden (Byhavna) Fjorden (Byhavna og Sydhavna) Fritidsaktivitet 2 avløp Byer og tettsteder fra punktkilder Byer og tettsteder 2 Byer og tettsteder 2 Byer og tettsteder 2 Byer og tettsteder miljøgifter miljøgifter miljøgifter forurensede masser miljøgifter miljøgifter Byer og tettsteder 2 Administrativt Byer og tettsteder 2 Administrativt Opprette flere tømmestasjoner på båtplasser (båtseptik) Middels Middels 2 Foreslått tiltak Opprydding av grunnforurensning på landdelen av marinaen på Hovedøya Miljøforebyggende arbeid i båthavnene. Kontrollere at båtpussing skjer på en miljøvennlig måte og sikre hensiktsmessig avfallshåndtering på marinaer. Kartlegging og evt. opprydding av grunnforurensning og avfall på landdelen av de kommunale marinaene. Middels Lav 2 Foreslått tiltak Stor 1 Tiltak pågår Foreslått tiltak Siste tildekking med sand ved Revier kaia 2013/2014. Middels 2-3 millioner 1 Tiltak pågår Overvåking av miljøtilstanden i sedimenter og vanntilførsel fra land (i tiltaksområder etter Ren Oslofjord Pipervika og Bjørvika), samt liv på kunstig rev i Byhavna Overvåking av miljøtilstanden i sedimenter, mulig lekkasjer, og bunndyrsfaune på dypvannsdeponiet (tilknyttet Ren Oslofjord prosjektet Malmøykalven) HAV holder seg orientert om forskning knyttet til miljøgifter i ulike samarbeidsprosjekter i indre Oslofjord og bidrar på sine fagområder (snølekter, referansegruppe miljøgifter, alternativer til kreosotholdig materialer etc.) Utarbeide Oslo Havn KFs blågrønne strategi 2014, med tilhørende tiltaksplaner, for en helhetlig forvaltning av blå, grå og grønne flater. Oslo Havn hadde ca 1,2 km2 på land. Ca 0,7 km2 i Sydhavna, 0,5 km2 i Byhavna der noe har og mer vil gå bort til byutvikling fram mot I tillegg forvaltes sikkerheten og farleden på ca. 23 km2 på fjorden innenfor Oslo kommunegrensa. Stor Stor ,- x 3 ganger ,- x 3 ganger 1/4 årsverk? 1 1/4 årsverk? Tiltak gjennomført Tiltak gjennomført Tiltak pågår Tiltak pågår BYM/VAV BYM/EBY FM/ Miljødir. BYM HAV HAV HAV HAV HAV Tiltaket er besluttet gjennomført, men er ikke utløst av vannforskriften. Tiltaket synliggjøres her fordi det vil kunne forbedre sediment/ vannkvaliteten. Bør bl.a. innføres krav til rensesystemer under høytrykksspyling. Redusere miljøgiftpåvirkning fra punktkilder i fjorden Helhetlig miljøovervåking i fjorden for å avdekke tilførsel av miljøgifter til fjorden fra byen. Forsalg til miljøovervåking diskuteres med Miljødirektoratet for å få en helhetlig overvåking av fjorden. Helhetlig miljøovervåking i fjorden for å avdekke tilførsel av miljøgifter til fjorden fra byen. Forsalg til miljøovervåking diskuteres med Miljødirektoratet for å få en helhetlig overvåking av fjorden. Monitoring Environmental Status of Priority Pollutants in Norwegian Coastal Waters Tiltaksplaner for grå flater, grønne flater og blå flater finnes på oslohavn.no i den blågrønne strategi (2014) 3

Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Oslo

Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Oslo Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Oslo Revidert 19. mai 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning prosess og nivåer... 4 2.1 Om tiltaksanalysen... 5 3 Kort presentasjon av vannområdet...

Detaljer

Bekkelagsbassenget vannområde

Bekkelagsbassenget vannområde 1 Bekkelagsbassenget vannområde 1. Oppsummering hovedutfordringer Oslo er en by i vekst, og innen 2030 forventes det nærmere 800 000 innbyggere i byen. Nærhet til Marka, vassdrag, grøntområder og fjorden

Detaljer

Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo

Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo Heidi Kristensen er prosjektleder for Vannområde Oslo og jobber i Bymiljøetaten, Oslo kommune. Av Heidi Kristensen Basert på innlegg under seminar 17. september 2015.

Detaljer

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 10/2264-2 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST - VIKEN

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:

Detaljer

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden 28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Karakteriseringsmøte Nitelva Skedsmo 25.05.11 Vannområde Leira Nitelva Tone Aasberg Foto: Tone Aasberg Kart: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vannområde Leira -

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

22. januar Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

22. januar Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram 22. januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 7 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Vannområde Oslo Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff?

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff? Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff? v/arne Haarr, Norsk Vann 1 Norsk Vann Våre medlemmer dekker ca. 95% av Norges

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til

Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til Christian IV ble gatene lagt der folk gikk på kryss

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Odd Ivar Opheimsbakken 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 Forslag kommuneplan for Skedsmo kommune 2015-2026 06.11.2014 Skedsmo

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Forvaltningsarbeidet. Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde

Forvaltningsarbeidet. Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde Forvaltningsarbeidet Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget vannområde 4 kommuner 15 mil langt Aurskog-Høland 190 000 dekar dyra mark 4000 boliger uten godkjente renseløsninger (2008)

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2012

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2012 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2012 Rensedammer for overvann på masseuttak ved Kyllesvannet, Sandnes kommune Monica Nedrebø Nesse Februar 2013 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold

Detaljer

Saksnr: 413/05 i Bystyret: Dato: 26.10.05 HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV 06.10.

Saksnr: 413/05 i Bystyret: Dato: 26.10.05 HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV 06.10. Saksnr: 413/05 i Bystyret: HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV 06.10.2005 SAKSFRAMLEGG Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: 10.10.2005 Fra: Vår

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

Areal/plan/miljø TTjøme kommune

Areal/plan/miljø TTjøme kommune Areal/plan/miljø TTjøme kommune Saksbehandler:Bjørn Bjerke Larsen Direkte telefon:33 06 78 05 Vår ref.:15/46 Arkiv:FE-130 Deres ref.: Dato: 05.01.2015 Vestfold Fylkeskommune Fylkesadministrasjonen, Regionalavdelingen

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021»

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» Rakkestad kommune ligger sentralt plassert i Østfold fylke. Kommunen har 8000 innbyggere

Detaljer

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak: 204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-

Detaljer

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Bakgrunn: Sweco i samarbeid med NIVA jobber for tiden med en utredning om økonomiske

Detaljer

Fylkesmannen=> Fylkeskommunen. vannområdene. Vannområde Haldenvassdraget. Haldenvassdraget

Fylkesmannen=> Fylkeskommunen. vannområdene. Vannområde Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Fylkesmannen=> Fylkeskommunen Erfaringer og forventninger fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9milelver Gjennomregulert

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: 331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Tiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune

Tiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Innledning Regionale og nasjonale føringer Grunnlag for

Detaljer

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Anders Iversen Fagdirektør Miljødirektoratet, leder

Detaljer

Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg. Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune.

Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg. Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune. Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune. 02.12.2005 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Hensikt med handlingsplanen...

Detaljer

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Er åpne overvannssystemer løsningen? Er åpne overvannssystemer løsningen? Framtidens byer 26.05.2014 Klimatilpasningsnettverket Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten - Oslo kommunes overvannsprosjekt Plan for presentasjonen 1. Forprosjekt

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene

Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene Tanja Øverland Vest-Agder Fylkeskommune, rådgiver og vannområdekoordinator Foto: Tanja Øverland Hvordan ser organiseringen ut hos dere? Hvordan

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT : VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Norconsult og statusmøte i forbindelse med evaluering og revidering av "Tiltaksanalyse for 2009" Til stede: Fra Norconsult:

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Fra DDT til siloksaner Hva gjør vi...? Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Prosjekt Ren havn, Hammerfest. Havneområde med

Detaljer